Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016"

Transkript

1 Oppsummering jordmøtet 29.nov 2016 Det var godt oppmøte på NLR Viken sitt fagmøte om jord på Gjennestad Gartnerskole, 29.nov Hugh Riley fra Nibio, har lang fartstid med forskning innen jord og andre agronomiske tema. De siste åra har han jobbet med en lagelighetsmodell. Her trekker han inn resultater fra mange prosjekter i sin årelange forskerkarriere, og setter det sammen til et praktisk verktøy. Så langt det lar seg gjøre. For alle gode agronomer bør vite at i agronomien er det svært mange faktorer som påvirker hverandre både biologiske, kjemiske og fysiske. Det er vel derfor Riley også presiserte at en modell alltid er en sterk forenkling. Hugh Riely fra Nibio, har lang fartstid med forskning på mange agronomiske tema. Lagelighetsmodellen Lagelighetsmodellen er pr dags dato ikke digitalisert, men på sikt blir den nok det. Formålet med modellen er å se konsekvenser og sammenheng mellom skadelig jordpakking og avlingsnedgang grunnet utsatt såtid i korn, samt økonomien i dette. Ut fra jorda sin lagelighet, jordart, nedbør og tid til opptørking hvor mange dager har da produsentene på å utføre våronna? Valgene produsenten har, er å forlenge arbeidsdagen, sette inn flere folk, eller investere i større maskiner. Jordas lagelighet Det er kjøring på vår jord som er den største faren for skadelig jordpakking. Jorda må være lagelig når den bearbeides og/eller kjøres på. Jordas feltkapasitet (FK) er når det slutter å renne i dreneringsgrøftene. Jordas nedre plastiske grense, altså grensa hvor den lar seg deformere og pakke. Grensa for deformering oppstår når jorda er ved 90% av feltkapasitet. Når fuktigheten er under 90% av FK, smuldrer jorda. Dette betyr at den ikke lar seg forme, og er således mindre utsatt for skadelig jordpakking. Jorda tørker ovenfra og nedover. Om plogveltene blir tørre på toppen kan det fortsatt være vått lenger ned. Jordas lagelighet måler du best ved å grave opp en klump fra ca cm djup. Er jorda leirholdig, og blir klumpen fastere når den klemmes på, er jorda ikke lagelig. FK er da på 90%. Smuldrer jordklumpen når den klemmes på, er jorda lagelig for jordarbeiding. Fuktigheten er da kommet under 90% av FK. Avlingstap og jordpakking: Ikke avlingstap ved jordarbeiding <70% av Feltkapasitet (FK) 4-7% tap ved jordarbeiding 80-85% av FK 10-15% tap ved jordarbeiding 90-95% av FK >20% tap ved jordarbeiding >100% av FK Kritisk sådato for korn Fra gammelt av har den generelle regelen vært: en ukes utsatt såtid, gir en uke seinere tresking. Litt lite nyansert regel, men utsatt såtid gjør at kornplantene tar mer skade av tørke litt senere i sesongen, modninga forsinkes, og ønskelig kvalitet oppnås ikke. Det er mindre solinnstråling senere i sesongen, hvilket gjør at fotosyntesen blir redusert. Dette forsinker modninga ytterligere, og faren er større for å få dårlig vær under høsting. Faren for jordpakking om høsten øker da betraktelig.

2 Mange års forsøk har vist følgende: Ikke avlingstap ved såing før 24.april 5% tap ved såing ca 5.mai 15% tap ved såing ca 15.mai 30% tap ved såing 30.mai Avlingssvikt ved såing senere enn 24.juni Kombineres opplysningene om avlingstap grunnet jordpakking, og avlingstap grunnet utsatt såtid, ender man opp med følgende tabell: Prosent av potensiell avling som oppnås ved ulik såtid og jordfuktighet (% av Feltkapasitet, FK) (H.Riley, Nibio) Såtidspunkt Jordfuktighet Før 21.april 30.april 14.mai 30.mai 70% av FK % av FK % av FK % av FK % av FK % av FK Hvor mange dager til rådighet? Ikke overraskende er det færrest dager til rådighet i Midt-Norge, og der det er leirjord. Gjennomsnittlig antall dager fra 16.mars 31.mai hvor jordas vassinnhold er lågere enn 90% av feltkapasitet. (H.Riely, Nibio) Sør-Østlandet Nord-Østlandet Midt-Norge Sandjord Siltig sand Lettleire Leirjord/silt Tidsbruk og maskinstørrelse Vi mangler gode nok tall på tidsforbruk med ulike jordarbeiding. Kanskje ikke så rart, siden variasjonene i Norge nok er større enn mange andre land. Små skifter med kriker og kroker, tar vesentlig lengre tid enn store rektangulære skifter. I dag driver produsentene større driftsenheter enn for bare få år tilbake. Maskinstrørrelsen har økt betraktelig, og det er store investeringer forbundet med dette. Som en tommelfingerregel refererte Riley til beregninger utført av Mangerud ved Høgskolen i Hedmark, at det koster ca kr ,- å øke våronnkapasiteten med 1 daa pr dag, dvs kr ,- å øke kapasiteten fra 50 til 75 daa pr dag med større maskiner. Beregna økning i årlige våronnkostnader (kr/daa/år) med ulike måter å øke våronnkapasiteten: enten ved å øke antall traktorer +sjåførerer, eller ved å øke størrelsen på både traktor og redskap Økning i våronnkapasitet (fra >til, daa/dag) 300 daa 600 daa 900 daa 25 ->50 Fra 1 til 2 traktorer med små redskap >50 Fra små til middels redskap med 1 middels traktor >100 Fra 1 til 2 middels traktorer med middels redskap >100 Fra middels til stor redskap med 1 stor traktor

