Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016

Transkript

1 Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016 Det var godt oppmøte på NLR Viken sitt fagmøte om jord på Gjennestad Gartnerskole, 29.nov Hugh Riley fra Nibio, har lang fartstid med forskning innen jord og andre agronomiske tema. De siste åra har han jobbet med en lagelighetsmodell. Her trekker han inn resultater fra mange prosjekter i sin årelange forskerkarriere, og setter det sammen til et praktisk verktøy. Så langt det lar seg gjøre. For alle gode agronomer bør vite at i agronomien er det svært mange faktorer som påvirker hverandre både biologiske, kjemiske og fysiske. Det er vel derfor Riley også presiserte at en modell alltid er en sterk forenkling. Hugh Riely fra Nibio, har lang fartstid med forskning på mange agronomiske tema. Lagelighetsmodellen Lagelighetsmodellen er pr dags dato ikke digitalisert, men på sikt blir den nok det. Formålet med modellen er å se konsekvenser og sammenheng mellom skadelig jordpakking og avlingsnedgang grunnet utsatt såtid i korn, samt økonomien i dette. Ut fra jorda sin lagelighet, jordart, nedbør og tid til opptørking hvor mange dager har da produsentene på å utføre våronna? Valgene produsenten har, er å forlenge arbeidsdagen, sette inn flere folk, eller investere i større maskiner. Jordas lagelighet Det er kjøring på vår jord som er den største faren for skadelig jordpakking. Jorda må være lagelig når den bearbeides og/eller kjøres på. Jordas feltkapasitet (FK) er når det slutter å renne i dreneringsgrøftene. Jordas nedre plastiske grense, altså grensa hvor den lar seg deformere og pakke. Grensa for deformering oppstår når jorda er ved 90% av feltkapasitet. Når fuktigheten er under 90% av FK, smuldrer jorda. Dette betyr at den ikke lar seg forme, og er således mindre utsatt for skadelig jordpakking. Jorda tørker ovenfra og nedover. Om plogveltene blir tørre på toppen kan det fortsatt være vått lenger ned. Jordas lagelighet måler du best ved å grave opp en klump fra ca cm djup. Er jorda leirholdig, og blir klumpen fastere når den klemmes på, er jorda ikke lagelig. FK er da på 90%. Smuldrer jordklumpen når den klemmes på, er jorda lagelig for jordarbeiding. Fuktigheten er da kommet under 90% av FK. Avlingstap og jordpakking: Ikke avlingstap ved jordarbeiding <70% av Feltkapasitet (FK) 4-7% tap ved jordarbeiding 80-85% av FK 10-15% tap ved jordarbeiding 90-95% av FK >20% tap ved jordarbeiding >100% av FK Kritisk sådato for korn Fra gammelt av har den generelle regelen vært: en ukes utsatt såtid, gir en uke seinere tresking. Litt lite nyansert regel, men utsatt såtid gjør at kornplantene tar mer skade av tørke litt senere i sesongen, modninga forsinkes, og ønskelig kvalitet oppnås ikke. Det er mindre solinnstråling senere i sesongen, hvilket gjør at fotosyntesen blir redusert. Dette forsinker modninga ytterligere, og faren er større for å få dårlig vær under høsting. Faren for jordpakking om høsten øker da betraktelig.

