Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping"

Transkript

1 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte W. Oliver Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1

2 Disposisjon 1. Bakgrunn for arbeidet med fremmede organismer Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter Fremmede arter i Norge -med norsk svarteliste 2012 Naturmangfoldloven Forskrift om fremmede organismer 2. PhD prosjektet For å være føre var og hindre utilsiktet spredning, samt å drive effektiv bekjemping må vi kjenne livsstrategien til den fremmede arten. Dagens kunnskap og nytt prosjekt Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2

3 1. Bakgrunn Fremmede planter og dyr fortrenger norske arter og kan føre til at de dør ut for alltid. Tap av naturmangfold er en av menneskehetens største utfordringer Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 3

4 Bakgrunn Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter (Miljøverndepartementet 2007) Norsk svarteliste 2007 (Artsdatabanken 2007) Etterfulgt av Fremmede arter i Norge -med norsk svarteliste 2012 (Artsdatabanken 2012) Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven 2009) Forskrift om hindring av spredning av fremmede organismer via ballastvann og sedimenter fra skip ( ) Forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål ( ) Forskrift om fremmede organismer ( ) Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 4

5 Tverrsektoriell nasjonal strategi og tiltak mot fremmede skadelige arter Mål: å stanse tapet av biologisk mangfold Prinsipper Føre-var prinsippet Økosystemtilnærming Sektoransvar Miljøpåvirker skal betale Retningslinjer Forebygge introduksjon Utrydde Begrense spredning og skade, overvåking Utarbeidet og undertegnet av 10 Departement Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 5

6 Fremmede arter i Norge -med norsk svarteliste 2012 Kun økologisk risikovurdering Mulig negativ effekt på stedegent naturmangfold (50 år/ 5 generasjoner) Arter som er påvist reproduserende etter år 1800 Produksjonsarealer ikke inkludert Risikovurdering: Svært høy risiko (SE) 71 plantearter Høy risiko (HI) 64 plantearter Potensiell høy risiko (PH) 155 plantearter Lav risiko (LO) 201 plantearter Ingen kjent risiko (NK) 331 plantearter (Ikke vurdert) SE+HI = norsk svarteliste 2012 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 6

7 Naturmangfoldloven - nml 6 Generell aktsomhetsplikt «enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå skade på naturmangfoldet» Kap IV Fremmede organismer ( 28-32) Ballastvannforskriften (2010) Forskrift om utsetting av utenlandske treslag (2012) Forskrift om fremmede organismer ( ) 28 Aktsomhet 30 Om utsetting 31 Utsetting kan skje uten tillatelse i hager, parker og på andre dyrkede områder 32 forholdet til andre lover Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 7

8 Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer er hjemlet i naturmangfoldloven kapittel IV, som inneholder regler om fremmede organismer. Kapitlet tro i kraft i sin helhet da forskrift om fremmede organismer tro i kraft , jf. naturmangfoldloven 76. Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 8

9 Forskrift om fremmede organismer Innførsel av landlevende planter krever i utgangspunktet ikke tillatelse ( 7). Utsetting av landlevende planter som ikke forekommer naturlig på stedet, krever i utgangspunktet tillatelse ( 10) Unntak ( 11) : Private hager, utført av privatperson Under visse forutsetninger; parkanlegg og andre dyrkede områder, samt nærings- og transportutbyggingsområder, med mindre planten er oppført i vedlegg V, organismer som krever tillatelse. Vedlegg I: Organismer det er forbudt å innføre, omsette og sette ut ( 5 og 9) Gjelder alle områder, også private hager Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 9

10 Forskrift om fremmede organismer Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner ( 1-4) Kapittel II. Innførsel av organismer ( 5-8) Kapittel III. Utsetting og omsetning av fremmede organismer ( 9-13) Kapittel IV. Søknad, søknadsbehandling og melding ( 14-17) Kapittel V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer ( 18-24) Kapittel VI. Merking og internkontroll ( 25-26) Kapittel VII. Kontroll med innførsel ( 27-29) Kapittel VIII. Avsluttende bestemmelser ( 30-35) Vedlegg I forbudt å innføre, sette ut og omsette, jf. 5 og 9 Vedlegg II kan innføres uten tillatelse etter 7 første ledd bokstav a Vedlegg III krever tillatelse for innførsel etter 7 andre ledd Vedlegg IV kan settes ut uten tillatelse etter 11 første ledd bokstav a Vedlegg V krever tillatelse for utsetting etter 11 første ledd bokstav c og g Merknader Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 10

