GRØNN GALLA FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER Utfordringer for prosjekterende landskapsarkitekt. Mona Kittelsen Røberg MNLA

Transkript

1 GRØNN GALLA 2015 FORSKRIFT OM FREMMEDE ORGANISMER Utfordringer for prosjekterende landskapsarkitekt Mona Kittelsen Røberg MNLA

2 Hva jobber vi med Stavanger konserthus Gartnerløkka på Løren Blindern vgs. Samisk vgs. I Kautokeino

3 Vegetasjon et viktig element i vår palett for landskapsforming Tanker om vegetasjon er med i alle faser i prosjektprosessen: Skisseprosjektet muligheten for bevaring av eksisterende vegetasjon etablering av ny funksjon, plassering, volum og høyder Forprosjekt konkretiserer arkitektonisk idé med plantebruken plantelista til søknad om rammetillatelse Detaljprosjekt planteplanen gjøres klar for kontrahering og prising Byggeoppfølging følge opp at det etableres gode plantebed følge opp eventuelle endringer i plantebestillingen Ferdigstillelse ferdigbefaring (leveranse og utførelse i samsvar med beskrivelsen) 1 års befaring og eventuelle garantiarbeider

4 Hovedpunktene i forskriften for landskapsarkitekter 9 Enkelte arter blir forbudt Vedlegg 1 10 Andre arter krever tillatelse for utsetting Vedlegg 5 11 Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting (pkt. b, c og d) 14 Krav til søknaden 15 Søknadsbehandlingen 18 Krav om å opptre aktsomt 19 Tiltaks og varslingsplikt for å hindre utilsiktet spredning 20 Krav om å informere ansatte og mottakere av fremmede organismer 23 Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport og næringsutbyggingsområder 24 Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer. NB pkt. 4 om flytting av løsmasser 26 Plikt til å utføre internkontroll dream.blogspot.no/

5 Oppsummering av hovedpunktene Vedlegg 1 arter som er forbudt (feks. Tromsøpalme, Lupiner, Rosa Rugosa.) Vedlegg 5 arter som krever tillatelse for utsetting søkes Klima og miljødepartementet (feks. Gravmyrt, Tartarleddved, Praktmarikåpe, flere typer Amelanchier) Hovedregel for søknadsplikt 10 Det skal søkes tillatelse for utsetting av organismer som ikke hører til noen art, stamme eller bestand som forekommer naturlig på stedet. Unntak fra søknadsplikt 11 private hager, dersom plantingen utføres av en privatperson parkanlegg og andre dyrkete områder samt transport og næringsutbyggingsområder hvor planteutvalget er fra norske bestander allerede vitenskapelig risikovurderte arter (feks. i Artsdatabanken) Midlertidig utsettelse av søknadsplikt utenlandske arter som ikke er risikovurderte norske arter der planter eller frø er dyrket frem i utlandet Dette fritar likevel ikke for kravet om å opptre aktsomt ( 18) og kravet om skriftlig miljørisikovurdering ( 23).

6 Oppsummering hovedpunktene forts. Det skal utarbeides Miljørisikovurdering ved bruk av vegetasjon som ikke forekommer naturlig på stedet eller er fra norsk bestand. Vurderingen skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet. Ansatte og andre som er involvert i aktiviteten skal ha kunnskap om forskriften, risiko og forebyggende tiltak. Kunder skal gjøres kjent med risikoen og aktuelle forebyggende tiltak. Plikt til å utføre internkontroll sikre og dokumentere at virksomheten og de ansatte overholder forskriften. Ved flytting av løsmasser må det vurderes om massene kan inneholde fremmede organismer. Det må stilles krav til tiltak for å forhindre risiko for spredning. Kanadagullris. Foto: Jouko Lehmuskallio

