Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter"

Transkript

1 Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008

2 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007 II) Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse Tiltak v/ Friluftsetaten Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer Kort om biologi Kort om forsøksresultater Tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer

3 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (1)

4 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

5 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

6 Russekål Bunias orientalis (1)

7 Russekål Bunias orientalis (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

8 Russekål Bunias orientalis (3)

9 Russekål Bunias orientalis (4)

10 Russekål Bunias orientalis (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

11 Parkslirekne Fallopia japonica (1a)

12 Kanadagullris Solidago canadensis (1b)

13 Kanadagullris Solidago canadensis (2) Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

14 Kanadagullris Solidago canadensis (3) Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

15 Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (1a)

16 Syrin Syringa vulgaris (1b)

17 Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (2) Syrin Syringa vulgaris Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

18 Russesvalerot Vincetoxicum rossicum (3) Syrin Syringa vulgaris Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

19 Foto: Inger S. Fløistad Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (1)

20 Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse: Biologi utvikling 1. året (2) Foto: Helge Sjursen

21 Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse: Biologi utvikling 2. og senere år (3) Foto: Helge Sjursen

22 Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping (4) Ledd Virksomt stoff (v.s.) Handelsnavn g v.s./dekar Preparat/dekar 1 Usprøytet fluroksypyr Starane ml 3 tifensulfuron Harmony 75 WSB + DP klebemiddel 1,88 2,5 g 4 tifensulfuron + tribenuronmetyl Harmony Plus 50 T + DP klebemiddel 1,5 3 g (0,4 tablett; 1 tabl. = 7,5 g) 5 glyfosat Roundup Eco ml 6 Mekanisk bekjemping - - -

23 Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping - resultater (5) Ledd 2: Starane, etter 52 dager Ledd 3: Harmony, etter 89 dager Ledd 5: Roundup, etter 59 dager Skjermkutting Beiting 1 uke etter beiting

24 Kjempebjørnekjeks: Forsøk med ulike ugrasmidler og mekanisk bekjemping - konklusjon (6) Roundup var det mest effektive ugrasmidlet. Behandling i begynnelsen av mai når plantene er cm. Bør gjentas når det kommer frøplanter utpå sommeren. Oppnår rask utarming av planten. Ulempen er at også andre plantearter utraderes NB! Foreløpig eneste godkjente middel utenom landbruket. Starane gav dårlig effekt. Noen planter dannet til og med blomsterskjermer Harmony og Hamony Plus reduserte plantene kraftig, men de døde ikke helt. Eventuelle småskjermer må avkuttes eller sprøytes. Grasvekst bevares Rotkutting er effektiv, men en bør påse at ikke rotbiter vokser til igjen Stengel- eller skjemkutting gir bare en langsom effekt Beiting med dyr er effektiv, men må pågå over år for å få varig effekt

25 Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (7) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

26 Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum (8) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

27 Foto: Odd-Arild Finnes Tromsøpalme Heracleum persicum/ tromsoensis (1)

28 Tromsøpalme Heracleum persicum/tromsoensis (2) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Vinterettårige Oppgitte arter ifølge rapport Kjempespringfrø (ingen av de oppgitte artene) Tiltak i Oslo kommune ifølge rapport Rotkutting, luking, slått. Gode erfaringer med tiltakene. Foreslår reduksjon i innsatsen Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Kjempebjørnekjeks Rotkutting i mai/juni. Slått hver 2-3 uke. Rotkutting bedre enn slått. Glyfosat midten/slutten av mai bra. Flerårig stedbundet med rotstokk Tromsøpalme Som kjempebjørnekjeks? Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Syrin Rotkutting, slått. Sjeldnere ettervekst etter rotkutting enn etter slått. Vanskelig plante. Kanadagullris: Manuelle metoder hindrer ikke ny vekst året etter. Parkslirekne: Flamming, sein sprøyting, luking blandete erfaringer Luking, slått, relativt sein sprøyting. Gode erfaringer med oppgraving

