D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I

Transkript

1 Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane Arbeidsvarsling for kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane Kap. D1, prosess 14.8 D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane enkelt arbeid D2-ID Kortvarig arbeid stengt veg Arbeidsvarsling for kortvarig, enkelt arbeid i eller utenfor kjørebane Kap. D1, prosess 14.8 Arbeidsvarsling for kortvarig arbeid med stengt veg Kap. D1, prosess 14.8 D2-ID Bevegelig arbeid Arbeidsvarsling for bevegelig arbeid Kap. D1, prosess 14.8 D2-ID Fortau og gang- og sykkelveg fast og kortvarig arbeid Arbeidsvarsling på fortau og gangsykkelveg, fast arbeid og kortvarig arbeid Kap. D1, prosess 14.8 D2-ID7480a Prinsippskisse vegens frie rom og vekstsone Prinsippskisser for rydding av vegens frie rom og vekstsone (fellesdokument) Kap. D1, prosess 74.8 D2-ID7480b Bruk av plantevernmidler Bruk av plantevernmidler Kap. D1, prosess 73.4, 74.8 og 73.3 D2-ID7480c D2-ID7480d D2-ID7480e Registrering av forekomster av uønskede arter Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempespringfrø Registrering av forekomster av uønskede arter Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Bekjempelse av slirekne (park-, kjempe- og hybrid-) Kap. D1, prosess 74.8 Kap. D1, prosess 74.8 Bekjempelse av kjempespringfrø Kap. D1, prosess 74.8 Kap. D1, prosess 74.8

2 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane Innhold 1 Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane Materielliste Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane 1.1 Materielliste For skilt gjelder skiltstørrelse MS, der annet ikke er spesifisert under. Materiell Antall Skilt 149 Kø inkl stolpe og fundament 4 Skilt 110 Vegarbeid inkl stolpe og fundament 4 Skilt Smalere veg (ved innsnevring begge sider) 4 (montert på annen skiltstolpe) Skilt Kantslått 4 Skilt 802 «Avstand» Skilt Fartsgrense (50km/t) inkl stolpe og fundament Skilt Fartsgrense (70km/t) Oppheving av midlertidig fartsgrense: Ordinær fartsgrense 80km/t: Skilt 364 Slutt på særskilt fartsgrense (50km/t) inkl stolpe og fundament Skilt 364 Slutt på særskilt fartsgrense (60km/t) Skilt 364 Slutt på særskilt fartsgrense (70km/t) Ved andre fartsgrenser brukes: Skilt Fartsgrense (60km/t) Skilt Fartsgrense (70 km/t) Skilt 906H/V Hindermarkering inkl fundament (tosidig) 20 Signal 1098 Gult blinksignal 3 Skilt 940 Kjegler 5 Varselpanel med signal nr Tabellen viser materielliste for varslingstiltak. I tillegg til varsling kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak med bruk av sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Disse tiltakene er beskrevet og gjøres opp gjennom egne prosesser i kap. D1, prosess Ved uoverensstemmelse mellom materielliste og skisse i neste avsnitt, gjelder materielliste for dette varslingstiltaket

3 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Nedenfor er det vist et typisk eksempel på arbeidsvarslingstiltak for kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane. Skissen er hentet fra håndbok N301 Arbeid på og ved veg, Vedlegg 3 eksempel 2.10 Kortvarig arbeid på/ved veg. Skissen inneholder som minimum varslingstiltak. Utover varslingstiltak, kan skissen også inneholde tiltak knyttet til sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Der skissen ikke inneholder tiltak knyttet til sikring, varsling- og sikringskjøretøy og trafikkregulering kan det likevel være aktuelt å kombinere varslingstiltaket med slike tiltak.

4 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane enkelt arbeid D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebanen enkelt arbeid Innhold 1 Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebanen enkelt arbeid Materielliste Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebanen enkelt arbeid 1.1 Materielliste For skilt gjelder skiltstørrelse MS, der annet ikke er spesifisert under. Materiell Antall Skilt 110 Vegarbeid inkl stolpe og fundament 4 Skilt 808. «Tekst» 2 Signal 1098 Gult blinksignal 3 Skilt 940 Trafikkjegle 5 Tabellen viser materielliste for varslingstiltak. I tillegg til varsling kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak med bruk av sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Disse tiltakene er beskrevet og gjøres opp gjennom egne prosesser i kap. D1, prosess Ved uoverensstemmelse mellom materielliste og skisse i punkt 1.2, gjelder materielliste for dette varslingstiltaket.

