Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning"

Transkript

1 Nærmere om utvelgelseskriteriene og vurderingen av landlevende planter med tanke på forbud mot utsetting og omsetning Under gjennomgås de seks kriteriene som har blitt benyttet i utvelgelsen av landlevende planter som er ført opp på liste IV (organismer som det er forbudt å sette ut og omsette), som en utdyping av omtalen i høringsnotatet (kapittel 8.1). Alle kriteriene må være oppfylt for at plantearten skal bli oppført på forbudslista. Til sammen foreslås det omsetnings- og utsettingsforbud mot 36 arter som etter direktoratets vurdering representerer en så stor risiko for skade at forbud anses nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I utvelgelsen har følgende kriterier blitt benyttet: Kriterier for oppføring på nasjonal forbudsliste 1. Plantearten må utgjøre svært høy økologisk risiko i henhold til Artsdatabankens risikovurdering Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012 eller planten må være vurdert til å utgjøre like høy risiko i tilsvarende økologiske risikovurderinger. Totalt 70 1 landlevende planter er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko i Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Plantearten må ha en pågående utilsiktet spredning fra private hager. Av de 70 landlevende plantearter som er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko er det 15 planter som ikke spres fra private hager i følge Artsdatabanken. Det er følgelig 55 landlevende plantearter som innfrir kriterium 1 og Det må kunne antas, eller foreligge informasjon om, at planten utgjør risiko for skade på biologisk mangfold ved utsetting i en betydelig del av det geografiske området der planten kan plantes og overleve, eller det må kunne antas, eller foreligge informasjon om, at en betydelig andel av utsettingene av planten utgjør risiko for skade på biologisk mangfold. 1 Filtarve og sølvarve er av Artsdatabanken risikovurdert under ett, slik at antall landlevende planter i risikokategori svært høy økologisk risiko i Artsdatabankens kilder er 69. 1

2 Av de 55 landlevende planter som tilfredsstiller krav 1 og 2 er det sju planter som ikke tilfredsstiller kriterium planter tilfredsstiller dermed kriterium Spredningen av plantearten fra private hager må forekomme hyppig, eller arten regnes som en dørstokkart i henhold til Artsdatabankens definisjon 2, eller planten er registrert forvillet og etablert i landet, med varig effekt, i løpet av de siste 50 år. Åtte landlevende planter av de 48 plantearter som tilfredsstiller kriterium 1-3 tilfredsstiller ikke kriterium 4. Til sammen er det følgelig 40 plantearter som oppfyller kriterium Konsekvensene av et forbud må ikke være så store at det ut fra en helhetsvurdering må anses som urimelig. Av de 40 landlevende plantearter som tilfredsstiller kriterium 1-4 er det tre plantearter som er vurdert til ikke å innfri kriterium 5. Dette gjelder matgrasløk (Allium schoenoprasum sp. schoenoprasum), hagerips (Ribes rubrum) og eple (Malus x domestica). Totalt er det dermed 37 planter som innfrir kriterium Plantearten må ikke være forbudt etter annet regelverk. Én plante innfrir ikke kriterium 6. Dette er bulkemispel (Cotoneaster bullatus). Det er dermed 36 planter som tilfredsstiller kriterium 1-6 og følgelig er oppført på liste IV (organismer som det er forbudt å sette ut og omsette). Nærmere om kriterium 1 («svært høy økologisk risiko») Forbud mot utsetting og omsetning av en art krever at forbudet anses som nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. Miljødirektoratet har vurdert det slik at risikonivået som hovedregel bør være på nivå med kategorien svært høy økologisk risiko i Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste 2012 for at dette kravet skal være innfridd. Dette er arter som både har betydelig økologisk effekt og samtidig et betydelig invasjonspotensiale. Utsetting av arter i kategorien høy økologisk risiko og lavere risikokategorier kan medføre en ikke uvesentlig risiko, men risikoen er ikke vurdert til å være høy nok til at det er nødvendig å kreve et forbud mot utsetting og omsetning. Utsetting av arter i lavere risikokategorier enn svært høy risiko kan imidlertid likevel kreve tillatelse i en del tilfeller, jf. høringsnotatet kapittel Det finnes to ulike grupper dørstokkarter. 1) Arter som er fremmede i våre naboland og som kan etablere seg i Norge via sekundær introduksjon. 2) Arter som det er sannsynlig at vil kunne spres til Norge via menneskeskapte vektorer med evne til etablering i naturmiljø ila. et 50 års perspektiv, men som (foreløpig) ikke er etablert i naturmiljø. Les ev. mer om dørstokkarter i Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste

3 Nærmere om kriterium 2 (pågående utilsiktet spredning fra hager) Arter som blir spredt via andre spredningsveier enn utilsiktet spredning fra private hager, eller arter med opphørt utilsiktet spredning fra private hager, innfrir ikke kriterium 2. Begrunnelsen for fokuset på spredning fra private hager er at aktsomhetskravene i forskriften er strengere for profesjonelle aktører enn for private hageeiere, og at det i mange tilfeller vil kreves tillatelse fra profesjonelle aktører som ønsker å sette ut fremmede planter som kan medføre miljørisiko. Det kreves ikke tillatelse ved utsetting i private hager selv for planter som kan medføre svært høy risiko, og det er derfor spesielt behov for å forby omsetning og utsetting av skadelige arter som sprer seg fra private hager. Arter som ikke innfrir kriterium 2 er bl.a. arter som spres til naturmiljø ved at de forekommer som «blindpassasjer» i transporter av f.eks. korn eller frøblandinger. Spredningen av denne typen planter til naturmiljø skyldes dermed ikke bevisst omsetning og såing/utplanting, og direktoratet anser derfor at et forbud mot utsetting og omsetning av slike arter som lite hensiktsmessig. Eksempler på arter som spres via utilsiktede introduksjoner er engryllik (Achillea nobilis) og ugrasmjølke (Epilobium cilliatum cilliatum). Mongolspringfrø (Impatiens parviflora) er et eksempel på en art som i tidligere har spredd seg fra private hager, men som likevel ikke tilfredsstiller kriterium 2 da denne spredningen har opphørt. Nærmere om kriterium 3 (et betydelig omfang av risiko) Kriterium 3 ivaretar at artens risiko skal være av et visst omfang for at et nasjonalt omsetnings- og utsettingsforbud av arten skal være nødvendig. For at en planteart skal innfri kriterium 3 må utsetting av planten utgjøre risiko i en betydelig andel av det geografiske området planten kan plantes og overleve, eller en betydelig andel av totalt antall utsettinger av planten må utgjøre miljørisiko. Selv om artene i kategorien svært høy økologisk risiko i følge Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 er «faktiske eller potensielle økologiske skadegjørere og har potensiale til å etablere seg over store områder», har Miljødirektoratet vurdert det slik at det må forutsettes et betydelig omfang av den effekten en fortsatt utplanting kan medføre for at arten skal kunne sies å medføre «vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold» og dermed være forbudt i hele landet. Dersom risikoens omfang ikke er stor nok vil det etter direktoratets vurdering ikke være nødvendig å innføre forbud mot utsetting og omsetning. Det vil for eksempel være unødvendig å forby utsetting i hele landet av en art som bare utgjør en økologisk risiko i ett fylke. Flere av artene i kategorien svært høy økologisk risiko tilfredsstiller ikke dette kriteriet og blir derfor ikke ført opp på forbudslisten. 3

