Innspill til YM-plan for fagtemaet naturmiljø

Transkript

1 Fv61 Sulesund ferjekai Kartlegging av fremmede arter Innspill til YM-plan for fagtemaet naturmiljø 12. februar 2017 Avblomstret hagelupin på Sulesund ferjekai. Foto: Bente Øverbø 1

2 1 Innledning Sammendrag Denne rapporten oppsummerer kartlegging av fremmede skadelige arter i planområdet for reguleringplan til Sulesund ferjekai (datert ). Kartleggingen ble utført seint i sesongen og kan av den grunn være noe upresis. Registrerte arter innenfor anleggsområdet er i hovedsak hagelupin, samt platanlønn. Nærhet til naturreservat medfører at spredning av fremmede arter i anleggsfasen kan få kritiske konsekvenser. På bakgrunn av kartlegging bør det utarbeides en arbeidsinstruks for håndtering av masser infisert med frø eller planter fra fremmede og skadelige arter. Artene bør bekjempes før anleggsarbeidene starter, med tiltak foreslått i rapporten. Det forslås at konklusjonene i rapporten inngår som en del av Ytre Miljøplan. Innledning Statens vegvesen skal på vegne av Møre og Romsdal fylkekommune bygge ny ferjekai med oppggradering av landarelaet på Sulesund i Sula kommune. Dette vil medføre prosedyrer rundt massehåndtering og revegetering. Definisjoner Fremmede arter er arter som har fått menneskets hjelp til å spre seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial. Om en fremmed og skadelig art er uønsket og dermed forbudt å selge, plante eller spre ytterligere i anleggsvirksomhet, avgjøres ut i fra flere samfunnsinteresser. I Artsdatabankens «Fremmede arter med norsk svarteliste 2012» er de fremmede artene inndelt i kategoriene fra svært høy til lav eller ingen kjent risiko, på bakgrunn av kriterier som forventet levetid, spredningshastighet og økning i forekomstareal. Tiltakshavers ansvar og plikter Det ligger et spesielt krav til aktsomhet i naturmangfoldlovens kapittel 4 om fremmede organismer ( 28), med tilhørende forskrift om fremmede organismer, som blant annet sier at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette.» I forskriften ligger et krav å rette tiltak mot vektorer og spredningsveier for fremmede arter. Detter er særlig aktuelt ved håndtering av masser med fremmede arter i byggeprosjekter. Statens vegvesens oppfølging av dette regelverket er beskrevet i Statens vegvesens rapport 387 og presiserer hvordan etaten skal utføre en risikovurdering for å vurdere tiltak. Metode Planområdet for reguleringsplanen til Sulesund ferjekai ble kartlagt oktober 2016 av landskapsarkitekt Bente Kjøll Øverbø. Det er forbehold om at enkelte uregistrerte arter kan «dukke opp» i byggeperioden på grunn av registrering seint i sesongen. Registreringen er konsentrert til områder i nærheten av landarealet til dagens ferjeleie, langs kommunal veg og på stier. Det er ikke inspisert i hager og naturområder, som dagens rasvoller. Rapporten er supplert med vurderinger av fagtemaet naturmiljø, utarbeidet av fagansvarlig på naturmangfold i Region midt Marte Dalen Johansen, samt innspill til masshåndtering og revegetering ved rasvollene. Swecos rapport for Fylkesmannen i Aust-Agder Veileder massehåndtering og fremmede arter fra 2015 har vært en grunnleggende kilde for rapporten. 2

