del 2 SKJØTSELSPLAN Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi Oslo kommune Byantikvaren

Transkript

1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo kommune Friluftsetaten Oslo kommune Byantikvaren Forvaltningsplan og Skjøtselsplan for Hovedøya Natur- og kulturmiljø av nasjonal verdi del 2 SKJØTSELSPLAN Del 1 - Forvaltningsplan for Hovedøya Del 2 - Skjøtselsplan for Hovedøya Del 3 - Vedlegg til Forvaltningsplan og skjøtselsplan for Hovedøya OSLO, januar 2007

2 Innhold DEL 2 SKJØTSELSPLAN FOR HOVEDØYA 3 5. SKJØTSELSPLAN Skjøtsel og skjøtselsmetoder Automatisk fredet kulturminne i henhold til kulturminneloven Østre og vestre Hovedøya naturreservat Hovedøya landskapsvernområde 20

3 Del 2 Skjøtselsplan for Hovedøya 5. SKJØTSELSPLAN 5.1 Skjøtsel og skjøtselsmetoder Generelle retningslinjer for gjennomføring av skjøtsel på Hovedøya 1. Skjøtselstiltak innenfor verneområdene skal være i tråd med verneforskriftene og kulturminnelovens bestemmelser Kjemiske midler skal ikke brukes 3. Kunstgjødsel skal ikke brukes. 4. Vegetasjon som kan skade bevaringsverdige bygninger og andre kulturminner må fjernes. 5. Gamle og døde trær skal så langt som mulig bevares. 6. Ved gjennomføring av ryddetiltak skal ikke kvist og annet plantemateriale bli liggende på bakken, men fjernes umiddelbart. 7. Etter slått skal gresset rakes sammen og fjernes fra engen etter 2-4 dagers tørking. 8. Ved transport skal ikke terrenget skades. 9. Kjøretøy skal være tilpasset vei- og stibreddene, samt deres bæreevne. 10. Introduserte og problematiske arter som ryddes vekk, skal legges i tettlukkende plastposer og destrueres. 11. Det tillates ikke innført nye arter, eller reintroduksjon av arter, uten at det er gitt tillatelse til dette fra vernemyndighetene. 12. Skjøtselsmetodene må hele tiden evalueres med bakgrunn i overvåking (jf. kap. 4.6). Dersom det ikke oppnås ønskede resultater må nye tiltak vurderes. Myndighet og roller Friluftsetaten har, når ikke annet nevnes i teksten, ansvar for utføring av skjøtsel. Ved Friluftsetaten skal utøvende personal være kyndig i rydding, slått og dyrehold. Friluftsetaten påser at nytt personell får sakkyndig opplæring. Kompetente trepleiere følger opp beskjæring og skjøtsel av store trær. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er forvaltningsmyndighet for områdene som er vernet iht. naturvernloven. Fylkesmannen har faglig ansvar for skjøtsel og for overvåking av vegetasjonsutviklingen. Byantikvaren har ansvar for at skjøtsel av vegetasjonen innenfor klosterområdet og øvrige kulturminners nærområder skjer i samsvar med intensjonene i denne planen. Videre skal Byantikvaren godkjenne alle tiltak knyttet til bygninger og andre kulturminner. Forvaltningsgruppe En forvaltningsgruppe bestående av Fylkesmannen, Byantikvaren, Friluftsetaten og den etat som forvalter bygningsmassen (pr 2006 Eiendoms- og byfornyelsesetaten), samt eventuelt Statens naturoppsyn og Riksantikvaren, skal møtes minst en gang årlig. Forvaltningsgruppen skal evaluere tiltak i henhold til forvaltnings- og skjøtselsplan, samt planlegge og koordinere kommende skjøtselstiltak. Forvaltningsgruppen tar stilling til eventuelle tvilstilfeller og spørsmål i forlengelse av forvaltnings- og skjøtselsplan. 3