29 Tromsøpalme Heracleum persicum/ tromsoensis (3) Biologisk ugrasgruppe Sommerettårige Arter (eksempel) Kjempespringfrø Bioforsk Plantehelse: forslag til justering av tiltakene Fortsett med tiltakene! Vinterettårige (ingen av de oppgitte artene) Toårige-flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med rotstokk Flerårig stedbundet med pålerot Flerårig vandrende med krypende jordstengler Kjempebjørnekjeks Tromsøpalme Russekål Kanadagullris Parkslirekne Russesvalerot Ved små forekomster: Rotkutting i begynnelsen av mai, fjerning av restene. Ved større forekomster: Glyfosat på ca. 20 cm planter i begynnelsen av mai Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot kjempebjørnekjeks Skånsom påstryking / punktsprøyting med glyfosat på unge planter Er ikke utprøvd ved Bioforsk Plantehelse, men prøv tiltakene som mot russekål Fortsett med tiltakene! Merk at planten er meget giftig! Syrin Fortsett med tiltakene!

30 Nytt informasjonsmateriell fra Bioforsk Plantehelse Kjbjkj i Plantevernleksikonet: Korsmos ugrashage ugrasinformasjon til allmennheten: Kjbjkj i Bioforsk TEMA info til allmennheten (på nett) Kjbjkj i Bioforsk FOKUS kort om forsøkene Kjbjkj i Bioforsk RAPPORT ønsker å finne erstatninger for glyfosat Ønsker å komme med forskningsbasert informasjon til det trengs finansiering av forsøkene/forskningen, og deretter formidling av resultater

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 166 2007 Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum Helge Sjursen og Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse www.bioforsk.no Sett

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 5-2012

Slik lykkes du Nr. 5-2012 Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

Bekjempelse av verstingene

Bekjempelse av verstingene Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo 2017-2020 FORORD Gjennom hele vår historie har vi mennesker flyttet dyre- og plantearter til nye områder ofte for nytteformål, slik som husdyr

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland

Artsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland Artsobservasjoner hvordan rapportere fremmede arter Kurs hos FMOA, 31.10.2013 Nils Valland Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

Klimatilpasning i praksis:

Klimatilpasning i praksis: Oslo kommune Friluftsetaten Klimatilpasning i praksis: Blågrønn planlegging som virkemiddel. Eksempler fra Oslo Avdelingssjef Signe Nyhuus, Miljø- og planavdelingen, Friluftsetaten 1 Oslo kommune Friluftsetaten

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. v/ Guro Hessner, avdelingsleder Park og friområder. Fylkesmannen i Vestfold - Kompetansesamling

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter

Detaljer

HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune

HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune HVALER KOMMUNE Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune Juni 2014 Forord Flere Østfold-kommuner har de siste årene drevet aktiv bekjempelse av fremmede arter. Hvaler kommune har vært skånet for store

Detaljer

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet

Detaljer

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I 2015-12-01 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID14-8121 Kortvarig arbeid i eller utenfor

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Fremmede skadelige arter

Fremmede skadelige arter Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Kampanje mot fremmede skadelige arter!

Kampanje mot fremmede skadelige arter! Kampanje mot fremmede skadelige arter! Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Enkelte arter hører ikke naturlig hjemme i norsk natur og anses i dag for å gjøre stor skade,

Detaljer

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær

Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Litt av hvert om skadedyr i jordbær og bringebær Foto N.Trandem Foto: B. Asalf Foto E. Fløistad Nina Trandem, Bioforsk Plantehelse Bærseminar, Drammen 5. mars 2013 Skal fortelle om Jordbærsnutebille: Middelprøving,

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø, parkslirekne og kjempeslirekne i Bærum kommune Ivar Holtan, Terje Blindheim og Hilde Friis Siste Sjanse notat 2005-6

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Faun rapport Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI)

