Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Transkript

1 Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere Norsk Trepleieforum Norsk Gartnerforbund NGF Hagesenterkjedene 18. oktober Thorgeir Næss - Dag Arne Lier - Roger Eklund - Inger Hilmersen - Knut Magnar Tveit Forfall: Norske landskapsarkitekters forening NLA, Norsk forening for kirkegårdskultur Framdrift: Møtet i januar fastsetter ferdige tekster, som sendes ut til høring Dette referatet legges ut på FAGUS hjemmeside, med invitasjon til å komme med innspill og forbedringer Referansegruppa mottar referatene fra arbeidsgruppa og oppfordres til å komme med innspill underveis. Neste møte: Mandag 29. november 2010 kl 1230 hos FAGUS Bransjestandard om invaderende planter utarbeides med inspirasjon fra Code of conduct on horticulture and invasive alien plants, utgitt av Europarådet og European and Mediterranean Plant Protection Organization (EPPO), og med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning. Dette dokumentet er i arbeid. Alle innspill til forbedring mottas til post@fagus.no. Inndeling i bransjestandarden Bransjestandarden skal hete Bransjestandard om invaderende planter og skal være tredelt: 1. regelen 2. en kort forklaring ( linjer) på hva som menes 3. en lengre, forklarende og utdypende tekst som en kan gå inn i dersom en ønsker mer kunnskap eller vil vite mer om bakgrunnen for regelen skal kunne brukes som plakatoppslag på kontor, pauserom osv. Hva dreier det seg om Tekst inn her: om natur, naturmangfold, spredning/utkonkurrering SCHWEIGAARDS GATE 34 F, 0191 OSLO TELEFON MOBILTELEFON FAKS ORG NR MVA BANK

2 MÅ SKRIVES Hvorfor Tekst om ansvar, alternativer DEKKES KANSKJE AV PKT FORAN? HVIS IKKE: TEKST MÅ SKRIVES Hvem Tekst alle hageeiere, profesjonelle. MÅ SKRIVES Regler (se mer langtekst nedenfor) 1. Unngå å bruke fremmede invaderende eller planter som muligens er invaderende innenfor det aktuelle geografiske området 2. Kjenn hvilke egenskaper det er som kan gjøre en plante invaderende 3. Ha kunnskap om invaderende arter i det aktuelle området og til gjeldende regelverk 4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser 5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering 6. Finn fram til gode alternativer 7. Del og spre kunnskap om invaderende arter og bekjempelse av dem 1. Unngå å bruke fremmede invaderende eller planter som muligens er invaderende innenfor det aktuelle geografiske området Innførte grøntanleggsplanter har egenskaper som er gode i grøntanlegg og hager. I motsetning til vår stedegne flora kalles plantene fremmede. Enkelte fremmede planter sprer seg til natur og opptrer invaderende. De kan true stedegent biologisk mangfold. Norsk svarteliste lister opp fremmede planter som ikke er hjemmehørende i vår norske flora, nesten 1700 karplanter. En regner med at noen av disse kan spre seg til natur og et fåtall av disse igjen kan opptre invaderende og utgjøre en trussel for det stedegne biologiske mangfoldet. 2. Kjenn hvilke egenskaper det er som kan gjøre en plante invaderende Planter har forskjellige egenskaper. Noe av det vi ser på som en god egenskap hos grøntanleggsplanter, er nettopp det som kan gjøre plantearten invaderende. Likevel er det ikke enkelt å vite hvilke planter som vil opptre invaderende i framtida. Europeiske forskningsrapporter viser at det kan ta svært lang tid fra en plante blir introdusert i et nytt område og til den sprer seg invaderende. Denne perioden kalles lag phase, en slags inkubasjonstid. I Europa har en funnet ut at perioden for trær er på gjennomsnittlig 170 år og 131 år for busker, med et gjennomsnitt på 147 år for alle lignoser.

3 Kunnskap om de egenskaper som kan gjøre en plante til en framgangsrik inntrenger kan gi en pekepinn om hvilke planterter vi skal være forsiktige med å bruke. Nedenfor har vi listet opp en rekke egenskaper, og jo flere av disse en planteart har, jo større sjanse er det for at planta kan bli invaderende: Herdig Evne til å bruke lokale pollinatorer Kort generasjonstid Uten naturlige fiender God etablering i forstyrra / lysåpne områder eller i skogbunn Produserer spiredyktige frø Effektiv spredning: frø/frukter spres med dyr, vind og vann vegetativt: rotutløpere, stengelutløpere, senkere osv. Evne til å danne bestand / monokulturer Regenererer lett ved skade Kan etableres fra isolerte plantedeler: rester etter beskjæring, greinknekk, utkast av avfall 3. Ha kunnskap om invaderende arter i det aktuelle området, og om gjeldende regelverk Planter som opptrer invaderende i et miljø, gjør det ikke nødvendigvis på andre steder. Dette har blant annet med klima, geografi, jordsmonn og topografi å gjøre. Lokal kunnskap, samt kjennskap til aktuelt regelverk er viktig. Aktuelt regelverk: Naturmangfoldloven med forskrift Handlingsplan fra fylkesmannen Andre kunnskapskilder: Artsdatabanken Artskart Norsk svarteliste, siste utgave NOBANIS FAGUS Hagesenteret + danske, svenske, nordamerikanske? Informasjon fra naboland, og områder med klimatiske og geografiske forhold som likner våre, kan være nyttig. Aktuelle nettsider. 4. Sørg for sikker håndtering av planteavfall og jordmasser

