Bekjempelse av verstingene
|
|
- Magnar Mikkelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2
3 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Prosjektleder: NIBIO Prosjekteier: Landbrukskontoret Moss Rygge Råde 3
4 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Kapping vs. varmtvann Lokalitet: Gatebekken i Rygge Jorde på en side og veg på den andre Gatebekken 19. juni
5 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 4 gjentak 5 behandlinger: 1 x kapp 2 x kapp 1 x varmtvann 2 x varmtvann Kontroll Ble til 3 behandlinger 20 ruter (1x1 meter) 19. Juni
6 Kjempespringfrø varmtvannsteknologi 22. juni
7 Kjempespringfrø - kapp 22. Juni
8 En måned senere 21. juli
9 Kappet Varmtvannsbehandlet To måneder senere 21. august
10 Kappet 22. juni
11 Varmtvannsbehandlet 22. juni
12 Kjempespringfrø Erfaringer og veien videre Varmtvann fungerte bra Manglende frøplanter 1 og 2 måneder etter varmtvannsbehandling. Hva er grunnen til det? Optimalt kappetidspunkt. Er det mulig å hindre frøsetting med kun en kapping i sesongen? Forsøk med varmtvannsbehandling av frø i jord Forsøket gjentas i
13 Park- og hybridslirekne Reynoutria japonica og R. x bohemica Herbicid vs. varmtvann Lokalitet: Fuglevik, Rygge. Jordvoll mellom hyttefelt og veg 23. april
14 Park- og hybridslirekne Reynoutria japonica og R. x bohemica 4 gjentak 5 behandlinger : A. Kapp (kontroll) B. Herbicid blad C. Herbicid injeksjon D. Varmtvann blad & stengel E. Varmtvann injisert i skuddklump 20 ruter (4 x 1,5 m) 14
15 Park- og hybridslirekne 27. mai 2015 og 23. juli
16 Park- og hybridslirekne Varmtvann injisert i skuddklumpen 5. juni 2015 og 24. juli
17 Park- og hybridslirekne Varmtvann på blad og stengel Foto: Inger S. Fløistad 17
18 Park- og hybridslirekne Varmtvann på blad og stengel Rute behandling 29. mai Rute 101 før 2. behandling 24. juli 18
19 19
20 juli 2015
21 21 7. September 2015
22 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Herbicid injeksjon: Injisering av herbicid krever en stengel diameter 19 mm. Ved 2. behandling hadde få stengler stor nok diameter (Obs! Ikke en godkjent metode per i dag) Foto: Anne-Kari Holm 22
23 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Varmtvann: Behandling av overjordiske plantedeler Var ikke stenglene døde likevel 23
24 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Varmtvann: Injeksjon i skuddklumpene Stenglene i de behandlede skuddklumpene er døde Nye stengler fra jordstengler som er vanskeligere å finne og treffe med spydet 24
25 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Innsamlede data må bearbeides Flere resultater til våren Forsøket fortsetter i to år til under ledelse av 25
26 Neste år prøver vi ut alternative metoder på denne Takk for oppmerksomheten og takk for at jeg fikk komme 26
Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter
Forsking og erfaringer med bruk av varmtvann for å bekjempe fremmede planter Fagsamling fremmede arter 25. oktober 2018 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU / NIBIO Grøntfaglig rådgiver i Statens vegvesen
DetaljerTiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping
Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler
DetaljerSvartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping
Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerKARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5 N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
DetaljerBEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad
BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.
DetaljerKARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerBEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerTiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
DetaljerSlik lykkes du Nr. 5-2012
Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 1.99-689 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerD2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I 2015-12-01 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID14-8121 Kortvarig arbeid i eller utenfor
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerSKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R A S SKJØTSELSSTUDIE KJEMPESPRINGFRØ IMPATIENS GLANDULIFERA TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1. N O V E M B E R 2 0
DetaljerBekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke
Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
DetaljerUtprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål.