4 4 SKJØTSELSMETODER Hovedøya har gjennom tusen år vært preget av mennesker og husdyrs påvirkning på naturgrunnlaget. Denne påvirkningen har utformet landskapet slik det ser ut i dag. Deler av øya bærer preg av perioder med intensiv påvirkning i ganske ny tid. Andre deler er i forskjellige stadier av gjengroing og suksesjon. Skjøtselsplanen for Hovedøya tar sikte på å opprettholde kvalitetene i både kulturlandskap og naturlandskap. For å nå dette målet foreslås følgende skjøtselsmetoder og skjøtselsområder: Beite Intensivt beite innenfor inngjerdet område rundt klosterområdet, fra medio mai til medio august. Det inngjerdete området utvikles og utvides etter hvert. Ekstensivt beite på resten av øya en måned før og etter dette. Det vurderes dessuten intensivt beite i gjengrodde hagemarker sør på øya, mellom kommandantboligen og østre magasinbygning. Slått Årlig slått i juli/august av et engområde nordøst for vestre magasinbygning Årlig slått i juli/august av en eng sørvest for vestre store krutthus, området utvides etterhvert nordøstover ved rydding. Denne enga blir da nesten hengende sammen med den førstnevnte enga. Klipping Regelmessig klipping av stor gressplen sen- bygninger. Klipping med trådklipper to ganger om sommeren i klosterruinen. Rydding med mer Rydding og tynning av skog rundt åtte viktige kulturhistoriske bygninger. Rydding av trær og busker på gjengroende strandberg og tørrbakker rundt store deler av øya. Rydding og annen skjøtsel av veikanter, veier og stier. Rydding og andre tiltak av hensyn til bevaring av gamle trær og død ved. Avskjerming av slitasjefølsomme arealer Avskjerming mot ferdsel om sommeren av deler av den sørlige odden. Vurdering av avskjerming av eng øst for badestranda hvis slitasjen blir stor. Bekjempelse av introduserte problemarter Systematisk bekjempelse av følgende arter: russesvalerot, parkslirekne, kanadagullris, gravbergknapp, sølvarve, russekål og gullregn. Friluftstiltak For å opprettholde Hovedøya som et attraktivt friluftsområde er det også en forutsetning med en rekke friluftstiltak. Skogbevaring Samtidig som kulturlandskapet må skjøttes aktivt har de gamle skogene nordøst på øya kvaliteter som bare bevares ved at dette miljøet forblir mest mulig urørt. EFFEKT AV TRADISJONELL ENGSKJØTSEL Jordbrukets kulturlandskap omfatter først og fremst slåttenger og beitemark. Vegetasjonen er påvirket av husdyra, enten i form av at de trenger sommerfôr (beitemark) eller vinterfôr (slåtteeng). Beiting og slått innvirker på mange sider av plantelivet, både på arter, enkeltplanter og på utformningen av hele plantesamfunn og derved på hele landskapsbildet. Beite og slått skaper åpne parklignende landskap med gras- og urtedominerte vegetasjonstyper. Tett treaktig vegetasjon er sjelden, og selv i hagemarker er tresettingen så Oftest ble trærne også utnyttet, gjerne styvet, noe de karakteristiske plantene knyttet til beitemark og ning til åker og gårdstun), men plantene har fått utvidet sitt livsmiljø. Denne type vegetasjon kalles derfor seminaturlig vegetasjon. Beite og slått har påvirket vegetasjonen på ulik måte. Ved beite blir det lite oppslag av busker og trær. De trær og busker som lykkes, vil til gjen- vi ofte store og rettstammete trær der det er mye beite. Den nederste delen av stammen, så langt opp som beitedyrene kan nå, er gjerne helt uten greiner. Derved får skogen er tydelig beitesjikt

5 - et åpent sjikt mellom trekronene og bakken. Klover utøver punktvis et sterkt trykk på bakken, noe som gir hull i vegetasjonsdekket. Dette kan være foryngelse med frø. ter. Slått er ikke en selektiv metode når det gjelder hvilke planter som fjernes. All vegetasjon kappes ned til en bestemt tid. Slåtten skjer vanligvis på seg eller er klare til å sette frø. Ved slått er det derfor bare de sentblomstrende artene som får begrenset mulighet for overlevelse. Beitedyr velger derimot hele tiden den i øyeblikket mest appetittlige delen av plantemassen. De artene som ikke blir beitet eller som tåler beiting blir favorisert. Ved slått fjernes en større mengde næring fra enga. Dette favoriserer de mange artene som ikke skal ha næringsrike forhold. Ved beite fører dyra tilbake en stor del av næringen i form av avføring og urin. Der dyrene oppholder seg mye konsentreres næringen. Ved eventuell tilleggsforing, for eksempel ved at dyrene får gress fra slåtteområder, kan jorda bli ennå mer næringsrik. Disse forhold vil favorisere næringskrevende vegetasjon, og kan gjøre beiteområdene mer artsfattige. Når driften av kulturmark opphører endres landskapet og vegetasjonen. Enger og tørrbakker er artsrike med mange konkurransesvake engplanter så lenge den tradisjonelle driften av kulturlandskapet opprettholdes. En undersøkelse fra Sverige viste at halvparten av tørrbakkeartene forsvant fra den etablerte vegetasjonen etter 80 års opphør av drift. Imidlertid forsvant ingen av artene fra frøbanken, det vil si de ennå levende frøene som ligger i jordsmonnet. Det innebærer at de kan spire etter lang tid hvis forholdene er gode. Overgangen fra et vekslende og åpent kulturlandskap til et gjengrodd landskap skjer gradvis i små trinn. Mange legger derved ikke merke til prosessen. Til slutt tenker vi ikke over ufremkommelig krattskog og tette bryn der det tidligere var åpent engvegetasjon. På en slåtte- eller beitemark som ikke lengre blir høstet, samler det seg stadig mer niske innholdet i jordsmonnet øker, og tilgangen på blant annet nitrogen blir større. Dette gir en gjødslingseffekt som favoriserer høyproduktive, konkurransesterke plantearter. Beite og slått på Hovedøya For å ta vare på vegetasjon som er påvirket av ulike former for tradisjonell skjøtsel og tilhørende biologisk mangfold er det behov for både beite og slått på Hovedøya. Inngjerding for intensivt beite bør i første rekke skje innenfor klosterområdet og tilgrensende gjengrodde hagemarker. I tillegg vurderes å inngjerde et gjengrodd hagemarkområde for beiting sør på øya, mellom kommandantboligen og østre magasin. For å begrense gjengroingen bør dyrene også få mulighet for å beite ekstensivt på resten av øya etter engplantenes blomstring, fra omtrent midten av august. Ekstensiv beiting på hele øya fra midten av april til midten av mai er også gunstig for å begrense oppslag ved beiting av friske skudd og blader. Beiting på denne tiden vil trolig samtidig begrense mengden vinterkarse. Innenfor det inngjerdete beiteområdet er det behov for pussing (slått) av stornesle og andre planter som dyrene ikke spiser 1-2 ganger i løpet av sommeren. Sauene må ha regelmessig tilsyn og friskt vann. Engene mellom vestre magasin og vestre store krutthus videreutvikles som slåtteenger. Slåttengene ryddes for oppslag av ask, og lukes for større forekomster av vinterkarse i slutten av mai opp og leveres til forbrenningsanlegg på fast- sauene. Vinterkarse samles i sekker og sendes til destruksjon. Slåtten gjennomføres i slutten av juli eller begynnelsen av august. Engene slås med tohjuling, ryddesag eller ljå.gresset kan tørkes (vendes eller hesjes), og kjøres under tak, eller samles og komposteres. Tørket høy gis som tilleggsfor til beitedyrene vår og høst. Den store gressplenen midt på øya og andre gressplener i tilknytning til bygninger klippes med gressklipper hver 2-3 uke i hele sommersesongen. Gresset blir liggende. Ryddetiltak Med rydding menes nedkapping og fjerning av unge trær og busker. Rydding er nødvendig for å utvikle og utvide intensive beiteområder og slåtteområder på deler av øya. Rydding er også nødvendig for å gjøre viktige kulturminner mer synlige i landskapet, og for at de ikke skal skades av vegetasjonen. Steinbrudd ryddes for vegetasjon 5