5 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Kortvarig arbeid i eller utenfor kjørebane enkelt arbeid Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Nedenfor er det vist et typisk eksempel på arbeidsvarslingstiltak for kortvarig, enkelt arbeid i eller utenfor kjørebane. Skissen er hentet fra håndbok N301 Arbeid på og ved veg, Vedlegg 3 eksempel 5.08 Oppmåling/registrering. Skissen inneholder som minimum varslingstiltak. Utover varslingstiltak, kan skissen også inneholde tiltak knyttet til sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Der skissen ikke inneholder tiltak knyttet til sikring, varsling- og sikringskjøretøy og trafikkregulering kan det likevel være aktuelt å kombinere varslingstiltaket med slike tiltak.

6 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Kortvarig arbeid stengt veg D2-ID Kortvarig arbeid stengt veg Innhold 1 Kortvarig arbeid stengt veg Materielliste Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Kortvarig arbeid stengt veg 1.1 Materielliste For skilt gjelder skiltstørrelse MS, der annet ikke er spesifisert under. Materiell Antall Skilt 110 Vegarbeid inkl stolpe og fundament 4 Skilt 908 Hindermarkering 4 Skilt Trefelling 4 Signal 1098 Gult blinksignal 2 Skilt 149 Kø 2 Tabellen viser materielliste for varslingstiltak. I tillegg til varsling kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak med bruk av sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Disse tiltakene er beskrevet og gjøres opp gjennom egne prosesser i kap. D1, prosess Ved uoverensstemmelse mellom materielliste og skisse i punkt 1.2, gjelder materielliste for dette varslingstiltaket.

7 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Kortvarig arbeid stengt veg Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Nedenfor er det vist et typisk eksempel på arbeidsvarslingstiltak for kortvarig arbeid med stengt veg. Skissen er hentet fra håndbok N301 Arbeid på og ved veg, Vedlegg 3 eksempel 5.06 Kortvarig vegstegning i forbindelse med arbeid. Skissen inneholder som minimum varslingstiltak. Utover varslingstiltak, kan skissen også inneholde tiltak knyttet til sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Der skissen ikke inneholder tiltak knyttet til sikring, varsling- og sikringskjøretøy og trafikkregulering kan det likevel være aktuelt å kombinere varslingstiltaket med slike tiltak.

8 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Bevegelig arbeid D2- ID Bevegelig arbeid Innhold 1 Bevegelig arbeid Materielliste Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Bevegelig arbeid 1.1 Materielliste For skilt gjelder skiltstørrelse MS, der annet ikke er spesifisert under. Materiell Antall Skilt 110 Vegarbeid inkl stolpe og fundament 4 Skilt 804 Utstrekning (ulike utstrekninger, utstrekning relateres til 5 arbeidsoppgave) Skilt Kantslått 4 Varselpanel med signal nr Varselpanel med signal nr og skilt nr /2 1 Tabellen viser materielliste for varslingstiltak. I tillegg til varsling kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak med bruk av sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Disse tiltakene er beskrevet og gjøres opp gjennom egne prosesser i kap. D1, prosess Ved uoverensstemmelse mellom materielliste og skisse i punkt 1.2, gjelder materielliste for dette varslingstiltaket.

9 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Bevegelig arbeid Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Nedenfor er det vist typiske eksempler på arbeidsvarslingstiltak for bevegelig arbeid. Skissene er hentet fra håndbok N301 Arbeid på og ved veg, Vedlegg 3 eksempel 2.13 Bevegelig arbeid med bruk av varslingskjøretøy og eksempel 2.14 Bevegelig arbeid. Skissene inneholder som minimum varslingstiltak. Utover varslingstiltak, kan skissen også inneholde tiltak knyttet til sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Der skissen ikke inneholder tiltak knyttet til sikring, varsling- og sikringskjøretøy og trafikkregulering kan det likevel være aktuelt å kombinere varslingstiltaket med slike tiltak.

