Redusert jordarbeiding og jordpakking i

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Redusert jordarbeiding og jordpakking i"

Transkript

1 Redusert jordarbeiding og jordpakking i Till Seehusen (Bioforsk) korndyrking under norske forhold Bakgrunn: Økende kostnader på innsatsfaktorer og ønske om å øke avlingene fører til et behov for effektivisering i det moderne landbruket. Stigende priser for mineralgjødsel og et ønske om å øke innhold av organisk materiale i jorda fører til en økt interesse for bruk av husdyrgjødsel. Maskiner brukt for spredning av husdyrgjødsel er blant de største landbruksmaskinene. Store, tunge maskiner fører til en økt fare for jordpakking, spesielt i dypere jordlag, der skadene ikke kan rettes opp gjennom naturlige faktorer (frost, planterøtter) eller jordarbeiding. Plantenes næringsbehov gjør det nødvendig å bruke husdyrgjødsel til tidspunkter når jorda ofte ikke er lagelig (våren). I tillegg skjer spredning av husdyrgjødsel i økende grad i sammenheng med leiekjøring som avtales på forhånd. Kjøretidspunktet blir da sjelden tilpasset fuktighetsforholdene i jorda. Siden bæreevnen på fuktig jord er redusert, kan kjøring under fuktige forhold fører til alvorlige pakkeskader. Husdyrgjødsel fraktes ofte over lange distanser på asfaltveier og det kan være en utfordring å tilpasse utstyret til kjøring på både asfalt og dyrket mark. Dekkutstyr og lufttrykk blir derfor ofte et kompromiss. Spredning av husdyrgjødsel kan derfor føre til alvorlige, langvarige pakkeskader som kan overstige gevinsten av verdien i husdyrgjødsel. 1

2 For å undersøke konsekvensene av kjøring med gjødselvogn på jordstrukturen ble et pakkeprosjekt etablert våren Prosjektet var et samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Øst Apelsvoll, Institut für Pflanzenernährung und Bodenkunde Christian- Albrechts- Universität Kiel, Norsk landbruksrådgivning Sør Øst og Institutt for plante- og miljøvitenskap, NMBU Ås. Formålet: Formålet med studiet var å undersøke effekten av langvarig jordarbeiding (pløying- P, redusert jordarbeiding- M) på bæreevnen av leirjord og å kartlegge effekten av trafikkering med to forskjellige gjødselvogn (4.1 Mg; 6.6 Mg hjullast) og antall overkjøringer (1x, 10x) på jordparameterne og avlingene. Målingene inkluderer laboratoriemålinger av jordstabiliteten (Precompression- Pc) for å kartlegge bæreevnen ved feltkapasitet (-6 kpa) i matjorda (20 cm) og dypere jordlag (40 and 60 cm). I tillegg ble et kombinert stress-state and displacement transducer system brukt for å måle major principal stress (σ1) og deformasjon av jorda under traktorhjulene i både vertikal og horisontal retninger. Det finnes mange undersøkelser av jordpakking med slikt utstyr fra andre land, men det har blitt gjennomført relativt få pakkeforsøk med såpass store maskiner under norske klima- og dyrkingsforhold. Det var dessuten første gangen at denne typen sensorteknikk ble brukt i Norge. Material og metoder: Forsøksfelt: Forsøkene ble gjennomført på Øsaker, Sarpsborg (59 23`N and 11 02`E) på et eksisterende jordarbeidingsfelt (stiv leire, ufullstendig naturlig dreneringsgrad) med kjent skiftehistorie (10 år med både pløying og redusert jordarbeiding) og rapporterte avlingsdata siden året Maskiner: Kjøringen ble gjennomført med to ulike traktor+ gjødselvogn kombinasjoner (Figur 1). Den «lette», røde ekvipasjen hadde totalvekt på 16 Mg og en hjullast på 4.1 Mg (henger). Slikt utstyr representerer den typiske gjødselvogn på norske gårder. Den «tunge», grønne ekvipasjen hadde totalvekt på 36 Mg og en hjullast på 6.6 Mg (henger). Denne typen utstyr som brukes ofte i sammenheng med leiekjøring også på mindre areal. Begge vogner ble brukt fullastet, med lufttrykk og hastighet etter instruksjonsboken. Lufttrykk og dekkdata finnes i tabell 1. 2 Figur 1: Traktor- gjødselvogn kombinasjoner som ble brukt i forsøket: Venstre sida: Totalvekt 16 Mg, 4.1 Mg hjullast; høyere sida: Totalvekt 36 Mg, 6.6 Mg hjullast. Mg= megagram = tonn. Foto: T. Seehusen

