Markdager om jordstruktur og moldinnhold 2018

Transkript

1 Markdager om jordstruktur og moldinnhold 2018 Kari Bysveen Takk til Fylkesmennene i Oppland og Hedmark for økonomisk støtte

2 Jorda - viktigste produksjonsapparatet til bonden Kjemi biologi fysikk Jorda er det viktigste produksjonsapparatet Forventes det avling, må jorda behandles deretter Mange organismer fåtall er patogene LAT 12.jan 2009 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 2

3 Jorpakking Virkning på jorda Jordpakking Økt jordfasthet Redusert luftvolum Nedsatt drenering Økt kraftbehov Redusert rotvekst Økt denitrifikasjon Redusert Nærings -opptak Senere Opptørking Økt erosjon Det antas at avlingene i dag er 10% mindre enn de burde ha vært pga jordpakking På eng ofte 30% mindre avling der det er kjørt med tung skade på plantedekke og struktur Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 3

4 Jorda er som et korthus Fysisk kraft. Eks jordarbeding Ingen jordarbeiding er strukturfremmende - Aggregatene slås fra hverandre Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 4

5 Såledanning Vertikale og horisontale krefter Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 5

6 Max belastning på veg ikke på jord Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 6

7 Jordpakkeforsøk i Nibio Sensorer gravd ned på 20, 40 og 60 cm djup. sjøl den djupeste bevegde seg da en traktor med henger, totalvekt 20 tonn kjørte over 6sY9WHikSq0 Till Seehusen, Nibio Apeslvoll Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 7

8 Max aksellast Max aksellast 5-6 tonn ved lagelige forhold Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 8

9 Hva er dårlig jordstruktur? Redusert porevolum Redusert luft til jordlivet som sørger for omsetting av dødt plantemateriale og frigjøring av næringsstoffer Planter treng også luft for å vokse Redusert infiltrasjon av vatn etter nedbør All jord pakkes! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 9

10 Det er de store porene som forsvinner Fig til høgre på jord med mye mold og leire, kan jorda «sprette» litt tilbake. Ikke sand! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 10

11 God eller dårlig jordstuktur? Ta en stikkspade og ta ut ei blokk Slipp den ned på en papirsekk e.l. fra ca 1 m. Sorter materialet etter str som på bildet Er det mye kantete klump er strukturen dårlig. Blir det mye gryn, er det god jordstruktur Testen fungerer best på leirholdig jord Dårlig God Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 11

12 Slipptest best egna på leirholdig jord Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 12

13 Tett jord / såler = sen infiltrasjon Lengre tid før opptørking Større N-tap pga denitrifikasjon (lystgass) Dårlig: mindre enn 2 mm i løpt av 20 min (0,1 mm/min) Middels: 10 mm på 20 min (0,5 mm/min) God: 10 mm på 2 min (mer en 5 mm/min) NB! Jorda må ikke være for tørr ved måling. Sandjord vil ofte alltid få rask infiltrasjon men ikke alltid strukturen er god Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 13

14 Hvorfor oppstår dårlig jordstruktur? Faktorer som har STOR betydning for jordpakking (etter T.Børresen, NMBU) Prioritert rekkefølge: Jordfuktighet Antall kjøringer Traktor og maskin totale vekt Lufttrykk i dekkene (bruk dekktabeller f.eks på terranimo.dk) Dekkdimensjon Hjulsluring Kjørehastighet (hoppetusseeffekt, knusing og elting) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 14

15 Kjøring på fuktig jord er hovedårsak til jordpakking Trykkfordeling under samme dekkstørrelse med likt lufttrykk, men ulikt vanninnhold i jorda Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 15

16 Jorda pakkes lettere når den er fuktig Vannmolekylene svekker bindingene mellom jordpartiklene (fig. Er tidligere brukt av Kjell Mangerud) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 16

17 God jordstruktur forutsetter god drenering! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 17

18 Kjørespor/skader/dieselforbruk Når et hjul ruller bortover, flyttes jord framover og til siden. Dette krever energi (=diesel) Kilde: Hjulutstyr for landbruksmaskiner Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 18

19 Lågt lufttrykk reduserer dieselforbruket (samme 200 m samme last) Xeobib 1,6 bar foran og bak Xeobib 0,4 bar foran og 0,65 bar bak 1 cm djupere kjørespor, øker drivstofforbruket med 10 % - bruk så lågt lufttrykk som dekka tåler, og kjør når jorda er lagelig (Volk, 2007) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 19

