Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017

Transkript

1 Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017 Kari Bysveen

2 God jordstruktur forutsetter god drenering! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2

3 Jorda - viktigste produksjonsapparatet til bonden Kjemi biologi fysikk Forventes det avling, må jorda behandles deretter Mange organismer bistår plantenes næringstilgang fåtall er patogene LAT 12.jan 2009 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3

4 Jordlivet gir den ettertraktede grynstrukturen Optimal grynstruktur: jordarbeiding når jorda er lagelig, og godt vekstskifte Klump oppstår bl.a. ved kjøring på våt leirholdig jord, lite mold etc. Foto: Eirik Kolserud, NLRØ Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 4

5 Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert avling Minst mulig jord skal være kjørt over I snitt kjøres all jord over minst en gang. Mer ved gras og potet/grønnsaker Allerede etter 2.gangs kjøring reduseres avlingsnivået På eng skade på plantene gir stor avlingsreduksjon Kjørespor større dieselkostnader Dårlig utnyttelse av nitrogengjødsla. Bilde fra NLR Hedmark Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5

6 Jorpakking Virkning på jorda Jordpakking Økt jordfasthet Redusert luftvolum Nedsatt drenering Økt kraftbehov Redusert rotvekst Økt denitrifikasjon Redusert Nærings -opptak Senere Opptørking Økt erosjon Redusert avling og kvalitet, + dårlig ressursutnyttelse Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6

7 Pakking i djupere lag er bekymringsfullt (mulig kommafeil kpa) År Hjul-last kg Dekk-bredde cm Dekk-trykk bar Loddrett press (kpa) 100 kpa=0,1mpa =1 Bar 1 kpa = MPa= 0,145 psi 25 cm djupt 40 cm 50 cm 1980 Middel , Max , Middel , Max , Jordarbeiding gjør at belastning på øvre jordlag er det samme som for 30 år siden. Under plogdjupet har jordpakkinga økt. Dette skyldes mest sannsynlig maskintyngden, da vi ser at maskintyngde og dekkbrede har økt, og lufttrykk har blitt redusert. Kilde: Arvensis juni Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7

8 Hva er dårlig jordstruktur? Redusert porevolum Redusert luft til jordlivet som sørger for omsetting av dødt plantemateriale og frigjøring av næringsstoffer Planter treng også luft for å vokse Redusert infiltrasjon av vatn etter nedbør Jorda brekker horisontalt = såler Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8

9 Det er de store porene som forsvinner Fig til høgre på jord med mye mold og leire, kan jorda «sprette» litt tilbake. Ikke sand! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 9

10 Infiltrasjon Dårlig: mindre enn 2 mm i løpt av 20 min (0,1 mm/min) Middels: 10 mm på 20 min (0,5 mm/min) God: 10 mm på 2 min (mer en 5 mm/min) NB! Jorda må ikke være for tørr ved måling. Sandjord vil ofte alltid få rask infiltrasjon men ikke alltid strukturen er god Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 10

11 Dårlig N utnyttelse Kilde: Tove Sundgren, 2012 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 11

12 Jordstruktur og næringsfrigjøring Lite luft ufullstendig nedbryting Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 12

13 Når begrenses rotvekst? 2 eksempler på kurver motstand i jord målt med elektronisk penetrometer 1,5-2 Mpa. Potet: gode jordforhold: 20 mm/dag Reduksjon ved 1,5 Mpa 3 MPa: 2 mm pr dag 2,07 MPa = 20,7 bar = 300 psi Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13

14 Planter sin effekt på jord Venstre: 2.års eng Høyre: bygg etter bygg Bedre aggregatstabilitet der det er eng Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14

15 Artige tester av jordkvaliteten: «Slake-test» Venstre: Jord fra matjordlaget Jord fra jordekanten Jord fra undergrunnen Jord med mest moldinnhold er mer stabil for ytre påkjenninger. Har best aggregatstabilitet Jord med minst moldinnhold løser seg raskt i vatn. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15

16 Skorpe et økende problem? Ikke jordarbeid mer enn nødvendig! Hastighet -> knusing Organisk materiale Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 16

17 Graveprøver er bedre enn pentormetermålingene! Spaden øya og nesa! Finnes fine tester, men mange er best egna for leirholdigjord Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 17

18 Dette er ille, men ikke mye som er sånn! Hosisontal oppbrekking og rustflekker i øvre lag Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18

19 Hvordan er jorda på garden din? Her var det potensial! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19

20 Steinhard såle som er dratt opp Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 20

21 Allsidig vekstskift med eng og fangvekster i omløpet Grynstruktur Lite såledannelse Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 21

