MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra og massehåndtering FUTURA MILJØ

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem. Til feltbruklse. Gyldig fra 12.03.2015og massehåndtering FUTURA MILJØ"

Transkript

1 MINIVEILEDER I GJENKJENNELSE AV FREMMEDE ARTERBekjem Til feltbruklse Gyldig fra og massehåndtering FUTURA MILJØ

2 2

3 INNHOLD Informasjon til bruker... 5 Om du finner noen av plantene på Forsvarets arealer, så:... 5 Generell atferd for å unngå spredning... 5 Fremmede arter som Forsvarsbygg har fokus på... 7 Kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme... 7 Kjempespringfrø... 7 Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne... 8 Boersvineblom... 8 Russesvalerot... 9 Men husk også på disse Alpegullregn og gullregn Bulkemispel, sprikemispel og dielsmispel Hagelupin, sandlupin og jærlupin Kanadagullris og kjempegullris Rynkerose Legepestrot og japanpestrot Gravmyrt Gravbergknapp og sibirbergknapp Russekål Vinterkarse Syrin Behandling av vannprøvetakingsutstyr, båt, støvler, hansker, klær mm Før man reiser ut i felt I felt, og ved forflytting mellom vassdrag (eks. ulike nedbørsfelt i et SØF) Etter feltarbeidet skal fangstutstyr, båter, vadestøvler mm. tørkes og/eller desinfiseres Aktuelle nettsider Referanser Forsidebilder: Hagelupin (ø.v.), parkslirekne (ø.h), rynkerose (n.v.), legepestrot (n.h.) Miniveilederen er basert på Veileder i håndtering av fremmede arter (Hoell, G.S., 2015). Den er satt sammen av Turid Winther-Larsen og Gry Støvind Hoell, og godkjent av Line Stabell Selvaag Alle bildene er brukt med tillatelse fra fotograf. 3

4 4

5 Informasjon til bruker Denne brosjyren er ment som en hjelp til å gjenkjenne de mest problematiske fremmede artene når du er ute i felt. Du får også informasjon om hvordan forekomstene skal rapporteres og hvordan du kan unngå å spre artene videre når du er ute. Innholdet er basert på Veileder i håndtering av fremmede arter (Hoell, G.S.H., 2015) som ligger i Forsvarsbyggs kvalitetssystem og Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 (Gederaas et. al. 2012) på Her kan du finne mer informasjon. Om du finner noen av plantene på Forsvarets arealer, så: Noter hvor du fant arten (på kart og med koordinater) Ta bilde både nærbilde så arten kan gjenkjennes på bilde og oversiktsbilde som viser omfanget og litt av området rundt Pass på at du ikke sprer frø eller eventuelle plantedeler (se neste avsnitt) Funnene leveres til Faggruppe naturforvaltning i Futura miljø for videre håndtering eller du kan registrere selv i Før registrering må du ha fått sjekket at det du har funnet, er riktig plante. Generell atferd for å unngå spredning Har du gått igjennom et område med fremmede arter, fjern frø, plantedeler og jord fra støvler, klær, prøvetakingsutstyr mm som er tatt med ut i området, dvs. før du går videre. Ved behov for spyling, må dette også skje på det aktuelle stedet altså før man går ut av området. Dra ikke av blader eller brekk stengler når du er ute i feltet Plukk ikke blomster, bær og frøstander og ta dem med deg rundt i feltet eller hjem Ved fjerning: Legg plantene i en tett sekk og lever denne til forbrenning Det finnes også fremmede, uønskede arter i vann. Hovedtrekkene for hvordan man skal håndtere utstyr, klær og annet her er gitt til slutt i denne brosjyren. 5

