Alderspensjon og AFP

Transkript

1 Alderspensjon og AFP

2 FOR DAGENE SOM KOMMER

3 Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år 11 Alderspensjon etter 67 år 12 Folketrygdens alderspensjon 14 Opptjeningsregler som gjelder til og med 1953 kullet 14 Samordning med alderspensjon fra folketrygden 17 Individuelt garantitillegg 21 Samordning med privat AFP 24 Regulering av alderspensjon 25 Avtalefestet pensjon (AFP) 26 Kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt fra 62 til 65 år 30 Kombinasjon av AFP og arbeidsinntekt fra 65 til 67 år 31 Årlige AFP-etteroppgjør 32 Generelt for AFP 33 Regulering av AFP 34 Hvordan blir skatten? 34 Er det lenge siden du var medlem? 35 Hvordan søke om alderspensjon eller AFP 36 Mer om andre offentlige pensjonsordninger 36 Hvilke ankemuligheter finnes? 37 Pensjonsreformen konsekvenser for årskullene Pensjonsreformen valgmuligheter fra

4 KLP har forskjellige gode tilbud til sine pensjonister 41 Litt Extra 41 Skadeforsikringer 42 Pensjonsordbok 43 Aldersgrenser i KLP 48 Oversikt over stillinger med særaldersgrense 49 Kommentarer til stillingskodene 52 Forskrift om aldersgrenser for sykepleiere 56 2 Pensjonsreformen trer i kraft fra Brosjyren er oppdatert med de tilpasninger som er vedtatt for offentlige tjenestepensjonsordninger for årskullene til og med For å lese mer om tilpasningene av den offentlige tjenestepensjonen som følge av pensjonsreformen kan du gå inn på Det er foreløpig ikke gitt regler for hva som vil skje med den offentlige tjenestepensjonen til årskullene som er født fra og med 1954.

5 Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak har pensjonsordning for sine ansatte i KLP. Det samme gjelder en rekke offentlige bedrifter. I 2010 er det ca medlemmer av pensjonsordningene. På grunnlag av eget pensjonsinnskudd og premiebetaling fra arbeidsgiver, opptjener de rett til alderspensjon, uførepensjon og etterlattepensjon. Ca personer mottar i dag pensjon fra KLP. Mange arbeidsgivere har også gruppelivsforsikring og ulykkes-/yrkesskadeforsikring for sine ansatte i KLP. KLP har også mange andre gode tilbud innen sparing, lån og forsikringer. Ønsker du å lese mer om KLP kan du gå inn på Ved å gå inn på denne hjemmesiden, kan medlemmer logge seg inn på Min Side Pensjon og kontrollere pensjonsopptjeningen sin eller beregne sin fremtidige pensjon ut fra forskjellige alternativ. Andre opplysninger kan du få ved å ringe KLPs kundesenter: Kundesenteret i Oslo har telefonnummer Kundesenteret i Bergen har telefonnummer Brosjyren er veiledende Denne brosjyren informerer om hvordan KLP beregner alderspensjon og AFP. Brosjyren gir deg også informasjon om sammenhengen med utbetalinger fra Folketrygden og eventuelt utbetalt AFP fra privat sektor. Orienteringen gir ikke svar på alle spørsmål. Vi viser derfor til vedtektene for pensjonsordningen, Hovedtariffavtalen og gjeldende lovgivning. Bakerst finner du en pensjonsordbok, der sentrale begrep er forklart. KLP tar forbehold om endringer i regelverket som følge av tilpasninger av den offentlige tjenestepensjonen som følge av pensjonsreformen. Det er per i dag kun fastsatt regler om tilpasning til ny folketrygd fra 2011 for den offentlige tjenestepensjonen for de som er født før Brosjyren er derfor bare fullt ut veiledende for de som er født før