4 For å vurdere om den fremmede plantearten utgjør risiko i en betydelig del av det geografiske området der den kan plantes og overleve, er det tatt utgangspunkt i plantens herdighet og herdighetssonekart. En arts herdighet blir definert med verdier på en skala fra 1-8. Arter med herdighet 1 krever så varmt klima at de i utgangspunktet ikke anbefales utplantet i Norge, mens arter med herdighet 8 kan vokse og overleve i et kaldere klima, og kan plantes nord til Finnmark. Overlappet mellom områdene der planten kan plantes og overleve, og områdene med naturverdier som primært trues av arten, anses som området der den fremmede plantearten utgjør størst risiko for skade på biologisk mangfold. At en planteart utgjør risiko i en betydelig del av det geografiske området der den kan plantes og overleve innebærer at risikoen må være tilstede i om lag halvparten av de fylkene der disse forholdene er tilstede. Det er både fordeler og ulemper med å bruke risiko i fylker som kriterium. I dette delkriteriet blir eksempelvis fylker som Finnmark og Hordaland gitt lik vekting, selv om det er store forskjeller i bl.a. folkemengde og biologisk mangfold. Norge er et langstrakt land med forskjeller både fra nord til sør, fra kyst til innland og fra hav til fjell. Det er også store forskjeller mellom fylker både med hensyn på areal og innbyggertall. Fylker som enhet ble blant annet valgt på grunn av at mange av de kildene som er lagt til grunn i vurdereringene oppgir forekomst i fylker som en enhet, eksempelvis i Norsk rødliste for naturtyper 2011, Norsk rødliste for arter 2010 og Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste For eksempel kan en fremmed planteart utgjøre svært høy økologisk risiko på grunn av at den overfører gener, gjennom introgressiv 3 hybridisering 4, til en stedegen art. Dersom den fremmede plantearten har en høy herdighet, eksempelvis en verdi på 8, vil plantearten normalt kunne plantes og overleve i alle av landets fylker. Hvis den fremmede plantearten kan overføre gener til en vanlig stedegen art som vokser eksempelvis i alle av landets fylker med unntak av Finnmark og Troms, vil området der den fremmede plantearten utgjør risiko for skade på biologisk mangfold utgjøre en betydelig del av området den fremmede arten kan plantes og overleve. Den fremmede plantearten innfrir dermed kriterium 3. For å ivareta forskjellene i befolkningstetthet mellom fylker, er et kriterium som tar utgangspunkt i innbyggertall lagt til grunn. Her har vi benyttet innbyggertall som en indikasjon på antall utsettinger i hager. I dette delkriteriet vil eksempelvis Hordaland fylke tillegges mye mer vekt enn Finnmark med hensyn på risiko. En fremmed planteart som utgjør risiko i et mindre antall fylker vil likevel kunne inngå i forbudslisten dersom området der den fremmede plantearten utgjør risiko har halvparten eller mer av innbyggerne i 3 Introgresjon defineres av Artsdatabanken som overføring av genetisk materiale mellom arter, f.eks. ved hybridisering mellom en fremmed og en stedegen art med etterfølgende tilbakekrysning mellom hybrid og den berørte stedegne arten. 4 Hybridisering defineres av Artsdatabanken som en krysning mellom to arter som resulterer i levedyktig avkom (hybrider); hybridisering mellom fremmede og stedegne arter er en trussel mot det stedegne genetiske mangfoldet hvis det fører til introgresjon. 4

5 området hvor den fremmede plantearten kan plantes og overleve. Vi har ikke informasjon som tydelig viser at det er en sammenheng mellom innbyggertall og antall utsettinger av en planteart i hager, men vi har likevel vurdert det slik at det er grunn til å anta at det til en viss grad foreligger en slik sammenheng. Eksempel på en art som ikke innfrir kriterium 3 er arten alperanke (Clematis alpina). Alperanke er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko i hovedsak på grunn av at den kan hybridisere introgressivt med den nært truede arten skogranke (Clematis sibirica). Til tross for at alperanke oppgis med en herdighet på 6 i innlandstrøk, som innebærer at den kan plantes og overleve i store deler av landet, utgjør ikke arten en risiko i et betydelig område av det området hvor den kan plantes og overleve. Dette skyldes at skogranke som den kan hybridisere med kun finnes i Oppland fylke. I slike tilfeller, der en fremmed planteart truer svært små forekomster av viktige naturverdier, vil andre virkemidler som informasjonstiltak og aktsomhetskrav være mer hensiktsmessige. Ved utsettinger som ikke foregår i private hager, vil utplanting dessuten kunne utløse krav om tillatelse. Det er videre antatt at en arts herdighet representerer den klimatiske minimumsgrensen for hvor den fremmede plantearten kan plantes og overleve. Arter som eksempelvis er oppført med herdighetsverdi på 8 vil kunne plantes og overleve i deler av landet som er innenfor herdighetssone 5. For noen fremmede plantearter er det oppgitt ulike verdier herdighet i ulike kilder, mens andre fremmede plantearter står oppført med to ulike verdier for herdighet, én for innlandsstrøk og én for kyststrøk. I begge tilfellene er artens laveste verdi for herdighet benyttet i vurderingen. Vilkårene for vekst og overvintring varierer sterkt over små avstander og med lokale variasjoner. Det kan dermed være mulig å lykkes med en plante som i utgangspunktet har en herdighet på 4 i områder som i herdighetssoneinndelingen står oppgitt med herdighet 5. Dette forholdet er ikke ivaretatt i vurderingen av hvor de fremmede plantearter kan plantes og overleve. Nærmere om kriterium 4 (hyppig spredning fra private hager) Direktoratet vurderer det slik at forbudslistene i utgangspunktet kun bør omfatte arter som i dag spres hyppig fra private hager, såfremt arten ikke er en dørstokkart eller nylig er etablert i naturmiljø. Kriteriet om hyppig spredning fra private hager medfører at de arter som ikke spres fra private hager til naturmiljø i særlig grad, men har mange pågående spredningsvektorer som bidrar i ulik grad til spredning i naturmiljø, ikke innfrir kriterium 4. Kriteriet om hyppig spredning fra hager gjelder ikke for dørstokkarter og arter som relativt nylig har forvillet seg i naturmiljø. Både dørstokkarter og plantearter som viser stort spredningspotensiale og store økologiske effekter, men som ikke har vært i handelen lenge nok til at de er forvillet fra private hager til naturmiljø i særlig grad innfrir kriterium 4. 5

6 Forbud vil være et hensiktsmessig tiltak å iverksette før skadene på det biologiske mangfold blir for store. Nærmere om kriterium 5 (ikke urimelig forbud) Arter som ut i fra en helhetsvurdering vurderes å ha så stor samfunnsnytte at et forbud må anses som urimelig innfrir ikke kriterium 5. I vurderingen av hvilke arter som ikke bør forbys fordi et forbud må anses som urimelig, har direktoratet vektlagt plantens nytteverdi og i hvilken grad næringer vil bli spesielt negativt påvirket av et eventuelt forbud, jf. naturmangfoldloven 14. De 40 artene som innfrir kriteriene 1-4 er de fremmede planteartene som vurderes å ha størst negativ effekt på landets biologiske mangfold. Miljødirektoratet har lagt til grunn at det derfor bør være tungtveiende grunner til at andre samfunnsinteresser skal veie tyngre enn hensynet til biologisk mangfold når det gjelder disse artene. Plantenes nytteverdi og økonomiske verdi for næringer har blitt vektlagt i vurderingen. Planter som benyttes i matproduksjon er spesielt vektlagt. For noen busker og trær som innfrir kriterium 5 vil det kunne ta tid å dyrke frem gode erstatninger. For å imøtekomme dette foreslås utsatt ikrafttredelse for de fleste busker og trær jf. 37 i forskriften som foreslås forbudt. Som grunnlag for å vurdere økonomiske konsekvenser ved et forbud av den enkelte planteart er det innhentet tall på årlig omsetning av 36 av de 40 artene som innfrir kriteriene 1-4. Slike opplysninger er innhentet fra Plantasjen, Hageland, Mester Grønn, BoGrønt Rom og Hagemiljø samt 40 planteskoler og gartnerier. Artene som innfrir kriteriene, men som direktoratet ikke har estimert årlig salgsverdi for er sølvarve, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og hageeple. Salgsverdien til de øvrige artene er estimater oppgitt av bransjen selv, og må derfor forstås som en indikasjon på bransjens omsetning av disse. Merk at det kan være hagesentre, gartnerier eller planteskoler som ikke har fått forespørselen eller som ikke har svart. Estimat fra undersøkelsen viser at ni av de 36 artene det er innhentet informasjon om salgsverdi for, omsettes i svært liten grad. Dette gjelder arter som blomstermispel, gullregn, slireknearter og kjempespringfrø. Undersøkelsen indikerer også at 26 av de 36 plantene har en forholdsvis lav samlet årlig omsetning hos de som ble spurt (årlig salgsverdi under kr eks. mva.) og at 21 av de 36 plantene har en estimert årlig salgsverdi under kr eks. mva. 5. En del arter som innfrir kriteriene 1-4 oppgis å ha en relativt høy årlig salgsverdi. Eksempelvis indikerer estimat fra undersøkelsen at 8 av de 36 aktuelle plantene har en samlet årlig omsetning på over en million kroner hos de hagesentre, gartnerier og 5 Summert salgsverdi (import og norsk produksjon) fra estimat innhentet fra 40 planteskoler og gartneri, Hageland, Bo Grønt Rom og Hagemiljø, Plantasjen og Mester Grønn. 6