6 6

7 Fremmede arter som Forsvarsbygg har fokus på Kjempebjørnekjeks og Tromsøpalme Gjenkjennelse: Svært store planter. Kan bli 2-4 meter høye. Blader og stengler er svært hårete. Blomster hvite i skjerm. Store, flikete blad. Spredning: Kjempebjørnekjeks spres kun med frø. En enkelt plante kan gi opphav til frø. Tromsøpalme blomstrer flere ganger og spres i tillegg vegetativt, noe som betyr at løsrevne biter av rot og stengel kan vokse opp til nye planter. Giftig: Bruk heldekkende klær og hansker når du er i kontakt med disse plantene. Plantesaften i stengelen og hårene hos både tromsøpalme og Figur 1 Kjempebjørnekjeks fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Anne Kjersti Narmo, FMOA kjempebjørnekjeks inneholder en gift som virker irriterende på huden og kan sammen med sollys forårsake brannskader i huden både på mennesker og dyr. Man kan få store blemmer og pigmentflekker. Sprut av plantesaft i øynene kan gi skader på synet. Kontakt lege for behandling dersom du får reaksjoner etter kontakt med kjempebjørnekjeks eller tromsøpalme. Kjempespringfrø Gjenkjennelse: Plantene er oftest cm lange, men det er funnet eksemplarer på opptil 3 meter. Rosa/lilla blomster. Mørkgrønne sagtannete blader. Stilken brekker lett, og er glatt, sprø, saftfull, hul og leddet. Spredning: Spres utelukkende med frø. Frøkapslene som er opptil tre cm lange og 1,5 cm brede, og kan inneholde opptil 16 frø hver. Ved berøring eksploderer de modne frøkapslene og en plante kan skyte opptil 4000 frø fire til seks meter av gårde. Figur 2 Kjempespringfrø. Foto: Catrine Curle, FMOA Giftig: Ikke giftig 7

8 Parkslirekne, kjempeslirekne og hybridslirekne Gjenkjennelse: Busklignende, store planter. Vokser raskt, og blir opptil 2 meter høye. Bladene Er omtrent så store som håndflaten på en gjennomsnittlig voksen person, med tydelige nerver og tydelig bladspiss. Plantene blomstrer først på sensommeren eller høsten, med tallrike, små, kremfargede blomster. Stenglene er bambuslignende og hule, og er Gjenkjennbare gjennom hele vinteren. Spredning: Både stengelfragmenter og rotbiter på størrelse med en fingernegl kan vokse opp til nye planter. Svært viktig å ikke spre plantebiter. Giftig: Ikke giftig. Figur 3 Parkslirekne fotografert på Håøya, Nøtterøy. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. Nærbilde fotografert av Øystein Røsok FMOA Boersvineblom Gjenkjennelse: Plantene er cm høye. Blomstene kan minne om prestekrage, men er mindre (2-2,5 cm) og helt gule. Bladene er lange og smale. Arten er foreløpig bare funnet på sterkt kulturpåvirket eller kulturbetinget mark, dvs. skrotemark av ulikt opphav: kaier og jernbaneområder, veikanter og -skråninger, avfallsplasser, grasrike områder, samt i ett tilfelle grusmark i sjøkanten. Spredning: Boersvineblom formerer seg med vindspredde frø og har i tillegg klonal vekst med krypende jordstengler. Giftig: Giftig både for dyr og mennesker. Figur 4 Boersvineblom. Foto: Wikipedia. 8

9 Russesvalerot Gjenkjennelse: Den blir oftest cm høy på tørre vokseplasser, mens den i mer fuktig og skyggefulle miljøer kan utvikle seg til en 2-3 meter høy slyngplante. Det engelske navnet dog-strangling vine viser at den kan kvele annen vegetasjon. Blomsten er flat, brun, med 5 kronblader. Spredning: Frukten er en belgkapsel, der frøene utvikler frøull. Det kan være 5-40 belgkapsler på en stilk. Tette bestand med russesvalerot kan produsere frø /m2. Russesvalerot sprer seg med frø og knopper øverst i rota. Frøene spres ett og ett, og blir derved ikke bare spredt romlig, men også over tid. Rotsystemet er dypt og vidt. Planten skyter nye skudd etter luking eller slått. Giftig: Ikke giftig. Figur 5 Russesvalerot Foto: Kristina Bjureke, NHM. 9