10 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Fortau og gang- og sykkelveg fast og kortvarig arbeid D2-ID Fortau og gang- og sykkelveg fast og kortvarig arbeid Innhold 1 Fortau og gang- og sykkelveg fast og kortvarig arbeid Materielliste Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Fortau og gang- og sykkelveg fast og kortvarig arbeid 1.1 Materielliste For skilt gjelder skiltstørrelse MS, der annet ikke er spesifisert under. Materiell Antall Skilt 110 Vegarbeid inkl stolpe og fundament 4 Skilt Smalere veg (ved innsnevring begge sider) 4 (montert på annen skiltstolpe) Skilt 560 Opplysningstavle med tekst «Vennligst benytt fortau andre side» 4 Skilt Fartsgrense (50km/t) inkl stolpe og fundament 4 Skilt Fartsgrense (70km/t) 4 Oppheving av midlertidig fartsgrense: Ordinær fartsgrense 80km/t: Skilt 364 Slutt på særskilt fartsgrense (50km/t) inkl stolpe og fundament 4 Skilt 364 Slutt på særskilt fartsgrense (70km/t) 4 Ved andre fartsgrenser brukes: Skilt Fartsgrense (60km/t) 4 Skilt Fartsgrense (70 km/t) 4 Skilt 906H/V Hindermarkering inkl fundament (tosidig) 20 Signal 1098 Gult blinksignal 3 Skilt 940 Kjegler 10 Sikring mot gående/syklende trafikk (lengde, m) med hindermarking utformet 30 som skilt 908 Hindermarkering Sperrebukk 5 Sperreplank (med utforming som skilt 908 Hindermarkering) 4 Varselpanel med signal nr Varselpanel med signal nr og skilt nr /2 1 Tabellen viser materielliste for varslingstiltak. I tillegg til varsling kan det være aktuelt å gjennomføre tiltak med bruk av sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Disse tiltakene er beskrevet og gjøres opp gjennom egne prosesser i kap. D1, prosess Ved uoverensstemmelse mellom materielliste og skisse i avsnitt 1.2, gjelder materielliste for dette varslingstiltaket.

11 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Fortau og gang- og sykkelveg fast og kortvarig arbeid Skisse av arbeidsvarslingsoppsett Nedenfor er det vist typiske eksempler på arbeidsvarslingstiltak for kortvarig arbeid på fortau og arbeid på gang- og sykkelveg. Skissene er hentet fra håndbok N301 Arbeid på og ved veg, Vedlegg 3 eksempel 1.06 Kortvarig arbeid på fortau og eksempel 5.09 Arbeid på gang- og sykkelveg. Skissen inneholder som minimum varslingstiltak. Utover varslingstiltak, kan skissen også inneholde tiltak knyttet til sikring, varslings- og sikringskjøretøy og/eller trafikkregulering. Der skissen ikke inneholder tiltak knyttet til sikring, varsling- og sikringskjøretøy og trafikkregulering kan det likevel være aktuelt å kombinere varslingstiltaket med slike tiltak.

12 Statens vegvesen Region midt D2-ID D2-ID Fortau og gang- og sykkelveg fast og kortvarig arbeid

13 Statens vegvesen D2-ID7480a - 1 Fellesdokument driftskontrakt veg D2-ID7480a Prinsippskisse vegens frie rom og vekstsone D2-ID7480a Prinsippskisse vegens frie rom og vekstsone

14 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480b - 1 D2-ID7480b Bruk av plantevermidler D2-ID7480b Bruk av plantevernmidler Innhold 1 Generelt Bruksområder Flerårig rotugras i grøntanlegg Spesielle ugrassorter langs dyrket mark Ugras, busk og kratt under rekkverk og på vegskuldre Stubbeskudd etter rydding Vegetasjon i fjellskjæringer Ugras på vegarealer Tidspunkt Dokumentasjon Referanser... 3

15 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480b - 2 D2-ID7480b Bruk av plantevermidler Generelt Plantevernmidler skal tas i bruk på strekninger/områder kun etter avtale med byggherren. Utvalget av preparater på markedet er i stadig forandring. Det skal etterstrebes å bruke det plantevernmiddel som til enhver tid ansees som det mest miljøvennlige preparatet. Valg av plantevernmiddel må godkjennes av byggherre. HMS-datablad for det aktuelle plantevernmiddelet skal medbringes under sprøytearbeidet, samt finnes lett tilgjengelig på lagerplass/kontor. Entreprenør må dokumentere at han/hun har autorisasjon fra Kommunens landbruksforvaltning eller Fylkesmannens landbruksavdeling. Entreprenør er ansvarlig for oppbevaring av sprøytejournal (journal som visere bruk av plantevernmidler). Landbruksdepartementet har delegert godkjenningsmyndigheten av plantevernmidler til Mattilsynet. Behandling av alvorlig skadedyr/soppangrep eller sykdom på vegetasjon er ikke tatt med her. 2 Bruksområder 2.1 Flerårig rotugras i grøntanlegg De fleste flerårige rotugras er vanskelig å bekjempe uten sprøyting. Det er derfor anledning til å benytte plantevernmidler mot rotugras i etableringsfasen for grøntanlegg. Brakking av jordmassene året før utplanting kan være en fordel. 2.2 Spesielle ugrassorter langs dyrket mark Sprøyting langs dyrket mark vurderes i samråd med lokale landbruksmyndigheter. På arealer med utvikling av skadelig og spredningsutsatt vegetasjon som tistel, høymol, hundekjeks og lignende, skal det iverksettes bekjempelse før den skadelige vegetasjonen er frømoden. Eventuelle tiltak med plantevernmidler skal utføres med selektive midler tilpasset den uønskede vegetasjonstypen etter avtale med byggherre. 2.3 Ugras, busk og kratt under rekkverk og på vegskuldre Sprøyting under rekkverk og på vegskulder er ikke tillatt unntatt etter avtale med byggherre. Det tillates kun stubbebehandling, jf. pkt Spesielt aggresive arter som truer det biologiske mangfoldet langs vegkanter og har særdeles sterk gjenvekst, kan punktsprøytes etter avtale med byggherre, for eksempel kjempebjørnekjeks/tromsøpalme og slirekne. 2.4 Stubbeskudd etter rydding Stubbebehandling brukes spesielt mot osp, bjørk, rogn, gråor, svartor og selje. En bør unngå behandling i sevjeperioden.