6 6 der dette er ønskelig i forbindelse med tilrettelegging/formidling. På mange gjengroende kalkrike strandberg rundt øya, samt i enkelte tørrenger, er det ikke like aktuelt med slått eller intensivt beite. Opprettholdelse av disse biologiske verdifulle miljøene gjøres helst ved å rydde unge trær med få års intervaller. For å begrense oppslaget bør det i tillegg gjennomføres ringbarking av trær over en viss dimensjon om våren. Trærne fjernes når de har dødd, etter 2-3 år. Hvis ringbarking viser seg å være vellykket kan denne metoden erstatte deler av den tradisjonelle ryddingen. Det må fortløpende vurderes om det er behov for rydding av andre strandberg og enger enn de som er avgrenset på skjøtselskartet. Ved ryddingen kappes ung ask, spisslønn, furu, berberis, introduserte mispler og noe rosekratt. I slåtte- og beiteområder må trærne kuttes helt nede ved bakken for å lette senere skjøtsel. Det skal brukes maskinelt utstyr som ikke medfører sår i terrenget. Kvist skal samles sammen og fjernes like etter ryddingen. Ved transport må man påse at terreng og veier ikke skades. Kvisten fastlandet. Veier og stier Eldre historiske veier skal vedlikeholdes som veier. Det tillates ikke endringer av historiske veiers horisontal- eller vertikalkurvatur uten at det er gitt samtykke til dette fra Byantikvaren i Oslo. Unge trær som vokser i en avstand av 1-2 meter fra veikant skal fjernes ved årlige ryddetiltak. Kvisten skal fjernes umiddelbart. Veikanter med engvegetasjon bør slås i løpet av juli hvert år. Stier skjøttes og vedlikeholdes med sikte på å beholde eksisterende kvalitet på traseen. Kjøretøy skal være tilpasset vei- og stibredde og bæreevne, slik at traseene ikke skades. Gamle trær og død ved Gamle og hule trær og døde trær i forskjellige stadier av forråtnelse er et svært viktig livsmiljø for det biologiske mangfoldet. Derfor skal gamle eller døde trær som innebærer liten sikkerhetsrisiko bevares på stedet. Ved felling av et gammelt eller dødt tre som innebærer en sikkerhetsrisiko, skal det grove trevirket plasseres lokalt for nedbryting,

7 uten å kappes opp i biter. Kvist bør imidlertid fjernes i kulturlandskapet og i strandberg for ikke å området skal gamle trær som for kort tid siden har stått i et mer åpent landskap fristilles ved rydding av unge trær som står inntil og konkurrerer. Avskjerming av slitasjefølsomme arealer Intensiv slitasje og bruk kan endre kalktørrenger og strandberg totalt til fordel for slitasjesterke arter og blottlagt jord. Den sørvestre odden har fått endret sin unike vegetasjon, der det tidligere vokste store mengder bakkekløver. Også kalktørrenger øst for badestranden har enkelte år vært sterkt utsatt for slitasje. Enkelte år skal derfor deler av den sørvestre odden avskjermes for ferdsel. Kalktørrengen øst for badestranden vurderes også avskjermet dersom slitasjen skulle bli stor. Vegetasjonsdekket og artsammensetningen overvåkes før, under og etter avskjerming av enger (se kap. 4.6). Bekjempelse av introduserte arter Et antall karplanter er de seinere årene introdusert til Hovedøya (se kap. 2.4.). Noen av disse formerer seg kraftig og medfører en trussel mot mangfoldet på øya. Det bør gjennomføres mer eller mindre systematisk bekjempelse over hele øya av følgende arter: russesvalerot, gravbergknapp, sølvarve, kanadagullris, russekål, parkslirekne og gullregn (se tabell nedenfor). De aktuelle planteartene vokser spredt over hele øya, innenfor naturreservater og i ulike naturmiljøer. Alle kjente forekomster av russesvalerot, russekål og kanadagullris skal lukes eller graves opp hvert år før frøspredning. Forekomstene skal også sjekkes i noen år etter at de siste gang er registrert. Siden blomstring og frøsetting skjer til ulike tider er det nødvendig at man gjør tiltak til ulike tider. Stengler med frø og frukt må legges i poser som kan lukkes helt og deretter sendes til destruksjon. Figuren under viser hvilke tidspunkt som tiltakene bør utføres på. Den introduserte planten vinterkarse har en tendens til å øke betydelig i antall etter restaurering av gjengrodde enger, spesielt hvis man ikke har fjernet kvisten. Denne planten bør i slike situasjoner bekjempes ved slått/luking eller beiting før frøsetting i noen år etter ryddetiltak (se beite og slått). Hageanlegg og lignende med introduserte planter bør skjøttes aktivt for å hindre mulig fremtidig spredning av disse. Introduserte karplanter som er eller kan bli problematiske og forslag til tiltak. Problematiske arter er uthevet. Norsk navn Vitenskapelig navn Problematisk? Tiltak Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Ja - spesielt Må bekjempes systematisk ved luking før frøsetting. problematisk Gravbergknapp Sedum spurium Ja Må bekjempes systematisk ved tildekking og evt. luking av små bestander. Sølvarve Cerastium tomentosum Ja Vokser ofte sammen med gravbergknapp og må bekjempes samtidig som denne. Tildekking og evt. luking av små bestander. Kanadagullris Solidago canadensis Ja Må bekjempes systematisk. Oppgraves og/eller evt. slås før frøsetting. Russekål Bunias orientalis Ja Må bekjempes systematisk. Oppgraves og/eller evt. slås før frøsetting. Siden arten gjerne blomstrer på nytt kan det være nødvendig med bekjempelse to ganger i vekstsesongen. Gullregn Laburnum anagyroides Ja Må bekjempelse systematisk ved oppgraving, evt årlig nedkapping og tildekking. Parkslirekne Fallopia japonica Ja Må bekjempes systematisk ved oppgraving. Rynkerose Rosa rugosa Sannsynligvis Bør bekjempes ved nedkutting og oppgraving. Sprikemispel Cotoneaster divaricatus Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. Nedkapping andre steder bør vurderes (forsøk). Blankmispel Cotoneaster lucidus Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. Nedkapping andre steder bør vurderes (forsøk). Krypmispel Cotoneaster horizontalis Sannsynligvis Bør kappes ned jevnlig på enger som skjøttes. Syrin Syringa vulgaris Sannsynligvis Tiltak vurderes oppgraving/nedkutting Mai Juni Juli August September Vinterkarse x x Russekål x x x x Russesvalerot x x x x x Kanadagullris x x x 7

