Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017

Transkript

1 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017

2 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden av arbeidet har vært lagt på bekjempelse av kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) og rynkerose (Rosa rugosa) vedtok plan- og miljøutvalget i Vestby kommune handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune Vestby kommune søkte om økonomisk støtte til arbeidet med bekjempelse av fremmede arter i 2017 av Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og ble tildelt kr Under arbeidet med bekjempelse av fremmede arter i 2017 har Vestby kommune hatt to studenter fra NMBU engasjert på timesbasis. Disse to studentene har gjennomført hoveddelen av bekjempelsesarbeidet. Kommunens plan- og miljøvernrådgiver har hatt det overordnede ansvaret for bekjempelsesarbeidet, og har deltatt på en del av arbeidet i felt. En person fra Kommunalteknikk/driftsbasen, som har sprøytesertifikat, har gjennomført sprøyting av rynkerose. Skjærgårdstjenesten har bistått med transport til/fra Gjøva og Sauholmen, og har vært behjelpelig med det praktiske bekjempelsesarbeidet på disse to øyene. Informasjonsarbeid 2017 Kommunen har sendt ut informasjonsbrev til alle velforeningene i Vestby, med informasjon fremmede arter, hageavfall og brunskogsnegler. Brevet ble sendt ut Bekjempelse 2017 Rynkerose Ettersom rynkerose er svært vanskelig å bekjempe mekanisk (skyter rotskudd ved skade på planten) har kommunen valgt å sprøyte denne planten. Rynkerose har blitt sprøytet med glyfosat, og det har vært et stort fokus på at sprøytemiddelet ikke skulle komme på noen nærstående planter. Ved sprøyting på offentlige steder skal man merke området. Dette ble gjort ved å sette merkebånd rundt plantene, med et advarselskilt og informasjonsskriv med informasjon til allmennheten. I 2015 ble rynkerose sprøytet innenfor tre statlig sikrede friluftsområder (Krokstrand, Brevikbukta og Arnestranda). Disse tre lokalitetene ble oppsøkt igjen i Planter som ble sprøytet i 2015, og som var helt døde i 2016 ble fjernet. Planter som ikke var helt døde ble sprøytet på nytt i Dette er for å sikre at plantene ikke skyter nye rotskudd dersom det fortsatt skulle være noe liv i dem. En svært stor andel av forekomstene som ble sprøytet i 2015 var døde i I tillegg ble to nye lokaliteter med rynkerose sprøytet i 2016: Gjøva og Sauholmen. Ikke alle rynkeroseforekomster på Sauholmen ble sprøytet. I 2017 ble sprøytede lokaliteter fra 2016 oppsøkt og fjernet, med unntak av en stor forekomst på Gjøva. Det var ikke kapasitet til å få fjernet denne i 2017, men den vil bli fjernet i I 2017 ble også noen nye forekomster på Sauholmen sprøytet. Disse ble bare sprøytet en gang, om våren. Dette 2

3 skyldes at det var vanskelige værforhold når andre sprøyting var planlagt på sensommeren. Ved sjekk midt på sommeren så det imidlertid ut til at sprøytingen 2017 har hatt en god effekt. For 2018 skal det velges ut noen nye lokaliteter som skal sprøytes. Under arbeidet på Sauholmen og Gjøva har kommunen samarbeidet med Skjærgårdstjenesten. Rynkerose spørytet på Sauholmen i 2016, fjernet i Øverst bilde tatt før fjerning, nederst bilde tatt etter fjerning. 3

4 Kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø De største forekomstene av disse to artene er langs vassdraget Hogstvedtbekken- Fallentinbekken-Grønlundbekken, og ned til Hølenselva, hele veien til utløpet i Son. Langs dette vassdraget er det store forekomster, spesielt av kjempespringfrø. På grunn av begrensede ressurser har kommunen i 2017 bekjempet fremmede arter langs dette vassdraget fra kommunegrensen mot Ås kommune i nord, og ned til Brandstadveien ved Hølen. Dette er en oppfølging av arbeid fra tidligere år, og strekningen ble bekjempet tre ganger i løpet av sesongen. I tillegg har vi påbegynt arbeid fra Brandstadveien om ned gjennom Hølen. Det var ikke kapasitet til å få dekket dette området tre ganger i løpet av sesongen, men det var likevel ønskelig å starte opp arbeidet der, for å begrense spredning videre. Det er store forekomster av spesielt kjempespringfrø videre nedover vassdraget fra Brandstadveien, som potensielt også kan spre seg bort fra vassdraget. Dette ble blant annet tydelig i Hølen, hvor det ble funnet kjempespringfrø som hadde etablert seg i en hekk. I tillegg til bekjempelse langs nevnte vassdrag har kommunen prioritert å bekjempe enkeltlokaliteter av kjempespringfrø andre steder i kommunen. Bakgrunnen for denne prioriteringen har vært at det er ønskelig å få kontroll over disse forekomstene før de sprer seg til nye bekker og vassdrag. Disse enkeltlokalitetene omfatter: Kjempespringfrø - Hauerveien - Østre Lysedal svært få planter igjen i Krokstrand - Tørfest bekjempet første gang 2017, vanskelig lokalitet ettersom det er hogstflate med mye oppslag av trær og busker - Myraveien få planter igjen i Brevikbukta bekjempet av Naturvernforbundet - Toppergrenda bekjempet første gang Gjølstad bekjempet av Naturvernforbundet store partier sprøytet av grunneier - Hulvikveien ny forekomst i 2017 Det har tidligere vært flere enkeltlokaliteter med kjempebjørnekjeks, men disse er ikke gjenfunnet. Forekomsten av kjempespringfrø ved Gjølstad strekker seg fra Gjølstadveien ved Hølenselva, langs Gjølstadveien omtrent til Gjølstad gård. Her er det altså spredning som krysser E6, og det vil være viktig å få bekjempet disse forekomstene for å hindre spredning ned til E6 og videre spredning derfra. Etter melding fra en innbygger om kjempespringfrø langs Loskabekken har vi også kartlagt flere forekomster langs denne bekken. Det ble ikke gjennomført bekjempelsesarbeid i denne bekken i Bekken kommer fra både Ås og Ski kommune, og det må gjøres et kartleggingsarbeid oppover vassdraget før bekjempelsesarbeid settes i gang. Det er blant annet kjent store forekomster av kjempespringfrø i Kråkstadelva i Ski kommune. 4