16 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480b - 3 D2-ID7480b Bruk av plantevermidler Vegetasjon i fjellskjæringer Der annet utstyr ikke kan brukes, tillates bruk av plantevernmidler. Det skal ikke brukes plantevernmidler på vegetasjon med totalhøyde over 1 meter. 2.6 Ugras på vegarealer For å bekjempe ugras på steinsatte arealer i midtfelt, i trafikkøyer, inntil kantstein og murer der annet utstyr ikke kan brukes, tillates bruk av plantevernmidler. Plantevernmidler anvendes før nyspirt vegetasjon er cm, eventuelt på ny tilvekst etter manuell rydding / slått. 3 Tidspunkt Bruk av plantevernmidler begrenses generelt til tidsrommet ca 15. ca 31. august. Annet tidspunkt kan avtales med byggherren. Bruk av plantevernmidler mot rotugras i beplantninger og selektiv bruk av plantevernmidler mot skadelig og spredningsutsatt vegetasjon nær kulturmark bør foretas i tidsrommet ca 15. mai ca 10. juni, men enkelte arter krever gjentatt behandling. Tidspunkt for gjentatt behandling skal avklares med byggherren. Stubbebehandling skal skje umiddelbart etter rydding. 4 Dokumentasjon Det er krav til føring av sprøytejournal som oppbevares i 3 år. Sprøytejournalen skal inneholde opplysninger om hvilket skifte og i hvilken kultur det benyttes plantevernmidler, samt skadegjører, preparat, dosering, tidspunkt og værforhold for sprøyting. 5 Referanser Mattilsynets forskrift: FOR Forskrift om plantevernmidler

17 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480c - 1 D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Innhold 1 Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme Slirekne-arter Kjempespringfrø Registrering av forekomster og rapportering etter gjennomførte tiltak... 5

18 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480c - 2 D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Kjempebjørnekjeks/Tromsøpalme Kjempebjørnekjeks blir 1,5-5 m høy. Planten er to- eller flerårig og spres med frø, noe hver plante produserer store mengder av. Plantesaften er giftig. Stengelen er opptil 10 cm tykk. Bladene er meterlange med mange spisse fliker. Blomstene som er hvite, sitter sammen i skjermer og er som oftest mellom 30 og 50 cm i diameter. Tromsøpalme er svært lik kjempebjørnekjeks. Blomstrer midtsommer til sensommer.

19 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480c - 3 D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Slirekne-arter Parkslirekne kan danne 2 meter høye bestander, mens kjempeslirekne kan bli noe høyere. Begge artene er flerårige, og både jordstengler og stengelbiter kan gi opphav til nye planter. Plantene setter sjelden frø i Norge. Parkslirekne har opprette, grenete, stive stengler og blader ca. 10 cm lange med tydelig utdratt spiss. Kjempeslirekne har stengler som minner om bambus. Bladene er hjerteformet og kan bli cm lange. Begge artene har små hvite blomster som er mange samlet og de blomstrer sensommer og høst. Hybridslirekne er en mellomting mellom de to overnevnte. Den har blader på cm som har kort utdratt spiss og grunn hjerteform.

20 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480c - 4 D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Kjempespringfrø Kjempespringfrø kan danne 1,5 m høye, tette bestander. Den er ettårig og spres bare med frø. Planten har saftfulle, blanke stengler. Bladene er sagtannet og sitter tre og tre sammen. Blomstene er rosarøde. Den kaster frøene flere meter. Kjempespringfrø finnes ofte på fuktige steder og blomstrer midtsommer til sensommer.