8 8 FRILUFTSLIVSTILTAK Det bør gjøres følgende tilrettelegging for friluftslivet: Sommer (april til september) Daglig Ukentlig Månedlig Fortløpende Tilsyn og utsetting av badebøyer Tømming og vedlikehold av søppelstativ Rydding av søppel langs strender og i naturen Rydding av grillplasser Renhold av toaletter Vedlikehold av informasjonsskilt Rapportering av skader Klipping av plener Raking av tare Håndheve forbud mot telting Håndheve forbud mot engangsgriller utenfor anviste plasser Vinter (oktober til mars) Daglig Ukentlig Månedlig Fortløpende Tømming og vedlikehold av søppelstativ Rydding av søppel langs stranden og i naturen Vedlikehold av informasjonsskilt Rapportering av skader Brøyting av turveier Det skal gjennomføres vårrydding av strandsonen og friområdene innen 1. april. Avfall skal ikke mellomlagres ved driftsavdelingen i Lindøysundet. Toaletter skal rengjøres 2 ganger pr. dag på store utferdsdager. Avfallsbeholdere skal være utplassert følgende steder: Ved fergeleiet Tre steder ved badestranden, en nord og to sør for Offentlig bad To steder på det sentrale plenarealet Ved småbåthavna som i dag Bord og benker skal være utplassert følgende steder: På badestrendene På det sentrale plenarealet Utsiktsbenker ved østre/vestre bastion Eksisterende utsiktsbenker innenfor området for plantelivsfredning fjernes. 5.2 Automatisk fredet kulturminne i henhold til kulturminneloven Formålet med fredningen er å bevare det kulturhistoriske verdifulle klosterområdet fra middelalderen, med blant annet ruiner, damanlegg og steinbrudd. Kulturminnene har svært høy nasjonale verdi, og klosterområdet har som helhet både en vesentlig vitenskapelig og en sentral pedagogisk betydning. Byantikvaren og Riksantikvaren er forvaltningsmyndigheter når det gjelder skjøtsel av klosterruinen og klosterområdet. KLOSTEROMRÅDET SOM HELHET Innenfor klosterområdet er opplevelsen og bevaringen av kulturminnene overordnet dagens vegetasjonsbilde. Området skal skjøttes som et levende kulturlandskap. Det må ikke gjøres noen inngrep eller tiltak i kulturminnene, inklusive dammen, før det er innhentet samtykke fra Byantikvaren og tillatelse fra Riksantikvaren. Eventuelle arbeider skal gjøres i nært samarbeid med Byantikvaren. Hele klosterområdet, som omfattes av kulturminnelovens bestemmelser (jf skjøtselsplanens kart), skal beites av sau. Unntak gjelder for selve klosterruinen og arealene langs stranda i sørvest. Inntil videre skal det heller ikke beites innenfor et nærmere angitt areal rundt tyskerbrakken, hvor Klosterkroa nå holder til, se skjøtselskart. Arealene legges suksessivt ut til beite etter at trær er hugget og grasdekket har etablert seg. Det må søkes Riksantikvaren om dispensasjon for etablering av nye gjerdestolper i klosterområdet slik at stolpene ikke skader automatisk Det skal etableres porter ved inngangen til beiteområdet på sørvestsiden av klosterruinen, ved den gamle veien mot sør ved stranda, samt ved stien opp til vestre bastion. Beiteområdet utvides gradvis til å inkludere skogen mot vestre magasinbygning og hagemarkskogen ned mot lavettbygningen.