3 2 Kartlegging Kartlagte fremmede og uønska arter er koordinatfestet i vedlegg. Det ble registrert to forekomster med hagelupin innenfor anleggs- og planområdet. Disse er registrert flekkvis rundt det vestlige parkeringsarealet. Det ble registrert èn (evt. to) forekomster av rynkerose innenfor planområdet, men disse ligger evt. utenfor anleggsområdet. Det ble registerert flere forekomster av frøbærende platanlønn spredt innenfor anleggs- og planområdet. Det er supplert med registereringer fra Artsdatabanken i vedlegget. Rundt dagens kiosk og den sydøstligste parkerinsarealet er det tidligere planetet karplanter. Sesongen for registrering vansekliggjør artsbestemmelse, men det antas at dette er artene blankmispel (mørk grønne voksede blad og røde bær, nord for kiosken), skjærsmin (den med flika blader), tatarleddved (den med tre knopper) og blåleddved (den med lys bark og avrunda blader). Tre av artene (ikke skjærsmin) er kategorisert som fremmede og uønska arter. Det ble registrert forekomst av ask i planområdet. 3 Risikovurdering Naturverdier i området De største naturverdiene i området er i hovedsak knyttet til de sørvendte liene og spesielt Sulesund naturreservat. Her finnes svartorskog, flere varmekjære arter og andre arter med tilknytning til oreskog. Formålet med vernet er å ta vare på denne svært godt utviklede svartorskoglokaliteten. Sulesund naturreservat er allerede betydelig gjengrodd og sårbar for videre gjengroing av platanlønn som utskygger stedegen vegetasjon. I det nederste beltet nærmest tiltaket utgjør platanlønn opptil 30 % av skogen. Det drives i dag aktiv bekjempelse av platanlønn organisert av Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Risikoen for spredning fra Sulesund ferjekai under anleggsfasen Risiko for spredning varierer fra art til art og mellom aktiviteter i byggefasen. Fem-trinns graderingen av konsekvens (minimal, moderat, alvorlig, kritisk og katastrofal) og sannsynlighet (lite, mindre, sannsynlig, meget og svært) er den samme som benyttes i Statens vegvesens ROSanalyser. Platanlønn Konsekvensene ved spredning antas som kritiske for naturmiljøet og en alvorlig trussel mot verneverdiene i Sulesund naturreservat, som ligger i umiddelbar nærhet. Platanlønn sprer seg ved hjelp av frø, og mangler vegetative spredningsmåter (Korsmo 1984). Frøa overvintrer oppe på bakken og spirer der, fra ganske tidlig på våren og ofte i store mengder (Fremstad & Elven 1996). Platanlønn dannar ikke varig frøbank (Grime et al. 1988). I dag utgjør platanlønn størst trussel mot edelløvskog på Vestlandet og i Trøndelag. Ungplanter tåler godt å vokse i skyggen, noe som gir et fortrinn fremfor andre treslag. Arten er spesielt invaderende etter forstyrrelser (pioneerart ved sekundær suksesjon) 3

4 Statens vegvesen bekjemper normalt ikke platanlønn i sine anlegg. På grunn av verneverdiene i naturreservatet og det pågående arbeidet med bekjempelse av platanlønn i nærheten dette tiltaket vurderes det imidlertid nødvendig å sette i verk tiltak for å forhindre spredning fra anlegget til omkringliggende områder. Hagelupin Konsekvensene ved spredning av hagelupin antas som alvorlig for naturmiljøet i planområdet, og kritisk om den sprer seg til naturreservatet. Den er nitrogenfikserende, og øker jordens næringsinnhold til fordel for næringskrevende og konkurransesterke arter Hagelupin sprer seg med jordstengler og store mengder frø med lang levetid. Det antas at det er meget sannsynlig at arten sprer seg ved vegetasjons- og massehåndtering i anleggsfasen. Risikoen reduseres ved bekjempelse av forekomstene i forkant av tiltaket og minst mulig flytting av massene rundt og under det nye parkeringsarealet i vest. Det er sannsynlig at arten ble innført til området ved tilførsel av masser ved anleggelse av det vestlige parkleringsarealet., noe som fører til usikkerhet rundt utstrekning på frø i massene på stedet. Rynkerose Konsekvenser ved spredning av rynkerose antas som moderate for naturmiljøet. Rynkerose sprer seg ofte vegetativt i strandsoner ved flytende nyper eller gjennom jordstengler, men det er lite vekstmasser i strandsonen i planområdet. Det antas at det er mindre sannsynlig at arten sprer seg i strandsonen i planområdet og til naturreservatet ved god håndtering av massene under tiltaket. Karplantene på parkeringsplassen og rundt kiosken Hvis artene graves opp eller blir berørt under byggearbeidet, antas det at konsekvensene ved spredning av karplantene er moderate for naturmiljøet. Det antas at det er mindre sannsynlig at arten sprer seg i strandsonen i planområdet og til naturreservatet ved god håndtering av massene under tiltaket. 4 Avbøtende tiltak Bekjempelsesmetoder I følge 20 i ny Forskrift om plantevernmidler (ikrafttredelse ) er kravene til og ved bruk av plantevernmidler blitt strengere. Det er blant annet forbud mot «å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett.» I følge 21 er det «forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel. Plantevernmidler merket med «Kronisk helsefare» sammen med varselordet «Fare», er forbudt på beplantninger som grenser mot offentlige veier.» «På barns lekearealer er all bruk av plantevernmidler forbudt.» Det anbefales ikke å benytte sprøytemidler som bekjempelsesmetode på Sulesund ferjekai på grunn av nærhet til overflatevann, veg og sannsynligheten for opphold av barn i området under og etter sprøyting. Alternativt kan det benyttes metoder som nedgraving og brenning. Anbefalinger til bekjempelse i plan- og anleggsområdet Gjennomgående anbefales det at de fremmede og uønskede forekomstene som er registrert, graves opp og destrueres på anleggsområdet før anleggsstart. Det er kun karplantene som evt. ikke blir berørt av anleggsarbeidet som ikke må bekjempes for å forhindre spredning. Instruksjoner for anbefalt gravedybde og gravebredde spesifiseres ved hver enkelt 4

