Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer

Transkript

1 Norsk Gartnerforbund Miljødirektoratet Postboks 5672, Sluppen, 0785 Trondheim Oslo, 14. oktober 2014 Svar på høring av forslag til forskrift om fremmede organismer Miljødirektoratet har på vegne av Klima- og miljødepartementet sendt ut forslag til forskrift om fremmede arter på høring med svarfrist 15. oktober Norsk Gartnerforbund (NGF) viser til tidligere møter og samtaler med både direktoratet og departementet om forskriftsforslaget, samt innspill som er gitt med hensyn til de alvorlige konsekvensene vi ser forslaget medfører for gartneri- og hagebruksnæringen. NGFs høringssvar er utarbeidet etter bred prosess, og med innspill direkte fra næringen og fra tilknyttede næringer. I tillegg har vi hatt bistand fra et advokatfirma som har vurdert flere juridiske forhold knyttet opp til forskriftsforslaget. I all hovedsak vil vi si at forskriftsforslaget berører to av våre næringer spesielt sterkt; planteskolene og tomatprodusentene og vi har derfor valgt å systematisere vårt høringssvar i to adskilte deler (i henholdsvis del 1 og del 2). En del generelle kommentarer vil være gjeldene for begge. Vi ber om at våre merknader og innspill tas til følge og håper MD ser vårt svar som relevant og tungtveiende. Dersom direktoratet har spørsmål stiller vi oss selvfølgelig til disposisjon. Med vennlig hilsen Norsk Gartnerforbund Katrine Røed Meberg Generalsekretær NGF Servicekontor Postadresse: Telefon: E-post: Organisasjonsnr.: IBAN: Schweigaardsgt. 34 F ngf@gartnerforbundet.no NO MVA NO OSLO Faks: Internett: Oppdalsbanken: BIC/SWIFT: OPPDNO21

2 NGF Servicekontor Side 2/29 Høring av forskriftsforslag til Naturmangfoldlovens kapittel 4 om fremmede organismer (del 1) Norsk Gartnerforbund leverer med dette sitt svar på forskriftsforslaget til Naturmangfoldlovens kapittel 4 om fremmede organismer. Vi har forståelse for at arbeidet med å sette sammen en forskrift som skal regulere alle fremmede arter er komplisert og tidkrevende. Når forslaget nå imidlertid er kommet, har NGF en rekke innsigelser og mener den ikke kan tre i kraft med bakgrunn i manglende og ufullstendig konsekvensanalyse for norske planteprodusenter og andre deler av grøntanleggsektoren. Norske planteprodusenter og norsk planteproduksjon vil bli utsatt for vesentlig større konsekvenser enn det Miljødirektoratet legger til grunn for i sine konklusjoner. Vi vil med dette høringssvaret peke på disse, og komme med forslag til hva som bør utredes videre. NGF mener også at kriteriene som ligger til grunn for forskriftens forbud og restriksjoner på bruken av planter ikke er gode nok i forvaltningsøyemed. Samfunnsnytte, norsk hagebrukstradisjon og planters kulturhistorie må i større grad hensyntas. Forslaget føre til økt byråkrati hos planteprodusenter, brukere av planter og i den offentlige forvaltningen. 1. Generelle kommentarer Norsk Gartnerforbund mener at deler av forskriftsforlaget kan oppfattes å være unødvendig komplisert og vanskelig tilgjengelig. Det er en generell målsetning om at regelverk skal være lett tilgjengelig, se. bl.a. Justisdepartementets veiledning om lov og forskriftsarbeid (februar 2000 s. 3). Det følger av utredningsinstruksen at denne må følges av forvaltningen ved utarbeidelse av forskrifter. Forskriften vil gjelde for et stort spekter av statlige, fylkeskommunale og kommunale institusjoner, organisasjoner, bedrifter o.a. Det er viktig at innholdet er lett tilgjengelig og tydelig i språkformen for å unngå misforståelser. Her kommer noen eksempler på bestemmelser som oppleves vanskelige å forstå eller kan misoppfattes: 3. Saklig virkeområde (1) Forskriften regulerer tilsiktet innførsel av levende eller levedyktige organismer, heretter kalt organismer, omsetning og tilsiktet utsetting av fremmede organismer, utilsiktet innførsel og spredning av fremmede organismer, samt hold av vilt som angitt i 30.

3 NGF Servicekontor Side 3/29 Bestemmelsen her kan med fordel systematiseres enklere, slik at det er lett å få oversikt over hva forskriften gjelder. 11 (1 c) og 12 (1c) 12 unntar norske treslag uforbeholdent fra krav om tillatelse for utsetting, mens 11 kan sette krav om tillatelse. Se mer om våre kommentarer under «2. Kommentarer til de enkelte bestemmelser i forskriften, 12». Den komplekse strukturen i forskriften medfører økte administrative kostnader for næringen og alle aktører som må etterleve den. I tillegg utgjør det en risiko for at regelverket misforstås. Forskriften kan med fordel også gjøres tydeligere og mindre komplisert i språkformen, slik at det er lettere forståelig. Ut fra de samme hensyn er det også som viktig med pedagogiske og tydelige veiledere til forskriften. I og med at den berører så mange aktører på ulike felt, anser vi det nødvendig at det lages spesifikke veiledere for disse. Eksempelvis vil det med fordel kunne lages en veileder for anleggsgartnere og en for planteprodusenter. 1. Formål 2. Kommentarer til de enkelte bestemmelsene i forskriften I Naturmangfoldlovens 1 tas det også hensyn til menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel. Disse er ikke hensyntatt i forskriften, noe vi mener de burde. Samfunnsøkonomiske konsekvenser, norsk hagebruk og planters kulturhistorie er viktige aspekter som må hensyntas i mye større grad enn det som er gjort i forslaget. 4. Definisjoner Hva som forstås med «privat hage» bør komme inn under denne paragrafen. I mange tilfeller vil det være uklart hva som faller inn under begrepet og hva som ikke gjør det. I forhold til plantebruk er det stor forskjell på om det faller innenfor eller utenfor begrepet. Et eksempel som kan belyse et tvilstilfelle er hager i borettslag og sameier. Deler av hagearealet er som oftest felleseie, men vil de likevel falle inn under begrepet «privat hage»? «Norske treslag» må defineres. Menes det lignoser generelt? Eller planter som oppnås en gitt høyde i løpet av sin levetid? Begrepet er sentralt i forskriften, og har stor betydning for om det utstedes søknadsplikt eller ikke. En del definisjoner gjør forskriften vanskelig å forstå for planteslag. Vi støtter stiftelsen Det norske arborets (Milde) kommentarer på dette. «Kapittel 3. Utsetting og omsetning av fremmede organismer 9. Forbud mot utsetting Det er forbudt å sette ut organismer som er oppført i vedlegg IV. 10. Forbud mot omsetning Det er forbudt å omsette organismer som er oppført i vedlegg IV.» Kommentarer: Totalt 36 planter er oppført i dette vedlegget. Det vil bli forbudt å sette ut og omsette disse i hele Norge. I listen finner vi mange problemarter som med fordel kan reguleres med forbud, eksempelvis

4 NGF Servicekontor Side 4/29 kanadagullris, kjempebjørnekjeks, tromsøpalme og slirekne- artene. Dette er arter som setter store mengder frø og invaderer nye områder hvor de lett utkonkurrerer andre arter. Vi er imidlertid uenige i at flere av de saktevoksende treslagene skal havne i en nasjonal forbudsliste. Se våre kommentarer til dette i avsnittet «kommentarer til oppføringer i forskriftens vedlegg». 11. Krav om tillatelse ved utsetting «(1) Med mindre utsetting er forbudt (...), eller unntatt fra kravet om tillatelse etter 12, kreves det tillatelse for utsetting av c) øvrige organismer som ikke hører til noen art, stamme eller bestand som forekommer naturlig på stedet Paragrafen regulerer bruken av norske planter (utenom norske treslag som er unntatt etter 12, hvis vi har tolket dette riktig) svært strengt. Det vil si at det med dette innføres søknadsplikt på norske gressarter, busker og stauder som skal brukes utenfor sitt opprinnelige bestandsområde. Det er ikke mulig for planteskolene og ferdigplenprodusentene å ha et sortiment på ulike bestandsnivå. Det er uhensiktsmessig at forskriften setter krav til søknad på bruk av norske planter utenfor sitt bestandsområde. Norske planter bør unntas krav om tillatelse, og NGF mener dette må komme til syne i 12 c. 12. Unntak fra krav om tillatelse ved utsetting (1) Det kreves ikke tillatelse ved utsetting av b) landlevende planter i i. private hager ii. parkanlegg og andre dyrkede områder, hvis plantene i liten grad kan påregnes å spre seg utenfor området, og spredningen ikke kan påregnes å medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold iii. transport- og næringsutbyggingsområder, hvis plantene kun kan påregnes å spre seg innenfor slike områder eller områder som nevnt i romertall i og ii, og utsettingen ikke kan påregnes å medføre fare for uheldige følger for det biologiske mangfold c) norske treslag d) biologiske plantevernmidler som det er gitt tillatelse til utsetting av eller i medhold av annet lovverk (...) (4) Utsetting etter første (...) ledd skal utføres i samsvar med kravene til aktsomhet i kapittel V. Kommentarer: I hovedregelen stilles det krav om tillatelse for utsetting av alle fremmede organismer ( 11), men 12 åpner for unntak fra regelen. For norske treslag (c) trengs det ingen tillatelse, og heller ikke for andre landlevende planter i private hager (så fremt ikke hagen blir anlegget av en profesjonell aktør). For utsetting av planter i parkanlegg og transport- og næringsutbyggingsområder gjelder unntaket for regelen hvis to kriterier er oppfylte: 1. at de aktuelle plantene har liten spredningsevne eller mulighet

5 NGF Servicekontor Side 5/29 2. at eventuell spredning ikke kan påregnes å medføre fare for uheldige følger på det biologiske mangfold NGF mener disse kriteriene er så strenge at det i praksis betyr at de resterende plantene i Artsdatabankens svært høy risiko (de som ikke er omfattet av forbudene i 9 og 10) og plantene i kategorien høy risiko ikke vil vurderes brukt av grøntanleggsektoren. Dette kan også skje med en rekke planter i kategorien potensielt høy risiko. Flere av plantene i disse kategoriene er gode grøntanleggsplanter og uproblematiske i flere deler av landet og i flere typer anlegg. Totalt snakker vi her om mellom grøntanleggsplanter. 12 stiller store krav til god og tilgjengelig informasjon i tillegg til biologisk og økologisk kompetanse til de som vurderer hvilke planter de skal bruke i parker, anlegg etc. Denne typen kunnskap er pr i dag ikke utbredt i grøntanleggsektoren. Planteskolene baserer i stor grad sin produksjon på arter og sorter det er etterspørsel etter i markedet, og trenger forutsigbarhet. Mange av plantene i Artsdatabankens lister utgjør selve ryggraden i norsk planteproduksjon. Forslaget i 12 vil i stor grad styre fremtidig plantevalg og bruk. En sannsynlig konsekvens er at aktører i grøntanleggsbransjen lar være å vurdere planter i Artsdatabankens lister, da de ikke har nødvendig kompetanse på å vurdere hvilke påvirkninger en plante har på økologien til bestemte naturtyper og deres rødlista arter. NGF mener videre at forskriften er uklar på bruken av norske treslag, og har i denne sammenheng konsultert med jurister fra Hjort DA. For utsetting av norske treslag gjelder ikke kravet om tillatelse, jf. forskriftsforslagets 12 (1) c: (1) Det kreves ikke tillatelse ved utsetting av ( ) c) norske treslag Det samme følger også av nml. 31, som gjelder organismer som kan settes ut uten tillatelse. 31.(utsetting uten særskilt tillatelse) Utsetting uten særskilt tillatelse kan skje dersom aktsomhetsplikten etter 28 blir overholdt, av ( ) b) norske treslag, ( ) Utsetting etter første ledd kan ikke skje i strid med forskrift etter 30 annet ledd. Dette gjelder ikke norske treslag. (Vår understrekning.) Bestemmelsens annet ledd innebærer at det heller ikke kan fastsettes krav i forskriften om tillatelse for å sette ut slike treslag. Dette er kommentert i forarbeidene til lovbestemmelsen, hvor dette forklares med at Ev. regulering av norske treslag kan kun hjemles i skogbrukslova. 1 Selv om det ikke foreligger søknadsplikt, vil likevel det generelle aktsomhetskravet få anvendelse for utsetting av norske treslag, dersom slike skal settes ut i et område hvor den aktuelle arten anses som fremmed, dvs. ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet, jf. forskriftsforslagets 4 (1) c, jf. 3 (1): 3. Saklig virkeområde 1 Ot.prp.nr.52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) s. 403.

6 NGF Servicekontor Side 6/29 (1) Forskriften regulerer tilsiktet innførsel av levende eller levedyktige organismer, heretter kalt organismer, omsetning og tilsiktet utsetting av fremmede organismer, utilsiktet innførsel og spredning av fremmede organismer, samt hold av vilt som angitt i Definisjoner I denne forskriften forstås med ( ) c) fremmed organisme: en organisme som ikke hører til noen art eller bestand som forekommer naturlig på stedet, Ut i fra dette kan det også tolkes dithen at en norsk art kan være fremmed hvis den settes ut utenfor sitt bestandsområde, og dermed omfattes av forskriften. Hvorvidt det er slik må eventuelt klargjøres i veiledningsmateriell. Vi mener søknadsplikten kombinert med betydningen av artsdatabankens risikovurderinger og forbudslisten, er svært alvorlig for bransjen. Vi mener som nevnt over at artsdatabankens risikovurdering, som er grunnlaget for søknadsbehandlingen, må endres. Vi mener at søknadsplikten bør begrenses, og i stor grad erstattes av vern av sårbare områder og enkeltarter. Disse områdene og artene må vernes fra problemarter generelt og uavhengig av om de er fremmede eller ikke. Kapittel IV. Søknad, søknadsbehandling og melding 14. Krav til søknaden (1) Søknad om tillatelse til innførsel eller utsetting av organismer skal rettes til Miljødirektoratet på fastsatt skjema. (2) Søknaden skal inneholde følgende opplysninger: a) Søkers og eventuell eksportørs navn, adresse, e- postadresse og telefonnummer samt organisasjonsnummer dersom søker er en virksomhet, b) Organismens vitenskapelige og eventuelle norske eller engelske navn, naturlig utbredelsesområde samt informasjon om hvor organismen er hentet fra, c) Formålet med innførselen eller utsettingen, d) Antall eller annen angivelse av mengde organismer det søkes tillatelse til innførsel eller utsetting av, e) Ved søknad om utsetting: kartfesting eller annen angivelse av stedet der utsettingen er planlagt, grunneiers navn og adresse, planlagt tidsrom for utsettingen, angivelse av arter og naturtyper som finnes i og rundt området der utsettingen er planlagt, samt en angivelse av eksisterende og framtidige påvirkninger på arter, naturtyper og økosystemer der utsettingen er planlagt, f) En klargjøring av de virkninger innførselen eller utsettingen kan ha for det biologiske mangfold, herunder vurdering av organismens og eventuelle kjente følgeorganismers evne til overlevelse, reproduksjon og spredning under norske forhold, samt risiko for uheldige følger for arter, naturtyper og økosystemer, og g) En beskrivelse av planlagte tiltak for å forebygge eventuell risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. (3) Opplysningene som nevnt i andre ledd bokstav f skal, så langt det er rimelig, underbygges med dokumentasjon.

7 NGF Servicekontor Side 7/29 Kommentarer: Hvis de nevnte kriteriene i 12 ikke er til stede, må den som skal planlegge en park eller et anlegg vurdere å sende inn en søknad om tillatelse til Miljødirektoratet. Punktene e, f og g stiller store krav til biologisk og økologisk kompetanse hos søker, samt tid og evne til å innhente dokumentasjon (punkt 3). Dokumentasjonen skal i hovedsak være basert på vitenskapelig kunnskap, men kan også bygge på erfaringer og innhold fra ulike rapporter. Krav til søknadsinnhold og omfang er avhengig av flere faktorer (eks hvor utsettingen skal skje, mulig skadeomfang med mer). Søkes det om å bruke arter fra kategoriene svært høy risiko, høy risiko og potensielt høy risiko i Norsk Svarteliste vil kravet til innhold og omfang være høyere enn f. eks ved bruk av arter i kategorien lav risiko. Når det gjelder innføring eller utsetting av arter som ikke er risikovurdert tidligere vil Miljødirektoratet vurdere om det er behov for å sette i gang tilleggsutredninger. Punktene 2 e) og f) stiller urimelig høye kompetansekrav hos søker. Det er i dag få i grøntanleggsektoren som kan gjøre disse vurderingene på en måte som vil oppfylle kravet. I tillegg til å innhente nødvendig dokumentasjon kreves det at informasjonen settes sammen til en analyse. Analysen skal ta stilling til blant annet om hvilke følger de omsøkte plantene har på nærliggende natur og økosystemer. Dette er en vanskelig øvelse. Det vil være en forutsetning at Miljødirektoratet samler og gjør tilgjengelig all informasjon som trengs for å utfylle en slik søknad. NGF ser det som mer formålstjenlig hvis kravene til innholdet i søknad tilnærmes kravene som brukes i forskrift om utsetting av utenlandske treslag til skogbruksformål. Kravene i denne forskriften er: 6.Søknadens innhold Søknad om tillatelse til utsetting av utenlandske treslag skal inneholde følgende opplysninger: a) Søkers navn, adresse, e-postadresse og telefonnummer, samt organisasjonsnummer dersom søker er en virksomhet, b) gårds- og bruksnummer på eiendom der utsettingen er ment å finne sted, samt grunneiers navn og adresse, c) det utenlandske treslagets vitenskapelige og eventuelle norske eller engelske navn, navn på eventuell sort eller proveniens. Dersom opplysning om naturlig geografisk opprinnelse er kjent for søker, opplyses dette om i søknaden. d) formålet med utsettingen, herunder om det utenlandske treslaget skal benyttes til skogproduksjon, juletreproduksjon eller pyntegrøntproduksjon, samt om utsettingen skal skje på dyrket eller tidligere dyrket mark, i skog eller på annen type mark. Dersom opplysninger om naturtyper (r) på arealet som skal tilplantes er kjent for søker, opplyses dette om i søknaden. e) antall trær og hvor stort areal (dekar) søknaden omfatter, f) kartfesting av den omsøkte utsettingen. Dersom opplysning om kjente tilgrensende eller nærliggende forekomster av utenlandske treslag er kjent for søker, opplyses dette om i søknaden. g) planlagte tiltak for å hindre spredning av utenlandske treslag, og for å holde kontroll med dette, h) dokumentasjon av internkontroll, jf. 10, i) en vurdering av de virkninger utsettingen kan ha for det biologiske mangfoldet. Kostnader som måtte oppstå i forbindelse med frambringelse av opplysninger og undersøkelser påligger søker så langt det ikke er urimelig». Kravene til kompetanse som her stilles til søker anses som mer rimelige enn de som foreslås i forskrift til kapittel 4 i Naturmangfoldloven. NGF foreslår at det gjøres endringer som legges opp til innholdet i nevnte forskrift for utenlandske treslag.

8 NGF Servicekontor Side 8/ Søknadsbehandlingen (1) Miljødirektoratet skal vurdere om søknaden oppfyller de krav som stilles i 14. Hvis opplysningene i søknaden ikke i tilstrekkelig grad klarlegger de virkninger innførselen eller utsettingen kan ha for det biologiske mangfold, kan Miljødirektoratet kreve ytterligere opplysninger og dokumentasjon fra søker, og ved behov igangsette nødvendige tilleggsutredninger. (2) Kostnader som måtte oppstå i forbindelse med frambringelse av opplysninger, dokumentasjon og tilleggsutredninger etter første ledd, skal dekkes av søker, så langt det ikke er urimelig. (3) Ved vurdering av søknaden, skal det særlig legges vekt på om den omsøkte organismen og eventuelle følgeorganismer kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. Det kan ikke gis tillatelse hvis det er grunn til å anta at innførselen eller utsettingen vil medføre vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold. (4) Miljødirektoratet skal vurdere og fastsette de vilkår som anses som nødvendige for å hindre uheldige følger for det biologiske mangfold. Kommentarer: Hvis kravene i 14 ikke anses som oppfylte av Miljødirektoratet, kan de be om utfyllende informasjon og opplysninger fra den som søker. Eksempelvis hvis virkningen av utsetting av en bestemt art har på det biologiske mangfoldet ikke er tilstrekkelig dokumentert, kan Miljødirektoratet på eget initiativ kunne bestille en tilleggsutredning. Søker vil da bli spurt om tilleggsutredning skal settes i gang (på søkers bekostning). Hvis søker avslår dette vil det kunne resultere i avslag på søknad med henvisning til føre varprinsippet. Det er viktig at behandlingstiden på en søknad om bruk av planter er kort. Næringen mener det må tilstrebes at det brukes så lite som noen få dager på søknadsbehandling. Miljødirektoratet må ha en makstid for behandling av søknad, og dette må gjøres kjent for grøntanleggsektoren for at de skal kunne planlegge. Det bør før forskriftens ikrafttredelse, utarbeides et dataverktøy for grøntanleggsektoren, som kan estimere sannsynligheten av søknadens utfall. NGF mener også at det vil kunne være fordelaktig om Miljødirektoratet delegerer ansvaret for behandling av søknadene til Fylkesmannen. De vil lettere kunne vurdere søknadene i lys av lokale forhold. Kapittel V. Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer 18. Alminnelige krav til aktsomhet (1) Den som er ansvarlig for innførsel, utsetting eller omsetning av organismer, eller som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet, skal opptre aktsomt for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, herunder a) ha kunnskap om den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold som aktiviteten og de aktuelle organismene kan medføre, og om hvilke tiltak som er påkrevd for å forebygge slike følger, og b) treffe forebyggende tiltak for å hindre at aktiviteten medfører uheldige følger for det biologiske mangfold, og for å raskt avdekke utilsiktet spredning av fremmede organismer.

9 NGF Servicekontor Side 9/29 (2) Utføres en innførsel eller utsetting i henhold til en tillatelse gitt i medhold av denne forskriften eller annet regelverk, anses aktsomhetsplikten som oppfylt dersom forutsetningene for tillatelsen fremdeles er til stede. Kommentarer: I Naturmangfoldlovens 28 finner vi et generelt aktsomhetskrav. Gartneri- og planteskoledrift, ferdigplenproduksjon og flytting av jordmasser kan anses som «tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet», og er da pålagt å opptre aktsomt (punkt a). Paragrafen stiller krav til at de som er ansvarlig for «innførsel, utsetting eller omsetning av organismer, eller som iverksetter tiltak som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer i miljøet» har kunnskap om risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold ved utsetting eller aktivitet som kan medføre utilsiktet spredning av fremmede organismer. Det stilles krav til at virksomhetene skal dokumentere at alle ansatte har disse kunnskapene (se 26. Plikt til å føre internkontroll). Plikten gjelder også for kunnskap om hvilke forebyggende tiltak som må iverksettes for å forebygge uheldige følger. Videre for planteskoler, gartnerier, ferdigplenprodusenter og lignende innebærer 18 en plikt til å gjennomføre kontroller av vegetasjon i nærheten av anlegget for å oppdage og fjerne eventuelle organismer som har spredt seg. Kontrollene skal gjennomføres systematisk og hyppig for at plikten skal anses å være oppfylt. Aktsomhetsplikten vil også gjelde for planter som ikke er risikovurderte i Norge. Forskriften setter generelt sett høye krav til kompetanse, og det vil i mange tilfeller være vanskelig å bedømme når man har vært aktsom nok til at forskriften etterleves. 23. Krav om skriftlig miljørisikovurdering ved etablering og utvidelse av parkanlegg og transport- og næringsutbyggingsområder Før utsetting av fremmede landlevende planter som skjer i forbindelse med etablering eller utvidelse av parkanlegg eller transport- og næringsutbyggingsområder, skal den ansvarlige utarbeide en skriftlig vurdering, av rimelig omfang, av de aktuelle plantenes spredningsevne og den risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold utsettingen medfører, der eventuelle forebyggende tiltak etter 18 inngår. Vurderingen skal ved forespørsel gjøres tilgjengelig for Miljødirektoratet. Kommentarer: Hvis det skal brukes en eller flere fremmede planter (ikke- norske treslag eller bruk av norske arter med opprinnelse utenfor sitt bestandsområde) ved etablering eller utvidelse av et anlegg, så må den ansvarlige for anlegget lage en skriftlig miljørisikovurdering av de aktuelle plantene. Så sant anleggets beliggenhet og de aktuelle plantene tilsier at det er svært lav risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold, kan utredningen gjøres kort. Hvis det skal brukes planter som ikke oppfyller de to kriteriene nevnt i forbindelse med 12, vil man måtte søke om tillatelse (se 12 og 14) for utsetting. 23 stiller krav til at den som har ansvaret for et anlegg skal lage en skriftlig miljørisikovurdering hvis fremmede planter skal brukes. Ansvarshavende må da vurdere risikoen til alle planter som av Artsdatabanken er definert som fremmede. I og med at risikovurderingene må ses i sammenheng med naturtyper og biologisk mangfold rundt anleggene, vil det måtte lages egne miljørisikovurderinger til hvert av anleggene. Vi mener dette er et urimelig krav å gjøre for alle utsettinger. Vurdering av søknadsplikt burde være tilstrekkelig. Alternativt må kravet til innhold forenkles. Miljødirektoratet må gi veiledning på hvordan en miljørisikovurdering skal gjøres. Hva som menes med «skriftlig vurdering av rimelig omfang» må belyses i veiledere. Veilederen bør også klargjøre hvem som er

10 NGF Servicekontor Side 10/29 ansvarlig for risikovurderingen, spesielt med tanke på tilfeller hvor det er mange aktører involvert (eks prosjektansvarlig byggherre, innleide arkitekter som tegner inn planter, anleggsgartnere som setter dem ut m.a.) Denne paragrafen fører til betydelig merarbeid for den som er ansvarlig for anlegget, og det vil være en stor fordel om det lages en felles mal som kan brukes. 24. Krav om tiltak rettet mot mulige vektorer og spredningsveier for fremmede organismer (1) Den som er ansvarlig for innførsel, omsetning, formidling eller utsetting av organismer, skal, så langt det er rimelig, iverksette undersøkelser for å oppdage, og treffe forebyggende tiltak for å hindre spredning av følgeorganismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold. (2) Den som er ansvarlig for innførsel av mulige vektorer for utilsiktet spredning av fremmede organismer til miljøet, skal vurdere risikoen for slik spredning, og i rimelig utstrekning, treffe tiltak for å forhindre dette, slik som rengjøring, avbarking eller annen behandling. (...) (...) (4) Før flytting av løsmasser eller andre masser som kan inneholde organismer, skal den ansvarlige, i rimelig utstrekning, undersøke om massene kan inneholde organismer som kan medføre risiko for uheldige følger for det biologiske mangfold dersom de spres, og treffe egnede tiltak for å forhindre slik risiko, slik som bruk av masser fra andre områder, tildekking, nedgraving, varmebehandling, eller levering til lovlig avfallsanlegg. Kommentarer: Paragrafen gir en plikt til å treffe forebyggende tiltak for å hindre spredning av følgeorganismer. Plikten medfører at det skal iverksettes undersøkelser og risikovurderinger i tillegg til at det skal gjennomføres tiltak i forbindelse med innførsel, omsetning, formidling og utsetting av alle organismer. Ved planteimport skal det blant annet iverksettes rutiner for å oppdage følgeorganismer (eks på plantene, i jordklumper, i pottene etc). Det er verdt å merke seg at disse rutinene gjelder for all planteimport, ikke bare import av planter som er definert som fremmede. Følgeorganismer på importerte planteskoleplanter er omfattende, og risikoen for uheldige følger på det biologiske mangfoldet er høy. Det er i senere tid gjort vitenskapelige studier på området (se: «Sæthre, M. et al (2010). Stowaways in horticultural plants imported from the Netherlands, Germany and Denmark, and Hagen, D. et al (2012) Fremmede arter. Kartlegging og overvåking av spredningsveien import av planteprodukter.) som viser dette. Busker og trær importeres i stor grad med jord (i potter og jordklump), og det er vanskelig å avdekke eventuelle organismer som befinner seg i jorda og/ eller på øvrige plantedeler. Slik dagens importsystem fungerer er det vanskelig å etterleve kravene om måloppnåelse i Naturmangfoldloven på en tilfredsstillende måte. Et langt mer effektivt tiltak ville være å forby import av planteskolevarer med jord og jordklump, og sette et krav til vasking av røtter før plantene ankommer Norge. Se mer under «4. Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget; Andre konsekvenser som ikke er vurdert tilstrekkelig; Import». Kapittel VI. Merking og internkontroll

11 NGF Servicekontor Side 11/ Plikt til å føre internkontroll (1) Virksomheter som driver med innførsel, omsetning, hold eller utsetting av fremmede organismer skal etablere og dokumentere internkontroll. Internkontrollen, og dokumentasjonen av denne, skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse, og skal utføres i det omfang som er nødvendig for å etterleve bestemmelsene i eller i medhold av forskriften. (2) Internkontrollen skal sikre at virksomhetens ansatte har kunnskap om reglene i forskriften, herunder kravene i kapittel V, om vilkårene for tillatelser til innførsel eller utsetting, og om rutinene for etterlevelse av reglene. (3) Internkontrollen skal som et minimum inneholde: a) Rutiner for å sikre at kravene i eller i medhold av forskriften blir overholdt, b) Rutiner virksomheten følger dersom avvik oppstår og for å hindre gjentakelse av avvik, c) Rutiner for å sikre at ansatte, eller andre som er involvert i virksomheten, overholder vilkår gitt i tillatelser, og d) Opplysninger om hvem som er ansvarlig for at rutinene blir overholdt. (4) Virksomheten skal gjøre dokumentasjon av internkontrollen tilgjengelig ved kontroll. Kommentarer: Alle virksomheter som innfører, omsetter, holder eller setter ut fremmede organismer blir pliktige til å føre et internkontrollsystem (på linje med internkontrollen som er påkrevd etter forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere). Virksomhetene må som et minimum kunne dokumentere at de oppfyller kravene som er listet opp i punktene 3 a- d. Paragrafen stiller relativt omfattende krav til at alle ansatte og andre som er involverte i virksomheten (eksempelvis familiemedlemmer, praktikanter, innleide sjåfører osv) skal ha kunnskaper om reglene i forskriften. Disse må da kjenne til aktsomhetskravene og de tiltak som er listet opp i forskriftens kapittel V (Krav til aktsomhet og til virksomheter og tiltak som kan medføre spredning av fremmede organismer, 18-24). Videre skal internkontrollen dokumentere at virksomheten har rutiner på å følge opp og hindre gjentakelser av avvik. Kapittel IX. Avsluttende bestemmelser (...) 34. Forskriftens ikrafttreden (...) (1) For planter innen slektene Amelanchier, Berberis, Cotoneaster, Laburnum, Lonicera, Populus, Salix, Sorbus, og Swida som er oppført i vedlegg IV, trer forbudet mot utsetting og omsetting etter 9 og 10 i kraft fem år etter forskriftens ikrafttreden. Det kreves ikke tillatelse for utsetting av disse plantene i områder som angitt i 12 første ledd bokstav b ii og iii i overgangsperioden. Kommentarer: Pga lang produksjonstid vil disse plantene få utsettelse i fem år fra og med forskriftens ikrafttreden. Disse vil da kunne settes ut uten tillatelser i områder nevnt i 12 første ledd bokstav b ii og iii. Utsetting i andre områder krever imidlertid tillatelse etter 11. Selv om forbudet trer i kraft fem år etter selve forskriften, kan en måtte regne med at etterspørselen i markedet avtar kraftig fra forskriftens ikrafttreden. I høringsnotatet (side 29) redegjøres det for hvorfor det legges opp til en fem års utsettelse for en del av plantene i vedlegg IV: «For at bransjen og brukere lettere skal omstille seg til forbudet mot plantearter som er

12 NGF Servicekontor Side 12/29 ført opp på vedlegg IV, foreslås det fem års utsatt ikrafttredelse for forbudet mot utsetting av et utvalg busker og trær som er ført opp i vedlegg IV. Dette gjelder blant annet arter som blankmispel (Cotoneaster lucidus), blåhegg (Amelanchier spicata) og alpeasal (Sorbus mougeotii), jf. forskriftens 34 tredje ledd. Begrunnelsen for utsatt ikrafttredelse er at produksjon av busker og trær er tidkrevende og at noe av denne produksjonen er planlagt etter bestillinger fra myndigheter og grøntanleggsbransjen. Det er derfor rimelig å gi bransjen noe tid til å tilpasse seg forbudet mot utsetting av plantearter i vedlegg IV. Ettersom aktsomhetskravene i forskriftens kapittel II vil gjelde ved bruk av slike planter i overgangsperioden, anses ikke risikoen ved en utsatt ikrafttredelse å være urimelig stor». Selv om disse plantene ikke forbys før etter 5 år fra forskriftens ikrafttreden, vil det faktum at de er plassert i høyeste risikokategori føre til at de i liten grad vil bli etterspurt. Forslaget vil ha tilnærmet null effekt i forhold til at bransjen skal få tid til å tilpasse seg. Skal en utsatt frist ha noen ønsket effekt, må hele forskriften unntas de første fem årene for disse plantene. 3. Kommentarer til oppføringene i forskriftens vedlegg Vedlegg IV Organismer som det er forbudt å sette ut og omsette Miljødirektoratet redegjør for seks ulike kriterier som ligger til grunn for utvelgelsen av landlevende planter som er ført opp i liste IV. For å havne i denne listen må alle kriteriene være oppfylt, og det er foreslått et forbud mot 36 planter. Til delkriterium 3 sies det at «For å ivareta forskjellene i befolkningstetthet mellom fylker, er et kriterium som tar utgangspunkt i innbyggertall lagt til grunn. Her har vi benyttet innbyggertall som en indikasjon på antall utsettinger i hager. I dette delkriteriet vil eksempelvis Hordaland fylke tillegges mye mer vekt enn Finnmark med hensyn på risiko. En fremmed planteart som utgjør risiko i et mindre antall fylker vil likevel kunne inngå i forbudslisten dersom området der den fremmede plantearten utgjør risiko har halvparten eller mer av innbyggerne i området hvor den fremmede plantearten kan plantes og overleve. Vi har ikke informasjon som tydelig viser at det er en sammenheng mellom innbyggertall og antall utsettinger av en planteart i hager, men vi har likevel vurdert det slik at det er grunn til å anta at det til en viss grad foreligger en slik sammenheng». NGF mener at antagelsen om at antallet utsettinger økes i takt med innbyggertall uten at det er noen informasjon som tilsier at det faktisk er slik, er problematisk. Det fører også til at noen planter som er uproblematiske i en type anlegg havner i listen (se kommentarer tilknyttet Phedimus- artene). Videre støtter NGF E- plant Norge Sas kommentarer vedrørende de andre delkriteriene. Kriteriene Artsdatabanken bruker i sine risikovurderinger av planter tar ikke høyde for norsk hagebrukstradisjon, planters kulturhistorie og samfunnsøkonomi. Metoden hensyntar heller ikke geografiske variasjoner med hensyn til spredningsfaren, og heller ikke variasjoner i selve risikoen for naturmangfold som en eventuell spredning kan medføre. Videre tar heller ikke metoden hensyn til variasjoner i spredningsfare ut fra type plassering av den aktuelle arten (eks Vinca minor; spredningsfaren er betydelig mindre i en avgrenset midtrabatt sammenlignet med en utsetting i nærheten av en naturtype med rødlistede planter). Miljødirektoratets kriterier hensyntar heller ikke dette i stor grad. NGF mener at Miljødirektoratet må «filtrere» Artsdatabankens lister i lys av disse tre kriteriene; samfunnsøkonomi, norsk hagebrukstradisjon og planters kulturhistorie. Dette har allerede blitt gjort med matplantene eple, rips og matgrasløk. I høringsnotatet (side 29) sies «Samfunnsnytte og tapt omsetning er vurdert med hensyn til alle de foreslåtte artene som er oppført på liste IV (forbud mot omsetning og utsetting). Nytteplanter som eple (Malus x domestica), hagerips (Ribes rubrum) og matgrasløk (Allium schoenoprasum ssp. schoenoprasum), er ikke oppført på liste IV på grunn av plantenes samfunnsnytte. For de resterende plantene som har innfridd kriteriene, har direktoratet vurdert at hensynet til biologisk mangfold veier tyngre enn plantenes samfunnsnytte og/eller omsetningsverdi». Det finnes flere planter i vedlegg IV som kan tas ut i lys av samfunnsnytte, tapt omsetning og kulturhistorie.

13 NGF Servicekontor Side 13/29 NGF mener en nasjonal forbudsliste slik det foreslås ikke er innenfor det som anses som rimelig. Svært mange av forbudsplantene utgjør et problem rundt spesielle naturtyper som f. eks åpen grunnlendt kalkmark. At en plante forbys i hele landet fordi den er et problem i begrensede områder i nærheten av f. eks Oslofjorden er ikke rimelig. Regionale lister som vurderer plantene ut fra lokale forhold vil være mer forståelig, og det ville bidratt til at å dempe presset på planteskolene. NGF forslår at det må innføres regionale lister for de artene som er uproblematiske i flere deler av landet (se beskrivelse av foreslåtte arter under). I tillegg kan en ha en nasjonal forbudsliste som inneholder de artene som anses som et stort problem i store deler av landet (eksempelvis Heracleum mantegazzianum, Heracleum persicum, Solidago canadensis, Impatiens glandulifera, Reynoutria japonica, Reynoutrina sachalinensis og Reynoutrina xbohemica). Sett i lys av norsk hagebrukstradisjon, plantenes kulturhistorie og samfunnsøkonomisk verdi mener NGF at følgende planter må tas ut av forbudslisten: Acer pseudoplatanus Artsdatabanken opplyser om at platanlønn ble introdusert som prydtre rundt År 1800 er satt som en grense for hvilke planter som anses som fremmede. Platanlønn har vært her lenge og må anses som norsk å være. Med over 200 år med tilpasninger til norsk natur, er det også sannsynlig at andre organismer har tilpasset seg platanlønn. NGF støtter Time kommunes høringssvar i de delene som omhandler platanlønn. Amelanchier Spicata Treet ble trolig introdusert en gang i siste halvdel av tallet, og blir mye brukt som hekkplante. Amelanchier alnifolia I handel fra midten av tallet, og mye brukt som hekkplante. Cotoneaster lucidus I handel fra slutten av tallet. Lonicera caerula Regnes som stedegen i Sverige. Phedimus hybridus og Phedimus spurius Artsdatabanken sier i sine risikovurderinger blant annet at: «Gravbergknapp må sees på som problematisk i områder med grunnlendt kalkmark, spesielt i Oslofeltet fra Oslo sør til Grenland. I andre områder er den mindre problematisk». Videre; «Sibirbergknapp bør sees på som en art i spredning på grunnlendt og åpen mark i kystnære strøk, og der kan den bli problematisk for opprinnelige arter. Arten er imidlertid neppe å oppfatte som en trussel mot norsk biologisk mangfold utafor kalkområdene i Oslofeltet». Det oppgis dette om spredning: «Sibirbergknapp sprer seg sakte - men sikkert - i hovedsak ved vegetativ vekst og utkast fra hager, ut fra hyttetomter og ut over åpen grunnlendt mark både på kalkrik og kalkfattig grunn». Bruk av planter på tak, såkalla grønne tak, er i flere byer brukt som et tiltak for å håndtere overflatevann. De gir også en positiv verdi i form av estetikk, at de har en isolasjons- og kjøleeffekt og at de beskytter takmaterialet. I Bjørvika (Oslo) er det i reguleringsplanen nedfelt at 50 % av takene skal være grønne. Artene P. hybridus og P. spurius egner seg svært godt i blandinger som brukes til grønne tak. I og med at de i all hovedsak sprer seg vegetativt, vil spredningsfaren fra et grønt tak i en by være liten. Det ville fremstå som

14 NGF Servicekontor Side 14/29 mer rimelig at disse artene fortsatt vil kunne blitt brukt til dette formålet, og heller strengere regulert mtp hageeiere og hyttefolk via hagesentrene. NGF setter også spørsmåltegn ved Artsdatabankens påstand om at bladene til P. spurius ikke visner ned og dermed skygger for spiring av andre planteslag. Arten har også sterile navnesorter som må fritas fra forbud. Vinca minor Denne planten setter ikke frø i vårt klima og den største spredningsfaren vil være om noen kaster hageavfall med denne i skogkanten eller i grensen mellom byggefelt og natur. Hos Artsdatabanken finner vi opplysninger at den kan konkurrere ut Drymocallis rupestre (hvitmure) i Oslo-fjord området. Kombinasjonen planteslag og klima/vekstforhold er en mer uheldig miks enn at problemet skal tilskrives Vinca alene og i hele landet. Det er også steder utenfor det sentrale østlandsområdet hvor Vinca kan være vanskelig å etablere. Hvis Vinca har vært i Norge siden middelalderen har den et for beskjedent omfang til at den er på ei forbudsliste. Den er ikke vanskelig å holde i sjakk der den viser spredningstendenser og kan ikke sammenlignes med f.eks. Heracleum, Solidago, Reynoutria japonica/fallopia japonica og andre definitive plager. Et spredningsproblem i Oslofeltet må heller ikke bety at den forbys over hele landet. Salix x fragilis Swida sericea Forøvrig støtter vi de kulturhistoriske kommentarene fra Per Salvesen ved stiftelsen Det norske arboret (Milde) og E- plant Norges vurderinger av betydning for planteskolene/ bransjen, se tabell:

15 NGF Servicekontor Side 15/29 Vitenskapelig navn Norsk navn Stor betydning planteskole kulturhistorisk / hagebruk /annen bransjebetydning Acer pseudoplatanus platanlønn x viktig kulturminne (1760) og gammel nytteplante, en av de absolutt beste til gatetre vestpå. Amelanchier alnifolia taggblåhegg x Ikke allergi, eller giftig- bra til universell utforming. I handel fra midten av 1900 tallet. Amelanchier spicata blåhegg x Ikke allergi, eller giftig- bra til universell utforming.den er ført opp under 1800-tallet i listene over planteintroduksjoner i hefter "Ta vare på gamle hager". Cotoneaster lucidus blankmispel x I handel fra slutten av 1800 tallet Lonicera caerulea blåleddved x Blåleddved er observert spontan i Finnmark etter spredning fra Kolahalvøya. Den regnes som en stedegen art i Sverige (Första fynduppgift är från Närke och publicerades av Linné år 1755 (Nordstedt 1920)). og Finland. Det er i "Norsk Havebog" 1837 (av Hansen og Zarbel) og den er ifølge Knut Langeland synonym med Lonicera serotina, som er oppført i listen over planter på Bogstad i 1792.Etterspurt av forskere innen biokjemi veduniversitetet i Bergen for innhold av anthocyaniner. Phedimus hybridus sibirbergknapp x (Finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne, Blondehushagen), Nøkkelart grønne tak Phedimus spurius gravbergknapp x (Finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne, Blondehushagen), Nøkkelart grønne tak Salix fragilis grønnpil x (gammel nytteplante, kulturminne) Swida sericea alaskakornell x tatt inn som prydplante på 1800 tallet Laburnum alpinum alpegullregn (finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne) Laburnum anagyroides gullregn (finnes i gamle hageanlegg, bevaringsverdig som kulturminne) - Myrrhis odorata spansk kjørvel Spansk kjørvel (En gammel kulturvekst (krydder) særlig utbredt i Hordaland,viktig materiale for undervisning og demonstrasjon. Finnes i Gamlehagen på Store Milde (og i mange andre gamle anlegg), og er her å betrakte som verneverdiglevende kulturminne, dublett tatt vare på i Blondehushagen!) Vinca minor gravmyrt (En gammel kulturvekst (pryd), å betrakte som levende kulturminne, dublett tatt vare på i Blondehushagen!) Viola odorata marsfiol Denne gamle legeplanten har vært dyrket i tusen år i hele Europa og synes å sameksistere med Viola hirta og V. collina uten store problemer lenger sør i Europa. Den bør ses som et viktig levende kulturminne og behandles deretter!) 4. Kommentarer til økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget De økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget blir store for norske planteskoler og grøntanleggsektoren. Dette anerkjennes også til dels av Miljødirektoratet (høringsnotatet side 51-52); Aktsomhetsbestemmelsene i forskriften vil medføre økonomiske konsekvenser for planteskoler og gartnerier som produserer eller importerer og selger planter, for hagesentra, og for anleggsgartnere, entreprenører og andre som utvikler og forvalter grøntanlegg.( )

16 NGF Servicekontor Side 16/29 I konsultasjoner med jurister fra Hjort DA har vi vurdert den samfunnsøkonomiske analysen og andre vurderinger gjort i forbindelse med vår sektor. Gjennomgående vurderer Miljødirektoratet de økonomiske konsekvensene av kravet til tillatelse og aktsomhetsplikten for å være små. Dette begrunnes med henvisning til informasjonskravet som følger av miljøinformasjonsloven 9 (høringsnotatet s. 47 og 52). Bestemmelsen inneholder en generell plikt til å ha kunnskap om miljøforhold ved egen virksomhet: 9. Kunnskap om miljøforhold i egen virksomhet Enhver virksomhet som omfattes av kapittel 3 eller 4, plikter å ha kunnskap om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning på miljøet. Bestemmelsen er imidlertid generell, og overlapper ikke med en del andre krav i forskriften som vil medføre økte byrder og kostnader. Miljøinformasjonsloven 9 er av en annen karakter enn de krav til informasjonsinnhenting, opplæring av ansatte, søknadsarbeid, forebyggingstiltak mv. som følger av forskriftsforslaget. En del av de økonomiske byrdene ved dette vil minskes med tiden, etter at erfaringer og rutiner er opparbeidet, men i startfasen vil endringen påføre næringen store kostnader, i sær i form av tidsbruk ifm. tilpasninger til nytt regelverk. Den samfunnsøkonomiske analysen og vurderingene som er gjort i forbindelse med denne sektoren fremstår som utilstrekkelige og på flere områder feilaktige. NGF kan ikke se at kravene i utredningsinstruksen i forhold til vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser er oppfylte. I følge utredningsinstruksen skal de økonomiske konsekvensene vurderes, og de økonomiske følgene av forslaget er pliktige å ta hensyn til i vurderingen etter nml. 14. Se særlig punkt 2.3.1: En analyse og vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene skal alltid inngå i saken. Økonomiske konsekvenser må vurderes med henblikk både på utgifts- og inntektsforhold for dem som berøres, herunder statlige, fylkeskommunale og kommunale budsjetter samt næringsliv og enkeltpersoner. ( ) Tallene som utgjør grunnlaget for økonomiske konsekvenser for grøntanleggsektoren, hagesentre, planteskoler og gartnerier er underestimert på grunn av at de kun er basert på noen planter (de 36 som er foreslått forbudt å utsette og omsette). NGF kan heller ikke se at det er gjort noen analyse på hva forbudene vil ha å si for planteskolenæringen. Plantene som er å finne i Artsdatabankens kategorier svært høy, høy og potensielt høy risiko må beregnes inn i tallgrunnlaget (se mer under avsnittet «Planter»). De økonomiske konsekvensene for næringen er etter vårt syn ikke utredet i tilstrekkelig grad. De ulike strukturene i næringen er ikke hensyntatt (se mer under avsnittet «Norske Planteskoler»), og man kan ikke se bort fra konsekvensene ved henvisning til en annen generell informasjonsplikt som bare delvis overlapper med de foreslåtte forslagene. De økonomiske konsekvensene som følger av søknads- og informasjonsbestemmelser, må ses i sammenheng med den reelle ekstrabelastningen forbudene og restriksjonene samlet sett innebærer. Dette er også veileder til utredningsinstruksen klar på (s. 53): Det er den samlede effekten av pålagte tiltak, oppgaver og lignende for dem som blir omfattet av forslagene, som skal omtales. (Vår understrekning.)

17 NGF Servicekontor Side 17/29 Regelverket for forskriftsarbeid setter krav til utredning og korrekt faktagrunnlag. I konsultasjon med jurister fra advokatfirmaet Hjort DA vises det her til en rekke regler som må overholdes: Arbeidet reguleres av forvaltningsloven (fvl.) 2, samt alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper. Videre må forvaltningen følge utredningsinstruksen 3 og Justisdepartementets veileder for lov og forskriftsarbeid. 4 For vedtak som gjelder naturmangfold, kommer også de alminnelige reglene i naturmangfoldloven (nml.) til anvendelse. Det følger av fvl. 37 at forvaltningen må sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven 37 første ledd. Rekkevidden av utredningskravet varierer med den enkelte sak, og det er i stor grad opp til forvaltningen selv å vurdere hvor grundig en forskrift bør utredes. Det vises til Gyldendal Rettsdata, Norsk lovkommentar til forvaltningsloven v. Jan Fridtjof Bernt, note (960): I enda høyere grad enn ved 17 første ledd, må det etter 37 være opp til forvaltningen selv å vurdere om saken bør utredes mer på bekostning av organets øvrige oppgaver. Ved utpregede generelle vedtak vil det derfor bare komme på tale å kjenne vedtaket ugyldig på grunn av brudd på 37 første ledd hvor saken nokså åpenbart burde vært utredet bedre, alle hensyn tatt i betraktning, og hvor det kan påvises at dette har påvirket beslutningsgrunnlaget på en måte som man ikke kan se bort fra har påvirket innholdet av enkeltbestemmelser i forskriften Utredningskravene er nærmere spesifisert i utredningsinstruksen. Relevante bestemmelser er særlig følgende: 2.1 Generelt Hver sak skal inneholde en konsekvensutredning som skal bestå av analyse og vurdering av antatte vesentlige konsekvenser av den beslutning som foreslås truffet. Konsekvensutredningene skal omfatte konsekvensene for statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning og for private, herunder næringsvirksomhet og enkeltpersoner. Konsekvensene skal tallfestes så langt dette er mulig. Den samlede effekt av pålagte tiltak, oppgaver o.l. for dem som blir omfattet av forslagene skal omtales. Antatt usikkerhet med hensyn til framtidig utvikling innenfor saksområdet og konsekvensenes art og styrke skal angis. Det skal vurderes særskilt når og med hvilken innretning en evaluering av foreslåtte tiltak bør foretas. 2.3 Konsekvensutredning - innhold Økonomiske og administrative konsekvenser En analyse og vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene skal alltid inngå i saken. Økonomiske konsekvenser må vurderes med henblikk både på utgifts- og inntektsforhold for dem som berøres, herunder statlige, fylkeskommunale og kommunale budsjetter samt næringsliv og enkeltpersoner. ( ) Andre vesentlige konsekvenser 2 Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven). 3 Instruks om utredning av konsekvenser, foreleggelse og høring ved arbeidet med offentlige utredninger, forskrifter, proposisjoner og meldinger til Stortinget, fastsatt ved kongelig resolusjon 18. februar 2000 og revidert ved kongeligresolusjon 24. juni Det er også utarbeidet en veileder til instruksen, som er tilgjengelig på følgende nettsider: 4 Justisdepartementets veiledning om lov og forskriftsarbeid, februar 2000.

18 NGF Servicekontor Side 18/29 Konsekvensene av et forslag skal vurderes i forhold til alle overordnede eller generelle hensyn som kan ha betydning ved vurderingen av om forslaget skal iverksettes. Konsekvensvurderingen skal inneholde en vurdering av alle hensyn som er vesentlige i den foreliggende saken. (Våre understrekninger.) Videre gjelder det et alminnelig krav om at forvaltningen må bygge på korrekt fakta når vedtak treffes, herunder forskrifter. Regler om utredningsplikt skal bidra til at dette skjer. I den juridiske litteratur er dette beskrevet slik: Forvaltningens saksbehandling skal ikke minst bidra til at fakta som kan være av betydning for å avgjøre en sak, blir klarlagt og riktig bedømt. ( ) uten hensyn til saksbehandlingens kvalitet, må forvaltningen utøve sin kompetanse på grunnlag av korrekte fakta. I mangel av lovbestemmelser om hvilke krav som må stilles til bevis, må det som utgangspunkt kreves en overvekt av sannsynlighetsovervekt for at de fakta som blir lagt til grunn er korrekte ( ) 5 I vurderingene som ligger til grunn for forskriften må miljøhensyn måles opp mot andre viktige samfunnshensyn, jf. nml. 14 (1): Tiltak etter loven her skal avveies mot andre viktige samfunnsinteresser. Bestemmelsen legger føringer på myndighetens vurderinger etter loven, da andre viktige samfunnsinteresser utgjør et pliktig hensyn i vurderingen, jf. ordlyden skal. Bestemmelsen er nærmere omtalt i lovens forarbeider: Med «andre viktige samfunnsinteresser» forstås økonomiske, sosiale og kulturelle behov, og behovet for en effektiv ressursforvaltning. Plikten til å avveie tiltaket etter naturmangfoldloven mot andre samfunnsinteresser innebærer også en plikt for vedtaksmyndigheten til å utrede hvilke andre samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende. Dette kan innebære at de selv må utrede konsekvenser eller at de må innhente slike utredninger fra andre myndigheter, jf. også forvaltningsloven 17 første ledd første setning og 37 (en plikt til å sørge for at «saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes»). 6 (Vår understrekning.)» NGF mener at økonomiske hensyn for næringen og ulike planters kulturhistoriske sider ikke er tilstrekkelig utredet og vurdert opp mot de miljømessige fordelene ved å vedta forskriften. Vi mener at utredninger og konsekvenser for vår næring må gjøres på nytt før forskrift kan vedtas. Dette begrunner vi med følgende svakheter og feil i arbeidet som er gjort forut denne høringen: Planter I høringsnotatet dras det konklusjoner basert på at det kun er de 36 forbudsartene som utgjør økonomisk tap for bransjen. I svært mange tilfeller vil det bli utløst krav om tillatelse for å bruke planter i kategoriene svært høy, høy og potensielt høy risiko. Til sammen utgjør dette i underkant av 300 planter, og mellom av disse er vanlige planteskoleplanter som utgjør grunnlaget for norsk planteproduksjon. Innenfor artene finnes det også en rekke frøkilder og kloner, så antallet blir da også vesentlig høyere enn dette. Planter fra disse 5 Eckhoff/Smith, Forvaltningsrett, 10. utgave, 2014 s Ot.prp.nr.52 ( ) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) s