9 I hele beiteområdet skal det etableres et lysåpent beitelandskap med større kronedannende trær for å åpne dagens landskap mer. Det skal etableres siktlinjer fra klosterområdet til Lindøysund. KLOSTERRUINEN (se avgrensing på kart 5.2) 1 Gresset skal slås i alle rom i klosteret hver tredje uke fra midten av mai måned til midten av september. Det skal brukes trådklipper. 2 Det slåtte gresset skal fjernes fra klosterruinen. nes en gang hvert år, primært i fuktig vær om våren. Arbeidet skal gjøres manuelt og det skal utvises stor forsiktighet. Mindre planter skal fjernes ved at røttene trekkes ut av murfugene. Der plantene har fått etablere kraftige røtter, skal plantene kappes tett inntil murverket for å unngå å trekke løsmasser ut av fugene. 4 Vegetasjon som gror på toppen av murene der det er en overdekking av skiferheller, skal fjernes hvert år. 5 Vegetasjon som gror på toppen av murene der det er etablert en sementkake overdekket av torv, skal ikke fjernes hvis ikke Byantikvaren/ 6 Murene skal feies for jord/sand en gang hvert år. Dette skal hindre at det danner seg et jordlag med uønsket vegetasjon. 7 Følgende plantearter er uønsket i klosterruinen og skal fjernes: stornesle, vinterkarse, løvetann, kratthumleblom, berberis, bergblom, murburkne. 8 Det må føres hyppig tilsyn med klosterruinen, og mindre vedlikeholdsoppgaver bør vurderes utført løpende av kompetent personell. 9 Det må gis god informasjon til alle besøkende om regler for atferd i klosterområdet. Det må utarbeides og distribueres klare regler som både sikrer at kulturminnet ikke blir skadet, samt ivaretar sikkerheten til de besøkende. Dette er særlig viktig inntil teknisk tilstand er utbedret på de mest ustabile delene av ruinen. 9

10 KARPEDAMMEN (se kap 3.2, 4.2, 4.8.7) Det må ikke gjøres noen inngrep eller tiltak i eller ved dammen før det er innhentet samtykke fra Byantikvaren og tillatelse fra Riksantikvaren. Eventuelle arbeider skal gjøres i nært samarbeid med Byantikvaren. Området rundt dammen inngår i klosterområdet, og skal derfor beites. 1 En del trær som vokser omkring dammen skal fjernes. Kun trær som er merket skal bevares. 2 Steinhaugen nordøst for dammen skal fjernes. 3 Det skal ikke foretas nyplanting i eller ved dammen. 4 Det skal igangsettes et prosjekt som tar sikte på å restaurere dammen, se pkt 4.2. PORTBYGNINGEN 1 Området inngår i klosterområdet og skal derfor beites. 2 Trær som vokser inne i og omkring ruinen skal forsiktig fjernes. Røttene skal ikke fjernes og det må ikke foretas inngrep i marken. 3 Gress inne i ruinen skal ikke slås med trådklipper eller annen gressklipper. Rydding av nye beitearealer, samt gjøre dagens x x x beitearealer mer lysåpne. Inngjerding og utsetting av beitedyr i nye x x områder. Dispensasjon for gjerdestolper. Klipping og fjerning av gress i klosterruinen x x x x x x x x x x hver 3. uke fra midten av mai til midten av september. x x x x x x x x x x og toppen av murene i klosterruinene, fuktig vær i mai. Feiing av murene i klosterruinene for jord/sand. x x x x x x x x x x 10

11 5.3 Østre og vestre Hovedøya naturreservat Formålet med fredningen er å bevare områder med særpregete og artsrike vegetasjonssamfunn på kalkrik berggrunn, med mange sjeldne plantearter. Formålet er videre å bevare interessante geologiske forekomster. Områdene har stor vitenskapelig og pedagogisk betydning Vestre Hovedøya naturreservat ENGER VED VESTRE MAGASIN Det unike biologiske mangfoldet knyttet til åpen kalkrik eng skal opprettholdes og videreutvikles. Samtidig oppnås at militæranlegget fremtrer tydelig i landskapet. Dette er kalkrike tørrenger, som har første prioritet for skjøtsel. Det vurderes om det er behov for luking og fjerning av vinterkarse i mai og/eller tidlig beiting for å redusere de relativt store mengdene av denne introduserte arten. Området slås årlig i slutten av juli eller i begynnelsen av august. (område A). Oppslag av unge trær fjernes samtidig. Se kap. 5.1 for mer detaljert beskrivelse av metode. Frittgående sau på hele øya beiter på engene fra 1-2 uker etter slåtten. Slåtteområdet utvikles og utvides noe på sikt ved fjerning av unge og halvgamle trær i kantene (se kap. 5.1 for metode). Gjennom denne skjøtselen utvikles en kantsone mot annen mark. Ved utvidelse av engområdet videre nordover (se neste avsnitt) søker man på sikt å få et nesten sammenhengende engområde fra vestre magasin til vestre store krutthus. Gjenstående individer av rognasal, furu, hagtorn, svartmispel, geitved og leddved skal ikke fjernes ved gjennomføring av ryddetiltakene. Det vurderes om det er behov for oppfølgende tiltak etter at det i 2004 ble tildekket et felt med gravbergnapp. Det utføres systematisk årlig bekjempelse av russesvalerot i skråningene nedenfor vestre lille bastion, slik at arten ikke skal spre seg inn på engarealene. Eventuell luking av vinterkarse i mai. x x x Slått som årlig skjøtsel i slutten av juli x x x x x x x x x x eller begynnelsen av august. Rydding av unge og halvgamle trær i kantene av enga. x x 11