2 Mange års forsøk har vist følgende: Ikke avlingstap ved såing før 24.april 5% tap ved såing ca 5.mai 15% tap ved såing ca 15.mai 30% tap ved såing 30.mai Avlingssvikt ved såing senere enn 24.juni Kombineres opplysningene om avlingstap grunnet jordpakking, og avlingstap grunnet utsatt såtid, ender man opp med følgende tabell: Prosent av potensiell avling som oppnås ved ulik såtid og jordfuktighet (% av Feltkapasitet, FK) (H.Riley, Nibio) Såtidspunkt Jordfuktighet Før 21.april 30.april 14.mai 30.mai 70% av FK % av FK % av FK % av FK % av FK % av FK Hvor mange dager til rådighet? Ikke overraskende er det færrest dager til rådighet i Midt-Norge, og der det er leirjord. Gjennomsnittlig antall dager fra 16.mars 31.mai hvor jordas vassinnhold er lågere enn 90% av feltkapasitet. (H.Riely, Nibio) Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/silt Tidsbruk og maskinstørrelse Vi mangler gode nok tall på tidsforbruk med ulike jordarbeiding. Kanskje ikke så rart, siden variasjonene i Norge nok er større enn mange andre land. Små skifter med kriker og kroker, tar vesentlig lengre tid enn store rektangulære skifter. I dag driver produsentene større driftsenheter enn for bare få år tilbake. Maskinstrørrelsen har økt betraktelig, og det er store investeringer forbundet med dette. Som en tommelfingerregel refererte Riley til beregninger utført av Mangerud ved Høgskolen i Hedmark, at det koster ca kr ,- å øke våronnkapasiteten med 1 daa pr dag, dvs kr ,- å øke kapasiteten fra 50 til 75 daa pr dag med større maskiner. Beregna økning i årlige våronnkostnader (kr/daa/år) med ulike måter å øke våronnkapasiteten: enten ved å øke antall traktorer +sjåførerer, eller ved å øke størrelsen på både traktor og redskap Økning i våronnkapasitet (fra >til, daa/dag) 300 daa 600 daa 900 daa 25 ->50 Fra 1 til 2 traktorer med små redskap >50 Fra små til middels redskap med 1 middels traktor >100 Fra 1 til 2 middels traktorer med middels redskap >100 Fra middels til stor redskap med 1 stor traktor

3 Andre måter å øke kapasiteten på kan være å forlenge arbeidsdagen ytterligere, sette flere folk i arbeid, evt. samarbeide med andre produsenter. Gå over til redusert jordarbeiding, altså mindre pløying, er også et alternativ. Dette vil imidlertid igjen kreve endringer i maskinparken, og kunne påvirke både opptørking og avling. Akkumuleres jordpakkinga? Det er en smerteterskel for hvor store driftenhetene skal bli, ut fra maskinell og menneskelig kapasitet. Skal investeringene lønne seg, må jorda fortsatt kunne gi gode avlinger, og da må man unngå skadelig jordpakking. I andre forsøk Nibio har, viser målinger at jorda påvikres at tungt utstyr. Sensorer ble gravd ned i bakken, og sjøl sensoren som lå på 60 cm djup gjorde utslag når en traktor med henger total last 20 tonn - kjørte over. Dette kunne f.eks. ha vært en gjødselsvogn, en tresker eller potethøster Les mer her: Så dypt greier man ikke å løse opp jorda, og naturlige prosesser som tele virker heller ikke så djupt ned i jorda. Djupe pakkskader er derfor så å si uopprettelige. Djupe pakkskader setter imidlertid begrensinger på plantevekst, da mange planter har djupere røtter enn som så om det er mulig. Ved store nedbørmengder, vil djupe pakkskader også hindre at vatn infiltreres raskt nok ned til grøftesystemet. Betydningen av organisk materiale i jord Riley hadde også et innlegg om betydningen av moldinnholdet i jorda. Dette er kunnskap som egentlig er ganske gammel. Fordeler: Plantenæring Øker kationombyttekapasiteten Binde toksiske kjemikalier Gir bedre grynstruktur og lagelighet Økt vannlagringsevne og luftveksling Reduserer trekkraftbehover ved jordarbeiding Øker jordstabilitet (øker opptil 6% moldinnhold)og infiltrasjon (mindre erosjon) Øker absorpsjon av solstråling (mørkere farge - raskere oppvarming) Utgjør et "sluk" for atmosfærisk CO 2 (C-binding) Kun