Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Transkript

1 Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo & møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymolas vekst Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll 2 1

2 Flerårig ugras.. 3 Ugrasarter med LAV vs. HØYERE toleranse for jordarbeiding Ettårige kulturvekster Eng / beite Biologiske ugrasgrupper Grønnsaker Vårkorn og Høstkorn og Yngre Eldre Beite og potet oljevekster oljevekster - Ettårige arter - Sommerettårige Vinterettårige / Tåi Toårige arter (eks. balderbrå, toårige tistelarter, ) balderbrå balderbrå tistel - Flerårige stedbundne arter - (eks. løvetann, høymole..) Flerårige vandrende arter - (1) Overjordiske stengelutløpere (eks. krypsoleie) +(+) (+) (2) Underjordiske stengelutløpere (i) Følsomme (mht jordarbeiding) (eks. brennesle, ryllik, stormaure...) (ii) Motstandsdyktige ( ) (eks. kveke, hestehov, sneller...) (+) (+) 0/+ (3) Rotutløpere (eks. åkertistel, åkerdylle ) (+) ++(+) +(+) 0 (Tabell, Modifisert etter Håkansson 1995) 4 2

3 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 5 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 1. Dominerende skudd hindrer andre knopper i å bryte Dominerende skudd hindrer andre knopper i å bryte. Eksempel er apikal dominans hos kveke. Denne er hormonstyrt og brytes ved oppdeling av røtter/jordstengler. Høymolerota: Kraftig oppdeling = mange nye planter?? 6 3

4 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 2. Mange arter er trege ( dormante ) om høsten (hormonstyrt) Figur 2.19 Evne til skuddskyting for opphakkede jordstengler (kveke) eller røtter (åkertistel og åkerdylle) gjennom året (Tegning: Hermod Karlsen) Mer og mindre dormante om høsten Åkerdylle (Sonchus arvensis) Hestehov (Tussilago farfara) Åkertistel (Cirsium arvense) Åkervindel (Convolvulus arvensis) Åkersnelle (Equisetum arvense) (Håkansson 2003) 7 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 3. Redusert skuddskyting og vekst pga lite opplagsnæring (svakeste stadium = kompensasjonspunkt ) Har høymola noe svakt punkt? 8 4

5 Flerårig ugras: Eksempler på viktige egenskaper hos artene 4. Dybde på rotsystemet, skudd fra ulike jorddyp, rotdeler etc. Hvor kommer nye skudd fra, rotbiter eller intakt rotsystem? Har høymola skuddanlegg nedover hele pålerota? Etc. 9 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 10 5

6 11 Høymolearter.. Vanlig høymole (R.longifolius) Byhøymole (R.obtusifolius) Krushøymole (R.crispus) Krysninger mellom disse finnes Mye data om by- og krushøymole, minst om vår vanligste Vanlig høymole Vanlig høymole Byhøymole Krushøymole 12 6

7 Livssyklus (1) Høymole: Flerårige stedbunden art Lever mer enn to år Frøformering, ofte frørike kan ikke formere seg / spre seg ved egen hjelp som de flerårige vandrende Første året: Frø => bladrosett som overvintrer (eks. høymole) Andre året: Blomstrer og setter frø roten lever videre Senere år: Nye bladrosetter hvert år => blomsterstengler / frø Levetid: Leeeenge!! 13 Livssyklus / Klassifisering (2) Høymole: Flerårig stedbunden art (Byhøymole) (e. Pino et al. 1995) 14 7

8 Frø - frøspiring Planten kan sette frø flere ganger i løpet av sesongen! Fare for spredning av levedyktige frø bare ved håslåtten (?) (2. og 3. slått) Frø: Overlevelse i jorda: Planteart % spiring etter 40 år 50 år 60 år 70 år 80 år Meldestokk Groblad Krushøymole Sommerkonslys Frø - frøspiring Spiring fra frøbank En plante kan produsere opp til frø (snitt ) Frøene kan spire gjennom hele vekstsesongen, ofte rykkvis når forholdene tilsier det Noen undersøkelser: mest spiring vår og høst, mindre midtsommer Frøplanter fra våren overlever best (sein spiring betyr nedsatt overvintringsevne) Frøplanter oppnår ofte en velutviklet pålerot første høsten, før dette er planten konkurransesvak Middelvekt frø: 1,95 mg (vanlig høymole) Meldestokk: 1,2 mg Vassarve: 0,6 mg Balderbrå 0,35 mg 16 8

9 Noen resultat fra en hovedoppgave: -Spiring i rent vann- Eldre frø Temperaturvariasjon 0 C -Spiring i vann m/nitrat- Temperaturvariasjon 15 C Ferskt frø 1. Eldre frø spirer bedre enn ferskt frø 2. Frøet spirer bedre i lys enn i mørke (men frøet må ikke ha lys) 3. Temperaturvariasjon (gjennom døgnet) fører til mer spiring 4. Nitrogen fører til at ferskt frø spirer mer (Masteroppgave: Lie 2009) 17 Hvorfor spirer frøet bedre når temperaturen varierer gjennom døgnet? Årstid, forteller om vår, sommer, høst.. Om det er plantedekke der fra før Hvor dypt frøetligger (variasjonen størst øverst i jorda) Høymola har radar for å finne ledige/optimale plasser 18 9

10 Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 19 Overlevelse høymolefrø... Høymolefrø I rundballene... Gjennom kumagen I møkkakjellern... Høymolefrøet; overlever eller dør det? Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 20 10

11 Maursyresilo Prosent overlevende frø 1 uke 4 uker 9 uker 13 uker Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og (Synnes 1986) 21 Rundballer Forsøk: Overlevelse av høymolefrø i rundballer Direktepresset vs. fortørket Hvor lenge frøet ligger i rundballen ( mnd.) Frøenes plassering i rundballen Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 22 11

12 - Overlevelse av høymolefrø i rundballer - Forsøk 2008 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=47%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=31%) - Start: % % % 2. måneder 77 % 54 % 0 % 6. måneder 72 % 37 % 0 % Forsøk 2009 Kontroll Rundball - Fortørket (ts=52%) - Rundball - Ikke fortørket (ts=30%) - Start: ca 80 % ca 80 % ca 80 % 2. måneder ca 80 % 44 % 46 % 6. måneder ca 80 % 57 % 0,2 % (Bachelor oppgave: Vedvik 2010) Prosent frø funnet igjen etter fordøyelse Dyreart Gjennfunnet (%) Levende frø (%) Gris Kalver Hest 13 8,7 Sau 11 6,4 Kylling 0,3 0,2 Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og (WSC 2009: Harmon & Keim ) 12

13 Husdyrgjødsel temperatur i gjødsla 80,0 60,0 40,0 20,0 0,0 12, ,5 35 Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 25 (Synnes 1986) Husdyrgjødsel tid i anaerob gjødsel (Synnes 1986) Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 26 13

14 Husdyrgjødsel Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 27 Silo møkkakjeller... Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 28 14

15 Høymole har vegetativt formering «Kompensasjonspunkt» / Høymole Høymolearter, rotvekt vs. utviklingstrinn Vår, 1. år Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år Vår, Eldre planter cm) Gram, rotbit (section1, 5c Vanlig høymole Krushøymol e 0 (Fykse 1986) Høymoleplantene har minst opplagsnæring i rot: Yngre planter (1-2 år): Stadium stor rosett Eldre planter: Stengelstrekking ( rotlausveka?) 29 Høymole har vegetativt formering De øverste 5 cm av rota har evne til å sette skudd Minimalt under dette pga manglende skuddanlegg Tilstekkelig å få med seg de øverste 5 cm ved luking! 5cm 1 5cm 2 5cm 3 5cm 4 (Fykse 1986) 30 15

16 Høymole har vegetativt formering Høymolas utviklingstrinn påvirker evne til skuddskyting 5c m 1 Høymolearter, prosent rotbiter (section 1) med nye skudd Sommer, etter kutting, 1. år Vår, 2. år 70 5c m 2 Prosent Vår, 1. år Vår, Eldre planter 5c m Vanlig høymole Krushøym ole 5c m 4 0 (Fykse 1986) 31 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 32 16

17 virkning av antall slåtter og stubbhøyde Antall slåtter påvirker i forholdsvis liten grad men intens slått (kanskje hver 2-3 uke) kan hjelpe Råd som er gitt: cm stubbhøyde KAN gi mindre høymole enn 5-6 cm (Stubbehøyde: antageligvis mest relatert til gjenlegg og frøplanter av høymole) 33 -I kornåker med Tistelskjærer / Ugrasskjærer ; -Aktuell i eng mot høymole??? 17