20 Har jorda evne til sjølheling? Frost kun dersom jorda ikke er vannmetta Og hvor djupt går frosten? Tørke (svelling-sprekking) Jordart: Myrjord liten evne Silt og finsand liten evne Jord uten leire Morene særlig gammel kulturjord (anta godt moldinnhold) og litt leire ganske god Mineralblanda moldjord med ulik kornstr Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 20

21 Dårlig N utnyttelse Kilde: Tove Sundgren, 2012 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 21

22 Når er jorda lagelig? Når jorda smuldrer! Ta med en spade grav ned til pløyedjup Ta opp en jordklump Klem Smuldrer det? Ja? kjør Nei? vent Når vann ikke lenger renner i grøftesystemet vent litt til så kan jordarbeiding starte feltkapaistet når vannet slutter å renne i grøftene Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 22

23 Jordlivet har stor betydning for jordstrukturen Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 23

24 Planter og jordlivet gir den ettertraktede grynstrukturen Optimal grynstruktur: jordarbeiding når jorda er lagelig, og godt vekstskifte Klump oppstår bl.a. ved kjøring på våt leirholdig jord, lite mold etc. Foto: Eirik Kolserud, NLRØ Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 24

25 Aggregatdanning Fysiske kjemiske biologiske krefter Fysiske: tining frysing tørking- oppfukting Leire og mold - Kjemiske: polart vatn Div kationer f.eks: Al 2+ Fe 2+ Ca 2+ Humus (godt nedbrutt organisk materiale) Biologiske Graving og flytting av jordlevende dyr eks meitemark Røtter og sopphyfer i et klissete nettverk på kryss og tvers Organisk lim fra mikrober spes sopp og bakterier Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 25

26 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 26

27 God plantevekst = godt jordliv = grynstruktur! Plantevekst har stor betydning for aggregatstabiliteten: planterøtter lekker sukkerholdige stoffer Mat for mikrober Fine gryn rundt røttene Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 27

28 Allsidig vekstskifte gir god aggregatdanning/stabilitet Ulike planter skiller ut stoffer som stimulerer ulike organismer som har ulike oppgaver i jorda Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 28

29 Erfaring fra Vestfold - Planter sin effekt på jord Venstre: 2.års eng Høyre: bygg etter bygg Bedre aggregatstabilitet der det er eng Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 29

30 % av innveid jord % av innveid jord Aggregatstabilitet i demofelt «Agronomiprosjektet i Vestfold» 0,6-2 mm ,6-2 mm Aggregatstabilitet Bjune 0,6-2 mm "gryn" Aggregatstabilitet Bjune 2017, 0,6-2 mm "gryn Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 30

31 Jordas moldinnhold har stor betydning for jordstrukturen Det er bare planterester, eksudater fra røtter og jordorganismer som gir «lim» til å danne stabile jordaggregater I bøtta til venstre er det en jordklump fra undergrunns jord med minimalt moldinnhold. Den løser seg opp mye raskere enn jordklumpene fra matjorda (midten) og jordekant (høgre) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 31

32 Hvorfor brytes ikke halmen ned? Noen årsaker kan være: Lite luft pga jordpakking og/eller mye vatn Lite jordboende organismer For mye plantemateriale Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 32

33 La jorda være grønn lengst mulig! Økt jordliv raskere nedbryting av dødt plantemateriale Underbukser gravd ned i ruter med og uten fangvekster Underbukser som har ligget der det var fangvekster var mer nedbrutt enn der det ikke var fangvekster Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 33

34 «Fønn fækts» om Meitemarken: Kan fordøye mat tilsvarende 10-30% av sin egen kroppsvekt (menneske 3,5%) Produserer 3-10 tonn møkk pr daa og år (avhenger av antall): Maten oversprøytes med slim og ensymer før den inntas Mye av fordøyelsen skjer med bakterier som følger med inn i marken Delvis symbiotiske bakterier i magen gjør at marken også kan fordøye cellulose, drive N-fix og produsere aminosyrer Meitemarkmøkk kaster - inneholder ensymer som protease, amylase, lipase, celulose, chitinase, samt mikrober Dette betyr at nedbrytinga av lipder, cellusoe osv fortsetter i møkkhaugen Snadder for andre dyr: mikroorgansimer, små leddyr, nematoder og planter Dette gjør mineraler lettere tilgjengelig for plantene, - spes. fosfor Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 34