7 Eksempel miljørisikovurdering; Sibirlønn Vitenskapelig navn: Acer ginnala Norsk navn: Sibirlønn Norsk flora: Vedlegg I, Forbud: Vedlegg V, Søknad: Vitenskapelig risikovurdering: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Miljørisikovurdering: Potensielt høy risiko Kriteriedokumentasjon: Frøformert. Fruktene har vinge og er vindspredte over kortere distanser, m. Ansett som "invasive" i USA. Har vide økologiske preferanser og er skyggetolerant. I Norge best tilpasset klimaet på Østlandet, Sørlandet og i indre deler av Trøndelag. Antas at arten har et potensiale til å etablere seg i flere ulike skogstyper. Kilde: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Forslag til økologisk vurdering: Formerer seg med frø. Frukt er vindspredt. Kan vurderes bruk i byanlegg der det i er liten fare for uønsket etablering. Anbefales ikke brukt i anlegg som ligger nær naturmark pga. fare for spredning med frø.

8 Eksempel miljørisikovurdering; Hjertetre Vitenskapelig navn: Cercidiphyllum japonicum Norsk navn: Hjertetre Norsk flora: Vedlegg I, Forbud: Vedlegg V, Søknad: Vitenskapelig risikovurdering: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Miljørisikovurdering: Lav risiko Kriteriedokumentasjon: Hjertetre setter godt med frukt på steder der det er plantet mye av den. Frøplanter blir stadig observert og det er et tidsspørsmål før arten danner populasjon i norsk natur. Det er for tidlig å si noe om hvilke naturtyper hjertetre kan innta i Norge og hvilken økologisk effekt den eventuelt vil ha. Arten oppfattes ikke som invasiv i Europa. Kilde: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Forslag til økologisk vurdering: Arten synes ikke å opptre dominerende, og har foreløpig ingen påvisbar negativ effekt. Kan foreløpig plantes i de fleste anlegg.

9 Eksempel miljørisikovurdering; Vanlig syrin Vitenskapelig navn: Syringa vulgaris Norsk navn: Vanlig syrin Norsk flora: Vedlegg I, Forbud: Vedlegg V, Søknad: Vitenskapelig risikovurdering: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Miljørisikovurdering: Høy risiko Kriteriedokumentasjon: Frøene har vinge og spres over kortere distanser med vind. Arten danner kratt ved rotskudd. Arten er invasiv på flere av øyene i indre Oslofjord, lavurtskog og kratt på baserik grunn, spesielt i Oslofeltet. Lokalt fortrenger den stedegne busker til en viss grad, og den kan danne et tett, fremmed busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har slikt. Kilde: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Eksempel på stedsspesifikk økologisk vurdering for Bjørvika: Uproblematisk med hensyn til rotskudd. Anses også som uproblematisk i med hensyn til frøspredning i Bjørvika fordi den blir plantet innenfor avgrensede soner. Kilde: Økologisk vurdering av planter i Bjørvika, SVV, nov 11

10 Eksempel miljørisikovurdering; Gravmyrt Vitenskapelig navn: Vinca minor Norsk navn: Gravmyrt Norsk flora: Vedlegg I, Forbud: Vedlegg V, Søknad: Ja Vitenskapelig risikovurdering: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Miljørisikovurdering: Svært høy risiko Kriteriedokumentasjon: Gravmyrt setter ikke frø i Norge. Flerårig teppedannende urt med krypende, rotslående stengler. Lokalt kan den fortrenge stedegne busker. Kilde: Artsdatabanken/Fremmede arter, 24/ Forslag til økologisk vurdering: Arten er problematisk med hensyn til vegetativ formering og spredning i forbindelse med skjøtsel. Eventuell søknad må også innehold plan for skjøtsel.

11 Eksempel miljørisikovurdering; Skjørpil Vitenskapelig navn: Salix x fragilis Bullata Norsk navn: Skjørpil Norsk flora: Vedlegg I, Forbud:, men Salix x fragilis, Grønnpil Vedlegg V, Søknad: Vitenskapelig risikovurdering: «Økologisk vurdering av planter i Bjørvika, SVV, nov 11» Miljørisikovurdering: Generell økologisk vurdering: Varieteten er vurdert som potensielt invaderende i Finland. Det er ikke kjent at varieteten blomstrer og setter frø i Norge, men den regenerere vegetativ. Bruken av planten bør derfor begrenses til urbane områder og der plantefelt er fysisk avgrenset fra omkringliggende områder. Kilde: Økologisk vurdering av planter i Bjørvika, SVV, nov 11 Eksempel på stedsspesifikk økologisk vurdering for Bjørvika: Uproblematisk, plantene blir plantet i avgrensede plantekasser, og det er ikke kjent at varieteten blomstrer og setter frø. Kilde: Økologisk vurdering av planter i Bjørvika, SVV, nov 11