11 Forskrift om fremmede organismer: Kapittel V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer 18. Alminnelige krav til aktsomhet 19. Tiltaks- og varslingsplikt 20. Krav om å informere ansatt og mottakere av fremmede organismer 21. Krav til oppbevaring og emballering under transport 22. Krav om tiltak ved hold av vannlevende fremmede organismer 23. Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport- og næringsutbyggingsområder. 24. Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer. 4. ledd: Flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde fremmede organismer Norges miljø- og biovitenskapelig e universitet 11

12 Forskrift om fremmede organismer Kap V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer 18 Alminnelige krav til aktsomhet Den som er ansvarlig for innførsel, utsetting eller omsetning av organismer, eller som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold. Kunnskap om risiko Forebyggende tiltak Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 12

13 Forskrift om fremmede organismer Kap V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer 24 Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer Ledd 4: Flytting av løsmasser og andre masser som kan inneholde fremmede organismer. Man skal undersøke om massene inneholder fremmede arter og treffe egnede tiltak, f.eks. bruke massene som undergrunnsjord (hindrer spiring) eller som toppmasser der det skal anlegges plen som klippes hyppig. Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 13

14 28 landlevende planter på forbudslista rynkerose kjempebjørnekjeks tromsøpalme hagelupin, sandlupin og jærlupin kjempespringfrø gullregn og alpegullregn parkslirekne, hybridslirekne og kjempeslirekne grønnpil og skjørpil berlinerpoppel og balsampoppel kanadagullris og kjempegullris (høstris) dielsmispel, sprikemispel og blomstermispel alaskakornell høstberberis prydstorklokke sølvarve og filtarve gravbergknapp og sibirbergknapp, med visse unntak. Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 14

15 2. Plantenes livsstrategi og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15

16 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 16

17 Tiltak basert på biologisk kunnskap Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler Andre plantedeler Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 17

18 Kompensasjonspunkt Redusert skuddskyting og vekst ( kompensasjonspunkt ) p.g.a. lite opplagsnæring. Utnytt plantenes svake punkt ved valg av tidspunkt for tiltaket. Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 18

19 Spredningsmåter Plante Frø Jordstengler/ røtter Kjempespringfrø (SE) Kjempebjørnekjeks (SE) Tromsøpalme (SE) X X Hagelupin (SE) X (X) X X Andre plantedeler Kanadagullris (SE) X X (X) De store slirekneartene (SE) (X) X X Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 19

20 Sommerettårige ugras Fellestrekk sommerettårige ugras Fullfører livssyklusen i løpet av ett år Ofte rikelig frøproduksjon Overvintrer som frø Spirer på åpen/bearbeidet jord Dekking kan hindre spiring Unngå frøsetting! Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 20

21 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 21

22 Sommerettårig ugras: Kjempespringfrø Kaster frøene langt (7 meter) + vanntransport Kortlivet frøbank (12-18 måneder) Høy spireprosent (80%) Kutting tidlig i sesongen kan føre til ny vekst fra basis Planter som blir liggende igjen etter kapp eller luking kan fullføre livssyklusen så lenge de har tilgang på vann/fuktighet. Stenglene dør etter den første frosten. Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 22

23 Tiltak mot kjempespringfrø Tiltak (kapping, luking, termisk (sprøyting)) må skje før frøsetting ingen blomster skal utvikle frø Oppsøk forekomstene senere i sesongen og gjenta tiltak om nødvendig. Selv små planter kan utvikle blomster og frø. Kontroll krever oppfølging over flere år Obs! for frøkilde oppstrøms Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 23

24 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Prosjekt: Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Gjennomført i 2015 Gjentas i 2016 Kapp vs. varmt vann Lokalitet: Gatebekken i Rygge - Langs veg med jorde på begge sider Gatebekken 19. juni 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 24

25 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 4 gjentak 5 behandlinger: 1 x kapp 2 x kapp 1 x varmtvann 2 x varmtvann Kontroll Ble til 3 behandlinger 20 ruter (1x1 meter) 19. Juni 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 25