3 Andre måter å øke kapasiteten på kan være å forlenge arbeidsdagen ytterligere, sette flere folk i arbeid, evt. samarbeide med andre produsenter. Gå over til redusert jordarbeiding, altså mindre pløying, er også et alternativ. Dette vil imidlertid igjen kreve endringer i maskinparken, og kunne påvirke både opptørking og avling. Akkumuleres jordpakkinga? Det er en smerteterskel for hvor store driftenhetene skal bli, ut fra maskinell og menneskelig kapasitet. Skal investeringene lønne seg, må jorda fortsatt kunne gi gode avlinger, og da må man unngå skadelig jordpakking. I andre forsøk Nibio har, viser målinger at jorda påvikres at tungt utstyr. Sensorer ble gravd ned i bakken, og sjøl sensoren som lå på 60 cm djup gjorde utslag når en traktor med henger total last 20 tonn - kjørte over. Dette kunne f.eks. ha vært en gjødselsvogn, en tresker eller potethøster Les mer her: Så dypt greier man ikke å løse opp jorda, og naturlige prosesser som tele virker heller ikke så djupt ned i jorda. Djupe pakkskader er derfor så å si uopprettelige. Djupe pakkskader setter imidlertid begrensinger på plantevekst, da mange planter har djupere røtter enn som så om det er mulig. Ved store nedbørmengder, vil djupe pakkskader også hindre at vatn infiltreres raskt nok ned til grøftesystemet. Betydningen av organisk materiale i jord Riley hadde også et innlegg om betydningen av moldinnholdet i jorda. Dette er kunnskap som egentlig er ganske gammel. Fordeler: Plantenæring Øker kationombyttekapasiteten Binde toksiske kjemikalier Gir bedre grynstruktur og lagelighet Økt vannlagringsevne og luftveksling Reduserer trekkraftbehover ved jordarbeiding Øker jordstabilitet (øker opptil 6% moldinnhold)og infiltrasjon (mindre erosjon) Øker absorpsjon av solstråling (mørkere farge - raskere oppvarming) Utgjør et "sluk" for atmosfærisk CO 2 (C-binding) Kun i få tilfeller er organisk materiale en ulempe. Er det for mye, slik som på myrjord, kan det bli kladding på plogen sine veltefjøler samt redusert bæreevne pga seinere omtørking. Økende mold% øker plantenes tilgang på vatn. I siltjord har dette liten betydning, da denne jordarten i seg sjøl har god vannlagringsevne. I et 25 cm matjordsjikt, vil plantene ha tilgang på 15 mm mer vatn når mold% er 5, sammenligna med om mold% var på 3. Aggregatstabiliteten altså jorda sin evne til å motstå ytre påvirkning slik som slagregn og dermed fare for tilslamming og skorpedanning. Aggregatstabiliteten bedres med økende moldinnhold opptil 6%. Det organiske materialet i jorda, består av lettomsettelig del med en halveringstid på 0,5-2 år. Dette har betydning for jordas evne til å gi fra seg næring. Videre finnes langsomt omsettelig organisk material, med en halveringstid på år. Stabil humus har halveringstid på ca 800 år. På vanlige jordprøveanalsyer oppgis mold% og glødetap. Utfra jordart kan en bruke glødetapet for å beregne rett moldinnhold: Moldinnhold (%) = 0,74*glødetap (%) 0,033*Leirinnhold(%)

4 Moldinnholdet i jorda reduseres, slik tabellene under viser. Det er flere årsaker til denne reduksjonen. Viktigst er overgangen til mye mer åpenåker kulturer. Åpenåkerarealet er mer enn doblet siden Mindre eng og mindre bruk av husdyrgjødsel gjør store endringer i jordas moldinnhold. God drenering er viktig for god vekst, men dette påvirker igjen temperatur og lufttilgangen som gjør at moldinnholdet brytes ned raskere. Jordarbedingsintensitet og dybde påvirker moldinnholdet mye. Ved djupere jordarbeiding, som f.eks endring av pløyedjup, blir det en fortynning av moldinnholdet. Spesielt høstpløying, høstharrving og radkulturer reduserer moldinnholdet. Redusert jordarbeiding vil øke moldinnholdet i det aller øverste jordlaget. Godt moldnnhold i øvre lag er spesielt viktig mht erosjon. Nedgang i jordas moldinnhold i Norge. Nibio sin tidligere forskningsstasjon Kise i Hedmark , og i spredte felt Tabellen viser ikke at det var jord med meget høgt moldinnhold som hadde den største reduksjonen. Periode Antall Start Slutt Endring pr år Kise ,4 7,2-0, ,8 6,2-0, ,3 4,8-0,09 Felt ,8 3,4-0,04 Som vi ser av tabellen under, tar det altså litt tid før moldinnholdet er på kritisk lågt nivå. Kritisk nedre grense med henhold til positive fysiske egenskaper er 3% mold. (=1,75% C). Vi vet at det tar lang tid å bygge opp moldinnholdet. Siden man vet at de positive egenskapene av moldinnholdet øker opptil 6% mold, er det mange skifter i vårt distrikt som hadde fått bedre dyrkingsegenskaper om moldinnholdet økte noe. Hvor lenge tar det før moldinnholdet i norsk åkerjord faller til kritisk 3%, ved 2 ulike modeller Mold% ved start Relativ %nedgang satt til 1/10 av mold% Relativ nedgang satt til 1% av moldinnholdet pr år 4% 83 år 29 år 6% 166 år 69 år 10% 232 år 120 år Langvarige forsøk viser betydelige endringer Langvarige forsøk i Norden viser betydelige endringer i jordas moldinnhold ut fra hva som dyrkes. På systemavrenningsforsøk på Apelsvoll, et stort forsøk med 6 ulike vekstskifter ble anlagt i 1988 og er fortsatt i drift. Her har man nå vist at Skifter med bare åpenåkervekster viser høgere jordtetthett enn der det er eng i vekstskiftet Veksskiftet med korn og potet, og høstpløying har klart grovest jordstruktur. Dette vekstskiftet har også dårligs aggregatstabilietet, dvs at det er mye klump og lite grynsstuktur. Vekstskiftene med eng i vekstskiftet har best aggregatstabilitet, (liten betydning om det er økologisk eller konvensjonelt) Det optimaliserte kornvekstskiftet, dvs at det jordarbeides på våren og 75% av skiftene har underkultur, har også god aggregatstabilitet. I forsøk fra 60 til 90 tallet, viste Uhlen at Moldinnholdet øker i omløp med eng i 2 av 3 år + husdyrgjødsel Eng i 2 av 3 år, og ingen husdyrgjødsel ingen endring i moldinnhold Eng i 1 av 3 år, gav reduksjon i moldinnholdet