7 planteskoler som ble spurt. Dette gjelder eksempelvis blankmispel, taggblåhegg og gravmyrt. Blankmispel omsettes i størst grad med en årlig omsetning hos hagesentre, planteskoler og gartnerier på ca. 14 millioner kr. eks. mva. Et forbud mot arter som i stor grad importeres har mindre konsekvenser for planteskolenæringen i Norge enn et forbud mot arter som i stor grad er norskprodusert. Tall fra undersøkelsen viser at import står for en relativt stor andel av de solgte plantene og en mindre andel kjøpes inn fra norske produsenter. Undersøkelsen tyder på at 27 av de 36 plantene som var inkludert i undersøkelsen er i salg i større eller mindre grad. Eksempelvis har åtte av 27 plantene en importandel over ca. 50 % av salgsverdi. Kanadagullris, prydstorklokke og hagelupin er i følge estimatene fra bransjen nesten utelukkende importvarer. Med bakgrunn i estimatene fra undersøkelsen er det grunn til å anta at syv av de 27 plantene har en importandel under 30 %. Eksempler på arter der andelen av norsk produksjon er høy er blankmispel, blåhegg og hagerips. Hver av disse artene har en årlig salgsverdi hos planteskoler og gartneri over 1 million kroner. eks. mva. For tre av de 40 artene som oppfyller kriteriene 1-4 anser Miljødirektoratet at et forbud mot omsetning og utsetting er urimelig både for næringsliv og private hageeiere. Direktoratet vurderer at eple, rips og matgrasløk ikke innfrir kriterium 5 pga. nytteverdi for matproduksjon samt at det ikke finnes gode erstatningsarter. For arter som i hovedsak benyttes til prydformål mener direktoratet at hensynet til det biologiske mangfold må veie tyngre enn plantenes økonomiske verdi, selv om en del arter oppgis å ha en relativt høy samlet årlig salgsverdi. Nærmere om kriterium 6 (ikke forbudt etter annet regelverk) Arter som er forbudt etter andre regelverk innfrir ikke kriterium 6. Bulkemispel (Cotoneaster bullatus) innfrir ikke kriterium 6 ettersom arten er forbudt å plante eller omsette etter forskrift om planter og planteskadegjørere under matloven. Årsaken til forbudet er at planten er vektor for sykdommen pærebrann på ville og dyrkete frukttrær. Direktoratet mener at risiko for skade på biologisk mangfold er tilstrekkelig ivaretatt med forbudet etter forskrift om plantehelse, slik at forbud etter forskrift om fremmede organismer ikke er nødvendig. Bruk av litteratur For å velge ut arter etter kriteriene er ulike kilder blitt brukt. Artsdatabankens Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012 og Artsdatabankens nettbaserte database om fremmede arter Søk i fremmede arter er blitt benyttet som primærkilde. I databasen finner man informasjon tilsvarende det som finnes i Fremmede arter i Norge- med norsk svarteliste 2012 samt tilleggsinformasjon som blant annet kriteriedokumentasjonen for risikovurderingen av de ulike arter. Norsk rødliste for naturtyper 2011 er blitt benyttet i vurderingen av det geografiske omfanget av enkelte plantearters risiko ettersom det har vært nødvendig å kjenne til 7

8 forekomst av sjeldne eller truede naturtyper i de ulike fylker. Norsk rødliste for arter 2010 har blitt benyttet for å kjenne til forekomst av truede arter i de ulike fylker. Lid og Lids Norsk flora (2007) og Artsdatabankens Artskart har blitt benyttet for å finne informasjon om stedegne arters utbredelse. For å kjenne til i hvilke fylker de ulike fremmede plantearter kan plantes og overleve er Hageselskapets sortsliste (2005) blitt brukt, med supplerende informasjon i Simon, Becker og Nickig Cappelens store hagebok (1997). Innbyggertall for de ulike fylker er hentet fra Wikipedia og er fra

9 Vurdering av fremmede plantearter med tanke på et nasjonalt utsettings- og omsetningsforbud De fremmede planteartene som innfrir kriteriene over er presentert i den etterfølgende vurderingen. Dette er arter som er oppført i forskriftens vedlegg IV (organismer som det er forbudt å sette ut og omsette). Vurdering av platanlønn (Acer pseudoplatanus) Platanlønn (Acer pseudoplatanus) er et tre som stammer fra Sør- og Mellom-Europa. Platanlønn selvbestøvende, har lav frømodningsalder og stor frøproduksjon. Arten er funnet etablert i naturmiljø i alle fylker til og med Nord-Trøndelag, mens den har spredte forekomster i Nordland og i Troms [1, 2]. Platanlønn er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko for biologisk mangfold i hovedsak på grunn av at arten påvirker truede arter eller nøkkelarter og øvrige stedegne arter negativt, samt at arten kan medføre tilstandsendringer i den sårbare naturtypen kulturmarkseng [1-3]. Platanlønn har evne til å invadere områder som er utsatt for forstyrrelse. I slike områder kan platanlønn danne bestander, og bli lokalt dominerende på naturtyper med et naturlig forstyrrelsesregime og kulturmark med liten eller avsluttet hevd. Effekter i skog skyldes at arten ofte inntar områder med et stort antall individ og dermed forekommer med stor biomasse. Dette endrer strøfallet 6 og fortrenger stedegne arter som er verter for sårbare og rødlistede sopper. Virkninger av platanlønns strøfall på jordkjemi, andre organismer (for eksempel sopp) og undervegetasjon er ikke dokumentert i Norge [1, 2]. Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Platanlønn er et tre som kan benyttes til leplanting, i veianlegg, som parktre og tuntre. Platanlønn tåler kystklima bedre enn andre lønnearter [4]. Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes platanlønn for ca kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier en årlig omsetning på ca kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet, og de bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten. Summene er avrundet til nærmeste kr. 6 Strøfall er oppsamlede rester av dødt plantemateriale som befinner seg på jordoverflaten. 9

10 Samlet vurdering Platanlønn spres i følge Artsdatabanken hyppig fra private hager, og er nå spredd til naturmiljøet i alle landets fylker med unntak av Finnmark. Platanlønn utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av sin negative påvirkning på stedegne arter i de områdene den spres til. Den medfører også tilstandsendringer i den sårbare naturtypen kulturmarkseng som finnes i alle landets fylker. Ettersom planten truer stedegne arter i områdene der den kan plantes og overleve, samt at den truer nevnte naturtype som finnes over hele landet, vil planting av artene i alle fylker den kan overleve medføre en risiko for skade på biologisk mangfold. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3. Hageeiere som ønsker å benytte planten i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt, samt eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten. Det er knyttet en så stor økologisk risiko til platanlønn at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet, for eksempel informasjonstiltak og bekjempelsestiltak, alene ikke anses som tilstrekkelige. Platanlønn er en art som det i dag gjøres tiltak for å bekjempe. Ettersom dette er en plante som omsettes og plantes i dag, vil et forbud på sikt kunne minske behovet for bekjempelsestiltak. De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener derfor et forbud mot utsetting og omsetning av platanlønn er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I tillegg er virkemidler som bekjempelse og informasjon viktige for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljøet. Platanlønn ble satt i den høyeste risikokategorien i Artsdatabankens Norsk svarteliste 2007, og ble foreslått forbudt i forskriftsutkast som ble sendt på høring i Følgelig har hagebransjen etter direktoratets syn fått tilstrekkelig tid til å tilpasse seg, og det foreslås derfor ikke utsatt ikrafttredelse for omsetningsforbudet for denne arten. Vurdering av taggblåhegg (Amelanchier alnifolia) Taggblåhegg (Amelanchier alnifolia), også kalt heggsøtmispel [4], er en busk fra Nord- Amerika. Formeringssystemet til arten er ikke kjent, men mange av artens slektninger har aseksuell frøproduksjon som gir høy og regelmessig fruktsetting. Fruktene er ettertraktet 10