i få tilfeller er organisk materiale en ulempe. Er det for mye, slik som på myrjord, kan det bli kladding på plogen sine veltefjøler samt redusert bæreevne pga seinere omtørking. Økende mold% øker plantenes tilgang på vatn. I siltjord har dette liten betydning, da denne jordarten i seg sjøl har god vannlagringsevne. I et 25 cm matjordsjikt, vil plantene ha tilgang på 15 mm mer vatn når mold% er 5, sammenligna med om mold% var på 3. Aggregatstabiliteten altså jorda sin evne til å motstå ytre påvirkning slik som slagregn og dermed fare for tilslamming og skorpedanning. Aggregatstabiliteten bedres med økende moldinnhold opptil 6%. Det organiske materialet i jorda, består av lettomsettelig del med en halveringstid på 0,5-2 år. Dette har betydning for jordas evne til å gi fra seg næring. Videre finnes langsomt omsettelig organisk material, med en halveringstid på år. Stabil humus har halveringstid på ca 800 år. På vanlige jordprøveanalsyer oppgis mold% og glødetap. Utfra jordart kan en bruke glødetapet for å beregne rett moldinnhold: Moldinnhold (%) = 0,74*glødetap (%) 0,033*Leirinnhold(%)

4 Moldinnholdet i jorda reduseres, slik tabellene under viser. Det er flere årsaker til denne reduksjonen. Viktigst er overgangen til mye mer åpenåker kulturer. Åpenåkerarealet er mer enn doblet siden Mindre eng og mindre bruk av husdyrgjødsel gjør store endringer i jordas moldinnhold. God drenering er viktig for god vekst, men dette påvirker igjen temperatur og lufttilgangen som gjør at moldinnholdet brytes ned raskere. Jordarbedingsintensitet og dybde påvirker moldinnholdet mye. Ved djupere jordarbeiding, som f.eks endring av pløyedjup, blir det en fortynning av moldinnholdet. Spesielt høstpløying, høstharrving og radkulturer reduserer moldinnholdet. Redusert jordarbeiding vil øke moldinnholdet i det aller øverste jordlaget. Godt moldnnhold i øvre lag er spesielt viktig mht erosjon. Nedgang i jordas moldinnhold i Norge. Nibio sin tidligere forskningsstasjon Kise i Hedmark , og i spredte felt Tabellen viser ikke at det var jord med meget høgt moldinnhold som hadde den største reduksjonen. Periode Antall Start Slutt Endring pr år Kise ,4 7,2-0, ,8 6,2-0, ,3 4,8-0,09 Felt ,8 3,4-0,04 Som vi ser av tabellen under, tar det altså litt tid før moldinnholdet er på kritisk lågt nivå. Kritisk nedre grense med henhold til positive fysiske egenskaper er 3% mold. (=1,75% C). Vi vet at det tar lang tid å bygge opp moldinnholdet. Siden man vet at de positive egenskapene av moldinnholdet øker opptil 6% mold, er det mange skifter i vårt distrikt som hadde fått bedre dyrkingsegenskaper om moldinnholdet økte noe. Hvor lenge tar det før moldinnholdet i norsk åkerjord faller til kritisk 3%, ved 2 ulike modeller Mold% ved start Relativ %nedgang satt til 1/10 av mold% Relativ nedgang satt til 1% av moldinnholdet pr år 4% 83 år 29 år 6% 166 år 69 år 10% 232 år 120 år Langvarige forsøk viser betydelige endringer Langvarige forsøk i Norden viser betydelige endringer i jordas moldinnhold ut fra hva som dyrkes. På systemavrenningsforsøk på Apelsvoll, et stort forsøk med 6 ulike vekstskifter ble anlagt i 1988 og er fortsatt i drift. Her har man nå vist at Skifter med bare åpenåkervekster viser høgere jordtetthett enn der det er eng i vekstskiftet Veksskiftet med korn og potet, og høstpløying har klart grovest jordstruktur. Dette vekstskiftet har også dårligs aggregatstabilietet, dvs at det er mye klump og lite grynsstuktur. Vekstskiftene med eng i vekstskiftet har best aggregatstabilitet, (liten betydning om det er økologisk eller konvensjonelt) Det optimaliserte kornvekstskiftet, dvs at det jordarbeides på våren og 75% av skiftene har underkultur, har også god aggregatstabilitet. I forsøk fra 60 til 90 tallet, viste Uhlen at Moldinnholdet øker i omløp med eng i 2 av 3 år + husdyrgjødsel Eng i 2 av 3 år, og ingen husdyrgjødsel ingen endring i moldinnhold Eng i 1 av 3 år, gav reduksjon i moldinnholdet

5 Moldinnholdet gikk ned i rene kornomløp, sjøl om halmen ble tilbakeført (dette bekreftes i nyere svenske forsøk). Effekt av husdyrgjødsel og planterester på jord-c%. Svenske langvarige forsøk. (Persson og Kirchmann, 1994) Årlig endring kg C/haa Husdyrgjødsel +430 N-gjødsling og tilbakeføring av halm +220 Grønngjødsling +190 Ingen gjødsling og tilbakeføring av halm +70 N-gjødsling, fjerning av halm -100 Ingen N-gjødsling, fjerning av halm -220 Helbrakk -310 Effekt av husdyrgjødsel, halm, brakk mv. på mold% etter 30 års bruk på 2 jordtyper i Danmark (Christensen, 1990) Lett leire Sand Behandling Moldinnhold ved start: 4,4% 0,9% Allsidig omløp, med husdyrgjødsel -0,4 +1,0 Ensidig korn, halm nedpløyd -0,5 +1,0 3 år Kløvereng, og 1 år rotvekster -0,6 +0,8 Allsidig omløp uten husdyrgjødsel -0,8 +0,7 Ensidig korn, halm fjerna -1,2 +0,5 Bare radkulturer (sukkerbete, potet, mm.) -1,3 +0,3 Helbrakk, ingen gjødsel -1,7 +0,1 Den enkleste og raskeste måten å øke moldinnholdet på er å ha eng i vekstskiftet, men dessverre er det ikke så mange som trenger denne enga lengre. Plantevekst så lenge som mulig i løpet av året er positivt om sommeren. Radkulturer tærer mye på moldreservene. Dersom noen av kulturene høstes relativt tidlig, kan det være aktuelt å så fangvekster/ettervekster der. I korn vil fangvekster/underkultur så ofte som mulig være positivt. Si ja takk til organisk gjødsel om du får muligheten, tilbakefør halm og andre plantereseter osv. Litt er bedre enn ingen ting! Innovasjonen Skjærgaarden Gartneri Bjørge Madsen og kona Kristin Steneresen, driver Skjærgaarden Gartneri. En bedrift som har vunnet mange priser de siste åra pga sin innovative nyskapning i produktspekter og driftsmetoder. Madsen informerte om hva de gjør for å bedre jorda sine dyrkingsegenskaper. Jorda er godt egna til grønnsaksdyrking, da det er lett sandjord. De har i noen år nå drevet med rankekompostering av gartneriets grønnsaksavfall, fjørfegjødsel, og hestegjødsel med mye flis fra en rideskole i nærheten. Det var mange advarsler om alle plantesjukdommene komposten kunne ha med seg. Madsen innrømmer at han sjøl var skeptisk. Foreløpig har de ikke sett noen økning av sjukdommer, heller det motsatte. Og jorda er mye mer trivelig å bearbeide. De har også meitemarkkompost, i en stor binge. Her tilføres grønnsaksavfall på toppen ganske ofte, og ferdig kompost tas ut i bunnen. Temperaturen og fuktigheten i denne bingen er akkurat passe for at meitemarken virkelig skal trives, og i løpet av kort tid er grønnsakavfallet bearbeide til en trivelig grynete jordmasse. Dette er nærmest verd sin vekt i gull.

6 Aerob kompostkultur (AKKU) har også vært prøvd med hell, dvs at noen liter god kompost tilføres en tank med vatn med stadig tilføring av luft. Da oppformerer de gode kompostorgansimene seg. Dette vannes sprøytes så ut med ei vanlig åkersprøyte. Grønnsakstemaet i NLR Viken m.fl. har vært med å dokumentere positiv effekt på avling av de ulike kompostene hos Skjærgården. Årets nyvinning på Skjærgaarden Gartneri, er en pyrolyse ovn. I denne skal det lages såkalt biokull. Kullet skal øke den totale overflata i jorda, noe som er nyttig på skarp sandjord. Kullet har lignede effekter som humus, ved at f.eks det kan binde til seg vatn og næringsstoffer. Les mer om biokull i Grønt i Fokus nr 4/2016). I praksis vil de benytte treavfall som ikke benyttes til flisfyring. Dette varmes opp til C, uten tilføring av oksygen. Overskuddsvarmen vil varme opp veksthusa på garden. Kullet blandes inn i komposten, før det spres på jordet. Fokus på god jordkultur og matproduksjon Det ble gitt en rask innføring i NLR Viken sitt agronomiprosjekt. Det er utført mange penetrometermålinger i prosjektet, hvor den fysiske motstanden i jorda måles. I forskningslitteratur