22 God eller dårlig jordstuktur? Ta en stikkspade og ta ut ei blokk Slipp den ned på en papirsekk e.l. fra ca 1 m. Sorter materialet etter str som på bildet Er det mye kantete klump er strukturen dårlig. Blir det mye gryn, er det god jordstruktur Testen fungerer best på leirholdig jord God Dårlig Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 22

23 Slipptest best egna på leirholdig jord Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 23

24 Faktorer som har STOR betydning for jordpakking (etter T.Børresen, NMBU) Prioritert rekkefølge: Jordfuktighet Antall kjøringer Traktor og maskin totale vekt Lufttrykk i dekkene (bruk dekktabeller f.eks på terranimo.dk) Dekkdimensjon Hjulsluring Kjørehastighet (hoppetusseeffekt, knusing og elting) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 24

25 Jorda pakkes lettere når den er fuktig Vannmolekylene svekker bindingene mellom jordpartiklene (fig. Er tidligere brukt av Kjell Mangerud) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 25

26 Kjøring på fuktig jord er hovedårsak til jordpakking Trykkfordeling under samme dekkstørrelse med likt lufttrykk, men ulikt vanninnhold i jorda Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 26

27 Når er jorda lagelig? Når jorda smuldrer! Ta med en spade grav ned til pløyedjup Ta opp en jordklump Klem Smuldrer det? Ja? kjør Nei? vent Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 27

28 Max aksellast Max aksellast 5-6 tonn ved lagelige forhold Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 28

29 Jordpakkeforsøk i Nibio Sensorer gravd ned på 20, 40 og 60 cm djup. sjøl den djupeste bevegde seg da en traktor med henger, totalvekt 20 tonn kjørte over 6sY9WHikSq0 Till Seehusen, Nibio Apeslvoll Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 29

30 Gratis jordarbeidere! For lite «mat» og ro i ensidige kornvekstskifer + intensiv potet/grønsaksdyrking Meitemarken og andre jordboende organismer, har stor betydning for omsetting av planterester og husdyrgjødsel. Tegning. Ukjent Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 30

31 Hvor mange kg husdyr kan du mette med 10 daa? 100 g pr m 2 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 31

32 Meitemark god indikator på jordas tilstand Grå meitemark Skogsmeitemark Stor meitemark Rosa meitemark Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 32

33 Kammeret til venstre uten meitemark. Kammeret til høgre med meitemark (10 uker etter tillaging). Anbefaling: 3-4 meitemark pr spadetak Eller: Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 33

34 Hvor mye meitemark bør vi finne? Dårlig Middels God 0-2 mark i en jordblokk 20*20*20 cm marker og flere ganger 3-4 pr spadestikk Borgebydagene: 5-10 meitemarkkast Ian Tolhurst (økogtøntprodusent i England) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 34

35 Infiltrasjon Etter to år med vekster som legger igjen my, planterester (C-max) og ikke jordarbeding ble det mye mer meitemark, og innfiltrasjonshastigheten økte mye. Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 35

36 Meitemarken: Kan fordøye mat tilsvarende 10-30% av sin egen kroppsvekt (menneske 3,5%) Produserer 3-10 tonn møkk pr daa og år (avhenger av antall): Maten oversprøytes med slim og ensymer før den inntas Mye av fordøyelsen skjer med bakterier som følger med inn i marken Delvis symbiotiske bakterier i magen gjør at marken også kan fordøye cellulose, drive N-fix og produsere aminosyrer Meitemarkmøkk kaster - inneholder ensymer som protease, amylase, lipase, celulose, chitinase, samt mikrober Dette betyr at nedbrytinga av lipder, cellusoe osv fortsetter i møkkhaugen Snadder for andre dyr: mikroorgansimer, små leddyr, nematoder og planter Dette gjør mineraler lettere tilgjengelig for plantene, - spes. fosfor Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 36

37 Skiller ut N-rike næringsstoffer fra nefridene i hvert kroppsledd: urea og ammonium Nitrogenrikt slim i fra huden tapetklister til meitemarkgangene Lettilgjengelig N for plantene Pumper luft m/o2 og N2 inn i jorda, og CO2 ut Grå meitemark den vanligste I norsk dyrka mark tåler jordarbeiding best da den ikke ha fast gangsystem Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 37

38 Sårbar for jordarbeiding, gjødsling og sprøyting Resultat av langvarige forsøk på Møystad Gjødsling Meitemark (g/m² I 0-20 cm jorddyp) Vanlig mengde kunstgjødsel* Små mengder kunstgjødsel* Ingen gjødsel Husdyrgjødsel 3m³/daa Husdyrgjødsel 6m³/daa *finnes sikkert mer nøyaktige mengder Husdyrgjødsla gitt som kompostert talle fra Alm Blautgjødsel antydes å ha negativ effekt på meitemarkbestandet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 38