11 av fugl som sprer frøene over store avstander. Arten er funnet spredt i Akershus og Buskerud. Den er foreløpig ikke plantet mye ut og har ennå en begrenset utbredelse i landet, men den store forvillings- og etableringsevnen medfører risiko for videre spredning til naturmiljø i tiden fremover [1, 2]. Taggblåhegg invaderer særlig baserike naturtyper som blant annet den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone og kalkfuruskog. Arten kan fortrenge stedegne busker, skape busksjikt dette ikke finnes naturlig, og forstyrre den naturlige balansen mellom stedegne busker med saftige frukter og fugler som spiser og sprer dem [1, 2]. Taggblåhegg vurderes å ha svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av sin høye fortetningsrate, den negative påvirkningen på truede arter eller nøkkelarter og at den gir tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I denne naturtypen er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5]. Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Taggblåhegg er beskrevet som en prydplante som kan benyttes til bærdyrking. Av blåheggartene har den de beste bærene for dyrkning av frukter. Arten kan benyttes på naturtomter og kan plantes som frittstående plante og fri hekk [4]. Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes taggblåhegg for ca kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tyder på en årlig omsetning på ca kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet, og de bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten. Summene er avrundet til nærmeste kr. Samlet vurdering Taggblåhegg kan ifølge Artsdatabanken spres relativt hyppig fra private hager. Arten er nå spredd til naturmiljø i to av landets fylker, og er forholdvis nylig etablert med varig effekt i norsk natur. Det er grunn til å anta at arten er i starten av sin ekspansjon her i landet. Arten innfrir derfor kriteriet om etablering med varig effekt i ila. de siste 50 år jf. kriterium 4. Taggblåhegg utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av at den endrer tilstanden i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone. Denne naturtypen finnes i syv av landets fylker. Fylkene der taggblåhegg kan plantes og overleve, og samtidig utgjør en trussel mot nevnte naturtype, huser halvparten av landets innbyggere. Arten utgjør derfor en potensiell trussel mot det biologiske mangfoldet i områder med en betydelig andel av landets befolkning. Hageeiere som ønsker å benytte taggblåhegg i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt og eiere av/tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten. 11

12 Det er knyttet en så stor økologisk risiko til taggblåhegg at andre virkemidler (bl.a. informasjonstiltak og bekjempelsestiltak) alene ikke anses som tilstrekkelige virkemiddel. Salgsverdien for denne arten er oppgitt å være relativt stor, men direktoratet anser likevel at de økonomiske interessene knyttet til videre omsetning og bruk ikke står i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener derfor at et forbud mot utsetting og omsetning av taggblåhegg er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold, jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I tillegg vil det være viktig å iverksette bekjempelses- og informasjonstiltak for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø. Taggblåhegg er et tre som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens 37. Vurdering av kanadablåhegg (Amelanchier lamarckii) Kanadablåhegg (Amelanchier lamarckii), også kalt lamarksøtmispel [4], er en busk som stammer fra Nord-Amerika. Formeringssystemet til arten er ikke kjent, men mange av artens slektninger har aseksuell frøproduksjon som gir høy og regelmessig fruktsetting. Fruktene er ettertraktet av fugl som sprer frøene over store avstander. Kanadablåhegg er funnet forvillet i nedre deler av Østlandet, på Sørlandet og på Sør-Vestlandet nord til og med Hordaland [1, 2]. Kanadablåhegg anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av sin høye fortetningsrate, den negative påvirkningen på truede arter og nøkkelarter, og at arten medfører tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I denne naturtypen er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5]. Arten fortrenger en del arter på kalkrik grunn, både sårbare og truede arter i tillegg til øvrige stedegne arter. Kanadablåhegg danner busksjikt i naturtyper som ikke har dette naturlig. Artens saftige frukter kan endre balansen mellom stedegne busker og de fugler som spiser dem [1, 2]. Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Kanadablåhegg er beskrevet som en prydplante egnet til buskgrupper, som bakgrunnsplante eller som et lite tre i små hager. Arten har gode frukter [6]. 12

13 Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes kanadablåhegg for mindre enn kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier at de årlig omsetter kanadablåhegg for mindre enn kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet, og de bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten. Samlet vurdering Kanadablåhegg spres i følge Artsdatabanken relativt hyppig fra private hager. Den er nå spredd til naturmiljø i fem fylker. Arten er middels hardfør og står oppført i Hageselskapets sortliste med herdighet på 4 [6], noe som innebærer at arten kan plantes og overleve i ca. 13 fylker. Arten er forholdvis nylig blitt etablert med varig effekt i norsk natur, og det er grunn til å anta at arten er i starten av sin ekspansjon her i landet. Arten innfrir derfor kriteriet om etablering med varig effekt i ila. de siste 50 år jf. kriterium 4. Kanadablåhegg utgjør svært høy økologisk risiko, blant annet fordi den gir tilstandsendringer i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv av landets fylker. Dette betyr at disse syv fylkene utgjør kanadablåhegg høyest risiko mot det biologiske mangfoldet. De syv fylkene utgjør en betydelig andel av det geografiske området der den kan bli plantet og overleve. Kravet til omfang av risikoen (jf. kriterium 3) er dermed innfridd. Hageeiere som ønsker å benytte planten i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt, samt eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten. Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet som informasjonstiltak og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige. De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av kanadablåhegg er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I tillegg er virkemidler som bekjempelses- og informasjonstiltak viktige for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø. Kanadablåhegg er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens

14 Vurdering av blåhegg (Amelanchier spicata) Blåhegg (Amelanchier spicata), også kalt junisøtmispel [4], er en busk som stammer fra det nordøstlige Nord-Amerika. Arten har en effektiv frøproduksjon og et stort spredningspotensiale. Fruktene (bærepler) blir spredd over potensielt lange distanser gjennom fuglespredning [1, 2]. Blåhegg har sannsynligvis nådd sitt potensielle areal i landet og har nå godt etablerte bestander nord til Nord-Trøndelag. Arten har mer usikker utbredelse fra Nord-Trøndelag til og med Nordland. Selv om arten er spredd til sitt potensielle areal er det ennå et potensial for fortetning. Det fremgår av Artsdatabankens risikovurdering at arten etter all sannsynlighet vil spre seg ytterligere i de nordligste fylkene [1, 2]. Blåhegg anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfold, i hovedsak på grunn av artens negative påvirkning på truede arter, nøkkelarter og øvrige stedegne arter og at arten kan endre tilstanden i de sårbare naturtypene lågurtgrankalkskog, ravinedal og grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I sistnevnte naturtype er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5]. Blåhegg kan påvirke stedegne arter der den etableres og bl.a. forstyrre balansen mellom de stedegne artene som også har saftige frukter gjennom at fugler utnytter og sprer blåheggens fruktepler. Blåhegg kan videre endre naturtyper ved at den kan danne busksjikt som ikke tidligere har vært til stede [1, 2]. Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Blåhegg er beskrevet som en opprett, tett busk som kan benyttes til le- og hekkformål med nøysomme krav til vokseplass [4]. Estimat fra hagesenter tilsier at det årlig omsettes blåhegg for ca kroner (eks. mva.) og estimat fra gartneri og planteskoler tilsier at det årlig omsettes blåhegg for ca kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er forbundet med en del usikkerhet og at de kun kan betraktes som en indikasjon på omsetningen. Summene er avrundet til nærmeste kr. Samlet vurdering Blåhegg spres ifølge Artsdatabanken hyppig fra private hager. Arten er kjent forvillet til naturmiljø i 15 fylker. Arten står oppført i Hageselskapets sortsliste med en herdighet på 7 noe som innebærer at planten kan plantes i alle fylker i landet [4]. Blåhegg utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av at den påvirker stedegne arter negativt. Den utgjør svært høy risiko også på grunn av at den har negativ påvirkning på den sårbare naturtypen lågurtgrankalkskog (finnes i tolv fylker), den sårbare naturtypen ravinedal (finnes i 18 fylker) og den sårbare naturtypen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone (finnes i syv fylker). Ettersom planten truer stedegne arter i områdene den kan plantes og 14

15 overleve, samt truer naturtyper som finnes i et betydelig antall fylker, vil planting av arten i alle fylker medføre en risiko for skade på biologisk mangfold. Blåhegg utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet der den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3. Hageeiere som ønsker å benytte planten i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt, samt eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten. Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet, for eksempel informasjonstiltak og bekjempelsestiltak, alene ikke anses som tilstrekkelige. Til tross for at salgsverdien for denne arten er opplyst å være relativt stor, mener direktoratet at de økonomiske interessene som taler for videre omsetning og bruk ikke står i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener derfor et forbud mot utsetting og omsetning av blåhegg er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold, jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I tillegg er det viktig å iverksette bekjempelses- og informasjonstiltak for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø. Blåhegg er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens 37. Vurdering av høstberberis (Berberis thunbergii) Høstberberis (Berberis thunbergii) er en busk som stammer fra Japan. Høstberberis formerer seg med frø ved hjelp av saftige bær som er fuglespredte. Arten er funnet forvillet nord til Nord-Trøndelag. Høstberberis har stort potensiale for spredning og fortetning i vegetasjonssonene boreonemoral 7 og sørboreal sone 8 nord til Nordland. Arten begynner å nærme seg sitt potensielle areal i utstrekning, men har ennå potensial til å øke i tetthet [1, 2]. 7 Boreonemoral sone er en vegetasjonssone som indikerer overgangen mellom vegetasjonssonene boreal og nemoral sone. Boreal sone deles opp i sørlig, midtre og nordlig boreal sone og kjennetegnes med sin dominans av barskog. Nemoral sone er en vegetasjonssone som kjennetegnes med sin dominans av varmekjær løvskog. Nemoral sone finnes bare langs sørkysten av Norge. 8 Sørboreal sone er en del av vegetasjonssonen boreal sone. Boreal sone kjennetegnes med sin dominans av bartreskog. 15

16 Høstberberis er vurdert til å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfold i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate og at arten medfører tilstandsendringer i den sårbare naturtypen lågurt-grankalkskog [1-3]. Høstberberis kan fortrenge andre busker i naturtyper med stedegne busker. I naturtyper som ikke naturlig har busksjikt kan arten etablere slike busksjikt. Arten har kanskje også evne til å forstyrre balansen mellom bærspisende fugler og stedegne bærbusker [1, 2]. Høstberberis anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfold, i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate og at den medfører tilstandsendringer i den sårbare naturtypen lågurt-grankalkskog [1-3]. Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Høstberberis kan benyttes bl.a. til hekk og beplanting i skråninger [4]. Estimat fra hagesentre tilsier at de årlig omsettes høstberberis for mindre enn kroner (eks. mva.) og estimat fra gartneri og planteskoler tilsier at disse årlig omsetter høstberberis for mindre enn kroner (eks. mva.). Det må understrekes at denne summen er usikker, og tallene bør følgelig kun betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning. Samlet vurdering Høstberberis spres hyppig fra private hager i følge Artsdatabanken, og den er kjent forvillet til naturmiljø i 13 fylker. Høstberberis markedsføres med en herdighet på 4-6 [4], noe som innebærer at planten kan plantes og overleve i ca fylker. Høstberberis utgjør svært høy økologisk risiko blant annet på grunn av at den påvirker negativt den sårbare naturtypen lågurtgrankalkskog som finnes i tolv fylker. Utplanting av høstberberis i disse tolv fylkene hvor naturtypen finnes vil medføre høyest risiko for skade på biologisk mangfold. Naturtypen finnes i et betydelig antall fylker hvor høstberberis kan plantes og overleve. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3. Hageeiere som ønsker å benytte planten i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt, samt eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten. Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet i form av informasjons- og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige. De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av høstberberis er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I tillegg er virkemidler som bekjempelses- og 16

17 informasjonstiltak viktige for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø. Høstberberis er en busk som er tidkrevende å produsere. For at hagebransjen lettere skal kunne omstille seg, foreslås det en utsatt ikrafttredelse for forbudet mot omsetning og utsetting på fem år etter forskriftens ikrafttredelse jf. forskriftens 37. Vurdering av prydstorklokke (Campanula latifolia ssp. macrantha) Prydstorklokke (Campanula latifolia ssp. marcrantha) er en flerårig urt. Arten formerer seg både med frø og klonal vekst. Frøene spres passivt. Prydstorklokke er i hovedsak forvillet i Nord-Norge og i Midt-Norge. Planten ser ut til å være i sterk spredning i landet. Prydstorklokke anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet i hovedsak på grunn av artens høye fortetningsrate og at arten kan overføre genetisk materiale til stedegne arter. Prydstorklokke inntar naturtyper som er forbundet med liten grad av forstyrrelse, som skogkanter og næringsrik skog. Det er risiko for at prydstorklokke krysser seg med den nært beslektede stedegne planten skogstorklokke (C. latifolia ssp. latifolia), spesielt i de nordlige deler av landet [1, 2]. Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Prydstorklokke er beskrevet som en plante som kan benyttes til planting på rabatter og som villflor [4]. Estimat fra hagesenter antyder at det årlig omsettes prydstorklokke for mindre enn kroner (eks. mva.), og estimater fra gartnerier og planteskoler tilsier en årlig omsetning på mindre enn kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene er usikre, og de kun bør betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av arten. Samlet vurdering Prydstorklokke har en pågående til dels hyppig spredning fra private hager i følge Artsdatabanken, og er kjent forvillet i seks fylker. Prydstorklokke markedsføres med en herdighet på 6-7 [4], noe som innebærer at arten kan plantes og overleve i ca fylker. Arten er forholdvis nylig blitt etablert med varig effekt i norsk natur, og det er grunn til å anta at arten er i starten av sin ekspansjon. Arten innfrir derfor kriteriet om etablering med varig effekt i ila. de siste 50 år jf. kriterium 4. 17

18 Prydstorklokke utgjør svært høy økologisk risiko, primært på grunn av risikoen for overføring av gener til den stedegne arten skogstorklokke (Campanula latifolia ssp. latifolia). Skogstorklokke har i følge Lids flora sin utbredelse hovedsakelig i vegetasjonssonene nemoral 9 til mellomboreal sone 10. Skogstorklokke er vanlig på Østlandet nord til Hedmark og Oppland, elles vanlig i dal-, kyst- og fjordstrøk nord til Nordland [7]. Prydstorklokke utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfoldet i en betydelig del av landet. Hageeiere som ønsker å benytte planten i egen hage, eventuelle anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte planten i sine prosjekt og eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger planten, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten. Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfold i form av informasjons- og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige. De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av arten står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen arten utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av prydstorklokke er et nødvendig tiltak for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I tillegg er virkemiddel som bekjempelsestiltak og informasjonstiltak viktig å iverksette for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø. Vurdering av filtarve (Cerastium tomentosum) og sølvarve (Cerastium biebersteinii) Artenes økologiske risiko Artsdatabankens vurderinger av filtarve (Cerastium tomentosum) og sølvarve (Cerastium biebersteinii) er gjort under ett fordi artene foreløpig ikke er skilt i dokumentasjonsmaterialet. Artene har sterk klonal vekst. Frøene spres passivt, men også frøspredning ved hjelp av mennesker og dyr forekommer. Filtarve og sølvarve er flerårige urter som stammer fra henholdsvis Sør-Italia og Krim. Artene er funnet forvillet i alle fylker 9 Vegetasjonssone som er karakterisert med dominans av varmekjær løvskog. Finnes i Norge bare langs sørkysten. 10 Del av vegetasjonssonen boreal sone. Vegetasjonssonen er karakterisert med dominans av barskog. 18

19 unntatt Nord-Trøndelag. Artene har potensiale til å forvilles i store deler av landet, trolig nord til og med deler av vegetasjonssonen mellomboreal sone. Filtarve og sølvarve anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av artenes høye fortetningsrate, deres negative påvirkning på truede eller nøkkelarter og øvrige stedegne arter, samt at artene medfører tilstandsendringer i truede eller sjeldne naturtyper og kan overføre genetisk materiale til stedegne arter [1, 2]. Filtarve og sølvarve utgjør en økologisk risiko på svaberg og grunnlendt kalkmark, spesielt i den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [2, 3]. Artene danner store matter og fortrenger stedegne arter. Artene er også observert å hybridisere introgressivt med storarve (C. arvense) [1, 2]. Plantenes nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Sølvarve er beskrevet som en teppedannende urt som kan benyttes i fjellhager, på plantemurer og til bunndekke. Filtarve er beskrevet som en teppedannende urt som kan benyttes i fjellhager og på plantemurer [4]. Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes filtarve og sølvarve for ca kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier en årlig omsetning av artene på mindre enn kroner (eks. mva.). Det må understrekes at disse summene er usikre og de bør betraktes som en indikasjon på omfanget av hagebransjens omsetning av artene. Samlet vurdering Det pågår i følge Artsdatabanken en hyppig spredning av filtarve og sølvarve fra private hager. Artene er nå spredd til naturmiljø i alle landets fylker. Filtarve og sølvarve utgjør svært høy økologisk risiko blant annet fordi de påvirker stedegne arter negativt til områdene de spres til og fører til hybridisering med den stedegne arten storarve (Cerastium arvense) som vokser i alle landets fylker. Filtarve og sølvarve påvirker også den sårbare naturtypen åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone som finnes i syv fylker. Ettersom artene bl.a. truer stedegne arter i områdene de kan plantes og overleve samt at de kan hybridisere med en art som finnes i hele landet vil planting av artene i alle fylker medføre en risiko for skade på biologisk mangfold. Arten utgjør følgelig en potensiell trussel mot det biologiske mangfold i en betydelig del av landet den kan plantes og overleve, jamfør kriterium 3. Hageeiere som ønsker å benytte filtarve og/eller sølvarve i egen hage, anleggsgartnere og landskapsarkitekter som har behov for å benytte plantene i sine prosjekt, samt eiere av og/eller tilsatte i gartneri, planteskoler, hagesenter og lignende som dyrker og/eller selger plantene, vil kunne bli påvirket negativt av et forbud mot utsetting og omsetning av arten. Det er knyttet en så stor økologisk risiko til arten at andre virkemidler for å begrense skade på det biologiske mangfoldet i form av informasjons- og bekjempelsestiltak alene ikke anses som tilstrekkelige. 19