10 10

11 Men husk også på disse Alpegullregn og gullregn Gjenkjennelse: Busk eller lite tre i erteblomst- Familien, og blir vanligvis 5-6 meter høy. Gule, velluktende blomster som henger i klaser. Bladene er trekoblede (dvs, tre små blad som henger sammen). Fruktene er ertebelger, som kan minne om sukkererter. Spredning: Spres kun med frø. Giftig: Hele planten er meget giftig. Figur 6 Gullregn fotografert på Håøya, Nøtterøy. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. Bulkemispel, sprikemispel og dielsmispel Gjenkjennelse: Slekten er generelt kjennetegnet ved enkle og hele blad og små, hvite eller blekrøde kronblad som er litt lenger enn begerbladene. Frukten er et kjøttfullt bæreple. Mispelartene kan bli 2-4 meter høye. Spredning: Spres kun med frø. Spres hovedsakelig med fugl som spiser fruktene. De får modne frukter selv om det kun finnes en plante. Det betyr at en enkelt plante kan gi opphav til mange nye. Giftig: Ikke giftig, men bulkemispel kan være med og spre sykdommen pærebrann og er derfor forbudt å dyrke og selge. Figur 7 Stort bilde viser bulkemispel med frukter. Lite bilde viser sprikemispel med blomster. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. 11

12 Hagelupin, sandlupin og jærlupin Gjenkjennelse: Hagelupin blir cm høy, med blå, hvit, rødfiolett eller flerfarget blomsterstand. Dette er nok den best kjente fremmede arten. Bladene er mangekoplede. Jærlupin og sandlupin er begge mindre enn hagelupin, cm, har færre, mindre og mer avrundede småblad og et mer buskaktig utseende. Spredning: Lupin spres hovedsakelig med frø. Frukten er en belg som kan minne om sukkererter. Frøene er svært spiredyktige, og kan være spiredyktige etter å ha ligget i jorda i 50 år. Giftig: Ikke giftig. Figur 8 Hagelupin. Foto: Gry Støvind Hoell Kanadagullris og kjempegullris Gjenkjennelse: Kanadagullris blir cm høy, mens kjempegullris kan bli helt opptil 200 cm. Blomstene er gule, i en pyramideformet Blomsterstand. De blomstrer fra overgangen juni/juli til langt utover høsten. Bladene er smale og sagtannet. Spredning: Både kanadagullris og kjempegullris sprer seg med frø og med krypende jordstengler (rhizomer), og danner derfor ofte tette bestander. En enkelt blomsterskjerm kan produsere opp til frø! Giftig: Ikke giftig, men enkelte mener å ha fått utslett etter håndtering av kanadagullris. Figur 9 Kanadagullris, Fredriksten Festning. Foto: Tore Hoell 12

13 Rynkerose Gjenkjennelse: Opptil 2 meter høye busker. Blanke, mørkegrønne blader. Blomsterer fra juni til september. Blomstene er store (opptil 10 cm brede), vanligvis mørke rosa, men kan også være lysere rosa eller hvite. Kraftig duft. Frukten er en stor nype som er bredere enn den er lang. Rynkerose er svært full av torner i forhold til våre hjemlige rosebusker. Spredning: Spres kun med frø. Men spres av både fugler og med vann. Giftig: Ikke giftig. Figur 10 Rynkerose fotografert på Langøra, Værnes. Foto: Gry Støvind Hoell, Forsvarsbygg. Legepestrot og japanpestrot Gjenkjennelse: Begge artene blomstrer på våren, i april-mai. Legepestrot har et fiolett preg mens japanpestrot har et mer grønt preg. Utover sommeren vokser det opp store blader som minner om forvokste hestehovblader eller rabarbra. Bladplaten hos japanpestrot kan bli opptil en meter i diameter, og bladstilken kan bli over en meter lange. Spredning: Spredning skjer så og si utelukkende med biter av jordstengler som følger med redskap, jordmasser m.m. som fraktes rundt av folk eller kastes ut fra dyrkning. Det finnes nesten bare hannplanter i Norge (gjelder begge arter), og siden planter av begge kjønn er nødvendige for å produsere frø, er ikke frøspredning noe problem per i dag. Giftig: Ikke giftig. Legepestrot har blitt brukt som medisinplante. Figur 2 Til venstre: Japanpestrot. Foto: Kropsoq, Wikipedia. Til høyre: Legepestrot fotografert i Botanisk hage i Oslo. Foto: Gry Støvind Hoell 13