5 Moldinnholdet gikk ned i rene kornomløp, sjøl om halmen ble tilbakeført (dette bekreftes i nyere svenske forsøk). Effekt av husdyrgjødsel og planterester på jord-c%. Svenske langvarige forsøk. (Persson og Kirchmann, 1994) Årlig endring kg C/haa Husdyrgjødsel +430 N-gjødsling og tilbakeføring av halm +220 Grønngjødsling +190 Ingen gjødsling og tilbakeføring av halm +70 N-gjødsling, fjerning av halm -100 Ingen N-gjødsling, fjerning av halm -220 Helbrakk -310 Effekt av husdyrgjødsel, halm, brakk mv. på mold% etter 30 års bruk på 2 jordtyper i Danmark (Christensen, 1990) Lett leire Sand Behandling Moldinnhold ved start: 4,4% 0,9% Allsidig omløp, med husdyrgjødsel -0,4 +1,0 Ensidig korn, halm nedpløyd -0,5 +1,0 3 år Kløvereng, og 1 år rotvekster -0,6 +0,8 Allsidig omløp uten husdyrgjødsel -0,8 +0,7 Ensidig korn, halm fjerna -1,2 +0,5 Bare radkulturer (sukkerbete, potet, mm.) -1,3 +0,3 Helbrakk, ingen gjødsel -1,7 +0,1 Den enkleste og raskeste måten å øke moldinnholdet på er å ha eng i vekstskiftet, men dessverre er det ikke så mange som trenger denne enga lengre. Plantevekst så lenge som mulig i løpet av året er positivt om sommeren. Radkulturer tærer mye på moldreservene. Dersom noen av kulturene høstes relativt tidlig, kan det være aktuelt å så fangvekster/ettervekster der. I korn vil fangvekster/underkultur så ofte som mulig være positivt. Si ja takk til organisk gjødsel om du får muligheten, tilbakefør halm og andre plantereseter osv. Litt er bedre enn ingen ting! Innovasjonen Skjærgaarden Gartneri Bjørge Madsen og kona Kristin Steneresen, driver Skjærgaarden Gartneri. En bedrift som har vunnet mange priser de siste åra pga sin innovative nyskapning i produktspekter og driftsmetoder. Madsen informerte om hva de gjør for å bedre jorda sine dyrkingsegenskaper. Jorda er godt egna til grønnsaksdyrking, da det er lett sandjord. De har i noen år nå drevet med rankekompostering av gartneriets grønnsaksavfall, fjørfegjødsel, og hestegjødsel med mye flis fra en rideskole i nærheten. Det var mange advarsler om alle plantesjukdommene komposten kunne ha med seg. Madsen innrømmer at han sjøl var skeptisk. Foreløpig har de ikke sett noen økning av sjukdommer, heller det motsatte. Og jorda er mye mer trivelig å bearbeide. De har også meitemarkkompost, i en stor binge. Her tilføres grønnsaksavfall på toppen ganske ofte, og ferdig kompost tas ut i bunnen. Temperaturen og fuktigheten i denne bingen er akkurat passe for at meitemarken virkelig skal trives, og i løpet av kort tid er grønnsakavfallet bearbeide til en trivelig grynete jordmasse. Dette er nærmest verd sin vekt i gull.

