Alderspensjon og AFP 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Alderspensjon og AFP 2"

Transkript

1 Alderspensjon og AFP 2

2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon etter 67 år 15 Folketrygdens alderspensjon 17 Opptjeningsregler i folketrygden som gjelder til og med 1953 kullet 18 Samordning med alderspensjon fra folketrygden 20 Individuelt garantitillegg 24 Samordning med privat AFP 27 Regulering av alderspensjon 28 Avtalefestet pensjon (AFP) 29 Kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt fra 62 til 65 år 33 Kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt fra 65 til 67 år 34 Årlige AFP-etteroppgjør 35 Regulering av AFP 38 Hvordan blir skatten? 38 Er det lenge siden du var medlem? 39 Hvordan søke om Alderspensjon eller AFP 40 Mer om andre offentlige pensjonsordninger 41 Hvilke ankemuligheter finnes? 42 Pensjonsreformen konsekvenser for årskullene Pensjonsreformen valgmuligheter fra Ulike valgmuligheter 45 Pensjonsordbok 47 3

3 Aldersgrenser i KLP 52 Oversikt over stillinger med særaldersgrense 53 Kommentarer til de stillingskodene som er merket med stjerner 58 Forskrift om aldersgrenser for sykepleiere 61 Gunstige tilbud til deg som har pensjonsordning i KLP 62 Pensjonsreformen er trådt i kraft fra Brosjyren er oppdatert med de tilpasninger som er vedtatt for offentlige tjenestepensjonsordninger for årskullene til og med For å lese mer om tilpasningene av den offentlige tjenestepensjonen som følge av pensjonsreformen kan du gå inn på klp.no. Det er foreløpig ikke gitt regler for hva som vil skje med den offentlige tjenestepensjonen til årskullene som er født fra og med 1954.

4 Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har pensjonsordning for sine ansatte i KLP. Det samme gjelder en rekke offentlige bedrifter. I 2013 har i alt personer pensjonsrettigheter i KLP. På grunnlag av eget pensjonsinnskudd og premiebetaling fra arbeidsgiver, opptjener de rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Ca personer mottar i dag pensjon fra KLP. Mange arbeidsgivere har også gruppelivsforsikring og ulykkes-/yrkesskadeforsikring for sine ansatte i KLP. KLP har også mange andre gode tilbud innen sparing, lån og forsikringer. Ønsker du å lese mer om KLP kan du gå inn på klp.no Ved å gå inn på denne hjemmesiden, kan medlemmer logge seg inn på Min Side Pensjon og kontrollere pensjonsopptjeningen sin eller beregne sin fremtidige pensjon ut fra forskjellige alternativ. Andre opplysninger kan du få ved å ringe KLPs kundesenter på telefon eller via e-post til Brosjyren er veiledende Denne brosjyren informerer om alderspensjon og AFP fra KLP. Brosjyren gir deg også noe informasjon om sammenhengen mellom utbetalinger fra KLP og Folketrygden og eventuelt utbetalt AFP fra privat sektor. Orienteringen gir ikke svar på alle spørsmål. Vi viser derfor til vedtektene for pensjonsordningen, Hovedtariffavtalen og gjeldende lovgivning. Bakerst finner du en pensjonsordbok, der sentrale begrep er forklart. KLP tar forbehold om endringer i regelverket som følge av tilpasninger av den offentlige tjenestepensjonen som følge av pensjonsreformen. Det er per i dag kun fastsatt regler om tilpasning til ny folketrygd fra 2011 for den offentlige tjenestepensjonen for de som er født før Brosjyren er derfor bare fullt ut veiledende for de som er født før

5 Alderspensjon fra KLP Regelverket Reglene står i vedtektene for pensjonsordningene. For sykepleiere gjelder lov om pensjonsordning for sykepleiere. I tillegg har reglene om folketrygd og reglene om samordning av pensjons- og trygdeytelser betydning for pensjonen. OBS! Du som kombinerer pensjon og arbeidsinntekt, må kontakte KLP hvis stillingsprosenten din eller inntekten din endrer seg. Se avsnitt som omhandler kombinasjon av alderspensjon og arbeidsinntekt. Når kan du gå av med pensjon? Reglene gir stort rom for valgfrihet. Det er tre mulige tidspunkt for når du tidligst kan ta ut alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen: Aldersgrensen Vanlig pensjonsalder (67 år) Adgang til å ta ut pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen («85-årsregelen») Nedenfor kan du lese mer om disse tre. Aldersgrensen Ved aldersgrensen må du vanligvis fratre stillingen. Den vanlige aldersgrensen er 70 år. Flere stillinger har særaldersgrense 65 år, mens noen få har særaldersgrense 60 år. Se oversikt bakerst i brosjyren. I pensjonsordboka under «særaldersgrense» har vi beskrevet hva som gjelder hvis du får en ny stilling med en annen aldersgrense. Dersom du har særaldersgrense, og ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter (30 års medlemskap), kan du fortsette i arbeid til fylte 67 år hvis du ønsker det. Pensjonsalder Vanlig pensjonsalder i KLP er 67 år. Har du aldersgrense 70 år, kan du velge å ta ut alderspensjon fra KLP fra fylte 67 år. Alderspensjonen fra KLP blir alltid samordnet med alderspensjon fra folketrygden fra og med fylte 67 år. 6

6 Særaldersgrense Særaldersgrensen kan være 65 eller 60 år. Ved bytte av stilling får man aldersgrensen for den nye stillingen etter 1 år. Det er fastsatt lavere aldersgrense, såkalt særaldersgrense, for stillinger hvor: a. Tjenesten medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning på arbeidstakerne, slik at de normalt ikke makter å utføre arbeidet forsvarlig til fylte 70 år. b. Tjenesten stiller spesielle krav til fysiske eller psykiske egenskaper. Særaldersgrensen kan være 65 eller 60 år. Ved bytte av stilling får man aldersgrensen for den nye stillingen etter 1 år. De som har fått særaldersgrense på grunn av fysisk eller psykisk belastning som beskrevet i punkt a ovenfor, kan beholde retten til å gå av ut fra denne aldersgrensen selv om de bytter til en stilling med høyere aldersgrense. Retten beholdes i 10 år etter at de byttet stilling og er også betinget av at de har hatt stilling med den lavere aldersgrensen i minst 15 år. De som har særaldersgrense begrunnet som beskrevet i punkt b beholder ikke denne retten. I oversikten over særaldersgrenser, bakerst i denne brosjyren, er hver enkelt stillingskode merket med om de er begrunnet ut fra a eller b. For sykepleiere er aldersgrense 65 eller 70 år lovfestet. Det finnes en egen forskrift om dette som er tatt inn etter oversikten over særaldersgrenser bakerst i denne brosjyren. Mulighet til å ta ut pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen, 85-årsregelen Hvis du har en stilling med aldersgrense 65 år eller lavere, såkalt særaldersgrense, kan du fratre med pensjon fra KLP inntil 3 år før denne aldersgrensen, hvis summen av din alder og samlet medlemstid i KLP (og andre offentlige tjenestepensjonsordninger) er minst 85 år. Dette betyr at en brannmann med aldersgrense 60 år kan fratre ved fylte 57 år hvis vedkommende har vært medlem av pensjonsordningen i minst 28 år ( = 85). En hjelpepleier med aldersgrense 65 år kan fratre 62 år gammel hvis vedkommende har vært medlem i minst 23 år ( = 85). Hvis du slutter i arbeid uten at du har rett til å ta ut pensjon, mister du retten til å ta ut alderspensjon før aldersgrensen. Se for øvrig avsnittet «Er det lenge siden du var medlem?». 7