12 ENG SØRVEST FOR VESTRE STORE KRUTTHUS Det unike biologiske mangfoldet knyttet til åpen kalkrik eng skal restaureres. Samtidig oppnås at vestre store krutthus fremtrer mer synlig i landskapet igjen. Dette er en sterkt gjengrodde eng som er prioritert for restaurering. Det vurderes om det er behov for luking og fjerning av vinterkarse i mai og/eller tidlig beiting for å redusere de store mengdene av denne introduserte arten. Rydding og start av slått skjer i to etapper (se kap. 5.1 for metode). Det første året ryddes området nærmest stien som går videre til vestre magasinbygning. Neste år kan slått startes opp på dette arealet. De påfølgende to år fortsetter rydding av eng mot nordvest, som deretter inkluderes i arealet med årlig slått. Engen utformes slik at den nesten henger sammen med engene ved vestre magasinbygning, og får samme behandling som disse. Eventuell luking av vinterkarse i mai. x x x x x Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x x Slått som årlig skjøtsel. Gjennomføres i slutten av juli eller begynnelsen av august. x x x x x x x x 12

13 STRANDBERG MOT NORD holdes åpne. Rydding av oppslag av ask, spisslønn, furu, berberis og introduserte mispler i halvåpne arealer som er lite gjengrodd (se kap. 5.1 for metode). Løvtrær over en viss dimensjon ringbarkes. Arbeidet gjennomføres i 2 etapper. Etappe 1: de strandnære arealene mellom brygga og vestre store krutthus ryddes første året. Etappe 2: de strandnære arealene mellom vestre store og vestre magasinbygning ryddes det andre året. Ryddearbeidene konsentreres til arealene mellom stien om går ytterst langs strandbergene og stien som går noe lenger opp i skråningen. Etter rydding må man fjerne oppslag og døde, ringbarkede trær hvert annet år. Gravbergknappforekomster sør for fergeleiet og ved stien som kommer ned fra klosterruinene bekjempes ved en kombinasjon av oppgraving og tildekking. Oppfølgende tiltak settes i gang etter noen år hvis overvåkning viser at tiltakene ikke har den ønskede effekt. Det vurderes fjerning av noe av syrinene sør for fergeleiet, da disse kan er her. Oppgraving kan være et aktuelt tiltak. Det settes opp et hinder slik at ferdsel styres utenom forekomst av den sjeldne arten hartmannstarr. Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x Rydding av oppslag som kommer opp x x etter hogst. Bekjempelse av gravbergknapp og evt. syrin. x x x (x) (x) (x) 13

14 Kulturminner VESTRE STORE KRUTTHUS Målsetning: Krutthuset skal være synlig fra fjorden og innseglingen til Oslo mot sør og vest, og fra Akershus festning og byen mot nordøst. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen eller bygnings fundamenter. Det skal åpnes en siktkorridor ved at trær suksessivt fjernes ved plukkhogst. Meget gamle trær fjernes ikke. Fjerning av trær skjer hvert eller annet hvert år. Arter som kan fjernes er: spisslønn, ask og rogn. To forskjellige skjøtselsområder etableres: Områ- der trær som kan skade bygningen skal fjernes. sjøen i nordvest og skal skape sikt mot krutthuset fra sjøen og Akershus festning. Område 1 Busker og kratt ved husveggene fjernes helt. Under fjerningen tas det hensyn til bestanden av blåveis, slik at denne ikke tråkkes ned. Kantkratt med slåpetorn tre meter øst for bygningen skal ikke fjernes. Rampen på kortsiden i nord renses fra alle trær og busker. Den gamle heggen på vestre langsiden fjernes ikke. Tiltaket må repeteres hvert annet år. Område 2 (Fig E) Trevegetasjonen tynnes for å holde krutthuset synlig. Dette må skje i etapper, slik at det ikke oppstår større arealer med naken jord. Tiltakene utføres etter omforent anvisning fra Byantikvaren og Fylkesmannen. Skygge fra inntilstående trær begrenser behovet for rydding av oppslag. Men hvert 3 år etter suksessiv uttynning av løvtrær må oppslag av trær fjernes. Rydding av trær og busker i følge x x x x x retningslinjene rundt bygningen. Suksessivt uttak av løvtrær i retning mot sjøen. x x x x Rydding av oppslag som kommer opp etter hogst. x x 14

15 VESTRE BASTION OG MAGASINBYGNING Magasinbygningen og bastionen skal være synlige fra fjorden. Det skal ikke vokse busker og trær nær bygningen. Oppslag av unge trær ved bygningen og i kanten av vollen skal fjernes. Gressplenen skal slås eller klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai i slutten av juni og i begynnelsen av august. Klipping av gressplen 2-3 ganger pr. sommer. x x x x x x x x x x Fjerning av enkelte mindre trær og busker nær bygningen og vollene. x x x x x STEINBRUDDET MELLOM VESTRE BASTION OG PORTSTUENE Steinbruddet skal være åpen og fri for kratt og trær. Steinbruddet skjøttes i sammenheng med eng ved vestre bastion og magasinbygning. Slått som årlig skjøtsel. i slutten av juli x x x x x x x x x x eller begynnelsen av august. Rydding av unge og halvgamle trær i kantene av steinbruddet. x x x x x x 15