Faun rapport Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Faun rapport 026-2017 Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt (NGI) Sårbarhetsanalyse for Oslo havn - vurdering av risikoen for spredning av fremmede arter Kristine Ø. Våge, Helge Kiland og Ole Roer

Detaljer

Ugrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås

Ugrasforsøk Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien Ås Ugrasforsøk 2014 Bioforsk Plantehelse Seksjon plantebiologi og ugras Høgskoleveien 7 1430 Ås Grønnsaker, frukt og bærplaner er ikke med i dette tilbudet. Det er løpende kontakt med hagebruksringene om

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

del 2 SKJØTSELSPLAN Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi Oslo kommune Byantikvaren

del 2 SKJØTSELSPLAN Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi Oslo kommune Byantikvaren Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kommune Friluftsetaten Oslo kommune Byantikvaren Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi del 2 SKJØTSELSPLAN Del 1 -

Detaljer

Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ 2 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak

Detaljer

Hagerømlinger. fra pryd til problem

Hagerømlinger. fra pryd til problem Hagerømlinger fra pryd til problem Hagerømlinger hva er problemet? Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015

Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015 Master- and Bachelor Thesis Topics 2014-2015 Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2014-2015 Ås 20. november 2014 Lars Olav Brandsæter 1 1 Ugrasutvikling

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Kålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar

Kålrotprosjektet. Kari Aarekol - prosjektleiar Kålrotprosjektet Kari Aarekol - prosjektleiar 1 Prosjektgruppa Jan Netland, Bioforsk Plantehelse, Seksjon ugras Øyvinf Overskeid, Adigo Johannes Wiig, kålrotdyrkar Sverre Huseby, kålrotprodusent Kari Aarekol,

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Skogrydding sør 2014-2018 D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole

Voss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.

Detaljer

Kampanje mot fremmede skadelige arter!

Kampanje mot fremmede skadelige arter! Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda er resultat av et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), Mattilsynet (www.mattilsynet.no), Hageselskapet

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

HENSIKT OG OMFANG...2

HENSIKT OG OMFANG...2 Vegetasjonskontroll Side: 1 av 5 1 HENSIKT OG OMFANG...2 2 VEGETASJONSKONTROLL I SPOR OG PÅ SPOROMRÅDER...3 2.1 Bruksområde...3 2.2 Utstyr...3 2.3 Valg av ugrasmidler...4 2.4 Krav til kompetanse...4 2.5

Detaljer

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015.

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015. FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Veileder massehåndtering og fremmede arter OPPDRAGSNUMMER 12541001 OSLO MILJØAVDELING Sweco Norge AS KAREL GROOTJANS OG HANNA BJØRGAAS repo001.docx 2012-03-2914 Sweco Sammendrag

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Vedlegg 6. Saksnr

Vedlegg 6. Saksnr Vedlegg 6 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i kapittel 8 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for

Detaljer

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp

Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp 178 Aamlid, T. S. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Ugrasmidlene Hussar OD, Atlantis eller Boxer mot grasugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, Kirsten S. Tørresen 2, Åge Susort 3, Anne A. Steensohn 3

Detaljer

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956 Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1956 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fremmede arter i driftskontraktsområdene

Detaljer

Handlingsplan mot framande artar i Sogn og Fjordane. Førde, Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Handlingsplan mot framande artar i Sogn og Fjordane. Førde, Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Handlingsplan mot framande artar i Sogn og Fjordane Førde, 16.11.2012 Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Bakgrunn Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter, 2007.

Detaljer

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen

Detaljer

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko

Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Alternativ bekjemping av Siv.

Alternativ bekjemping av Siv. I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

BioFokus-notat Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging i Julius Madsens vei 2 og 3 i Vollen, Asker kommune

BioFokus-notat Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging i Julius Madsens vei 2 og 3 i Vollen, Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med planlagt utbygging i Julius Madsens vei 2 og 3 i Vollen, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-54 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har kartlagt biologisk

Detaljer