er 1,5 MPa definert til å være begrensende for rotvekst, spesielt små røtter ved etablering. Mange av målingene vi har utført, viser mye over 1,5 MPa, til og med i øvre jordlag. Jordart og fuktighet påvirker målingene mye, og man kan ikke umiddelbart si at det er jordpakking eller plog/fresesåle sjøl om målingene viser stor motstand. Derfor ble det i 2016 utført noen graveprøver der penetrometeret ble brukt. Også graveprøvene og testene man utførte med dette, f.eks. infiltrasjon av vatn, slippe ned jord fra 1 m for så og sortere jordklumper og aggregater etter størrelse og form på, antall meitemark osv, påvirkes av jordart, fuktighet og tidspunkt i vekstsesongen. Da graveprøve og penetrometermålingene ble utført på lokaliteten som bilde og diagram under refererer til, var det lenge siden det hadde vært nedbør. Tørr sandjord har uansett dårlig aggregatdanning, så her her ble det ikke mye klumper og aggregater å sortere. Men det var hardt og grave og ingen meitemark og sjå. Andre steder var det mye hard klump, også på sandjord, samt plateaktige klumper, og lite aggregater (gryn). Dette er tegn på dårlig jordstruktur. Så i sum er det nok grunn til å være på vakt! Figur 1Bildet viser graving på samme sted som den grønne stipla kurva. Det er sandjord fra 0-45 cm, og leire fra 45 cm. At det er mindre motstand under 45 cm skyldes den fuktige leira. Det var potet på skiftet i 2015, og rug i 2016 NLR Viken har i noen felt sammenlignet jordas motstand der det er kjørt med jordløsner, og ikke. Dessverre viser resultatene, som mange forsøk har vist tidligere: Jordløsning fungerer kun i få tilfeller. Kjøres det med anna redskap rett etter at det er jordløsna, klapper jorda sammen nesten umiddelbart. Det vanskelig å jordløsne når jorda er tørr nok, altså at jorda ikke lar seg deformere og eltes. I praksis er det vanskelig å finne jordas lagelighet. Lageligheten på cm djubde, finner

7 man kun med å grave flere steder. I Sverige er det utført mye forsøk med jordløsning i potet med positivt resultat. Dette forutsetter at jordløsninga utføres innen ei uke etter setting, slik at potetene ikke forstyrres. Kun få forsøk i Norge har gitt avlingsøkning i potet, oftes fordi man ikke utfører til rett tid. I årets prøving i Vestfold, ble det større knollansett, men dette lot seg ikke utnytte i økt avling, fordi sesongen er for kort. Hvorfor det fungerer i potet oftere enn i andre kulturer, skyldes sannsynligvis at det ikke kjøres på jorda før ved hypping ca 1 mnd etter løsning. Jordløsning i korn etter såing har i alle prøvinger vi har utført, gitt redusert avling. Sannsynligvis fordi såbedet forstyrres fysisk av eventuell kveke, klump osv som dras opp. Det har heller ikke vist avlingsøkning i feltene våre der det er jordlønsa før såing. Dette skyldes sannsynligvis at jorda klapper sammen igjen når det kjøres på etter jordløsninga. Vi har høsten 2016 prøvd jordløsning i sådd høstkorn, så vi venter litt før vi avskriver metoden helt. En spesielt interessant observasjon i 2016, gjorde vi på det store demofeltet vi har på Bjune. Dette er ei lettleire, som til tider kan bli ganske tett. I feltet har vi 6 "skifter" med ulike vekster, og noe av arealet er jordløsna. Vi har ikke sett effekt av jordløsninga, men i år såg vi tydelig forskjell i jordkvaliteten etter ulike vekster. Jorda på skiftet med 2.års eng, hadde bedre grynstruktur og mindre klump enn jorda på skiftet hvor det har vært bygg 3 år på rad. Det er tatt jordprøver som er sendt til analyse for aggregatstørrelse og aggragatstabilitet.. Figur 2 Boksen til venstre, inneholder jord fra skiftet med 2.års eng. Boksen til høgre er jord fra skiftet med bygg 3.år på rad. Det er bedre grynstruktur aggregater i jorda i enga Møtet var et arrangement i BU-prosjekt, "Fokus på god jordkultur og matproduksjon ". Ref. Kari Bysveen NLR Viken, 3.januar 2016