6 Alderspensjon fra KLP Regelverket Reglene står i vedtektene for pensjonsordningene og i vedtektene for avtalefestet pensjon (AFP). For sykepleiere gjelder lov om pensjonsordning for sykepleiere. I tillegg har reglene om folketrygd og reglene om samordning av pensjons- og trygdeytelser betydning for pensjonen. OBS! Du som kombinerer pensjon og arbeidsinntekt, må kontakte KLP hvis stillingsprosenten din eller inntekten din endrer seg. Se avsnitt som omhandler kombinasjon av alderspensjon og arbeidsinntekt. Når kan du gå av med pensjon? Reglene gir stort rom for valgfrihet. Det er tre mulige tidspunkt for når du tidligst kan ta ut alderspensjonen i tjenestepensjonsordningen: Aldersgrensen Vanlig pensjonsalder (67 år) Adgang til å ta ut pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen ( 85-årsregelen ) Nedenfor kan du lese mer om disse tre. Aldersgrensen Ved aldersgrensen må du vanligvis fratre stillingen. Den vanlige aldersgrensen er 70 år. Flere stillinger har særaldersgrense 65 år, mens noen få har særaldersgrense 60 år. Se oversikt bakerst i brosjyren. I pensjonsordboka under særaldersgrense har vi beskrevet hva som gjelder hvis du får en ny stilling med en annen aldersgrense. Dersom du har særaldersgrense, og ikke har opptjent fulle pensjonsrettigheter (30 års medlemskap), kan du fortsette i stilling til fylte 67 år hvis du ønsker det. Pensjonsalder Vanlig pensjonsalder i KLP er 67 år. Har du aldersgrense 70 år, kan du velge å ta ut alderspensjon fra KLP fra fylte 67 år. Alderspensjonen fra KLP blir alltid samordnet med alderspensjon fra folketrygden fra og med fylte 67 år. Mulighet til å ta ut pensjon inntil 3 år før særaldersgrensen, 85-årsregelen Hvis du har en stilling med aldersgrense 65 år eller lavere, såkalt særaldersgrense, kan du fratre med pensjon fra KLP inntil 3 år før denne aldersgrensen, når summen av din alder og samlet medlemstid i KLP (og andre 4

7 offentlige tjenestepensjonsordninger) er minst 85 år. Dette betyr at en brannmann med aldersgrense 60 år kan fratre ved fylte 57 år hvis han har vært medlem av pensjonsordningen i minst 28 år ( = 85). En hjelpepleier kan fratre 62 år gammel hvis hun har vært medlem i minst 23 år ( = 85), da aldersgrensen for hjelpepleiere er 65 år. Hvis du slutter før du kan ta ut pensjon, mister du retten til å ta ut alderspensjon før aldersgrensen. Se avsnittet Er det lenge siden du var medlem?. Hva får jeg i alderspensjon? Størrelsen på din alderspensjon er avhengig av 1. Pensjonsprosent 2. Medlemstid 3. Pensjonsgrunnlag 4. Pensjonsgrad 5. Eventuelt barnetillegg 6. Levealdersjustering 7. Eventuelt individuelt garantitillegg 8. Samordning med alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år Pensjonsprosenten Full alderspensjon utgjør 66 % av pensjonsgrunnlaget (lønnen). Pensjonsgivende medlemstid Den pensjonsgivende medlemstid er antallet år du har vært medlem av pensjonsordningen. Det vil si den tiden det er betalt premie for, begrenset til 30 år. For å få full pensjon må den pensjonsgivende tjenestetiden være 30 år eller mer. Pensjonen avkortes med 1/30 for hvert år som mangler på 30 år. Dette betyr at hvis medlemstiden din er 20 år, vil pensjonen bli 20/30 av full pensjon. Når all medlemstiden er lagt sammen avrundes den til hele år slik at 6 måneder eller med regnes som et år, mens tid på under 6 måneder ikke teller med. OBS! Det gjelder spesielle regler dersom du slutter i stillingen før du kan ta ut pensjon. Se avsnittet Er det lenge siden du var medlem?. Medlemskap i andre pensjonsordninger Hvis du tidligere har vært medlem av Statens pensjonskasse eller en annen 5