21 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480c - 5 D2-ID7480c Registrering av forekomster av uønskede arter Registrering av forekomster og rapportering etter gjennomførte tiltak Art Veg nr Hp Km Side (h/v) Lokalitet Kommunenavn/nr Tetthet Utført tiltak og dato Status etter tiltak Merknad FORKLARINGER TIL TABELLEN: Side: Side av vegen høyre/venstre med retning stigende kilometrering. Lokalitet: Beskrivelse av stedet. For eksempel: bak støyskjerm, nær stikkrenne. Tetthet: få eller mange planter. Utført tiltak og dato: Hvis det har blitt gjort tiltak, når ble det gjort sist og hva slags tiltak ble gjort. For eksempel: Sprøyting med glyfosat, Rotkutting Status etter tiltak: Angi det umiddelbare resultat av tiltaket eller mengde planter som står igjen. For eksempel ingen planter igjen, alle planter luket, alle planter påført glyfosat. Merknad: Andre ting som kan være nyttig. For eksempel naturbeskrivelse (skog, eng, landbruksareal, nær hager).

22 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480d - 1 D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Innhold 1 Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategier Sprøyting Rotkutting Klipp Deponering og levering av frøstander og plantematerialer Renhold av utstyr Rapportering Forsiktighetsregler Mannskap som arbeider med planten skal følge punktene under: Bestemmelser for massehåndtering og graving... 5

23 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480d - 2 D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Målsetting Bekjempe artene og hindre spredning. Omfatter kjempebjørnekjeks og tromsøpalme 2 Orientering Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) Tromsøpalme (Heracleum tromsoensis) Kjempebjørnekjeks blir 1,5-5 m høy. Hvite blomster i skjerm på opp til 0,5 m i diameter og gir et massivt inntrykk. Stengelen har ofte purpurfargede flekker nederst eller er helt purpurfarget. Bladene er meterlange, flere ganger kobla eller finna og med spisse fliker. Blomstrer i juli-september. Planten er to- eller flerårig og spres med frø. Hver plante produserer gjennomsnittlig rundt frø. Frøene antas å være spiredyktige i minst fem år. Planten blomstrer først i tredje femte leveår. Vanligvis dør planten etter blomstring og frøsetting. Frøene spres sjelden lengre enn 4 m i luften, men kan nå store avstander ved hjelp av f.eks. vann, dyr, mennesker, maskiner og flytting av jord. Kjempebjørnekjeks finnes i Sør-Norge. Naturalisert i skogkanter og eng, i vegkanter og annen skrotemark. Tromsøpalme likner på kjempebjørnekjeks og er mest utbredt nord for Saltfjellet. Tromsøpalme skal behandles på samme måte som kjempebjørnekjeks. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34.

24 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480d - 3 D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelsesstrategier Det er ulike måter for gjennomføring av bekjempelsen, men formålet er at ingen planter skal rekke å utvikle spiredyktige frø. Den vanligste bekjempelsesmetoden er sprøyting. Tiltak må starte tidlig i sesongen og gjentas hvert år helt til frøbanken er tom og røttene er døde. I samband med bekjempelse av en forekomst skal det søkes etter spredning av forekomsten langs vegen, 50 m i begge retninger. Eventuelle nye forekomster skal rapporteres og bekjempes. 3.1 Sprøyting Statens vegvesen tillater bruk av kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme. Arbeid i mai: Forekomstene oppsøkes tidlig i sesongen, før de er cm høye. Individene sprøytes med glyfosat. Sterkeste tillatte dose skal benyttes. Plantevernmiddelet skal påføres plantens blader så direkte som mulig Arbeid i juni, juli, og august: Forekomstene oppsøkes på nytt i juni, juli og august for å sjekke utvikling på sprøytingen fra mai. Nye individer skal sprøytes. Blomsterstander som er i knopp eller er i ferd med å blomstre må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg kuttes stengler av og deles opp slik at næringen ikke går tilbake til rota. 3.2 Rotkutting Arbeid i mai og juni: Alle bestander behandles første gang innen uke 25 (midten av juni). De mest solrike lokalitetene bør behandles først. Planten graves opp og roten kuttes med spade el.l. under vekstpunktet, ca cm under bakken. Den avkuttede planten etterlates slik at roten ikke har kontakt med jord. Ingen deler av planten skal ha kontakt med rennende vann. Planten visner da som regel i løpet av et par uker. I tette bestander bør man først og fremst ta de store plantene slik at de mellomstore plantene som ikke skal blomstre kan utkonkurrere flest mulige av de små. Arbeid i juli: Bestandene oppsøkes andre gang i første halvdel av juli for å ta evt. planter som ikke ble kuttet ordentlig første gang og evt. planter som er i ferd med å blomstre. Blomsterstander som er i ferd med å blomstre må kuttes av for at det ikke skal dannes frø. I tillegg bør stengelen deles opp. Hvis noen blomsterstander er begynt å gå i frø, må de fraktes i sekk og leveres til forbrenning.