18 Virkning av Nitrogen og Kalium på høymole Nitrogen N-innholdet i planten er sterkt knytt til sesongvariasjon i jorda høy affinitet for N Gir god respons på nitrogen-tilførsel Nitrat øker spiring av frø Umulig å tilføre så mye gjødsel at høymola taper konkurransen Kalium 35 Jordstruktur Sammenhenger mellom jordpakking og krushøymole er funnet, antageligvis er det samme tilfelle for de andre høymoleartene Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 36 18

19 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 37 biologisk kontroll syrebladbille (Foto: Reidun Pommeresche) 38 (Foto: Reidun Pommeresche) 19

20 Forsøk med syrebladbilla Forsøksledd nr.1: 100 larver Forsøksledd nr.2: 250 larver Forsøksledd nr.3: 500 larver Forsøksledd nr.4: 5 gravide Forsøksledd nr.5: 15 gravide Forsøksledd nr.6: 25 gravide Forsøksledd nr.7: uten larver eller biller. (Kontroll) 39 biologisk kontroll Ramularia (sopp) Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 40 20

21 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Rotkutting ved pløying og pløyekvalitet Ulike såtider (gjenlegg om våren vs. etter førsteslått) Med / uten dekkvekst Falsk såbed Praksis: Ikke-kjemisk kontroll Kjemisk kontroll 41 Rotkutting: Vi tenkte at hvis den øverste delen av rota ble separert fra resten av rota før pløying så ville det ikke komme opp nye skudd fra gammelrota...stemte det? 42 21

22 Utstyr i Utstyr i

23 Utstyr i Rotkutting før/ved pløying ,8 5,6 Antall høymoleplanter 10. juni Uten Med Svensk forsøk: Rotkutting: 3,5 % reduksjon (Pye 2008) 46 23

24 Forplog vs. ikke skummeutstyr på plogen ,9 5 Uten Med Antall høymoleplanter 10. juni Forplog: 28 % reduksjon 47 Pløyedybde 10 8, , Antall høymoleplanter 10. juni 16 cm 24 cm 24 cm: 65 % reduksjon 48 24

25 14 høymoleplanter.. Pløyedybde 16 cm Ikke forplog 49 2 høymoleplanter. Pløyedybde 24 cm Med forplog 50 25

26 51 Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) 52 26

27 Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten (høymoler...) Troms 2007 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Valdres 2007 Nordmøre 2007 Konklusjon: Størst forskjeller i 2007, mye mindre i Fornyelse av enga om våren vs. etter1. slåtten Grasavling Troms 2007 og 2008 Troms 2007 Sådd vår Sådd etter 1. slått Sådd vår Sådd etter 1. slått Etablering av gjenlegg seint har redusert avlinga året. (Dette har vi sett de andre stedene også!) 54 27

28 Gjenlegg med dekkevekst Selv om utslagene har variert en del er hovedkonklusjonen at dekkveksten har redusert høymolas etablering og vekst. Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 55 Bruk av falsk såbed ved såing av gjenlegg 56 28

29 Bruk av falsk såbed (FS) ved etablering av gjenlegg Gjenlegg om våren: FS ga flere høymoler Gjenlegg etter 1. slått: FS ga færre høymoleplanter... Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og 57 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs. tiltak Biologi Arter og økotyper Livssyklus Nye planter fra frø - spiringsbiologi / overlevelse silo / møkkakjeller etc. Nye planter fra røtter - vegetativ formering Noen viktige faktorer mht høymola Betydning av hyppig slått Virkning av N og K Jordstruktur, vokseplasser Biologisk kontroll Erfaringer fra flerårig forsøksserie Rotkutting ved pløying og pløyekvalitet Ulike såtider (gjenlegg om våren vs. etter førsteslått) Med / uten dekkvekst Falsk såbed Oppsummering: Ikke-kjemisk kj k kontroll Kjemisk kontroll 58 29

30 - Tiltak (ikke-kjemisk) mot høymole - Forebyggende: Unngå jordpakking / overgjødsling / dårlig plantedekke. / Ta de første plantene (men lettere sagt enn gjort ) / høymolstikke Kutt unge planter på rosettstadiet, 5 cm av rota er nok. Møkk + Høymole = SANT! Begrense K-gjødslinga (i forhold til jordanalyser) N påvirker frøspiring; mulig å ta hensyn til? Fornying av enga: planter fra frø viktigere enn rotbiter (?) Såtid: Sikre godt gjenlegg! Falsk såbed Ikke lovende i vår undersøkelse (Jordarbeiding i mørke?) Pløying / Kvalitet på jordarbeidinga (pløying etc.) Konkurranse; grasart (er) & Dekkvekst Unngå høstens små frøstengler Framtid: Biologisk kontroll? Mikrobølger? Ugraskniv? Høymolskrue? Damping?.. Rotlausveka : Dugnader / ungdom i arbeid.. Stor dusør utloves til den som løser problemet. 59 Hvor er det mest høymole? (undersøkelse i England / Wales): I områder med melkeproduksjon Der hvor beitet Skifter som fikk mer enn 10 kg N per år og dekar Gjødslet med bløtgjødsel Skifter som var fornyet de siste 8 år (Hopkins et al. 1988) Høymole indikatorplanter på Overgjødsling (strek gjødsling) Jordpakking Dårlig grasdekke /Fysiske skader på enga (Zaller 2004) 60 30

