HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

Transkript

1 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR april 2010 kl

2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april For øvrig legger KS følgende til grunn: I GENERELT Tiltak for likelønn KS har som mål at hovedtariffoppgjøret skal legge til rette for en aktiv lokal lønns- og arbeidsgiverpolitikk og ivareta hensynet til likelønn. Hensyn til likelønn i tariffområdet må ivaretas gjennom ulike virkemidler. KS vil under forhandlingene legge fram krav/tilbud om flere lønnsmessige tiltak. Det vil blant annet omfatte økning av godtgjøring for særskilt arbeidstid og endringer av arbeidstidsordninger. Hovedregelen i tariffavtalen er at arbeidstaker skal tilsettes i full stilling. Unge og nyutdannete ønsker ofte full stilling. En stor andel arbeidstakere ønsker imidlertid å jobbe deltid, noe som genererer behov for ytterligere deltid. Den høye andelen deltid i kommunal sektor kan gi uheldige utslag blant annet ut i fra et kvalitetsperspektiv, likestillingssynspunkt og i forhold til arbeidskraftbehovet. KS vil foreslå virkemidler som bidrar til at flere arbeidstakere kan få større stillinger. II ØKONOMI A. Det gis generelle lønnstillegg til stillinger som omfattes av HTA kapittel 4. B. Minstelønnssatsene i HTA kapittel 4 heves. C. Det avsettes midler til lokale forhandlinger etter HTA kapittel 4, pkt. 4.A.1. D. Godtgjøring for særskilt arbeidstid i HTA kapittel 1, 5 økes. III HOVEDTARIFFAVTALEN KS vil under forhandlingene komme tilbake til ytterligere krav/tilbud til endringer i Hovedtariffavtalen. Her fremmes krav/tilbud til henholdsvis: A. Kapittel 1 Fellesbestemmelser KS krav/tilbud om endringer fremgår av vedlegg 1 B Kapittel 2 Pensjon og vedlegg 5 vedtekter for TPO KS krav/tilbud om endringer fremgår av vedlegg 2 C. Kapittel 6 Lærlinger KS krav/tilbud om endringer fremgår av vedlegg 1 D. Kapittel 7 Varighet Hovedtariffavtalen gjøres gjeldende til KS tar forbehold om nye og / eller endrede krav og tilbud. 2

3 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 1 Fellesbestemmelser 3 Oppsigelse, omplassering Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune/virksomhet i pga. omorganisering, sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold, skal arbeidstakeren som hovedregel beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning. 4 Arbeidstid Beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet (hjemmevakt) Med hjemmevakt beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet forstås en vaktordning som består i at vakthavende holder seg hjemme der arbeidstakeren er tilgjengelig i sin fritid, slik at vedkommende og kan varsles på den måten som kommunen arbeidsgiver finner formålstjenlig. For hjemmevakt beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet gjelder arbeidsmiljølovens bestemmelser. For øvrig vises til B-rundskriv nr. 59/92. 6 Overtid forskjøvet arbeidstid 6.8 Forskjøvet arbeidstid Når partene lokalt er enige om å forskyve arbeidstiden, betales 50 % tillegg for den tid som faller utenom vedkommendes ordinære arbeidstid. Varsel om forskjøvet arbeidstid skal gis så tidlig som mulig så vidt mulig gis 3 dager i forveien, og aldri mindre enn 1 dag i forveien. Er varselet gitt med 14 dager eller mer, utløses ikke betaling etter denne bestemmelsen. Hvis en arbeidstaker pålegges forskjøvet arbeidstid samme dag eller natten etter at vedkommende har hatt alminnelig arbeidstid, betales som for overtid inntil arbeidstidens begynnelse neste dag. Medfører forskjøvet arbeidstid overtidsarbeid, gjelder bestemmelsen i 6.5 og

4 7 Ferie 7.4 Avtalefestet ferie Arbeidstaker har rett til fem virkedager, jf. ferieloven 5 (1) nr. 4, fri hvert kalenderår. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke. Dersom myndighetene beslutter å iverksette den resterende del av den femte ferieuken, skal disse dagene komme til fradrag i den avtalefestede ordningen. 8 Lønn under sykdom, svangerskap, fødsel og adopsjon 8.1 Utbetaling av lønn Arbeidsgiver utbetaler sykelønn og foreldrepenger fødselspenger og adopsjonspenger til arbeidstakere som omfattes HTA 1 hele den tid arbeidstakeren har rett til slik stønad etter folketrygdloven. Refusjonsbeløpet tilfaller arbeidsgiver. Retten til lønn opphører når arbeidsforholdet opphører Fradrag for trygd I ytelsene etter pkt. 8.1 skal det gjøres fradrag for offentlige trygdeytelser som arbeidstakeren mottar i perioden. Dersom det blir innvilget trygdeytelser for et tidsrom tilbake hvor lønn under sykdom, fødselspenger eller adopsjonspenger eller foreldrepenger allerede er utbetalt, kan kommunen kreve overført en så stor del av trygdeytelsene at lønn under sykdom og fødselspenger for tilsvarende tidsrom dekkes Retten til sykelønn Arbeidstakere som omfattes av 1 har rett til lønn under sykdom i henhold til punkt fra første sykedag dersom vedkommende fyller vilkårene i folketrygdloven 8-2 og har tiltrådt stillingen Arbeidstaker med alderspensjon (ny overskrift) Arbeidstaker som fortsetter i tjenesten etter fylte 67 år, har samme rettigheter til lønn ved sykdom eller skade som arbeidstakere yngre enn 67 år. har rett til full lønn under sykdom på de vilkår som følger av folketrygdloven Amming Arbeidstaker, som har rett til ammefri etter arbeidsmiljølovens 12-8, gis har i barnets første leveår rett til fri med lønn i inntil 2 timer pr. arbeidsdag for å amme sitt barn. 10 Ytelser etter dødsfall / Gruppelivsforsikringer 10.1 Etterlatte For arbeidstaker som er tilsatt i kommunen, herunder arbeidstakere som går på attføring eller uføretrygd arbeidsavklaringspenger utbetales ved dødsfall et engangsbeløp til ektefelle/partner iht. lov om registrert partnerskap, samboer eller andre som for en vesentlig del ble forsørget av arbeidstakeren. Tilsvarende gjelder når en arbeidstaker dør innen 2 år etter overgang til 100 % uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen. 2