12 Eksempel; Økologisk vurdering av planter i Bjørvika, SVV, nov 11

13 Mulige utfordringer Utarbeidelse av miljørisikovurderinger forutsetter en solid plantefaglig kompetanse. Hvilke arter og bestander forekommer naturlig på stedet? Hvilke planter er fra norske bestander? Kilder for vitenskapelig risikovurdering (f.eks. artsdatabanken) Merkostnad for utarbeidelse (ressurskrevende) Har vi kompetanse nok? Tør vi ta ansvaret? Momenter som kan medføre at planter det må søkes for faller ut av sortimentet: mangelfull plantefaglig kompetanse merkostnad for utarbeidelse av søknaden tidsperspektivet for søknadsprosessen tidspress for gjennomføring mindre etterspørsel medfører utfasing av produksjon av plantene (spes. Vedlegg 5) Ulempen ved begrensninger i planteutvalget Færre hardføre planter å velge mellom Vanskeligere å finne planter til utsatte steder Budsjett for vedlikehold må økes.?

14 Mulige positive bivirkninger Vi må opparbeide enda bedre kompetanse på plantekunnskap Vi får større bevissthet omkring økologi Vi må tenke litt nytt i plantevalg design vedlikehold Det blir lettere å få tak i norske arter Norske arter blir rimeligere Vi får større gehør for å få inn norske arter i anleggene Innovasjon i bransjen f.eks. utvikling nye hardføre sterile arter Foto: fra Slottsparken FB

15 Hva er viktig å få på plass Egne rutiner for miljørisikovurdering som sikre kunnskapen hos de ansatte Internkontroll Hvem har ansvaret for utsetting? Definerer forskriften at det er de som setter plantene i jorda som må ta det endelige kontrollansvaret? Planter med varedeklarasjon Herkomst Anbefalt bruksområde Om den er steril Evnt. hvordan planten sprer seg (frø eller vegetativt) Risiko for uønsket spredning Eventuelle tiltak som kan forhindre spredning Hvem tar jobben?

16 Landskapsarkitekturen i endring Et raskt tilbakeblikk i hagekunstens historie viser at faget er endringsdyktig og evner å ta opp i seg tidens formspråk, ny kunnskap og verdigrunnlag. Kjennetegn på vår tid: Fokus på biologisk mangfold Mer allmenn kunnskap om hva som er bra for det ytre miljøet Parsellhager på Tveita, Foto Bård Bøe MDG. Dyrking i byen er bra! Foto: Helene Gallis Urban birøkting på Vulkan Foto: Elisabeth Heier Werner, Finn Ståle Fellberg

17 Inspirasjon for utforming og plantebruk: Slottsparken god kombinasjon av plen og engarealer, trær og tilpasset underbeplantning. Foto: fra Slottsparken FB

18 Inspirasjon for utforming og plantebruk: Fagus seminar 2013, Bruk av ville planter i parker og hager og Planter nytt og nyttig. Mange inspirerende og informative foredrag der i blant; Ville arter i grønne anlegg utvidelse av plantepaletten. Landskapsarkitekt Nils Skaarer Estetikk i ending: Nye opplevelser og oppgaver i dagens grøntanlegg. Corinna S. Clewing High Line NY. Foto Landskaperiet

19 Inspirasjon for utforming og plantebruk: NLA høstkonferansen 2011 Hovedforedragsholder landskapsarkitekt Dr. prof. Kongjian Yu fra kontoret Turescape i Kina. Foto: Shanghai Houtan Park, Landskaperiet, Minhu Wetland Park, Kongjian Yu

20