Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB."

Transkript

1 Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo & møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymolas vekst Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll 2 1

2 Flerårig ugras.. 3 Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding Ettårige kulturvekster Eng / beite Biologiske ugrasgrupper Grønnsaker Vårkorn og Høstkorn og Yngre Eldre Beite og potet oljevekster oljevekster - Ettårige arter - Sommerettårige Vinterettårige / Tåi Toårige arter (eks. balderbrå, toårige tistelarter, ) balderbrå balderbrå tistel - Flerårige stedbundne arter - (eks. løvetann, høymole..) Flerårige vandrende arter - (1) Overjordiske stengelutløpere (eks. krypsoleie) +(+) (+) (2) Underjordiske stengelutløpere (i) Følsomme (mht jordarbeiding) (eks. brennesle, ryllik, stormaure...) (ii) Motstandsdyktige ( ) (eks. kveke, hestehov, sneller...) (+) (+) 0/+ (3) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) (+) ++(+) +(+) 0 (Tabell, Modifisert etter Håkansson 1995) 4 2

3 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 5 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 1. Dominerende skudd hindrer andre knopper i å bryte Dominerende skudd hindrer andre knopper i å bryte. Eksempel er apikal dominans hos kveke. Denne er hormonstyrt og brytes ved oppdeling av røtter/jordstengler. Høymolerota: Kraftig oppdeling = mange nye planter?? 6 3

4 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 2. Mange arter er trege ( dormante ) om høsten (hormonstyrt) Figur 2.19 Evne til skuddskyting for opphakkede jordstengler (kveke) eller røtter (åkertistel og åkerdylle) gjennom året (Tegning: Hermod Karlsen) Mer og mindre dormante om høsten Åkerdylle (Sonchus arvensis) Hestehov (Tussilago farfara) Åkertistel (Cirsium arvense) Åkervindel (Convolvulus arvensis) Åkersnelle (Equisetum arvense) (Håkansson 2003) 7 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (svakeste stadium = kompensasjonspunkt ) Har høymola noe svakt punkt? 8 4

5 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 4. Dybde på rotsystemet, skudd fra ulike jorddyp, rotdeler etc. Hvor kommer nye skudd fra, rotbiter eller intakt rotsystem? Har høymola skuddanlegg nedover hele pålerota? Etc. 9 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 10 5

6 11 Høymolearter.. Vanlig høymole (R.longifolius) Byhøymole (R.obtusifolius) Krushøymole (R.crispus) Krysninger mellom disse finnes Mye data om by- og krushøymole, minst om vår vanligste Vanlig høymole Vanlig høymole Byhøymole Krushøymole 12 6

7 Livssyklus (1) Høymole: Flerårige stedbunden art Lever mer enn to år Frøformering, ofte frørike kan ikke formere seg / spre seg ved egen hjelp som de flerårige vandrende Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. høymole) Andre året: Blomstrer og setter frø roten lever videre Senere år: Nye bladrosetter hvert år => blomsterstengler / frø Levetid: Leeeenge!! 13 Livssyklus / Klassifisering (2) Høymole: Flerårig stedbunden art (Byhøymole) (e. Pino et al. 1995) 14 7

8 Frø - frøspiring Planten kan sette frø flere ganger i løpet av sesongen! Fare for spredning av levedyktige frø bare ved håslåtten (?) (2. og 3. slått) Frø: Overlevelse i jorda: Planteart % spiring etter 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Meldestokk Groblad Krushøymole Sommerkonslys Frø - frøspiring Spiring fra frøbank En plante kan produsere opp til frø (snitt ) Frøene kan spire gjennom hele vekstsesongen, ofte rykkvis når forholdene tilsier det Noen undersøkelser: mest spiring vår og høst, mindre midtsommer Frøplanter fra våren overlever best (sein spiring betyr nedsatt overvintringsevne) Frøplanter oppnår ofte en velutviklet pålerot første høsten, før dette er planten konkurransesvak Middelvekt frø: 1,95 mg (vanlig høymole) Meldestokk: 1,2 mg Vassarve: 0,6 mg Balderbrå 0,35 mg 16 8