5 art/gruppe. Det er viktig at det ved graving, mellomlagring, transport av masser og deponering av masser og plantedeler, følges prosedyrene iht. understående tabell. Det foreslås at plantedeler og oppgravde masser rundt de uønska og fremmede artene enten brennes i anleggsområdet og/eller deponeres inne i skråning opp mot bergskjæring eller i støyvoll i tiltaksområdet. Alternativene vurderes etter dybdemuligheter og hyppighet på slått. Evt. kan massene pakkes inn i en duk. Platanlønn Det anbefales hogging av platanlønn innenfor planområdet. Bekjempelsesmetode brenning i anleggsområdet. Hogging og brenning av trær skal skje før trærne har frøsatt seg. Røttene av større, nedhugde trær graves opp eller behandles kjemisk, avhengig av størrelse. Små trær røskes opp med rota. Sprengstein som skal benyttes til rasvoll ved grensa til naturreservatet skal være fri for organisk materiale. Det skal ikke benyttes toppmasser fra planområdet til revegetering av rasvollene ved naturreservatet. Hagelupin Oppgraving av forekomsten anbefales med gravedybde 0,5 meter og gravebredde 2 meter fra ytterkant av bestand. Bekjempelsesmetode nedgraving ved minst 1 m dybde, nederst i fylling under fjellskjæring. Forekomstene dekkes med rene masser. Området må følges opp i etterkant i tilfelle spiring. Rynkerose Oppgraving av forekomsten anbefales med gravedybde 2 meter og gravebredde 1 meter fra ytterkant av bestand. Bekjempelsesmetode brenning i anleggsområdet. Karplantene på parkeringsarealet og rundt kiosken Hvis artene blir berørt under byggearbeidet, anbefales det at forekomstene graves opp med gravedybde og gravebredde på 1 meter. Bekjempelsesmetode brenning i anleggsområdet. Arter og vegetasjon som skal bevares Ask er i Norsk rødliste for arter 2015, definert som sårbar og under sterk populasjonsreduksjon (pga askesyken). Treet skal ligge utenfor anleggsområdet, men det anbefales at det et markeres med en buffersone for å sikre at det ikke går tapt i anleggsarbeidet. Naturlig revegetering Det skal ikke tilsås eller tilføres masser til tiltaksområdet ved rasvollene nord for planområdet, det anbefales tilrettelegging for naturlig revegetering fra stedegne masser som behandles på følgende måte: Før tiltakene iverksettes bør så mye som mulig av topplaget med røtter og frø (ca. 20 cm tykkelse) tas av og legges til side i egne hauger for lagring (maksimum 3 meter høyde). Ved ferdigstillelse av vollene legges toppmassene løst tilbake (minimum 3 cm tykkelse). Toppmassene og de underliggende massene (sprengstein mm, lagtykkelse minimum 0,5 meter) skal ikke komprimeres eller glattes. På denne måten blir det kontakt mellom lagene og vann og luft kunne trenge inn i jorda og gi bedre spiregrunnlag for frø og plantedeler. Ved underskudd på toppmasser må de fordeles utover i mosaikkstruktur. Kant mot eksisterende terreng bør der det er mulig være ujevn og sideterreng skal se mer rufsete ut enn planert, for å skape større spredningsområde for naturlig arter. 5