6 Aerob kompostkultur (AKKU) har også vært prøvd med hell, dvs at noen liter god kompost tilføres en tank med vatn med stadig tilføring av luft. Da oppformerer de gode kompostorgansimene seg. Dette vannes sprøytes så ut med ei vanlig åkersprøyte. Grønnsakstemaet i NLR Viken m.fl. har vært med å dokumentere positiv effekt på avling av de ulike kompostene hos Skjærgården. Årets nyvinning på Skjærgaarden Gartneri, er en pyrolyse ovn. I denne skal det lages såkalt biokull. Kullet skal øke den totale overflata i jorda, noe som er nyttig på skarp sandjord. Kullet har lignede effekter som humus, ved at f.eks det kan binde til seg vatn og næringsstoffer. Les mer om biokull i Grønt i Fokus nr 4/2016). I praksis vil de benytte treavfall som ikke benyttes til flisfyring. Dette varmes opp til C, uten tilføring av oksygen. Overskuddsvarmen vil varme opp veksthusa på garden. Kullet blandes inn i komposten, før det spres på jordet. Fokus på god jordkultur og matproduksjon Det ble gitt en rask innføring i NLR Viken sitt agronomiprosjekt. Det er utført mange penetrometermålinger i prosjektet, hvor den fysiske motstanden i jorda måles. I forskningslitteratur er 1,5 MPa definert til å være begrensende for rotvekst, spesielt små røtter ved etablering. Mange av målingene vi har utført, viser mye over 1,5 MPa, til og med i øvre jordlag. Jordart og fuktighet påvirker målingene mye, og man kan ikke umiddelbart si at det er jordpakking eller plog/fresesåle sjøl om målingene viser stor motstand. Derfor ble det i 2016 utført noen graveprøver der penetrometeret ble brukt. Også graveprøvene og testene man utførte med dette, f.eks. infiltrasjon av vatn, slippe ned jord fra 1 m for så og sortere jordklumper og aggregater etter størrelse og form på, antall meitemark osv, påvirkes av jordart, fuktighet og tidspunkt i vekstsesongen. Da graveprøve og penetrometermålingene ble utført på lokaliteten som bilde og diagram under refererer til, var det lenge siden det hadde vært nedbør. Tørr sandjord har uansett dårlig aggregatdanning, så her her ble det ikke mye klumper og aggregater å sortere. Men det var hardt og grave og ingen meitemark og sjå. Andre steder var det mye hard klump, også på sandjord, samt plateaktige klumper, og lite aggregater (gryn). Dette er tegn på dårlig jordstruktur. Så i sum er det nok grunn til å være på vakt! Figur 1Bildet viser graving på samme sted som den grønne stipla kurva. Det er sandjord fra 0-45 cm, og leire fra 45 cm. At det er mindre motstand under 45 cm skyldes den fuktige leira. Det var potet på skiftet i 2015, og rug i 2016 NLR Viken har i noen felt sammenlignet jordas motstand der det er kjørt med jordløsner, og ikke. Dessverre viser resultatene, som mange forsøk har vist tidligere: Jordløsning fungerer kun i få tilfeller. Kjøres det med anna redskap rett etter at det er jordløsna, klapper jorda sammen nesten umiddelbart. Det vanskelig å jordløsne når jorda er tørr nok, altså at jorda ikke lar seg deformere og eltes. I praksis er det vanskelig å finne jordas lagelighet. Lageligheten på cm djubde, finner

7 man kun med å grave flere steder. I Sverige er det utført mye forsøk med jordløsning i potet med positivt resultat. Dette forutsetter at jordløsninga utføres innen ei uke etter setting, slik at potetene ikke forstyrres. Kun få forsøk i Norge har gitt avlingsøkning i potet, oftes fordi man ikke utfører til rett tid. I årets prøving i Vestfold, ble det større knollansett, men dette lot seg ikke utnytte i økt avling, fordi sesongen er for kort. Hvorfor det fungerer i potet oftere enn i andre kulturer, skyldes sannsynligvis at det ikke kjøres på jorda før ved hypping ca 1 mnd etter løsning. Jordløsning i korn etter såing har i alle prøvinger vi har utført, gitt redusert avling. Sannsynligvis fordi såbedet forstyrres fysisk av eventuell kveke, klump osv som dras opp. Det har heller ikke vist avlingsøkning i feltene våre der det er jordlønsa før såing. Dette skyldes sannsynligvis at jorda klapper sammen igjen når det kjøres på etter jordløsninga. Vi har høsten 2016 prøvd jordløsning i sådd høstkorn, så vi venter litt før vi avskriver metoden helt. En spesielt interessant observasjon i 2016, gjorde vi på det store demofeltet vi har på Bjune. Dette er ei lettleire, som til tider kan bli ganske tett. I feltet har vi 6 "skifter" med ulike vekster, og noe av arealet er jordløsna. Vi har ikke sett effekt av jordløsninga, men i år såg vi tydelig forskjell i jordkvaliteten etter ulike vekster. Jorda på skiftet med 2.års eng, hadde bedre grynstruktur og mindre klump enn jorda på skiftet hvor det har vært bygg 3 år på rad. Det er tatt jordprøver som er sendt til analyse for aggregatstørrelse og aggragatstabilitet.. Figur 2 Boksen til venstre, inneholder jord fra skiftet med 2.års eng. Boksen til høgre er jord fra skiftet med bygg 3.år på rad. Det er bedre grynstruktur aggregater i jorda i enga Møtet var et arrangement i BU-prosjekt, "Fokus på god jordkultur og matproduksjon ". Ref. Kari Bysveen NLR Viken, 3.januar 2016

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås

TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås TRUSLER MOT JORDAS FRUKTBARHET: ENDRINGER I MOLDINNHOLD OVER TID Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Oikos-fagseminar Mennesket og molda - Ås 31.03.2017 Status for fruktbarhet i norsk åkerjord Gunstige forutsetninger:

Detaljer

God avlinger forutsetter god jordstruktur!