8 kommunal/fylkeskommunal pensjonsordning, blir denne medlemsperioden lagt til tiden i KLP ved beregning av pensjonen. Hele pensjonen vil så bli utbetalt av KLP. Se mer om overføringsavtalen under avsnittet Mer om andre offentlige pensjonsordninger. I enkelte tilfeller kan den pensjonsgivende tjenestetiden også omfatte tid i private forsikringsselskap. Opp gjennom årene har KLP overtatt mange pensjonsordninger fra private forsikringsselskap. I slike tilfeller fikk de som var ansatt ved overtagelsen medregnet sin medlemstid fra det private selskapet som pensjonsgivende i KLP. Forutsetningen var at det ble gjort vedtak om det ved overgangen til KLP. Mange kommuner hadde ikke pensjonsordning for sine ansatte før de opprettet avtale med KLP. Da avtalene ble opprettet, fikk ofte arbeidstakerne medregnet tjenestetid fra ansettelsen i kommunen. Noen ganger ble tidligere tjenestetid som skulle medregnes, begrenset til 5 eller 10 år. Det ble innbetalt en ekstra premie for at denne tiden skulle regnes med. Den pensjonsgivende tjenestetiden må alltid kunne tilbakeføres til ansettelsestiden i offentlig sektor. Hver enkelt kan ikke øke pensjonen sin ved å innbetale premie til pensjonsordningen. Pensjonsgrunnlaget Pensjonsgrunnlaget er som oftest den faste årslønnen inklusive faste tillegg som du har ved overgang til pensjon. Overtid og andre variable tillegg regnes ikke med i pensjonsgrunnlaget. Økning i lønn Økning av pensjonsgrunnlaget de siste to årene før du går av med alderspensjon eller AFP skal bare medregnes ved beregning av alderspensjon hvis lønnsforhøyelsen er gitt ved sentrale eller lokale forhandlinger. Hvis du er omfattet at en tariffavtale hvor det gis generelle lønnsøkninger ved sentrale forhandlinger er det en begrensning på hvor mye du kan få medregnet av det du får ved lokale forhandlinger de siste 2 årene. Denne begrensningen er på 60 % av grunnbeløpet. Hvis du skifter stilling eller får lønnsøkninger de siste to årene utenom lønnsforhandlingene skal de ikke medregnes ved beregning av din alderspensjon. Selv om du ikke har krav på det kan du likevel få det med dersom din arbeidsgiver dekker ekstrakostnadene. 6

9 Nedgang i lønn Normalt er det den lønnen du har ved overgang til pensjon som er utgangspunktet for pensjonsgrunnlaget for alderspensjonen. Men dersom du de siste årene før pensjonsalder går over til en lavere lønnet stilling, er det ikke sikkert at hele pensjonen skal beregnes av et pensjonsgrunnlag som kun baserer seg på lønnen ved fratreden. Du kan ha rett på å få en del av pensjonen regnet etter den tidligere høyere lønnen. Hvis du for eksempel etter 25 års medlemstid tar en lavere lønnet stilling de siste 10 årene, vil din alderspensjon bli beregnet av to pensjonsgrunnlag. Pensjon for 25/30 beregnes av det høyeste pensjonsgrunnlaget basert på den lønnen du hadde før overgang til ny stilling. Pensjon for de resterende 5/30 beregnes av pensjonsgrunnlaget basert på lønn ved fratreden. Dersom du har vært medlem i 30 år før du går ned i lavere lønnet stilling, vil du ha rett til full alderspensjon beregnet etter den høyere lønnen. Den høyere lønnen vil bli beregnet som et gjennomsnitt de siste 2 årene før lønnsnedgangen og regulert fra det tidspunktet du gikk ned i lønn, men tidligst fra Du får altså full uttelling for den høyere lønnen for alle medlemsårene før lønnsnedgangen. Begrensning av pensjonsgrunnlaget Lønn utover 12 G medregnes ikke. (G= folketrygdens grunnbeløp). For de som har sluttet før skal dessuten lønn mellom 8 og 12 G bare medregnes med 1/3. I folketrygden medregnes bare lønn mellom 1G og 6 G fullt ut, mens lønn mellom 6 og 12 G medregnes med 1/3. KLP kompenserer for denne forskjellen ved å utbetale en tilsvarende større del til pensjonister som får pensjon både fra folketrygden og KLP. Grunnbeløpets størrelse finner du på Nav.no. Gjennomsnittlig stillingsprosent Dersom du har arbeidet deltid, vil pensjonsgrunnlaget ditt bli regnet ut etter en gjennomsnittlig stillingsprosent. For å få full pensjon må du ha vært innmeldt i pensjonsordningen i minst 30 år. Har du vært medlem i mer enn 30 år, brukes de 30 årene med høyest stillingsprosent ved beregningen. Det skjer uavhengig av om de er på slutten eller i begynnelsen av ditt yrkesaktive liv. 7

10 Hvis den gjennomsnittlige stillingsprosenten din beregnes til 60 %, blir pensjonsgrunnlaget ditt 60 % av sluttlønnen i tilsvarende 100 % stilling. Eksempel: Vi forutsetter at du har særaldersgrense 65 år. Hvis du har vært medlem i 100% stilling i 10 år, i 50 % stilling i 10 år og i 45% stilling i 15 år, gir dette deg en gjennomsnittlig stillingsprosent på: 10 år: 100 % x 10/30 = 33,33 % 10 år: 50 % x 10/30 = 16,67 % + 10 år: 45 % x 10/30 = 15,00 % = 30 år: 65,00 % De 5 årene i den laveste stillingsprosenten utover 30 år tar vi ikke hensyn til. Da du oppfyller 85-års regelen, kan du gå av med alderspensjon ved fylte 62 år. Hvis lønn i 100 % stilling er kr når du fratrer, blir pensjonsgrunnlaget beregnet slik: kr x 65 % = kr Pensjonen beregnes slik: kr x 66 % x 30/30 = kr Kombinasjon av alderspensjon og inntekt Arbeidsinntekt ved siden av alderspensjonen Du har anledning til å kombinere alderspensjon med arbeidsinntekt. Arbeidsinntekt vil i mange tilfeller medføre reduksjon i pensjonen. OBS! Folketrygden og KLP har ulike regler for hvordan arbeidsinntekt påvirker pensjonen. Plikt til å informere Du har plikt til å informere KLP skriftlig om alle endringer i inntekten som 8

11 kan tenkes å påvirke din pensjon. Inntekt fra privat sektor Inntekt fra arbeidsgivere som ikke har pensjonsordning i KLP eller andre pensjonsordninger som er med i overføringsavtalen, påvirker ikke alderspensjonen fra KLP. Du kan arbeide så mye du vil og fortsatt beholde full pensjon fra KLP. OBS! Dersom du er sykepleier og arbeider i privat sektor som gir deg rett til medlemskap i KLP etter sykepleierpensjonsloven vil dette på virke pensjonen din fra KLP. Inntekt fra offentlig sektor Hvis du begynner i ny stilling med rett og plikt til medlemskap i KLP eller andre pensjonsordninger som kommer inn under overføringsavtalen, vil alderspensjonen fra KLP bli redusert eller falle bort. Er du fast ansatt og arbeider minst 14 timer per uke, skal du meldes inn i pensjonsordningen. Er du ikke fast ansatt, men likevel arbeider minst 168 timer i løpet av et kvartal, skal du etterinnmeldes ved kvartalets utløp. I begge tilfeller skal pensjonen reduseres eller falle bort. Pensjonen faller helt bort dersom forskjellen mellom stillingsprosenten ved utløpet av siste kvartal før fratreden og ny stillingsprosent er mindre enn 10 % av full stilling. Er forskjellen minst 10 % av full stilling, beregnes en delvis alderspensjon etter reglene som er beskrevet nedenfor. Delvis (gradert) alderspensjon Med arbeidsgivers samtykke kan du ta ut delvis pensjon ved å trappe ned yrkesaktiviteten med minst 10 % av full stilling. Vi må derfor få oppgitt hvor stor stillingsprosent du eventuelt vil fortsette i. Du må i tillegg til eventuell fremtidig fast deltidsstilling ta med en anslått stillingsprosent for eventuelle ekstravakter. Hvis du har vært midlertidig ansatt er det først ved utløpet av neste kvartal KLP kan se om du har trappet ned med minst 10 % av full 9

12 stilling. Dette skyldes at medlemskapet for midlertidig ansatte er basert på gjennomsnittlig stillingsprosent hvert kvartal, og det er da kun ved kvartalskiftene det kan registreres nedgang i stillingsprosenten. Det er tidligere stillingsprosenter og fremtidig stillingsprosent som bestemmer hvor stor pensjonsgraden blir. Dersom du har opptjent all pensjon i full stilling, settes pensjonsgraden din lik nedgangen i stillingsprosent. Har du hatt varierende stillingsprosenter, beregnes først en nedgang med utgangspunkt i gjennomsnittlig stillingsprosent. Deretter måles nedgangen i prosent av den gjennomsnittlige stillingsprosenten. Hvilken stillingsprosent du har når du tar ut pensjon har altså ingen betydning for pensjonsgraden. Eksempel 1 Knut har alltid arbeidet full stilling. Ved fylte 67 år trapper han ned til 75 % stilling. Hans pensjonsgrad blir: (100 % - 75 %) = 25 %. Knut får utbetalt 25 % av den alderspensjonen han har opptjent på det tidspunkt han trapper ned. Han fortsetter å opptjene ytterligere pensjon, men nå i 75 % stilling. For en som har hatt deltidstilling, vil vi isteden beregne pensjonsgraden som beskrevet i neste eksempel. Eksempel 2 Berit har hatt varierende stillingsprosenter. De 30 beste årene gir et gjennomsnitt på 75 % stilling. Hun har særaldersgrense 65 år. Ved 62 år har hun mer enn 30 års medlemstid, og fordi hun da oppfyller 85-årskravet trapper hun ned fra 80 % til 50 % stilling. Berits pensjonsgrad fastsettes slik: (75-50)/75 = 34 % Berit får utbetalt 34 % av den alderspensjonen hun har opptjent når hun trapper ned til 50 % stilling. Hvis hun ikke allerede hadde hatt 30 års medlemstid, ville hun fortsatt å opptjene ytterligere pensjon, men da i 50 % stilling. 10

13 Arbeid ut over aldersgrensen Hvis du har rett til det etter tariffavtalen eller arbeidsgiveren tillater det, kan du fortsette i stillingen ut over aldersgrensen. I så fall fortsetter du premiebetalingen til KLP, og kan dermed opptjene ytterligere medlemstid i pensjonsordningen. Fortsetter du i stillingen utover 70 år, skal du fremdeles være medlem i pensjonsordningen. Fordi innmeldingsreglene også gjelder etter fylte 70 år, skal pensjonen fortsatt reduseres dersom du fortsetter å arbeide minst 168 timer i kvartalet. Barnetillegg Dersom du har barn under 18 år, får du utbetalt barnetillegg med 10 % av alderspensjonen for hvert barn. Pensjonen, inkludert tillegg for barna, må likevel ikke overstige 90 % av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering (se avsnittet levealdersjustering ). Er medlemstiden din mindre enn 30 år eller har du tatt ut delvis (gradert) alderspensjon, reduseres maksimumsbeløpet tilsvarende. Alderspensjon før 67 år De som arbeider i stilling med særaldersgrense kan ta ut alderspensjon før 67 år. Arbeider du i stilling med særaldersgrense og summen av din alder og medlemstid i offentlig pensjonsordning er minst 85, kan du ta ut pensjon etter 85-årsregelen (se om dette i avsnittet Når kan du gå av med alderspensjon i KLP? ovenfor). Alderspensjon fra KLP før du fyller 67 år blir beregnet på samme måte som etter fylte 67 år, men uten levealdersjustering (se om levealdersjustering i avsnittet Alderspensjon etter 67 år ) og blir utbetalt uten samordning med alderspensjon fra folketrygden. Den pensjonen som kommer til utbetaling fra KLP før fylte 67 år er derfor vesentlig forskjellig og betydelig høyere enn utbetalt pensjon etter fylte 67 år. Nytt fra 2011 er at du som har særaldersgrense og fyller nærmere vilkår om uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år, kan motta både alderspensjon fra folketrygden og alderspensjon fra KLP uten samordning (se om samordning under avsnittet samordning med folketrygden ) før fylte 67 år. 11