20 De økonomiske og andre hensyn som taler for videre omsetning og bruk av artene står etter direktoratets syn ikke i forhold til den trusselen artene utgjør mot landets biologiske mangfold. Direktoratet mener et forbud mot utsetting og omsetning av filtarve og sølvarve er nødvendig for å unngå vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold jf. naturmangfoldloven 30 andre ledd. I tillegg er virkemidler som bekjempelses- og informasjonstiltak viktige for å begrense skaden av de planter som allerede er satt ut eller forvillet til naturmiljø. Vurdering av dielsmispel (Cotoneaster dielsianus) Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus) er en middels høy busk som stammer fra Kina. Dielsmispel har aseksuell frøformering som gir arten et potensial til å danne bestander fra enkeltbusker. Arten har saftige bærepler som frukt som spres ved hjelp av fugler. Arten har i de siste årene spredt seg over store deler av vegetasjonssonene boreonemoral sone og sørboreal sone. Arten er nå etablert i naturmiljø på Østlandet nord til og med Hedmark og langs kysten nord til og med Sogn og Fjordane. Arten er i sterk ekspansjon, har en høy frosttoleranse, et stort potensiale for fortetning og forventes å spre seg videre nordover [1, 2]. Dielsmispel anses å utgjøre svært høy økologisk risiko for skade på det biologiske mangfoldet, i hovedsak på grunn av sin høye fortetningsrate, dens negative påvirkning på truede arter og nøkkelarter og at arten endrer tilstanden i de sårbare naturtypene lågurtgrankalkskog og åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone [1-3]. I sistnevnte naturtype er det registrert nær 100 ulike rødlistearter [5]. Dielsmispel har evne til å fortrenge andre busker eller danne busksjikt ved etablering. Etablering forekommer i stor grad i sjeldne naturtyper. Dielsmispel påvirker også sårbare og/eller sjeldne arter negativt. Artens fruktproduksjon kan påvirke balansen mellom andre planter som produserer tilsvarende frukter [1, 2]. Plantens nytteverdi/bruksområde og salgsverdi Dielsmispel er beskrevet som en åpen busk som kan benyttes frittstående og i buskgrupper og frie hekker [4]. Estimat fra hagesentre tilsier at det årlig omsettes dielsmispel for mindre enn kroner (eks. mva.) og estimat fra gartnerier og planteskoler tilsier at det årlig omsettes dielsmispel for mindre enn kroner (eks. mva.). Det må understrekes at summene 20

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer Astrid Berge Tomas Holmern Anniken Skonhoft Esten Ødegaard Naturmangfoldloven kap IV om fremmede organismer Formål: unngå uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Forskrift om fremmede organismer ECONADA-sluttseminar 26.10.14 v/seksjonssjef Gunn M Paulsen Bakgrunn og hovedtrekk nml. kap. IV. Fremmede organismer Naturmangfoldloven vedtatt i 2009 Kap IV : Oppfølging

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Forskrift om fremmede organismer status, forbudsliste og bruk av planter fra norsk natur Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status forskrift om fremmede organismer Kriterier for forbudsliste Innspill i

Detaljer

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet

Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer. Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Status for arbeidet med ny forskrift om fremmede organismer Esten Ødegaard -Miljødirektoratet Disposisjon Hva er problemet med fremmede arter? Hvordan sprer de seg? Forskrift om fremmede organismer bakgrunn

Detaljer

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Fremmede organismer Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning - Parasitter og sykdommer I tillegg: Store samfunnskostnader i milliardklassen,

Detaljer

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold

Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurdering (og søknader) noen tanker og forslag til metode og innhold Miljørisikovurderinger og søknader mer enn formalia Hva har vi for «valgfrihet»?: Forbudslisten = planter som forsvinner,

Detaljer

Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon

Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon Utfordringer for plantevalg og norsk planteproduksjon Grønn galla 27. november 2015 Renate Nyrud, daglig leder E plant Norge 2007 2015 prosessen Planteskoleproduksjon forutsetninger Konsekvensene for planteskolene

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Linn Helmich Pedersen Fagsamling på Fetsund i regi av FMOA Snart et helhetlig regelverk på plass! Naturmangfoldloven kom i 2009, men kapittel IV om fremmede organismer har ikke trådt

Detaljer

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning

Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene. Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Fremmede arter og klimaendringer -utfordringer i de store byene Esten Ødegaard Direktoratet for naturforvaltning Hva er problemet med fremmede arter? Hva vet vi om problemet med fremmede arter i Norge?

Detaljer

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune

Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i. Vikna kommune. Oppdragsgiver: Vikna kommune Kartlegging av fremmede plantearter langs fylkesvei i Vikna kommune Oppdragsgiver: Vikna kommune 1. Forord / sammendrag På oppdrag for Vikna kommune har UTiNA AS sommeren 2015 kartlagt fremmede/skadelige

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components

Demo Version - ExpertPDF Software Components Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA Gunn M Paulsen Seksjonssjef Direktoratet for naturforvaltning Arealbruk Forurensing Foto: Sigmund Krøvel-Velle / Samfoto Klimaendringer Foto: Marianne Gjørv

Detaljer

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Kjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de?

Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Fremmede organismer truer stedegne arter hvordan kan vi bruke naturmangfoldloven til å bekjempe de? Av Beate Sundgård, Rådgiver i naturforvaltning Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Antall fremmede arter øker

Detaljer

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim

Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov. Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Svarte og røde lister, - konsekvenser av ny naturmangfoldlov Svein Båtvik Direktoratet for naturforvaltning, 10 september 2010, Trondheim Ny naturmangfoldlov (NML) Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter?

Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Hva er en praktisk tilnærming til håndtering av masser med fremmede plantearter? Heidi Solstad og Randi Osen heidi.solstad@ randi.osen@ Forskrift om fremmede organismer, 24 4. ledd «Før flytting av løsmasser

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning

Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Forskrift om fremmede organismer Bakgrunn, innhold, forventninger og veiledning Esten Ødegaard og Astrid Berge, Grønn Galla, 27. november 2015 Bakgrunn En av de store negative påvirkningsfaktorene på biologisk

Detaljer

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven

Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Lysbilde 1 Planter på Rømmen Naturmangfoldloven Rune Aanderaa SABIMA www.sabima.no Lysbilde 2 Artsdannelse - spredning Isolasjon fører til artsdannelse I stor geografisk skala overtar artsdannelse som

Detaljer

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter

Detaljer

Oslo kommune Bymiljøetaten

Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune Bymiljøetaten Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Dato: 20.10.2014 Deres ref.: 201403499-002 Vår ref.: 14/19993-5 Saksbeh.: Bård Øyvind Bredesen Org. enhet: Natur- og forurensningsavdelingen

Detaljer

Forslag til forskrift om fremmede organismer (2014/7968). Høringssvar fra Institutt for plantevitenskap, NMBU

Forslag til forskrift om fremmede organismer (2014/7968). Høringssvar fra Institutt for plantevitenskap, NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for plantevitenskap Til Miljødirektoratet Vår ref. Sak 14/05031 Deres ref. 2014/7968 Dato 15.10.14

Detaljer

Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven kapittel IV om fremmede organismer

Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven kapittel IV om fremmede organismer Klima- og miljødepartementet Vår dato: 23.01.2014 Vår referanse: 13/36571 Deres dato: 25.11.2013 Deres referanse: 13/3589 Statens landbruksforvaltnings høringssvar - Forslag til endringer i naturmangfoldloven

Detaljer

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016

Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/3300-13.01.2016 Avgjørelse av klage på vedtak om kvotejakt på gaupe i region 8 - Troms og Finnmark i 2016 Klima- og miljødepartementet viser til klage fra Rovviltets

Detaljer

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2

Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 Eksplosiv spredning Problem i skogbruket Svartelistet 2012 17.09.2014 RØDHYLL EN PEST OG PLAGE 2 SKOGBRUK I FOLLO (unntatt Enebakk) 323 km² produktiv skog - mye god bonitet Ca 1.000 skogeiendommer (snitt

Detaljer

Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune

Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp i Oslo kommune Blomstertak Nyveien 62 1430 ÅS Trondheim, 6.12.2016 Deres ref.: 16S5A407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/5893 Saksbehandler: Esten Ødegaard Tillatelse til utsetting av gravbergknapp og sibirbergknapp

Detaljer

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden?

Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Stillehavsøsters en framtidig trussel for biologisk mangfold og friluftsliv i Oslofjorden? Av Eli Rinde et al Eli Rinde, Torulv Tjomsland, Dag Hjermann, Magdalena Kempa, André Staalstrøm, Pia Norling 1,

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016

Forskrift om fremmede organismer. Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Forskrift om fremmede organismer Anniken Gjertsen Skonhoft FAGUS, Oslo, 4. mai 2016 Disposisjon Bakgrunn hva er problemet? Artsdatabankens risikovurderinger Hvordan havner fremmede organismer i naturen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: ---

Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Det kongelige Klima- og miljøverndepartement Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Bymiljø park og vei Sandnes, 08.10.2014 Deres ref: Vår ref: 14/06026-2 Saksbehandler: Kine Marie Krogh Olesen Arkivkode: --- Høringsuttalelse:

Detaljer

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen

Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Bekjempelse av fremmede planter på Nakholmen Hvilke steder på Nakholmen bør prioriteres bekjempelse av fremmede planter? 1. Innenfor områder som er kartlagt som biologisk verdifulle (se markeringer på

Detaljer

Kartleggingen av. rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar

Kartleggingen av. rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar Alf Marius Dahl Bysveen, alf.marius.dahl.bysveen@gmail.com Per Vetlesen, pervetlesen@gmail.com Kartleggingen av rynkerose, Rosa rugosa, langs Mjøsa i Stange og Hamar 2015 Oppsummering Med bakgrunn i den

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune

Tilsagn om midler til bekjempelse av fremmede skadelige arter og dispensasjon for å gjennomføre tiltakene i verneområder i 2015- Oslo kommune Miljøvernavdelingen Oslo kommune, Bymiljøetaten Postboks 9336 Grønland 0135 OSLO Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer

Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim post@miljodir.no 15. oktober 2014 Høringsuttalelse forskrift om fremmede organismer Vi viser til høring av forskrift om fremmede organismer (ref.

Detaljer

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014)

Innst. 205 L. (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Prop. 62 L (2013 2014) Innst. 205 L (2013 2014) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Prop. 62 L (2013 2014) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om endringer i naturmangfoldloven Til Stortinget Sammendrag

Detaljer

Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer

Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer Norsk Gartnerforbund Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen, 0785 Trondheim Oslo, 14. oktober 2014 Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet har på vegne av Klima-

Detaljer

fra Fylkesmannen i Vest-Agder

fra Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen Saksbehandler: Pål Alfred Larsen Deres ref.: 02.07.2014 Vår dato: 15.10.2014 Tlf.: 38 17 62 16 Vår ref.: 2014/3892 Arkivkode: 433.0 Miljødirektoratet Postboks

Detaljer

Stans tapet av naturmangfold!

Stans tapet av naturmangfold! Stans tapet av naturmangfold! Rådgiver: Anne Breistein Tipshefte til kommuner om arbeid med fremmede arter Paraplyorganisasjonen Sabima Norges sopp- og nyttevekstforbund Norsk biologforening Norsk entomologisk

Detaljer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer

Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Drift og vedlikehold av vei - og jernbanenettet og lufthavner spredning av fremmede organismer Anne Kjersti Narmo og Gaute Voigt-Hanssen, Halvdagsseminar om naturmangfoldloven, MD 14.11.2012 1 Hva truer

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Sak 14/2010 Lisensfelling på ulv i 2010/2011 ny vurdering Saksutredning fra sekretariatet Følgende dokumenter legges til grunn for saksframlegget:

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder

Fylkesmannen i Vest-Agder Miljøvernavdelingen. Fremmede arter. Kurs i naturmangfoldloven Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Kurs i naturmangfoldloven 01.02.2013 Fylkesmannen i Vest-Agder Fremmede arter Pål Alfred Larsen: Innledning om fremmede arter. Arne Heggland: Hvordan jobber Statens vegvesen med fremmede

Detaljer

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning.

For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. 1 For å kunne stanse tap av naturmangfold, må vi ha en kunnskapsbasert forvaltning. Det forutsetter også at negativ utvikling for det biologiske mangfoldet må få konsekvenser for forvaltningen og medføre

Detaljer

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017

FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 FREMMEDE ARTER Naturmangfoldkurs for kommunene i Oppland 2017 Alexandra Abrahamson og Nina Marie Aas, miljøvernavdelingen Foto: Kistefos Skogtjenester AS, Ringebu kommune, Fylkesmannen i Oslo og Akershus,

Detaljer

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum

Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Naturmangfoldloven Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Telemark 06.09.2012 Torleif Terum Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Lovgrunnlaget Prosess Faggrunnlaget Informasjon Forskrifter Forvaltning

Detaljer

Hva er naturmangfold?

Hva er naturmangfold? Hvorfor fikk vi ei svarteliste? Betydning for forvaltningen Kristin Thorsrud Teien, MD NLA og FAGUS, Klif 11.10.12 Hva er naturmangfold? Biologisk mangfold: Arter, naturtyper og økosystemer Landskapsmessig

Detaljer

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage

Ny vurdering av søknad om utsetting av utenlandske treslag omgjøring av vedtak etter klage Miljøvern Olav Sjøli Østre Åbuvegen 378 2450 Rena --- Vår dato Vår referanse 11.01.2016 2015/3580-6 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Ståle Sørensen, 62 55 11 70 430 Ny vurdering

Detaljer

Forslag til forskrift om fremmede organismer - høringsuttalelse

Forslag til forskrift om fremmede organismer - høringsuttalelse Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS er en paraplyorganisasjon for hele grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter for fagmiljøer, organisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter.

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer

Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2014/7968 14/712 17.10.2014 Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer Det vises til Miljødirektoratets

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET 30.1.2007 STYRINGSDATA FOR FASTLEGEORDNINGEN, 4. KVARTAL 2006 Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 2001 31.12 2001

Detaljer

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning

Marine introduserte arter i Norge. Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Marine introduserte arter i Norge Anne Britt Storeng Direktoratet for naturforvaltning Dagens situasjon Kartlegging og overvåking Introduksjoner av fremmede arter er en av de største truslene mot det biologiske

Detaljer

Vedlegg 7. Saksnr

Vedlegg 7. Saksnr Vedlegg 7 Saksnr. 201215705-72 Strategiplan for fremmede skadelige arter i Bergen kommune tekstendringer foretatt i vedlegg 3 som følge av innspill mottatt etter offentlig ettersyn til erstatning for tekst

Detaljer

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018

Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Rapport - Kartlegging av biologisk mangfold 2018 Eiendomsnavn: Norges brannskole, Tjeldsund Eiendomsnr: 809 Registrering 2018 Dato for registrering (feltarbeid): 3.august 2018 Registrator: Kristin Sommerseth

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv Kongsberg kommune, Seksjon plan-bygg-landbruk v/margrete Vaskinn Kirkegata 1, 3616 Kongsberg Oslo, 8. oktober 2018 Angående befaring av Edvardsløkka i Kongsberg BioFokus fikk den 19. september 2018 i oppdrag

Detaljer

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er:

Endringer Endringer i forhold til det som er beskrevet i rapporten (Tysse og Ledje 2012) er: NOTAT Vår ref.: BO og TT Dato: 8. mai 2015 Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk I forbindelse med planlagt utbygging av Måkaknuten vindkraftverk er det laget en konsekvensvurdering som