God avlinger forutsetter god jordstruktur! God avlinger forutsetter god jordstruktur! Norsk Landbruksrådgiving på Dyrsku`n 11-13.sept. 2015 Kari Bysveen, NLR Viken: Foto: K.Bysveen, om ikke annet er oppgitt Pakka jord gir bl.a misvekst og redusert

Detaljer

Velkommen til fagdag dekk!

Velkommen til fagdag dekk! Velkommen til fagdag dekk! Kari Bysveen, 23.sept.2015 tekst og foto der ikke anna er nevnt Program: kl: 10- ca 14 00 Kort om jordstuktur v/kari Bysveen Kort om HMS v/aslaug Øverland Foredrag om dekk og

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Jord. Foto: Einar Strand - og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 19 Foto: Einar Strand 20 Riley, H. / NIBIO BOK 2 (1) God jordlaglighet kontra tidlig såing: Hva betyr det for optimal mekanisering på gårder med ulikt kornareal?

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Korndagen 4.mars 2015 Agronomiprosjektet Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet med god utnyttelse av innsatsfaktorer Hvordan unngå skader av jordpakking Hvordan

Detaljer

Helhetlig jordarbeiding

Helhetlig jordarbeiding Helhetlig jordarbeiding Virkninger av redusert jordarbeiding på kornavling og ulike jordtypers egnethet Hugh Riley, Bioforsk Øst PLØYD hvert år PLØYD 1 av 3 år UPLØYD, sproyta UPLØYD, usproyta PLØYD hvert

Detaljer

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad

BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD. Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad BETYDNINGEN AV ORGANISK MATERIALE I JORD Hugh Riley (NIBIO Apelsvoll) Gjennestad 29.11.2016 Hva betyr moldinnholdet i jorda? Fordeler ved å ha et høyt innhold: Forsyner planteernæring Øker kationombyttingskapasitet

Detaljer

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015.

Kornskolen. det agronomiske utgangspunktet. Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015. Kornskolen det agronomiske utgangspunktet Hvordan opprettholde god agronomi i jorda Landbrukshelga, Hafjell 2015 Åsmund Langeland «Hvilken del av planta gir du mest fokus?» Bruker du nok tid på rota?

Detaljer

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning

Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Virkning av mekanisk og biologisk jordløsning Trond Børresen NLR Viken 03.11.14 Ettervirkning på avling pga jordpakking ved tresking med ulike treskerstørrelser og på ulikt vanninnhold i jorda Stiv leire

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Norges Bondelags Kornkonferanse Oslo 26.1.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides

Detaljer

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jordpakking og dekk Praktiske løsninger. Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jordpakking og dekk Praktiske løsninger Landbrukshelga 2016 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Jordpakkingsforsøk 2013 Traktor 5500 kg Trykk 1,0 bar alle hjul Kjørt over en gang hjul i hjul Pakkedato

Detaljer

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel

Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Dekk og lufttrykk Lågt lufttrykk sparer jord og diesel Vi må kjøre med lågest mulig lufftrykk i dekka på jordet. Det er traktor og utstyr sin vekt, hastighet det skal kjøres og dekka som bestemmer hvilket

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU

JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD. Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU JORDPAKKING, FORSØKSRESULTAT FRA NORD Ievina Sturite Synnøve Rivedal, Tor Lunnan, Hugh Riley, Trond Børresen* NIBIO, *NMBU TUNGE MASKINER PAKKER JORDA FOR HARDT (FORSKNING.NO) PAKKER JORDA OG REDUSERER

Detaljer

Jordstrukturfelt på Steinssletta

Jordstrukturfelt på Steinssletta Rapport Jordstrukturfelt på Steinssletta 2013 2014 Eirik Kolsrud Sammendrag I et jordforbedringsår er hensikten å gjennomføre tiltak som kan bedre jorda (jordstrukturen og jordlivet) for å gi bedre forhold

Detaljer

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima

Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Jordpakking - konsekvenser for avling og miljø i et endret klima Trond Børresen Hvilke endringer kan vi forvente når det gjelder nedbør og temperatur: Sted Vinter Vår Sommer Høst Sør og Østlandet Midt

Detaljer

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking

Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Jordkultur Pakking -Virkning på jordstruktur Tiltak for å motvirke skader Kalking Nordland 2013 Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Slides om pakking: Utarbeidet av Trond Børresen, UMB Jordkultur Gjødsel

Detaljer

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Jordpakking Virkning på jord, vekst og miljø Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap Kjøring i eng, Skottland, relative avlinger som middel over 4

Detaljer

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember

Fagdag. Agronomiprosjektet. 3. desember Fagdag Agronomiprosjektet 3. desember Program 10 00 Velkommen og kort nytt fra NLR Viken sitt agronomiprosjekt v/kari Bysveen, NLR Viken 10 30 Tunge maskiner hva skjer i jorda v/till Seehusen, Nibio 11

Detaljer

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark

Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Årsaker til manglende avlingsøkning på korn i Hedmark Åsmund Langeland Dialogmøte på Jønsberg 16. mars www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet Ny regional enhet bestående av rådgivingsenheter

Detaljer

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jords vanninnhold Virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015

Info fra agronomiprosjektet. Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015 Info fra agronomiprosjektet Kari Bysveen Kompetansesamling FMLA Vestfold 25.mars 2015 Agronomiprosjektet 2014-2017 BU-midler fra Fylkesmannen i Vestfold 4 delprosjekt Mål: Stabile avlinger av høg kvalitet

Detaljer

Forutsetninger for god plantevekst

Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forutsetninger for god plantevekst Forum for kompetanseutvikling, Ås 10.02, 2015 Trond Trond Knapp Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø Bioforsk Jord og miljø, Ås Forum