3 Tabell 1. Dekkutsyr, lufttrykk, kontaktflate og kontaktflatetrykk for begge traktor+ gjødselvogn kombinasjoner. Mg= megagram = tonn; M= redusert jordarbeiding, P= pløying Hjullast dekkdimensjon lufttrykk bar kontaktflate kontakttrykk cm 2 kpa M P M P 4.1 Mg front: 650/65R bak: 650/65R henger: 23/ Mg front: 600/70R bak: 710/70R henger: 800/ / Værforholdene: Pakkeforsøket ble gjennomført våren 2011 og det var både tørrere og varmere enn normalt. Vanninnholdet i jorda var mellom 15 % (pløyelaget) og 12 % (dypere jordlag) lavere enn feltkapasiteten (- 10kPa), noe som førte god laglighet. All kjøring ble gjennomført under de samme fuktighetsforholdene. Målingene: Precompression: Det ble foretatt labanalyser av «precompression stress» (Pc), som er et mål for jordstabiliteten. «Precompression» er definert som det stresset (major principal stress- σ1, ex. påført ved overkjøring) et jordsjikt kan motstå uten å ta skade. Dermed kan «Pc» brukes som en grenseverdi for å kartlegge faren for jordpakking. Så lenge det tilførte stresset (σ1) ikke overstiger Pc vil jordstrukturen reagerer elastisk (antatt reversibelt) og ingen skade forventes. I dette tilfellet kan belastningen på jorda aksepteres. Hvis det tilførte stresset derimot overstiger jordas stabilitet (Pc), vil jorda bli påført en pakkeskade (antatt irreversibelt). I så fall bør belastningen på jorda reduseres. Figur 2: Arrangement av SST/DTS sensorene og plasseringen i jorda (Foto: T. Seehusen; Universität Kiel 3

4 «Stress-state and displacement transducer system» (SST/ DTS): For å kunne kartlegge effekten av kjøring på jordstrukturen under traktorhjulene ble det brukt elektronisk sensorteknikk (SST/ DTS) i feltet. Systemet består av tre sensorer som installeres i jorda under traktorhjulene (i dette tilfellet 20, 40 and 60 cm dybde) som registrerer hvordan jordpartiklene klemmes sammen under kjøringen (Figur 2). I tillegg ble en «displacement transducer sensor» (DTS) brukt i 20 cm dybde (Figur 2) for å registrere forflytting av jordpartiklene under overkjøringen. Ved å registrere bevegelsen av sensoren i jorda (Figur 3) er det mulig å skille mellom elastisk (antatt reversibel og uskadelig) og plastisk pakking (antatt irreversibel og skadelig). Figur 3. «Displacement transducer system» (DTS): En sensor i 20 cm dybde registrerer elastisk og plastisk jorddeformasjon under traktorhjulene i både vertikal og horisontal retning (modifisert etter Zink 2009) Dessuten ble det mulig å kartlegge både vertikal (hovedsakelig forårsaket av maskintyngden) og horisontal jorddeformasjon (hovedsakelig forårsaket av bevegelsen av traktorhjulene over jorda) (Figur 3). Figur 4. Uttak av sylinderprøver våren Mye graving i tung leire jord (Foto privat) 4