14 Gravmyrt Gjenkjennelse: Gravmyrt er en flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Planten blomsterer i mai-juni med ca 3 cm brede, blåfiolette blomster. Den blomstrer rikelig, men setter ikke frø i Norge, trolig fordi bare én genetisk type er til stede. Bladene er eggrunde, blanke, ganske stive og vintergrønne. Plantene vokser i matter med krypende, jordslående stengler. Spredning: Produserer ikke frø i Norge, men spres allikevel ekspansivt. Det største problemet er hageavfall som kastes ut i naturen. Giftig: Ikke giftig. Figur 3 Gravmyrt. Foto: Gry Støvind Hoell Gravbergknapp og sibirbergknapp Gjenkjennelse: Både gravbergknapp og sibirbergknapp er flerårige, sukkulente planter (lagerer vann i blader og stengler). De har vært plantet i hager i kystnære strøk, da de som sukkulenter tåler mye salt og vind. De er nå i en langsom spredningsfase, men kan - når de når åpne, solbelyste lokaliteter - danne heldekkende matter. Gravbergkanpp har rosa blomster, mens sibirbergknapp har gule blomster og rød blomsterstilk. Må ikke forveksles med andre bergknapp-arter som er naturlige i vår natur. Spredning: Disse artene er per i dag kun problematiske på kalkrik og kalkfattig grunn hovedsakelig i Oslofjordområdet. Giftig: Ikke giftig. Figur 4 Til venstre: Gravbergknapp fra Gressholmen, foto: Tore Bjørkøyli. Til høyre: Sibirbergknapp fra Nakholmen, foto: Kristina Bjureke 14

15 Russekål Gjenkjennelse: Russekål har en stor og brei blomsterstand med gule blomster. Blomstene har fire kronblader og sterk duft. Ofte danner de tette bestander i veikanter, veiskråninger, åkerkanter, jordhauger og annen kulturmark. De nederste bladene er fliket, mens de øvre bladene oftest er hele. Frøkapslene (skulpene) ligner nøtter, 7-9 mm, skjevt eggerunde og knudrete. Russekål blomstrer fra juni til juli. Spredning: Russekål har stor frøproduksjon. Langdistansespredning skjer hovedsakelig med transportmidler f.eks. kan de ofte ha kilometerlange striper av forekomster langs veier og jernbaner. Russekål har en grov pelerot som kan vokse mer enn 1,5 meter dypt, og er full av formeringsknopper. Dette må man være obs på ved flytting av jord. Giftig: Ikke giftig. Figur 5 Russekål ved Huseby i Oslo. Foto: Line Stabell Selvaag Vinterkarse Til høyre: Sibirbergknapp fra Nakholmen, foto: Kristina Bjureke Gjenkjennelse: Vinterkarse er en nær slektning av russekål. I motsetning til russekål, har vinterkarse en bladrosett som overvintrer. Denne bladrosetten gjør at den kommer tidlig i gang om våren, og det er den første gule korsblomsten som blomstrer. Vinterkarse blomstrer fra mai og utover i juli. Planten blir cm høy. Bladene er fliket. Frøkapslene, kalt skulper, er lange og smale. Spredning: Vinterkarse formerer seg med frø. En enkelt plante kan produsere frø årlig. Den er en klar pionerplante, og kan dekke store områder der det har blitt bar jord etter gravearbeid. De utkonkurreres vanligvis etter noen år i veikanter o.l. Vinterkarse er mest problematisk på grunnlendt mark, på baserik berggrunn. (= områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.) Her kan den i betydelig grad fortrenge både vanlige og mer sjeldne eller sårbare arter. Giftig: Ikke giftig. Bladene kan plukkes og spises som salat! 15 Figur 17 Vinterkarse ved Kjeller i Akershus. Foto: Gry Støvind Hoell Til høyre: Sibirbergknapp fra Nakholmen, foto: Kristina Bjureke

16 Syrin Gjenkjennelse: Syrin kan bli en 3-5 meter høy, frodig, tett busk eller et lite tre. Blålilla, rosa eller hvite duftende blomsterklaser (15-25 cm lange) på forsommeren. Mørkegrønne motsatte hjerteformede eller bredt eggeformede blad. Spredning: Syrin sprer seg mest med rotskudd som gir opphav til nye planter, men sprer seg også noe med frø. Frøene har vinger og sprer seg over kortere distanser. Er hovedsakelig problematisk i Oslofjordområdet der den har spredd seg fra hager ved hytter. Giftig: Ikke giftig. Figur 18 Syrin på Oscarsborg. Foto: Gry Støvind Hoell 16