Detaljer

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET

AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET AVLINGSTAP VED JORDPAKKING KONTRA TAP VED UTSATT SÅTID KONSEKVENSER FOR OPTIMAL MASKINKAPASITET Hugh Riley Fagmøte jord på Gjennestad 29.11.16 Innledning Jorda er laglig når den kan bearbeides på en måte

Detaljer

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking»

«Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» «Jorda som dyrkingsmedium: Bruksegenskaper, jordstruktur, jordpakking og tiltak for å motvirke jordpakking» Del 1 Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskaplige universitet 2017 Jorda som dyrkingsmedium

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest

Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland. I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Prøving av fangvekster i Lærdal og Aurland I regi av prosjektet: «Potet og grønsaksproduksjon på Vestlandet» Kari Bysveen, Økoringen Vest Bruk av fangvekster Mange fordeler m bruk av fangvekste: Beholder

Detaljer

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap

JORDPAKKING JORDSTRUKTUR. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap JORDPAKKING JORDSTRUKTUR Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Universitetet for miljø og biovitenskap OPPBYGGING AV JORDA JORDAS BESTAND- DELER LUFT VANN PORER ORGANISK MATERIALE MINERAL

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi

Våtere og villere agronomi og energi Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Disposisjon Hva er problemet? Kan vi identifisere løsningen Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Jordarbeiding og dyrkingsteknikk i et våtere klima

Detaljer

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jorda når det blir våtere? Jordpakking en stor utfordring? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved kjøring

Detaljer

Jordarbeidingsstrategier

Jordarbeidingsstrategier Jordarbeidingsstrategier Trond Børresen Norges miljø og biovitenskapelige universitet KORN 2016 17.02.16 En strategi Å legge en plan for å oppnå de mål som en har Tittel på presentasjon Norwegian University

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Elverum 02.11.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU)

Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Organiske gjødslingsmidler i økologisk landbruk spiller det noen rolle for jorda hva man bruker? (Om husdyrgjødsel, biorest, kompost og AKKU) Oikos landsmøte - Fagseminar på Blæstad 13.03.2015 Berit Swensen,

Detaljer

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordpakking og kjøreskader Virkninger på jordstrukturen og tiltak for å motvirke skader Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium

Detaljer

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll

Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 112 H. Riley et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Endringer i jordstrukturen ved ulike dyrkingssystem: Forsøkserfaringene fra systemforsøket på Apelsvoll 1988-2003 Hugh Riley 1), Ragnar Eltun 2), Audun Korsæth

Detaljer

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima

Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Hva kan bonden gjøre for å redusere belastningene på klima Muligheter og utfordringer med endret klima Åsmund Langeland Felles ledermøte Hedmark Bondelag og Oppland Bondelag 17 november 2015 Klimatiltak

Detaljer

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Hva skjer med jordstrukturen med dagens maskiner? Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Jorda som vei og vekstmedium 10 JORDSTRUKTUR I ET PROFIL

Detaljer

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap

Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding. Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Jordas vanninnhold - virkning på bæreevne, pakking og laglighet for jordarbeiding Trond Børresen Institutt for plante- og miljøvitenskap Institutt for plante- og miljøvitenskap Vanninnholdet i jorda ved

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte

Jordarbeidingsmetodar for korndominerte 362 A. K. Bakken et al. / Grønn kunnskap 9 (2) Jordarbeidingsmetodar for korndominerte dyrkingssystem avlingseffektar Anne Kjersti Bakken 1), Trond Henriksen 2), Kjell Mangerud 3), Ragnar Eltun 2), Hugh

Detaljer

God agronomi er godt klimatiltak

God agronomi er godt klimatiltak God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas

Detaljer

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet»

«Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» «Jord og jordpakking - jorda som dyrkingsmedium -effekter av jordpakking på plantevekst -strategier for å redusere problemet» Trond Børresen Forum for kompetanseutvikling, Målselv 16.02.16 JORDA SOM VEI

Detaljer

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus Det beste instrumentet for å vurdere jorda di er deg selv. Dette fine instrumentet må selvfølgelig programmeres

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012

Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Jord og jordpakking Er vi ute og kjører? Foredrag på Dombås og Fåvang 20 nov. 2012 Viktig å huske! All jordarbeiding skader jordstrukturen derfor må jordarbeidinga gi en positiv effekt, en må lære å stille

Detaljer

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen

Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Bruk av fangvekster effektiv resirkulering av nitrogen Av Kari Bysveen, Fabio Forsøksring - referat fra møte Fangvekster nyttig for alle! arrangert på Gjennestad Gartnerskole den 29.02.08 Vinderosjon i

Detaljer

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon

Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs

Detaljer

Dyrka mark er delt inn i klassene:

Dyrka mark er delt inn i klassene: Dyrka mark er delt inn i klassene: Fulldyrket jord: Jordbruksareal som er dyrket til vanlig pløyedybde. Arealet skal kunne fornyes ved pløying og tilnærmet steinfritt ned til 20 cm. Overflatedyrket: Jordbruksareal

Detaljer

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013

Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 Bruk av kompost til hagebruksvekster - 2013 I dette prosjektet skal vi prøve kompost fra Lindum AS og fra gårdskompostering i forsøksopplegg til ulike hagebruksvekster. Effekter vi ønsker å oppnå er bedre