5 I tillegg til de elektroniske målingene ble det tatt sylinderprøver både før og etter pakking, som ble analysert for jordtetthet, porestørrelsesfordeling, luftpermeabilitet og vannledningsevne. En del av feltet ble pakket hjul-i-hjul med både 4.1 Mg (1x) og 6.6 Mg hjullast (både 1x og 10x kjøring) og avlingene ble analysert i to år etter pakking (2011 og 2012) Resultatene: Resultatene viser at ruta med redusert jordarbeiding (M) hadde 74 % høyere stabilitet (Pc) enn den pløyd ruta (P), mens forskjellene i dypere jordlag var mindre utpreget. All kjøring økte Pc i alle de undersøkte dybdene. Sammenliknet med pløying, førte den høyere Pc i det øverste jordlaget av M ruta til 60 % (lett vogn) og 48 % (tung vogn) reduksjon i major principal stress (σ1) verdiene. Størrelsen på σ1 i det øverste jordlaget var avhengig av trykket under kontaktflaten. Større kontaktflate hjalp til å redusere belastningen i det øverste jordlaget (Se også Figur 7). Figur 5. Resultater fra DTS målingen i vertikal retning. Pløying (P) øverst, redusert jordarbeiding (M) nederst. Lett gjødselvogn (4.1 Mg hjullast) til venstre, tung gjødselvogn (6.6 Mg hjullast) til høyre. Figurene viser elastisk og plastisk jorddeformasjon, i mm og i %, for alle 10 overkjøringer og total plastisk jordpakking (Ʃ) i mm for de forskjellige variantene. Som allerede nevnt, registrerer DTS sensoren elastisk og plastisk jorddeformasjon. Mens den elastiske deformasjonen er antatt å være reversibel, ansees den plastiske delen av deformasjonen som permanent. Det er derfor den plastiske delen av jorddeformasjon som det er viktig å kartlegge. Gjentatt plastisk jordpakking akkumuleres, og kan føre til skadelig, «varig» jordpakking som ofte viser seg i form av skader/ kjørespor på åkeroverflaten. 5

6 Resultatene (Figur 5) viser at all kjøring har ført til både elastisk og plastisk jorddeformasjon, men majoriteten av deformasjonen var elastisk og derfor antakeligvis ikke skadelig. Den første overkjøringen var mest skadelig i noen tilfeller, men all kjøring førte til kumulativ plastisk jordpakking. Høyere hjullast (6.6 Mg) førte til mellom 7 % (pløyd ruta) og 31 % (redusert bearbeidet ruta) økt plastisk jordpakking sammenliknet med lett gjødselvogn (4.1 mg hjullast). Total plastisk jorddeformasjon var redusert med 41 % (lett gjødselvogn) og 19 % (tung gjødselvogn) på ruta med redusert jordarbeiding. Under feltarbeid oppstår det både vertikal jorddeformasjon (mest på grunn av maskintyngden) og horisontal deformasjon (bevegelsen av hjulene og vibrasjonen av maskinene eller arbeid av redskapene i jorda). Resultatene for den horisontale deformasjonen (Figur 6) viser den samme trenden som dataene for den vertikale deformasjonen. Høyere maskinvekt førte til 31 % (pløyd ruta) og 37 % (redusert jordarbeiding) høyere plastisk deformasjon sammenliknet med lett gjødselvogn. Total plastisk jorddeformasjon var redusert med 49 % (4.1 Mg) og 45 % (6.6 Mg hjullast) på ruta med redusert jordarbeiding sammenliknet med den pløyde ruta. Figur 6. Resultater fra DTS målingen i horisontal retning. Pløying (P) øverst, redusert jordarbeiding (M) nederst. Lett gjødselvogn (4.1 Mg hjullast) til venstre, tung gjødselvogn (6.6 Mg hjullast) til høyre. Figurene viser elastisk og plastisk jorddeformasjon i mm og % for alle 10 overkjøringer og total plastisk jordpakking (Ʃ) i mm for de forskjellige variantene. 6