26 Kjempespringfrø - varmtvannsteknologi 22. juni 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 26

27 Kjempespringfrø - kapp 22. Juni 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 27

28 En måned senere 21. juli 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 28

29 Kappet Varmtvannsbehandlet To måneder senere 21. august 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 29

30 Kappet 22. juni 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 30

31 Varmtvannsbehandlet 22. juni 2015 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 31

32 Kjempespringfrø: Erfaringer etter en sesong og veien videre Gode resultat etter varmtvannsbehandling Manglende frøplanter 1 og 2 måneder etter varmtvannsbehandling. Dør frøene av den termiske behandlingen? Optimalt kappetidspunkt. Er det mulig å hindre frøsetting med kun en kapping i sesongen? Forsøk med varmtvannsbehandling av frø i jord 2016 Forsøket gjentas i 2016 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 32

33 Toårig ugras Fellestrekk, toårige ugras Rosett første året, dør etter blomstring Bekjemping på rosettstadiet Unngå frøspredning! Spiring på åpen/bearbeidet jord Dekking kan hindre spiring Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 33

34 Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 34

35 Toårig ugras: Kjempebjørnekjeks To-flerårig, har tendens til nyskudd etter nedkapping for å sette blomst Stor frøproduksjon og høy spireprosent, men et stort antall frøplanter overlever ikke. Frøene spres i hovedsak ikke lenger enn 4 meter fra morplanten. Største andelen (95%) av frø ligger i de øverste 5 cm av jorda Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 35

36 Tiltak mot kjempebjørnekjeks Rotkutting, min 10 cm under jordoverflaten, må følges opp Slått, inntil hver 3 uke Slått ved blomstring, før frøsetting Sprøyting og termisk, tidlig i sesongen, ved cm, må følges opp innen utgangen av mai for å ta nye frøplanter Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 36

37 Kjempebjørnekjeks Prosjekt: Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Forsøk gjennomføres i 2016 varmt vann vs. plantevernmiddel Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 37

38 Flerårige arter Tromsøpalme (Heracleum persicum) Spredning fra frø - og fra rotstokken Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 38

39 Flerårig vandrende ugras Fellestrekk flerårig, vandrende m/jordstengler Etablerte planter er vanskelig å fjerne mekanisk Unngå blomstring og fjern eventuelle frøplanter tidlig! Utsulting ved gjentatt behandling Hagelupin fjern planterester Kanadagullris - slått sent i juni Obs! håndtering av masser Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 39

40 Parkslirekne (Reynoutria japonica) (Synonym: Fallopia japonica) Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 40

41 Flerårig vandrende ugras: Park-, hybrid- og kjempeslirekne Parkslirekne kun kjent hunnplanter i Europa (genetisk identiske) Hybrid- og kjempeslirekne kan pollinere parkslirekne, men det er ikke kjent at det er frøformering i Norge. Reproduserer kun vegetativt, jordstengler og overjordiske stengler. Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 41

42 Tiltak park-, hybrid- og kjempeslirekne Kutting (utsulting av rotsystemet, aldri over 15 cm), 2 gr/mnd i vekstsesongen år? mer? Grave opp 7 meter fra bestand, 2-3 m dyp flere år Beiting (geiter) Sprøyting; rett dose og tid, flere år Termisk rett tid, flere år Dekking hvor lenge? PhD student Anne-Kari Holm, NIBIO gjennomfører forsøk Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 42

43 Tiltak park-, hybrid- og kjempeslirekne forts. Integrert strategi - Kombinasjon av metoder Ny forskrift om plantevernmidler fra med krav om integrert plantevern Kapittel IX 26 Integrert plantevern Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for integrert plantevern som følger av vedlegg 2. Når det benyttes yrkespreparater skal det føres journal hvor det fremgår hvilke vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper som er anvendt, og en begrunnelse for valgene som er tatt. Vedlegg 2, punkt 4) Bæredyktige biologiske, fysiske og andre ikke-kjemiske metoder skal foretrekkes fremfor kjemiske metoder, hvis de er tilstrekkelig effektive til skadegjørerbekjempelse Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 43

44 Park- og hybridslirekne Reynoutria japonica og R. x bohemica Prosjekt: Effektive og miljøvennlige tiltak mot svartelista planter i Østfold Herbicid vs. varmtvann Lokalitet: Fuglevik, Rygge. Jordvoll mellom hyttefelt og veg 23. april 2015 Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 44

