Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Transkript

1

2 Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat Innledning Oslo kommune har de siste årene fått et økende problem med spredning av innførte arter. Med innførte arter i denne sammenheng menes arter som ikke hører naturlig hjemme i kommunen og som gjør skade på opprinnelige vegetasjonstyper og naturtyper. I denne forbindelse har Siste Sjanse systematisert tilgjengelig informasjon om et utvalg av disse artene ved å kartfeste forekomstene og legge data om dem inn i en database. De fleste dataene kommer fra Ivar Holtan, som de siste 3 5 årene på frivillig basis har notert og lokalisert, men særlig brukt tid på å bekjempe, en rekke forekomster. I dette notatet oppsummeres arbeidet som er gjort for å beskrive forekomstene. Generelle resultater Artene De artene som er behandlet, er kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) og legepestrot (Petasites hybridus). Tromsøpalme (Heracleum laciniatum) er observert på ca. fem lokaliteter, til dels sammen med kjempebjørnekjeks. Arten omtales i det videre sammen med kjempebjørnekjeks. Tabell 1: Oversikt over behandlede lokaliteter Art Antall lokaliteter: Lokaliteter som nylig har vært bekjempet Ca. areal (daa) Gj. Snitt areal (daa) Range (daa) Kjempebjørnekjeks ,3 0, Kjempespringfrø ,2 0, Legepestrot En rekke andre arter som har en uønsket utbredelse i kommunen, er ikke behandlet i dette arbeidet. For å få en bedre oversikt også over disse artene må digitale kart og databasen for innførte arter oppdateres jevnlig. De 221 lokalitetenes fordeling er grafisk fremstilt med punkter i figur 3. Verktøy I arbeidet med å systematisere data er alle lokalitetsgrenser lagt inn som eget flatelag i kommunens digitale kartverktøy (se eksempel,figur 1). I tillegg er hver lokalitet lagt inn i en database som er laget for å håndtere denne type informasjon (se figur 2).

3 Figur 1: Eksempel på utsnitt på utsnitt av flatelag i kommunens digitale kartverk over introduserte arter. Her fra Frognerparken vest hvor kjempebjørnekjeks er utbredt. Databasen er bygd opp med en komponent for å håndtere generell informasjon, samt en del som vi har kalt bekjempelseslogg. Den sistnevnte delen skal brukes for å fylle ut informasjon etter hvert som en får ny oppdatert kunnskap om lokaliteten eller det har foregått bekjempelse. Nedenfor følger en enkel forklaring til noen av postene i basen. Bekjempelsesområde Området angir det areal som en populasjon kan spre seg til på en effektiv måte, for eksempel et vassdrag en jernbanestrekning el.l.. En effektiv bekjempelse av uønsket art innen dette området må omfatte alle delpopulasjonene i området for å unngå ny spredning. Det kan for eksempel gjelde forekomstene langs Østeråsbanen, som må bekjempes som èn enhet for å unngå at delpopulasjoner som ikke blir bekjempet sprer seg langs traseen etter tiltak. Prioritet Prioriteten er delt inn i høy, middels og lav og gjengir faren for effektiv spredning til nye lokaliteter. Vi oppfatter populasjoner som står langs vei, jernbane eller bekk som lettspredte. Disse har dermed blitt gitt høy prioritet. De aller fleste lokaliteter (201) har høy prioritet da de har nettopp denne plasseringen. Et annet viktig kriterium har vært nærhet til viktige naturtyper. Tetthet Tett betyr at det er mellom 0,2 og 2 store planter 1 per kvm. Med spredt menes at det finnes enkeltplanter eller grupper av planter, i snitt kanskje 0,5-2 store planter per 10kvm. Med få menes at det er 1-10 store planter totalt sett. I noen tilfeller er det flere, men da meget spredt over større arealer. Tetthet er oppgitt for å gi en pekepinn på hvor stor forekomsten er og hvor omfattende 1 Med store planter menes planter som om våren kan se ut til å ville blomstre samme sesong.

4 arbeidet med bekjempelse kan være. Det må imidlertid huskes på at populasjonene kan ekspandere eller avta fra et år til et annet og at tetthet, særlig på store lokaliteter kan være feilvurdert. Befaring av lokaliteter bør gjennomføres som et supplement til de angitte tetthetsestimatene når bekjempelse skal prises og gjennomføres. Figur 2: Svartelistedatabasen for Oslo kommune. Naturtyper For hver lokalitet er det angitt en eller flere naturtyper. Når populasjonene står i overgangen mellom flere naturtyper, er alle naturtypene angitt. Ansvarlig myndighet Dernne posten angir hvem som er grunneier og/eller forvaltningsmyndighet. Bekjempelsestype For hver lokalitet er det angitt hvilken metode for bekjempelse som anbefalles brukt. Det kan være angitt flere alternative metoder for hver lokalitet. Anbefalt metode er ikke basert kun på hva som er mest effektivt, men også på økologisk forhold. Det er f. eks. ikke anbefalt med kjemisk sprøyting av lokaliteter som ligger i tilknytning til vassdrag. Sprøyting er ikke aktuellt på Friluftsetaten sine eiendommer. I databasens loggfil er det lagt inn anbefalt metode selv om det ikke har vært drevet bekjempelse. Dette er synlig ved at det ikke er fylt inn informasjon i datofeltet. Nedenfor er de ulike metodene listet opp.