39 39 Er bl.a. ammonium og H 2 S i blautgjødsla som skader meitemarken Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 39

40 Nyere forsøk har vist at: Er det godt med organisk materiale, er det positivt for meitemarken Ingen eng i vekstskiftet, gav få meitemark (Systemforsøkene Apelsvoll) Høstpløying gav lite mark (ødelegger gangene) pløyer dem opp, når de har gått i dvale Engandel over 25% øker ikke antall meitemark, men antall markganger Grå meitemarken mest vanlig i landbruket fordi denne tåler jordarbeing best. Graver usystematiske ganger Les mer om meitemark i småskrift og temaark fra Bioforsk Økologisk søk på Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 40

41 Har meitemarken betydning i jordbruket? Forsøk i Irland Nettingposer med halm av høsthvete ble gravd ned: hvorav noen av posen hadde for små masker til at meitemark kunne krype inn, og dermed bare slapp inn bakterier og andre små nedbrytere Omdanninga var 26-47% raskere der meitemarken kom til. Sammenligna med poser hvor bare mikrober kom til (de reg. meitemarkartene i forsøket finnes også i Norge) Omdanning av planterester er samspill mellom mark og annet jordliv! I Sverige har forsøk vist at gras omdannes 30-50% raskere og husdyrgjødsel 50% raskere ved hjelp av meitemark Kilde: artikkelen av Pommeresche og Meisingset: Meitemarkens rolle i omdanning av planterester Grønn kunnskap 2005 s Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 41

42 Viktige tiltak for å redusere fare for kjøreskader og jordpakking Redusere kjørebelastning på eng Kjøreskader i eng store skader på plantene Fra maskindemo ikke tenk på at graset er for langt! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 42

43 Kjørespor/skader/dieselforbruk Når et hjul ruller bortover, flyttes jord framover og til siden. Dette krever energi (=diesel) Kilde: Hjulutstyr for landbruksmaskiner Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 43

44 Lågt lufttrykk reduserer dieselforbruket (samme 200 m samme last) Xeobib 1,6 bar foran og bak Xeobib 0,4 bar foran og 0,65 bar bak Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 44

45 Tips! For hver cm økt spordybde øker dieselforbruket med 10% Redusere lufttrykket- Bruk dekktabeller! Ved jordarbeiding skal hjulet gå rent etter en omgang hvis ikke er det for vått Jorda er ikke lagelig når det renner i grøftene! feltkapaistet når vannet slutter å renne i grøftene jordarbeding bør ikke starte før etter at feltkapasiteten er på 80% Maskinstørrelse: Akseltrykk 3 tonn pr dekk = 6 t pr aksel God vedlikehold på luftfilter og kjøleanlegg kan spare opp til 5 % diesel Kilde: Till Seehusen, Nibio Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 45

46 Kjøremønster tankvogn Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 46

47 Kjøremønster rundballer Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 47

48 Faste kjørespor Controled Traffic Farming Mange har GPS på traktoren på god tur til CTF Dette vil være positivt for jordstrukturen Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 48

49 Mekanisk jordløsning fungerer sjeldent: I forsøk kun 1/3 med positiv avlingseffekt Målinger viser at jorda raskt blir like hardt igjen etter mekanisk jordløsning Tyngdrekraften jord er tungt og synker sammen Sjelden tørt nok i djupere lag Tyngdekraften gjør at regn/vatningsvatn renner nedover og på sin veg ned tas finpartikler med. Om det ikke er planterøtter i de løsna porene, vil de tettes igjen. Drøy så lenge som mulig før du kjører etter løsning! Hva vet vi om lageligheta på cm uten å grave? Kjørt for djupt? Kjørt for fort? Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 49

50 Løsning i øvre jordlag har gitt best avlingseffekt Med andre ord, er altså plogen det mest anvendelige redskapet for jordløsning Ecoskjær på plogen kan fungere bra der det ikke er stein Andre har god erfaring med spademaskin Foto: Inger Slågedal Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 50

51 Kan planter løse pakka jord? Bioganger er mer stabile enn mekanisk løsna ganger/porer div stoffer fra planterøtter, mark og mikrober forskaler veggene i gangene/porene

52 Luserne i enga Lange og tjukke lusernerøtter stikker opp etter jordarbeiding Mange av røttene er hele 60 cm lange Bildene er tatt hos og av Fred Victor Danielsen i Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 52

53 Fôrreddik (=oljereddik) Aktuell etter tidlig høsta potet/grønnsaker. Er også en svært god fangvekst da den raskt danner ei djup rot Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 53