35 Skiller ut N-rike næringsstoffer fra nefridene i hvert kroppsledd: urea og ammonium Nitrogenrikt slim i fra huden tapetklister til meitemarkgangene Lettilgjengelig N for plantene Pumper luft m/o2 og N2 inn i jorda, og CO2 ut Grå meitemark den vanligste I norsk dyrka mark tåler jordarbeiding best da den ikke ha fast gangsystem Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 35

36 Sårbar for jordarbeiding, gjødsling og sprøyting Resultat av langvarige forsøk på Møystad Gjødsling Meitemark (g/m² I 0-20 cm jorddyp) Vanlig mengde kunstgjødsel* Små mengder kunstgjødsel* Ingen gjødsel Husdyrgjødsel 3m³/daa Husdyrgjødsel 6m³/daa *finnes sikkert mer nøyaktige mengder Husdyrgjødsla gitt som kompostert talle fra Alm Blautgjødsel antydes å ha negativ effekt på meitemarkbestandet Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 36

37 Nyere forsøk har vist at: Er det godt med organisk materiale, er det positivt for meitemarken Ingen eng i vekstskiftet, gav få meitemark (Systemforsøkene Apelsvoll) Høstpløying gav lite mark (ødelegger gangene) pløyer dem opp, når de har gått i dvale Engandel over 25% øker ikke antall meitemark, men antall markganger Grå meitemarken mest vanlig i landbruket fordi denne tåler jordarbeing best. Graver usystematiske ganger Sverige: Etter to år med vekster som legger igjen mye planterester (C-max) og ikke jordarbeiding ble det mye mer meitemark, innfiltrasjonshastigheten mye. økte Les mer om meitemark i småskrift og temaark fra Bioforsk Økologisk søk på Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 37

38 Har meitemarken betydning i jordbruket? Forsøk i Irland Nettingposer med halm av høsthvete ble gravd ned: hvorav noen av posen hadde for små masker til at meitemark kunne krype inn, og dermed bare slapp inn bakterier og andre små nedbrytere Omdanninga var 26-47% raskere der meitemarken kom til. Sammenligna med poser hvor bare mikrober kom til (de reg. meitemarkartene i forsøket finnes også i Norge) Omdanning av planterester er samspill mellom mark og annet jordliv! I Sverige har forsøk vist at gras omdannes 30-50% raskere og husdyrgjødsel 50% raskere ved hjelp av meitemark Kilde: artikkelen av Pommeresche og Meisingset: Meitemarkens rolle i omdanning av planterester Grønn kunnskap 2005 s Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 38

39 Gratis jordarbeidere! Meitemarken og andre jordboende organismer, har stor betydning for omsetting av planterester og husdyrgjødsel. Tegning. Ukjent Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 39

40 Stor meitemark Grå meitemark Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 40

41 Kammeret til venstre uten meitemark. Kammeret til høgre med meitemark (10 uker etter tillaging). Anbefaling: 3-4 meitemark pr spadetak Eller 5-10 meitemarkkast pr m2 Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 41

42 Tiltak for å bedre jordstruktur i grovfôrdyrkinga God drenering Kjør når det er lagelig Gode dekk med lågt lufftrykk Ikke for tungt utstyr aksellast max 5-6 tonn Godt kjøremønster! Rødkløver eller luserne i enga Beit eldre enger (spes. om høsten) Stimuler jordlivet: Allsidige frøblandinger Spre husdyrgjødsla best mulig lite og ofte er bedre enn mye og sjelden Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 42

43 Luserne i enga Lange og tjukke lusernerøtter stikker opp etter jordarbeiding Mange av røttene er hele 60 cm lange Bildene er tatt hos og av Fred Victor Danielsen i Re Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 43

44 Kjøremønster (bilder fra Gulesider) Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 44

45 Kjøremønster tankvogn Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 45

46 Kjøremønster rundballer Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 46

47 Redusere kjørebelastning på eng Fra maskindemo ikke tenk på at graset er for langt! Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 47

48 Faste kjørespor Controled Traffic Farming Mange har GPS på traktoren på god tur til CTF Dette vil være positivt for jordstrukturen Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 48

49 Andre agronomiske miljø/klima tips! For hver cm økt spordybde øker dieselforbruket med 10% Redusere lufttrykket- Bruk dekktabeller! Ved jordarbeiding skal hjulet gå rent etter en omgang hvis ikke er det for vått Rett innstilling av redskap mindre dieselforbruk Norsk Landbruksrådgiving Innlandet 49