FOR DAGENE SOM KOMMER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOR DAGENE SOM KOMMER"

Transkript

1 Etterlattepensjon

2 FOR DAGENE SOM KOMMER

3 Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon 7 Er det lenge siden avdøde var medlem? 9 Regulering av pensjonen 10 Forskuddstrekk for skatt 10 Hva må du gjøre når det skal utbetales etterlattepensjon? 11 Hvilke ankemuligheter finnes? 12 Etterlattepensjon fra folketrygden 13 Kapittel A - Hvordan beregnes netto ektefellepensjon? 14 Kapittel B - Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon med inntektsprøving? 15 Kapittel C - Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon uten inntektsprøving? 22 Kapittel D - Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon til annen gjenlevende uten inntektsprøving (helt eller delvis)? 27 Kapittel E - Hvordan beregnes netto barnepensjon? 31 Pensjonsordbok 32 1

4 Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har pensjonsordning for sine ansatte i KLP. Det samme gjelder en rekke offentlige bedrifter. I 2010 er det ca medlemmer av pensjonsordningene. På grunnlag av eget pensjonsinnskudd og premiebetaling fra arbeidsgiver, opptjener de rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Ca personer mottar i dag pensjon fra KLP. Mange arbeidsgivere har også gruppelivsforsikring og ulykkes-/yrkesskadeforsikring for sine ansatte i KLP. KLP har også mange andre gode tilbud innen sparing, lån og forsikringer. Ønsker du å lese mer om KLP kan du gå inn på Ved å gå inn på denne hjemmesiden, kan medlemmer logge seg inn på Min Side Pensjon og kontrollere pensjonsopptjeningen sin eller beregne sin fremtidige pensjon ut fra forskjellige alternativ. Andre opplysninger kan du få ved å ringe KLPs kundesenter: Kundesenteret i Oslo har telefonnummer Kundesenteret i Bergen har telefonnummer Offentlig tjenestepensjonsordning Reglene for offentlige tjenestepensjoner i KLP følger av vedtektene for ordningene. Den enkelte arbeidsgiver og KLP inngår avtale om tilslutning til pensjonsordningen og dermed også til vedtektene. For Pensjonsordningen for sykepleiere er reglene fastsatt i en egen lov. Pensjonsordningen for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner i KLP bygger tildels på andre regler enn dem som er omtalt i denne brosjyren. 2

5 Pensjonsordningene i KLP er basert på tariffavtalen i kommunal sektor og regulert av forskrifter for kommunale og fylkeskommunalepensjonsordninger. Pensjonsordningene er også underlagt lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, forsikringsvirksomhetsloven og forsikringsavtaleloven. Oppbygging av brosjyren Denne brosjyren blir hovedsakelig sendt gjenlevende ektefelle eller barn når KLP mottar melding om dødsfall. Brosjyren er også tilgjengelig for de som ønsker informasjon om etterlattepensjon. Reglene for etterlattepensjon har vært endret flere ganger. Dette medfører at beregningen av en ektefellepensjon vil være ulik, ut i fra gitte forutsetninger, som eksempel gjenlevendes alder. Denne brosjyre beskriver gjeldene regler per dags dato ( ). Senere i brosjyren har en enkelte steder skilt mellom enker etter menn, og annen gjenlevende. Med annen gjenlevende menes enkemenn etter kvinnelige medlemmer, og gjenlevende ektefeller og registrerte partnere etter medlemmer av samme kjønn. Grunnen til dette er at enker etter menn i noen tilfeller har ulike rettigheter enn annen gjenlevende. For at du skal finne fram til de regler som gjelder deg har vi laget fem hovedkapitler, A, B, C, D og E, i tillegg til generell informasjon og pensjonsordbok. I hvert kapittel gis det nærmere redegjørelse for reglene. Kapittel A beskriver reglene for netto ektefellepensjon. Disse reglene gjelder alle gjenlevende ektefeller etter avdød medlem som ble innmeldt første gang etter 30. juni De gjelder også for alle gjenlevende ektefeller som er født etter 30. juni Det er likevel gjort unntak dersom gjenlevende er født før 1. januar 1955, og avdød ektefelle hadde medlemskap fra før 1. oktober (Se kapittel C og D.) Kapittel B beskriver reglene for ektefellepensjon med samordning og inntektsreduksjon. Disse reglene gjelder for alle gjenlevende ektefeller som er født før 3

6 1. juli 1950, hvis avdøde første gang ble medlem fra og med 1. oktober 1976 til og med 30. juni De gjelder dessuten for annen gjenlevende som er født før 1. januar 1955, hvor ektefellen ble medlem før 1. oktober 1976, men ikke hadde medlemsopptjening etter 31. desember Kapittel C beskriver reglene for ektefellepensjon uten inntektsreduksjon og med spesielt gunstige samordningsregler. Disse reglene gjelder for enker etter menn med medlemskap fra før 1. oktober 1976, hvis enken er født før 1. januar Kapittel D beskriver reglene for pensjon til annen gjenlevende hvor hele eller deler av pensjonen beregnes uten inntektsreduksjon og med spesielt gunstige samordningsregler. Disse reglene gjelder for annen gjenlevende født før 1. januar 1955, hvor avdøde hadde medlemskap fra før 1. oktober 1976, samt medlemsopptjening etter 31. desember Reglene i kapittel C og D gjelder kun hvis ekteskapet er inngått før 1.januar Er ekteskapet inngått etter 31. desember 2009, vil reglene i kapittel A gjelde for alle gjenlevende ektefeller født etter 30.juni 1950, mens reglene i kapittel B vil gjelde for alle gjenlevende ektefeller født før 1.juli Kapittel E beskriver reglene for barnepensjon. Disse reglene gjelder for alle etterlatte barn under 20 år. Til slutt i brosjyren finner du en ordliste med forklaringer. Regelverket er komplisert og vi står selvsagt alltid til tjeneste med opplysninger om du ikke finner svar på dine spørsmål i denne orienteringen. 4

7 Tabellene under angir hvilket kapittel for beregning av ektefellepensjon som gjelder for deg Enker etter menn: Enke, født før Enke, født etter og før Enke, født etter Avdød medlem Før Kapittel C Kapittel C Kapittel A Avdød medlem Kapittel B Kapittel A Kapittel A Avdød medlem første gang eller senere Kapittel A Kapittel A Kapittel A Annen gjenlevende: Gjenlevende, født før Gjenlevende, født etter og før Gjenlevende, født etter Avdød medlem Før Kapittel D* Kapittel D* Kapittel A Avdød medlem Kapittel B Kapittel A Kapittel A Avdød medlem første gang eller senere Kapittel A Kapittel A Kapittel A * Forutsetter at avdøde hadde medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning etter , hvis ikke er det reglene i kapittel B som gjelder. 5

8 Generell informasjon for alle etterlattepensjoner Hvem har rett til ektefellepensjon Når et medlem av pensjonsordningen dør, vil gjenlevende ektefelle vanligvis ha rett til ektefellepensjon. Registrerte partnere er likestilt med ektefeller. Det som er skrevet om ektefelle, ekteskap og fraskilt ektefelle, gjelder derfor tilsvarende for registrerte partnere. OBS! Retten til ektefellepensjon omfatter ikke samboere. Unntak Hvis medlemmet dør innen 1 år etter innmeldingen eller innen 1 år etter at ekteskapet ble inngått, har du ikke rett til ektefellepensjon. Dette unntaket gjelder bare hvis dødsfallet skyldes sykdom som en av dere kjente til før innmeldingen eller ekteskapsinngåelsen. Separasjon Retten til ektefellepensjon berøres ikke av separasjon. Fraskilt ektefelle Reglene i ekteskapsloven 86 fastslår at gjenlevende ektefelle som var skilt fra avdøde, beholder retten til ektefellepensjon forutsatt at ekteskapet hadde vart i minst 10 år før skilsmissen, og videre at den gjenlevende fraskilte var minst 45 år ved skilsmissen. Det er også en forutsetning at man ikke har fraskrevet seg denne retten ved skilsmissen. Retten opphører dersom den fraskilte ektefellen har inngått nytt ekteskap før tidligere ektefelle dør. For å få rett til slik ektefellepensjon er det også en betingelse at avdøde var medlem av en pensjonsordning med rett til ektefellepensjon før skilsmissen. 6

9 Flere etterlatte Dersom avdøde var gift på nytt og både gjenlevende ektefelle og fraskilt ektefelle har rett til pensjon, blir denne delt i forhold til antall år hver av dem har vært gift med avdøde. Nytt ekteskap Ektefellepensjonen opphører dersom gjenlevende inngår nytt ekteskap. Pensjonen blir utbetalt igjen dersom det nye ekteskapet opphører ved død eller skilsmisse. Ektefellepensjon som er opphørt på grunn av nytt ekteskap, kan likevel innvilges på nytt dersom ekteparet ikke har tilstrekkelige eksistensmidler. Hvem har rett til barnepensjon? Barnepensjon utbetales når medlemmet etterlater seg barn under 20 år. Det kan innvilges barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget. Størrelsen på etterlattepensjon Hvordan beregnes etterlattepensjonen Pensjonens størrelse er avhengig av Pensjonsprosenten Medlemstiden Pensjonsgrunnlaget Beregning av etterlattepensjonen er som følger: Pensjonsgrunnlag x pensjonsprosent x medlemstid/30 = årlig etterlattepensjon. Pensjonsprosenten Etterlattepensjonen som blir utbetalt av KLP, vil avhenge av hvilke regler du kommer inn under. Se kapittel A, B, C, D og E. Uavhengig av hvilke regler du kommer inn under, vil pensjonens størrelse også være avhengig av medlemstiden og pensjonsgrunnlaget. 7

10 Medlemstiden Medlemstid i pensjonsordningen er den tiden det er betalt premie for, begrenset til 30 år. For etterlattepensjoner medregnes også som medlemstid den tiden avdøde hadde igjen fram til aldersgrensen for sin stilling, dersom avdøde mottok uføre-/attføringspensjon eller var i aktiv stilling som betinget medlemskap i pensjonsordning, da vedkommende døde. Når medlemstiden summeres blir del av år på 6 måneder eller mer medregnet som et helt år. Del av år på under 6 måneder medregnes ikke. For å få full pensjon må medlemstiden være 30 år eller mer. Pensjonen avkortes med 1/30 for hvert år som mangler på 30 år. Dette betyr at hvis medlemstiden blir 20 år, vil pensjonen bli 20/30 av full pensjon. Det gjelder spesielle regler dersom avdøde på dødstidspunktet ikke lenger var medlem av pensjonsordningen (oppsatte rettigheter) Medlemskapet i KLP og andre offentlige pensjonsordninger må da ha vart i minst 3 år til sammen for at de etterlatte skal få rett til pensjon. Medlemskap i andre offentlige pensjonsordninger Har medlemmet tidligere vært medlem av andre offentlige tjenestepensjonsordninger, blir disse medlemsperiodene lagt til medlemstiden i KLP ved beregning av pensjon. Hele pensjonen blir så utbetalt av KLP. Forutsetningen for slik sammenlegging av medlemstid er at en annen offentlig tjenestepensjonsordning er omfattet av overføringsavtalen. Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlaget er som oftest den faste årslønnen inklusive faste tillegg (tilleggslønn). Overtid og andre variable tillegg regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Begrensning av pensjonsgrunnlaget Lønn utover 12 G medregnes ikke. For medlemmer som har sluttet før , skal dessuten lønn mellom 8 og 12 G bare medregnes med 1/3. G = folketrygdens grunnbeløp 8

11 Grunnbeløpet i folketrygden G = kr per G = kr G = kr Deltid Hvis medlemmet har hatt varierende arbeidstid, vil pensjonen bli beregnet ut fra en gjennomsnittlig stillingsprosent. Ved medregning av tiden fram til aldersgrensen brukes den stillingsprosenten medlemmet hadde i kvartalet før dødsfallet (eller eventuell sykemelding). Hvis medlemskapet har vart eller kunne ha vart i mer enn 30 år, vil vi ved beregningen benytte de 30 årene med høyest stillingsprosent uavhengig av om dette har skjedd på slutten eller i begynnelsen av medlemmets yrkesaktive liv. Er det lenge siden avdøde var medlem? Hvis avdøde ble meldt ut av pensjonsordningen i KLP uten å få pensjon, vil du ha rett til etterlattepensjon dersom avdøde hadde en medlemstid på minst 3 år (til sammen i KLP og i eventuelle andre offentlige tjenestepensjonsordninger som er omfattet av overføringsavtalen). Dette innebærer at dersom medlemstiden f. eks er 2 år og 11 måneder foreligger ikke rett til pensjon. Medlemstiden må være minst 3 år for å ha rett til en såkalt oppsatt pensjon. For oppsatte pensjoner gjelder egne regler for hva som regnes for full medlemstid. En oppsatt pensjon skal beregnes ut fra forholdet mellom faktisk medlemstid og den medlemstid som kunne vært oppnådd ved fortsettelse i stillingen fram til aldersgrensen. Slik mulig medlemstid kan ikke være lavere enn 30 år og ikke høyere enn 40 år. 9

12 Eksempel: Erik ble medlem av pensjonsordningen Han var født og var ansatt i en stilling med aldersgrense 70 år. Han ble utmeldt av pensjonsordningen Faktisk medlemstid utgjør 16 år, 4 måneder og 15 dager. Mulig medlemstid fram til aldersgrensen utgjør 41 år, 6 måneder og 25 dager. Den oppsatte pensjonen skal beregnes ut fra 16/40. På grunn av overgangsregler får medlemmer som ble innmeldt før pensjonen beregnet på grunnlag av 30-deler. Regulering av pensjonen Siden 1986 har pensjonene fra KLP blitt regulert i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G). Hver gang grunnbeløpet øker, vil pensjonene fra KLP øke med samme prosent. Økningen i grunnbeløpet skal følge forventet lønnsvekst i samfunnet. Grunnbeløpet fastsettes av Stortinget én gang i året. For medlemmer som er blitt meldt ut av KLP før de hadde rett til å få utbetalt pensjon, reguleres pensjonsrettighetene på samme måte helt fra den dagen de ble meldt ut. Forskuddstrekk for skatt KLP trekker skatt av den månedlige pensjonsutbetalingen, unntatt i desember. Av engangsbeløp som utbetales (etterbetalingsbeløp mv.), trekker vi skatt også selv om utbetalingen skjer i desember. Skattekort Før pensjonen kan utbetales, må vi få tilsendt skattekort. Hvis utbetalingen fra KLP er større enn pensjonen fra trygdekontoret eller fra en eventuell arbeidsgiver, er det skattekortets del 1 som skal sendes til KLP. I motsatt fall er det del 2. Hvis du har fått utstedt nytt skattekort av ligningskontoret, skal dette også sendes til KLP. Senere vil KLP ved hvert årsskifte motta opplysninger om prosenttrekk direkte fra skatteetaten. 10