5 12 Ansiennitet og andre lønnsbestemmelser 12.1 Hovedregel Lønnsansiennitet (hele bestemmelsen for å se helheten) Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Ansiennitetsdatoen fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom Lønnsansiennitet fastsettes ved tilsetting etter følgende regler: Lønnsansiennitet regnes tidligst fra fylte 18 år. Ansiennitetsdatoen fastsettes til den 1. i tilsettingsmåneden på grunnlag av godskrevet lønnsansiennitet. - Omsorgstjeneste godskrives med inntil 3 år. Med omsorgstjeneste menes omsorg for barn eller pleie av eldre eller syke. - Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst, adopsjon og videreutdanning medregnes med inntil 2 år i lønnsansienniteten. - Fagarbeider med avlagt fagprøve får verdiskapningsdelen av læretiden medregnet i lønnsansienniteten. - Verneplikt godskrives i lønnsansienniteten. Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. Det gis ikke lønnsansiennitet etter flere bestemmelser for samme tidsrom Godskriving av tjeneste - Ved tilsetting i stilling uten særskilt krav om utdanning stillingskode med den sentralt fastsatte minstelønn for ufaglærte, godskrives all tidligere privat og offentlig tjeneste i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet med inntil 6 år. - Ved tilsetting i annen stilling enn nevnt i punkt a), godskrives offentlig tjeneste fullt ut. I tillegg godskrives lønnsansiennitet for tidligere privat tjeneste som er av betydning for stillingen. Dette punktet gjelder også der det har vært avbrudd i tjenesten. For undervisningspersonale godskrives lønnsansiennitet for privat tjeneste etter fullført faglig og pedagogisk utdanning Fravær uten lønn i forbindelse med nedkomst, adopsjon og videreutdanning med permisjon etter arbeidsmiljøloven 12-5, og medregnes med inntil samlet 2 år i lønnsansienniteten. Ved omgjøring av stilling som følge av utdanning og/eller endrede arbeidsoppgaver beholdes tidligere fastsatt lønnsansiennitet. 3

6 Kapittel 6 Lærlinger Sykelønn og fødselspenger/adopsjonspenger foreldrepenger Lærlingen og lærekandidaten gis rett til sykelønn og fødsels-/adopsjonspenger foreldrepenger etter kapittel 1 8 med beregningsgrunnlag i aktuell lønnsprosent når tilfellet oppstår. Slike fravær kan medføre at læretiden forskyves med tilsvarende forskyvning av lønnsprosenten. 4

7 KS krav/tilbud nr. 2 av kl Vedlegg 2 KS forslag til endringer fremkommer i kursiv og gjennomstreket tekst. Kommentarer er merket med fet understrek. Kapittel 2 Pensjonsforhold Uttalelse fra tillitsvalgte som representerer de aktive arbeidstakere som er omfattet av pensjonsordningen skal følge saken fram til endelig avgjørelse. i kommunestyret/fylkestinget/styret. Vedlegg 5 Vedtekter for tjenestepensjonsordning TPO Kap. 6 Aldergrense 6-1 Aldersgrense Aldersgrensen er 70 år, eller den aldersgrense som til enhver tid gjelder i staten for tilsvarende stilling dersom særaldersgrensen i staten er 65 år eller lavere. I tvilstilfelle, eller hvis det ikke er tilsvarende stilling i staten, kan tariffpartene fastsette aldersgrense for stillingen. For arbeidstakere som har forskjellige funksjoner eller stillinger hos samme arbeidsgiver er det hovedfunksjonen som avgjør hvilken aldergrense vedkommende skal ha. Arbeidsgiver fastsetter hovedfunksjonen ved tilsetting, eventuelt ved senere endringer av stillingens/stillingenes innhold. Ved overgang til stilling med annen aldersgrense legges den nye aldersgrensen til grunn etter 1 års tjeneste i den nye stillingen. Se likevel 7-2. Kap. 9 Ektefellepensjon (enkepensjon eller enkemannspensjon) 9-2 Beregning av ektefellepensjon Bokstav b) endres i samsvar med endringer i 34 i lov om Statens Pensjonskasse vedtatt av Stortinget 15. desember 2009, i kraft fra ) b) Når den gjenlevende ektefellen er født før 1. juli 1950, og avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før 1. juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder for enker etter mannlige arbeidstakere med medlemskap i pensjonsordningen fra før 1. oktober De pensjonskasser som pr har annen dato beholder denne. Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før 1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av Pensjonskassen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble inngått før 1. januar Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i punkt a), første ledd tredje punktum til åttende punktum samt annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. Pensjonen reduseres evt. etter reglene i 9-3. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter mannlig medlem omfattet av andre punktum. Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter andre punktum for tjenestetid opptjent etter 1. januar