4 De fleste plantearter som opptrer som ugras spres enten med frø eller gjennom rotsystemet. Oppkuttede jordstengler, frø eller røtter som følger med jord, klær eller utstyr kan føre til spredning av invaderende planterarter. Planteavfall Kast aldri planteavfall i naturområder eller på tilfeldige avfallsplasser. Send planteavfall fra fremmede invaderende arter til forbrenning. Minimumstiltak er å fjerne blomsterstander fra invaderende planter før frøene er modne. Jord og jordmasser Jord med frø og plantedeler fra invaderende plantearter er en kilde til spredning av uønsket vegetasjon. o Generelt bør ikke jordmasser som er infisert med frø, røtter eller andre underjordiske plantedeler benyttes som innblanding i anleggsjord o Jord som fjernes fra områder med fremmede invaderende arter skal behandles som spesialavfall. Videre deponi eller bruk er avhengig av planteartens konkurransekraft. Infisert jord må enten (avhengig av hvilke arter jorda er infisert med): deponeres i varig deponi og ikke brukes som vekstmasser benyttes som undergrunnsjord brukes som toppmasser der det skal anlegges plen som slås mange ganger per sesong NB! Unntak for jord infisert med de store slirekneartene. Den bør deponeres på 5 meters dyp og dekkes med duk og rene masser 5. Kontroller at plantene er korrekt merket for sikker identifisering Planter skal være merket når de selges. Produsenter, importører og forhandlere må sørge for korrekt merking av plantene med botanisk navn og eventuelt sortsnavn. Ungplanter, planter som er uten bladverk på omsetningstidspunktet og ulike sorter av en art er ikke alltid lette å identifisere dersom de ikke er merket. En rekke planter har dessuten lokale norske navn, noe som kan gjøre identifisering usikker. Selger skal ved korrekt merking fortelle oss hva det er vi kjøper. Planter skal være merket i henhold til Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Planter til ervervsmessig dyrkning (for eksempel til grøntanlegg): alle kolli skal ved omsetning være merket med: Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet Botanisk navn, evt. sortsnavn Løpenummer, for eksempel partinummer, ukenummer Planter som frambys for salg til forbruker skal være merket med: Produsentens eller omsetningsleddets registreringsnummer hos Mattilsynet Botanisk navn, evt. sortsnavn

5 Kontroller at du får det du ha bestilt, og at ikke andre arter følger med planta du har kjøpt. Se merkekravene og hele forskriften: Merkekrav for plantemateriale som skal omsettes: plantemateriale_som_skal_omsettes_35735 Hele forskriften: 6. Finn fram til gode alternativer Ikke kjøp planter som det er forbudt eller uønsket å importere eller sette ut. Som regel fins det gode, ønskede alternativer til disse. Hagesenterkjedene skriver mer tekst. Noe om rødlistearter/ andre ønskede arter? 7. Del og spre kunnskap om invaderende arter og bekjempelse av dem Yrkesgruppa / organisasjonen Hageselskapet Hagesenteret til kundene Hagesenterkjedene skriver mer tekst. Ordforklaringer door knocker planter, som i andre områder med omtrent samme klima, har blitt, eller er i ferd med å bli invaderende fremmede arter - arter (og undergrupper av arter) som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelses-område og spredningspotensial. Omtrent halvparten av planteartene i den norske floraen er fremmede, dvs. de har kommet hit ved hjelp av menneskelig aktivitet. Dette omfatter de fleste kulturplantene våre generasjonstid tida det tar fra et frø blir til plante som setter spiredyktige frø herdighet eller hardførhet, innebærer at planta må tåle klimaet og vokseforholdene på stedet hjemlig art arter som forekommer naturlig i et område, og dermed ikke har blitt introdusert av mennesker, tilsiktet eller utilsiktet invaderende arter plante- eller dyrearter som er innført i et område hvor de kan fortrenge eller konkurrere med andre arter, og på den måten

6 forrykke den økologiske balansen mellom artene på stedet. Noen plantearter står på lister over arter som utgjør høy risiko for negativ effekt på stedegent biologisk mangfold. Vi må være spesielt aktsomme for unngå videre spredning av disse artene. Men også andre fremmede plantearter kan på sikt bli svært invaderende og lettspredd til nye voksesteder lag phase inkubasjonstid (?) lignoser flerårige planter med vedaktig stamme og greiner naturaliserte arter arter som reproduserer uten hjelp av mennesker og som danner selvfornyende bestander naturlige fiender - skadedyr og sykdommer som planta utsettes for i hjemlandet regenerering av skader naturlig reparasjon av skader på lignoser stedegent biologisk mangfold summen av stedegne arter, genetisk mangfold og naturlige habitater eller økosystemer på stedet stratifisering den kulde- eller varmeperiode frø trenger for å bli spiredyktige ugras i vid forstand planter som vokser på steder de er uønsket. Også hageplanter kan opptre som ugras når de spres fra området hvor de opprinnelig var plantet vegetativ spredning planter som sprer seg ved rotutløpere, stengelutløpere, senkere eller som kan spire fra avkuttede deler (for eksempel hageavfall) Referat: Hege Abrahamsen