7 Figur 7. Relasjon mellom jordstabiliteten (Pc) for feltkapasitet ( kpa) og tørrere jord (-- -6 kpa) og major principal stress (σ1) (Ø ti overkjøringer for både lett (-) og tung gjødselvogn (-). All stress som overstiger stabiliteten (til høyere sida av stabilitetslinjen) forårsaker en plastisk pakkeskade De to stabilitetslinjene (Figur 7) viser at jordstabilteten (Pc) er høyere og jevnere fordelt gjennom jordprofilen på redusert bearbeidet areal (figuren til høyere) enn på pløyd areal (figuren til venstre). Resultatene viser dessuten at jordfuktigheten er en viktig faktor som påvirker jordstabiliteten (Pc), da stabiliteten er høyere dersom jorda er tørr. Jordpakking kan klassifiseres ved å sette jordstabiliteten (Pc) i relasjon til det påførte stresset (σ1) (overkjøring) som vist i figur 7. Ved feltkapasitet (-6 kpa) ville overkjøring med begge vogner ha oversteget Pc på både pløyd og redusert bearbeidet areal i nesten alle tilfeller og en pakkeskade ned til 60 cm dybde kunne forventes. Tørrere jord (-100 kpa), som vi hadde i forsøksperioden, i kombinasjon med redusert jordarbeiding, ville ha begrenset den skadelige virkningen til de øverste 20 cm hvor skadene kunne eventuelt rettes opp gjennom frost, planterøtter eller jordarbeiding. Jordanalysene viste at all kjøring påvirket jordparameterne i både det øverste og dypere jordlag. Effekten i de dypere jordlagene ble imidlertid delvis overskygget av den høye naturlige jordtettheten (pga. høyt leirinnhold). Resultatene viser skadelig pakking på begge rutene, men ruta med redusert jordarbeiding var mindre påvirket av overkjøringen enn ruta med pløying. Resultatene viste også at gjentatt kjøring med en liten maskin (i samme spor) kan gi større jordpakking enn éngangs kjøring med en stor maskin, hvis maskinen brukes under tørre forhold slik som var tilfelle i dette forsøket. 7

8 Unwheeled reference 1x 4.1 Mg wheel load 1x 6.6 Mg wheel load 10x 6.6 Mg wheel load Unwheeled reference 1x 4.1 Mg wheel load 1x 6.6 Mg wheel load 10x 6.6 Mg wheel load Grain yield (Mg/ha) Treatment P (ploughing) Treatment M (minimum tillage) Figur 8 Avlingene (bygg) for de første to år etter pakking (2011, 2012) i tonn per hektar. P = pløying, M= redusert jordarbeiding Kornavlingene i perioden før pakking (8 år) ble sterkt påvirket av jordarbeiding. Pløying ga mellom 6 % og 24 % større avling enn redusert jordarbeiding. Avlingene etter pakking (figur 8) var påvirket både av tidligere jordarbeiding og av pakkingsintensitet. Første året etter pakking hadde den tidligere pløyde ruta 41 % høyere avling enn ved redusert jordarbeiding. Kjøring én gang på den pløyde ruta ga hhv. 23 % (lett gjødselvogn) og 28 % (tung gjødselvogn) avlingsreduksjon det første året, mens 10 overkjøringer med 6.6 Mg ga 14 % reduksjon. Avlingsreduksjonen på ruta med tidligere redusert jordarbeiding var mellom 63 % (1x kjøring med lett vogn) og 100 % (10x kjøring med tung vogn). En tilsvarende trend ble registrert året Avlingsresultatene støttet derfor ikke teorien om høyere avling ved redusert jordarbeiding pga. mindre pakkeskader. Lavere avling etter redusert jordarbeiding sammenliknet med pløying ble også funnet på et annet felt i nærheten. Dette tyder på at andre faktorer enn jordpakking, som ikke ble undersøkt i denne studien, har vært årsaken til de registrerte avlingseffektene. Anmerkninger: Været i forsøksperioden våren 2011 var mye tørrere enn vanlig og all kjøring ble foretatt under forhold (tørre enn feltkapasitet) som ikke er helt representative for de typiske forholdene tidlig på våren da jorda vanligvis ville være fuktigere. Det kan forventes at de forholdsvis moderate pakkeeffekter funnet i dette forsøket kan forklares med at kjøring skjede under lagelige forhold. Kjøring under fuktigere forhold, som kanskje er mer vanlige om våren, ville sannsynligvis ha ført til et annenledes resultat. 8