17 Behandling av vannprøvetakingsutstyr, båt, støvler, hansker, klær mm. For hvert felt/område man skal befare og/eller utføre arbeider i gjelder punktene under. I tillegg er det egne regler der det er forekomster av noen av de fremmede, skadelige artene. Lenker til slike brosjyrer er tatt med i referanselisten. Før man reiser ut i felt Sjekke databaser og innhente informasjon fra lokale myndigheter, om mulige forekomster av fremmede, skadelige vannlevende arter innen og i nærområdet Sjekke om utstyret man tar med ut, er rengjort/desinfisert av forrige bruker og i henhold til retningslinjene og helt tørt I felt, og ved forflytting mellom vassdrag (eks. ulike nedbørsfelt i et SØF) Ikke slå ut vann i en annen bekk, elv, vann enn der det er hentet Ikke ta med vann, planter eller dyr til en annen forekomst eller ut av SØFet Sørg for at alt utstyret er helt tørt før det flyttes til neste vassdrag. Dette gjelder fiskeutstyr, håver, båter, støvler og annet utstyr som har vært i kontakt med vann. Desinfiser ved behov 17

18 Etter feltarbeidet skal fangstutstyr, båter, vadestøvler mm. tørkes og/eller desinfiseres Dersom det ikke er påvist smitte eller fremmede arter i vannet, skal utstyret tørkes fullstendig før det tas i bruk igjen. Fullstendig tørrhet kan også oppnås gjennom langvarig sol- eller lufttørking. Det er ikke alle steder vi har kjennskap til om det finnes uønskede arter eller andre organismer med uønsket smitte. Det er derfor en god vane å alltid også rense/desinfisere utstyret etter bruk. Dette for å sikre at uønsket smitte eller uønskede arter ikke overlever. 1) Den enkleste metoden for rens/desinfisering av utstyr som ikke er for stort, er å bruke klorin: Fyll en 10 liters bøtte med passende mengde blanding klorin og vann: 1 dl klorin til 2 liter vann. Legg utstyret i og la den virke i 10 minutter. (Utstyret kan også vaskes godt med denne løsningen, om det ikke er aktuelt å senke ned i bøtte.) Skyll deretter av klorinløsningen med rent vann. 2) Mindre beholdere o.l. kan kokes rene: La gjenstandene ligge i kokende vann i minst 5 minutter. 3-5) Øvrig, og også større feltutstyr, kan utover å bli tørket, renses/desinfiseres med: Desinfisering med Virkon S: Virkon-S løses opp i vann til 1 % løsning, påføres utstyret og skylles av etter omtrent 15 minutter. Vasking med eller nedsenking i rødsprit (3 deler sprit/1 del vann). Fangstredskap bør holdes nedsenket i minst 20 min. Frysing: -10 C i minst ett døgn 18

19 Aktuelle nettsider Nettsted med oppdatert informasjon om fremmede arter: Oversikt over funn: Nettsted for innleggelse av funn: Nettsted for anbefalte bekjempelsesmetoder, kurs med mer: Referanser Fellesoperativt hovedkvarter, 2002: Direktiv for inn- og utførsel av militært materiell og personell til/fra Norge. Forsvarets handlingsplan for miljøvern Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red) 2012: Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. 210 s. Hoell, G.S., 2015: Veileder i håndtering av fremmede arter. Bekjempelse og massehåndtering. Forsvarsbygg Futura rapport nr. 677/2014. Brosjyre om krepsepest Litt info om vasspest i denne brosjyren. Selv små plantefragmenter forårsaker gjengrodde vann og vassdrag. Brosjyre om å hindre spredning av Gyrodactylus 19

20 20

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)

Detaljer

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet

Blomster i norsk natur. Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Blomster i norsk natur Et lite ressurshefte om planter som blomstrer i tidsrommet juni-august i det meste av landet Tekst og foto: Kristin Eikanger 2017 Revebjelle Høy plante med lang stengel og dyp rosa,

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ

BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette

Detaljer

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen

Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året.