6 5 Konklusjon Nærhet til naturreservat medfører at spredning av fremmede arter i anleggsfasen kan få kritiske konsekvenser for naturmiljøet. For å redusere sannsynligheten for spredning bør artene bekjempes før anleggsarbeidene starter. Det anbefales å grave ned eller brenne «infiserte» masser. Det anbefales ikke å benytte sprøytemidler som bekjempelsesmetode på grunn av nærhet til overflatevann, veg og sannsynligheten for opphold av barn i området under og etter sprøyting. Det vil videre være viktig å følge bestemte prosedyrer for håndtering av masser og rengjøring av anleggsmaskiner ved håndtering av eksisterende og evt tilførte masser. Vi anbefaler at det flyttes minst mulig på massene rundt og under nytt parkeringsareal i vest, hvor utbredelse av forekomsten av hagelupin er usikker. Spesiell aktsomhet må vises ved rasvollene like sør for naturreservatet. Det anbefales at det kun benyttes stedegne masser i rasvollene og at topplaget (ca 20 cm) i området tas av ved anleggsstart, lagres i egne hauger i nærheten og tilbakeføres for naturlig revegetering. Det forslås at konklusjonene i rapporten inngår som en del av Ytre Miljøplan. Fylkesmannen bør meldes om evt. bekjempelse av platanlønn i planområdet, slik at de har mulighet til å delta i arbeidet. Se vedlegg med registrerte fremmede og truede arter. 6

7 7

8 Fv61 Sulesund ferjekai Vedlegg Kartlagte fremmede og truede arter Innspill til YM-plan for fagtemaet naturmiljø 18. oktober 2016 Avblomstret hagelupin på Sulesund ferjekai. Foto: Bente Øverbø 1

9 fremmede arter registrert Fv.61 Sulesund ferjekai :49 Lokasjon, Breddegrad , Lengdegrad Hagelupin (punkt til venstre) Rynkerose (upresis lokasjon, usikker forekomst) Novapoint GO Page 12 of 23

10 Fv.61 Sulesund ferjekai :49 Lokasjon, Breddegrad , Lengdegrad Hagelupin Novapoint GO Page 20 of 23

11 Fv.61 Sulesund ferjekai :49 Lokasjon, Breddegrad , Lengdegrad Rynkerose Novapoint GO Page 18 of 23

12 Fv.61 Sulesund ferjekai :49 Lokasjon, Breddegrad , Lengdegrad Mispel øverste punkt) Flere karplanter (se rapport) Novapoint GO Page 15 of 23

13 fremmede arter Kartet er hentet fra Artsobservasjoner og viser tidligere registrerte fremmed arter i området med gult punkt. Grønn ramme viser avgrensing av naturreservatet. Alle punktene er platanlønn, bortsett fra det merkede punktet som er to ulike sorter av Mispel. Noen forekosmeter av platanlønn ligger innenforplangrensen.

14 rødlistede arter A observasjoner Rapportsystem for arter : Bente Øverbø, Logg ut Søk funn (19. )0.2016] Ny versjo11 lagt ut 19. oktober. Du kan lese rner» her Skiurbeskjed X- Q, Søk funn (IDJ Presentere funn Kart Lokaliteter med bare skjermede funn er vist som røde prikker/polygoner. Søkeparametre: Møre og Romsdal X En flate {polygon) begrenser søket x Her vises hvilke parametre som er benyttet for å få fram søkeresultatet nedenfor. Klikk på fanen "søk funn '" for å endre søket. ' ' , Valgt lokalitet S!Jlesund >< Artsnavn I Lokalitet I Dato og tid sukkertare lys jordhumle steinhumle åkerhumle Sutesund, Sula, Mr -m2 Sulesund, Suta, Mr 1 O arbeider næringssøkende observasjon Sutesund, Suta, Mr 1 9 næringssøkende observasjon Sulesund, Sula, Mr 3 ind. arbeider næringssøkende observasjon 1 aug aug aug aug 2015 I Observatører Karl Johan Grimstad Karl Johan Grimstad Karl Johan Grimstad Karl Johan Grimstad Vis tegnforklaring J Vis kart i fullskjermmodus J I CD Oisplaying items 1-4 of 4 Om Artsobservasjoner Brukerstøtte Brukervilkår Samarbeidspartnere: SABIMA Norsk Om ologisk Forening Norsk Botanisk Forening Norges sopp- og nyttevel<stfortxmd Norsk Zoologisk Forening Norsk entomologisk forening Finansiert av: Mifjøo elctoralet (' ARTSOATABANKEN

15 Ask (rødlistet art) (uten gps-lokasjon)