Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Transkript

1 Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

2 Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel Parkslirekne/ kjempeslirekne Vinterkarse

3 Struktur og oppbygging av bekjempelsesarbeidet Kjempebjørnekjeks: samarbeid 60/40- fordeling mellom Naturvernforbundet i Bærum og Bærum kommune Øvrige arter: kommunal innsats Opprettet en ½ års koordinatorstilling i parkavdelingen Sommervikarer

4 Struktur og oppbygging av bekjempelsesarbeidet Alle lokaliteter av kjempebjørnekjeks er kartlagt i kommunens egen database og bekjempes. Nye forekomster registreres og legges inn hver høst. Jobber med å registrere parkslirekne. Enkelte lokaliteter bekjempes Øvrige arter bekjempes årlig enkelte steder, f.eks på Fornebu Mange henvendelser om fremmede arter fra innbyggerne, særlig på kjempebjørnekjeks

5 Struktur og oppbygging av bekjempelsesarbeidet - kjempebjørnekjeks Naturvernforbundet: Samarbeid siden Skriftlig avtale med BK Bekjemper langs alle vassdrag og områder med sårbar natur Kun mekanisk bekjempelse, rotkutting Organisert i mange små arbeidslag med en ansvarlig pr lag

6 Struktur og oppbygging av bekjempelsesarbeidet - kjempebjørnekjeks Bærum kommune: Siden 2004 Bekjemper store forekomster Bekjemper med en blanding av sprøyting og rotkutting Faste personer utfører bekjempelsesarbeidet hvert år Koordinatorstillingen samordner arbeidet mellom kommunen, Naturvernforbundet samt henvendelser fra innbyggere, i tillegg til bekjempelsesarbeid

7 Bekjempelse av kjempebjørnekjeks resultater Flere lokaliteter er friskmeldt Andre lokaliteter i kraftig nedgang Nye lokaliteter dukker opp og bekjempes fortløpende Særlig viktig å følge opp vassdrag og veikanter, som er typiske spredningskorridorer Viktig å følge opp friskmeldte lokaliteter i mange år

8 Struktur og oppbygging av bekjempelsesarbeidet øvrige arter Russekål mekanisk bekjempelse Kanadagullris mekanisk bekjempelse Junisøtmispel mekanisk og kjemisk bekjempelse (pensling) Park-/ kjempeslirekne kjemisk bekjempelse (sprøyting)

9 Bekjempelse av russekål - Metoder Blomstrer fra ca 20. mai Blomstring topper i mai/ juni Frøsetting fra ca midten av juni Før frøsetting: gresstrimmer/ pisk 4-5 runder Etter frøsetting: klippe av stengler og legge i sekker

10 Bekjempelse av russekål - resultater To år med systematisk bekjempelse av samtlige planter på Storøyodden på Fornebu Etter første sesong ses en liten nedgang av bestanden Tidlig engslått er effektivt, men i konflikt for å bevare ønskede arter. Punktbehandling en god løsning

11 Bekjempelse av kanadagullris - Metoder Blomstrer fra midten av juli Begynte å luke/ dra opp planter fra midten av juni og frem til blomstring Ved enkelte svært tette bestand; bruk av ryddesag Fra blomstring; luking og innsamling av blomsterstander

12 Bekjempelse av kanadagullris - Resultater Etter flere års bekjempelse er engområdene på Storøyodden relativt fri for kanadagullris Randsoner og skogkanter har et større innslag Byggeområdene på Fornebu har vært store spredningskilder

13 Andre arter Bekjempelse av junisøtmispel. Kapping pluss pensling med glyfosat. Varierende resultater, men jevnt over betydelig reduksjon Vinterkarse: lukes i enkelte områder med grunnlendt kalkmark langs kysten Parkslirekne/ kjempeslirekne: forsøk med glyfosat på enkelte forekomster. Må gjennomføres i en årrekke. Statens vegvesen har sprøytet på flere forekomster langs E-16 siste to år. Resultat her er foreløpig for tidlig å fastslå. Viktig å få registrert alle lokaliteter

14 Andre tiltak Engslått rundt dragehodeeng i fjor merkbart mindre utbredning av uønskede arter og gress. Slått på kalktørrenger gir raskt resultat. Nb! Blottlagt jord gir lettere grobunn også for uønskede arter Heatweed bekjempelse med varm damp. Prøvd på russekål

15 Oppsummering Systematisk årviss bekjempelse gir resultater Lokaliteter som bekjempes må følges opp! Ta høyde for spredning til nye områder i og rundt lokalitetene God erfaring med ekstern hjelp (Naturvernforbundet) Jobbe videre med gode løsninger for levering av fremmede arter