30 leken. Sted å ha aktiviteten: I skog eller i alle fall et sted der man kan henge opp «poster». Årstid: Passer hele året. 30 leken Denne leken er hentet fra Idépermen «Læring i Friluft» som er utgitt av Friluftsrådenes landsforbund. Permen kan blant annet bestilles hos Oslofjordens Friluftsråd på www.oslofjorden.org Denne

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad

Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune

Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.

Detaljer

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke

Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Bekjempelse av russesvalerot Av Kristina Bjureke Russesvalerot Vincetoxicum rossicum er i spredning på øyene og i kystsonen i Indre Oslofjord. Arten er i Norge observert kun på kalkrik grunn rundt Indre

Detaljer

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL

BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning

Detaljer

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS

BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem

Detaljer

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad

BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad BEKJEMPELSE AV PARKSLIREKNE Av Inger Sundheim Fløistad Parkslirekne, Fallopia japonica, er en storvokst flerårig staude som blir opptil 2 meter høy. Bladene er ca 10 cm lange, brede og med tverr basis.

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I

D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:

Detaljer

Slik lykkes du Nr. 5-2012

Slik lykkes du Nr. 5-2012 Hageplanter på avveie Noen planter har vandret ut av hager og parker og er på god vei til å bli et stort problem i enkelte områder. Som hageeier kan du gjøre en del tiltak om dine hageyndlinger har kommet

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre.

Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. Kartlegging av fremmede arter i Larvik kommune. Erfaringer med bruk av Ipad i registrering og veien videre. v/ Guro Hessner, avdelingsleder Park og friområder. Fylkesmannen i Vestfold - Kompetansesamling

Detaljer

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning

Rynkerose Rosa rugosa. Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Den naturlige skolesekken Fakta- og oppgaveark til Undervisningsopplegget: Strandplanter og tilpasning Rynkerose Rosa rugosa Tilhører rosefamilien. Den finnes på strender, veikanter og brakkmark. Denne

Detaljer

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli.

Erfaringer med fremmede arter. i Oslo og Akershus. Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Erfaringer med fremmede arter i Oslo og Akershus Foto: Bård Bredesen Foto: Fetsund Lenser Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 v/tore Bjørkøyli. Kort fortalt om fylkene 2 fylker 1,6 prosent av landets

Detaljer

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter

Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016

Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Vestby kommune Rapport Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2016 Cathrine S. Torjussen Vestby kommune 2016 Innledning Vestby kommune har i 2016 jobbet med bekjempelse av fremmede arter. Hovedtyngden

Detaljer

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke

Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune. - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Bekjempelse av fremmede arter i Bærum kommune - Erfaringer fra bekjempelsesarbeidet oktober 2016 Olav Christian Ljøner Hagen Joran Bjerke Arter som bekjempes Kjempebjørnekjeks Kanadagullris Russekål Junisøtmispel

Detaljer

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE

KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE E N R A P P O R T U T A R B E I D E T A V D O K K A D E L T A E T V Å T M A R K S S E N T E R KARTLEGGING OG BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ RINGEBU KOMMUNE F 1 0. O K T O B E R. 2 0 1 7 RAPPORT 2017:2

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune

Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune Vestby kommune Handlingsplan Bekjempelse av fremmede arter i Vestby kommune 2017-2020 Vestby kommune - februar 2017 Cathrine S. Torjussen Bakgrunn I global skala er spredning av fremmede arter betraktet

Detaljer

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie

ISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse

Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse HØGSKOLERINGEN 7 Kartlegging av fremmede arter og tiltaksplan for bekjempelse Figur 1. Platanlønn finnes utplantet i hele området. Foto: Sweco Bakgrunn Som en del av miljøpakken i Trondheim skal Høyskoleringen

Detaljer

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter

Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.04-733 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2014-06-13 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin

Hvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia

Detaljer

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter

f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter f y l k es m a n n en i oslo og akershus Norwegian ood F SafetyAuthority Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper

(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark

Detaljer

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA

VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER. Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA VEILEDER I HÅNDTERING AV FREMMEDE ARTER Bekjempelse og massehåndtering FORSVARSBYGG FUTURA 1 INNHOLD 1. BAKGRUNN OG FORANKRING... 5 1.1. HENSIKT MED VEILEDEREN... 5 1.2. GENERELT OM FREMMEDE SKADELIGE