25 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480d - 4 D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tiltakene i juli er vesentlig mindre omfattende enn i mai og juni. Arbeid i august Etterkontroll i august på lokalitetene for å sjekke om rotkuttingen er vellykket. Stein eller annet hardt underlag kan f.eks. bidra til at kuttingen ikke blir tilstrekkelig. 3.3 Klipp Det tar flere år før plantene dør ved klipp, så dette tiltaket skal bare brukes unntaksvis og på steder der det er tette forekomster og lokaliteter som ikke er mulig å grave opp for rotkutting. Forekomster som er rotkuttet tidligere skal ikke klippes. Plantene klippes så nær bakken som mulig. Klippingen må begynne tidlig (slutten av mai eller begynnelsen av juni), og gjentas hver 3. uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene rekker å danne blomster og frukt. Grastrimmer er sannsynligvis det best egnede verktøyet til klipping, men grasklipper kan være aktuelt i tilknytning til grasbakke, grasmark og grasplen 3.4 Deponering og levering av frøstander og plantematerialer Individer som har, eller er i ferd med å utvikle frøstand, eller er avblomstret skal fjernes uansett bekjempelsesmetode. Frømaterialet skal pakkes i tette sekker og leveres til forbrenning eller deponering. Frømaterialet skal ikke fraktes i kjøretøy uten tett innpakning. 4 Renhold av utstyr Maskiner, utstyr og personlig utrustning skal vaskes før bruk på andre lokaliteter. Dette for å hindre at frø spres videre. 5 Rapportering Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c. 6 Forsiktighetsregler Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme har plantesaft som er fototoxisk, dvs at man kan få skader på hud der den er eksponert for plantesaft og sol. Erfaringsmessig kan skadene opptre forskjellig: Solforbrenningsliknende skader, rød og irritert hud. Behandling: Unngå soleksponering av hudområdet i noen dager. Huden behandles som ved solforbrenningsskader. Blemmer, ser ut som andre grads forbrenning av hud, små væskefylte blemmer, til større områder med væskefylte større blemmer. Behandling: Som 2. grads forbrenning. Når blemmene sprekker er huden eksponert for infeksjon. Kontakt evt. lege for resept på lindrende og infeksjonshindrende salve.

26 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480d - 5 D2-ID7480d Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Varige pigmentforandring i huden. Oppstår erfaringsmessig i etterkant av store blemmer. Pigmentforandringen kan leges over tid, men det er observert pigmentforandringer også etter to år. Kontakt hudlege. Ved rapportering av skader iht. andre og tredje punkt over, skal skaderapporten inneholde presis informasjon om geografisk skadested. 6.1 Mannskap som arbeider med planten skal følge punktene under: Heldekkende og tykke arbeidsklær/regnklær, gummistøvler, gummihansker og vernebriller Unngå at plantedeler eller plantesaft kommer i ansiktet Skyll rikelig med vann dersom plantesaft eller plantedeler kommer i kontakt med bar hud Dusj etter endt arbeidsøkt og vask tøyet 6.2 Bestemmelser for massehåndtering og graving Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er kjempebjørnekjeks skal disse massene deponeres i varig deponi, eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasplen. Massene skal under ingen omstendigheter benyttes som tilslag i annen jordproduksjon.

27 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480e - 1 D2-ID7480e Bekjempelse av Kjempespringfrø D2-ID7480e Bekjempelse av kjempespringfrø Innhold 1 Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategier Luking få planter Klipping tette forekomster, mange planter Felles for bekjempelsesmetodene Tidspunkter for tiltak: Deponering og levering av frøstander Renhold av utstyr Rapportering Forsiktighetsregler Andre bestemmelser... 4