Detaljer

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune

Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Mo i Rana, 27.08.2015 Klage på vedtak - Sølvbekken kraftverk i Rana kommune Det vises til NVE s vedtak av 03.07.2015 om å gi Ranakraft AS tillatelse til å bygge Sølvbekken kraftverk. Naturvernforbundet

Detaljer

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes

Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes. Foto: Einar Værnes Norsk Botanisk Forening Trøndelagsavdelinga Månedens art april 2015 Einar Værnes Corydalis Corydalis kommer av gresk korydalion, ett navn brukt av Dioskorides, og er avledet at kurodus (topplerke). Lerkesporene

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren

Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Referat fra møte i arbeidsgruppa for Bransjestandard om invaderende planter Diskusjonsgrunnlag for neste møte. Tilstede: Hageselskapet Naml - norske anleggsgartnere

Detaljer

Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Forvaltning av moskus på Dovrefjell 1 Forvaltning av moskus på Dovrefjell Bjørn Rangbru Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Hjerkinn 2. juni 2015 2 Rein Utbredelse Moskus (blå utsatt) Moskus lever lenger nord 3 Forvaltning av moskus på Dovrefjell

Detaljer

Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk

Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk Temarapport fra tilsynsavdelingen Rapport 2006-2 Saksnummer 200509071 Utarbeidet av legemiddelinspektør Jørgen Huse Tilvirkning i apotek av adenosin til parenteral bruk 1. Bakgrunn - formål Apotek har

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2014 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12.

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 27. november 2018 kl. 14.50 PDF-versjon 3. desember 2018 23.11.2018 nr. 1758 Forskrift

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane Nasjonal matproduksjon fra land og sjø skal være et fundament for nasjonal matsikkerhet. Produksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte,

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Statens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse

Statens vegvesen. Fremmede arter E6 Kvam Grøtan GSV kartlegging, risikovurdering og tiltaksbeskrivelse Statens vegvesen Saksbehandler/telefon: Marte Dalen Johansen / 48265825> Vår dato: 25.10.2018 Vår referanse: Notat Til: Fra: Kopi til: Bernt Arne Helberg Marte Dalen Johansen Guri Pedersen Skei Fremmede

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK

Lørenskog kommune. TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE TEKNISK Lørenskog kommune PUBLISERT: 18.OKTOBER 2016 TEMA: Hvordan bekjempe brunskogsneglen INFORMASJONSMØTE OMRÅDE: PARK TEKNISK Brunskogsneglen Fakta Biologi Livssyklus Levesett Bekjemping Fremmede arter Hageavfall

Detaljer

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Fremmedartslista hvordan skal forstå kunnskapen

Fremmedartslista hvordan skal forstå kunnskapen Fremmedartslista hvordan skal forstå kunnskapen Fagsamling fremmede arter FMOA 25. oktober 2018 Lisbeth Gederaas 1) Hva vet vi om fremmede arter i Norge? 2) Hvordan forstå kunnskapen? 3) Hva gjøres for

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer

FREMMEDE TRESLAG I NORSKE VERNEOMRÅDER en kort kunnskapsoversikt

FREMMEDE TRESLAG I NORSKE VERNEOMRÅDER en kort kunnskapsoversikt FREMMEDE TRESLAG I NORSKE VERNEOMRÅDER en kort kunnskapsoversikt INNHOLD INTRODUKSJON 4-5 METODE OG RESULTATER 6 FYLKESVIS OVERSIKT 7-11 DE VANLIGSTE FREMMEDE TRESLAGENE I NORSKE VERNEOMRÅDER 12-13 KONKLUSJON

Detaljer

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur

Anbefalte tiltak mot. fremmede prydplanter. som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Anbefalte tiltak mot fremmede prydplanter som gjør skade i norsk natur Direktoratet for naturforvaltning anbefaler stans i dyrking,

Detaljer

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget Sigrun Skjelseth www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland http://kart.naturbase.no/ Arter i Norge ca. 44 000 registrert (~

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder

ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder ROVVILTNEMNDA I REGION 2 Vestfold, Buskerud, Telemark og Aust-Agder Deres referanse Vår referanse Arkiv nr. Dato 2010/297 434.0 15.11.2010 I følge adresseliste Vedtak om lisensfelling på ulv i region 2

Detaljer

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING

ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING ARBEIDSINNSATS OG SYSSELSETTING 1. INNLEDNING Bemanningen varierer mye både mellom fartøygrupper og etter fartøystørrelse. For å kunne sammenligne arbeidsgodtgjørelse og lottutbetaling mellom forskjellige

Detaljer

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått)

Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Endret klima - hva skjer i kulturlandskapet? Gjengroing, sykdommer (flått) Foto: Ulla Falkdalen Foto: Kristina Norderup Hanne.Sickel@bioforsk.no www.bioforsk.no Kulturlandskap Herdalssetra_Geiranger Skogsholmen_Vega

Detaljer

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens

Detaljer

Opplæring gjennom Nav

Opplæring gjennom Nav 10 Opplæring gjennom Nav 10.1 Om arbeidsrettede tiltak i Nav Norges arbeids- og velferdsforvaltning (Nav) jobber aktivt for å få flere i arbeid og færre på trygd og stønad, og iverksetter en rekke tiltak

Detaljer

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping

Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte

Detaljer

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole

Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forskningslære i videregående skole på PC og mobil Forfattere: Jenny Manne og Vilrun Otre Røssummoen, Bergen katedralskole Abstrakt I vårt forsøk har vi undersøkt

Detaljer

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann.

Vi er også litt i villrede om hva som er definisjonen på «landlevende planter». De fleste planter vi bruker i hagedammen lever både på land og i vann. Aurskog 20/10-2014 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Deres ref: 2014/7968 Vi viser til Høringsbrev av 02/07 2014.10.18 om fremmede organismer og sender hermed våre kommentarer. Norsk

Detaljer

Forskrift om fremmede organismer

Forskrift om fremmede organismer Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren FAGUS er en paraplyorganisasjon for grøntanleggssektoren og et tverrfaglig ressurssenter for fagmiljøer, organisasjoner, forskningsmiljøer og myndigheter.

Detaljer

Når gode venner blir eit avfallsproblem. Øystein Folden

Når gode venner blir eit avfallsproblem. Øystein Folden Når gode venner blir eit avfallsproblem Øystein Folden Kjempe- springfrø Flott, men farleg. Den eine planta blir mange og spreier sine frø. Parkslirekne, fyller godt opp Skogskjegg, ufarleg lenge, og så

Detaljer

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014. Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Kristina Bjureke, UiO, Oslo 09.03.2014 Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste. Första rødliste 2006 og svarteliste 2007 Rødliste 2010 og svarteliste 2012 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert?

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) november 14 Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i november 1 1 1 ungdommer er registrert i OT per november 14. Det er litt færre

Detaljer

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25.

Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art. Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. Villeple i Norge brobygger mellom forvaltning av en vill og en kultivert art Kjersti Bakkebø Fjellstad, Genressurssenteret, 25. mars 2015 Villeple (Malus sylvestris) Fra knapt meterhøy til 10-15 meter

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Næringslivsbarometeret

Næringslivsbarometeret 2012 Næringslivsbarometeret Dr Erik Wilberg, DBA Innledning Dette er en samlerapport med de viktigste resultatene fra Næringslivsbarometeret for 2012, med datainnsamling høsten 2012. Undersøkelsen er gjort

Detaljer

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter

Bransjestandard om. invaderende, fremmede planter Bransjestandard om invaderende, fremmede planter 2 Innhold 3 4 Forord Bransjestandard om invaderende, fremmede planter er en frivillig bransjestandard for norsk grøntanleggssektor. Den er utviklet av representanter

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune

Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede

Detaljer

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane

ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane ROVVILTNEMNDA I REGION 1 Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane adresseliste Dykkar ref: Vår ref:. Arkivnr.: Dato: 2011/367 433.52 25.02.2011 Lisensfelling på ulv i deler av Region 1 2010/2011

Detaljer

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns.

I tillegg til samvirkeslakteriene er det også to fjørfeslakterier i Trøndelag som slakter høns. V1999-21 31.03.99 Betingelser for slakting av høns Sammendrag: Konkurransetilsynet har grepet inn mot Norske Eggsentralers differensierte priser for slakting av høns. Egg- og fjørfesamvirket hadde en praksis

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Personer med nedsatt arbeidsevne og mottakere av arbeidsavklaringspenger. Desember 214 Skrevet av Åshild Male Kalstø, Ashild.Male.Kalsto@nav.no

Detaljer