Detaljer

Agronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017

Agronomiprosjektet i Vestfold Fangvekster. Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Agronomiprosjektet i Vestfold 2014-2017 + Fangvekster Jord og kompostfagdag i Lier 10.mars 2017 Det starter med jorda! Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling,

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen Jord

Detaljer

Vanning til grønnsaker

Vanning til grønnsaker Vanning til grønnsaker Hvordan vurdere vanningsbehovet gjennom sesongen ut fra jordart, nedbør og kultur? Hugh Riley Bioforsk Øst Noen spørsmål om tørke/vanning : I hvilke vekstfaser er plantene følsomme

Detaljer

Gjødsling og jordsmonn

Gjødsling og jordsmonn Gjødsling og jordsmonn Innlegg for Ørsta-delegasjon på besøk hos Bioforsk Økologisk, Tingvoll 3.12.2009 Anne-Kristin Løes anne-kristin.loes@ bioforsk.no Innledning til en diskusjon om jord-kultur Økologisk

Detaljer

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag

Levende Matjord Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Økologisk Foregangsfylke Korn - fagdag Jevnaker 6. november 2014 HVA ER VÅRT LEGEME? 1. Mosebok 2, 7: Gud Herren formet mennesket av jordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til

Detaljer

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014

Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Rapport: Demonstrasjonsfelt med biogjødsel i eng, 2014 Forsøksdata: Feltvert: Sigbjørn Grøtterød 2års eng, fôr til ammekyr Plassering: Linnestad, Re Rute str. 12*30 m 2 gjentak. Feltet ble stort og det

Detaljer

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017

Atle Haugnes. Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Atle Haugnes Hjul,dekk og jordpakking mm. Nordland. Mars 2017 Avlingsstagnasjon- / svikt Arvensis nr 1.2012 Avlingsstagnasjon fra 90-tallet Jordkultur er problemet. Vått..+ Stort og TUNGT Gjelder hele

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst

Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn. Jan Stabbetorp Norsk Landbruksrådgiving Øst Miløråd Enebakk - oppsummeringsmøte Jordarbeiding til korn Jan Stabbetorp Kveldens program Hva er jord? Jordpakking stjeler avling Hva er riktig jordarbeiding for meg Navn på jordarter Hva er riktig betegnelse

Detaljer

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen

Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Potetmarkdag på Blæstad 11. juni 2014 Betydningen av vanning for store avlinger og god kvalitet i potetproduskjonen Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll Ofte stilte spørsmål om vanning til potet: I hvilke

Detaljer

Mold i jord. Skjer det noe med jordas moldinnhold og i så fall hva betyr det? Innledning. Hva skjer med jordas moldinnhold?

Mold i jord. Skjer det noe med jordas moldinnhold og i så fall hva betyr det? Innledning. Hva skjer med jordas moldinnhold? Mold i jord Skjer det noe med jordas moldinnhold og i så fall hva betyr det? Hugh Riley, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, avd. Kise, 35 Nes på Hedmark hugh.riley@planteforsk.no Innledning Få ord

Detaljer

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst

Lønnsomhet ved grøfting. Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Lønnsomhet ved grøfting Kalnes 25. oktober 2017 Lars Kjuus NLR Øst Hva er målet med investeringen? Tjene mer penger (kort eller lang sikt) Spare tid Ha det gøy Velferd helse miljø Spare skatt Status Hva

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring

Bruk av Fangvekster. Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Bruk av Fangvekster Ringledersamling 12.nov.007 Kari Bysveen, Fabio Forsøksring Fangvekstbestand: Nær sammenheng mellom N i fangvekst og visuell bedømmelse av fangvekstens dekningsgrad Svensk anbefaling:

Detaljer

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst

Klimatilpasning - risikovudering. Jan Stabbetorp NLR Øst Klimatilpasning - risikovudering Jan Stabbetorp NLR Øst Dette har jeg tenkt å snakke om Risikovurderinger i planteproduksjon Valg av arter og sorter Vekstskifte Gjødsling Såtid Høsting tørking - lagring

Detaljer

FOSFOR som plantenæring og forurenser

FOSFOR som plantenæring og forurenser FOSFOR som plantenæring og forurenser Prosjekt «Jorda på jordet» i Hof og Holmestrand. 2 FOSFOR OG ALGEVEKST Fosfor (P) er det næringsstoffet som begrenser algevekst i ferskvann. Mindre bruk av fosfor

Detaljer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50

Detaljer

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger

Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Ulike jordsmonn trenger ulike løsninger Siri Svendgård-Stokke, Ås, Foto: Åge Nyborg Jordsmonn.trenger ulike løsninger for å drenere bort overflødig vann trenger ulike løsninger for å redusere risiko for

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen

Vanning i bær. Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst. Hugh Riley Bioforsk. Lars Møller Gartnerirådgivningen Vanning i bær Dan Haunstrup Christensen Frukt og Bærrådgivningen Øst Hugh Riley Bioforsk Lars Møller Gartnerirådgivningen 17.03.2011 Dan H. Christensen 1 Bakgrunn FBØ har i 2010 hatt et liten prosjekt

Detaljer

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon?

Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Er ny kunnskap om jord nødvendig for økt matproduksjon? Lillian Øygarden Bioforsk /NMBU Prosjektleder AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter. AGROPRO, prosjekt 225330, finansiert

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015

Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Anleggsjord hva kjennetegner den gode jord? FAGUS vinterkonferanse, Oslo, 12.02.2015 Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø, Ås Ulike typer produsert jord Anleggsjord jord produsert i produksjonsanlegg

Detaljer

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk

Livet i jorda. 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk. Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk Livet i jorda 16.april 2009 Tromsø, Arktisk Landbruk Reidun Pommeresche Bioforsk Økologisk J O R D Jord Inne i en meitemarkgang Hva består jord av? 2 10% Jordliv/m 2 70 milliarder bakterier/m 2 7 milliarder

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø

Detaljer

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken

Gjødsling til gulrot. Torgeir Tajet NLR Viken Gjødsling til gulrot Torgeir Tajet NLR Viken Nitrogen Gjødsling til gulrot N til gulrot (Vestfold 2004 2007) Veksttilpasset næringstilførsel i gulrot Fosforforsøka (NLR/ Bioforsk/ UMB) Andre næringsstoffer

Detaljer

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland

Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn. Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst. Foto: Åmund Langeland Jord, jordstruktur og pakking Jordarbeiding til korn Kornskolen 2017 Lars Kjuus NLR Øst Foto: Åmund Langeland Kveldens program Hva er jord Hvorfor er jordstruktur så viktig Jordpakking stjeler avling +

Detaljer

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA

Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Grøfting eller drenering Knut Volland landbruksrådgiver Norsk Landbruksrådgiving Østafjells med noen økonomiske betraktninger av Torgeir Tajet GA-FA Hva skal jeg prate om? Vann i jord Hvorfor grøfte Ulike

Detaljer

Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017

Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017 Jord og mark og sånn. Grøftedager i Rogaland okt/nov 2017 Kari Bysveen www.nlrinnlandet.no God jordstruktur forutsetter god drenering! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Jorda - viktigste

Detaljer

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir

Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.

Detaljer

Kornproduksjon i Vestfold

Kornproduksjon i Vestfold Kornproduksjon i Vestfold Kilde: SSB Når både kornareal og avling per dekar synker, så blir kornproduksjonen i fylket betydelig mindre (se dokumentasjon videre i presentasjonen). Det samme skjer i de andre

Detaljer

Levende Matjord Matjorda en levende organisme

Levende Matjord Matjorda en levende organisme Matjorda en levende organisme Kompetansesamling 25. mars 2015 Fylkesmannen i Vestfold Det er beregnet at omlag 95 % av den maten vi spiser kommer direkte eller indirekte fra matjorda. Matjorda må ha en

Detaljer

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling?

Nitratmåling i blad - metode for å treffe. riktig N-gjødsling? Nitratmåling i blad - metode for å treffe Foto: Rune Karlsen riktig N-gjødsling? Siri Abrahamsen Rådgiver potet Hvor vil vi? Utarbeide hjelpemiddel til å treffe riktig mengde nitrogen Mål: Stor avling

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRØVE UTGAVE 2011 Prosjekt Jordstruktur i økologisk planteproduksjon God Økologi = God Økonomi Fylkesmannen i Buskerud, landbruks- og næringsavdelingen

Detaljer

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen

Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Gjødsling i jordbær Forsøk i Florence 2010-2011 JØRN HASLESTAD Frukt- og Bærrådgivingen Mjøsen Bakgrunn Mange felt med kraftige planter Mange gjødsler heller for mye enn for lite Resultat: mer råtning

Detaljer

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18.

Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. Verknad av jordpakking på engavling, jordfysiske tilhøve og tap av lystgass Regional fagseminar på Fureneset 17.-18. september 214 Synnøve Rivedal, Bioforsk Vest Hugh Riley, Tor Lunnan, Bioforsk Øst, Ievina

Detaljer

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter

Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Turfgrass Research Group Miklagard golfbane Vurdering av jordsmonnet pa noen lokaliteter Juni 2014 Agnar Kvalbein Innhold Innhold... 2 Forord... 3 Metode... 4 Resultater... 4 Vurdering hull for hull...

Detaljer

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen

Belgvekster. Foto: Unni Abrahamsen Belgvekster Foto: Unni Abrahamsen Ellen Kristine Olberg et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 99 Forsøk med erter til modning ELLEN KRISTINE OLBERG, MAURITZ ÅSSVEEN OG UNNI ABRAHAMSEN Bioforsk Øst Apelsvoll ellen.kristine.olberg@bioforsk.no

Detaljer

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2,

Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Innføringskurs- Klimasmart landbruk (30 og 31 august 2017) Jordpakking. Jordstruktur. Drenering Trond Børresen 1, Hugh Riley, 2 Till Seehusen 2, Johannes Deelstra 2, Lillian Øygarden 2 1: NMBU 2: NIBIO

Detaljer

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete 100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15

Levende matjord er en humusorganisme. Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Buskerud økologisk foregangsfylke Levende matjord presentasjon Økologisk 3.0 Røros 12.11.15 Levende matjord er en humusorganisme Utvikling av moldinnhold Møystadfeltet

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Halmbehandling i timoteifrøeng

Halmbehandling i timoteifrøeng Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,

Detaljer

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.

Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr. Gode avlinger av økologiske grønnsaker er mulig! Kari Bysveen, Prosjekt «Potet og grønnsaksproduksjon på Vestlandet» kari.bysveen@lr.no Før du går i gang må følgende være på plass: Omsetting? Hvilken kundegruppe?

Detaljer

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/

Klimasmart landbruk. Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/ Klimasmart landbruk Trøgstad Bondelag Jan Stabbetorp 28/10-2015 Disposisjon Klimagasser fra landbruket Hvordan ser været ut om 50-100 år? Hvordan påvirker det forutsetningen for matproduksjon? Hvordan

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer