HVALER KOMMUNE. Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune

Transkript

1 HVALER KOMMUNE Strategi mot fremmede arter i Hvaler kommune Juni 2014

2 Forord Flere Østfold-kommuner har de siste årene drevet aktiv bekjempelse av fremmede arter. Hvaler kommune har vært skånet for store problemer med fremmede arter, og det har heller ikke vært satt av midler til å jobbe spesifikt med problematikken. Dette arbeidet har derfor ikke hatt høy prioritet i kommunen. Basert på et før-var-prinsipp ønsker avdeling for naturforvaltning å fokusere mer på feltet. Hvaler har en nasjonalpark og flere andre verneområder innenfor kommunegrensen. I tillegg har vi et rikt biologisk mangfold utenfor verneområder. Skadepotensialet er derfor stort mange steder i kommunen, hvis fremmede arter etablerer seg og tar overhånd. Med dette som utgangspunkt har vi utarbeidet en strategi for arbeid med fremmede arter. Målsettingen er å beskrive dagens status, hvilke arter som har mest potensiale til å bli et problem i vår kommune, og hvordan vi vil arbeide med problematikken framover. Kommunen har fortsatt ikke satt av midler spesielt til arbeid med fremmede arter. Arbeidet må derfor inngå som en del av den daglige aktiviteten på avdeling for naturforvaltning. Vi tror likevel vi kan få gjort noen viktige tiltak, som kan bidra til å verne det biologiske mangfoldet mot fremmede arter. Skjærhalden, juni

3 Innhold 1 Innledning Status i Hvaler kommune Arter med stort risikopotensiale for Hvaler Strategi Registrering og overvåking Bekjempelse Forebygging i planarbeid Referanser

4 1 Innledning Fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold i verden i dag. Hvaler kommune har et rikt biologisk mangfold og er hjem for en rekke sjeldne og truede arter. Søk i Artsdatabankens Artskart viser at det er registrert 319 arter på Hvaler, som er kategorisert som truet i Norsk rødliste Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter store naturmiljøverdier både over og under vann. I tillegg har kommunen 22 andre verneområder (Fylkesmannen i Østfold, 2013). De store naturverdiene tilsier at de negative konsekvensene for det biologiske mangfoldet kan bli vesentlige, hvis fremmede arter tar overhånd. I Norge har Artsdatabanken stått for utarbeidingen av norsk svarteliste. Denne beskriver de fremmede artene som antas å utgjøre størst trussel mot biologisk mangfold her i landet. Den første norske svartelisten som kom i Artsdatabanken ga ut ny og oppdatert svarteliste i 2012, med tittelen Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste International Union for Conservation of Nature (IUCN) definerer en fremmed art slik: arter, underarter eller lavere taxa som har fått menneskets hjelp til å spre seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial (Gederaas et al., 2012). Denne definisjonen er lagt til grunn ved utarbeiding av norsk svarteliste 2012, og det er denne vi har forholdt oss til i vår strategi. En svartelistet art vil si en fremmed art som er regnet for å utgjøre høy eller svært høy økolgisk risiko (Gederaas et al., 2012). Dette omfatter 217 arter i Norge. Fylkesmannen i Østfold utarbeidet i 2010 Handlingsplan mot fremmede arter i Østfold. Denne gir et godt grunnlag for å jobbe målrettet med fremmede arter, og ligger i stor grad til grunn for vår strategi. I handlingsplanen beskrives kommunene som en viktig suksessfaktor i bekjempelsen av fremmede arter på grunn av lokalkunnskap og nærhet til problemet. Kommunene har ansvaret for overvåking og bekjempelse innenfor sine grenser, utenfor verneområdene. Verneområdene er Fylkesmannen sitt ansvar. 2 Status i Hvaler kommune Søk i Artskart viser at det er registrert 55 svartelistede arter i Hvaler. Blant de mest kjente kan vi nevne hagelupin (Lupinus polyphyllus), japansk drivtang (Sargassum muticum), kanadagullris (Solidago canadensis), kanadagås (Branta canadensis), kjempespringfrø (Impatiens glandulifera), mink (Neovison vison), parkslirekne (Reynoutria japonica), russekål (Bunias orientalis), rynkerose (Rosa rugosa), stillehavsøsters (Crassostrea gigas) og syrin (Syringa vulgaris). Fullstendig liste ligger i vedlegg I. For enkelte arter blir det drevet aktiv bekjempelse. Fylkesmannen, Statens naturoppsyn (SNO) og Nasjonalparkforvaltningen har drevet bekjempelse av rynkerose og mink i nasjonalparken i flere år. Dessuten driver privatpersoner og Viltnemnda bekjempelse av mink i store deler av kommunen forøvrig. Høsten 2013 gjennomførte SNO et pilotprosjekt hvor de registrerte og fjernet stillehavsøsters i og utenfor nasjonalparken. Arten ble registrert flere steder, blant annet i Papperhavn, Hvalsund og ved Tisler. 3 Arter med stort risikopotensiale for Hvaler I Handlingsplan for fremmede arter i Østfold finnes en oversikt over prioriterte fremmede arter i fylket. Listen er basert på arter som er vurdert å ha høy risiko for negativ påvirkning 3

5 på biologisk mangfold i Norsk Svarteliste 2007, og som finnes i eller i nærhet til Østfold (Fylkesmannen i Østfold 2010). Med utgangspunkt i denne lista, har vi laget en oversikt over relevante fremmede arter for Hvaler kommune (Tabell 1). Vi har fokusert på de artene som handlingsplanen anbefaler at blir bekjempet i hele eller deler av Østfold. Vi har bearbeidet lista noe ved hjelp av data fra Artskart og lokalkunnskap om forekomst av artene i Hvaler (for eksempel er signalkreps og krepsepest utelatt, da vi er sikre på at disse ikke finnes her). Dessuten har vi erstattet risikovurderingen fra norsk svarteliste 2007, med den oppdaterte fra norsk svarteliste Tabell 1. Svartelista organismer som anbefales bekjempet i Østfold (Fylkesmannen i Østfold 2010), og som er relevante for Hvaler kommune. = svært høy risiko og = høy risiko (Gederaas et al., 2012). Alle er landlevende, unntatt de to marine artene amerikansk hummer og stillehavsøsters, og ferskvannsorganismen Gyrodactylus salaris. Norsk navn Vitenskapelig navn Forekomst i Hvaler Økologisk risiko Amerikansk hummer Homarus americanus Ikke registrert Brunskogsnegl Arion vulgaris Ja Fagerfredløs Lysimachia punctata Ja Gravmyrt Vinca minor Ja Hagelupin Lupinus polyphyllus Ja Hagepastinakk Pastinaca sativa hortensis Sannsynligvis Kanadagullris Solidago canadensis Ja Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum/ Heracleum Ikke registrert / /Tromsøpalme persicum Kjempeslirekne /parkslirekne Reynoutria sachalinensis / Reynoutria Ja // /hybridslirekne japonica/ Reynoutria xbohemica Kjempespringfrø Impatiens glandulifera Ja Mink Mustela vison Ja Platanlønn Acer pseudoplatanus Ja Russekål Bunias orientalis Ja Rynkerose Rosa rugosa Ja Sitkagran Picea sitchensis Ja Stillehavsøsters Crassostrea gigas Ja Strandkarse Lepidium latifolium Ja Vinterkarse Barbarea vulgaris Ja Gyrodactylus salaris Ikke registrert Figur 1. Rynkerose (Rosa rugosa) på Guttormsvauen, Vesterøy. Foto: Susanne Lund Johansen. 4

6 4 Strategi 4.1 Registrering og overvåking Vi ønsker å øke registreringen og overvåkingen av fremmede arter i Hvaler. Vi vil annonsere på kommunens nettside og facebook-profil at vi ønsker å ta imot tips om forekomster fra publikum. Når det kommer inn tips bør vi dra ut og undersøke forekomsten for å verifisere art, omfang, etc., samt hente inn koordinater. Deretter registrerer vi forekomsten i Artsobservasjoner på nett. I kommunens kartklient har vi også mulighet til å registrere forekomster. Denne funksjonen er først og fremst viktig fordi vi kan legge inn beskrivelse av tiltak. Hvis for eksempel en planteforekomst har vært sprøytet, kan vi registrere hvordan og hvor mange ganger den er blitt behandlet, og beskrive resultatet vi ser neste sesong. Vi kan da følge opp bekjempelse over tid, og holde oversikt over tiltakene. Dette er viktig siden de fleste forekomster må besøkes flere ganger før de er utryddet. Verktøyet kan gi en nyttig pekepinn om hva slags metoder, tidspunkter for behandling, etc. som fungerer. 1.1 Bekjempelse Vi vil prioritere bekjemping av karplantene kanadagullris og rynkerose, samt kjempeslirekne/parkslirekne og kjempespringfrø. Dersom kjempebjørnekjeks eller tromsøpalme oppdages, skal disse også prioriteres høyt. Hvis vi ikke har kapasitet til å bekjempe alle forekomster av nevnte arter, bør forekomster som ligger nær verneområder, som truer rødlistearter eller har stor sannsynlighet for å spre seg, prioriteres. Fylkesmannen i Østfold (2010) nevner tre viktige suksesskriterier for bekjempelse av fremmede arter. Disse består i å starte bekjempelse tidlig, prioritere satelittpopulasjoner framfor hovedbestand, og gjenta behandlingen av en forekomst flere ganger. En forekomst er sjelden bekjempet etter første gangs behandling. Vi vil forsøke å etterleve disse kriteriene i bekjempelse av fremmede arter i Hvaler. Det er for øvrig nødvendig å klarere med grunneieren der forekomsten befinner seg, før vi setter i gang tiltak. Figur 2. Parkslirekne (Reynoutria japonica) i Fredrikstad. Foto: Susanne Lund Johansen. 5

7 1.2 Forebygging i planarbeid Flytting av masser er en av de viktigste årsakene til spredning av fremmede plantearter Fylkesmannen i Østfold (2010). Ved større byggetiltak er det fare for at fremmede arter introduseres til nye områder. En måte å forebygge dette på, er å fastsette bestemmelser ved utarbeiding av reguleringsplaner, som krever at tiltakene ikke skal bidra til spredning av slike arter. Hvis det for eksempel er registrert en fremmed planteart innenfor planområdet, kan bestemmelsene kreve at plantene/massene fjernes og destrueres, før resten av tiltaket kan gjennomføres. Dette for å hindre at massene brukes andre steder. Bestemmelsene kan også kreve at tilførte masser ikke skal inneholde frø eller andre spiredyktige deler av fremmede plantearter. Ved regulering av områder som ligger nær verneområder eller andre biologisk viktige områder, bør dette vurderes. Reguleringsbestemmelser for Butjern fjelltak i Marker kommune (sist revidert ) og for Fylkesveg 599 Gang- og sykkelveg Tveterveien - Sandbakken i Sarpsborg kommune (vedtatt ), inneholder eksempler på slike bestemmelser. 6

8 2 Referanser Fylkesmannen i Østfold (2010). Handlingsplan mot fremmede arter i Østfold. Fylkesmannen i Østfold, Moss. 90 s. Fylkesmannen i Østfold (2013). Vernet natur i Østfold. Fylkesmannen i Østfold, Moss. 16 s. Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. 210 s. 7

9 Vedlegg I Tabell I. Svartelista arter som er registrert i Hvaler kommune, det vil si fremmede arter som kan utgjøre høy risiko () eller svært høy risiko (). Totalt er dette 55 arter. Data hentet fra Artsdatabanken 28. mai Norsk navn Vitenskapelig navn Lokaliteter Risiko arménbjørnebær Rubus armeniacus Hellekilen bladfaks Bromopsis inermis Arekilen, Øvre og Nedre Utgård, Søndre Sandøy blankmispel Cotoneaster lucidus Korshavn, Nedgården blåleddved Lonicera caerulea Ikke presistert boakjølsnegl Limax maximus Hobekk, Prestehavna engrødtopp Odontites vernus serotinus Vikerkilen, Vadholmen, Arekilen eple Malus domestica Alholmen, Granholmen, Spjær, Arekilen, Bjetarberget, Søndre Sandøy, Herføl fagerfredløs Lysimachia punctata Botne, Nedgården filtarve Cerastium tomentosum Huser, Gravningen (Asmaløy), Skjærhalden gravbergknapp Phedimus spurius Sør-Rom, Arekilen, Nordre Sandøy, Spjærøy gravmyrt Vinca minor Rønningen, Søndre Sandøy, Apalvika grønnpil Salix fragilis Arekilen, Granholmen, Sauhella, Storengkilen, Korshavnkilen, Botne, Kjølholt, Nedgården gulrotvevkjerring Opilio canestrinii Hobekk hagelupin Lupinus polyphyllus Laenga, Putten, Nord-Rom, Apalvika, Holtekilen, Reff hagerips Ribes rubrum Akerøya, Vauerkilen, Guttormskilen, Barm, Dypedal, Sand, Stensdalen, Seilø, Brattestø, Botne hundekjeks Anthriscus sylvestris Mange lokaliteter hvitsteinkløver Melilotus albus Papperhavn, Brenne, Nedgården, Skjærhalden høstberberis Berberis thunbergii Guttormsvauen, Stensdalen, Akerøya, Utgårdskilen, Sauhella, Herføl, Singeløy japansk drivtang Sargassum muticum Skjærhalden brygger kanadagullris Solidago canadensis Mange lokaliteter, særlig langs veier (fv 108 v Rød, fv 506 v Svanekil, fv 472 v Nordenga) kanadagås Branta canadensis Mange lokaliteter; Heia, Akerøya, Atore Ølbergholmen, Tisler, Skipstadkilen, Huser, m.fl. kaprifol Lonicera caprifolium Papper kirsebær Prunus cerasus Vauertangen, Seilø, Dammyr, Svanekil, Nord-Rom, nordre Herføl kjempespringfrø Impatiens glandulifera Vesterøy, fv 504: brenne, Grønnet kjempesøtgras Glyceria maxima Utengen klistersvineblom Senecio viscosus Mange lokaliteter; Langholmen, Sauholmen, Skjellholmen, Granholmen, Arekilen, Brekke, m.fl. krypfredløs Lysimachia nummularia Kjølholt, Herføl, Singeløya, Skjærhalden, Hellekilen mahonie Mahonia aquifolium Holtekilen marsfiol Viola odorata Battestø, Bølingshavn, Kolvik, Putten matgrasløk Allium schoenoprasum schoenoprasum Rom mellomvalurt Symphytum uplandicum Håbu, Bølingshavn mink Neovison vison Mange lokaliteter, bl.a. Akerøya, Skipstadkilen, Brattestø parkhagtorn Crataegus laevigata Stafsengen, Apalvika parkslirekne Reynoutria japonica fv 506: kjenvik, fv 501: bølingshavn, Søndre Sandøy platanlønn Acer pseudoplatanus Søndre sandøy purpurspirea Spiraea rosalba Reff ribbesåtemose Campylopus introflexus Guttormsvauen, Pikesten 8

10 russekål Bunias orientalis Langs veien kuvauven - guttormsvauven, Barm, Papperhavn, Grønnet, Eikevika, Viker rynkerose Rosa rugosa Mange lokaliteter, bl.a. Alholmen, Guttormsvauen, Papper, Storesand, Skipstadsand, Ørekroken rødhyll Sambucus racemosa Guttormsvauen, Bjerkeholmen, Rød, Åsebu, Arekilen, Holtekilen, Botne skjermleddved Lonicera involucrata Putten skjørpil Salix euxina Apalvika sprikemispel Cotoneaster divaricatus Nedre Utgård, Søndre Asmaløy stillehavsøsters Crassostrea gigas Flere lokaliteter, bl.a. Trelltangen, Hvalsund, Kilen (Tisler), Romsundet, Stolen/Ovnen, Pølen strandkarse Lepidium latifolium Sandholmen strandsteinkløver Melilotus altissimus Søndre alholmen, Seiløytangen, Sydengen, Skipstadsand, Kuvauen, Brattestø svensk asal Sorbus intermedia Sør-Grønnet, Dammyr, Nord-Rom, Fugletangen syrin Syringa vulgaris Hestehella, Sauhella, Nestangen, Nedgården, Arekilen, Apalvika tatarleddved Lonicera tatarica Nordre Sandøy ullborre Arctium tomentosum Utgårdskilen valurt Symphytum officinale Korshavn vandrepollsnegl Potamopyrgus antipodarum Botnekilen vinbergsnegl Helix pomatia Viker vinterkarse Barbarea vulgaris Mange lokaliteter, bl.a. Sandholmen, Skjellholmen, Papper, Nedre Utgård, Laenga, Nordenga Erysiphe alphitoides Skjelsbo og Kirkeøy, på Querqus 9