28 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480e - 2 D2-ID7480e Bekjempelse av Kjempespringfrø Målsetting Bekjempe arten og hindre spredning. 2 Orientering Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) blir cm høy. Stengelen er vanligvis hul, saftfull og sprø, og brekker lett. Bladene sitter motsattstilt eller tre i krans, de er sagtannet og friskt grønne, Blomstene er røde til rosa/hvitrosa (juli-september). Rotsystemet er grunt. Planten er ettårig og spres kun med frø. En enkelt plante kan produsere så mye som 4000 frø. Frøene er kortlivet, og er ikke spiredyktige i mer enn to år, men spireprosenten er høy (80%). Frøkapslene er grønne som modne, de åpner seg eksplosivt ved berøring og kaster frøene opp til 7 meter fra morplanten. Frøene flyter og spres med vann. Avblomstrede blomsterstander bør behandles som frø. Arten er i rask spredning og representerer en økologisk risiko fordi den kan danne tette bestander som fortrenger andre planter, og på den måten endre vegetasjonen. Planten trives i fuktig næringsrik jord, og er naturalisert i fuktig skog, våt eng, på flommark og langs bekke-, grøfte- og elvekanter. Den invaderer ofte elvebredder hvor frøene spres med vannstrømmen og arten etter hvert inntar en dominerende rolle i vannkantvegetasjonen. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34.

29 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480e - 3 D2-ID7480e Bekjempelse av Kjempespringfrø Bekjempelsesstrategier Tiltak iverksettes før blomstring eller tidlig i blomstringen og skal være avsluttet før frøsetting. Alle individer i bestanden skal bekjempes. I samband med bekjempelse av en forekomst skal det søkes etter spredning av forekomsten langs vegen, 50 m i begge retninger. Eventuelle nye forekomster skal rapporteres og bekjempes. 3.1 Luking få planter Forekomster med få individer lukes. Hele planten med rot tas opp og legges i tette sekker 3.2 Klipping tette forekomster, mange planter Store og tette forekomster klippes med grastrimmer, grasklipper eller utleggerarm på traktor. Forekomstene klippes så langt ned mot bakken som mulig, slik at man får med unge individer og begrenser gjenveksten. Arten har stor evne til å regenerere og kan danne nye greiner og blomster fra avkappede blomsterstengler. 3.3 Felles for bekjempelsesmetodene Plantematerialet skal samles opp og legges i tette sekker før det fraktes til forbrenning eller deponering. Eventuelle frø skal samles i sekk for senere destruksjon og sko og utstyr skal rengjøres. Dette er viktig for å hindre spredning til nye steder. Kjemisk bekjempelse er svært vanskelig på grunn av nærhet til vassdrag og vannlevende organismer. 4 Tidspunkter for tiltak: Tiltakene gjennomføres på de samme steder/strekninger 4-5 ganger med 3 ukers mellomrom. Det må ikke gå mer enn 4 uker mellom bekjempelse av samme forekomst. Lokaliteten skal følges opp i minst tre vekstsesonger. 5 Deponering og levering av frøstander Plantematerialet samles opp, legges i tette sekker og leveres til forbrenning eller deponering ved godkjent deponi med egne rutiner for håndtering av denne typen spesialavfall. Dersom masser inneholdende frø skal kjøres bort for deponering er det viktig å dekke til massene godt under transport. 6 Renhold av utstyr Det må tas hensyn til spredning av frø fra planten gjennom maskiner, utstyr og personlig utrustning. Maskiner og utstyr skal rengjøres før det brukes på nye steder.

30 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480e - 4 D2-ID7480e Bekjempelse av Kjempespringfrø Rapportering Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende. Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c. 8 Forsiktighetsregler Kjempespringfrø har ikke helsemessige virkninger. 9 Andre bestemmelser Massehåndtering og graving Arten danner frøbank. Dersom det skal graves, eller fjernes masser der det er kjempespringfrø skal disse massene deponeres i varig deponi, eller legges som toppmasser i arealer som skal skjøttes som grasplen. Massene skal ikke benyttes i annen jordproduksjon.

31 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480f - 1 D2-ID7480f Bekjempelse av Slirekne D2-ID7480f Bekjempelse av slirekne Innhold 1 Målsetting Orientering Bekjempelsesstrategi Sprøyting Alternative metoder Oppgraving Nedkapping Rapportering Forsiktighetsregler Andre bestemmelser... 4