Utprøving av soppmidler mot bladflekker i kinakål Dyrkerfinansiert; frøpenger kinakål. Bakgrunn for forsøket Topas og Rovral gikk ut i hhv. 2017 og 18. Har kun Amistar igjen godt middel, men fare for resistens
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerHandlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune
Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet
DetaljerHva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
DetaljerTips for ettermontering, sprøyteutstyr for bruk i jordbær
Tips for ettermontering, sprøyteutstyr for bruk i jordbær Tips for ettermontering, dryppvern på Klip-Klap-bom Klip-Klap-bom er ikke levert med dryppvern og dette må derfor ettermonters hvis sprøyteutstyret
DetaljerHØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER
HØSTPLANTING FORDELER OG ULEMPER Vårsamlinga Innlandet Elverum Inger Sundheim Fløistad og Kjersti Holt Hanssen HVORFOR HØSTPLANTING? Bedre fordeling av plantearbeidet utover sesongen Sparer vinterlagring
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerHagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter
Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import
DetaljerRAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015.
FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Veileder massehåndtering og fremmede arter OPPDRAGSNUMMER 12541001 OSLO MILJØAVDELING Sweco Norge AS KAREL GROOTJANS OG HANNA BJØRGAAS repo001.docx 2012-03-2914 Sweco Sammendrag
DetaljerHønsehirse, svart- og begersøtvier
Hønsehirse, svart- og begersøtvier Erkki-Einar Søberg Per Hammerstad www.nlrinnlandet.no Hønsehirse Echinochloa crus-galli Ettårig problemugras som spirer seint Stort problem i åpne kulturer Tropisk grasart
DetaljerFremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956
Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1956 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fremmede arter i driftskontraktsområdene
DetaljerSVARTELISTE FOR UTSIRA KOMMUNE
SVARTELISTE FOR UTSIRA KOMMUNE 10.08.2012 Revisjon av Svarteliste fra 2007 - Fremmede arter på Utsira SAMMENDRAG Utsira kommune var Norges første kommune med egen svarteliste i 2007. En svarteliste er
DetaljerErfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune
Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerHalmbehandling, avpussing og tynning
Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 275 Halmbehandling, avpussing og tynning Foto: Åge Susort 276 Aamlid, T.S. & Susort, Å. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Forsommerslått i frøeng av kvitkløver Trygve
DetaljerRapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018
Rapport bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2018 Cathrine S. Torjussen Innledning Vestby kommune har også i 2018 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden av arbeidet har vært lagt
DetaljerAnbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur
Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,
DetaljerSLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige?
SLÅTTEMARKER OG BLOMSTERENGER. HVA ER HVA? og hvordan kan de være nyttige? v/ Ellen Svalheim 02.10.2017 1 SLÅTTEMARKER EN TRUA NATURTYPE Den gamle, tradisjonelle typen slåtteeng: ikke innsåddeller pløyd
DetaljerSvartskurv i potet; symptomer og skade
A. Hermansen / Grønn kunnskap 9 (2) 407 Svartskurv i potet; symptomer og skade Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet.
DetaljerHvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin
Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia
DetaljerFloghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger
Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante
DetaljerSJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse
SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige
DetaljerBEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER O K T O B
DetaljerArtsobservasjoner. hvordan rapportere fremmede arter. Kurs hos FMOA, Nils Valland
Artsobservasjoner hvordan rapportere fremmede arter Kurs hos FMOA, 31.10.2013 Nils Valland Rolle Artsdatabanken er en nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold Karminspinner (Tyria jacobaeae) EN Foto: Karsten
DetaljerVegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor
Kurs: Tiltak mot forurensning og klimautslipp i jordbruket, Tønsberg 7.-8. desember 2016 Vegetasjonsdekke som tiltak mot tap av jord og fosfor Sigrun H. Kværnø, Anne-Grete Buseth Blankenberg Vegetasjonsdekkets
DetaljerGransnutebiller i Rogaland?
Gransnutebiller i Rogaland? Resultater fra registreringer av snutebilleskader i 217 Kjersti Holt Hanssen Skogsamling Stavanger 27. feb 218 Resultater fra registrering av snutebilleskader høsten 217 Effekt
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem
DetaljerFORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE
FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE Dato: 16.10.2018 Forfattet av: Lisbet Baklid Innhold 1. Innledning... 1 2. Tiltaksplan... 1 2.1 Tiltak... 2 2.1.1 Spesielle områder...
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerFRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
DetaljerTEMA Nr. 5 - Mars 2015
TEMA Nr. 5 - Mars 2015 Tidlig og sikker identifisering av myrrapp og markrapp som ugras ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid, Kirsten S. Tørresen, Anne A. Steensohn & Ove Hetland, Bioforsk trygve.aamlid@bioforsk.no
Detaljer.HODE..TEGNSETT ISO8859-1..SOSI-VERSJON 8.1..SOSI-NIV 2!!!!!!!!!!!..TRANSPAR...KOORDSYS 23...ORIGO-Nÿ 6650937 265448...ENHET 0.010..OMR DE...
.HODE..TEGNSETT ISO8859-1..SOSI-VERSJON 8.1..SOSI-NIV 2!!!!!!!!!!!..TRANSPAR...KOORDSYS 23...ORIGO-Nÿ 6650937 265448...ENHET 0.010..OMR DE...MIN-Nÿ 6650937 265448!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!...MAX-Nÿ 6651128 265688!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!.PUNKT
DetaljerHalmbehandling i timoteifrøeng
Halmbehandling i timoteifrøeng Lars T. Havstad Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, John Ingar Øverland, Vestfold forsøksring og Jørn K. Brønstad, Innherred forsøksring. lars.havstad@planteforsk.no,
DetaljerÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima
Skoleåret: 16/17 Trinn: 6. Fag: Naturfag ÅRSPLAN Periode med tema Tema Kompetansemål Læringsmål Metode; TPO, læringsstrategier 33-34 Det spirer NA46, NA47, NA48. Jeg vet hva som er vitsen med frø og frukter.
DetaljerBekjempelse av parkslirekne
Bekjempelse av parkslirekne Forutsetninger for bekjempelse Når en begynner med bekjempelsesarbeid bør arbeidet utføres jevnlig og kontrollert til bestanden er bekjempet. Om arbeidet stopper opp vil planten
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei
Bioforsk Rapport Vol. 2 Nr. 166 2007 Bekjempelse av kjempebjørnekjeks langs vei relatert til prosjektet E16 Wøyen-Bjørum Helge Sjursen og Inger Sundheim Fløistad Bioforsk Plantehelse www.bioforsk.no Sett
DetaljerBeskyttelse mot gransnutebiller i ti felter
Beskyttelse mot gransnutebiller i ti felter 215-218 Resultater etter to eller en sesong, februar 218 Ane V. Vollsnes, Institutt for biovitenskap, UiO Foto: Erik Karlsson, SLU Gransnutebiller Foto: AVV
DetaljerMoss kommune. Cecilie Kildahl Prosjektleder Grønn kommune
Moss kommune Cecilie Kildahl Prosjektleder Grønn kommune 26.9.16 Innspillsmøte for strategi for villbier og andre pollinerende insekter Landbruksdirektoratet/ Miljødirektoratet Hvordan startet arbeidet?
DetaljerHvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken
Foto: Snorre Henriksen, CC BY 4.0 Hvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS 16.01.19 Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken Hvor startet interessen? https://tv.nrk.no/serie/oeyeblikket/sesong/1/episode/22/avspiller
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerKVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere
KVU for kryssing av Oslofjorden Et transportsystem som reduserer Oslofjorden som barriere Moss industri- og næringsforening, 27. august 2013 Anders Jordbakke, prosjektleder Statens vegvesen, Region øst
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerMekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018 Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene www.nlrinnlandet.no Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes
DetaljerCropSAT og presisjonsjordbruk
CropSAT og presisjonsjordbruk Hvorfor skal vi treffe optimal N-gjødsling? Hvordan gjør vi for å treffe riktig? Tilpasning til sesongen N-prognose NIBIO/NLR sin utvaskingskalkulator Tilpasning til det enkelte
DetaljerKlar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge
Klar for 3. generasjons frøplantasjer! Foredlingssenter Midt-Norge Arne Steffenrem Forsker, Skogfrøverket / NIBIO Generell presentasjon Skogplanteforedlingen i Midt- og Nord-Norge I samarbeid med Gisle
DetaljerForsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk
Forsøk med rykketidspunkt og N-gjødsling til løk Med bakgrunn i at flere partier med løk, særlig rødløk hadde luftfylte porer i de 1-3 ytterste skallene vinteren 2017, ble det igangsatt et prosjekt for
DetaljerSystematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de
DetaljerNei, jeg bare tuller.
Eksempel En medisin skilles ut fra kroppen med en hastighet proporsjonal med mengden i kroppen. Halveringstiden er timer. Anta at en dose injiseres i en pasient hver sjette time fra et visst tidspunkt.
DetaljerPOTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS. May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte
POTTIFRISK IMPROVED POTATO SEED TUBER QUALITY THROUGH BETTER DISEASES CONTROL METHODS May Bente Brurberg Potetnytt - bransjemøte 19.01.16 POTTIFRISK 2015-2019 Hovedmål Forbedre norsk potetproduksjon gjennom
DetaljerUtplanting i uterom og offentlige miljøer
Utplanting i uterom og offentlige miljøer Ole Herman Sveian Produksjonsgartner Eget gartneri i 10 år Jobbet i LOG siden 2004 Selger Produktsjef blomster Salgssjef Utplanting i uterom og offentlige miljøer..
DetaljerSjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse. Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk
Sjukdommer i erter og oljevekster (og åkerbønne) spredning og bekjempelse Unni Abrahamsen og Guro Brodal Bioforsk Proteinmøte 2. desember 2008 Sjukdommer i ert (Ertevisnesjuke (Aphanomyces euteiches),
DetaljerFremmede skadelige arter
Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerTørrflekksjuke forårsaket av sopper?
326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk
DetaljerVekststadier i potet Bruk av BBCH skala
Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala Eldrid Lein Molteberg ELM/14.06.17 Noen viktige BBCH stadier i potetfelt 09: Stenglene bryter jordoverflaten 11 19: 1-9 blad ferdig utviklet (> 4 cm), (evt 101-119=1-19
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 157 Gjødsling Foto: Lars T. Havstad 158 Havstad, L. T. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling med urea og andre nitrogenformer i frøeng av flerårig raigras
DetaljerKampanje mot fremmede skadelige arter!
Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda er resultat av et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), Mattilsynet (www.mattilsynet.no), Hageselskapet
DetaljerHandlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo
Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo 2017-2020 FORORD Gjennom hele vår historie har vi mennesker flyttet dyre- og plantearter til nye områder ofte for nytteformål, slik som husdyr
DetaljerBekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre
DetaljerSikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik
Sikker frøforsyning av Litago og andre klimatilpassa norske sorter av hvitkløver (FrøavLitago) Lars T. Havstad, Korn og frøvekster NIBIO Landvik I 2007 ble hvitkløversorten Litago godkjent. Utfordringer:
DetaljerFornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre. Mats Höglind
Fornying av eng ved forenkla jordbearbeiding kunnskapsstatus og veien videre Mats Höglind Hovedtyper Med brakking fullstendig fornying Uten brakking reparasjon/delvis fornying/vedlikehold 2 Hvorfor reparasjon/vedlikeholdssåing?
DetaljerMÅNA INDUSTRIOMRÅDE KARTLEGGING AV FREMMEDE ARTER
MÅNA INDUSTRIOMRÅDE KARTLEGGING AV FREMMEDE ARTER WKN rapport 2017:4 15. OKTOBER 2017 R apport 2 017 : 4 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
Detaljer