Detaljer

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter

Hagerømlinger. Fra prydplanter til svartelistearter Hagerømlinger Fra prydplanter til svartelistearter hagerømlinger hagerømlinger Hagerømlinger fra prydplanter til svartelistearter Hvorfor en informasjonsbrosjyre om fremmede skadelige prydplanter? Import

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese

Løvetann. Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord. Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv. Lese Løvetann Du skal lære: Lytte og skrive: En sang av Alf Prøysen lytte ut ord Repetere grammatikk. Bøye verb og substantiv Lese Fakta om løvetann lese faktatekst Ord på ulike plantedeler Samtale Løvetann

Detaljer

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Bakgrunn for fagsamling Fylkesmannens virkemidler 2016 Tildeler økonomisk støtte til kommunene til tiltak utenfor verneområder til kartlegging, informasjon og bekjempelse Tildeler tilskudd

Detaljer

Hagerømlinger. fra pryd til problem

Hagerømlinger. fra pryd til problem Hagerømlinger fra pryd til problem Hagerømlinger hva er problemet? Vi har lange tradisjoner for å importere prydplanter til hager og parker. I de fleste tilfeller er plantene til ubetinget glede, men når

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø

Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Tiltak mot fremmede arter kjempespringfrø Sluttrapport - skjøtselsstudie Ansvarlig for prosjektet: Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS (DNV AS) Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Gjennomføring...

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune

Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune Kartlegging og bekjempelse av fremmede arter langs utvalgte veier i Meråker kommune 2013. Oppdragsgiver: Meråker kommune 1. Forord På oppdrag for Meråker kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt og

Detaljer

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra

Innhold Forord Mangfoldet i naturen Livet oppstår og utvikler seg Darwin og utviklingslæra Forord... 11 Bakgrunnskunnskap... 11 Turer og aktiviteter i naturen... 11 Bruk nærmiljøet... 11 Samtaler... 12 De yngste barna i barnehagen... 12 Del 1 Mangfoldet i naturen... 13 Hva menes med biologisk

Detaljer

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon

Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Statens vegvesen Region midt D2-I - 1 Skjøtselskontrakt Verdal 2012-2015 D2 Beskrivende del D2-I Drifts-/ vedlikeholdsinstrukser 2011-11-01 D2-I 00 Innholdsliste Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen

Detaljer

Fremmede arter (ID=800)

Fremmede arter (ID=800) Produktspesifikasjon Datagruppe: 1 Alle Vegobjekttype: 1.0 Datakatalog versjon: 2.07-755 Fremmede arter (ID=800) Sist endret: 2016-10-27 Definisjon: Område der det vokser "fremmede" arter, dvs arter som

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii

Stauder for den nordnorske. hage SORTIMENT 2006. Arabis caucasica Rosea. Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii Brilliant Stauder for den nordnorske Arabis caucasica Rosea hage SORTIMENT 2006 Dianthus plumariu Spring Beauty Draba aizoides Cerastium biebersteinii En staude er en flerårig urteaktig plante som visner

Detaljer

Kampanje mot fremmede skadelige arter!

Kampanje mot fremmede skadelige arter! Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda er resultat av et samarbeid mellom Direktoratet for naturforvaltning (www.dirnat.no), Mattilsynet (www.mattilsynet.no), Hageselskapet

Detaljer

Vedlegg 6. Saksnr

Vedlegg 6. Saksnr Vedlegg 6 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i kapittel 8 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956

Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1956 Fremmede arter i driftskontraktsområdene Indre Sunnfjord, Indre Sogn, Voss og Høgsfjord R A P P O R T Rådgivende Biologer AS 1956 Rådgivende Biologer AS RAPPORTENS TITTEL: Fremmede arter i driftskontraktsområdene

Detaljer

NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR. Siri Mette Petersen, Bymarka naturbarnehager

NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR. Siri Mette Petersen, Bymarka naturbarnehager NEI TIL SVARTELISTA ARTER, JA TIL BLÅBÆR 1 2 HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Fortetting og biltrafikk har ført til at vi er mindre i kontakt med natur og kanskje har artskunnskapen blant folk flest blitt dårligere