7 Hva får jeg i alderspensjon? Størrelsen på din alderspensjon er avhengig av mange faktorer Pensjonsprosent Medlemstid Pensjonsgrunnlag Pensjonsgrad Eventuelt barnetillegg Alder på uttakstidspunktet (Levealdersjustering) Eventuelt individuelt garantitillegg Samordning med alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år Eventuell Samordning med privat AFP eller annen tjenestepensjon eller personskadetrygd Pensjonsprosenten Full alderspensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget (lønnen). Pensjonsgivende medlemstid Den pensjonsgivende medlemstid er antallet år du har vært medlem av pensjonsordningen. Det vil si den tiden det er betalt premie for, begrenset til 30 år. For å få full pensjon må den pensjonsgivende tjenestetiden være 30 år eller mer. Pensjonen avkortes med 1/30 for hvert år som mangler på 30 år. Dette betyr at hvis medlemstiden din er 20 år, vil pensjonen bli 20/30 av full pensjon. Når all medlemstiden er lagt sammen avrundes den til hele år slik at 6 måneder eller mer regnes som et år, mens tid på under 6 måneder ikke teller med. OBS! Det gjelder spesielle regler dersom du slutter i stillingen før du kan ta ut pensjon. Se avsnittet «Er det lenge siden du var medlem?». Medlemskap i andre pensjonsordninger Hvis du tidligere har vært medlem av Statens pensjonskasse eller en annen kommunal/fylkeskommunal pensjonsordning, blir denne medlemsperioden lagt til tiden i KLP ved beregning av pensjonen. Hele pensjonen vil så bli utbetalt av KLP. Se mer om overføringsavtalen under avsnittet «Mer om andre offentlige pensjonsordninger». 8

8 I enkelte tilfeller kan den pensjonsgivende tjenestetiden også omfatte tid i private forsikringsselskap. Opp gjennom årene har KLP overtatt mange pensjonsordninger fra private forsikringsselskap. I slike tilfeller fikk de som var ansatt ved overtagelsen medregnet sin medlemstid fra det private selskapet som pensjonsgivende i KLP. Forutsetningen var at det ble gjort vedtak om det ved overgangen til KLP. Mange kommuner hadde ikke pensjonsordning for sine ansatte før de opprettet avtale med KLP. Da avtalene ble opprettet, fikk ofte arbeidstakerne medregnet tjenestetid fra ansettelsen i kommunen. Noen ganger ble tidligere tjenestetid som skulle medregnes, begrenset til 5 eller 10 år. Det ble innbetalt en ekstra premie for at denne tiden skulle regnes med. Den pensjonsgivende tjenestetiden må alltid kunne tilbakeføres til ansettelsestiden i offentlig sektor. Hver enkelt kan ikke øke pensjonen sin ved å innbetale premie til pensjonsordningen. Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlaget er som oftest den faste årslønnen inklusive faste tillegg som du har når du slutter i arbeid for å ta ut pensjon. Overtid og andre variable tillegg regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Økning i lønn Økning i pensjonsgrunnlaget som følge av lønnsforhøyelse de siste 2 år før fratreden med alderspensjon, ses bort fra ved pensjonsberegningen med mindre lønnsforhøyelsen skyldes automatisk virkende lønnsregulering ved sentrale og lokale forhandlinger. For stillinger som ikke er omfattet av automatisk virkende lønnsreguleringer ved sentrale forhandlinger medregnes også lønnsreguleringer gitt ved lokale lønnsforhandlinger fullt ut. For de som er omfattet av sentrale lønnsreguleringer medregnes inntil 60 % av folketrygdens grunnbeløp gitt som individuelle lønnstillegg ved lokale lønnsforhandlinger. Hvis du skifter stilling eller får lønnsøkninger de siste to årene utenom lønnsforhandlingene skal de ikke medregnes ved beregning av din alderspensjon. Selv om du ikke har krav på det kan du likevel få det med dersom din arbeidsgiver dekker ekstrakostnadene. 9

9 Nedgang i lønn Normalt er det den lønnen du har ved overgang til pensjon som er utgangspunktet for pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen. Men dersom du de siste årene før pensjonsalder går over til en lavere lønnet stilling, er det ikke sikkert at hele pensjonen skal beregnes av et pensjonsgrunnlag som kun baserer seg på lønnen ved fratreden. Du kan ha rett på å få en del av pensjonen regnet etter den tidligere høyere lønnen. Hvis du for eksempel etter 25 års medlemstid tar en lavere lønnet stilling de siste 10 årene, vil din alderspensjon bli beregnet av to pensjonsgrunnlag. Pensjon for 25/30 beregnes av det høyeste pensjonsgrunnlaget basert på den lønnen du hadde før overgang til ny stilling. Pensjon for de resterende 5/30 beregnes av pensjonsgrunnlaget basert på lønn ved fratreden. Dersom du har vært medlem i 30 år før du går ned i lavere lønnet stilling, vil du ha rett til full alderspensjon beregnet etter den høyere lønnen. Den høyere lønnen vil bli beregnet som et gjennomsnitt de siste 2 årene før lønnsnedgangen og regulert fra det tidspunktet du gikk ned i lønn, men tidligst fra Du får altså full uttelling for den høyere lønnen for alle medlemsårene før lønnsnedgangen. Begrensning av pensjonsgrunnlaget Lønn utover 12 G medregnes ikke. (G = folketrygdens grunnbeløp). For de som har sluttet før skal dessuten lønn mellom 8 og 12 G bare medregnes med 1/3. I folketrygden medregnes bare lønn mellom 1G og 6 G fullt ut, mens lønn mellom 6 og 12 G medregnes med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får pensjon både fra folketrygden og KLP. Grunnbeløpets størrelse finner du på Nav.no Gjennomsnittlig stillingsprosent Dersom du har arbeidet deltid, vil pensjonsgrunnlaget ditt bli regnet ut etter en gjennomsnittlig stillingsprosent. For å få full pensjon må du ha vært innmeldt i pensjonsordningen i minst 30 år. Har du vært medlem i mer enn 30 år, brukes de 30 årene med høyest stillingsprosent ved beregningen. Det skjer uavhengig av om de er på slutten eller i begynnelsen av ditt yrkesaktive liv. 10

10 Hvis den gjennomsnittlige stillingsprosenten din beregnes til 60 %, blir pensjonsgrunnlaget ditt 60 % av sluttlønnen i tilsvarende 100 % stilling. Eksempel Hvis du har vært medlem i 100 % stilling i 10 år, i 50 % stilling i 10 år og i 45 % stilling i 15 år, gir dette deg en gjennomsnittlig stillingsprosent på: 10 år: 100 % x 10/30 = 33,33 % 10 år: 50 % x 10/30 = 16,67 % + 10 år: 45 % x 10/30 = 15,00 % = 30 år: 65,00 % De 5 årene i den laveste stillingsprosenten utover 30 år tar vi ikke hensyn til. Hvis lønn i 100 % stilling er kr når du fratrer, blir pensjonsgrunnlaget beregnet slik: kr x 65 % = kr Pensjonen beregnes slik: kr x 66 % x 30/30 = kr Pensjonen blir levealdersjustert fra fylte 67 år (se eget avsnitt om levealdersjustering). Kombinasjon av alderspensjon og inntekt Arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen Du har anledning til å kombinere alderspensjon med arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt vil i mange tilfeller medføre reduksjon i pensjonen. OBS! Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen. 11

11 Plikt til å informere Du har plikt til å informere KLP skriftlig om alle endringer i inntekten som kan tenkes å påvirke din pensjon. Inntekt fra privat sektor Inntekt fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i KLP eller andre pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen, påvirker ikke alderspensjonen fra KLP. Du kan arbeide så mye du vil og fortsatt beholde full pensjon fra KLP. OBS! Dersom du er sykepleier og arbeider i privat sektor som gir deg rett til medlemskap i KLP etter sykepleierpensjonsloven, vil medlemskapet påvirke pensjonen din fra KLP. Inntekt fra offentlig sektor Dersom du har rett på medlemskap i KLP eller annen offentlig tjenestepensjonsordning som kommer inn under overføringsavtalen, skal pensjonen din fra KLP reduseres. Innmeldingskravene varierer ut fra hvilket tariffområde din arbeidsgiver tilhører. Det gjelder også andre regler i Pensjonsordningen for sykepleiere enn i de andre tjenestepensjonsordningene i KLP. Andre pensjonsordninger slik som SPK og Oslo Pensjonsforsikring kan også ha andre regler for innmelding. Du må ta kontakt med din arbeidsgiver for informasjon om hvilke regler som gjelder for deg. Alderspensjonen fra KLP blir ikke redusert dersom arbeidet ikke gir deg rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning. Alderspensjonister kan engasjeres på pensjonistvilkår etter avtale med arbeidsgiver, dersom dette er nedfelt i tariffavtalen. Arbeid på slike vilkår gir ikke rett til medlemskap i offentlig tjenestepensjonsordning og påvirker ikke pensjonen fra KLP. Timelønn er per oktober 2013 kr 175 brutto per faktisk arbeidet time samt eventuelle tillegg. Spørsmål om denne ordningen må rettes til arbeidsgiver. Pensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom stillingsprosenten ved utløpet av siste kvartal før fratreden og ny stillingsprosent er mindre enn 10 % av full stilling. Er forskjellen minst 10 % av full stilling, beregnes en delvis alderspensjon etter reglene som er beskrevet nedenfor. 12

12 Delvis (gradert) alderspensjon Med arbeidsgivers samtykke kan du ta ut delvis pensjon ved å trappe ned yrkesaktiviteten med minst 10 % av full stilling. Vi må få oppgitt hvor stor stillingsprosent du eventuelt vil fortsette i. Du må i tillegg til eventuell fremtidig fast deltidsstilling ta med en anslått stillingsprosent for eventuelle ekstravakter. Hvis du har vært midlertidig ansatt er det først ved utløpet av neste kvartal KLP kan se om du har trappet ned med minst 10 % av full stilling. Dette skyldes at medlemskapet for midlertidig ansatte er basert på gjennomsnittlig stillingsprosent hvert kvartal, og det er da kun ved kvartalskiftene det kan registreres nedgang i stillingsprosenten. Det er tidligere stillingsprosenter og fremtidig stillingsprosent som bestemmer hvor stor pensjonsgraden blir. Dersom du har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgraden din lik nedgangen i stillingsprosent. Har du hatt varierende stillingsprosenter, beregnes først gjennomsnittlig stillingsprosent. Deretter måles nedgangen i prosent av den gjennomsnittlige stillingsprosenten. Hvilken stillingsprosent du har når du tar ut pensjon har altså ingen betydning for pensjonsgraden. Eksempel 1 Knut har alltid arbeidet full stilling. Ved fylte 67 år trapper han ned til 75 % stilling. Hans pensjonsgrad blir: (100-75)/100 = 25 % Knut får utbetalt 25 % av den alderspensjonen han har opptjent på det tidspunkt han trapper ned. Han fortsetter å opptjene ytterligere pensjon, men nå i 75 % stilling. For en som har hatt deltidsstilling, vil vi isteden beregne pensjonsgraden som beskrevet i neste eksempel. 13

13 Eksempel 2 Berit har hatt varierende stillingsprosenter. De 30 beste årene gir et gjennomsnitt på 75 % stilling. Hun har særaldersgrense 65 år. Ved 62 år har hun mer enn 30 års medlemstid, og fordi hun da oppfyller 85-årskravet trapper hun ned fra 80 % til 50 % stilling. Berits pensjonsgrad fastsettes slik: (75-50)/75 = 34 % Berit får utbetalt 34 % av den alderspensjonen hun har opptjent når hun trapper ned til 50 % stilling. Hvis hun ikke allerede hadde hatt 30 års medlemstid, ville hun fortsatt å opptjene ytterligere pensjon, men da i 50 % stilling. Arbeid ut over aldersgrensen Hvis du har rett til det etter tariffavtalen eller arbeidsgiveren tillater det, kan du fortsette i stillingen ut over aldersgrensen. I så fall fortsetter du premiebetalingen til KLP, og kan dermed opptjene ytterligere medlemstid i pensjonsordningen. Fortsetter du i stillingen utover 70 år, skal du fremdeles være medlem i pensjonsordningen. Fordi innmeldingsreglene også gjelder etter fylte 70 år, skal pensjonen fortsatt reduseres dersom du har rett til medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning. Barnetillegg Dersom du har barn under 18 år, får du utbetalt barnetillegg med 10 % av alderspensjonen for hvert barn. Pensjonen, inkludert tillegg for barna, må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering (se avsnittet «levealdersjustering»). Er medlemstiden din mindre enn 30 år eller har du tatt ut delvis (gradert) alderspensjon, reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. 14

14 Alderspensjon før 67 år De som arbeider i stilling med særaldersgrense kan ta ut alderspensjon før 67 år. Arbeider du i stilling med særaldersgrense og summen av din alder og medlemstid i offentlig pensjonsordning er minst 85, kan du ta ut pensjon etter «85-årsregelen» (se om dette i avsnittet «Når kan du gå av med pensjon i KLP?»). Alderspensjon fra KLP før du fyller 67 år blir beregnet på samme måte som etter fylte 67 år, men uten levealdersjustering (se om levealdersjustering i avsnittet «Alderspensjon etter 67 år») og blir utbetalt uten samordning med alderspensjon fra folketrygden. Den pensjonen som kommer til utbetaling fra KLP før fylte 67 år er derfor høyere enn utbetalt pensjon etter fylte 67 år. Nytt fra 2011 er at du som har særaldersgrense og fyller nærmere vilkår om uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år, kan motta både alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra KLP uten samordning (se om samordning under avsnittet «samordning med folketrygden») før fylte 67 år. Når det gjelder vilkår knyttet til uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år, viser vi til Nav. Se nettsidene til Nav eller kontakt dem dersom du har spørsmål om det. Mottar du annen ytelse/pensjon fra Nav, eksempelvis arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller etterlattepensjon, skal alderspensjonen fra KLP samordnes med disse. Alderspensjon etter 67 år Dersom du får utbetalt alderspensjon fra KLP før du fyller 67 år, må du ta ut alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 med minimum samme pensjonsgrad som du har eller ønsker å få fra KLP. Samlet pensjon etter 67 år består av en folketrygddel og en KLP-del. For de fleste vil størstedelen av utbetalingen nå komme fra folketrygden. Dersom du har uførepensjon ved fylte 67 år og aldersgrensen for stillingen du ble ufør i er 70 år, skal uførepensjonen din først omregnes til 15