31 Unngå høstens små frøstengler 61 Mikrobølger

32 Gamle og nye tekniske løsninger.. (Latsch et al. 2007) 63 Ugrasmidler / herbicid Opprenskning før gjenlegg Glyfosatmiddel mest mot ville grasarter. Glyfosatmiddel generelt dårligere mot høymole enn spesialmiddel (mot høymole). Må ofte bruke 2x dose for å få tilstrekkelig god virkning. Glyfosat var dyrt tidligere og var derfor mindre aktuelt. Aktuelt å bruke (Vestlandet): Høst Vår, eller Etter førsteslått før gjenlegg sådd før august. Sprøyting i gjenlegget Kan ofte gjøre behovet for ny behandling (kortvarig eng = 4år) lik null hvis god kontroll her! Sprøyting i gjenlegget betyr redusert mengde bruk av herbicid i grasmark. 3 klasser (vs. kløver i grasblanding) NB!For lovlig og optimal bruk; Husk alltid å sjekke etiketten ved bruk av plantevernmiddel! 64 32

33 Ugrasmidler / herbicid, forts. 1. Rødkløver i gjenlegget MCPA, Basagran M75. Lavdosemidlene Express, Harmony Plus, Gratil. Blir nevnt på etiketten at MCPA bør blandes i! Relativt klare tendenser til mindre skade på kulturplantene med blanding. 2. Hvitkløver (event. Alsikekløver) I realiteten bare ett middel aktuelt, Basagran M75 (tidligere Basagran MCPA). Andre skader kløveren for mye. 3. Ikke kløver, bare grasarter Mekoprop. Fluroksypyr, ikke tilrådd, bare i engår og beite. Ariane S: Bredspektret middel med god virkning også mot høymole. Uansett middel; SPRØYTE NÅR UGRASET HAR 2-4 VARIGE BLAD. Ikke i gjenlegg: Starane NB! For lovlig og optimal bruk; Husk alltid å sjekke etiketten ved bruk av plantevernmiddel! 65 Sprøyting i etablert grasmark 1. Sprøyte når stor bladrosett/begynnende stengelstrekning. 2. Høymole midt i blomstring er vanskelig å ta! 3. Aktuelle sprøytetidspunkt: i mai når mest intens vekst, før strekning av høymola (men bonden ofte travel da!) Håa, bedre tid da.. September.. o Generelt: Risikabelt med lavdosemiddel i mai (fare for stor skade!), Bedre med disse midlene i håa, eller om høsten! o Dyrt å bruke Banvel selv om dette middelet er veldig bra! Mest egnet til punktsprøyting med ryggsprøyte! (ca kr. 90 per dekar). o Eng med kløver; Bare Gratil aktuelt, skåner kløveren men må sprøyte igjen om 2 år Rangering (en oppsummering av tidligere erfaringer fra rådgivere) Banvel nr 1, men kostbar! Best mot gammel høymole!!! Starane: kr per dekar. Starane litt bedre enn: Mekoprop og Harmony ALLY Kornmiddel, lav pris pga kornmiddel! Nesten like bra som Harmony, 1/3 pris! Avlingstap mht gras. Mer bredspektret enn andre lavdosemiddel Express & MCPA; kanskje dårligere effekt mot høymole, men mer skånsomt mot kløver! Off-label: Godkjennelse utenfor etikett (hvert 5. år) Ally har bra effekt mot åkerstemor Gulning etter sprøyting (gras) Lavdosemiddel gir generelt denne gulfargingen Lavdosemiddel generelt ikke bra før 1. slått Mot, bra som Harmony Bedre mot løvetann enn Harmony Fagmøter ugras i eng med vekt på høymole og NB! For lovlig og optimal bruk; Husk alltid å sjekke etiketten ved bruk av plantevernmiddel! 66 33