9 Sammendrag og praktiske anbefalinger: Langvarig redusert jordarbeiding kan øke stabiliteten i jorda slik at jorda blir mer robust. Men det er viktig at jorda ikke overbelastes (ingen kompromisser på dekkutstyr, vekt, eller kjøretidspunkt) Størst mulig kontaktflate (redusert lufttrykk, brede dekk) hjelper til å minske trykket i pløyelaget. Vekten på utstyret bør reduseres jo høyere hjullast, jo større er faren for pakking, spesielt i dypere jordlag All kjøring på jorda kan føre til skader på jordstrukturen. Det er ikke nødvendigvis den første kjøringen som pakker mest, og pakkeskadene akkumulerer seg. En stor, effektiv maskin trenger ikke å pakke mer enn en liten maskin som kjøres flere ganger i samme spor. Det er derfor viktig å planlegge feltarbeidet nøye, jo mindre kjøring jo bedre. Jordstabiliteten er høyere dersom jorda er tørr, bæreevnen reduseres når jorda er fuktig, belastningen på jorda må derfor reduseres dersom jorda ikke er laglig. Ytterlige Informasjoner: Resultatene beskrevet i dette faktaarket er publisert i to vitenskapelige artikler: I: Traffic-induced soil compaction during manure spreading in spring in South-East Norway. II: Seehusen, T., Riley, H., Riggert, R., Fleige, H., Børresen, T., Horn, R. and Zink, A. Acta Agriculturæ Scandinavica, Section B- Soil & Plant Science (2014), 64: Verification of traffic-induced soil compaction after long-term ploughing and ten years minimum tillage on clay loam soil in South-East Norway. Seehusen, T., Børresen, T., Rostad, B.I., Fleige, H., Zink, A and Riley, H. Acta Agriculturæ Scandinavica, Section B- Soil & Plant (2014), 64: Ovennevnte artiklene er en del av følgende Dr.-grads avhandling: Seehusen, Till (2014): Reduced soil tillage and soil compaction in cereal-growing under Norwegian farming conditions: Studies of compaction risk, soil structure, crop yields, weediness and overwintering of Fusarium Redusert jordarbeiding og jordpakking i korndyrking under norske forhold: Studier av risiko for jordpakking, jordstruktur, kornavlingen, mengde ugras og overvintring av Fusarium 9

10 Framtida: En del av feltet ble pakket hjul-i-hjul med lett (1x kjøring) og tung vogn (både éngangs og ti gangers kjøring) og eksisterer fortsatt. Samarbeidsprosjektet skal fortsettes og det skal tas ytterlige avlingsanalyser for å følge opp avlingseffekten av jordpakking over tid. I tillegg skal det tas nye jordprøver for å kartlegge om jordarbeiding eller naturlige prosesser (frost, planterøtter m.m.) kan hjelpe til å løse opp pakkeskader over tid. Takk: Jeg vil gjerne takke mine medforfattere: Hugh Riley (Bioforsk Øst Apelsvoll), Trond Børresen (NMBU), Heiner Fleige (CAU Kiel), Roland Riggert (CAU Kiel), Alexander Zink (GZP Kiel), Rainer Horn (CAU Kiel) og Bjørn Inge Rostad (NLR Sør Øst) Kontakt: Till Seehusen 10