32 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480f - 2 D2-ID7480f Bekjempelse av Slirekne Målsetting Bekjempe forekomstene og hindre spredning. Omfatter parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne. 2 Orientering Parkslirekne (Reynoutria japonica) Parkslirekne har opprette, grenete, stive stengler og blader ca 10 cm lange med tydelig utdratt spiss. De overjordiske plantedelene dør ned om høsten og planten skyter nye stengler om våren (mai-juni). Parkslirekne kan danne 2 meter høye bestander. Både jordstengler og stengelbiter kan gi opphav til nye planter. Blomstene er hvite og små, mange samlet. Blomstrer sensommer og høst. Plantene formeres og spres hovedsakelig vegetativt her i landet, og trolig ikke med frø. Rotsystemet er kraftig og dypt, kan gå 3 meter dypt og inntil 7 meter ut fra morplanten. Vanligste spredningsmåte er gjennom menneskelig aktivitet som vegkantklipp og flytting av masser som inneholder levedyktige plantedeler og planteavfall. Maskiner og utstyr kan også bidra til spredning. Parkslirekne har slektninger, kjempeslirekne (R. sachalinensis) og hybridslirekne (R. x bohemica). Disse skal bekjempes og behandles på samme måte som parkslirekne. Kjente forekomster innen kontraktsområdet er vist i kap. D2-S34.

33 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480f - 3 D2-ID7480f Bekjempelse av Slirekne Bekjempelsesstrategi Uansett bekjempelsesstrategi må alle lokaliteter følges opp til forekomsten er utryddet. Mekanisk bekjempelse forventes å ta lengre tid enn sprøyting. En kombinasjon av tiltak kan være aktuelt. I samband med bekjempelse av en forekomst skal det søkes etter spredning av forekomsten langs vegen, 50 m i begge retninger. Eventuelle nye forekomster skal rapporteres og bekjempes. 3.1 Sprøyting Statens vegvesen tillater bruk av kjemiske plantevernmidler til bekjempelse av slirekne-arter. Forekomstene oppsøkes i mai og individene sprøytes med glyfosat. Det skal benyttes sterkeste tillatte dose. Sprøytemiddelet påføres bladene mest mulig direkte. Plantene må være i god vekst og ha kommet så langt i veksten at det er nok bladverk å sprøyte på. Sprøyting må gjennomføres flere ganger i sesongen dersom sprøyting gjennomføres som eneste tiltak. Kombinasjon av klipp tidlig i sesongen og sprøyting er et alternativ. Klipp tidlig i sesongen for å stimulere til mer skuddskyting og deretter sprøyting senere i sesongen, en har da større bladareal å sprøyte på. 3.2 Alternative metoder Det finnes alternative bekjempelsesmetoder som kan være aktuelle ved vannforekomster eller lokaliteter der sprøyting ikke er ønskelig av andre årsaker. En kombinasjon av metodene kan være aktuelt Oppgraving Forekomster med få (1-50 skudd eller 20 m mellom hver plante) planter kan graves opp. Plantematerialet må ikke bli liggende i kontakt med jord eller i kontakt med rennende vann slik at det på nytt kan slå rot. Det kan enten tørkes på en presenning eller lignende før transport til godkjent deponi eller forbrenningsanlegg, eller brennes på stedet. Obs! Meget dyptgående rotsystem Nedkapping Nedkapping egner seg i store bestander som samtidig er spesielt tette. Det kan vurderes å benytte tiltaket noen få steder der det er tette forekomster og lokaliteter som ikke kan sprøytes av miljøhensyn. Plantene bør klippes så nær bakken som mulig, men uten å berøre bakken eller rotsystemet. Klippingen må begynne tidlig (midten av mai til slutten av mai), og gjentas hver 3-4 uke til begynnelsen av september. Grastrimmer/ryddesag er sannsynligvis den best egnede maskinen. Men grasklipper kan være aktuelt i tilknytning til grasbakke, grasmark og grasplen. Plantene må samles opp i tette poser og leveres til forbrenning eller godkjent deponi, dette er viktig for å begrense videre spredning. Alt utstyr skal rengjøres før det brukes på andre arealer. 4 Rapportering Utvidelser av eksisterende forekomster skal rapporteres til byggherren på skjema i kap. D2-ID7480c. Dette leveres til byggherren fortløpende.

34 Statens vegvesen Region midt D2-ID7480f - 4 D2-ID7480f Bekjempelse av Slirekne Oversikter over hvilke tiltak som har blitt gjennomført på hver lokalitet, med dato for tiltak, rapporteres på skjema i kap. D2-ID7480c. 5 Forsiktighetsregler Slirekne-artene har ingen helsemessige virkninger. 6 Andre bestemmelser Massehåndtering og graving Dersom det skal graves eller fjernes masser der det er slirekne skal disse massene deponeres i varig deponi. Dette gjelder arealer opptil 7 meter fra morplanten, samt ned til 3 meters dyp. Massene skal ikke benyttes i annen jordproduksjon.