15 alderspensjon i KLP ved aldersgrensen på 70 år. Vi gjør samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 som om uttak fra folketrygden skjedde ved fylte 67 år. Samordningsfradraget fra folketrygden vil være levealdersjustert og du vil derfor få en litt høyere årlig utbetaling fra KLP frem til du når aldersgrensen. Pensjonen vil bli levealdersjustert fra fylte 70 år med forholdstallet som gjelder ved 67 år for ditt årskull. Vanligvis blir utbetalt pensjon fra KLP litt lavere når du fyller 70 år og får en alderspensjon fra KLP. Levealdersjustering Levealdersjustering er en sentral faktor i pensjonsreformen. Den er innført for alderspensjon fra folketrygden og fra de offentlige tjenestepensjonsordningene, og er en følge av at den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din avhenger av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen for årskullene til og med 1953 blir justert med et forholdstall som blir fastsatt av Nav det året du fyller 61 år. Forholdstallet som benyttes avhenger av når du velger å ta ut pensjon. Alderspensjonen fra KLP skal først levealderjusteres fra fylte 67 år. Dette innebærer at dersom du har en særaldergrense på 65 år og tar ut pensjon fra KLP, skal denne først levealderjusteres når du fyller 67 år. Det forholdstallet som gjelder ved 67 år for ditt årskull brukes. Dersom du velger å arbeide frem til du er 68 år, skal pensjonen fra KLP først levealdersjusteres med det forholdstall som gjelder ved 68 år. Alderspensjon fra KLP skal ikke bli større enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Derfor levealdersjusteres den aldri med forholdstall lavere enn 1,000. Folketrygdens alderspensjon skal levealderjusteres med det forholdstallet som gjelder på uttakstidspunktet, også om det er lavere enn 1,000. Dette gjelder også samordningsfradraget som blir gjort i pensjonen fra KLP ut fra alderspensjonen fra folketrygden. Se mer om samordningsfradraget i avsnittet «Samordning med folketrygden». Du kan kompensere for levealdersjusteringen i tjenestepensjonsordningen ved å ta ut alderspensjon fra KLP når du når forholdstallet 1,000 for ditt årskull (se tabellen under). Nav fastsetter forholdstall for hvert årskull det året kullet fyller 61 år. Det er gitt prognoser for yngre kull. 16

16 Årskull 67 år i Her når du forholdstall år år 1 måned år 2 måneder år 4 måneder år 5 måneder år 6 måneder år 7 måneder år 8 måneder år 9 måneder år 11 måneder år Tabell over forholdstall finnes på Nav sine nettsider (www.nav.no) Folketrygdens alderspensjon Årskull 1942 og eldre Årskullene er ikke omfattet av nye regler om beregning av alderspensjon i folketrygden. Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Trygdetiden er avgjørende for grunnpensjonen og særtillegget. Poengår og sluttpoengtall er avgjørende for tilleggspensjonen. Årskull fra og med 1943 til og med 1953 Årskullene er ikke omfattet av nye regler om opptjening av alderspensjon i folketrygden, de kan likevel opptjene pensjon i folketrygden fram til fylte 75 år. Opptjeningen skjer på samme måte som for årskull 1942 og eldre, men opptjent pensjon er «basispensjon». Pensjonen kan bestå av grunnpensjon, tilleggspensjon, eventuelt pensjonstillegg og eventuelt minstenivåtillegg. «Basispensjonen» er gjenstand for levealdersjustering. 17

17 Årskull fra og med 1954 til og med 1962 Årskullene er delvis omfattet av nye regler om beregning av alderspensjon i folketrygden, slik at 1/10 av pensjonen er opptjent etter nye regler for 1954 kullet mens 9/10 er opptjent etter nye regler for 1962 kullet. De kan også tjene opp pensjon i folketrygden fram til fylte 75 år. De nye opptjeningsreglene i folketrygden er ikke omtalt i denne brosjyren. Opptjeningsregler i folketrygden som gjelder til og med 1953 kullet Folketrygdens alderspensjon har bestått av grunnpensjon og tilleggspensjon og ev. av særtillegg. Fra benytter NAV begrepet «basispensjon» om alderspensjon før levealdersjustering. Tilleggspensjonen er avhengig av inntekt og antall år med pensjonsgivende inntekt i folketrygden. De som har liten eller ingen tilleggspensjon, vil ha rett til et pensjonstillegg i tillegg til basispensjonen. Grunnpensjon Du har rett til grunnpensjon selv om du ikke har hatt arbeidsinntekt. For å få full grunnpensjon kreves 40 års medlemstid i folketrygden. Med noen få unntak betyr det 40 års botid i Norge etter fylte 16 år. Er du enslig, har du rett til en grunnpensjon lik folketrygdens grunnbeløp G (kr per ). Hvis du lever sammen med ektefelle eller partner som får alders- eller uførepensjon fra folketrygden, har du bare krav på 85 % av G i grunnpensjon. Det samme gjelder hvis ektefellen/partneren din har inntekt på over 2 G, AFP fra privat sektor eller AFP fra offentlig sektor mellom 62 og 65 år. Regelen gjelder også samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Tilleggspensjon Full tilleggspensjon fra folketrygden tilsvarer 42 % av inntekt ut over folketrygdens grunnbeløp etter , og 45 % av inntekt ut over 18

18 folketrygdens grunnbeløp før Beregning av tilleggspensjon foretas ved hjelp av pensjonspoeng. For å få tilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Størrelsen på tilleggspensjonen er avhengig av: Hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng Hvor stor del av tilleggspensjonen som er opptjent før Gjennomsnittlig poengtall for de 20 «beste» årene med pensjonspoeng Hvis du har færre enn 20 år med pensjonspoeng, regnes gjennomsnittet av alle pensjonspoengene. Pensjonspoeng Ligningskontoret fastsetter dine årlige pensjonspoeng på grunnlag av arbeidsinntekten du har hatt. Bare pensjonsgivende inntekt som er høyere enn folketrygdens grunnbeløp, gir pensjonspoeng. Renteinntekt og pensjoner er ikke pensjonsgivende inntekt. Pensjonspoengene blir hvert år beregnet slik: Det gjennomsnittlige grunnbeløpet for det aktuelle år trekkes fra i din pensjonsgivende inntekt. Det beløpet man da får, blir dividert med gjennomsnittlig grunnbeløp. Fra 1. mai 2012 til 1. mai 2013 var grunnbeløpet kr Fra 1. mai 2013 er grunnbeløpet kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2013 er kr Eksempel ved pensjonsgivende inntekt kr i 2013: ( ) / = 3,28 Arbeidsinntekt som overstiger tolv ganger grunnbeløpet, regnes ikke med når pensjonspoengene skal fastsettes, og bare en tredjedel av arbeidsinntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet regnes med. Frem til ble inntekt opp til 8 ganger grunnbeløpet medregnet fullt ut. Særtillegg (årskull 1942 og eldre) Dersom du bare har krav på en liten eller ingen tilleggspensjon, får du et særtillegg som garanterer deg minstepensjon i folketrygden. 19

19 Pensjonstillegg (årskull 1943 og yngre) Dersom du ikke har opptjent tilleggspensjon eller bare har opptjent en liten tilleggspensjon, får du pensjonstillegg i stedet for/i tillegg til tilleggspensjonen. Minstenivåtillegg (alle årskull) Fordi satsene for minste pensjonsnivå i folketrygden reguleres litt høyere enn annen pensjon, vil personer som i utgangspunktet mottar pensjon på eller litt over minstenivået over tid kunne falle under dette nivået. I slike tilfeller vil det bli lagt til et minstenivåtillegg fra folketrygden som sikrer at utbetalt alderspensjon aldri blir lavere enn minste pensjonsnivå. Levealdersjustering for årskull 1943 og yngre Alderspensjonen fra folketrygden skal levealdersjusteres med forholdstall som avhenger av hvilket årskull du tilhører og alderen din ved uttak av pensjon. Dersom du ønsker mer informasjon om folketrygdens ytelser, ber vi deg kontakte Nav. Samordning med alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra KLP skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. Samordning innebærer at pensjonen fra KLP skal reduseres med samordningsfradrag, mens alderspensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut. Mottar du alderspensjon både fra KLP og folketrygden før 67 år, skal pensjonene ikke samordnes. Det betyr at begge pensjonene utbetales fullt ut frem til du fyller 67 år. Mottar du andre ytelser fra folketrygden før 67 år, skal alderspensjon fra KLP samordnes med disse. Ved fylte 67 år eller ved senere uttak av alderspensjon fra KLP samordner vi alltid med den basispensjonen du ville fått fra folketrygden om du tok ut alderspensjonen fra folketrygden ved fylte 67 år eller senere. Vi forutsetter at du har tatt ut din alderspensjon fra folketrygden ved 67 år eller ved senere uttak av alderspensjon fra KLP med minimum samme pensjonsgrad som du får i KLP. Selv om du ikke har tatt ut alderspensjon fra folketrygden samordner KLP likevel som om du var tilstått slik pensjon. 20

20 Samordningen med alderspensjon fra folketrygden skjer på denne måten: Beskrivelsen i det følgende gjelder for alderspensjon med første uttakstidspunkt fra eller senere. Samordningsfradraget beregnes for hver del av alderspensjonen fra folketrygden; basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og eventuelt basispensjonstillegg. Det er gitt regler som begrenser samordningsfradragene. Følgende forhold reduserer fradraget sammenlignet med folketrygdens beløp (før levealdersjustering): Lavere pensjonsgrad i KLP enn i folketrygden Lavere pensjonsgivende inntekt i KLP enn i folketrygden Pensjon fra KLP beregnet etter mindre enn full medlemstid Pensjon fra KLP beregnet etter mindre enn 100 % stilling Fradrag for grunnpensjon er maksimalt ¾ av grunnbeløpet i folketrygden Pensjon fra fylte 67 år eller senere, skal levealderjusteres. Vi bruker folketrygdens forholdstall for ditt årskull ved fylte 67 år eller senere. Likevel settes forholdstallet ved levealdersjustering aldri lavere enn 1,000 (jf. avsnittet «Alderspensjon etter 67 år»). Når vi beregner samordningsfradraget bruker vi derimot alltid gjeldende forholdstall ved 67 år eller senere uttakstidspunkt, selv om det er lavere enn 1,000. Dersom alderen din ved uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen gir et forholdstall i folketrygden på mindre enn 1,000, blir derfor samordningsfradraget forholdsmessig høyere enn om du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen tidligere. Legg merke til effekten av at forholdstallet ved levealdersjusteringen er lavere på samordningsfradraget enn bruttopensjonen ved å sammenligne eksempel 1 og 2 nedenfor. Man får lavere pensjon fra KLP når forholdstallet ved uttakstidspunktet er lavere enn 1,000. Samlet årlig pensjon fra KLP og folketrygden blir imidlertid høyere. Dette forutsetter vel å merke at en ikke bare utsetter uttak av alderspensjon fra KLP men også fra folketrygden. På grunn av at KLP alltid skal bruke det forholdstallet som gjelder på samordningstidspunktet ved 67 år eller senere, kan dette innebære at vi samordner med en fiktiv beregnet alderspensjon fra folketrygden dersom uttakstidspunktet av pensjonene ikke er det samme. 21

21 OBS! Dersom du blir meldt inn i pensjonsordningen etter at du har tatt ut alderspensjon, og denne har blitt levealdersjustert, skal KLP ved senere uttak av pensjonen beregne et nytt forholdstall som benyttes ved levealderjustering av bruttopensjonen fra KLP. Det er viktig å være klar over at ved levealderjusteringen av samordningsfradraget skal KLP alltid benytte gjeldende forholdstall ved siste uttakstidspunkt. Dette innebærer at samordningsfradraget blir høyere. Eksempel 1 Kari er født i 1945 og har 30 års medlemstid i KLP. Hun har en brutto årslønn på kr Dette gir Kari en bruttopensjon fra KLP før levealdersjustering og samordning på kr Basispensjon fra folketrygden er på kr (Basispensjon er utregnet pensjon i folketrygden før levealdersjustering). Kari tar ut alderspensjon ved fylte 67. Forholdstallet for årskullet 1945 ved uttak ved fylte 67 år er 1,010. Kari er gift slik at grunnpensjonen fra folketrygden er 85 % av G (G er ). Tjenestepensjon fra KLP før samordning: x 66 % x 30/30/1, Beregnet samordningsfradrag : /1, Tjenestepensjon fra KLP etter samordning Alderspensjon fra folketrygden: /1, Samlet alderspensjon fra KLP og folketryden Eksempel 2 Kari velger å fortsette i arbeid frem til hun er 72 år. Merk at bruttopensjonen blir levealdersjustert med forholdstall begrenset til 1,000, mens samordningsfradraget er levealdersjustert med gjeldende forholdstall på uttakstidspunktet som er 0,728. Samlet årlig pensjon blir høyere enn i eksempel nr 1, selv om utbetalingen fra KLP blir null. Husk at Kari i perioden fra 67 til uttak av alderspensjonen også har hatt en årlig inntekt på

22 Tjenestepensjon fra KLP før samordning: x 66 % x 30/30/1, Beregnet samordningsfradrag : /0, Tjenestepensjon fra KLP etter samordning 0 Alderspensjon fra folketrygden: /0,728 (forholdstall ved uttak 72 år) Samlet årlig alderspensjon fra KLP og folketrygden Eksempel 3 Peder er født i 1953 og har 30 års medlemstid. Han har en brutto årslønn på kr og har en basispensjon fra folketrygden på kr (Dvs. utregnet pensjon i folketrygden før levealdersjustering). Han tar ut alderspensjon ved fylte 67 år. Merk at forholdstallet for årskullet 1953 ved uttak ved fylte 67 år er 1,055. Dette tallet er ikke endelig, men en prognose fastsatt av Nav. Peder er enslig slik at full grunnpensjon fra folketrygden utgjør 1 G. Alderspensjonen fra KLP skal samordnes med alderspensjonen fra folketrygden. Tjenestepensjon fra KLP før samordning: ( x 66 % x 30/30)/1, Beregnet samordningsfradrag: /1, Tjenestepensjon fra KLP etter samordning Alderspensjon fra folketrygden: /1, Samlet alderspensjon fra KLP og folketrygden