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele

Detaljer

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009

Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår 2009 Bibliografiska uppgifter för Tung redskap i økologisk drift - effekt på jord og avling? Författare Riley H., Bakken A.K., Brandsæter L.O., Eltun R., Hansen S., Mangerud K., Pommeresche R. Utgivningsår

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 13 Jord- og klima Foto: Unni Abrahamsen 14 Sundgren, T. & Kristoffersen, A.Ø. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Jordpakking og nitrogengjødsling Tove Sundgren & Annbjørg

Detaljer

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction.

Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Terranimo a model for estimation of the risk for soil compaction. Trond Børresen Norwegian University of Life Science 19.09.2017 The model Terranimo for Norwegian condition are a cooperation between Århus

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Økning av avlingene på jord med dårlig struktur

Økning av avlingene på jord med dårlig struktur SLUTTRAPPORT Økning av avlingene på jord med dårlig struktur Ref 13/17810 NIBIO prosjektnr. 120044 Annbjørg Øverli Kristoffersen, NIBIO Apelsvoll Bakgrunn Kjøring på jord med for høyt vanninnhold kan skape

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust

Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Kva er årsaken til skadeleg jordpakking og korleis kan vi komma unna dei? Hugh Riley, Bioforsk Aust Jordpakking (komprimering av jorda ved menneskelig aktivitet) Den primære årsaken til jordpakking er

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø Jord- og Plantekultur 214 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Kristoffersen, A.Ø. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jordpakking og nitrogenutnyttelse Annbjørg Øverli Kristoffersen, Wendy Waalen

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

Fosforutvasking fra organisk jord

Fosforutvasking fra organisk jord Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-

Detaljer

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking Resultater

Detaljer

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004

Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 288 M. Bakkegard og U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (2) Kontaktgjødsling forsøk i 2003 og 2004 Mikkel Bakkegard, Unni Abrahamsen / mikkel.bakkegard@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater sammenlignet med tidligere år

Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater sammenlignet med tidligere år 26 Langvarige forsøk med redusert jordarbeiding på Kise: Resultater 2005-2009 sammenlignet med tidligere år Hugh Riley Bioforsk Øst Apelsvoll hugh.riley@bioforsk.no Innledning I Norge ligger i dag 45-50

Detaljer

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 112 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 1988-2003 Hugh Riley 1), Ragnar Eltun 2), Audun Korsæth

Detaljer

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner

Maskinteknisk rådgiving. Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger. Emner Jordarbeiding oppretting av pakkeskader Gjennomgang av prinsipper, muligheter og begrensninger Maskinteknisk rådgiving Maskinteknisk rådgiving er bla. spesialkunnskap innen: Maskinkostnader Valg, innstilling

Detaljer

Roboter inntar landbruket

Roboter inntar landbruket Roboter inntar landbruket Nils Bjugstad, IMT, NMBU Seminar om innovative løsninger for framtidas mat Ås, 27.01.2015 Roboter inntar landbruket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Hva er en

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet

Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Jordarbeiding, erosjon og avrenning av næringsstoffer - effekt på vannkvalitet Sigrun H. Kværnø Seminar 27.11.2014 «Helhetlig informasjon om betydning av jordarbeiding i korn for agronomi miljø og klima»

Detaljer

Hvordan øke kornproduksjonen?

Hvordan øke kornproduksjonen? Hvordan øke kornproduksjonen? Temakveld i Varteig 14. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Jordpakking konsekvenser og tiltak

Jordpakking konsekvenser og tiltak Jordpakking konsekvenser og tiltak Bilde: T. Seehusen Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 03.12.2015 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen?

Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Hvordan oppnå økt kornavling og økt lønnsomhet i kornproduksjonen? Kornmøte Jønsberg 16. mars 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Totalavling i norsk kornproduksjon 1961-2013 glidende gjennomsnitt.