19 NGF Servicekontor Side 19/29 kategoriene må også tas med i vurderingene når økonomiske tap skal beregnes, da etterspørselen etter disse vil bli kraftig minsket. Norske planteskoler I høringsnotatet kommer det frem et anslag på verdiene til noen av plantene fra svært høy risiko kategorien i Norsk svarteliste NGF kan ikke se at det er gjort noen utredning på hva det kan bety for norsk planteskolenæring hvis disse forbys. Miljødirektoratet har kun redegjort for et tall på omsetningsverdi av plantene. Det fremkommer heller ikke noen særlig grad i høringsnotatet om hvordan planteskolesektoren er bygd opp, utover det som står på side 51 i høringsnotatet: Konsekvensene antas å bli særlig store for planteskoler som er spesialisert på å produsere få arter, hvis en eller flere av disse blir forbudt å sette ut. Å forstå strukturen mellom planteskolene er helt vesentlig for å kunne vurdere hvordan forskriften påvirker næringen. Etter at det ble åpnet for fri import på tallet måtte planteskolesektoren gjøre noen nødvendige grep for å tilpasse seg konkurransen fra utenlandske planteskoler. Dette førte til en strukturendring i, og dagens ulike og mer spesialiserte planteskoler er et resultat av dette. Noen spesialiserer seg på småplanteproduksjon, andre på noen få kulturer, noen produserer ferdigvare og andre er totalleverandører. Mellom disse ulike planteskolene finnes det en utstrakt samhandling, og de er avhengige av hverandres produksjon. Fjorten planteskoler har levert inn tall på omsetningssvikt basert på forutsetningen om at det regnes søknadsplikt på de tre høyeste risikokategoriene i Artsdatabankens lister. To ungplanteprodusenter rapporterer at plantene utgjør 40 % og 59 % av omsetningen og at de må legge ned hvis forskriften trer i kraft. Disse er grunnlaget for de fleste andre planteskolene i ulik grad. Av de største planteskolene til anlegg og hagesenter melder to at de må legge ned med en omsetningssvikt på opp mot 30 %. Øvrige med omsetningssvikt på % vurderer videre drift og regner med oppsigelser av ansatte. Disse er avhengig av samhandel med de som legger ned og det har de ikke tatt hensyn til i kommentarene. Kun to planteskoler rapporterer at det vil ha liten effekt. Disse er spesialprodusenter av norske planter og frukttrær. Disse er også imidlertid avhengig av å levere til de andre. I tillegg har 2-3 staudeplanteskoler medgitt at nedleggelse innen 3-5 år er sannsynlig hvis forskriften tres i kraft slik som den står. I konsultasjoner med jurister fra Hjort DA mener NGF at det ikke fremgår at de overnevnte forhold er tilstrekkelig berørt i forslagsforskriftet per i dag. Dette er i strid med utredningskravene som gjelder for forskrifter, jf. fvl. 37 og utredningsinstruksen og påvirker i tillegg vurderingen etter nml. 14, som etter vårt syn ville falt annerledes ut om de økonomiske forholdene hadde vært vurdert ut fra riktige forutsetninger. I høringsnotatet kommer det frem et forslag om 5 års utsettelse for ikrafttreden av forskrift når det gjelder en rekke planteskoleplanter i vedlegg IV (forbudslisten). Miljødirektoratet begrunner forslaget med at produksjon av busker og trær tar lang tid, og at planteskolene gjennom dette forslaget får tid til å tilpasse seg. Forslaget slik det står nå vil ikke ha noen effekt for planteskolene, da det er sannsynlig at etterspørselen etter disse går kraftig ned i det forskriften trer i kraft. Følgelig vil de negative, økonomiske konsekvensene inntre raskt, og ikke om fem år. Et effektivt tiltak vil være at disse plantene unntas helt fra forskriften de første 5 årene. Planteskolene kunne da få solgt ut denne varebeholdningen, og da lettere kunne tilpasse seg endringene forskriften fører med seg. I tillegg er det vanskelig å erstatte plantene som det forelås å forby med andre planter, som ikke nødvendigvis er tilpasset norsk klima. Å utvikle nye sorter vil være tidkrevende, hvilket også kommer til uttrykk i høringsnotatet s. 50: Fem år er dessuten for kort tid til å utvikle nye sorter, som både er egnet for norsk klima, og samtidig ikke medfører risiko for uheldige følger for det biologiske mangfoldet. Det må derfor forventes at forbudet kan føre til økt import av enkelte plantesorter, med de følger det kan få, bl.a. mht. innførsel av uønskede blindpassasjerer

20 NGF Servicekontor Side 20/29 Altså erkjennes det at fem år er for kort tid for å utvikle nye sorter, og videre at økt import sannsynligvis blir en naturlig følge av forbudene. Konsekvensene er økt risiko for blindpassasjerer hvilket ikke er vurdert i tilstrekkelig grad, og er ikke i tråd med fvl. 37 og utredingsinstruksen. Også blindpassasjerene vil kunne utgjøre en trussel mot det biologiske mangfoldet og en økning av denne risikoen er i strid med formålet bak regulering av fremmede organismer, som nettopp er å beskytte det biologiske mangfoldet. Se mer om dette under «Andre konsekvenser som ikke er vurdert tilstrekkelig; Import». Når forbudsreguleringen medfører en slik risiko, er det rimelig å stille spørsmål med hva som oppnås ved enkelte av forbudene. Sett hen til de økonomiske konsekvensene dette medfører for næringen og norsk grøntanleggsproduksjon, bør flere av forbudene revurderes. Det er heller ingen garanti for at importerte arter vil kunne erstatte plantene som i dag er tilpasset norsk klima. Så lenge det ikke finnes egnende erstatninger, bør en ikke forby planter som har nytteverdi og er tilpasset norsk klima. Jamfør det som er skrevet om planter vi mener må tas ut av forbudslisten under «3. Kommentarer til oppføringene i forskriftens vedlegg». Se også vårt forslag til endring under «Forslag til endringer». Andre konsekvenser som ikke er vurdert tilstrekkelig Erstatningsplanter Forskriftsforslaget vil i stor grad endre tilgangen på planter og dermed også plantebruken. Mange av plantene som er foreslått forbudte og regulerte ved eventuell søknad representerer selve ryggraden i norsk planteproduksjon. Frøkildene og klonene som finnes i dagens sortiment er nøye valgt ut blant annet på grunn av prydverdi, herdighet og muligheter for å enkelt kunne produseres. Utvalgsarbeid av planter er en tid- og kostnadskrevende prosess. Planteskolene sitter ikke i dag på plantearter som kan erstatte alle de som går ut med forskriftsforslaget. Mangelen på egnede planter vil oppstå umiddelbart etter at forskriften trer i kraft, og det er nærliggende å tro at de i stor grad erstattes med importerte planter. Dagens importsystem er av en slik karakter at det er enkelt å importere, og det tar kort tid å få plantene inn til Norge fra et annet europeisk land. Det finnes en del kultivarer og frøkilder av norske planter som brukes, men antallet er for lite til å erstatte det reelle behovet som oppstår. NGF er i dag med på et FAGUS (Faglig Utviklingssenter for Grøntanleggsektoren) prosjekt som blant annet har som mål å kartlegge hvilke norske arter som finnes i sortimentet hos norske planteskoler. Prosjektet kan senere si noe om hvilket potensiale som finnes. Planteskolene vegrer seg for å starte produksjoner av planter som finnes i Artsdatabankens lister. Listene er ment å være dynamiske, noe som betyr at planter som befinner seg i kategoriene lav risiko og potensielt høy risiko ved revidering kan rykke opp henholdsvis i kategoriene potensielt høy risiko og høy risiko. De som i dag befinner seg i lav risiko kan med endret bruksmønster og tiden bli høyrisikoplanter. Planteproduksjon krever forutsigbarhet. Dette finner planteskolene lite av i listene til Artsdatabanken. Det finnes en rekke planter som pr i dag ikke er risikovurdert. Ved planteskolers import og søken etter arter som egner seg for produksjon er det nærliggende å skue til disse ikke- vurderte plantene. Her kan det ligge et stort potensial for utvelgelse av erstattere for de som måtte gå ut med forskriften. For norske planteskoler er det viktig at det nå gjøres et arbeid med å avklare risikostatusen til disse. Import Forskriftsforslaget vil føre til endringer i plantebruk og etterspørsel. Planter i kategoriene svært høy, høy og potensielt høy risiko vil måtte vurderes opp mot forslagets eventuelle krav om tillatelse, og vil i mange tilfeller måtte søkes om å få bruke. I tillegg forbys bruken av 36 planter. I alt snakker vi om et stort antall hage- og grøntanleggsplanter som blir regulert via forbud eller restriksjoner på bruk. Det vil oppstå et