5 Tabell 2: Oversikt over angitte bekjempelsestyper Metode Anvendelse 1 = Sprøyting Langs vei- og jernbane/t-banetraseer 2 = Rotkutting Løvskog, eng, veikanter m. fl. 3 = Slått Tette forekomster og der rotkutting ikke lar seg gjennomføre pga. hard bakke 4 = Etablering av gressplen I tilknytning til eng og boretslag 5 = Beiting Eng 6 = Luking Gjelder i første rekke for kjempespringfrø som lar seg dra opp med rot. Tidsbruk Tidsbruk er ikke ført opp i databasen til nå. Det er imidlertid viktig at dette blir loggført fra og med 2004 når kommunene og andre ansvarlige starter bekjempelse. På denne måten kan det bli lettere i fremtiden å ta stilling til omfang og kostnader ved bekjempelse. Status Det er vanskelig å angi status for arter det ikke har vært søkt systematisk etter over en lengre tidsperiode. For mange lokaliteter er det likevel tydelig at arten er i ekspansjon. Og mange nye lokaliteter har kommet til de siste 2-4 årene. På noen lokaliteter har aktiv bekjempelse av Holtan ført til at mengden kjempebjørnekjeks har gått tilbake eller at arten ikke har ekspandert ytterligere. Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvordan situasjonen er for hele kommunen samlet. Det er også viktig å huske på at kommunen ikke er systematisk registrert for fremmede arter. Enkelte vassdrag og jernbane/veistrekninger er rimelig godt undersøkt, mens andre områder ikke er undersøkt i det hele tatt. Det kan altså være store forekomster som ikke er oppdaget enda. De områdene som er noenlunde godt undersøkt for kjempebjørnekjeks de siste 4 årene er Hoffsvassdraget (inkl. Holmenvassdraget, Alnavassdraget (inkl. Østensjøvassdraget ), Ljanselvvassdraget, riksveiene, de vestlige T-banelinjene unntatt Sognsvannsbanen og jernbanestrekningene Oslo S Haugenstua og Oslo S Ski. Øvrige noteringer er i det alt vesentlige basert på tilfeldige observasjoner og meddelelser. Kjempespringfrø er kartlagt langs Alnavassdraget fra Vestli og Alunsjøen til Bryn. Andre introduserte arter er i svært liten grad kartlagt eller registrert. Oppfølging Det er nødvendig at arbeidet med å kartlegge og bekjempe artene fortsetter i flere år fremover hvis forekomstene skal reduseres. Tiltak er spesielt viktig pga. at mange verdifulle naturområder er i ferd med å endre karakter som følge av invasjon av disse artene. I enkelte områder utgjør også kjempebjørnekjeks ett problem for befolkningen, særlig for barn som leker i områdene hvor denne arten vokser. I følgende områdetyper som ikke er systematisk undersøkt for kjempebjørnekjeks kan det forventes å finne en god del bestander: langs småveier, brakkliggende arealer og næringsinstitusjons- og boligeiendommer. Her bør det skaffes mer kunnskap om utbredelsen. De østlige T-banelinjene bør også undersøkes. Dessuten er det viktig å følge med om kjempebjørnekjeksen vil spre seg videre langs Sognsvannsbekken og Mærradalsbekken. Med få års mellomrom bør man holde øye med de vassdragene hvor det ennå ikke er registrert kjempebjørnekjeks eller kjempespringfrø.

6 Figur 3: Fordelingen av de 221 behandlede lokalitetene med fremmede arter i Oslo kommune per Trekantene viser relativ størrelsesforskjell på lokalitetene. Det er kun kartlagt arter i byggesonen.

7 Siste Sjanse arbeider for bevaring av biologisk mangfold. Fra starten i 1992 har vi tilegnet oss kunnskap og erfaring som vi mener ansvarlige forvaltere har nytte av. Vi har utviklet en metode for å finne frem til områder som er spesielt viktige for å kunne bevare artsmangfoldet i skog (nøkkelbiotoper). Den 1. juli 2000 ble gruppa omorganisert til en selvstendig stiftelse. Siste Sjanse arbeider både profesjonelt og ideelt. I tillegg til å tilby konsulenttjenester, arbeider vi med opplysning, forbedringer av registreringsmetodikk og vi arrangerer fagseminarer og turer. En av grunnpilarene i stiftelsen er fagrådet som består av fagpersoner innen ulike felt av biologien. Fagrådet er en kunnskapsplattform for de ansatte i stiftelsen. Siste Sjanse tilbyr naturkartlegging, både i skog og kulturlandskap. Vi har spisskompetanse innen botanikk, zoologi og økologi og tar på oss kartleggingsarbeid så vel som utredningsrettede prosjekter. Fylkesmenn, kommuner og skognæringen er våre viktigste oppdragsgivere. Siste Sjanse utgir en rapportserie og en notatserie: Siste Sjanse-rapport er sammenstillinger fra større prosjekter. De inneholder helhetlige vurderinger eller resultater fra detaljerte utredninger. Siste Sjanse-notat er enklere publikasjoner. Siste Sjanse Maridalsveien OSLO Tlf: Internettadresse: