DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT. Vår ref. 11/2262. Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd

Transkript

1 1 8 OKT2011 DET KONGELIGE ARBEIDSDEPARTEMENT Justis- og politidepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref /IDS Vår ref. 11/2262 Dato ig Spørsmål vedrørende velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmer i Oslo forliksråd Vi viser til Justis- og politidepartementets brev av 23. mars 2011, hvor det bes om nærmere angitte avklaringer knyttet til velferds- og arbeidsrettslige forhold for medlemmene i Oslo forliksråd. Vi beklager det sene svaret Vivurderer her forliksrådsmedlemmenes rett til folketrygdytelser innenfor Arbeidsdepartementets ansvarsområde. I tillegg vurderes medlemmenes arbeidsrettlige stilling. Dagpenger For å ha rett til dagpenger under arbeidsløshet er det et grunnleggende vilkår at vedkommende har hatt tilstrekkelig arbeidsinntekt, jf. folketrygdloven 4-4. Som arbeidsinntekt iht. 4-4 regnes lønn for arbeid utført i annens tjeneste og lønnsinntekt utenfor tjenesteforhold når denne ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet, dvs. lønnsinntekt fra eget aksjeselskap eller fra frilansvirksomhet I praksis vil all inntekt som er utbetalt og innberettet som slik lønn til skattemyndighetene, inngå i minsteinntekten iht I tillegg likestilles svangerskapsrelaterte sykepenger samt svangerskapspenger og foreldrepenger iht folketrygdloven kap. 14, med arbeidsinntekt. Det betyr at bare inntekt som innberettes på følgende koder til skattemyndighetene, kan gi grunnlag for rett til dagpenger: Kode 111 A, 138 (foreldrepenger) og 148 (kun svangerskapspenger) Det prinsipielt avørende for om inntekten anses som "arbeidsinntekt" eller ikke, er om vedkommende som har hatt en inntekt, kan anses å være i et arbeidstakerforhold til den som Postadresse Kontoradresse Telefon Velferdspolitisk avdeling Saksbehandler Postboks 8019 Dep Møllergata Katrine Stensholt 0030 Oslo Org. nr. Telefaks

2 har utbetalt den, eller ikke. I praksis benyttes imidlertid innberetningskoden fordi det normalt gir et riktig uttrykk for hva slags inntekt det gjelder. Det er også administrativt fornuftig å legge skattemyndighetenes vurdering av inntekten til grunn uten ytterligere prøving. Dette innebærer at skattemyndighetenes vurdering av godvjørelsen som utbetales til medlemmer av forliksrådet, vil være avgjørende for om denne gir opptjening for rett til dagpenger. Sykepenger Sykepenger skal erstatte tap av pensjonsgivende inntekt på grunn av sykdom, jf. folketrygdloven 8-3. Det er opplyst at Finansdepartementet har foreløpig bekreftet at godtgjørelsen til et forliksrådsmedlem er personinntekt etter skatteloven 12-2 jf og anses dermed som pensjonsgivende inntekt etter De fyller dermed inngangskravet i folketrygdloven 8-3 om tap av pensjonsgivende inntekt og har rett til sykepenger hvis de øvrige vilkårene er oppfylt. Folketrygdloven sondrer mellom arbeidstakere, frilansere og selvstendig næringsdrivende i forhold til retten til sykepenger. Sykepenger til arbeidstakere gis med 100 % av grunnlaget fra første fraværsdag, jf og 8-19, mens frilansere gis sykepenger med 100 % av sykepengegrunnlaget fra 17. fraværsdag, jf. folketrygdloven Frilansere kan mot særskilt premie tegne forsikring for tilleggssykepenger for de første 16 kalenderdagene etter folketrygdloven Det ytes feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter Det er bare arbeidstakere som er omfattet av den obligatoriske yrkesskadedekningen jf Spørsmålet er om medlemmene har rett til sykepenger som arbeidstakere eller frilansere. En frilanser er i folketrygdloven 1-9 definert som: "enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende". I forarbeidende til bestemmelsen (0t.prp. nr ) gis eksempler på hvem som skal anses som frilansere: "Gruppen omfatter mange utøvende kunstnere, journalister og andre som ikke kan anses som ansatt. Videre omfatter gruppen personer som mottar ulike former for lønn, provisjon, honorar, godtgjørelse som medlem i styrer og råd m.m. " Frilanscre cr i en mellom stilling mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende. Generelt kan sies at frilansere har en friere stilling i forhold til sin oppdragsgiver enn en arbeidstaker. Forliksrådsmedlemmene er ikke ansatt i staten og det foreligger ingen avtale mellom det enkelte medlem og Justisdepartementet, de har ingen fast arbeidstid og styrer i stor grad sin egen arbeidshverdag. Arbeidsdepartementet vurderer på denne bakgrunn at medlemmene av forliksrådet skal anses som frilansere i forhold til retten til sykepenger. Departementet har vurdert om medlemmer i Oslo forliksråd som har tilnærmet heltidsjobb kan anses som arbeidstakere, men mener at det ikke er grunnlag for å vurdere Side 2

3 deres posisjon annerledes enn for forliksrådsmedlemmer med mindre arbeidsmengde. Begrunnelsen er som følger: Folketrygdloven 1-8 definerer arbeidstaker som: "enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse". I forarbeidene til bestemmelsen i 1-8 (0t.prp. nr , side 28) sies det at avgjørelsen av om en person skal regnes som arbeidstaker etter folketrygdloven beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Det skal bl.a. legges vekt på: Om vedkommende har stilt sin arbeidskraft til disposisjon for en annen person (arbeidsgiver) Om vedkommende er underlagt en annen person (arbeidsgiverens) instruksjonsmyndighet og tilsyn Om vedkommende har ansvaret for arbeidsresultatet Om vedkommende har plikt til å utføre arbeidet personlig Om vedkommende benytter annens (arbeidsgiverens) redskaper, materialer og lokaler. Det vil også ha betydning om det foreligger en arbeidsavtale. Lønnstakere med en friere stilling overfor arbeidsgiver eller oppdragsgiver, defineres som frilansere. Det taler for å anse medlemmene i Oslo forliksråd som arbeidstakere at de stiller sin arbeidskraft til disposisjon i et omfang som tilnærmelsesvis tilsvarer full stilling. Det taler også for en slik vurdering at de mottar en fast månedlig godtgjørelse og benytter kontorog rettslokalter i Pilestredet. Avgjørende momenter mot å anse medlemmene for arbeidstakere er at det ikke er inngått en individuell arbeidsavtale mellom det enkelte medlem og Justisdepartementet, og ikke foreligger et ansettelsesforhold i tradisjonell forstand. De er dermed ikke underlagt en arbeidsgivers instruksjonsmyndighet eller løpende kontroll med arbeidet. Oslo forliksråd har ingen fast arbeidstid og medlemmene styrer i stor grad sin egen arbeidshverdag. Forliksrådsmedlemmenes frie stilling tilsier etter Arbeidsdepartementets vurdering at også medlemmene i Oslo forliksråd må anses som frilansere i forhold til sykepengeretten. Medlemmene i forliksråden har følgelig etter departementet vurdering rett til sykepenger fra trygden som frilansere. Som frilansere kan de tegne tilleggsforsikring som gir rett til sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnlaget fra første sykedag. Arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og alderspensjon Vi forutsetter at godtgjørelsen er personinntekt etter skatteloven 12-2 og dermed regnes som pensjonsgivende inntekt, se folketrygdloven Grunnlaget for beregning av arbeidsavklaring fastsettes på grunnlag av vedkommendes pensjonsgivende inntekt. Videre gir godtgjørelsen rett til opptjening av uførepensjon og alderspensjon i folketrygden. Side 3

4 Vi legger for øvrig til grunn at medlemmer i Oslo forliksråd ikke er statsansatte og derfor heller ikke har rett til medlemskap i SPK Yrkesskade Den som anses for arbeidstaker etter folketrygdloven 1-8 er yrkesskadedekket etter folketrygdloven kapittel 13. Forliksrådsmedlemmene anses som nevnt ikke som arbeidstakere etter folketrygdloven ( 1-8), og de har da ikke rett til yrkesskadedekning. Når det gjelder spørsmålet om yrkesskadeforsikringsloven, så hører denne loven inn under Justis- og politidepartementets eget ansvarsområde. Forliksrådsmedlemmenes arbeidsrettslige stilling Innledningsvis presiseres at det ikke nødvendigvis kan settes likhetstegn mellom arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. De to lovene skal ivareta forskjellige hensyn, slik at det godt kan tenkes at utfallet av en vurdering av arbeidstakerbegrepet i henholdsvis arbeidsmiljøloven og folketrygdloven vil være ulik. Hvorvidt man omfattes av arbeidsmiljøloven, avhenger blant annet av om man anses som arbeidstaker etter arbeidsmiljøloven 1-8 første ledd. Med arbeidstaker i arbeidsmiljøloven 1-8 menes "enhver som utfører arbeid i annens tjeneste." For å avøre om det foreligger et arbeidstakerforhold må det foretas en konkret helhetsvurdering av samtlige omstendigheter i forholdet. I henhold til rettspraksis er følgende momenter vesentlige for å kunne si at det foreligger et arbeidstakerforhold: Arbeidstakeren har plikt til å stille sin personlige arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelpere for egen regning Arbeidstakeren har plikt til å underordne seg arbeidsgiverens ledelse og kontroll av arbeidet Arbeidsgiveren stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmaterialer eller andre hjelpemidler som er nødvendig for arbeidets utførelse Arbeidsgiveren bærer risikoen for arbeidsresultatet Arbeidstakeren får vederlaget i en eller annen form for lønn Tilknytningsforholdet mellom partene har en noenlunde stabil karakter, og er oppsigelig med bestemte frister Det arbeides hovedsakelig for en oppdragsgiver Listen er ikke uttømmende, også andre momenter kan få betydning i helhetsvurderingen. Selv om momentene trekker i retning av at det foreligger et arbeidstakerforhold, må man også vurdere om det konkrete forholdet som helhet har karakter av et arbeidsforhold eller om det må klassifiseres som noe annet. Eksempelvis nevnes tillitsverv, herunder politiske verv og styreverv. Side 4

5 Det tas utgangspunkt i de beskrivelser og vurderinger som fremkommer i utredningen av 21. desember 2010 foretatt av advokatfirma Arntzen de Besche. Særlig har vi sett på punktene 3, 4, 6.2, 6.3, 6.4 og 6.5 i utredningen. Vi deler i hovedsak de vurderingene og konklusjonen som fremkommer i utredningen. Det er i utgangspunktet en rekke forhold som taler for å anse medlemmene i Oslo forliksråd som arbeidstakere. Vi viser i den forbindelse til utredningens punkt 6.3, og det som står beskrevet om arbeidets omfang og karakter, godtejørelse mv., utøvelse av styringsrett og filsynsmyndighet, arbeidssted mv. og reelle hensyn. På den annen side påpeker utredningen i punkt 6.4 at følgende forhold trekker i retning av at medlemmene av Oslo forliksråd ikke er å anse som arbeidstakere: partenes felles oppfatning, konsekvenshensyn, utvelgelsesmåten og reguleringen av forholdet mellom partene. Til tross for at flere momenter tilsier at vi kan ha med et arbeidsforhold etter arbeidsmiljøloven å gjøre, mener Arbeidsdepartementet at de momentene som trekker i motsatt retning må tillegges størst vekt, og at forholdet som helhet ikke har karakter av et arbeidsforhold. Etter vårt skjønn tilsier utvelgelsesmåten, varigheten av tjenestetiden (4 år), partenes oppfatning av forholdet og medlemmenes forholdsvis frie stilling hva angår arbeidstid at forholdet har mer preg av å være et fillitsverv enn et arbeidsforhold. Særlig legger vi vekt på at medlemmene av Oslo forliksråd er politisk valgte for fire år og at partene er inneforstått med at vervet ikke anses som et tradisjonelt arbeidsforhold. Det er også forutsatt i det rettslige rammeverket som regulerer forliksrådene at vervet ikke er et arbeidsforhold. Dersom medlemmene av Oslo forliksråd skulle vært omfattet av arbeidsmiljøloven, ville det langt på vei undergrave ordningen i sin nåværende form. Spesielt ville arbeidsmiljolovens regler om sfillingsvern og reglene om midlertidig ansettelse vært problematiske slik ordningen i dag er konstruert. Arbeidsdepartement legger etter dette til grunn at medlemmene av Oslo forliksråd ikke kan anses som arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven. Med hilsen Sara Bruvoll (e.f.) avdelingsdirektør Katrine Stensholt seniorrådgiver Side 5