16 5.3.2 Østre Hovedøya naturreservat Området skal utvikle seg naturlig, med begrensede skjøtseltiltak. I reservatet generelt skal døde trær ikke fjernes, men få falle og brytes ned på stedet. Uønskete introduserte arter som russesvalerot, parkslirekne og gravbergknapp skal bekjempes systematisk. En kalktørreng ved østre store krutthus skal hol- må dessuten ryddes år om annet for at naturtypen skal opprettholdes. TØRR KALKENG NORD OG SØR FOR ØSTRE STORE KRUTTHUS Kalktørrengen nord og sør for østre store krutthus skal holdes åpen for å bevare det biologiske mangfoldet. Store deler av bestanden av ask, spisslønn, rogn, berberis, einer og rosebusker fjernes (se kap. 5.1 for metode). Eik skal ikke fjernes. Tiltakene bør skje i 2 etapper, slik at ikke større arealer jord blir lysåpne etter felling, med risiko for invasjon av ugrasarter. Etappe 1: de mest åpne arealene nærmes stien. Etappe 2: kanter mot tettere skog. Engen må senere fortløpende ryddes for kratt. Under ryddingen unngås skader på terrenget for ikke å påvirke en ganske stor forekomst av den sårbare bygningen. Kvist fjernes umiddelbart etter hogst. Rydding av trær og busker i et 8 meter bredt x x belte ca. 25 meter nordøstover fra bygningen. etappe etappe Rydding av trær og busker i et 12 meter bredt belte ca 40 meter sørvestover fra bygningen. Rydding av oppslag som kommer opp etter hogst. 1 x etappe 2 2 x etappe 2 x x x x 16

17 STRANDBERG PÅ NORDØSTRE ODDEN holdes åpne. Rydding av oppslag av ask, spisslønn, furu, berberis og introduserte mispler i halvåpne arealer som er lite gjengrodd (se kap. 5.1 for metode). Løvtrær over en viss dimensjon ringbarkes. Etter rydding må man fjerne oppslag og døde ringbarkede trær hvert annet år. Det er usikkerhet i om deler av skrenten mot Bleikøysund er i gjengroing med trær og busker. Dersom det oppstår gjengroingsproblemer her bør tiltak vurderes. Gravbergknappforekomster bekjempes ved en kombinasjon av oppgraving og tildekking. Russesvalerot bekjempes hvert år systematisk for at denne ikke skal overta den verdifulle vegetasjonen. Oppfølgende tiltak vurderes etter noen år hvis overvåkning viser at tiltakene ikke har den ønskede effekt. Rydding av oppslag av trær og busker. x x x x x Rydding av trær og busker i skråningen (x) (x) (x) (x) mot Bleikøysund ved behov. Bekjempelse av gravbergknapp og rusesvalerot. x (x) (x) (x) 17

18 Kulturminner ØSTRE STORE KRUTTHUS Krutthuset skal være synlig fra fjorden mot sør, og fra Akershus festning mot øst og nordøst. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen. spesielt ask og rogn, rundt selve bygningen, og fjerning av berberis, burot og ugrasbalderbrå som vokser langs sidene på krutthuset. Oppslag av trær må deretter ryddes hvert annet år. sivt tynnes ut slik at høytvoksende vegetasjon som stenger for ut- og innsyn i stor grad blir fjernet. De eldste løvtrærne skal spares. Tiltak utføres etter omforent anvisning fra Byantikvaren og Fylkesmannen. Skygge fra inntilstående trær begrenser behovet for rydding av oppslag etter tiltaket er gjennomført. Men hvert 3 år etter suksessiv uttynning av løvtrær kan oppslag av trær fjernes. Rydding av trær og busker rundt bygningen. x x Suksessivt uttak av trær på begge kortsider av x x x x x krutthuset i retning mot sjøen. Rydding av oppslag av trær som kommer opp etter hogst. x x 18

19 KARANTENESTASJONEN/LASARETTET Ruinen etter karantenestasjonen/lasarettet skal ikke gro igjen, og anlegget skal være synlig fra fjorden. Trær og kratt fjernes nærmest tuftene (3 meters radius). Gravbergknapp og gullregn bekjempes de første 3 årene. Situasjonen overvåkes (se kap. 4.6) og nye tiltak settes inn hvis overvåkingen skulle vise at artene ikke forsvinner. Rydding av trær og busker på og 3 meter rundt x x x x x tuftene. Bekjempelse av gravbergknapp og gullregn. x x x (x) (x) (x) Andre kulturminer: Ruiner etter eldre bygning og tårn skal holdes fri for vegetasjon 19

20 5.4 Hovedøya landskapsvernområde Plantelivsfredning Målsetting med skjøtselen er å bevare det biologiske mangfoldet i mange naturtyper. HAGEMARK Å beholde parkkarakteren med gamle trær og en og uønskete ugrasarter. Det inngjerdete området ved klosterruinene utvides nordøstover mot lavettbygningen. Etter hvert utvides beiteområdet også østover, slik at det i øst avgrenses av hovedveien som går fra lavettbygningen, forbi Friluftsetatens driftsområde og videre bort til den sentrale gressplenen. Gjerdet settes i skråningen sør for oppsynsmannsboligen, slik at deler av den sjeldne forekomsten med legevendelrot blir liggende innenfor beiteområdet. Like før intensivt beiting ryddes området for unge og halvgamle trær, busker og bringebær. Den delen av skråningen sør for oppsynsmannsboligen som ikke skal beites skal også ryddes år om annet av hensyn til forekomsten av legevendelrot. Eldre trær som dør skal bli liggende på bakken. Hvis trærne forhindrer ferdsel skal de trekkes inn i kantvegetasjonen. Russesvalerot og kanadagullris bekjempes systematisk hvert år. Rydding av oppslag og unge trær. x x x Oppsetting av gjerder. x x Intensivt beite. x x x x x x x x Bekjempelse av russesvalerot og kanadagullris. x x x (x) (x) (x) 20

21 SKRÅNINGEN NORDVEST FOR LINDØYSUND MAGASIN Målsetning: De artsrike strandbergene og kalktørrengene med arealer restaureres. Rydding av unge trær av ask, spisslønn, furu, berberis og introduserte mispler i halvåpne arealer som er lite gjengrodd (se kap 5.1 for metode). Etter rydding må man fjerne oppslag hvert annet år. Arbeidet gjennomføres i 2 etapper. Etappe 1: Etappe 2: kantene mot tettere skog. Deler av skrenten som vender mot sjøen videre nordover er i gjengroing med trær og busker. På sikt bør tiltak vurderes. Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x Rydding av oppslag som kommer opp etter hogst. x x x x 21