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

50 Bli med på -leken

50 Bli med på -leken Bli med på 50 -leken Friluftsskolens 50-lek FORBEREDELSER De 50 kortene spres ut på et område. Jo større område, jo mer slitsomt blir det. Kortene kan enten legges på bakken eller henges opp i busker og

Detaljer

Fremmede skadelige arter

Fremmede skadelige arter Fremmede skadelige arter en informasjon til hageeiere i Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Miljøvernavdelingen Kampanje mot fremmede skadelige arter! Brosjyren du nå holder i hånda

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter

Detaljer

Høstemelding #12 2015

Høstemelding #12 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Høstemelding #12 2015 Periode: Uke 42 (11.10-18.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 40 (27.09-04.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR

NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR Edle Catharina Norman og Sofie Grøntvedt Railo NORGES SPISELIGE PLANTER OG BÆR VILT, VAKKERT OG VELSMAKENDE FRA TIDLIG VÅR TIL SEN HØST HØSTINGSRETTEN I Norge har vi rett til å benytte naturen fritt, uavhengig

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I

D2 Tegninger og supplerende dokumenter D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Statens vegvesen Region midt D2-I00-1 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I 2015-12-01 D2-I00 Innholdsliste kap. D2-I Del Navn Beskrivelse Referanse (ikke uttømmende) D2-ID14-8121 Kortvarig arbeid i eller utenfor

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Forskrift om fremmede organismer Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Disposisjon Bakgrunn hva er problemet? Artsdatabankens risikovurderinger Hvordan havner fremmede organismer i naturen

Detaljer

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Året rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager

Året rundt i naturbarnehagen. Bymarka naturbarnehager Året rundt i naturbarnehagen Bymarka naturbarnehager Bymarka naturbarnehager Gjest naturen Hvorfor? Eksempler fra prosjektarbeid og tema i barnehagene våre. Leik og læring - uteliv på barns premisser Bymarka

Detaljer

BESKRIVELSE AV ALGER

BESKRIVELSE AV ALGER BESKRIVELSE AV ALGER Brunalger Sauetang vokser ved flomålet øverst i fjæresonen. Den kommer under vann bare noen få timer hvert døgn og er derfor svært motstandsdyktig mot uttørking (figur til høyre).

Detaljer

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud

PP-presentasjon 4. Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud PP-presentasjon 4 Årstidene. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Foto: Bjørn Aalerud Basiskunnskap 2013 1 Vinteren Det er kaldt og mørkt Trær og andre planter vokser ikke Noen dyr sover hele vinteren

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

Høstemelding #9 2015

Høstemelding #9 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Høstemelding #9 2015 Periode: Uke 39 (20.09-27.09) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen

FUGLER PÅ FLØYEN. En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen FUGLER PÅ FLØYEN En guide til fuglefôringsstedene på Fløyen 2 1 3 Opplev fuglelivet på Fløyen Rundt omkring på Fløyen, i nærheten av grindverksbygg og gapahuker (se kart), henger det fuglefôrere hvor fugler

Detaljer

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland

Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Referat fra befaring av slåttemarka på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya i Gildeskål kommune ifm tilskuddsordning for utvalgte naturtyper i Nordland Befaringsdato: 30.06.2015 Til stede: Magne og Tove

Detaljer

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo

Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo Handlingsplan for bekjempelse av fremmede arter i Skedsmo 2017-2020 FORORD Gjennom hele vår historie har vi mennesker flyttet dyre- og plantearter til nye områder ofte for nytteformål, slik som husdyr

Detaljer

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1

Røds Bruk ballastområde. Utvalgte skjøtselstiltak. WKN notat 2008:1 Røds Bruk ballastområde Utvalgte skjøtselstiltak WKN notat 2008:1 Dato: 24.08.2008 Notat 2008:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver: Fredrikstad

Detaljer

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER

BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER BESTEMMELSESNØKKEL TIL BREGNER Bregnene er ikke vanlige planter. De mangler stengel og blomst. Det vi ser hos bregnene er blad og bladstilk og det er bare ett blad på hver bladstilk (se figuren til venstre).

Detaljer