45 Park- og hybridslirekne Reynoutria japonica og R. x bohemica 4 gjentak 5 behandlinger : A. Kapp (kontroll) B. Herbicid blad C. Herbicid injeksjon D. Varmtvann blad & stengel E. Varmtvann injisert i skuddklump 20 ruter (4 x 1,5 m) Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 45

46 Park- og hybridslirekne 27. mai 2015 og 23. juli 2015 Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 46

47 Park- og hybridslirekne Varmtvann injisert i skuddklumpen Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder 5. juni 2015 og 24. juli 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 47

48 Park- og hybridslirekne Varmtvann på blad og stengel Foto: Inger S. Fløistad Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 48

49 Park- og hybridslirekne Varmtvann på blad og stengel Rute behandling 29. mai Rute 101 før 2. behandling 24. juli Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 49

50 Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 50

51 Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet juli 2015

52 Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet September 2015

53 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Herbicid injeksjon: Injisering av herbicid krever en stengel diameter 19 mm. Ved 2. behandling hadde få stengler stor nok diameter. (Obs! Ikke godkjent metode. Krever dispensasjon fra Mattilsynet) Foto: Anne-Kari Holm Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 53

54 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Varmtvann: 2. behandling av overjordiske plantedeler Var ikke stenglene døde likevel Vedaktige stengler var vanskelige i ta med varme Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 54

55 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Varmtvann: Injeksjon i skuddklumpene Stenglene i de behandlede skuddklumpene er døde Nye stengler fra jordstengler som er vanskeligere å finne og treffe med spydet Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 55

56 Park- og hybridslirekne Erfaringer og veien videre Flere resultater til våren Forsøket fortsetter i to år til under ledelse av Erfaringer med park- og hybridslirekne, kjempespringfrø og nye bekjempelsesmetoder Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 56

57 Krav om aktsomhet - massehåndtering og graving Skal det graves i, eller flyttes masser (vektor) som er infisert av fremmede skadelige plantearter, skal disse massene: håndteres lokalt slik at plantene ikke spres til nye steder, eller deponeres i varig deponi eller legges som toppmasser der det skal sås gras som klippes ofte og regelmessig Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 57

58 Krav om aktsomhet - massehåndtering og graving Dersom masser skal kjøres bort er det viktig å: dekke massene godt under transport fjerne jord fra bil, maskiner og utstyr før det tas i bruk andre steder levere massene i godkjent varig deponi / mottak med egne rutiner for håndtering av denne typen masser Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 58

59 Krav om aktsomhet - massehåndtering og graving Bruk den kunnskapen som finnes Frø lever generelt lenger enn røtter og jordstengler Frøbankens levetid, kjempespringfrø 18 måneder, kjempebjørnekjeks?, men i hvert fall i 7 år, russekål?, men i hvert fall 12 år, hagelupin 50 år el. mer? Frøene ligger hovedsakelig i de øverste jordlagene mens røtter og jordstengler går dypere (slirekne ned til 3 meter, russekål ned til 1,5 meter) Dormans/hvile: Sovende knopper på regenererende plantedeler. Forstyrrelser/oppdeling stimulerer til spiring og utarming. Fordel å grave utenom hvile (Forsøk gående på dormans/hvile hos parkslirekne) Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 59

60 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 60

61 England BBC 19.nov People who fail to control the spread of invasive nonnative plants such as Japanese Knotweed could be fined or receive anti-social behaviour orders (Asbos), the government says. The weed is one of the most destructive plants in the UK. The new rules mean people can now be fined up to 2,500 for failing to control it and other plants such as Himalayan balsam and giant hogweed. Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 61

62 Muligheter for videre lesing og oppdateringer Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 62

63 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 63

64 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 64

65 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 65

66 Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 66

67 Takk for meg Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 67

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer

Bekjempelse av verstingene

Bekjempelse av verstingene Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

Naturmangfoldloven og fremmede arter

Naturmangfoldloven og fremmede arter Naturmangfoldloven og fremmede arter Fagsamling om fremmede arter 31. oktober 2013 Ingvild Skorve, Seksjon for biosikkerhet fremmede arter og kulturlandskap, Miljødirektoratet Plan for presentasjonen:

