Høringsfristen er 28. september Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen.

Transkript

1 Vår dato Vår referanse og arkivkode /342/186 Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Unn Caroline Lem I henhold til høringsliste Høring: Forslag til endringer i forskrift om sjømannslovens virkeområde som tilpasning til den internasjonale konvensjon om sjøfolks arbeids- og levevilkår (MLC) Sjøfartsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde på høring, jf. forvaltningsloven 37. Dokumentene blir også lagt ut på Høringsfristen er 28. september Høringsuttalelser sendes som e-post i word-format til postmottak@sjofartsdir.no innen høringsfristen. 1. Innledning FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, ILO (International Labour Organization), vedtok i februar 2006 en ny konvensjon for sjøfolks arbeids- og levevilkår. Konvensjonen fikk navnet Maritime Labour Convention, 2006 (heretter kalt MLC). MLC innebærer en styrking av sjøfolks rettigheter internasjonalt. Norge ratifiserte MLC i februar MLC omfatter tre forskjellige, men sammenhørende deler: Artiklene, reglene og koden. Artiklene og reglene angir sentrale rettigheter og prinsipper for sjøfolk, samt de grunnleggende forpliktelser for medlemsstater som ratifiserer konvensjonen. Koden inneholder detaljene for gjennomføringen av reglene. MLC gir rederiet et overordnet ansvar for oppfyllelsen av konvensjonens regler. Dette innebærer blant annet et overordnet ansvar for å påse at den som defineres som «sjømann» i henhold til MLC, får de rettigheter som følger av konvensjonen. Begrepet «sjømann» er definert i konvensjonens artikkel II som «enhver som er ansatt, engasjert, eller i enhver egenskap arbeider om bord i et skip som omfattes av konvensjonen». Som hovedregel er det lov 17. juni nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) som gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker, men unntatt fra loven er blant annet «sjøfart», jf. loven 1-2 annet ledd bokstav a. I norsk rett gjennomføres MLC i hovedsak i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) og lov 30. mai 1975 nr. 18 (sjømannsloven). Disse to lovene til sammen er sjøfolks arbeidsmiljølov. Hovedkontoret Kontoradresse Fakturaadresse Telefon Organisasjonsnr. Postboks 2222 Smedasundet 50A Fakturamottak SSØ Telefaks NO MVA N-5509 Haugesund N-5528 Haugesund Postboks 4104 E-post Internett Norge Norge 2307 Hamar postmottak@sdir.no

2 I skipssikkerhetsloven er pliktsubjektet først og fremst rederiet, som har et overordnet ansvar for at lovens regler blir oppfylt. Nærmere bestemt har ISMrederiet en overordnet plikt til å påse, og plikt til å sørge for, at lovens krav oppfylles, jf. loven 6, jf. 4. ISM-rederiet er i loven definert som «den som i det sikkerhetsstyringssertifikat som skipet skal ha etter bestemmelser gitt i eller i medhold av 7, jf. 5 i denne loven, er opplyst å være driftsansvarlig selskap», jf. 4 første ledd. I noen tilfeller er skipsfører gitt en selvstendig plikt til å sørge for at lovens krav oppfylles, men rederiet kan aldri delegere fra seg sitt overordnede «påse»-ansvar etter loven. Etter sjømannsloven er det imidlertid slik at arbeidsgiver, uavhengig av om rederiet er arbeidsgiver eller ikke, har ansvaret for at sjømannslovens regler blir oppfylt. For å oppfylle konvensjonens krav til at rederiet skal ha et overordnet ansvar også for oppfyllelsen av sjømannslovens krav, så langt kravene følger av MLCs regler, er det nødvendig å endre norsk lovgivning. Lovgiver har derfor vedtatt endringer i sjømannsloven som en del av gjennomføringen av konvensjonen. ISM-rederiet gis her som i skipssikkerhetsloven et overordnet «påse»-ansvar etter loven. Det vises i den forbindelse til Ot.prp. nr. 70 ( ) Om lov om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv. (gjennomføring av ILO konvensjon nr. 186 om sjøfolks arbeids- og levevilkår). Sjømannsloven gjelder altså i stedet for arbeidsmiljøloven når virksomheten er «sjøfart», jf. arbeidsmiljøloven 1-2 annet ledd bokstav a. I forbindelse med gjennomføringen av MLC, har Sjøfartsdirektoratet fått innspill fra skipsfartsnæringen om at det er behov for å unnta flere personer fra sjømannsloven enn de som er allerede unntatt fra loven etter gjeldende rett. Dette fordi det foreligger tvil om visse typer virksomhet som sysselsetter arbeidstakere på norske skip er omfattet av sjømannsloven. Problemstillingen har nå aktualisert seg fordi rederiet som en følge av MLC også etter sjømannsloven vil få et overordnet ansvar for den som har sitt arbeid på norsk skip, slik det følger av ovennevnte endringer i sjømannsloven. Det er da naturlig at rederiene ikke ønsker et overordnet ansvar for arbeidstakere i annen virksomhet på skipet. Videre vil rederiet etter MLC få ansvaret for at dets skip med en bruttotonnasje på 500 eller mer blir sertifisert etter konvensjonens regler, og det er også naturlig at rederiene ikke ønsker at arbeidstakere i annen virksomhet på skipet skal være en del av denne sertifiseringsprosessen. I MLC artikkel II nr. 3 er det bestemt at ved tvil om hvorvidt en kategori personer er å anse som «sjømann» etter konvensjonen, skal spørsmålet avgjøres av den kompetente myndighet i hver medlemsstat etter konsultsjon med de rederiog sjømannsorganisasjoner som spørsmålet angår. Som en følge av skipsfartsnæringens innspill, har Sjøfartsdirektoratet innkalt til to konsultasjoner om begrepet «sjømann» i MLC i henhold til konvensjonens artikkel II nr. 3, i desember 2011 og juni I forkant av konsultasjonene har Sjøfartsdirektoratet fått flere innspill fra berørte rederiog sjømannsorganisasjoner. Disse innspillene, sammen med resolusjon VII vedrørende informasjon om yrkesgrupper (vedtatt av the International Labour Conference på dens 94. (maritime) konferanse i 2006), er grunnlaget for vurderingen av om og i så fall hvilke personer som bør unntas fra sjømannsloven, i tillegg til de som allerede er unntatt etter gjeldende rett. Resolusjon VII er ment å fungere som en klargjøring av hvilke grupper av personer som det kan være tvil om er sjøfolk, og dens formål er å angi tvilstilfeller og kriterier for avgjørelsen av dem. 2

3 Konsultasjonene med berørte rederiog sjømannsorganisasjoner i Norge, har resultert i det foreliggende forslaget til forskrift om endringer i forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde med tilhørende veiledningsrundskriv. Både før og etter konsultasjonen vurderte Sjøfartsdirektoratet om det i tillegg til å fastsette unntak for visse grupper av personer i forskriften, ville være hensiktsmessig å fastsette en bestemmelse om at det kunne søkes om unntak fra sjømannsloven også for andre personer. Konklusjonen ble imidlertid at dette ikke vil være i tråd med resolusjon VII, fordi det er mest nærliggende å forstå resolusjonen slik at det skal være avklart i forskrifts form hvem som omfattes av begrepet «sjømann» i MLC. Eventuelt andre grupper av personer som det i fremtiden måtte oppstå tvil om er «sjømann», vil vurderes etter konsultasjoner med berørte rederiog sjømannsorganisasjoner. 2. Forslag til forskrift om endring av forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde Forslag til forskrift om endring av forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde følger vedlagt. Endringsforskriften innfører unntak fra sjømannslovens saklige virkeområde. 3.1 Behovet for nytt regelverk Sjømannsloven har regler om lovens virkeområde i 1 og 2. Forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde har utfyllende regler om sjømannslovens virkeområde. Forskriften unntar en rekke grupper av personer og skip fra deler av loven. For de grupper av personer som det er bestemt at ingen av sjømannslovens regler skal få anvendelse for, gjelder arbeidsmiljøloven, med mindre personene er omfattet av tjenestemannsloven. Dette fordi disse personene ikke anses å være knyttet til virksomhet som omfattes av arbeidsmiljølovens unntak for «sjøfart», jf. loven 1-2 annet ledd bokstav a, og derfor omfattes av lovens hovedregel. Sjøfartsdirektoratet anser det som viktig at alle som utfører arbeid på norske skip, enten de defineres som «sjømann» eller ikke, har gode arbeids- og levevilkår. I denne forbindelse understrekes det at skipssikkerhetslovens anvendelse ikke blir berørt av den foreliggende endringsforskriften. I skipssikkerhetsloven er det bestemmelser om sikkerhetsstyring, teknisk og operativ sikkerhet, personlig sikkerhet, miljømessig sikkerhet, sikkerhets- og terrorberedskap, tilsyn m.m. Forskriftsendringene er først og fremst nødvendige for å gjøre det klart at rederiets overordnede «påse»-ansvar, som følger av sjømannslovens nye bestemmelser, skal avgrenses mot den som har sitt arbeid om bord i annen virksomhet enn «sjøfart». Dette anses som nødvendig for å unngå konkurransevridning i forhold til sammenlignbare flaggstater. Det er også viktig for skipsfartsnæringen å unngå kompliserende faktorer som en følge av sertifiseringen i henhold til MLC, slik at rederiet ikke får et overordnet ansvar for å kontrollere at sjømannslovens krav er oppfylt for disse personene i en sertifiseringsprosess. Se nærmere forklaring på s. 2 tredje avsnitt i brevet her. 3.2 Kort om forslaget til endringsforskrift Til 1 nr. 2 ny bokstav e Prosjektpersonell i offshorevirksomhet: Det fremgår av veiledningsrundskrivet hvem som er omfattet av definisjonen «prosjektpersonell i offshorevirksomhet». Se veiledningsrundskrivet vedlagt. 3

4 Sjøfartsdirektoratets oppfatning er at det i konsultasjonsmøtet med berørte rederiog sjømannsorganisasjoner som ble avholdt i juni d.å., var enighet om å unnta de opplistede grupper av personer som fremgår av tabellen i veiledningsrundskrivet på grunn av oppdragets art og antatt varighet. Til 1 nr. 2 ny bokstav f Gjesteartister: Dette er et unntak for artister som klart ikke hører hjemme i sjømannsloven, på grunn av oppdragets art og antatte varighet. Typisk vil dette være artister som ikke har arbeid om bord i skip som sitt levebrød. På bakgrunn av en ny bestemmelse i sjømannsloven som regulerer forholdet mellom rederiet og eventuell annen arbeidsgiver, foreslås 1 nr. 3 opphevet. Den nye bestemmelsen skal senest tre i kraft fra den tid MLC trer i kraft, se Ot.prp. nr. 70 ( ) på s. 33. For ordens skyld opplyser Sjøfartsdirektoratet herved om at det pågår et arbeid med en ny lov i Sjømannslovutvalget, som skal erstatte nåværende sjømannslov. Dersom den nye loven er klar for ikrafttredelse på tiden for konvensjonens ikrafttredelse, vil den nye loven tre i kraft og nåværende sjømannslov oppheves. Ikrafttredelse Sjøfartsdirektoratet har ikke fått delegert myndighet til å fastsette endringer i forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde. Forskriften skal fastsettes ved kongelig resolusjon (kgl.res.), og Sjøfartsdirektoratet foreslår at endringsforskriften trer i kraft fra den tid MLC trer i kraft. 3.3 Administrative og økonomiske konsekvenser Forslaget til forskrift om endring av forskrift 31. januar 1986 nr. 222 om sjømannslovens virkeområde innebærer endringer i forhold til eksisterende regelverk. Endringene er nødvendige for å gjennomføre MLC i norsk rett. Det offentlige Endringsforskriften antas ikke å innebære konsekvenser for det offentlige utover en forventet pågang av henvendelser fra skipsfartsnæringen med hensyn til Sjøfartsdirektoratets forståelse av veiledningsrundskrivet som følger med endringsforskriften. Det private Endringsforskriften innebærer at rederiets overordnede «påse»-ansvar etter sjømannsloven blir begrenset mot kategorien prosjektpersonell i offshorevirksomhet, samt gjesteartister. Det antas at dette først og fremst vil ha en positiv innvirkning på konkurransesituasjonen for rederier med norske skip i offshorenæringen etter at MLC har trådt i kraft. Med hilsen John Malvin Økland e.f. sjøfartsdirektør Nora Olsen-Sund avdelingsdirektør Vedlegg: Høringsliste. Forskrift om endring av forskrift om sjømannslovens virkeområde. Utkast til veiledningsrundskriv. 4

5 5