22 ENGER VED SØRVESTRE ODDE De artsrike kalktørrengene og strandbergene med arealer restaureres. Store deler av bestanden av oppslag av ung ask, spisslønn, rogn, berberis, einer og rosebusker fjernes (se kap 5.1 for metode). Tiltakene gjennomføres over 2 etapper. Etappe 1: de mest åpne arealene som vender mot sjøen og tette oppslag av trær sør for vollen. Etappe 2: hagmark og kanter mot tettere skog. Løvtrær over en viss dimensjon vurderes ringbarket. Ved fjerning av kvist må man begrense tråkk over det slitasjeøm- len. Virket bæres langs sti opp til krutthuset eller til vei nord for odden. Etter rydding må man fjerne oppslag og døde ringbarkede trær hvert annet år. De mest slitasjeutsatte arealene på sørøstre odden avskjermes i begrensede tidsperioder om sommeren. Det anbefales å bruke tjukt tau festet Rydding av trær og busker etappe 1. x Rydding av trær og busker etappe 2. x Rydding av oppslag som kommer opp etter x x x x x x x x x hogst. Avskjerming av del av odde. x x x x x x 22

23 Kulturminner ØSTRE BASTION OG MAGASINBYGNING Magasinbygningen og bastionen skal være synlig fra fjorden og innseglingen til Oslo mot sør og vest. Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon som kan være til skade for bygningen eller bastionen. Unge trær og busker ryddes innenfor vollen. Ugrasarter som åkertistel, veitistel og bringebær fjernes midt på sommeren før de setter frø. Gresset klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes. Rydding av trær og busker på og innenfor x x x x x vollen. Slått av gresset innenfor vollen. Fjerning av gresset. x x x x x x x x x x 23

24 5.4.2 Parklandskap Beholde parkkarakteren med gamle trær og tildels uønskete ugrasarter. Klippe plen hver 2-3 uke. Se plantefredningsområde angående beite. De introduserte artene russesvalerot, kanadagullris, russekål og gravbergknapp bekjempes systematisk. 24

25 Kulturminner LINDØYSUND MAGASIN Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen. Trær og busker som vokser mellom smijernsgjerde og bygningen må fjernes hvert annen år. Gresset mellom smijernsgjerde og bygningen klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes. Rydding av unge trær og busker inntil x x x x x bygningen. Klipping og fjerning av gress innenfor gjerdet 2-3 ganger hver sommer. x x x x x x x x x 25

26 LAVETTBYGNINGEN Det skal ikke vokse trær eller vegetasjon inntil veggene eller bygningens fundamenter som kan være til skade for bygningen. Trær og busker fjernes innen et område av 10 meter fra bygningen med unntak av eldre, verdifulle trær som ikke gjør skade på bygningen. Engene og hagmark/parklandskapet på klostersiden klippes 2-3 ganger pr. sommer, i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes. Rydding av unge trær og busker x x x x x Klipping og fjerning av gress sørøst for bygningen, 2-3 ganger hver sommer x x x x x x x x x x 26

27 KOMMANDANTBOLIGEN Bygningen skal være godt synlig i landskapet. Hageanlegget skal bevares og føres tilbake til en tidligere pleiet situasjon. Hageanlegget skal undersøkes av landskapsarkitekt med spesialisering på gamle hageanlegg og hagearkeologi. Det skal utarbeides en plan for rekonstruksjon av hageanlegget som skal godkjennes av Fylkesmannen og Byantikvaren. Inntil det foreligger en godkjent plan for rehabilitering av hageanlegget, skal det skjøttes etter følgende retningslinjer: Gresset rundt kommandantboligen, innenfor den opprinnelige hagen, skal slås to til tre ganger hver sommer i slutten av mai, i slutten av juni og i begynnelsen av august. Avklipt plantemateriale fjernes. Kvisthaugen på vestsiden av bygningen fjernes snarest. Følgende introduserte arter fjernes under en femårsperiode: gravbergknapp, sølvarve, kanadagullris, russekål og russesvalerot. Etter noen år skal det vurderes om fjerningen vært vellykket og om den kan avsluttes. Trær og busker som vokser nær huset på nordvestsiden fjernes, slik at bygningen blir mer synlig i landskapet. Engen på den sørvestre siden av kommandantboligen skal holdes lysåpent. Buskas og mindre trær skal fjernes annen hvert år (se kap. 5.1 for metode).. Furualleen fra kommandantboligen og ned til den gamle kaia nord for kommandantboligen skal bevares. Trær som reduserer opplevelsen av alleen kan fjernes. Bekjemping av gravbergknapp, sølvarve, x x x (x) (x) (x) russekål og russesvalerot, kanadagullris Rydding av trær og busker nordvest for x x x x x bygningen. Plan for restaurering av hageanlegget. x Konsulent brukes. Restaurering av hageanlegget. x x Klipping av gress rundt bygningen 2-3 ganger x x x x x x x x x x hver sommer. Fjerning av busker og mindre trær på tørrengen sørvest for bygningen. x x x x x x 27

28 Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen Postboks 8111 Dep OSLO Telefon: E-post: postmottak@fmoa.no Oslo kommune Friluftsetaten Telefon: E-post: postmottak@fri.oslo.kommune.no Oslo kommune Byantikvaren Telefon: E-post: postmottak@bya.oslo.kommune.no