5 Loskabekken er for øvrig grensebekk mellom Vestby og Hobøl kommune, slik at det vil være nødvendig med samarbeid med flere kommuner for bekjempelse av denne forekomsten. Det har blitt lagt vekt på at bekjempelsen skulle være så skånsom som mulig. Den ble derfor utført mekanisk, og fagrapporter utarbeidet av FAGUS ble brukt som veiledningsmateriell. Mekanisk bekjempelse vil for kjempebjørnekjeks si at røttene ble kuttet med spade. Der plantene hadde kommet i blomst ble blomster og frø klippet av plantene, samlet inn, og levert til forbrenning. Kjempespringfrø har etablert seg i en hekk i Hølen, og henger ut over en vei. Ved en stor forekomst av kjempebjørnekjeks, på mellom 1 og 2 daa ble plantene ikke rotkuttet på grunn av svært hardt jordsmonn. Her ble blomsterstander fjernet. Ved denne lokaliteten vil det være behov for å bruke sprøytemidler i videre bekjempelse. Andre arter Under bekjempelsesarbeidet har andre svartelistede planter blitt bekjempet ved leilighet. Ved bekjempelse langs Hogstvedtbekken-Fallentinbekken-Grøstadbekken har det vist seg at det stedvis forekommer mongolspringfrø. Denne har blitt slått. Kontakt med Bane NOR og Statens vegvesen Vestby kommune tok i 2016 kontakt med Bane NOR med en forespørsel om de kunne bekjempe kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø på Jernbaneverkets egne områder. Dette ble i 2016 gjennomført ganske sent i sesongen, men i 2017 hadde sprøytingen på deres områder stor effekt. Det var likevel noen planter, spesielt ned mot bekken, som ble stående igjen. 5

6 Vestby kommune tok også kontakt med Statens vegvesen med en forespørsel om de kunne bekjempe hagelupiner ved E6. Etter hva kommunen kunne se ble det ikke gjennomført kantslått hvor hagelupiner ble fjernet før hagelupinene var avblomstret. Hogstvedtbekken ved Tveter. Fortsatt en del kjempespringfrø ned mot bekken på Bane NORs grunn. All bekjempelse har blitt utført etter samtykke med grunneiere. Alle grunneiere ble kontaktet før områdene ble oppsøkt av kommunen, og det er forsøkt å informere grunneierne om hvordan bekjempelsen blir utført, for å gi en bedre forutsetning for å foreta bekjempelse på egen eiendom senere. Alle funn og kontrollerte lokaliteter har blitt registrert i artsobservasjoner, se vedlagte tabell. 6

7 Fordeling av økonomiske kostnader Aktivitet Antall timer Timekostnader i NOK Pris i NOK Arbeid v/fast ansatte i kommunen Aktiv bekjempelse v/studenter Kjøring, inkludert passasjertillegg 3346 Utstyr (hansker etc.) 1000 Samlet bruk av midler Videre arbeid Fremmede arter sprer seg på tvers av eiendomsgrenser, og det vil derfor være viktig at kommunen fortsatt har fokus på bekjempelse av disse. Dette bør skje både gjennom konkrete tiltak hvor det foretas bekjempelse, men også gjennom informasjon til grunneiere slik at disse på best mulig måte kan bidra. Bekjempelse av kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og rynkerose bør fortsette til neste år. Det bør legges ned en større innsats på bekjempelse av kjempespringfrø de kommende årene dersom kommunen skal klare å få bukt med dette problemet. Neste sesong bør det vurderes å sprøyte en del lokaliteter med parkslirekne, ettersom kommunen har funnet flere svært tette bestand av denne arten. Samarbeid med skoler Vi vil prøve å få i gang et samarbeid med de skolene som ønsker dette til neste år. Kanadagullris (Solidago canadensis) og hagelupin (Lupinus polyphyllus) er arter som relativt lett kan bekjempes av elevene. Andre arter vil være vanskeligere for elevene å bekjempe, enten på grunn av at de ikke har forekomster ved skolens nærområde, at de bør bekjempes kjemisk, eller på grunn av at de er giftige. Elevene kan likevel være med på å kartlegge fremmede arter, slik at kommunen på en bedre måte kan planlegge og koordinere sitt arbeid. 7