Slik lykkes du Nr

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Slik lykkes du Nr. 5-2012"

Transkript

1 Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet på ville veier. Sølvi Svendsen, Hageselskapet De fleste planter er harmløse, men noen kan opptre som ugras i visse sammenhenger og true viktige naturområder. Dette bekymrer miljømyndighetene. Spredning av planter med stor konkurranseevne kan påvirke artsmangfoldet, jordsmonnet og erosjonsfaren, men også utkonkurrere stedegne organismer på grunn av forandring i lys, plass og næringstilgang, og forandre habitater for sårbare, truete og rødlistede arter. Norsk svarteliste 2007 utgitt av Artsdatabanken inneholder 2438 fremmede arter, av disse er det gjort risikovurderinger av 217 arter hvorav 17 er karakteriserte som planteverstinger. Både Fylkesmennenes Miljøvernavdelinger og Direktoratet for naturforvaltning har som målsetting å øke kunnskapen om disse artene hos hageeiere, slik at uønska spredning fra hager og parkanlegg hindres. Generelt defineres ugras som planter som vokser på steder vi mennesker ikke ønsker de skal vokse. Ettertraktede kulturplanter i dag kan muligens defineres som ugras noen år fram i tid. Problemarter har svært god etablerings- og formeringsevne. De er som regel frodige, rasktvoksende, har rikelig frøproduksjon og ikke minst svært god konkurranseevne. Dette er gode egenskaper i mange sammenhenger, men om dette går på bekostning av planter med mindre konkurranseevne, vil det ha negativ effekt på stedegent artsmangfold. Arealer som ikke skjøttes, vil raskt vokse til med konkurransesterke planter. Ikke bare prydplanter har hoppet over hagegjerdet og ut i naturen. Medisin-, urte- og krydderplanter importert for mange år siden har spredt seg fra dyrking under kontrollerte forhold til utmark. Enkelte av disse kan utgjøre skade i naturen. Legepestrot og spansk kjørvel er to eksempler på dette. Russekål er opprinnelig en ballastplante og ikke en direkte hagerømling, mens derimot kjempespringfrø introdusert til Norge som prydplante, er en ekte hagerømling. Biologi og bekjempelse Har plantene tatt overhånd i egen hage eller er på vandring på utsiden av hagegjerdet, kan skjøtsel eller bekjempelse bli nødvendig. Plantene må identifiseres slik at rett tiltak kan settes inn og plantenes egenskaper danner ofte grunnlag for bekjempingsstrategi. De 17 karplantene karakterisert med høy risiko i Artsdatabankens Norsk svarteliste 2007: 1. Buevinterkarse (Barbarea vulgaris) 2. Hagelupin (Lupinus polyphyllus) 3. Hydridslirekne (Fallopia x bohemica) 4. Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) 5. Kjempeslirekne (Fallopia sachalinensis) 6. Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) 7. Legepestrot (Petasites hybridus) 8. Parkslirekne (Fallopia japonica) 9. Platanlønn (Acer pseudoplatanus) 10. Russekål (Bunias orientalis) 11. Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) 12. Rynkerose (Rosa rugosa) 13. Skogskjegg (Aruncus dioicus) 14. Spansk kjørvel (Myrrhis odorata) 15. Tromsøpalme (Heracleum persicum) 16. Vanlig amerikamjølke (Epilobium ciliatum) 17. Vasspest (Elodea canadensis) 1