23 Særregler for 1943-kullet som har tatt ut alderspensjon fra folketrygden senest fra men som tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen etter Særlige unntaksregler gjelder for de pensjonistene i 1943-kullet som har tatt ut alderspensjonen fra folketrygden senest fra og med januar 2011, og som tar ut tjenestepensjonen på et senere tidspunkt. Når vi beregner samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden skal det ikke benyttes forholdstall som er lavere enn 1,000 ved levealdersjusteringen av samordningsfradraget. Dette er et unntak fra hovedregelen om at KLP alltid ved levealdersjustering av samordningsfradraget skal benytte gjeldende forholdstall. Ved uttak av alderspensjon fra KLP. Unntaket er til gunst for de pensjonistene det gjelder. Individuelt garantitillegg For å begrense virkningen av levealdersjusteringen for de som har kort tid igjen til pensjonering og således har liten mulighet til å påvirke den endelige pensjonen, ble det i tariffoppgjøret i 2009 gitt en individuell garanti. Reglene for individuell garanti gjelder kun for medlemmer (født senest ) som per 1. januar 2011 hadde 15 år eller mindre igjen til de er 67 år. Garantien sikrer en samlet pensjon på 66 % fra 67 år ved full opptjening. Ved beregningen legges det til grunn at du tar ut alderspensjonen fra folketrygden tidligst når du er 67 år. Dersom du har valgt å ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden før 67 år, vil det ved prøving av garantien bli beregnet en pensjon som om den var tatt ut fra 67 år. Pensjonen fra KLP skal ikke kompensere for tidligere uttak av alderspensjon fra folketrygden. Den individuelle garantien gjelder også for de som har en oppsatt rett i en offentlig tjenestepensjonsordning (se avsnittet «Er det lenge siden du var medlem?»). Dersom du ikke har full opptjening, men for eksempel 25 års medlemstid, er garantien begrenset til 25/30 av 66 %, det vil si at garantien da utgjør 55 % av pensjonsgrunnlaget i samlet pensjon fra KLP og folketrygden. Samordningsreglene slår ofte ut slik at du samlet får utbetalt mer enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Se mer om samordning og samordningsfradragene under avsnittet «Samordning med folketrygden». 24

24 Eksempel 1, uttak av alderspensjon fra folketrygden og KLP fra 67 år Anne har full opptjening i KLP og har en brutto årslønn ved fratreden på kr Hun er garantert å få en årlig pensjon på kr Hun får utbetalt kr fra folketrygden og kr fra KLP. Totalt får hun en årlig pensjon på kr Dette gir en kompensasjonsgrad på 69,99 %. Fordi kompensasjonsgraden er høyere enn 66 % blir det ingen utbetaling av individuelt garantitillegg. Eksempel 2, uttak av alderspensjon fra folketrygden og KLP fra 67 år Peder er født i 1953 og har 30 års medlemstid i 100 % stilling. Han har en brutto årslønn på kr i 100 % stilling og har en basispensjon fra folketrygden på kr Peder er enslig slik at full grunnpensjon fra folketrygden utgjør 1 G. Pensjonsgrunnlaget hans i KLP er kr og han er da garantert en samlet utbetaling fra folketrygden og KLP på * 66 % = kr Forholdstallet ved 67 år for 1953 kullet er 1,055 (prognose). Peder får utbetalt kr fra folketrygden. Beregnet pensjon fra KLP etter samordning utgjør kr Årlig pensjon fra folketrygden og KLP utgjør kr Summen av alderspensjonen fra KLP og folketrygden er mindre enn 66 % av pensjonsgrunnlaget og Peder har derfor krav på et individuelt garantitillegg på kr Peders pensjon beregnet med individuelt garantitillegg: Tjenestepensjon fra KLP før samordning: ( x 66 % x 30/30)/1, Beregnet samordningsfradrag: /1, Tjenestepensjon fra KLP etter samordning Alderspensjon fra folketrygden: /1, Samlet alderspensjon fra KLP og folketrygden Individuelt garantitillegg Samlet alderspensjon fra KLP og folketrygden med garanti

25 Eksempel 3, uttak av folketrygdens alderspensjon fra 64 år og KLP fra 67 år Kari er født i 1947 og har 30 års medlemstid. Hun har høy nok opptjening i folketrygden til at hun kan ta ut fleksibel alderspensjon fra folketrygden før hun fyller 67 år. Hun velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden når hun er 64 år og tjenestepensjonen fra KLP når hun blir 67 år. Pensjonsgrunnlaget i KLP når hun er 67 år er kr , slik at hun da er garantert en samlet utbetaling fra folketrygden og KLP fra 67 år på kr Forholdstallet ved 67 år for 1947 kullet er 1,020. Kari har en basispensjon fra folketrygden på kr (Basispensjonen er utregnet pensjon i folketrygden før levealdersjustering). Kari er gift, slik at full grunnpensjon fra folketrygden utgjør 85 % av G. Alderspensjonen fra folketrygden skal levealdersjusteres ved uttak som er 1,195 når hun er 64 år. Karis årlige utbetalte pensjon ved uttak av folketrygd fra 64 år og KLP fra 67 år: Tjenestepensjon fra KLP før samordning: x 66 % x 30/30/1, Beregnet samordningsfradrag : /1,020) Tjenestepensjon fra KLP etter samordning Alderspensjon fra folketrygden: /1, Samlet alderspensjon fra KLP og folketrygden Kari har en individuell garanti som skal sikre at hun ved 67 år skal få en utbetaling på kr Kari får totalt kr som utgjør 59 % av pensjonsgrunnlaget. Summen av alderspensjonen fra KLP og folketrygden er her mindre enn 66 % totalt. Tjenestepensjonen i KLP skal ikke kompensere for at Kari har valgt å ta ut alderspensjonen fra folketrygden før hun fyller 67 år. Ved prøving av den individuelle garantien skal det derfor foretas en beregning som om både alderspensjonen fra folketrygden og tjenestepensjonen fra KLP var tatt ut ved 67 år. 26

26 For å kunne vurdere om Kari har rett til å få utbetalt et individuelt garantitillegg må vi foreta en beregning som om uttak av alderspensjonen fra folketrygden skjedde ved 67 år. Som du vil se nedenfor beregner vi da en fiktiv alderspensjon fra folketrygden beregnet som om uttaket skjedde på samme tidspunkt som hun tok ut alderspensjonen fra KLP ved å benytte forholdstallet på uttakstidspunktet som er også ved levealdersjusteringen av basispensjonen fra folketrygden. Beregning av Karis pensjon som om uttak av alderspensjon fra folketrygden og KLP er gjort fra 67 år: Tjenestepensjon fra KLP før samordning: x 66 % x 30/30/1, Beregnet samordningsfradrag : /1,020) Tjenestepensjon fra KLP etter samordning Alderspensjon fra folketrygden: /1,020) Samlet alderspensjon fra KLP og folketrygden Kari har et garantert pensjonsnivå på kr Dersom Kari hadde ventet med å ta ut alderspensjonen fra folketrygden ved 67 år ville hun fått en samlet utbetaling fra folketrygden og KLP på totalt kr Det ville gitt en kompensasjonsgrad på 66,72 %. Fordi kompensasjonsgraden ville vært høyere enn 66 % blir det derfor ingen utbetaling av individuelt garantitillegg. Samordning med privat AFP Privat AFP som er tatt ut før løper til pensjonisten fyller 67 år. Dette er «folketrygdberegnet AFP» og er grunnlag for samordning med pensjon fra KLP. De som har AFP i privat sektor før beholder denne pensjonen fram til fylte 67 år og kan ikke få ny livsvarig privat AFP. Fra er privat AFP endret til et livsvarig tillegg til alderspensjon fra folketrygden. Vi kaller dette «ny privat AFP». Ny privat AFP kan tas ut valgfritt 27

27 mellom 62 og 70 år. Mottar du alderspensjon fra KLP samtidig med ny privat AFP, skal disse ytelsene samordnes, samordning skjer tidligst fra fylte 67 år. En del av ny privat AFP kommer til fradrag i alderspensjonen fra KLP. Dersom uttak av AFP fant sted mellom 62 og 67, skal samordningsfradraget beregnes som om uttak av AFP skjedde ved fylte 67. Dersom uttak av AFP finner sted ved høyere alder enn 67 år, skal samordningen skje ved uttak. Størrelsen på samordningsfradraget avhenger blant annet av forholdstall. KLP bruker forholdstallet ved fylte 67 år eller ved senere uttak av tjenestepensjonen når vi samordner. Regulering av alderspensjon Alderspensjonen i KLP ble inntil 1. mai 2010 regulert i takt med grunnbeløpet i folketrygden (G). OBS! Fra og med reguleringen 1. mai 2011 er det Kongen i statsråd som fastsetter reguleringssatsen og pensjoner under opptjening blir regulert ulikt pensjoner under utbetaling. Pensjoner under opptjening blir regulert med lønnsveksten i stillingen. Oppsatte pensjoner (se avsnitt «Er det lenge siden du var medlem?») blir årlig regulert med den alminnelige lønnsveksten i samfunnet. Reguleringen bygger dels på beregning fra Statistisk sentralbyrå av faktisk lønnsvekst og dels på antatt framtidig lønnsvekst. Pensjoner under utbetaling blir regulert med den alminnelige lønnsveksten, deretter fratrukket 0,75 %. Dette er såkalt «pensjonsregulering». Dersom alminnelig lønnsvekstregulering er på 4 %, betyr det at opptjent pensjon skal multipliseres med 1,04. Pensjon under utbetaling skal multipliseres med 1,04 x (1 0,0075) = 1,0322 Alminnelig lønnsvekst på 4 % gir en pensjonsregulering av utbetalt pensjon på 3,22 %. 28

28 Regulering ved fylte 67 år Alderspensjon etter særaldersgrense som utbetales før 67 år blir regulert ved fylte 67 år, til det nivå pensjonsopptjeningen ville hatt dersom den først ble tatt ut ved 67 år. Pensjonsregulering av alderspensjon før fylte 67 år innebærer dermed ikke lavere alderspensjon ved fylte 67 år enn du ville fått om du tok ut alderspensjon ved fylte 67 år. Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffpartene i kommunal sektor har vedtatt egne vedtekter for AFP. Tilsvarende vedtekter gjelder også for alle andre som har tjenestepensjonsordning i KLP, eksempelvis sykepleiere. AFP er en «tidligpensjonsordning». Hensikten er å gi eldre arbeidstakere større valgfrihet til å gå av med hel eller delvis pensjon før den vanlige pensjonsalderen på 67 år. Dersom du oppfyller vilkårene for å få AFP, kan du gå av med pensjon fra du fyller 62 år. OBS! AFP i offentlig sektor skiller seg mye fra den nye AFP i privat sektor som er innført fra og med Ny AFP i privat sektor er regulert av «AFP-tilskottsloven» av Omtalen her gjelder AFP i offentlig sektor. AFP utbetalt fra KLP, nedre alder på 62 og 65 år og en øvre alder på 67 år AFP i offentlig sektor er todelt. Fra 62 års alder er AFP en ordning som gir deg som er ansatt hos en arbeidsgiver i offentlig sektor rett til å ta ut en folketrygdberegnet pensjon før du fyller 67 år, uten at det får virkning for størrelsen på årlig alderspensjon fra folketrygden. I tillegg får du godskrevet opptjening i folketrygden fram til fylte 65 år. Fra 65 års alder er AFP en del av tjenestepensjonsordningen som arbeidsgiveren din er tilsluttet. AFP kan da beregnes etter reglene for alderspensjon i tjenestepensjonsordningen. 29

29 Dersom du fyller vilkårene for AFP før fylte 65 år vil du mellom 65 og 67 års alder få AFP beregnet etter det gunstigste alternativet av disse to. Vi vil først beskrive vilkårene for å få AFP før 65 år. Deretter beskrives vilkårene for de som har passert 65 år. AFP i offentlig sektor opphører ved fylte 67 år. Vilkår for å ha rett til AFP fra 62 til 65 år eventuelt til 67 år Ordningen med AFP gir de fleste som har vært i arbeid frem til 62 år, rett til pensjon. Den gjelder også mange som ikke er medlemmer av den ordinære pensjonsordningen i KLP. Vilkårene er: 1. Du må være i lønnet arbeid frem til du går av med AFP. 2. Du må fratre med minst 10 % av full stilling. Vi må derfor få oppgitt hvor stor stillingsprosent du eventuelt vil fortsette i. Du må i tillegg til eventuell fremtidig fast deltidsstilling ta med en anslått stillingsprosent for eventuelle ekstravakter. Hvis du har vært midlertidig ansatt er det først etter utløpet av et kvartal KLP kan se om du har trappet ned med minst 10 % av full stilling. Dette skyldes at medlemskapet for midlertidig ansatte er basert på gjennomsnittlig stillingsprosent hvert kvartal, og det er da kun ved kvartalskiftene KLP kan registrere nedgang i stillingsprosenten. 3. Du må ha vært sammenhengende ansatt hos samme arbeidsgiver eller innen offentlig sektor de siste 3 år. Ansettelsen må være i minst 20 % stilling og årlig inntekt må ha vært på minst 1 G. Sammenhengende medlemskap i pensjonsordningen er likestilt med sammenhengende ansettelse, selv om det er korte opphold mellom arbeidsavtalene. Rett til sykepenger er likestilt med lønnet arbeid. Fra er det dessuten innført sikringsbestemmelser for de som har permisjon eller blir permittert kort tid før de skulle gå av med AFP. 4. Dersom du allerede får utbetalt en delvis alderspensjon som er opptjent hos din nåværende arbeidsgiver, vil du ikke kunne ta ut AFP. Det samme gjelder om du får førtidspensjon, gavepensjon eller andre ytelser fra arbeidsgiveren uten motsvarende arbeidsplikt. En delvis uførepensjon vil likevel ikke bety at du mister retten til AFP. Det samme gjelder dersom nevnte uførepensjon er omregnet til alderspensjon ved nådd aldersgrense. 30

30 5. De som er ansatt både i en privat og i en offentlig stilling, må velge mellom offentlig og privat AFP. Valget kan ikke omgjøres etter at vedtak om AFP er gjort. Du kan ikke få offentlig AFP dersom du har mottatt privat AFP. 6. Du kan ikke få utbetalt AFP samtidig som det utbetales stønader relatert til arbeidsuførhet eller etterlattepensjonsytelse fra folketrygden. Slik stønad/pensjon må du i tilfelle frasi deg for å få AFP. 7. Du må også fylle følgende opptjeningskrav: a) Umiddelbart før uttak av pensjonen må du ha en pensjonsgivende inntekt i folketrygden som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp (kr per 1. mai 20112). Dessuten må du ha hatt en tilsvarende inntekt også året før du tar ut pensjonen. b) Du må ha minst 10 år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra og med det året du fylte 50 til og med året før fratreden. c) I de 10 beste inntektsårene fra og med 1967 til og med året før du fratrer, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to grunnbeløp. AFP kan utbetales tidligst fra den første i måneden etter at du fyller 62 år. For midlertidig ansatte kan delvis AFP først utbetales fra første kvartalsskifte etter at du fyller 62 år. Vilkår for å ha rett til AFP fra 65 år til 67 år som del av tjenestepensjonsordningen Du må fratre stillingen din med minst 10 prosentpoeng. Fra 65 år er det to alternative måter for å få rett til AFP: Alternativ 1: Du må være i lønnet arbeid frem til du går av med AFP. Ved permisjon uten lønn har du ikke rett til AFP, med mindre du har stått som frivillig medlem i KLP og har betalt full premie i permisjonstiden. Du må være medlem i KLP og dessuten ha minst 10 års medlemskap i pensjonsordningen etter fylte 50 år. Alternativ 2: Dersom du ikke oppfyller kravene i alternativ 1, kan du likevel ta ut AFP ved fylte 65 år hvis du fyller vilkårene for å kunne ta ut AFP fra fylte 62. Se foran. 31

31 OBS! Du kan ikke få offentlig AFP dersom du mottar eller har mottatt privat AFP. Størrelsen på AFP fra 62 til 65 år Når du er mellom 62 og 65 år, er det alltid folketrygdens regelverk og beregningsmåte som blir brukt ved utregningen av pensjonen. AFP svarer til den alderspensjonen du ville ha fått fra folketrygden dersom du hadde fortsatt i stillingen frem til fylte 67 år. (Dette kalles «folketrygddelen av AFP».) Du får også et AFP-tillegg på kr pr år. Samlet AFP begrenses likevel til 70 % av din tidligere samlede arbeidsinntekt i folketrygden. Tidligere inntekt beregnes på grunnlag av inntekt som er pensjonsgivende i folketrygden de siste 5 år før året før det året du tar/tok ut AFP. Gjennomsnittet av de 3 beste av disse 5 årene legges til grunn som din «tidligere inntekt». OBS! For å finne ut hvor stor AFP du vil få, kan du ta kontakt med ditt lokale Nav-kontor og be om å få en såkalt serviceberegning på AFP. Du kan også gjøre beregningen selv på nettstedet «Din pensjon» som du finner på Nav sine nettsider. Størrelsen på AFP fra 65 til 67 år AFP fra 65 år kan bli beregnet som alderspensjon fra pensjonsordningen. Pensjonen blir 66 % av pensjonsgrunnlaget på uttakstidspunktet (normalt den faste sluttlønnen). Er medlemstiden kortere enn 30 år, eller dersom du tidligere har arbeidet deltid, blir pensjonen forholdsmessig redusert. Se nærmere om disse reglene i avsnittet «Alderspensjon fra KLP». Garanti Pensjonen skal ikke være lavere enn den AFP du fikk eller kunne ha fått før du fylte 65 år. For å komme inn under denne garantien må du på uttakstidspunktet fylle vilkårene som gjelder for å få AFP fra 62 til 65 år. Samordning Pensjonen er omfattet av samordningsloven og skal derfor samordnes med eventuelle andre pensjoner/ytelser som du kan få utbetalt samtidig med AFP. 32

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1 Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon 1 FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Kort om KLP 5 Hovedprinsipper 6 Folketrygden og tjenestepensjon 6 Pensjonsnivå ved full opptjening 6 Samordning 6 Grunnbeløp (G) 7 Rett til attføringspensjon

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Moss kommunale pensjonskasse

Moss kommunale pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse din pensjonskasse Om denne brosjyren Denne brosjyren tar sikte på en innføring i hvordan Moss kommunale pensjonskasse beregner sine pensjoner. Brosjyren gir ikke svar på alle

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK

HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende

Detaljer

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON... DINE RETTIGHETER I OSLO PENSJONSFORSIKRING 2014/2015 OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...24 BEREGNING AV

Detaljer

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening - Fleksibilitet Offentlig tjenestepensjon/ AFP Medlemsfordeler 15.04.2013 2 KLP offentlig tjenestepensjon

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor

Høring Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor ARBEIDSDEPARTEMENTE / ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET M OTTATT 18 JAN 2010 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Pensjonsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Deres ref: 200905712-/FH Vår ref.: Dato:

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger

Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Pensjonsordninger for ansatte og privatpraktiserende leger Av Grethe Veiåker Nilsen, rådgiver i Legeforeningen De siste årene er det gjennomført flere store endringer i det norske pensjonssystemet, spesielt

Detaljer

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby

NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013. Klemet Rønning-Aaby NÅR GÅR TOGET? Forsvar Offentlig Pensjon Tirsdag 12. februar 2013 Klemet Rønning-Aaby Offentlig tjenestepensjon -> Bruttogaranti-ordning -> 30 års opptjening eller mer gir 66% av sluttlønn totalt -> 14

Detaljer

Informasjon om pensjon NSF Sogn og Fjordane

Informasjon om pensjon NSF Sogn og Fjordane Informasjon om pensjon NSF Sogn og Fjordane Agenda Kort om KLP Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening - Fleksibilitet Offentlig tjenestepensjon/afp Medlemsfordeler 09.12.2013 2 KLP offentlig

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)

Besl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov Lovvedtak 31 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII I Stortingets møte 13. desember 2010 ble det gjort slikt

Detaljer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer

SPK ordningen med et. Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer SPK ordningen med et økonomisk perspektiv Universitets og høyskolerådet 24 november 2010 LIllehammer Agenda Kort om SPK ordningen Bakgrunn for finansiering Fakturering Pensjonsreformen Spørsmål SPK ordningen

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør

NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet

Detaljer

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP

Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014. Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Pensjonistforum NSF Østfold 6. oktober 2014 Rune Roalkvam, kunde- og salgsleder KLP Agenda Info om KLP Lov om sykepleiernes pensjonsordning Innmeldingsregler/Pensjon og inntekt Nye regler ute på høring

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 1 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) DATO: LOV-2009-06-05-32 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 6 s 823 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 ENDRER:

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 22 Gjelder fra 01.05.2014 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN VEDTEKTER LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetak i hovedstadsområdet 2/23 Gjeldende fra 3/23 1 Legeordningens formål og organisasjon... 4 2 Legeordningens omfang... 5

Detaljer

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken

Detaljer

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 Innhold DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 1.1 Etterfølgende medlemskap, alle ytelser 2 Eksempel 1 - Straks begynnende pensjon 2 Eksempel 2 - Oppsatt pensjon 3 b) Opphold i medlemskapet 3 Eksempel 3 - Etterfølgende

Detaljer

Pensjonsmøte 2011. Frode Ekker, Kunde- og Salgsleder,

Pensjonsmøte 2011. Frode Ekker, Kunde- og Salgsleder, Pensjonsmøte 2011 Frode Ekker, Kunde- og Salgsleder, Pensjonsmøte 2011 Fakta om KLP Folketrygden Pensjonsytelsene Pensjonsreformen Valgmuligheter Medlemsfordeler Hva vet du om KLP? o Kundene eier KLP o

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Kapittel 2 Pensjonsforhold

Kapittel 2 Pensjonsforhold Rød skrift: Krav fra KS som følge av Prop. 107 L (2009 2010) Blå skrift: Tilleggsendringer Grønn skrift: Forslag fra arbeidsgruppen Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning,

Detaljer

VEDTEKTER FELLESORDNING

VEDTEKTER FELLESORDNING VEDTEKTER FELLESORDNING Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2014 1 Definisjoner, Pensjonsordningens formål og Regelverket... 3 2 Hvem

Detaljer

Kapittel 2 Pensjonsforhold

Kapittel 2 Pensjonsforhold Rød skrift: Krav fra KS som følge av Prop. 107 L (2009 2010) Blå skrift: Tilleggsendringer Grønn skrift: Forslag fra arbeidsgruppen Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning,

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til endring av forskrift om kombinasjon av avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og arbeidsinntekt (pensjonsgivende inntekt) Utsendt:

Detaljer

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN VEDTEKTER FELLESORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2015 VEDTATT AV STYRET I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET

Detaljer