Detaljer

Effekter av redusert jordarbeiding

Effekter av redusert jordarbeiding Effekter av redusert jordarbeiding Formålet med prosjektet er å få økt kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding, erosjon og fosfortap. Bakgrunn Tilførsler av fosfor til vassdrag har ført til uønsket

Detaljer

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras

Jordarbeidingsmetoder for korndominerte. effekt på flerårig ugras 368 L. O. Brandsæter et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetoder for korndominerte dyrkingssystem effekt på flerårig ugras Lars Olav Brandsæter 1), Joralv Saur 1), Anne Kjersti Bakken 2), Thorbjørn

Detaljer

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn

AGROPRO. Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving. Fagforum Korn AGROPRO Fagkoordinator Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter - Tverrfaglig prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord

14.08.2014. Levende Matjord. Hva betyr dyrka jorda for oss? Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Hva betyr dyrka jorda for oss? Alta 20. august 2014 del 1 Økologisk Foregangsfylkeprosjekt Penger fra Statens landbruksforvaltning 1,2 mill. + 100 000 fra BU Samarbeidspartnere: VitalAnalyse v. Berit Swensen,

Detaljer

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE.

Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. Sikkerhetskontroll kl: B96 og BE. 1. Daglig kontroll Still sittestilling, ratt, hodestøtte og speil i bilen. (Sensor forventer at elev setter i gang med dette TILKOBLING TILHENGER uoppfordret.) LYS: Blinklys,

Detaljer

Jordpakking konsekvenser og tiltak. Till Seehusen - Nibio Apelsvoll

Jordpakking konsekvenser og tiltak. Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking konsekvenser og tiltak Till Seehusen - Nibio Apelsvoll Jordpakking, konsekvenser og tiltak - T.Seehusen NIBIO 03.12.2015 2 Innledning Jordstruktur og jordpakking Konsekvenser av jordpakking

Detaljer

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017

Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Hvetekvalitetsprosjektet 2014-2017 Korsæth Kusnierek Bioforsk Apelsvoll Hoel Quality Wheat, 2014-2017 Quality Wheat Norwegian wheat with optimized protein content and high baking quality Prosjekttittel:

Detaljer

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT

MEDLEMSANNONSER. Nummer 48 2. desember 2013 ÅRSMØTE GEIT Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2013 Nummer 48 2. desember 2013 Adventstid. Foto:

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO: Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. Agronomi for økt matproduksjon i en varmere verden Lillian Øygarden, Bioforsk /UMB Prosjekt finansiert av NFR Bionær program (2013 2017)

Detaljer

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding

Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Foto: Till Seehusen Plantesjukdommer og mykotoksiner ved ulik jordarbeiding Guro Brodal og Ingerd S Hofgaard Foto: Till Seehusen Planterester som smittekilde for soppsjukdommer For å få angrep må det være

Detaljer

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur

Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Seminar om dekompostering og grunnforhold. Norsk forening for kirkegårdskultur Vurdering av nedbrytningsforhold i graver ut fra jordsmonnsegenskaper A pedological approach for evaluation of decomposition of organic matter in graves Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432

Detaljer

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk

Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Lystgassutslipp muligheter for reduksjon i norsk landbruk Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Audun Korsæth, Bioforsk Øst Peter Dörsch, Institutt for Plante- og Miljøvitenskap, UMB Disposisjon Hva er lystgass

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Johannes Deelstra 2, Lillian Øygarden 2 1: NMBU 2: NIBIO

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding

Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Utslipp av klimagasser ved ulik jordarbeiding Peter Dörsch NMBU Nitrogen Group Innhold Klimagasser fra dyrket jord Utslipp av lystgass (N 2 O) fra mikrobielle nitrogen omsetninger Forandringer i jordens

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter.

AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO nyhetsbrev nr. 2 - juni 2015 Det er nå det tredje året i AGROPRO sin prosjektperiode. Fra feltforsøk som ble etablert i 2013

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel»

«Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» «Nye spreieteknikkar av husdyrgjødsel» Deltakere i prosjektet Norsk Landbruksrådgiving Rogaland v/rådgivar Eirik Sunde Agromiljø A/S, v/kristian Spanne Bioforsk v/fagkoordinator grovfôr/forskar Lars Nesheim

Detaljer

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst

Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Sluttrapport med rekneskap for prosjektet: Lystgassemisjon frå eng under ulik drift på moldrik jord på Vestlandet -Jordlyst Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Bioforsk Vest Fureneset, Bioforsk Økologisk

Detaljer

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING

GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING GJØDSELEFFEKTER AV BIOREST I (ØKOLOGISK) KORNDYRKING Korn 2016 18. februar 2016 Annbjørg Øverli Kristoffersen, Avdeling for Korn og Frøvekster, Apelsvoll BIOREST, BIOGJØDSEL, RÅTNEREST Energien i matavfall

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhåndtering BYGGRO 2008-2011 v/randi Berland Frøseth Bioforsk: Sissel Hansen (prosjektleder), Randi B. Frøseth, Anne Kjersti Bakken, Hugh Riley,

Detaljer

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad 29.11.2016 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt innhold: Forsyner planteernæring Øker kationombyttingskapasitet

Detaljer

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur?

På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning. Hvorfor kalker vi? Hvorfor blir jorda sur? På tide med kalking? Siv Nilsen, LR Fosen Forsøksring Anders Eggen, Trøndelag Landbruksrådgivning ABC i riktig kalking: 1. Ta jordprøver og finn ut hvor mye du må kalke (i kg CaO). 2. Vurder behovet for

Detaljer

Effekt av gjødsling og kjørebelastning

Effekt av gjødsling og kjørebelastning 148 S. Hansen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Effekt av gjødsling og kjørebelastning på lystgassproduksjon Sissel Hansen 1), Marina Azzarolli Bleken 2), Bishal K. Sitaula 3) / sissel.hansen@norsok.no 1)

Detaljer

Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling

Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling Vedlegg 1 Prosjektrapport Strukturkalking mindre klimautslipp og større avling Mats Höglind NIBIO 30.09.16 Bakgrunn Kalking kan ha positiv effekt på luftinnhold og struktur i jord, særlig i leirjord. For

Detaljer

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser

Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen

Detaljer

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader

Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total

Detaljer

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering

Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Prosjekt: Byggro Økte byggavlinger i økologisk drift gjennom bedret grønngjødselhandtering Improving barley yields in organic stockless farming systems through innovations in green manure management Bakgrunn

Detaljer

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling?

N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? 19 N-forsyning til økologisk korn gjentatt bruk av kløver underkultur, eller ettårig grønngjødsling? ANNE-KRISTIN LØES 1, TROND M. HENRIKSEN HELGE SJURSEN 3 & RAGNAR ELTUN 4 1 Bioforsk Økologisk Tingvoll,

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Fosforgjødsling til vårkorn

Fosforgjødsling til vårkorn 131 Fosforgjødsling til vårkorn Annbjørg Øverli Kristoffersen Bioforsk Øst Apelsvoll annbjorg.kristoffersen@bioforsk.no I 27 ble det innført ny fosfornorm til korn og i 20 ble korreksjonslinja for justering

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio

Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi. Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Plantevern i grønnsaker uten bruk av kjemi Økogudbrand 15.feb 007 Kari Bysveen, Forsøksringen Fabio Ugras Viktigste årsak til reduserte avlinger og kvalitet i økologisk landbruk Største kostnad direkte

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013

Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Bilder fra arrangementet: Mekanisk ugrasregulering i potet og grønnsaker, Lærdal 12.juni, 2013 Arrangør: prosjektet «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» Et samarbeidsprosjekt mellom Lærdal Grønt

Detaljer