2 Grovt skiller vi mellom sommerettårige, toårige og flerårige planter. De sommerettårige plantene starter vanligvis veksten fra overvintrede frø om våren og dør om høsten. De har ofte en enorm frøproduksjon og generelle tiltak er å hindre frøsetting og spredning av frø. Det kan gjøres ved å dekke jorda i flere år om nødvendig, slik at frø som spirer ikke kommer opp, eller kutte blomsterstengler slik at en hindrer frømodning. Sprøyting kan være nødvendig, men bør være siste tiltak. Et eksempel på en problemart innen denne gruppen er kjempespringfrø. Toårige planter kjennetegnes ved at de vokser fram fra frø til en bladrosett det første året. Neste år dannes en blomsterstengel og frøene modnes og spres om høsten, før planta dør. Som for ettårige planter vil det være gunstig å hindre at plantene setter frø som modnes. Dekking av jorda for å hindre oppspiring og luking er andre tiltak. Plantene kan også slås, men det kan også stimulere til videre vekst og feltet må følges utover i sesongen og kuttes flere ganger om nødvendig. Sprøyting kan være nødvendig om ikke andre tiltak er tilstrekkelige. Eksempel på en toårig plante er kjempebjørnekjeks (den kan også oppføre seg som en flerårig plante). Mange flerårige planter sprer seg både med frø og med underjordiske formeringsorganer. Når plantene sikrer seg med to metoder for å formere seg, må også innsatsen for å hindre spredning matche dette. Etablerte planter kan være vanskelige å fjerne med mekaniske tiltak. Frøplanter bør fjernes tidlig (lukes) og resterende planter bør utarmes ved gjentatte behandlinger. Slått, oppgraving og sprøyting kan være nødvendig å gjennomføre. Eksempel på flerårige planter er kjempe- og parkslirekne. Miljø og ansvar Hageplantenes naturlige evne til å formere seg er det lite vi kan gjøre med. Men med litt kunnskap og noen enkle grep kan en hindre at hageplantene tar overtaket og sprer seg uønska. Som hageeier kan du være med å begrense rømlinger fra hagen. Det er viktig at hageeierne vet hvilke hageplanter som kan være problemarter i naturen og unngår å plante disse. God skjøtsel i hagen er også viktig. Handtering av hageavfall og jordmasser fra hagen må gjøres forsvarlig, slik at ikke skadelige planter og plantesykdommer spres. Hageavfall må aldri dumpes i naturen og en bevisst og ansvarlig hageeier bekjemper hageplanter som sprer seg utenfor eget hagegjerde. Finner man svartelistearter i naturen, så meld fra til myndighetene eller til Artsdatabanken 2

3 Hva gjør jeg med hageavfallet? Når plantemateriale etter uønskete planter skal behandles, bør en være oppmerksom på noen forhold. Om de uønskede plantene er slått, er spørsmålet om hva man gjør med alt slåttematerialet. Plantemateriale uten frøstander som blir liggende i sol og varme vil raskt miste vekstkraften og dø. I liten skala kan plantedeler spres ut i et tynt lag på en presenning eller et plaststykke i noen dager når det er sol, slik at det ikke kommer i kontakt med fuktighet eller jord. Virker plantematerialet tørt og livløst, kan det eventuelt varmkomposteres eller kastes på offentlig fyllplass. Slått plantemateriale med frøstander kan ha et helt annet potensial for å bevare livskraften. Om frøstander blir liggende tørt og varmt kan de ettermodnes og gi god spiring seinere. Frøstander av for eksempel kjempebjørnekjeks bør derfor leveres som spesialavfall på godkjente avfallsplasser. Når slått ikke duger og planterøttene må graves opp, bør også disse plantedelene av skadelige fremmede arter får særskilt behandling. En skiller gjerne mellom planter med pålerot og planter med krypende jordstengler. En pålerot er ofte saftig, tykk og går rett ned i bakken slik som hos gulrot og kjempebjørnekjeks. Skal en bli kvitt denne, må den spas opp og tørkes godt i sola, men den krever mer tørking for at ikke restfuktighet i rota skal gi opphav til ny vekst om den kommer i kontakt med fuktighet og jord. Planter med krypende stengler har ofte lange, men tynnere utløper og det er en utfordring å få tak i hele planta. Et godt eksempel på ei plante med et slikt rotsystem er kveke. Når rotbitene kuttes opp, gir det opphav til nye planter og problemet kan bli enda større enn tidligere. Røtter bør derfor ikke kastes på en avfallsdynge. Slike røtter tørker raskere i sola. Kompost Kompost er avfall som er organisk nedbrutt under tilgang på oksygen og mikroorganismer (figur 1). Kompostering er en løsning for å kvitte seg med uønsket plantemateriale, men kastes frøstander og rotbiter fra fremmede skadelige arter bør de legges i varmkompost. Mikrobiologisk aktivitet foregår ved en temperatur på minus 5 til pluss 80 grader Celsius, men er optimal mellom grader Celsius og raskest mellom grader Celsius. Det er viktig at komposten både får oksygen og er fuktig nok, men ikke våt. De fleste ugrasfrø tåler ikke temperaturer over pluss grader Celsius og frøstander bør derfor ligge i kjernen av komposten. Om ugrasfrøene spirer, vil ikke frøplantene utvikle seg videre i kjernen av komposten. Figur 1. Vær bevisst hva som legges i komposten. Foto: Sølvi Svendsen. 3

4 Rynkerose (Rosa rugosa) Rynkerose kommer opprinnelig fra Nordøst Asia (Nord-Kina, Korea og Japan i 1845). Planta er en svært vanlig art i norske hager og sprer seg nå ukontrollert og truer flere verneområder langs norskekysten. Rynkerose hører til rosefamilien og er en flerårig remonterende busk på en til to meter. Den får store, rosa eller hvite blomster og utvikler store, oransjerøde, kjøttfulle, runde og noe flattrykte nyper (figur 2). Bladene er rynkete og greinene er tett besatt med hår og torner. Rynkerose setter rotskudd og greier seg godt på strandmarker hvor den binder sand og tåler saltholdig, skrinn og tørr jord. Rynkerose danner et ugjennomtrengelig kratt som kan hindre ferdsel på attraktive strandområder. Den skygger ut andre arter som dermed forsvinner. Bekjempelse er vanskelig og krever tiltak over en årrekke. Veksten kan reduseres med gjentatt nedkutting, men det er vanskelig å bli helt kvitt den. Rynkerose står på artsdatabankens svarteliste over arter som sprer seg uten kontroll og karakteriseres som en internasjonal problemart, spesielt i kystnære områder og langs strender (figur 3). Figur 3. Utbredelseskart fra 2009 for rynkerose. Figur 2. Rynkerose i blomst. Foto: Sølvi Svendsen 4

5 Platanlønn (Acer pseudoplatanus) Platanlønn kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus og tilhører lønnefamilien. Plantanlønn kan bli et 25 meter høyt og 15 meter bredt løvfellende tre med en levealder på 250 år. Den får ofte en rund krone og har femlappete mørkegrønne om lag 20 cm lange og brede blad med bladlapper med butte tenner. Blomstene er små og gulgrønne og vokser i hengende klaser. Til forskjell fra spisslønn er vinkelen mellom fruktvingene på platanlønn spiss. Frøene spirer raskt når de når bakken. Platanlønn tåler en del vind, sjøsprøyt og forurenset luft og vokser både i løv- og barskog. Små frøplanter av platanlønn kan lukes, mens større trær må felles, slik at frøproduksjonen opphører. På grunn av den gode spredningsevnen konkurrerer den raskt ut andre løvtrær og endrer skogbildet (figur 4). Skogskjegg (Aruncus dioicus) Skogskjegg har vært staude i norske hager i om lag 200 år (figur 5). Den tilhører rosefamilien og har en opprett buskaktig vekst med store oppdelte blad og kan bli opp til to meter høy. Skogskjegg har små gulhvite blomster samlet i en fjæraktig topp som blomstrer i juni-juli. Planten er særbo det vil si at de enten er hann- eller hunnplanter. Plantes det kun hannplanter unngår man selvfølgelig frøproduksjon. Skogskjegg tåler både sol og skygge, har små krav til jord og tåler noe fuktighet. Plantene har en kraftig rot og kan holde seg lenge på et sted når den først er etablert. I skogen vil plantene etter hvert dekke skogbunnen fullstendig. Oppgravde planter må derfor håndteres med forsiktighet og aldri dumpes ut i naturen. Fagerfredløs (Lysimachia punctata) Fagefredløs kommer opprinnelig fra Lilleasia og Sørøst-Europa. Den hører til nøkleblomstfamilien og blir en cm høy urteaktig flerårig plante med stive, opprette og noe greinete stengler. Fagerfredløs har 2-4 egg- til lansettformete, kransstilte blad. Blomstene sitter i kranser, er helkronete, femtallige og regelmessige. Hele planten er håret med sterkt gule blomster som viser seg i juli og helt til september. Fagerfredløs sprer seg utover med rotskudd og vokser godt i moldrik, sandholdig, lett jord som holder på fuktigheten. Den kan godt trives i litt skygge. Fagerfredløs er ikke risikovurdert av Artsdatabanken, men alle som har fagerfredløs i hagen vet at den sprer seg raskt og har evne til å utkonkurrere mindre konkurransesterke hageyndlinger (figur 6). Figur 4. Utbredelselskart fra 2009 for platanlønn Figur 5. Utbredelseskart fra 2009 for skogskjegg Figur 6. Utbredelseskart fra 2009 for fagerfredløs 5

6 Hagelupin (Lupinus polyphyllus) Hagelupin kom opprinnelig fra Nord-Amerika til Europa i Planta hører til erteblomstfamilien og er en flerårig cm høy plante med opprette, ugreinete stengler og cm lange blad som er koblet sammen i en rosett. Den har vanligvis blå, men også hvite, rosa, blekgule og fiolette blomster i om lag 50 cm lange klaser og store hårete frøbelger (figur 7). Hver plante kan produsere flere hundre frø som kan ligge i jorda i 50 år uten at spireevnen reduseres. Plantene spres med oppkuttede jordstengler etter graving og med frø. Hagelupin er nitrogenfikserende og er brukt bevisst til å binde jordmasser på næringsfattig, skrinn mark. I dag er plantene etablert langs veikanter, men er også konkurransesterke på hav- og elvestrender med grus- og sandjord (figur 8). Her endrer lupinen livsmiljøet for sårbare planter og småkryp. Skal hagelupinen bekjempes, bør frøstandene fjernes og plantene slås så nær bakken som mulig på forsommeren. Dette bør gjentas utover i sesongen. Som en siste utvei kan sprøyting være effektivt. Hvis plantene graves opp, så husk at jordstengelen kan gi opphav til nye planter. Avfall fra lupiner bortsett fra rotbiter og frøstander kan legges i kompost. Figur 8. Utbredelseskart fra 2009 for hagelupin Figur 7. Ofte ses store arealer med lupin langs veien. Foto: Sølvi Svendsen. Kanadagullris (Solidago canadiensis) Kanadagullris kommer opprinnelig fra det østlige USA og hører til kurvplantefamilien. Plantene er om lag cm høye, kraftigvoksende opprette stauder med mellomgrønne, lansettformete, tannete blad. Blomstene er gule og samlet i pyramideformete hoder som blomstrer fra august til oktober (figur 9). Frøene er lette og spres med vind, vann, dyr og mennesker. 6

7 Kanadagullris trives i all slags jord og liker både sol og halvskygge. Den vokser gjerne på grasmark, i skog- og vegkanter, langs jernbanelinjer og på ikke produktiv mark (figur 10). Der kan den danne store sammenhengende flater. Tiltak for å hindre frøspredning utenfor hagen er viktig om en ønsker å ha kanadagullris i hagen. I og med at planten danner mange og lette frø som spres med vinden, er nedklipping av frøstanden etter blomstring effektivt. Oppspaing og eventuelt gjentatt slått før blomstring er viktig om en ønsker å bli kvitt planten i hagen. Figur 10. Utbredelseskart fra 2009 for kanadagullris Figur 9. Gullris i kanten av en hveteåker. Foto: Sølvi Svendsen. Legepestrot (Petasites hybridus) Legepestrot tilhører kurvplantefamilien og kom trolig til Norge som medisinplante i Middelalderen. Plantene blir om lag cm høye med innhule blomsterstengler og store rødbrune, kolbeaktige blomsterstander som for det meste er hannblomster, noe som medfører liten frøproduksjon. Legepestrot blomstrer tidlig om våren, men utvikler enorme blad som kan bli 70 cm i diameter utover i sesongen. Bladene ligner hestehovblad og på dansk heter planten rød hestehov. Kraftige jordstengler og røtter gjør at den sprer seg lett utover. Jordstengler og rotbiter som spres, kan gi opphav til nye planter. Legepestroten vokser gjerne på fuktig og næringsrik jord i vegkanter og langs bekker (figur 11). Den har god konkurranseevne og plantedeler etter opprydding i hagen må ikke tømmes på utmark hvor det lett kan spire opp nye planter. Figur 11. Utbredelseskart fra 2009 for legepestrot 7

8 Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) Denne arten i skjermplantefamilien kommer opprinnelig fra Kaukasus og ble introdusert som prydplante til Norge for om lag 100 år siden. Planta blir om lag 2-5 meter høy og er en to- eller flerårig plante med store hvite blomsterskjermer og store, flikete blad og ligner Tromsøpalmen (figur 12). Planta spres med frø og kan produsere opp til frø per plante. Frøene spirer til en rosett første året, seinere kommer frøstengelen. Kjempebjørnekjeks vokser enkeltvis i motsetning til Tromsøpalmens som danner tuer, men kan danne store bestander. Etter blomstring og frøsetting dør som regel planta. Kjempebjørnekjeks har etablert seg mange steder langs bekkefar, veier, jernbanelinjer og i skogkanter, grøntanlegg og hager (figur 13). Med sin kraftige vekst utkonkurreres naturlig vegetasjon, noe som også kan medføre økt erosjon langs vannveier. Figur 13. Utbredelseskart fra 2009 for kjempebjørnekjeks. For å redusere spredning av kjempebjørnekjeks bør en hindre planta i å sette frø, og unngå flytting av infisert jord til nye vokseplasser. Bekjempelse må gjentas, ofte flere ganger i året og kanskje i 5-8 år. Mest effektivt er det å utføre bekjempelse i mai når plantene er små. Ved mekanisk bekjempelse bør hele planten graves opp med røtter ned til ca 15 cm i mai-juni og destrueres. Seinere på sommeren kan kapping og destruering av blomsterskjermene være aktuelt. Skal plantene slås, bør de kuttes så nær bakken som mulig i mai-juni og gjentas hver uke til begynnelsen av september for å hindre at planter danner frøstander. Sprøyting kan være effektivt mot kjempebjørnekjeks, men knekker også mye annen vegetasjon. Sprøytes det på forsommeren, kan det være aktuelt å etterbehandle planter som ikke ble svekket nok i første behandling. 8 Figur 12. Kjempebjørnekjeks. Foto: Sølvi Svendsen

9 Tromsøpalme (Heracleum persicum) Denne arten tilhører skjermplantefamilien og kom fra England som hageplante i 1836 hvor den etablerte seg i Tromsø, seinere i Trondheim og er stadig oftere å se i Sør-Norge også. Tromsøpalme er en flerårig, 3-5 meter høy tuedannende plante. Bladene er finnete og grovtannete, stengelen er kraftig og hul (figur 14). Hovedskjermen er cm, stor og bred, og utvikler tusenvis av frø som spres med vann og vind. Tromsøpalme overvintrer som bladrosetter og spres også med stengelbiter i tillegg til frø. Tromsøpalme er etablert på dyrka mark, strandkanter, avfallshauger, langs hagegjerder, veikanter og skråninger (figur 15). Bekjempelsen er som for kjempebjørnekjeks. Figur 15. Utbredelseskart fra 2009 for tromsøpalme. Figur 14. Tromsøpalme. Foto: Sølvi Svendsen Får man plantesaft fra kjempebjørnekjeks og tromsøpalme på huden og eksponeres for sollys, kan det bli brannskader med blemmer og sår. Plantesaft i øynene kan gi varige synsskader. 9

10 Parkslirekne (Fallopia japonica) Parkslirekne hører til slireknefamilien og kommer opprinnelig som prydplante fra Nordøst-Asia. Dette er flerårige planter med opprette og tykke stengler som vokser meget raskt og kan bli 1-2 meter høye på en sesong. Parkslirekne har store, brede, læraktige, om lag 10 cm lange, bredt kileforma bladbasis og utdratte, spisse blad (figur 16). Bladundersiden mangler hår. Planta har hvite blomster som sjelden setter frø. Jordstengler og stengeldeler gir raskt opphav til nye planter og spres med flytting av planter og jord. Parkslirekne etablerer seg lett langs veier, strand- og skogkanter på ikke produktiv mark og kan derfra spre seg til sårbar natur (figur 17). Plantene bekjempes ved at de kuttes så langt ned mot bakken som mulig i mai-juni, men plantematerialet bør fjernes og destrueres. Legges det på en kompost kan planter lett etablere seg der. Slått kan gjentas med 3-4 ukers mellomrom ut august. Sprøyting kan også foretas i mai og gjentas utover i sesongen hvis første gangs sprøyting har hatt redusert effekt. Som regel må bekjempelsen gjentas over år. Figur 17. Utbredelseskart fra 2009 for parkslirekne Figur 16. Parkslirekne. Foto: Sølvi Svendsen 10

11 Kjempeslirekne (Fallopia sachalinensis) Denne planta i slireknefamilien kom også som prydplante fra Nordøst-Asia. Kjempeslirekne er større enn parkslirekne og blir 2-3 meter høy. Den er flerårig og danner opprette bambusaktige grove stengler. Bladene er brede og cm lange med hjerteforma basis, men uten utdratt spiss som parkslirekne og med tynne, spisse, flercellede hår på undersiden (figur 18). Blomstene er grønnhvite og blomstrer på tykke greiner. Den setter lite eller ikke frø i Norge, men spres med vegetative plantedeler til veg- og skogkanter (figur 19). Planta bekjempes som parkslirekne. Figur 19. Utbredelseskart fra 2009 for kjempeslirekne Figur 18. Kjempeslirekne. Foto: Sølvi Svendsen. Hybridslirekne (Fallopia bohemica) Hybridslirekne er en kryssing av de to foregående. Den er 1-3 meter høy, flerårig og med opp til 30 cm lange blad med bred hjerteformet basis, kort tilspisset, på undersiden korte hår med bred basis. Bekjempes som for parkslirekne. Utbredelse i figur 20. Figur 20. Utbredelseskart fra 2009 for hybridslirekne. 11

12 Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Kjempespringfrø hører til springfrøfamilien og kommer opprinnelig fra Himalaya. Dette er en ettårig rasktvoksende plante som kan bli opp til 180 cm høy med en saftig stengel (figur 21). Den har sagtannete, mørkegrønne, saftfulle, motsatte eller tre blader i krans med kjertler ved grunnen. Blomstene er rosa og når frøkapselen eksploderer, slynges frøene ut fra morplanten. Kjempespringfrø fortrenger andre planter i fuktig skog, våt eng, på flommark, i vei-, vann- og grøftekanter (figur 22). Plantene kan lukes eller slås og bør bekjempes første gang i begynnelsen av juli for å hindre frøsetting og gjentas hver 3. uke. Små bestander kan lukes før blomstring, mens større og tettere bestander kan slås så langt ned mot bakken som mulig, slik at småplanter også fjernes. Står plantene nær vann bør ikke slåttematerialet bli liggende fuktig, da kan veksten og frømodning fortsette. Dekking av bakken kan også hindre oppspiring av nye planter. Unngå transport av jordmasser fra plasser hvor det vokser kjempespringfrø. Figur 22. Utbredelseskart fra 2009 for kjempespringfrø Figur 21. Kjempespringfrø. Foto: Sølvi Svendsen Spansk kjørvel (Myrrhis odorata) Spansk kjørvel hører til skjermplantefamilien og kommer opprinnelig fra fjellområdene i Mellom-Europa. Den ble tidligere dyrket som krydderurt for medisinsk bruk her til lands. Planta kan til forveksling ligne hundekjeks, men spansk kjørvel har myke, hårete blader og hele planta lukter anis. Planta blir om lag 0,5 til 1,5 meter høy og blomstrer tidlig på sommeren. Frøene kan bli opp til 2,5 centimeter lange, blanke, svarte ved modning og står rett opp. De greinete 12

13 jordstenglene gjør at den lett sprer seg. Frøene spirer også lett. Spansk kjørvel vokste ofte på eldre boplasser og spredte seg til gjengrodd innmark, beiter og veikanter (figur 23). Planta liker næringsrik jord med god fuktighet og finnes ofte i løvskog på god jord (gråor-hegg). Er den først etablert er det vanskelig å bli kvitt den igjen. Å hindre at frøene modnes og spres kan gjøres gjennom slått og fjerning av plantemateriale før modning av frøene. Ellers må røtter graves opp og fjernes. Russesvalerot (Vincetoxicum rossicum) Russesvalerot kommer opprinnelig fra Ukraina og hører til svalerotfamilien. Dette er en plante som kan bli cm høy med brunrøde blomster og en opprett stengel som kan slynge seg rundt annen vegetasjon. Plantene vokser ofte i tette bestander på lysåpne, steinete og kalkrike steder hvor en ellers kan finne sjeldne arter. Frøene spres med vinden og selv om planta foreløpig er konsentrert til Indre Oslofjord er den på god vei til å spre seg videre langs kysten (figur 24). Russesvalerot kan lukes eller slås flere ganger i løpet av sommeren, men plantematerialet bør ikke legges i kompost, men i en plastsekk og destrueres. Figur 23. Utbredelseskart fra 2009 for spansk kjørvel Figur 24. Utbredelseskart fra 2009 for russesvalerot Ønsker du som hageeier å bistå med kartleggingsarbeidet av forskjellige planter, kan du gå inn på artsobservasjoner.no og registrere deg som rapportør. Les også mer om utvandrende hageplanter på artsdatabanken.no 13

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import

Detaljer

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Kampanje mot fremmede skadelige arter!

Kampanje mot fremmede skadelige arter! Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda er resultat av et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), Mattilsynet (www.mattilsynet.no), Hageselskapet

Detaljer

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia

Detaljer

Fremmede skadelige arter

Fremmede skadelige arter Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda

Detaljer

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte

Detaljer

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem

Detaljer

Bekjempelse av verstingene

Bekjempelse av verstingene Bekjempelse av verstingene Erfaringer med park- og hybridslirekne og kjempespringfrø, og nye Fagsamling om fremmede arter 11. November 2015 Benedikte Oliver - PhD stipendiat 2 Prosjekt: Effektive og miljøvennlige

Detaljer

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere

Detaljer

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE

Detaljer

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter Bransjestandard om invaderende, fremmede planter 2 Innhold 3 4 Forord Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er en frivillig bransjestandard for norsk grøntanleggssektor. Den er utviklet av representanter

Detaljer

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ

MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ 2 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets

Detaljer

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping

Tiltak basert på biologisk kunnskap. Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer. Kompensasjonspunkt. Plantenes livsstrategi og bekjemping Tiltak basert på biologisk kunnskap Alternativ ugressbehandling - eksperimentere mer FAGUS vinterkonferanse 16. februar 2016 Utnytte plantenes sterke sider i bekjempelsen Frøspredning Røtter og jordstengler

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune

Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner

Detaljer

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og

Detaljer

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk

(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå

Detaljer

Fremmede planter i Trondheim. En utredning

Fremmede planter i Trondheim. En utredning Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Vitenskapsmuseet Rapport botanisk serie 2008-3 Fremmede planter i Trondheim. En utredning Eli Fremstad Trondheim, juli 2008 Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes

Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. Hoinnsleikaksjonen på Fosen og i Agdenes Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes Ørlandet, våren 2009 Hundekjeksaksjon Kanter som grenser til dyrka mark er ofte næringsrike, til dels vanskelig å slå

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 6.8.2010 Høringsuttalelse til forslag til forskrift om utsetting av fremmede organismer

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen

Detaljer

Bruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping

Bruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping Bruk av ville planter i parker og hager 22.aug 2013: Skjøtsel som anleggsmetode Ved Hanne Gjesteland Wells, ISS Landscaping Info: 1.november 2013: ISS Facility services AS selger sine utendørstjenester

Detaljer

K A RTLEG G I NG AV I N TROD US ERTE PL A N TEA RTER I VÅTM A RK LANGS TRO ND H EIM S F J OR D EN I

K A RTLEG G I NG AV I N TROD US ERTE PL A N TEA RTER I VÅTM A RK LANGS TRO ND H EIM S F J OR D EN I Fylkesmannen i Nord-Trøndelag miljøvernavdelingen K A RTLEG G I NG AV I N TROD US ERTE PL A N TEA RTER I VÅTM A RK LANGS TRO ND H EIM S F J OR D EN I N O R D -TR Ø ND EL AG RAPPORT nr. 2-2009 Foto: Torstein

Detaljer

FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren. FAGUS - Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Grøntanleggssektoren er vi så miljø- og klimabevisste som vi gjerne vil framstå som? Landskonferansen i Drammen 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder,

Detaljer

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012

FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 FORUM - GRØNT TAK 01.02.2012 INTENSJON Målet er å lage et grønt tak bestående av arter som trives under de forutsetningene som finnes på taket. Samtidig skal det gi et frodig inntrykk og ta seg godt ut

Detaljer

HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune

HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune HVALER KOMMUNE Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune Juni 2014 Forord Flere Østfold-kommuner har de siste årene drevet aktiv bekjempelse av fremmede arter. Hvaler kommune har vært skånet for store

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR. Siri Mette Petersen, Bymarka naturbarnehager

NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR. Siri Mette Petersen, Bymarka naturbarnehager NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR 1 2 HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Fortetting og biltrafikk har ført til at vi er mindre i kontakt med natur og kanskje har artskunnskapen blant folk flest blitt dårligere

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015.

RAPPORT. Veileder massehåndtering og fremmede arter FYLKESMANNEN I AUST-AGDER OPPDRAGSNUMMER 12541001 ENDELIG RAPPORT 10.06.2015. FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Veileder massehåndtering og fremmede arter OPPDRAGSNUMMER 12541001 OSLO MILJØAVDELING Sweco Norge AS KAREL GROOTJANS OG HANNA BJØRGAAS repo001.docx 2012-03-2914 Sweco Sammendrag

Detaljer

Informasjonsbrosjyre om framande skadelege artar som truar biologisk mangfald

Informasjonsbrosjyre om framande skadelege artar som truar biologisk mangfald Informasjonsbrosjyre om framande skadelege artar som truar biologisk mangfald Framande skadelege artar - kvifor bry seg? Innførsel og spreiing av framande artar er på verdsbasis rekna for å vera ein av

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I AUST-AGDER 2013-2023

HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I AUST-AGDER 2013-2023 HANDLINGSPLAN MOT FREMMEDE ARTER I AUST-AGDER 2013-2023 1 Forsidefoto: Ørekyt på Bjåen i Bykle kommune. Foto: Rune Sævre. Referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder, Miljøvernavdelingen, 2013. Handlingsplan

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Handlingsplan mot framande skadelege artar i Sogn og Fjordane. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Handlingsplan mot framande skadelege artar i Sogn og Fjordane. Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Handlingsplan mot framande skadelege artar i Sogn og Fjordane Tore Larsen Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fremmede arter i Norge med Norsk svarteliste 2012 Framande skadelege artar Økologisk risikovurdering

Detaljer

FAKTA. Truede kulturbetingede planter i Norge: Gårdstunplantene spredt fra urtegårder og kjøkkenhager EN REKKE kulturbetingede arter

FAKTA. Truede kulturbetingede planter i Norge: Gårdstunplantene spredt fra urtegårder og kjøkkenhager EN REKKE kulturbetingede arter 10/95 Gårdstunpl. 13-06-95 09:43 Side 1 (Svart plate) FAKTA FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning.

Detaljer

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse

SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer. Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse SJUKDOMMER I JORD; eksempler, spredningsveier, utfordringer Gunn Mari Strømeng, Kari Ørstad og Venche Talgø, Bioforsk Plantehelse FAGUS Vinterkonferanse 12. februar 2015 God jord = jord fri for farlige

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Kartleggingen av. rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar

Kartleggingen av. rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar Alf Marius Dahl Bysveen, alf.marius.dahl.bysveen@gmail.com Per Vetlesen, pervetlesen@gmail.com Kartleggingen av rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar 2015 Oppsummering Med bakgrunn i den

Detaljer

Håndbok fra ordenskomiteen

Håndbok fra ordenskomiteen Håndbok fra ordenskomiteen Solvang kolonihage avd 2 Hva, hvordan, når. Område Hva Hvordan Verktøy Når Utsiden og langs gjerde eller hekk og inntil midten av veien. Fjerning av ugress, mose og jord. -fjern

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter

Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Regional handlingsplan mot fremmede skadelige arter Region sør Side 1 av 36 UTARBEIDELSE OG GODKJENNING AV HANDLINGSPLAN Prosjekt/kontrakt: Utarbeidet av: Arne Heggland og Mari Dørsdal Dato: 20.02.2011

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender

Detaljer

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER

NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER VILLIGE VILLE VAKRE VEKSTER NATURPLANTER Det er fokus på planter som truer norsk natur Lupinus polyphyllus Fakta 35-37% fremmede ( Lid et. al 2005) For det meste forvillede prydplanter (

Detaljer

Kartlegging og overvåking av fremmede arter

Kartlegging og overvåking av fremmede arter Kartlegging og overvåking av fremmede arter DNs fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Sandvika 8. juni 2011 Rune Halvorsen NHM, UiO Hvorfor kartlegge og overvåke fremmede arter? Spredning av fremmede,

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014.

Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Kartlegging av blomstrar og fuglar i området Morafta 2014. Foto: Svein Hjelmeset Snøsøte og snøspurv. Svein Hjelmeset september 2014. hjelmesets@hotmail.com Innhald. Framsida: Bilde av fjellområdet der

Detaljer

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg.

Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Loddrett ranke. Loddrett ranke i veksthus og langs vegg. Ved loddrett ranke dyrket langs vegg (eventuelt mur eller bergskrent), går sidegreinene til til høyre og venstre langs veggen slik at de lett kan

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune

Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Nystrandvegen i Porsgrunn kommune Registreringer av naturmangfold Miljøfaglig Utredning, notat 2015 8 Dato: 05.06.15 Miljøfaglig Utredning AS Organisasjonsnr.: 984 494 068 MVA Hjemmeside: www.mfu.no 2

Detaljer

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske.

Frognerparken (bildet) er typisk med sine historiske trær. Også Bygdøy allé, Nationaltheateret og Karl Johans gate har trær som er historiske. Graving ved trær 31.07.2002 Trær skal erstattes - økonomiske konsekvenser Et stort tre representerer en langt større verdi enn et lite, nyplantet tre. Ved taksering kan verdien i kroner utgjøre mange ganger

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER

GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER GENERELL INFORMASJON HOAF UGRESSBRENNER HISTORIEN OM TERMISK UGRESSFJERNING Teknologien om termisk ugressfjerning er ikke ny. Så tidlig som i 1852 ble det tatt ut en patent for bruk av termisk ugressfjerning

Detaljer