9 Noen resultat fra en hovedoppgave: -Spiring i rent vann- Eldre frø Temperaturvariasjon 0 C -Spiring i vann m/nitrat- Temperaturvariasjon 15 C Ferskt frø 1. Eldre frø spirer bedre enn ferskt frø 2. Frøet spirer bedre i lys enn i mørke (men frøet må ikke ha lys) 3. Temperaturvariasjon (gjennom døgnet) fører til mer spiring 4. Nitrogen fører til at ferskt frø spirer mer (Masteroppgave: Lie 2009) 17 Hvorfor spirer frøet bedre når temperaturen varierer gjennom døgnet? Årstid, forteller om vår, sommer, høst.. Om det er plantedekke der fra før Hvor dypt frøetligger (variasjonen størst øverst i jorda) Høymola har radar for å finne ledige/optimale plasser 18 9

10 Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 19 Overlevelse høymolefrø... Høymolefrø I rundballene... Gjennom kumagen I møkkakjellern... Høymolefrøet; overlever eller dør det? Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 20 10

11 Maursyresilo Prosent overlevende frø 1 uke 4 uker 9 uker 13 uker Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og (Synnes 1986) 21 Rundballer Forsøk: Overlevelse av høymolefrø i rundballer Direktepresset vs. fortørket Hvor lenge frøet ligger i rundballen ( mnd.) Frøenes plassering i rundballen Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 22 11

12 - Overlevelse av høymolefrø i rundballer - Forsøk 2008 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=47%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=31%) - Start: % % % 2. måneder 77 % 54 % 0 % 6. måneder 72 % 37 % 0 % Forsøk 2009 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=52%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=30%) - Start: ca 80 % ca 80 % ca 80 % 2. måneder ca 80 % 44 % 46 % 6. måneder ca 80 % 57 % 0,2 % (Bachelor oppgave: Vedvik 2010) Prosent frø funnet igjen etter fordøyelse Dyreart Gjennfunnet (%) Levende frø (%) Gris Kalver Hest 13 8,7 Sau 11 6,4 Kylling 0,3 0,2 Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og (WSC 2009: Harmon & Keim ) 12

13 Husdyrgjødsel temperatur i gjødsla 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 12, ,5 35 Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 25 (Synnes 1986) Husdyrgjødsel tid i anaerob gjødsel (Synnes 1986) Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 26 13

14 Husdyrgjødsel Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 27 Silo møkkakjeller... Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 28 14

15 Høymole har vegetativt formering «Kompensasjonspunkt» / Høymole Høymolearter, rotvekt vs. utviklingstrinn Vår, 1. år Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år Vår, Eldre planter cm) Gram, rotbit (section1, 5c Vanlig høymole Krushøymol e 0 (Fykse 1986) Høymoleplantene har minst opplagsnæring i rot: Yngre planter (1-2 år): Stadium stor rosett Eldre planter: Stengelstrekking ( rotlausveka?) 29 Høymole har vegetativt formering De øverste 5 cm av rota har evne til å sette skudd Minimalt under dette pga manglende skuddanlegg Tilstekkelig å få med seg de øverste 5 cm ved luking! 5cm 1 5cm 2 5cm 3 5cm 4 (Fykse 1986) 30 15

16 Høymole har vegetativt formering Høymolas utviklingstrinn påvirker evne til skuddskyting 5c m 1 Høymolearter, prosent rotbiter (section 1) med nye skudd Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år 70 5c m 2 Prosent Vår, 1. år Vår, Eldre planter 5c m Vanlig høymole Krushøym ole 5c m 4 0 (Fykse 1986) 31 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 32 16

17 virkning av antall slåtter og stubbhøyde Antall slåtter påvirker i forholdsvis liten grad men intens slått (kanskje hver 2-3 uke) kan hjelpe Råd som er gitt: cm stubbhøyde KAN gi mindre høymole enn 5-6 cm (Stubbehøyde: antageligvis mest relatert til gjenlegg og frøplanter av høymole) 33 -I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer ; -Aktuell i eng mot høymole??? 17

18 Virkning av Nitrogen og Kalium på høymole Nitrogen N-innholdet i planten er sterkt knytt til sesongvariasjon i jorda høy affinitet for N Gir god respons på nitrogen-tilførsel Nitrat øker spiring av frø Umulig å tilføre så mye gjødsel at høymola taper konkurransen Kalium 35 Jordstruktur Sammenhenger mellom jordpakking og krushøymole er funnet, antageligvis er det samme tilfelle for de andre høymoleartene Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 36 18

19 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 37 biologisk kontroll syrebladbille (Foto: Reidun Pommeresche) 38 (Foto: Reidun Pommeresche) 19

20 Forsøk med syrebladbilla Forsøksledd nr.1: 100 larver Forsøksledd nr.2: 250 larver Forsøksledd nr.3: 500 larver Forsøksledd nr.4: 5 gravide Forsøksledd nr.5: 15 gravide Forsøksledd nr.6: 25 gravide Forsøksledd nr.7: uten larver eller biller. (Kontroll) 39 biologisk kontroll Ramularia (sopp) Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 40 20

21 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Rotkutting ved pløying og pløyekvalitet Ulike såtider (gjenlegg om våren vs. etter førsteslått) Med / uten dekkvekst Falsk såbed Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 41 Rotkutting: Vi tenkte at hvis den øverste delen av rota ble separert fra resten av rota før pløying så ville det ikke komme opp nye skudd fra gammelrota...stemte det? 42 21

22 Utstyr i Utstyr i

23 Utstyr i Rotkutting før/ved pløying ,8 5,6 Antall høymoleplanter 10. juni Uten Med Svensk forsøk: Rotkutting: 3,5 % reduksjon (Pye 2008) 46 23

24 Forplog vs. ikke skummeutstyr på plogen ,9 5 Uten Med Antall høymoleplanter 10. juni Forplog: 28 % reduksjon 47 Pløyedybde 10 8, , Antall høymoleplanter 10. juni 16 cm 24 cm 24 cm: 65 % reduksjon 48 24

25 14 høymoleplanter.. Pløyedybde 16 cm Ikke forplog 49 2 høymoleplanter. Pløyedybde 24 cm Med forplog 50 25

26 51 Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) 52 26

27 Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten (høymoler...) Troms 2007 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Valdres 2007 Nordmøre 2007 Konklusjon: Størst forskjeller i 2007, mye mindre i Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten Grasavling Troms 2007 og 2008 Troms 2007 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Etablering av gjenlegg seint har redusert avlinga året. (Dette har vi sett de andre stedene også!) 54 27

28 Gjenlegg med dekkevekst Selv om utslagene har variert en del er hovedkonklusjonen at dekkveksten har redusert høymolas etablering og vekst. Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 55 Bruk av falsk såbed ved såing av gjenlegg 56 28

29 Bruk av falsk såbed (FS) ved etablering av gjenlegg Gjenlegg om våren: FS ga flere høymoler Gjenlegg etter 1. slått: FS ga færre høymoleplanter... Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 57 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Rotkutting ved pløying og pløyekvalitet Ulike såtider (gjenlegg om våren vs. etter førsteslått) Med / uten dekkvekst Falsk såbed Oppsummering: Ikke-kjemisk kj k kontroll Kjemisk kontroll 58 29

30 - Tiltak (ikke-kjemisk) mot høymole - Forebyggende: Unngå jordpakking / overgjødsling / dårlig plantedekke. / Ta de første plantene (men lettere sagt enn gjort ) / høymolstikke Kutt unge planter på rosettstadiet, 5 cm av rota er nok. Møkk + Høymole = SANT! Begrense K-gjødslinga (i forhold til jordanalyser) N påvirker frøspiring; mulig å ta hensyn til? Fornying av enga: planter fra frø viktigere enn rotbiter (?) Såtid: Sikre godt gjenlegg! Falsk såbed Ikke lovende i vår undersøkelse (Jordarbeiding i mørke?) Pløying / Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) Konkurranse; grasart (er) & Dekkvekst Unngå høstens små frøstengler Framtid: Biologisk kontroll? Mikrobølger? Ugraskniv? Høymolskrue? Damping?.. Rotlausveka : Dugnader / ungdom i arbeid.. Stor dusør utloves til den som løser problemet. 59 Hvor er det mest høymole? (undersøkelse i England / Wales): I områder med melkeproduksjon Der hvor beitet Skifter som fikk mer enn 10 kg N per år og dekar Gjødslet med bløtgjødsel Skifter som var fornyet de siste 8 år (Hopkins et al. 1988) Høymole indikatorplanter på Overgjødsling (strek gjødsling) Jordpakking Dårlig grasdekke /Fysiske skader på enga (Zaller 2004) 60 30

31 Unngå høstens små frøstengler 61 Mikrobølger

32 Gamle og nye tekniske løsninger.. (Latsch et al. 2007) 63 Ugrasmidler / herbicid Opprenskning før gjenlegg Glyfosatmiddel mest mot ville grasarter. Glyfosatmiddel generelt dårligere mot høymole enn spesialmiddel (mot høymole). Må ofte bruke 2x dose for å få tilstrekkelig god virkning. Glyfosat var dyrt tidligere og var derfor mindre aktuelt. Aktuelt å bruke (Vestlandet): Høst Vår, eller Etter førsteslått før gjenlegg sådd før august. Sprøyting i gjenlegget Kan ofte gjøre behovet for ny behandling (kortvarig eng = 4år) lik null hvis god kontroll her! Sprøyting i gjenlegget betyr redusert mengde bruk av herbicid i grasmark. 3 klasser (vs. kløver i grasblanding) NB!For lovlig og optimal bruk; Husk alltid å sjekke etiketten ved bruk av plantevernmiddel! 64 32

33 Ugrasmidler / herbicid, forts. 1. Rødkløver i gjenlegget MCPA, Basagran M75. Lavdosemidlene Express, Harmony Plus, Gratil. Blir nevnt på etiketten at MCPA bør blandes i! Relativt klare tendenser til mindre skade på kulturplantene med blanding. 2. Hvitkløver (event. Alsikekløver) I realiteten bare ett middel aktuelt, Basagran M75 (tidligere Basagran MCPA). Andre skader kløveren for mye. 3. Ikke kløver, bare grasarter Mekoprop. Fluroksypyr, ikke tilrådd, bare i engår og beite. Ariane S: Bredspektret middel med god virkning også mot høymole. Uansett middel; SPRØYTE NÅR UGRASET HAR 2-4 VARIGE BLAD. Ikke i gjenlegg: Starane NB! For lovlig og optimal bruk; Husk alltid å sjekke etiketten ved bruk av plantevernmiddel! 65 Sprøyting i etablert grasmark 1. Sprøyte når stor bladrosett/begynnende stengelstrekning. 2. Høymole midt i blomstring er vanskelig å ta! 3. Aktuelle sprøytetidspunkt: i mai når mest intens vekst, før strekning av høymola (men bonden ofte travel da!) Håa, bedre tid da.. September.. o Generelt: Risikabelt med lavdosemiddel i mai (fare for stor skade!), Bedre med disse midlene i håa, eller om høsten! o Dyrt å bruke Banvel selv om dette middelet er veldig bra! Mest egnet til punktsprøyting med ryggsprøyte! (ca kr. 90 per dekar). o Eng med kløver; Bare Gratil aktuelt, skåner kløveren men må sprøyte igjen om 2 år Rangering (en oppsummering av tidligere erfaringer fra rådgivere) Banvel nr 1, men kostbar! Best mot gammel høymole!!! Starane: kr per dekar. Starane litt bedre enn: Mekoprop og Harmony ALLY Kornmiddel, lav pris pga kornmiddel! Nesten like bra som Harmony, 1/3 pris! Avlingstap mht gras. Mer bredspektret enn andre lavdosemiddel Express & MCPA; kanskje dårligere effekt mot høymole, men mer skånsomt mot kløver! Off-label: Godkjennelse utenfor etikett (hvert 5. år) Ally har bra effekt mot åkerstemor Gulning etter sprøyting (gras) Lavdosemiddel gir generelt denne gulfargingen Lavdosemiddel generelt ikke bra før 1. slått Mot, bra som Harmony Bedre mot løvetann enn Harmony Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og NB! For lovlig og optimal bruk; Husk alltid å sjekke etiketten ved bruk av plantevernmiddel! 66 33

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Kveke: Biologi og bekjempelse

Kveke: Biologi og bekjempelse Kveke: Biologi og bekjempelse Solhuset, Slitu 8. desember 211 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Litt dagligdags om kveka. Kveke, eksing, skjenngras, skænngras, innerst, inngras, kuku, kvege,

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når

Sporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer

Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster

FOKUS. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster www.bioforsk.no FOKUS Bioforsk I Vol. 4 I Nr. 4 I 2009 Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk Bind 3 Korn, oljevekster og kjernebelgvekster Redaksjon: Lars Olav Brandsæter, Kjell Mangerud, Svein

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting.

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting. FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. STARANE * 180 DowAgroSciences Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding

Detaljer

Problemugras i eng og beite

Problemugras i eng og beite Problemugras i eng og beite Denne veilederen fokuserer på rotugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformering av enkelte rotugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstene må konkurrere

Detaljer

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad

Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift. Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeiding og ugrasregulering Effekt av vekstskift Vestoppland FR 18.feb.2009 Kari Bysveen (Pløyeavsnittet av Kjell Mangerud) Blæstad Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!!

God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Ugrasharving God pløying forutsetning for det meste!!!!!!! Jambreie og jamstore velter gir jamt såbed Still inn plogen riktig! Fig. Kjell Mangerud Blæstad. 2 Ugrasharva skal jobbe 2-3 cm. Kjøresporet i

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig

Detaljer

Ugrasbekjemping i grasmark

Ugrasbekjemping i grasmark Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)

Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR») Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst

Kurs i omlegging til økologisk drift del 1. Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Kurs i omlegging til økologisk drift del 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Program Onsdag 10. mars kl 18 00 kl 21 00 Hvorfor økologisk landbruk, hva er økologisk landbruk? Jordbiologi, jordarbeiding,

Detaljer

UGRAS I ENG OG BEITE. Fylkesmannen i Rogaland

UGRAS I ENG OG BEITE. Fylkesmannen i Rogaland UGRAS I ENG OG BEITE Fylkesmannen i Rogaland 2 Denne rettleiaren fokuserer på ugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformeiring av einskilde ugras kan føre til økonomiske tap. Kulturvekstane

Detaljer

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken

Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn. Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Forebyggende og direkte tiltak mot ugras i korn Jevnaker, 6.nov 2014 Kari Bysveen, NLR Viken Generelle tiltak: Årets avling påvirkes MINST like mye av hva du gjorde/ikke gjorde i fjor enn det du gjorde

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Frønytt

Frønytt Frønytt 7-2017 04.05-17 Innhold: Pass på avstandene ved gjenlegg til frøeng Fare for ugrasproblem ved skifte av art ved frøavl Gjenlegget Ugrassprøyting i frøenga Hvordan påvirkes plantevernmidler av frost

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid

Økologisk Frøavl. Foto: Trygve S. Aamlid Økologisk Frøavl Foto: Trygve S. Aamlid 228 Trygve S. Aamlid et al. / Bioforsk FOKUS 2 (2) Såtid, ugrasharving og dekkvekst ved økologisk frøavl av engsvingel TRYGVE S. AAMLID 1, STEIN JØRGENSEN 2, LARS

Detaljer

Ugrasbekjempelse på golfbaner

Ugrasbekjempelse på golfbaner Definisjon på ugras Ugrasbekjempelse på golfbaner Ugras er uønska vegetasjon Ugras = plante på feil sted Rundt 250 ugrasarter i Norge, derav 10-12 mest vanlige på golfbaner Er dette ugras? Ved ugræs forstår

Detaljer

Problemugras. i eng og beite. HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND

Problemugras. i eng og beite. HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND FYLKESMANNEN I HORDALAND LANDBRUKSAVDELINGA Problemugras 1 i eng og beite HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND Denne rettleiaren fokuserer på ugras som

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Etablering og gjødsling

Etablering og gjødsling Jord- og Plantekultur 9 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 167 Etablering og gjødsling Foto: Lars T. Havstad 168 Lars T. Havstad et al. / Bioforsk FOKUS 4 (1) Gjødsling til timoteifrøeng om høsten i gjenleggsåret

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 166 2007 Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum Helge Sjursen og Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse www.bioforsk.no Sett

Detaljer

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst

Ugrasbekjemping i kålrot. Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Ugrasbekjemping i kålrot Foto: Hilde Marie Saastad, SørØst Falskt Såbed Starte 2-4 uker før såing Dyrke ugras Harve flere ganger grunnere for hver gang Og /eller Svi enten kjemisk eller m propan Kjemisk

Detaljer

Nye produkter i korn Forebygging av resistens

Nye produkter i korn Forebygging av resistens Nye produkter i korn Forebygging av resistens Planteverndag Viken 27.5.2016 Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Ny produkter i 2016 Tomahawk 200 Attribut Twin Aviator Xpro Trimaxx Moddus Start Ranman

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord

20. Økologisk grovfôrdyrking. Belgvekster - motoren i økologisk landbruk. av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord 20. Økologisk grovfôrdyrking av Gunnlaug Røthe Landbruk Nord Belgvekster - motoren i økologisk landbruk Belgvekster er sentrale i et økologisk dyrkingsopplegg på grunn av samarbeidet med rhizobiumbakterier

Detaljer

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite

Rapport forsøk 2016 høstrug-raigras til høstbeite-vårbeite Rapport forsøk 2016 høstrug- til høstbeite-vårbeite Bakgrunn; Gras er det vanligste beitet til både storfè og sau. Men vekstkurven til gras er voldsom på vårforsommer og etter hvert sterkt avtagende utover

Detaljer

Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015

Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015 Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015 Ås 20. november 2014 Lars Olav Brandsæter 1 1 Ugrasutvikling

Detaljer

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen

Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Frø & formering Tema 1 C - Engfrø Etablering av grasfrøeng Utarbeidet av Vestfold Bondelag i samarbeid med Bioforsk Øst og Forsøksringen Fabio Tekst: Trygve Aamlid og Kari Bysveen Etablering av engsvingel

Detaljer

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng

Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng 189 Dekkvekst og avpussing om høsten ved gjenlegg av rødkløverfrøeng Trygve S. Aamlid 1, Trond Gunnarstorp 2, Åge Susort 3 og Anne A. Steensohn 3 1 Bioforsk Miljø, 2 Norsk Landbruksrådgiving SørØst, 3

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm Front page cover PAGE 1 45mm FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Gratil WG 75 NO E. Reg. nr.: Amidosulfuron Vannløselig granulat. 120 g

Gratil WG 75 NO E. Reg. nr.: Amidosulfuron Vannløselig granulat. 120 g Gratil WG 75 120 g Amidosulfuron Vannløselig granulat Sammensetning: Amidosulfuron... 750 g/kg Fyllstoffer... 250 g/kg Behandlingsfrist: Eng til surfôr eller beite: 7 dager Eng til høy: 21 dager I grasmark

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Gjødsling. Frøavl. Foto: Lars T. Havstad Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 191 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 192 Havstad, L.T & Lindemark, P.O. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Bør timoteigjenlegget nitrogengjødsles om høsten? Lars T.

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden

Tabell 1 Tids og kostnadseffektiviteten pr år og over hele prosjektperioden Direktesåing i eng er en pløyefri måte å fornye enga på, utbedre vinterskade eller øke avlingsnivået til gammel eng. På det norske markedet finnes det spesial designet direktesåmaskiner i forskjellige

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår

Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår 240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

7. Effekter av redusert jordarbeiding

7. Effekter av redusert jordarbeiding 7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

RING-NYTT. Gode grofôravlinger i år RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag

RING-NYTT. Gode grofôravlinger i år RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag RING-NYTT RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Byggteknisk planlegging Salg av kvote Ta var på håa Ugras i eng Lofotlam Tilskudd til ugjødslet kantvegetasjon Plantevernjournal Rentestøtte ved bruksutbygging Gode

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst

Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre. Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Omleggingskurs del 4: Økonomi, omlegging, veien videre 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst 2 Forsøksringen SørØst Økonomi faktorer som spiller inn Lavere avling Korn: 0-50 % Gras: 0-25 % Økt

Detaljer

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Naturgress fra vinterskade til spilleflate Naturgress fra vinterskade til spilleflate Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group Bioforsk Et forskningsinstitutt Ca 450 ansatte Spredt over hele Norge Eier: Landbruks- og matdep. Hovedområder: Plantevekst,

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Økologisk frøavl av engsvingel

Økologisk frøavl av engsvingel Dyrkingsveiledning April 2006 Økologisk frøavl av engsvingel Trygve S. Aamlid, Bioforsk Øst Landvik Kari Bysveen, Forsøksringen FABIO Dyrkingskalender, økologisk frøavl av engsvingel Gjenleggsåret Tidspunkt

Detaljer

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015.

OBS! linking med passordinngang. Tenk på jorda som din viktigste eiendel nå i våronna. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015. Grovfôr e-post nr. 4 2015 9. april 2015 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69 482 mari.hage.landsverk@nlr.no Hege Sundet Skien mob. 952 08 633 hege.sundet@nlr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04 216

Detaljer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer

Blæstad. 6. april Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Blæstad 6. april 2016 Jon Atle Repstad Produktsjef såvarer Lovgivning Matloven (2003) Forskrift om såvarer (1999) Hensikten med lovgivningen er å sikre bonden tilgang på friske såvarer uten innblanding

Detaljer

Heidi E. Heggen Trond Hofsvang Hege M. Ørpen Plantevern i korn INTEGRERT BEKJEMPELSE

Heidi E. Heggen Trond Hofsvang Hege M. Ørpen Plantevern i korn INTEGRERT BEKJEMPELSE Heidi E. Heggen Trond Hofsvang Hege M. Ørpen Plantevern i korn INTEGRERT BEKJEMPELSE Boka er utgitt i samarbeid med Planteforsk Plantevernet. ISBN 82-529-2855-2 Landbruksforlaget, 2005 2. utgave Det må

Detaljer

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING Anita Sønsteby BRINGEBÆRPLANTA Er en halvbusk Skuddene lever i ett- eller to år Rotsystemet er flerårig To grupper med ulik livssyklus: 1. Planter der skuddene har en

Detaljer

Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle

Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Rotugras og tiltak mest om kveke, tistel og dylle Blæstad, 21.september 2009 Kari Bysveen Jordarbeidning er et av de viktigste tiltaka for å takle rotugras stubbharving (høst/vår brakking) er et av tiltaka

Detaljer

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017

Forebyggende + mekanisk ugrasregulering. Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 Forebyggende + mekanisk ugrasregulering Kari Bysveen, NLR Viken 3.april.2017 God plantevekst er den beste ugrasregulering Foto: Kari Bysveen, Fabio Men mange grønnsaker er låge i vekst og ellers konkurransesvake!

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer