MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra og massehåndtering FUTURA MILJØ
|
|
- Ernst Ulriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra og massehåndtering FUTURA MILJØ
2 2
3 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets arealer, så:... 5 Generell atferd for å unngå spredning... 5 Fremmede arter som Forsvarsbygg har fokus på... 7 Kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme... 7 Kjempespringfrø... 7 Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne... 8 Boersvineblom... 8 Russesvalerot... 9 Men husk også på disse Alpegullregn og gullregn Bulkemispel, sprikemispel og dielsmispel Hagelupin, sandlupin og jærlupin Kanadagullris og kjempegullris Rynkerose Legepestrot og japanpestrot Gravmyrt Gravbergknapp og sibirbergknapp Russekål Vinterkarse Syrin Behandling av vannprøvetakingsutstyr, båt, støvler, hansker, klær mm Før man reiser ut i felt I felt, og ved forflytting mellom vassdrag (eks. ulike nedbørsfelt i et SØF) Etter feltarbeidet skal fangstutstyr, båter, vadestøvler mm. tørkes og/eller desinfiseres Aktuelle nettsider Referanser Forsidebilder: Hagelupin (ø.v.), parkslirekne (ø.h), rynkerose (n.v.), legepestrot (n.h.) Miniveilederen er basert på Veileder i håndtering av fremmede arter (Hoell, G.S., 2015). Den er satt sammen av Turid Winther-Larsen og Gry Støvind Hoell, og godkjent av Line Stabell Selvaag Alle bildene er brukt med tillatelse fra fotograf. 3
4 4
5 Informasjon til bruker Denne brosjyren er ment som en hjelp til å gjenkjenne de mest problematiske fremmede artene når du er ute i felt. Du får også informasjon om hvordan forekomstene skal rapporteres og hvordan du kan unngå å spre artene videre når du er ute. Innholdet er basert på Veileder i håndtering av fremmede arter (Hoell, G.S.H., 2015) som ligger i Forsvarsbyggs kvalitetssystem og Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 (Gederaas et. al. 2012) på Her kan du finne mer informasjon. Om du finner noen av plantene på Forsvarets arealer, så: Noter hvor du fant arten (på kart og med koordinater) Ta bilde både nærbilde så arten kan gjenkjennes på bilde og oversiktsbilde som viser omfanget og litt av området rundt Pass på at du ikke sprer frø eller eventuelle plantedeler (se neste avsnitt) Funnene leveres til Faggruppe naturforvaltning i Futura miljø for videre håndtering eller du kan registrere selv i Før registrering må du ha fått sjekket at det du har funnet, er riktig plante. Generell atferd for å unngå spredning Har du gått igjennom et område med fremmede arter, fjern frø, plantedeler og jord fra støvler, klær, prøvetakingsutstyr mm som er tatt med ut i området, dvs. før du går videre. Ved behov for spyling, må dette også skje på det aktuelle stedet altså før man går ut av området. Dra ikke av blader eller brekk stengler når du er ute i feltet Plukk ikke blomster, bær og frøstander og ta dem med deg rundt i feltet eller hjem Ved fjerning: Legg plantene i en tett sekk og lever denne til forbrenning Det finnes også fremmede, uønskede arter i vann. Hovedtrekkene for hvordan man skal håndtere utstyr, klær og annet her er gitt til slutt i denne brosjyren. 5
6 6
7 Fremmede arter som Forsvarsbygg har fokus på Kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme Gjenkjennelse: Svært store planter. Kan bli 2-4 meter høye. Blader og stengler er svært hårete. Blomster hvite i skjerm. Store, flikete blad. Spredning: Kjempebjørnekjeks spres kun med frø. En enkelt plante kan gi opphav til frø. Tromsøpalme blomstrer flere ganger og spres i tillegg vegetativt, noe som betyr at løsrevne biter av rot og stengel kan vokse opp til nye planter. Giftig: Bruk heldekkende klær og hansker når du er i kontakt med disse plantene. Plantesaften i stengelen og hårene hos både tromsøpalme og Figur 1 Kjempebjørnekjeks fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Anne Kjersti Narmo, FMOA kjempebjørnekjeks inneholder en gift som virker irriterende på huden og kan sammen med sollys forårsake brannskader i huden både på mennesker og dyr. Man kan få store blemmer og pigmentflekker. Sprut av plantesaft i øynene kan gi skader på synet. Kontakt lege for behandling dersom du får reaksjoner etter kontakt med kjempebjørnekjeks eller tromsøpalme. Kjempespringfrø Gjenkjennelse: Plantene er oftest cm lange, men det er funnet eksemplarer på opptil 3 meter. Rosa/lilla blomster. Mørkgrønne sagtannete blader. Stilken brekker lett, og er glatt, sprø, saftfull, hul og leddet. Spredning: Spres utelukkende med frø. Frøkapslene som er opptil tre cm lange og 1,5 cm brede, og kan inneholde opptil 16 frø hver. Ved berøring eksploderer de modne frøkapslene og en plante kan skyte opptil 4000 frø fire til seks meter av gårde. Figur 2 Kjempespringfrø. Foto: Catrine Curle, FMOA Giftig: Ikke giftig 7
8 Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne Gjenkjennelse: Busklignende, store planter. Vokser raskt, og blir opptil 2 meter høye. Bladene Er omtrent så store som håndflaten på en gjennomsnittlig voksen person, med tydelige nerver og tydelig bladspiss. Plantene blomstrer først på sensommeren eller høsten, med tallrike, små, kremfargede blomster. Stenglene er bambuslignende og hule, og er Gjenkjennbare gjennom hele vinteren. Spredning: Både stengelfragmenter og rotbiter på størrelse med en fingernegl kan vokse opp til nye planter. Svært viktig å ikke spre plantebiter. Giftig: Ikke giftig. Figur 3 Parkslirekne fotografert på Håøya, Nøtterøy. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. Nærbilde fotografert av Øystein Røsok FMOA Boersvineblom Gjenkjennelse: Plantene er cm høye. Blomstene kan minne om prestekrage, men er mindre (2-2,5 cm) og helt gule. Bladene er lange og smale. Arten er foreløpig bare funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier og jernbaneområder, veikanter og -skråninger, avfallsplasser, grasrike områder, samt i ett tilfelle grusmark i sjøkanten. Spredning: Boersvineblom formerer seg med vindspredde frø og har i tillegg klonal vekst med krypende jordstengler. Giftig: Giftig både for dyr og mennesker. Figur 4 Boersvineblom. Foto: Wikipedia. 8
9 Russesvalerot Gjenkjennelse: Den blir oftest cm høy på tørre vokseplasser, mens den i mer fuktig og skyggefulle miljøer kan utvikle seg til en 2-3 meter høy slyngplante. Det engelske navnet dog-strangling vine viser at den kan kvele annen vegetasjon. Blomsten er flat, brun, med 5 kronblader. Spredning: Frukten er en belgkapsel, der frøene utvikler frøull. Det kan være 5-40 belgkapsler på en stilk. Tette bestand med russesvalerot kan produsere frø /m2. Russesvalerot sprer seg med frø og knopper øverst i rota. Frøene spres ett og ett, og blir derved ikke bare spredt romlig, men også over tid. Rotsystemet er dypt og vidt. Planten skyter nye skudd etter luking eller slått. Giftig: Ikke giftig. Figur 5 Russesvalerot Foto: Kristina Bjureke, NHM. 9
10 10
11 Men husk også på disse Alpegullregn og gullregn Gjenkjennelse: Busk eller lite tre i erteblomst- Familien, og blir vanligvis 5-6 meter høy. Gule, velluktende blomster som henger i klaser. Bladene er trekoblede (dvs, tre små blad som henger sammen). Fruktene er ertebelger, som kan minne om sukkererter. Spredning: Spres kun med frø. Giftig: Hele planten er meget giftig. Figur 6 Gullregn fotografert på Håøya, Nøtterøy. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. Bulkemispel, sprikemispel og dielsmispel Gjenkjennelse: Slekten er generelt kjennetegnet ved enkle og hele blad og små, hvite eller blekrøde kronblad som er litt lenger enn begerbladene. Frukten er et kjøttfullt bæreple. Mispelartene kan bli 2-4 meter høye. Spredning: Spres kun med frø. Spres hovedsakelig med fugl som spiser fruktene. De får modne frukter selv om det kun finnes en plante. Det betyr at en enkelt plante kan gi opphav til mange nye. Giftig: Ikke giftig, men bulkemispel kan være med og spre sykdommen pærebrann og er derfor forbudt å dyrke og selge. Figur 7 Stort bilde viser bulkemispel med frukter. Lite bilde viser sprikemispel med blomster. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. 11
12 Hagelupin, sandlupin og jærlupin Gjenkjennelse: Hagelupin blir cm høy, med blå, hvit, rødfiolett eller flerfarget blomsterstand. Dette er nok den best kjente fremmede arten. Bladene er mangekoplede. Jærlupin og sandlupin er begge mindre enn hagelupin, cm, har færre, mindre og mer avrundede småblad og et mer buskaktig utseende. Spredning: Lupin spres hovedsakelig med frø. Frukten er en belg som kan minne om sukkererter. Frøene er svært spiredyktige, og kan være spiredyktige etter å ha ligget i jorda i 50 år. Giftig: Ikke giftig. Figur 8 Hagelupin. Foto: Gry Støvind Hoell Kanadagullris og kjempegullris Gjenkjennelse: Kanadagullris blir cm høy, mens kjempegullris kan bli helt opptil 200 cm. Blomstene er gule, i en pyramideformet Blomsterstand. De blomstrer fra overgangen juni/juli til langt utover høsten. Bladene er smale og sagtannet. Spredning: Både kanadagullris og kjempegullris sprer seg med frø og med krypende jordstengler (rhizomer), og danner derfor ofte tette bestander. En enkelt blomsterskjerm kan produsere opp til frø! Giftig: Ikke giftig, men enkelte mener å ha fått utslett etter håndtering av kanadagullris. Figur 9 Kanadagullris, Fredriksten Festning. Foto: Tore Hoell 12
13 Rynkerose Gjenkjennelse: Opptil 2 meter høye busker. Blanke, mørkegrønne blader. Blomsterer fra juni til september. Blomstene er store (opptil 10 cm brede), vanligvis mørke rosa, men kan også være lysere rosa eller hvite. Kraftig duft. Frukten er en stor nype som er bredere enn den er lang. Rynkerose er svært full av torner i forhold til våre hjemlige rosebusker. Spredning: Spres kun med frø. Men spres av både fugler og med vann. Giftig: Ikke giftig. Figur 10 Rynkerose fotografert på Langøra, Værnes. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. Legepestrot og japanpestrot Gjenkjennelse: Begge artene blomstrer på våren, i april-mai. Legepestrot har et fiolett preg mens japanpestrot har et mer grønt preg. Utover sommeren vokser det opp store blader som minner om forvokste hestehovblader eller rabarbra. Bladplaten hos japanpestrot kan bli opptil en meter i diameter, og bladstilken kan bli over en meter lange. Spredning: Spredning skjer så og si utelukkende med biter av jordstengler som følger med redskap, jordmasser m.m. som fraktes rundt av folk eller kastes ut fra dyrkning. Det finnes nesten bare hannplanter i Norge (gjelder begge arter), og siden planter av begge kjønn er nødvendige for å produsere frø, er ikke frøspredning noe problem per i dag. Giftig: Ikke giftig. Legepestrot har blitt brukt som medisinplante. Figur 2 Til venstre: Japanpestrot. Foto: Kropsoq, Wikipedia. Til høyre: Legepestrot fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Gry Støvind Hoell 13
14 Gravmyrt Gjenkjennelse: Gravmyrt er en flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Planten blomsterer i mai-juni med ca 3 cm brede, blåfiolette blomster. Den blomstrer rikelig, men setter ikke frø i Norge, trolig fordi bare én genetisk type er til stede. Bladene er eggrunde, blanke, ganske stive og vintergrønne. Plantene vokser i matter med krypende, jordslående stengler. Spredning: Produserer ikke frø i Norge, men spres allikevel ekspansivt. Det største problemet er hageavfall som kastes ut i naturen. Giftig: Ikke giftig. Figur 3 Gravmyrt. Foto: Gry Støvind Hoell Gravbergknapp og sibirbergknapp Gjenkjennelse: Både gravbergknapp og sibirbergknapp er flerårige, sukkulente planter (lagerer vann i blader og stengler). De har vært plantet i hager i kystnære strøk, da de som sukkulenter tåler mye salt og vind. De er nå i en langsom spredningsfase, men kan - når de når åpne, solbelyste lokaliteter - danne heldekkende matter. Gravbergkanpp har rosa blomster, mens sibirbergknapp har gule blomster og rød blomsterstilk. Må ikke forveksles med andre bergknapp-arter som er naturlige i vår natur. Spredning: Disse artene er per i dag kun problematiske på kalkrik og kalkfattig grunn hovedsakelig i Oslofjordområdet. Giftig: Ikke giftig. Figur 4 Til venstre: Gravbergknapp fra Gressholmen, foto: Tore Bjørkøyli. Til høyre: Sibirbergknapp fra Nakholmen, foto: Kristina Bjureke 14
15 Russekål Gjenkjennelse: Russekål har en stor og brei blomsterstand med gule blomster. Blomstene har fire kronblader og sterk duft. Ofte danner de tette bestander i veikanter, veiskråninger, åkerkanter, jordhauger og annen kulturmark. De nederste bladene er fliket, mens de øvre bladene oftest er hele. Frøkapslene (skulpene) ligner nøtter, 7-9 mm, skjevt eggerunde og knudrete. Russekål blomstrer fra juni til juli. Spredning: Russekål har stor frøproduksjon. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler f.eks. kan de ofte ha kilometerlange striper av forekomster langs veier og jernbaner. Russekål har en grov pelerot som kan vokse mer enn 1,5 meter dypt, og er full av formeringsknopper. Dette må man være obs på ved flytting av jord. Giftig: Ikke giftig. Figur 5 Russekål ved Huseby i Oslo. Foto: Line Stabell Selvaag Vinterkarse Til høyre: Sibirbergknapp fra Nakholmen, foto: Kristina Bjureke Gjenkjennelse: Vinterkarse er en nær slektning av russekål. I motsetning til russekål, har vinterkarse en bladrosett som overvintrer. Denne bladrosetten gjør at den kommer tidlig i gang om våren, og det er den første gule korsblomsten som blomstrer. Vinterkarse blomstrer fra mai og utover i juli. Planten blir cm høy. Bladene er fliket. Frøkapslene, kalt skulper, er lange og smale. Spredning: Vinterkarse formerer seg med frø. En enkelt plante kan produsere frø årlig. Den er en klar pionerplante, og kan dekke store områder der det har blitt bar jord etter gravearbeid. De utkonkurreres vanligvis etter noen år i veikanter o.l. Vinterkarse er mest problematisk på grunnlendt mark, på baserik berggrunn. (= områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.) Her kan den i betydelig grad fortrenge både vanlige og mer sjeldne eller sårbare arter. Giftig: Ikke giftig. Bladene kan plukkes og spises som salat! 15 Figur 17 Vinterkarse ved Kjeller i Akershus. Foto: Gry Støvind Hoell Til høyre: Sibirbergknapp fra Nakholmen, foto: Kristina Bjureke
16 Syrin Gjenkjennelse: Syrin kan bli en 3-5 meter høy, frodig, tett busk eller et lite tre. Blålilla, rosa eller hvite duftende blomsterklaser (15-25 cm lange) på forsommeren. Mørkegrønne motsatte hjerteformede eller bredt eggeformede blad. Spredning: Syrin sprer seg mest med rotskudd som gir opphav til nye planter, men sprer seg også noe med frø. Frøene har vinger og sprer seg over kortere distanser. Er hovedsakelig problematisk i Oslofjordområdet der den har spredd seg fra hager ved hytter. Giftig: Ikke giftig. Figur 18 Syrin på Oscarsborg. Foto: Gry Støvind Hoell 16
17 Behandling av vannprøvetakingsutstyr, båt, støvler, hansker, klær mm. For hvert felt/område man skal befare og/eller utføre arbeider i gjelder punktene under. I tillegg er det egne regler der det er forekomster av noen av de fremmede, skadelige artene. Lenker til slike brosjyrer er tatt med i referanselisten. Før man reiser ut i felt Sjekke databaser og innhente informasjon fra lokale myndigheter, om mulige forekomster av fremmede, skadelige vannlevende arter innen og i nærområdet Sjekke om utstyret man tar med ut, er rengjort/desinfisert av forrige bruker og i henhold til retningslinjene og helt tørt I felt, og ved forflytting mellom vassdrag (eks. ulike nedbørsfelt i et SØF) Ikke slå ut vann i en annen bekk, elv, vann enn der det er hentet Ikke ta med vann, planter eller dyr til en annen forekomst eller ut av SØFet Sørg for at alt utstyret er helt tørt før det flyttes til neste vassdrag. Dette gjelder fiskeutstyr, håver, båter, støvler og annet utstyr som har vært i kontakt med vann. Desinfiser ved behov 17
18 Etter feltarbeidet skal fangstutstyr, båter, vadestøvler mm. tørkes og/eller desinfiseres Dersom det ikke er påvist smitte eller fremmede arter i vannet, skal utstyret tørkes fullstendig før det tas i bruk igjen. Fullstendig tørrhet kan også oppnås gjennom langvarig sol- eller lufttørking. Det er ikke alle steder vi har kjennskap til om det finnes uønskede arter eller andre organismer med uønsket smitte. Det er derfor en god vane å alltid også rense/desinfisere utstyret etter bruk. Dette for å sikre at uønsket smitte eller uønskede arter ikke overlever. 1) Den enkleste metoden for rens/desinfisering av utstyr som ikke er for stort, er å bruke klorin: Fyll en 10 liters bøtte med passende mengde blanding klorin og vann: 1 dl klorin til 2 liter vann. Legg utstyret i og la den virke i 10 minutter. (Utstyret kan også vaskes godt med denne løsningen, om det ikke er aktuelt å senke ned i bøtte.) Skyll deretter av klorinløsningen med rent vann. 2) Mindre beholdere o.l. kan kokes rene: La gjenstandene ligge i kokende vann i minst 5 minutter. 3-5) Øvrig, og også større feltutstyr, kan utover å bli tørket, renses/desinfiseres med: Desinfisering med Virkon S: Virkon-S løses opp i vann til 1 % løsning, påføres utstyret og skylles av etter omtrent 15 minutter. Vasking med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit/1 del vann). Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min. Frysing: -10 C i minst ett døgn 18
19 Aktuelle nettsider Nettsted med oppdatert informasjon om fremmede arter: Oversikt over funn: Nettsted for innleggelse av funn: Nettsted for anbefalte bekjempelsesmetoder, kurs med mer: Referanser Fellesoperativt hovedkvarter, 2002: Direktiv for inn- og utførsel av militært materiell og personell til/fra Norge. Forsvarets handlingsplan for miljøvern Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red) 2012: Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. 210 s. Hoell, G.S., 2015: Veileder i håndtering av fremmede arter. Bekjempelse og massehåndtering. Forsvarsbygg Futura rapport nr. 677/2014. Brosjyre om krepsepest Litt info om vasspest i denne brosjyren. Selv små plantefragmenter forårsaker gjengrodde vann og vassdrag. Brosjyre om å hindre spredning av Gyrodactylus 19
20 20
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
DetaljerVedlegg 7. Saksnr
Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst
DetaljerBlomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet
Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerHagelupin stor og flott, men ødelegger mye
1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerHandlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
Detaljer30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.
30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerBekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke
Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre
DetaljerBEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad
BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerBEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
DetaljerSlik lykkes du Nr. 5-2012
Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2017 Innledning Vestby kommune har i 2017 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerTillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune
Blomstertak Nyveien 62 1430 ÅS Trondheim, 6.12.2016 Deres ref.: 16S5A407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/5893 Saksbehandler: Esten Ødegaard Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp
DetaljerRynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning
Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne
DetaljerBekjempelse av fremmede planter på Nakholmen
Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på
DetaljerKartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.
Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. v/ Guro Hessner, avdelingsleder Park og friområder. Fylkesmannen i Vestfold - Kompetansesamling
DetaljerErfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.
Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets
DetaljerKristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.
Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?
DetaljerRapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016
Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerKARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2
DetaljerBekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke
Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel
Detaljer4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer
Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon
DetaljerHandlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune
Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet
DetaljerLørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK
Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerKartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse
HØGSKOLERINGEN 7 Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse Figur 1. Platanlønn finnes utplantet i hele området. Foto: Sweco Bakgrunn Som en del av miljøpakken i Trondheim skal Høyskoleringen
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
Detaljerf y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter
f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerHøstemelding #11 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerHvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin
Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia
DetaljerSLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!
SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-
DetaljerHagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter
Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import
DetaljerForskrift om fremmede organismer
Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt
DetaljerTilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune
Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerNorsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes
Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Omlegging av FV 167, Hamrevegen R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2534 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Omlegging av FV 167, Hamrevegen. Registrering
DetaljerHagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter
Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import
DetaljerHva gjør vi med fremmede arter
Hva gjør vi med fremmede arter Seminar om byggeavfall og miljøgifter Scandic Hell Hotel 15. november 2018 FMTL v/hilde Ely-Aastrup Innsats mot fremmede arter Hva gjør vi hos FM utenfor verneområder? Leder
DetaljerKartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune
Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige
DetaljerHagerømlinger. fra pryd til problem
Hagerømlinger fra pryd til problem Hagerømlinger hva er problemet? Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når
DetaljerLøvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese
Løvetann Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv Lese Fakta om løvetann lese faktatekst Ord på ulike plantedeler Samtale Løvetann
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 1.99-689 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
DetaljerHver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.
Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen
Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd
DetaljerAnbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur
Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,
DetaljerSandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier
AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,
DetaljerStatens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse
Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Marte Dalen Johansen / 48265825> Vår dato: 25.10.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Bernt Arne Helberg Marte Dalen Johansen Guri Pedersen Skei Fremmede
DetaljerBiologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune
Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder
DetaljerKARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING AV SLIREKNEARTER I OPPLAND 2017 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER 1 5 N O V E M B E R. 2 0 1 7 RAPPORT
DetaljerVEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA
VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE
DetaljerBEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018
E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R BEKJEMPELE AV HAGELUPIN (LUPINUS POLYHYLLUS) I DOKKA-ETNA SAMLØPET 2018 TILTAK MOT FREMMEDE ARTER O K T O B
DetaljerKartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune
Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og
DetaljerSvartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping
Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte
DetaljerForskrift om fremmede organismer
Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning
DetaljerR A P P O R. Rådgivende Biologer AS Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering av rødlistede og svartelistede arter
Sandslikrysset, Bergen kommune R A P P O R Registrering av rødlistede og svartelistede arter T Rådgivende Biologer AS 2475 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Sandslikrysset, Bergen kommune. Registrering
DetaljerHøstemelding #9 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerInnhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra
Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk
DetaljerRHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen
RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget
DetaljerFORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE
FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN FOR BIOLOGISK MANGFOLD BOMMEN, MARKER KOMMUNE Dato: 16.10.2018 Forfattet av: Lisbet Baklid Innhold 1. Innledning... 1 2. Tiltaksplan... 1 2.1 Tiltak... 2 2.1.1 Spesielle områder...
DetaljerTiltak mot fremmede arter kjempespringfrø
Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...
DetaljerDrifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen
DetaljerFremmede arter (ID=800)
Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som
Detaljer«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»
«Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene
DetaljerNEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR. Siri Mette Petersen, Bymarka naturbarnehager
NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR 1 2 HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Fortetting og biltrafikk har ført til at vi er mindre i kontakt med natur og kanskje har artskunnskapen blant folk flest blitt dårligere
DetaljerPP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen
PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg
DetaljerPILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER»
PILOTPROSJEKT MOT «BØLLEPLANTER» Et samarbeid mellom Naturvernforbundet i Eiker Buskerud Botaniske Forening og Nedre Eiker kommune Hva er «Bølleplanter»? Bruker artsdatabankens fremmedartsliste Fremmede
DetaljerMiljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1
Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig
DetaljerKampanje mot fremmede skadelige arter!
Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda er resultat av et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), Mattilsynet (www.mattilsynet.no), Hageselskapet
DetaljerÅret rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager
Året rundt i naturbarnehagen Bymarka naturbarnehager Bymarka naturbarnehager Gjest naturen Hvorfor? Eksempler fra prosjektarbeid og tema i barnehagene våre. Leik og læring - uteliv på barns premisser Bymarka
DetaljerStauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii
Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner
DetaljerMÅNA INDUSTRIOMRÅDE KARTLEGGING AV FREMMEDE ARTER
MÅNA INDUSTRIOMRÅDE KARTLEGGING AV FREMMEDE ARTER WKN rapport 2017:4 15. OKTOBER 2017 R apport 2 017 : 4 Utførende institusjon: Kontaktperson: Wergeland Krog Naturkart Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:
DetaljerFremmede arter Søgne Omsorgsenter på Tangvall Søgne kommune
Fremmede arter Søgne Omsorgsenter på Tangvall Søgne kommune Asbjørn Lie Naturmuseum og botaniske hage, Universitetet i Agder 2018 2 Forord Naturmuseum og botaniske hage, universitetet i Agder er bedt av
DetaljerDobbel og enkel Guyot.
Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger
DetaljerHva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?
Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser
DetaljerVedlegg 6. Saksnr
Vedlegg 6 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i kapittel 8 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for
DetaljerALM. (Opptil 40 meter)
ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden
DetaljerFremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956
Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1956 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fremmede arter i driftskontraktsområdene
DetaljerFREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017
FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter
DetaljerUtregning av treets alder og høyde
Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest
Detaljer50 Bli med på -leken
Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og
DetaljerMat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.
Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk
DetaljerFremmede skadelige arter
Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda
DetaljerHøstemelding #12 2015
Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve
DetaljerHagerømlinger og andre arter på avveie
Hagerømlinger og andre arter på avveie Informasjon til hageeiere, planteutsalg og entreprenører om fremmede skadelige arter som kan true naturmangfoldet i Nordland Rapport nr. 1 2019 1 Fremmede skadelige
Detaljer