Detaljer

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

fra Fylkesmannen i Vest-Agder

fra Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Pål Alfred Larsen Deres ref.: 02.07.2014 Vår dato: 15.10.2014 Tlf.: 38 17 62 16 Vår ref.: 2014/3892 Arkivkode: 433.0 Miljødirektoratet Postboks

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Forskrift om fremmede organismer Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Disposisjon Bakgrunn hva er problemet? Artsdatabankens risikovurderinger Hvordan havner fremmede organismer i naturen

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse

Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse HØGSKOLERINGEN 7 Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse Figur 1. Platanlønn finnes utplantet i hele området. Foto: Sweco Bakgrunn Som en del av miljøpakken i Trondheim skal Høyskoleringen

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser

Detaljer

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier

Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet

Detaljer

Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter

Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter Erfaringer og utfordringer knyttet til håndtering av fremmede arter i store og små utbyggingsprosjekter Miljøringen 8. november 2017 Agnieszka Wyspianska, Multiconsult Agenda Bakgrunn, lovverk Saksgang

Detaljer

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Grøntanleggssektoren er vi så miljø- og klimabevisste som vi gjerne vil framstå som? Landskonferansen i Drammen 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder,

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten

Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 20.10.2014 Deres ref.: 201403499-002 Vår ref.: 14/19993-5 Saksbeh.: Bård Øyvind Bredesen Org. enhet: Natur- og forurensningsavdelingen

Detaljer

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012

Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Tema fremmede arter i ferskvann Friluftsliv, fiskeforvaltning og vannforvaltning 30. oktober 1. november 2012 Jarle Steinkjer Direktoratet for naturforvaltning Antall fremmede arter dokumentert i Norden

Detaljer

Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning

Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning Under gjennomgås de seks kriteriene som har blitt benyttet i utvelgelsen av landlevende

Detaljer

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag

Forskrift om utsetting av utenlandske treslag Forskrift om utsetting av utenlandske treslag Anne Kjersti Narmo og Ingeborg Wessel Finstad Trondheim, 1 Innhold 6 Søknadens innhold Første ledd: krav til innhold i en søknad o krav til dokumentasjon o

Detaljer

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I 2015-12-01 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID14-8121 Kortvarig arbeid i eller utenfor

Detaljer

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia

Detaljer

DN sitt arbeid med fremmede arter. Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap

DN sitt arbeid med fremmede arter. Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap DN sitt arbeid med fremmede arter Esten Ødegaard Artsavdelinga Seksjon for Biosikkerhet, fremmede arter og kulturlandskap Blindpassasjerer under transport Lakseparasitten Gyrodactylus salaris Sebramusling

Detaljer

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag. NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven og landbruket - utenlandske treslag NordGen Skog, Konferanse Uppsala 6. oktober 2010 Avd.dir Ivar Ekanger, LMD Naturmangfoldloven Biomangfoldlovutvalget la fram NOU 2004: 28 Forslag

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: ---

Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Det kongelige Klima- og miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Bymiljø park og vei Sandnes, 08.10.2014 Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Høringsuttalelse:

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter

Detaljer

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand mars 2015 Hva er nytt hva skjer framover Konferanse om naturmangfoldloven Kristiansand 10. 11. mars 2015 Naturpanelet FN sitt naturpanel etablert i 2012 Skal fylle kunnskapshull, utføre analyser og være faglig støtte

Detaljer

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,

Detaljer

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE

Detaljer

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter Bransjestandard om invaderende, fremmede planter 2 Innhold 3 4 Forord Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er en frivillig bransjestandard for norsk grøntanleggssektor. Den er utviklet av representanter

Detaljer

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER

FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER FRAMANDE ARTER PÅ DØRSTOKKEN OG INNANFOR - ANSVAR OG ROLLER 10.12.2014 Ørjan Simonsen Fylkesmannen i Rogaland 1 2 Kva er ein framand art? Ein framand art er ein art som menneske har tatt ut frå sitt naturlege

Detaljer

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen,

Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag. Utfordringar og alternativ for skognæringa. Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Nytt lovverk for utsetting av utanlandske treslag Utfordringar og alternativ for skognæringa Fylkesskogsjef Harald Nymoen, Fylkesmannen i Møre og Romsdal 1 Formålsparagrafen i skogbrukslova 1.Formålet

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune

Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund. Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Erfaringer med et lokalt problem boersvineblom Senecio inaequidens i Farsund Trond Rafoss naturforvalter, Farsund kommune Rekordholder på biodiversitet : Farsund kommune troner støtt på toppen av kommuneligaen

Detaljer

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven

Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Det mest grunnleggende om naturmangfoldloven Honorata Kaja Gajda FNF Seminar om naturmangfoldloven Stjørdal 16 nov. 2013 Hva er naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven er det viktigste rettslige virkemidlet

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer

Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim post@miljodir.no 15. oktober 2014 Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer Vi viser til høring av forskrift om fremmede organismer (ref.

Detaljer

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015.

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015. FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Veileder massehåndtering og fremmede arter OPPDRAGSNUMMER 12541001 OSLO MILJØAVDELING Sweco Norge AS KAREL GROOTJANS OG HANNA BJØRGAAS repo001.docx 2012-03-2914 Sweco Sammendrag

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 5-2012

Slik lykkes du Nr. 5-2012 Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014)

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014) Innst. 205 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 62 L (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturmangfoldloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo 2017-2020 FORORD Gjennom hele vår historie har vi mennesker flyttet dyre- og plantearter til nye områder ofte for nytteformål, slik som husdyr

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I AUST-AGDER 2013-2023

HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I AUST-AGDER 2013-2023 HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I AUST-AGDER 2013-2023 1 Forsidefoto: Ørekyt på Bjåen i Bykle kommune. Foto: Rune Sævre. Referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, 2013. Handlingsplan

Detaljer

Landbruksdirektoratet

Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Vår dato: 15.10.2014 Vår referanse: 14/30627 Deres dato: 02.07.2014 Deres referanse: 2014/7968 Høringuttalelse - forslag til forskrift

Detaljer

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag , r 1 à Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Statens vegvesen Fremmede arter er regnet som en av de største truslene mot verdens økosystemer, planter og dyr. l juni 2012 ble «Fremmede arteri Norge- med norsk

Detaljer

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956 Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1956 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fremmede arter i driftskontraktsområdene

Detaljer

Fremmede skadelige arter i Bergen kommune S TRATEGIP LAN

Fremmede skadelige arter i Bergen kommune S TRATEGIP LAN Fremmede skadelige arter i Bergen kommune S TRATEGIP LAN Sammendrag Spredning av fremmede arter utgjør en av de største truslene mot naturmangfoldet globalt, sammen med endret arealbruk og fragmentering

Detaljer

Avgrensningene mht stedlig virkeområde er i samsvar med lovens 2, første ledd.

Avgrensningene mht stedlig virkeområde er i samsvar med lovens 2, første ledd. 1 Vedlegg 2 Kommentarer til forskriftens bestemmelser 1 Formålsparagraf Formålet med forskriften er å hindre innførsel og utsetting av organismer som medfører eller kan medføre uheldige følger for naturmangfoldet.

Detaljer

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2

Detaljer

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland

Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. v/ Guro Hessner, avdelingsleder Park og friområder. Fylkesmannen i Vestfold - Kompetansesamling

Detaljer

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990)

Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Brunskogsnegl Første rapport i Norge 1988 (von Proschwitz & Winge 1994. Fauna 47) ( I Sverige 1975, Danmark 1991 og Finland 1990) Stor plage fra tidlig 1990 til i dag. Veletablert i store deler av landet,

Detaljer

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt

Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Oljesprøyting mot skadedyr i frukt Nina Trandem Bioforsk Plantehelse Norske Fruktdagar 2012, 28.jan 2012 Skal gå gjennom: Bruk av vegetabilsk olje som plantevernmiddel Hvorfor er oljesprøyting interessant?

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer

Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer Norsk Gartnerforbund Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen, 0785 Trondheim Oslo, 14. oktober 2014 Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet har på vegne av Klima-

Detaljer

Ny plantevernmiddelforskrift

Ny plantevernmiddelforskrift Ny plantevernmiddelforskrift Hva innebærer endringene for brukere og kommunal landbruksforvaltning? Lene Gjems, Mattilsynet Forskrift om plantevernmidler Ny forskrift 1 juni 2015 (https://lovdata.no) Implementert

Detaljer