13 Trekkes det skatt etter tabellkort, brukes de samme tabellene som for arbeidstakere. Da pensjonister ikke skal betale samme trygdeavgift som arbeidstakere, reduseres trekkbeløpet som går fram av skattetabellen. Hva må du gjøre når det skal utbetales etterlattepensjon? Din ektefelle var ansatt i medlemsberettiget stilling Dersom din ektefelle var ansatt i medlemsberettiget stilling, sender arbeidsgiveren melding til KLP. I meldingen skal det informeres om etterlatte, dvs. ektefelle og/eller barn. For å avgjøre om de etterlatte har rett til pensjon, innhenter KLP opplysninger fra folkeregisteret. Rett til ektefellepensjon er avhengig av at ekteskapet besto ved dødsfallet. For øvrig er utbetaling av pensjon også avhengig av at unntaksbestemmelsene ikke skal gjøres gjeldende (se side 6). For fraskilte ektefeller gjelder spesielle betingelser, se neste side. For å utbetale pensjon til barn, må det dokumenteres at det gjelder avdødes barn. Dette får vi også dokumentert fra folkeregisteret. Dersom du har rett til en bruttoberegnet ektefellepensjon (se kapittel B, C og D), må du også fremsette krav om pensjon fra folketrygden. Ta derfor kontakt med ditt NAV-kontor snarest mulig. KLP innhenter opplysninger fra NAV om ytelser som pensjonen skal samordnes med. I tillegg innhenter vi opplysninger om din arbeidsinntekt. Din ektefelle mottok pensjon fra KLP Dersom din ektefelle mottok pensjon fra KLP, må du melde fra om dødsfallet til KLP. For å avgjøre om du har rett til pensjon, innhenter KLP opplysninger fra folkeregisteret som beskrevet ovenfor. Det samme gjelder pensjon til avdødes barn. Dersom du har rett til en bruttoberegnet ektefellepensjon (se kapittel B, C og D), må du også fremsette krav om pensjon fra folketrygden. Ta derfor kontakt med ditt NAV-kontor snarest mulig. KLP innhenter opplysninger fra NAV om ytelser som pensjonen skal samordnes med. I tillegg innhenter vi opplysninger om din arbeidsinntekt. 11

14 Din ektefelle var ikke lenger medlem og ikke pensjonist Selv om din ektefelle ikke var medlem eller mottok pensjon fra KLP, kan du likevel ha rett til etterlattepensjon. Dette gjelder hvis ektefellen din hadde minst 3 års medlemstid og dermed rett til en oppsatt pensjon (se side 9). I så fall må du sende søknad om etterlattepensjon til KLP. Ta kontakt med KLP for å få tilsendt søknadsskjema. Skilt fra avdøde ektefelle Dersom du var skilt fra avdøde medlem, gjelder spesielle vilkår for å få rett til ektefellepensjon (se side 6). Ta kontakt med KLP for å få tilsendt søknadsskjema. For umyndige Når verge er oppnevnt, må det innsendes erklæring fra overformynderiet om hvem som er oppnevnt som verge, og til hvem pensjonen skal utbetales. For barnepensjoner er dette aktuelt når begge foreldre er døde, eller når gjenlevende mor/far ikke har foreldreansvar. Utbetaling Vanlig etterlattepensjon utbetales fra den 1. i den måned medlemmet døde, mens oppsatt etterlattepensjon utbetales fra den 1. i måneden etter dødsfallet. Hvis din avdøde ektefelle fikk utbetalt pensjon fra KLP, skal denne pensjonen utbetales for 2 måneder etter dødsmåneden. Dette kommer i tillegg til etterlattepensjonen. Hvilke ankemuligheter finnes? KLP vil gjøre sitt beste for å gi deg riktig oppgjør. Dersom du likevel mener at pensjonen er fastsatt i strid med reglene, kan du anke saken til Trygderetten. Trygderetten er en statlig ankeinstitusjon opprettet spesielt for å behandle pensjonssaker. KLP kan gi deg nærmere opplysninger om hvordan du bør gå fram ved anke. 12

15 Etterlattepensjon fra folketrygden Ektefellepensjon En gjenlevende ektefelle har normalt rett til etterlattepensjon fra folketrygden. Et unntak er når ekteskapet har vart i mindre enn 5 år og ektefellene ikke hadde barn sammen. Folketrygdens ektefellepensjon består av grunnpensjon, som er uavhengig av avdødes inntekt. I tillegg kommer 55 % av avdødes opptjente tilleggspensjon. Denne er avhengig av avdødes inntekt og antall år i yrkeslivet. Dersom avdøde har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon, vil ektefellen ha rett til et særtillegg fra folketrygden i tillegg til grunnpensjonen. Denne gruppen blir kalt «minstepensjonister». Pensjon fra folketrygden til enker og enkemenn blir redusert ut fra arbeidsinntekten, både faktisk arbeidsinntekt og forventet arbeidsinntekt. En enke/ enkemann under 55 år forventes å ha en inntekt på minst 2 ganger folketrygdens grunnbeløp. Fradraget i pensjonen beregnes som 40 % av den inntekt som overstiger 50 % av grunnbeløpet i folketrygden (G). Når gjenlevende får rett til egen pensjon fra folketrygden (uføre- eller alderspensjon), vil tilleggspensjonen bli omregnet. Den gjenlevende har da rett til 55 % av avdødes + 55 % av egen opptjent tilleggspensjon dersom dette gir et høyere beløp enn bare egen opptjent tilleggspensjon. Barnepensjon Folketrygdens barnepensjon er 40 % av G (grunnbeløpet i folketrygden) for første barn og 25 % av G for hver av de neste. Dersom begge foreldrene er døde, skal første barn ha pensjon lik ektefellepensjon, neste barn 40 % av G og øvrige barn 25 % av G. Samlet barnepensjon fordeles likt mellom alle barna. 13

16 Kapittel A Hvordan beregnes netto ektefellepensjon? Hvem er omfattet av nye regler som er beskrevet her i kapittel A: Gjenlevende ektefelle hvis avdøde ektefelle ble medlem første gang etter Gjenlevende ektefelle født etter uavhengig av når avdøde ble medlem. Gjenlevende ektefelle født etter når avdøde ble medlem fra og med til og med Hvis ekteskapet er inngått etter , er gjenlevende ektefelle omfattet av reglene i kapittel A dersom vedkommende er født etter , uavhengig av avdødes medlemskap. Beregning av ektefellepensjonen Full ektefellepensjonen etter nettoreglene utgjør 9 % av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30-deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes, under generell informasjon foran. Netto ektefellepensjon skal ikke samordnes med folketrygd eller reduseres på grunn av arbeidsinntekt. Eksempel A - Beregning av netto ektefellepensjon Eli var ansatt i 75 % stilling og hadde en lønn på kr Hun døde 49 år gammel og etterlot seg en ektefelle, Olav, som var født i Hun ble medlem i 1997 og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 11 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 65 år, ville hun kunne oppnådd ytterligere 16 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 27 år, og ektefellepensjonen blir da 27/30 av full pensjon. Fordi Olav var født etter , skal pensjonen beregnes som nettopensjon. Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: x 9 % x 27/30 =

17 Kapittel B Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon med inntektsprøving? Hvem er omfattet av reglene som er beskrevet her i kapittel B: Gjenlevende ektefelle født før , hvis avdøde ble medlem første gang fra og med til og med Annen gjenlevende ektefelle født før hvis avdøde ble medlem første gang før , men ikke har medlemsopptjening etter Beregning av ektefellepensjonen Full ektefellepensjonen utgjør 39,6 % av pensjonsgrunnlaget. Hvis avdøde hadde utbetalt alderspensjon tilsvarer dette 60 % av alderspensjonen. (66 % x 60 % = 39,6 %) Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30-deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes, under generell informasjon foran. Ektefellepensjon etter disse bruttoreglene avhenger også av: Egen arbeidsinntekt Egen tjenestepensjon Egen arbeidsinntekt Ektefellepensjon fra KLP etter disse reglene skal inntektsprøves. Inntektsprøvingen skjer etter de samme reglene som gjelder for etterlattepensjonen fra folketrygden. Det betyr at dersom du har eller kan skaffe deg egen arbeidsinntekt, blir ektefellepensjonen redusert før den blir samordnet med folketrygd. 15

18 Fastsettelse av forventet arbeidsinntekt Etter de regler som gjelder for pensjonsordningen skal det legges til grunn den arbeidsinntekt du med rimelighet antas å kunne skaffe deg. Denne kalles forventet arbeidsinntekt. Dersom du er i arbeid, vil forventet arbeidsinntekt normalt være lik din faktiske inntekt. Hvis du ikke er i arbeid, eller bare delvis i arbeid, vil inntekten kunne bli satt høyere enn den faktiske inntekten. Når det også utbetales etterlattepensjon fra folketrygden, fastsetter trygdekontoret en forventet arbeidsinntekt ut fra folketrygdens regler. Denne arbeidsinntekten benyttes også ved beregning av pensjonen fra KLP. Når trygdekontoret bruker en inntekt på 2 ganger folketrygdens grunnbeløp for etterlatte under 55 år, vil samme inntekt benyttes ved beregningen av ektefellepensjonen fra KLP. Hvis du er over 67 år, gjøres det bare fradrag for faktisk inntekt. Etter at du har fylt 70 år, vil pensjonen ikke bli redusert for inntekt. Beregning av fradrag for forventet arbeidsinntekt Når forventet arbeidsinntekt er fastsatt, beregnes fradraget i ektefellepensjonen på følgende måte: Dersom forventet arbeidsinntekt utgjør mer enn 50 % av grunnbeløpet i folketrygden, vil 40 % av det overskytende beløpet gå til fradrag. Ved lavere inntekt gjøres ingen fradrag. Reduksjon på grunn av egen tjenestepensjon Dersom du i tillegg til ektefellepensjonen også får utbetalt en uføre- eller alderspensjon (egenpensjon) fra en offentlig tjenestepensjonsordning, blir den samlede pensjonsutbetalingen redusert. Samlet utbetaling av din egenpensjon og ektefellepensjonen kan ikke være høyere enn 60 % av summen av egenpensjonen og avdødes alderspensjon. Eventuell reduksjon gjøres i ektefellepensjonen. Hvis du har AFP før 65 år, gjelder andre regler. Ektefellepensjonen skal da samordnes med AFP som om den var en alderspensjon fra folketrygden. Se side 19 («Samordning med folketrygden»). Gjenlevende ektefelle har både egen tjenestepensjon og arbeidsinntekt Dersom du har både egen alders- eller uførepensjon og arbeidsinntekt, blir 16

19 ektefellepensjonen først redusert på grunn av egenpensjon og deretter redusert på grunn av arbeidsinntekten. Til slutt skal begge pensjonene samordnes med eventuelle ytelser fra folketrygden. Les nærmere om dette i eksemplene B5 og B6. Egen arbeidsinntekt kan føre til at du ikke får utbetalt pensjon fra KLP Dersom du har egen arbeidsinntekt, kan det føre til at det ikke blir noen utbetaling fra KLP. Det samme kan forekomme hvis du har egen tjenestepensjon fra KLP eller annen offentlig pensjonsordning. Når du senere tar ut pensjon fra folketrygden og inntekten bortfaller, er det mulig at pensjonen fra KLP vil komme til utbetaling. Eksempel B. 1 - Beregning av brutto ektefellepensjon Ivar var ansatt i 100 % stilling. Hans faste lønn var kr pluss tilleggslønn kr Han døde 59 år gammel og etterlot seg en ektefelle, Tone, som var født i Han ble medlem i 1984 og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 24 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 70 år, ville han kunne oppnådd ytterligere 11 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 35 år, og kravet om 30 års medlemstid for full pensjon er oppfylt. Fordi Ivar ble innmeldt i pensjonsordningen mellom og og Tone var født før , skal pensjonen beregnes som bruttopensjon. Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: ( ) x 39,6 % x 30/30 = kr Eksempel B. 2 - Reduksjon på grunn av egen inntekt Tone har en arbeidsinntekt på kr per år. Ektefellepensjonen skal inntektsprøves slik: Brutto ektefellepensjon kr Fradrag pga. arbeidsinntekt: ( *) x 40 % = kr Årlig ektefellepensjon kr * kr = 50 % av grunnbeløpet i folketrygden per

20 Eksempel B. 3 - Reduksjon på grunn av egen uførepensjon Arbeidsinntekten til Tone opphører fordi hun blir arbeidsufør. Hun var ansatt i staten og får uførepensjon på kr fra Statens Pensjonskasse. Ektefellepensjonen fra KLP skal da reduseres fordi hun får utbetalt egen tjenestepensjon fra en offentlig pensjonsordning. Alderspensjon til Ivar ( ) x 66 % x 30/30 = kr Uførepensjon til Tone kr Samlet pensjon kr Samlet ektefellepensjon og uførepensjon kan ikke utgjøre mer enn: x 60 % = kr Ektefellepensjonen kan da utbetales med følgende beløp = kr Eksempel B. 4 - Reduksjon både på grunn av arbeidsinntekt og egen uførepensjon Tone begynner å arbeide i redusert stilling og får 50 % uførepensjon og arbeidsinntekt på kr Ektefellepensjonen skal da reduseres først på grunn av egen uførepensjon. Alderspensjon til Ivar: ( ) x 66 % x 30/30 = kr Uførepensjon til Tone: x 50 % = kr Samlet pensjon kr Samlet ektefellepensjon og uførepensjon kan ikke utgjøre mer enn: x 60 % = kr Ektefellepensjonen etter fradrag på grunn av egenpensjon blir: = kr Ektefellepensjonen skal så inntektsprøves slik: ( ) x 40 % = kr Ektefellepensjonen kan da utbetales med følgende beløp kr

21 Samordning med folketrygden for dem som går inn under kapittel B Les om etterlattepensjon fra folketrygden på side 13. Folketrygdens ytelser utbetales fullt ut. Pensjonen fra KLP reduseres på grunnlag av utbetalingen fra folketrygden (samordningsfradraget). Dersom avdøde har minst 30 års medlemstid, skjer samordningen på denne måten: Full grunnpensjon fra folketrygden fører til et fradrag på 3/4 av grunnbeløpet. Dersom avdøde har hatt deltidsstilling, blir fradraget redusert i forhold til stillingsprosenten. Tilleggspensjonen fra folketrygden fører også til fradrag i pensjonen fra KLP. Ved full medlemstid gjøres det fullt fradrag for den del av tilleggspensjonen som er opptjent ved (avdødes) inntekter som også er pensjonsgivende i KLP. Særtillegget fra folketrygden som ytes hvis en har liten eller ingen tilleggspensjon, går også til fradrag. Fradraget for særtillegget blir det samme uavhengig av eventuell deltid. Er medlemstiden kortere enn 30 år, reduseres alle disse fradragene forholdsmessig. Hvis pensjonen fra folketrygden er redusert på grunn av egen arbeidsinntekt, reduseres også fradragene tilsvarende. OBS! I folketrygden medregnes bare lønn opptil 6 G som pensjonsgivende, og lønn mellom 6 og 12 G medregnes med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får pensjon både fra folketrygden og KLP. Grunnbeløpet i folketrygden (G) = kr per gir 6 G = kr G = kr

22 Eksempel B. 5 - Samordning med etterlattepensjon fra folketrygden (forts. av eks. B 1 foran) Tone får også etterlattepensjon fra folketrygden. Den beregnes slik: Grunnpensjon kr Tilleggspensjon kr x 55 % = kr Samlet pensjon kr Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP kr Fradrag for tilleggspensjon kr Fradrag for grunnpensjon kr x 3/4 = kr kr Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr Samlet pensjon fra KLP og folketrygden: Pensjon fra KLP kr Pensjon fra folketrygden kr Sum pensjoner til utbetaling kr

23 Eksempel B. 6 - Samordning når gjenlevende har arbeidsinntekt (forts. av eks. B 5 over. Se også B 2) Arbeidsinntekten til Tone på kr fører til reduksjon i pensjonen fra folketrygden med følgende beløp: ( *) x 40 % = kr Folketrygden utbetaler redusert pensjon slik: kr = kr Grunn-/ og tilleggspensjon som reduseres forholdsmessig slik: Grunnpensjon: x / = kr Tilleggspensjon: x / = kr Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP etter fradrag for inntekt kr kr Fradrag for tilleggspensjon kr Fradrag for grunnpensjon kr x 3/4 = kr kr Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr Pensjon fra KLP kr Pensjon fra folketrygden kr Samlet pensjon fra KLP og folketrygden: kr I tillegg kommer arbeidsinntekten til Tone på kr Dersom inntekten øker mer enn G-reguleringen, må pensjonene reduseres. Tilsvarende vil pensjonen øke dersom G-reguleringen er gunstigere enn lønnsutviklingen. kr = 50 % av grunnbeløpet i folketrygden per

24 Kapittel C Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon uten inntektsprøving? Hvem er omfattet av reglene som er beskrevet her i kapittel C: Hvis du er enke etter en mann med medlemskap fra før 1. oktober 1976, og du er født før , er reglene for din ektefellepensjon beskrevet her i kapittel C. Det er også et krav om at ekteskapet er inngått før for å omfattes av reglene i dette kapittel. Er ekteskapet inngått etter vil det være reglene som er beskrevet i kapittel A eller B som gjelder for deg. OBS! Annen gjenlevende ektefelle enn enker etter menn vil aldri få beregnet sin ektefellepensjon som beskrevet i dette kapittel. Beregning av ektefellepensjonen Full ektefellepensjon utgjør 39,6 % av pensjonsgrunnlaget. Hvis avdøde hadde utbetalt alderspensjon tilsvarer dette 60 % av alderspensjonen (66 % x 60 % = 39,6 %). Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30- deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes foran under generell informasjon. Egen arbeidsinntekt Ektefellepensjon fra KLP etter disse reglene skal ikke inntektsprøves. Det betyr at dersom du har egen arbeidsinntekt påvirker ikke dette din ektefellepensjon. Egen tjenestepensjon Ektefellepensjon fra KLP etter disse reglene skal ikke reduseres for egenpensjon. Dersom du i tillegg til ektefellepensjonen også får utbetalt en uføre- eller 22

25 alderspensjon (egenpensjon) fra en offentlig tjenestepensjonsordning påvirker ikke dette din ektefellepensjon. Eksempel C. 1 - Brutto ektefellepensjon uten inntektsprøving Per var ansatt i 100 % stilling. Hans faste lønn var kr pluss tilleggslønn kr Han døde 59 år gammel og etterlot seg en ektefelle, Anne som er født i Han ble innmeldt i pensjonsordningen I tidsrommet var han utmeldt av pensjonsordningen. Han ble innmeldt på ny fra og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 27 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 70 år, kunne han oppnådd ytterligere 11 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 38 år, og kravet om 30 års medlemstid for full pensjon er oppfylt. Fordi Per ble innmeldt i pensjonsordningen før og Anne er født før skal pensjonen beregnes som bruttopensjon uten inntektsprøving. Anne har en arbeidsinntekt på kr per år. Arbeidsinntekten skal ikke føre til reduksjon av pensjonen da Per ble medlem før Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: ( ) x 39,6 % x 30/30 = kr

26 Samordning med folketrygden for de som går inn under reglene i kapittel C Les om etterlattepensjon fra folketrygden på side 13. Folketrygdens ytelser utbetales fullt ut. Pensjonen fra KLP reduseres med et samordningsfradrag. Dersom avdøde har minst 30 års medlemstid, skjer samordningen på denne måten: Full grunnpensjon fra folketrygden fører til et fradrag på 3/4 av grunnbeløpet. Dersom avdøde har hatt deltidsstilling, blir fradraget redusert i forhold til stillingsprosenten. Tilleggspensjonen fra folketrygden skal i utgangspunktet gå til fradrag i pensjonen fra KLP. Når tilleggspensjon er opptjent av begge ektefellene, skal den tilleggspensjon gjenlevende har opptjent likevel holdes utenfor samordningsfradraget. Se eksempel C.3. Særtillegget fra folketrygden, som ytes hvis en har liten eller ingen tilleggspensjon, går også til fradrag. Fradraget for særtillegget blir det samme uavhengig av eventuell deltid. Er medlemstiden kortere enn 30 år, reduseres fradragene forholdsmessig. Hvis pensjonen fra folketrygden er redusert på grunn av egen arbeidsinntekt, reduseres også fradragene tilsvarende. OBS! I folketrygden medregnes bare lønn opptil 6 G som pensjonsgivende, og lønn mellom 6 og 12 G medregnes med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får pensjon både fra folketrygden og KLP. Grunnbeløpet i folketrygden (G) = kr per gir 6 G = kr G = kr

27 Eksempel C.2 Samordning med ektefellepensjon fra folketrygden (Fortsettelse av eks. C.1) Anne får også etterlattepensjon fra folketrygden. Den beregnes slik: Grunnpensjon kr Tilleggspensjon x 55 % = kr Samlet pensjon kr Anne har egen arbeidsinntekt som fører til reduksjon i pensjonen slik: ( ) x 40 % = kr Folketrygden utbetaler kr Grunn-/ og tilleggspensjon reduseres forholdsmessig slik: Grunnpensjon: x / = kr Tilleggspensjon: x / = kr Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP kr Fradrag for tilleggspensjon kr Fradrag for grunnpensjon kr x 3/4 = kr kr Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr Pensjon fra KLP kr Pensjon fra folketrygden kr Samlet pensjon fra KLP og folketrygden kr I tillegg kommer arbeidsinntekten til Anne på kr Dersom inntekten øker mer enn G-reguleringen, må pensjonen fra folketrygden reduseres. Dette vil føre til økning av pensjonen fra KLP. Tilsvarende vil pensjonen fra folketrygden øke dersom G-reguleringen er gunstigere enn lønnsutvikingen. Pensjonen fra KLP vil da reduseres. 25

28 Eksempel C.3 Samordning når tilleggspensjonen fra folketrygden er beregnet både på grunnlag av egen opptjening og avdødes opptjening (Fortsettelse av eks. C.1 og C.2) Arbeidsinntekten til Anne opphører fordi hun ble arbeidsufør. Pensjon fra folketrygden: Hun får da 100 % uførepensjon fra folketrygden. Hennes opptjente tilleggspensjon i folketrygden utgjør kr Pensjonen fra folketrygden vil nå bli beregnet slik: Grunnpensjon kr Tilleggspensjon: 55 % av egen tilleggspensjon kr x 55 % = % av Pers tilleggspensjon kr x 55 % = kr Samlet pensjon fra folketrygden kr Ektefellepensjonen fra KLP skal reduseres på grunn av pensjonen fra folketrygden slik: Årlig ektefellepensjon fra KLP kr Samlet tilleggspensjon kr egenopptjent tilleggspensjon kr Fradrag for tilleggspensjon kr Fradrag for grunnpensjon kr x 3/4 = kr kr Pensjon fra KLP etter samordning med folketrygd kr Pensjon fra KLP kr Pensjon fra folketrygden kr Samlet pensjon fra KLP og folketrygden: kr

29 Kapittel D Hvordan beregnes brutto ektefellepensjon til annen gjenlevende hvor hele eller deler av pensjonen er uten inntektsprøving? Hvem er omfattet av reglene som er beskrevet her i kapittel D: Hvis du er gjenlevende ektefelle* etter avdød medlem med medlemskap før 1.oktober 1976 og du er født før , er reglene for din ektefellepensjon beskrevet her i kapittel D. I tillegg må avdøde hatt medlemsopptjening etter Det er også et krav om at ekteskapet/partnerskapet er inngått før for å omfattes av reglene i dette kapittel. Er ekteskapet inngått etter vil det være reglene som er beskrevet i kapittel A eller B som gjelder for deg. *Med gjenlevende ektefelle menes enkemenn etter kvinnelige medlemmer, og gjenlevende ektefeller og registrerte partnere etter medlemmer av samme kjønn. OBS! Enker etter menn vil aldri få beregnet sin ektefellepensjon som beskrevet i dette kapittel. Beregning av ektefellepensjonen De som omfattes av reglene i kapittel D vil først få beregnet en brutto ektefellepensjon. Full ektefellepensjon utgjør 39,6 % av pensjonsgrunnlaget. Hvis avdøde hadde utbetalt alderspensjon tilsvarer dette 60 % av alderspensjonen (66 % x 60 % = 39,6 %). 27

30 Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30- deler som mangler. Se nærmere om dette, og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes foran under generell informasjon. Når dette er gjort må avdødes medlemsopptjening fordeles på tid opptjent før og etter Dette fordi fordelingen av opptjent medlemstid vil avgjøre om pensjonen skal reduseres for egen inntekt og/eller egen tjenestepensjon. Avdøde hadde minst 30 års medlemsopptjening etter Dersom avdøde hadde opptjent minst 30 års medlemstid etter , vil pensjon bli beregnet på samme måte som beskrevet under kapittel C. Dette innebærer at pensjonen ikke skal reduseres på grunn av egen inntekt eller egen tjenestepensjon. Avdøde hadde mindre enn 30 års medlemsopptjening etter Dersom avdøde hadde opptjent mindre enn 30 års medlemstid etter , vil pensjonen bli delt opp i to pensjonsdeler, i forhold til opptjeningstid før og etter En vil da ende opp med en bruttopensjonsdel (for opptjening før ) som skal behandles som beskrevet i kapittel B, dvs. at pensjonen skal reduseres for egen inntekt som overstiger 1/2 G, samt egen tjenestepensjon. Videre skal pensjonen samordnes som beskrevet i kapittel B. Videre vil en få en bruttopensjonsdel (for opptjening etter ) som skal behandles som beskrevet i kapittel C, dvs. at pensjonen ikke skal reduseres for egen inntekt eller egen tjenestepensjon. Videre skal pensjonen samordnes som beskrevet i kapittel C. Dersom avdødes totale medlemstid er på mer enn 30 år vil en ved fordelingen først legge alle år opptjent etter til grunn, så vil en fylle opp med opptjente år før til en når 30 år. Se eksempel D. 1 under. Dersom avdødes totale medlemstid er på mindre enn 30 år legger en til grunn faktisk opptjent medlemstid henholdsvis før og etter

31 Eksempel: Avdøde hadde en total opptjening på 26 år. Før var det opptjent 14 år, mens 12 år var opptjent etter Bruttopensjonsdel (for opptjening før ) = 14/26 Bruttopensjonsdel (for opptjening etter ) = 12/26 Eksempel D.1 Fordeling av medlemstid Anne var ansatt i 100 % stilling med aldersgrense 70 år. Hun ble født , og døde Hun etterlot seg en ektefelle, Per som er født i Hun ble innmeldt i pensjonsordningen I tidsrommet var hun utmeldt av pensjonsordningen. Hun ble innmeldt på ny fra og hadde ved dødsfallet en medlemstid på 25 år. Fordi Anne ble innmeldt i pensjonsordningen før og Per er født før , skal pensjonen beregnes som bruttopensjon etter kapittel D. Medlemstid før er på 14 år. Medlemstid etter og fram til dødsdato er på 11 år. Ved fortsatt tjeneste fram til aldersgrensen, 70 år, kunne Anne oppnådd ytterligere 12 års medlemstid. Samlet medlemstid blir dermed 37 år, og kravet om 30 års medlemstid for full pensjon er oppfylt. I og med at den totale medlemstiden er på mer enn 30 år må en fordele opptjent medlemstid slik: Medlemstid før er på 14 år. Medlemstid etter og fram til aldersgrensen 23 år. Pensjonsdel (for opptjening etter ) = 23 år. Pensjonsdel (for opptjening før ) = 30 år minus 23 år = 7 år. 29

32 Eksempel D.2 - Beregning av delt brutto ektefellepensjon (forts. av eks. D 1 foran) Anne sin faste lønn var kr pluss tilleggslønn kr Årlig ektefellepensjonen beregnes da slik: ( ) x 39,6 % x 30/30 = kr Fordi Anne ikke ville fått minst 30 års opptjening etter og fram til aldersgrensen, må vi dele bruttopensjonen opp i to pensjonsdeler. Pensjonsdel 1 (opptjening før = 7 år) * 7/30 = Pensjonsdel 2 (opptjening etter = 23 år) * 23/30 = Eksempel D. 3 - Reduksjon på grunn av egen inntekt (forts. av eks. D 1 og D 2 foran) Per har en arbeidsinntekt på kr per år. Pensjonsdel 1 Ektefellepensjonen skal inntektsprøves slik: Brutto ektefellepensjon kr Fradrag pga. arbeidsinntekt: ( *) x 40 % = kr Årlig ektefellepensjon kr 0 * kr = 50 % av grunnbeløpet i folketrygden per Pensjonsdel 2 Per har en arbeidsinntekt på kr per år. Da denne del ektefellepensjonen ikke skal inntektsprøves blir den slik: Brutto ektefellepensjon kr Årlig ektefellepensjon kr

33 Samlet årlig pensjon (pensjonsdel 1 + pensjonsdel 2) fra KLP blir kr I tillegg kommer arbeidsinntekten til Per på kroner Kapittel E Hvordan beregnes netto barnepensjon? Full barnepensjon utgjør 15 % av pensjonsgrunnlaget. Ved kortere medlemstid enn 30 år avkortes pensjonen med så mange 30- deler som mangler. Se nærmere om dette og om hvordan pensjonsgrunnlaget fastsettes foran under generell informasjon. Netto barnepensjon skal ikke samordnes med folketrygd. Pensjonen skal heller ikke reduseres dersom barnet har inntekt. Eksempel E.1 Beregning av netto barnepensjon (Forts. av eks. B.1) I tillegg til gjenlevende ektefelle, Tone, etterlot Ivar seg også to barn under 20 år. Årlig barnepensjon for hvert barn beregnes slik: ( ) x 15 % x 30/30 = kr Pensjon til 2 barn utgjør da: = kr

34 Pensjonsordbok Aldersgrense Den alderen medlemmet har rett og plikt til å fratre med alderspensjon. Den alminnelige aldersgrensen er 70 år. For enkelte stillinger er det fastsatt lavere aldersgrense (særaldersgrense). Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffavtalt pensjon ved hel eller delvis fratreden mellom 62 og 67 år. Egne regler som bare delvis er tatt inn i vedtektene for KLPs pensjonsordninger. Bruttopensjon Pensjon beregnet på bakgrunn av medlemskapet i KLP og reglene i kapittel B, C og D før evt. samordning med folketrygden og andre samordningspliktige ytelser. Ektefellepensjon Med ektefellepensjon menes pensjon til etterlatt ektefelle (enke- eller enkemann) og pensjon til etterlatt partner dersom partnerskapet er registrert i medhold av partnerskapsloven. Etterlattepensjon Etterlattepensjon er en fellesbetegnelse for ektefellepensjon og barnepensjon. Grunnbeløp (G) Grunnbeløpet i folketrygden. Trygdesystemet i Norge er bygd opp rundt et regulerbart grunnbeløp, som benyttes ved fastsettelse av pensjonspoeng og beregning av pensjoner fra folketrygden. Det justeres av Stortinget i takt med forventet lønnsutvikling i samfunnet for å sikre folketrygdens pensjonister en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Alle ytelser som beregnes ut fra grunnbeløpet, regnes om hver gang dette blir endret. G-regulering Pensjonene og de oppsatte rettighetene økes hvert år i takt med økningen i folketrygdens grunnbeløp. Dette skal sikre opprettholdelse av kjøpekraften og en inntektsutvikling på linje med de yrkesaktive. Slik G-regulering er tariffavtalt i kommunal sektor og helseforetakene. 32

35 Grunnpensjon Grunnpensjon er en del av pensjonen fra folketrygden. Full grunnpensjon for pensjonister som ikke har ektefelle/ samboer med egen inntekt eller pensjon, er lik grunnbeløpet (G). For de fleste andre er full grunnpensjon for tiden lik 85 % av G. For å få full grunnpensjon må man vanligvis ha vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år. Tiden fram til og med det året en fyller 66 år medregnes i den forbindelse. Inntektsprøving Betyr at ektefellepensjonen skal reduseres på grunn av den arbeidsinntekten etterlatte har eller forventes å få. Se nærmere om dette under kapittel B og D. Minstepensjon Pensjon fra folketrygden som svarer til full grunnpensjon og særtillegg. Reglene om særtillegg skal sikre alle pensjonister en økonomisk minimumsstandard, uavhengig av om de har vært i arbeid og opptjent tilleggspensjon eller ikke. Offentlig pensjonsordning Med offentlig pensjonsordning (eller mer presist offentlige tjenestepensjonsordning) mener vi tjenestepensjonsordning i KLP, Statens Pensjonskasse, de kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene og tilsvarende ordninger i private selskaper. (Avviker fra de private pensjonsordningene bl.a. ved at de omfatter bruttogaranti og G-regulering.) Oppsatte rettigheter Med oppsatt pensjon mener vi retten til framtidig pensjonsutbetaling. Denne gis til tidligere medlemmer i KLP, som er utmeldt av pensjonsordningen. En må ha vært medlem i offentlige pensjonsordninger i til sammen minst 3 år for å ha rett til oppsatt pensjon. Overføringsavtalen En avtale mellom bl.a. KLP, Statens Pensjonskasse og de frittstående kommunale og fylkeskommunale pensjonskassene om felles beregning og utbetaling av pensjon. Private forsikringsselskap som forvalter offentlige tjenestepensjonsordninger er også parter i avtalen. Medlemstiden i de forskjellige ordningene legges sammen. Pensjonen utbetales av den pensjonsordning en sist var medlem av og fastsettes som om en hadde vært medlem av denne ordningen hele tiden. 33

36 Pensjonsgivende tillegg Partene i arbeidslivet bestemmer hvilke lønnstillegg som skal være pensjonsgivende. Fra skulle faste tillegg innplasseres i en såkalt T-tabell for å være pensjonsgivende. Fra er T-tabellen opphevet i KS tariffområde og erstattet av Tilleggslønn. For at lønnstillegg skal være pensjonsgivende er det fortsatt en betingelse at det fastsettes på årsbasis og utbetales som månedslønn. Pensjonsgivende tjenestetid Det er det samme som medlemstid i pensjonsordningen - dvs. den tiden det er betalt premie for. For å få full pensjon må en ha opptjent en pensjonsgivende tjenestetid på 30 år. Ved beregning av etterlattepensjon medregnes også tiden fra dødsfallet til aldersgrensen. Dette gjelder ikke for tidligere medlemmer med oppsatt pensjonsrett. Pensjonsgrunnlag Den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg som pensjonen regnes ut fra. Det tas hensyn til eventuell deltid. Overtid regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Lønn ut over 12 G medregnes ikke i pensjonsgrunnlaget. Pensjonspoeng En viktig faktor ved beregning av tilleggspensjonen fra folketrygden. Pensjonspoeng i folketrygden fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og grunnbeløpet for det samme året. Gjennomsnittet av de 20 høyeste pensjonspoengene utgjør sluttpoengtallet, som brukes ved beregning av tilleggspensjon. Samordning Bruttopensjon fra KLP samordnes med ytelser fra folketrygden. Folketrygden utbetales alltid i sin helhet, slik at det er tjenestepensjonen som reduseres. De offentlige tjenestepensjonene samordnes også med andre pensjons- og trygdeytelsene som omfattes av samordningsloven, bl.a. pensjonstrygden for sjømenn, krigspensjonen og yrkesskadetrygden. Se nærmere om dette i kapittel B, C og D. Stillingsprosent Dette er vanligvis det samme som deltidsprosent. Fra skal ekstravakter tas med, men ikke overtid. For de som har flere deltidsstillinger hos samme arbeidsgiver, legges disse sammen. Man får vanligvis ikke med seg mer enn 100 % stilling til sammen. 34

37 Særaldersgrense Den alminnelige aldersgrensen i KLPs pensjonsordninger er 70 år. For en rekke stillinger er det fastsatt en lavere aldersgrense eller særaldersgrense som det gjerne kalles. De fleste som har særaldersgrense har aldergrensen 65 år, mens enkelte har 60 år. Særtillegg Ytelse som utgjør en del av pensjonen (minstepensjonen) fra folketrygden for de som har opptjent liten eller ingen tilleggspensjon. Dette gjelder f.eks. hjemmearbeidende, de som kun har vært noen få år i arbeidslivet, og deltidsansatte med lav lønn. Tilleggspensjon Ytelsen kommer i tillegg til grunnpensjonen som en del av pensjonen fra folketrygden. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av arbeidsinntekt etter 1966 og antall år i arbeidslivet. Full tilleggspensjon forutsetter som hovedregel 40 års pensjons givende arbeid. T-trinn/Tilleggslønn Fra ble det innført en tilleggslønnstabell (T-tabell) i kommunesektoren. Hvert trinn i tabellen utgjorde kr 200. Det ble avtalt at slike T-trinn skulle være pensjonsgivende. En del variable tillegg ble omgjort til T-trinn og dermed pensjonsgivende. Dette gjelder både lørdags- og søndagstillegg og kvelds- og nattillegg som da skulle beregnes som T-trinn. Både T-tabellen og begrepet T-trinn ble tatt ut igjen av Hovedtariffavtalen fra uten at reglene for øvrig ble endret. De tillegg til hovedlønn som skal være pensjonsgivende kalles nå tilleggslønn. Tilleggslønn skal fastsettes på årsbasis og utbetales med samme beløp hver måned. Det er bare faste varige tillegg som kan omgjøres til tilleggslønn. Tillegg som gis i forbindelse med ekstravakter faller derfor utenfor og er ikke pensjonsgivende i KLP. KLP har også andre brosjyrer du kan få tilsendt Du kan ringe eller bestille via vår internettside 35

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Dersom et medlem dør, kan gjenlevende ektefelle eller registrert partner ha rett på ektefellepensjon fra AIPK.

Dersom et medlem dør, kan gjenlevende ektefelle eller registrert partner ha rett på ektefellepensjon fra AIPK. Ektefellepensjon Søknad om etterlattepensjon Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 Pensjon fra Folketrygden Dersom et medlem dør, kan gjenlevende ektefelle eller registrert partner ha rett på ektefellepensjon

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Moss kommunale pensjonskasse

Moss kommunale pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse din pensjonskasse Om denne brosjyren Denne brosjyren tar sikte på en innføring i hvordan Moss kommunale pensjonskasse beregner sine pensjoner. Brosjyren gir ikke svar på alle

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 Innhold DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 1.1 Etterfølgende medlemskap, alle ytelser 2 Eksempel 1 - Straks begynnende pensjon 2 Eksempel 2 - Oppsatt pensjon 3 b) Opphold i medlemskapet 3 Eksempel 3 - Etterfølgende

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon 1 FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Kort om KLP 5 Hovedprinsipper 6 Folketrygden og tjenestepensjon 6 Pensjonsnivå ved full opptjening 6 Samordning 6 Grunnbeløp (G) 7 Rett til attføringspensjon

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1 Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 22 Gjelder fra 01.05.2014 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01.

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter. Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Gjelder fra 01.01. Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter Utgave 8 Gjelder fra 01.01.2011 Særskilte bestemmelser for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner 2 Innhold 1. Omfang 4 2. Pensjonsgrunnlaget 4 3.

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Pensjon. Medlemsmøte 04.oktober Christian Bethuelsen

Pensjon. Medlemsmøte 04.oktober Christian Bethuelsen Pensjon Medlemsmøte 04.oktober 2016 Christian Bethuelsen Agenda Pensjonskassen og sparing Medlemskap Ytelser SKP hvem er vi? Pensjonspyramide Egen sparing Tjenestepensjon, offentlig eller privat Folketrygd

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Du har fortsatt rettigheter i KLP

Du har fortsatt rettigheter i KLP Du har fortsatt rettigheter i KLP SELV OM DU ER UTMELDT AV DEN OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONSORDNINGEN Dette skjer NÅR DU MELDES UT AV DEN OFFENTLIGE TJENESTEPENSJONSORDNINGEN Når du meldes ut av den offentlige

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Kap. 1 Pensjonsordningens formål og organisasjon. Samordning, regulering av aktuelle pensjoner 1-1 Om ordningen Disse vedtekter gjelder tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE Vedtekten er vedtatt av bystyret i møte 17.02.99 (sak 74), og endret i møter 14.03.01 (sak 88), 20.03.02 (sak 77), 01.02.06 (sak 26), 17.06.09 (sak 214), 15.12.10 (sak

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13

Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 Byrådssak 342/13 Valg av pensjonsordning for kommunens folkevalgte - presisering av vedtak i bystyresak 191-13 GOMI ESARK-0870-201200048-107 Hva saken gjelder: Bystyret behandlet i møte 25 09 13 sak 191-13

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2010 KS KRAV/TILBUD NR. 2 21. april 2010 kl. 14.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2010 Det vises til KS` krav/tilbud nr.1, 8.april 2010. For øvrig legger KS følgende til grunn:

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Din pensjon i KLP GJELDENDE FRA

Din pensjon i KLP GJELDENDE FRA Din pensjon i KLP GJELDENDE FRA 01.05. 2017. Innhold Kort om KLP 4 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 6 Hva er du sikret i KLP? 8 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 10 Uførepensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB

Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB Innhold Generell informasjon 3 Medlemskap 4 Alderspensjon 5 Avtalefestet pensjon (AFP) 8 Uførepensjon 9 Etterlattepensjon (ektefelle- og

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Det er klokt å tenke pensjon 1963

Det er klokt å tenke pensjon 1963 nær NAV alderspensjon 62 pensjonsalder 60 særaldersgrense nøktern 65 nyttig folketrygden AFP uførepensjon aldersgrense Det er klokt å tenke pensjon Informasjon for deg som er født 1963 eller senere Din

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang

Hva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang PENSJON OG VALGMULIGHETER Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Oktober 2017 Torgeir Engebakken og Jon Rodvang Hva påvirker valget Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse

Detaljer

Særskilte vedtekter PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER

Særskilte vedtekter PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Særskilte vedtekter PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 4 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra 1. januar 2014 5 Kapittel 3 Alderspensjon

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 1 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse

Agenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2018 Pensjon og valgmuligheter Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP Uførepensjon

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 2

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 2 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 2 Gjelder fra 01.01.2015 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE Vedtekten er vedtatt av bystyret i møte 17.02.99 (sak 74), og endret i møter 14.03.01 (sak 88), 20.03.02 (sak 77), 01.02.06 (sak 26), 17.06.09 (sak 214), 15.12.10 (sak

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN VEDTEKTER LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2015 VEDTATT AV STYRET I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016

Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 Pensjon i endring Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, februar 2016 1 Tema i dag Innledning og generelt om pensjon Ny folketrygd Dagens tjenestepensjon (alderspensjon) Dagens avtalefesta pensjon (AFP)

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Norsk Sykepleierforbund i Buskerud 28.03.2017 Pensjon og valgmuligheter v. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder Buskerud Agenda Medlem i KLP Pensjon fra NAV Min side KLP AFP og alderspensjon Uførepensjon

Detaljer

Vedtekter for offentlig tjenestepensjon

Vedtekter for offentlig tjenestepensjon Vedtekter for offentlig tjenestepensjon FELLESORDNINGEN FOR FYLKESKOMMUNER, HELSEFORETAK, KOMMUNER OG BEDRIFTER Innhold 1. Pensjonsordningens formål 6 2. Hvem pensjonsordningen omfatter 8 3. Unntak fra

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA

PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: rådgiver Arkiv: 084 Arkivsaksnr.: 14/261-2 PENSJONSORDNING FOR FOLKEVALGTE - NY ORDNING FRA 1.1.14 Ferdigbehandles i: Kommunestyret. Saksdokumenter: - Brev dat. 31.10.13 fra

Detaljer

Vedtekter. Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene. Utgave 2

Vedtekter. Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene. Utgave 2 Vedtekter Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene Utgave 2 Gjelder fra 01.04.2013 Innhold Del 1 Vedtekter for Pensjonsordningen for sykehusleger 3 Kap. 1 Pensjonsordningens formål og

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 20 Gjelder fra 01.01.2011 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu

Innledning. Angrepene på offentlig tjenestepensjon. Forsvar offentlig pensjon. Mandag 10/5 2010. Stein Stugu Innledning Angrepene på offentlig tjenestepensjon Forsvar offentlig pensjon Mandag 10/5 2010 Stein Stugu Viktigste innvendinger til høringsutkastet, hva skjedde? Pensjonsgrunnlag skal oppreguleres med

Detaljer

Besl. O. nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 94 ( ) År 2000 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 73. Jf. Innst. O. nr. 57 ( ) og Ot.prp. nr. 94 ( ) År 2000 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 73 Jf. Innst. O. nr. 57 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 94 (1998-1999) År 2000 den 11. april holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 21 Gjelder fra 01.04.2013 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter SÆRSKILTE BESTEMMELSER FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER.

Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter SÆRSKILTE BESTEMMELSER FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER. Offentlig tjenestepensjon i KLP Tillegg til vedtekter SÆRSKILTE BESTEMMELSER FOR FOLKEVALGTE I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Utgave 10 Innhold 1. Omfang 4 2. Pensjonsgrunnlag 5 3. Aldersgrense 6 4. Særlig

Detaljer

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN VEDTEKTER FELLESORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2015 VEDTATT AV STYRET I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET

Detaljer

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON... DINE RETTIGHETER I OSLO PENSJONSFORSIKRING 2014/2015 OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...24 BEREGNING AV

Detaljer

Lovvedtak 86. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L ( ), jf. Prop. 107 L ( )

Lovvedtak 86. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L ( ), jf. Prop. 107 L ( ) Lovvedtak 86 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L (2009 2010), jf. Prop. 107 L (2009 2010) I Stortingets møte 14. juni 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN VEDTEKTER LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetak i hovedstadsområdet 2/23 Gjeldende fra 3/23 1 Legeordningens formål og organisasjon... 4 2 Legeordningens omfang... 5

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor

Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.

Detaljer

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret

Detaljer