14 Når det gjelder vilkår knyttet til uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år, viser vi til Nav. Se nettsidene til Nav eller kontakt dem dersom du har spørsmål om det. Mottar du annen ytelse/pensjon fra Nav, eksempelvis arbeidsavklaringspenger, uførepensjon eller etterlattepensjon, skal alderspensjonen fra KLP samordnes med disse. Alderspensjon etter 67 år Dersom du får utbetalt alderspensjon fra KLP før du fyller 67 år, må du ta ut alderspensjon fra folketrygden ved fylte 67 med minimum samme pensjonsgrad som du har eller ønsker å få fra KLP. Samlet pensjon etter 67 år består av en folketrygddel og en KLP-del. For de fleste vil størstedelen av utbetalingen nå komme fra folketrygden. Dersom du har uførepensjon ved fylte 67 år og aldersgrensen for stillingen du ble ufør i er 70 år, beholder du uførepensjonen til du fyller 70 år og får alderspensjon fra da av. Vi gjør samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 som om uttak fra folketrygden skjedde ved fylte 67 år. Pensjonen blir levealdersjustert fra fylte 70 år med forholdstallet som gjelder ved 67 år for ditt årskull. Levealdersjustering Levealdersjustering er en sentral faktor i pensjonsreformen. Den er innført for alderspensjon fra folketrygden og fra de offentlige tjenestepensjonsordningene, og er en følge av at den gjennomsnittlige levealderen i Norge øker. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen for årskullene til og med 1953 blir justert med et forholdstall som blir fastsatt av Nav det året du fyller 61 år. Forholdstallet er avhengig av når du velger å ta ut pensjon. Forholdstall fastsettes månedlig for hvert årskull. Alderspensjonen fra KLP skal først levealdersjusteres fra fylte 67 år. Dette innebærer at dersom du har en særaldergrense på 65 år og tar ut pensjon fra KLP, skal denne først levealderjusteres når du fyller 67 år. Det forholdstallet som gjelder ved 67 år for ditt årskull brukes. Dersom du velger å arbeide frem til du er 68 år, skal pensjonen fra KLP først levealderjusteres ved uttak som da er 68 år. Alderspensjon fra KLP skal ikke bli større enn 66 % av pensjonsgrunnlaget. Derfor levealdersjusteres den aldri med forholdstall lavere enn 1,000. Folke- 12

15 trygdens alderspensjon skal levealderjusteres med det forholdstallet som gjelder på uttakstidspunktet, også om det er lavere enn 1,000. Dette gjelder også samordningsfradraget som blir gjort i pensjonen fra KLP ut fra alderspensjonen fra folketrygden. Se mer om samordningsfradraget i avsnittet Samordning med folketrygden. Du kan kompensere for levealdersjusteringen i tjenestepensjonsordningen ved å ta ut alderspensjon fra KLP når du når forholdstallet 1,000 for ditt årskull (se tabellen under). Det er fastsatt forholdstall for årskullene til og med Når det gjelder kullene fra 1950 er det brukt prognoser for disse årskullene. Årskull 67 år i Her når du forholdstall år år 1 måned år 2 måneder år 4 måneder år 5 måneder år 6 måneder år 7 måneder år 8 måneder år 9 måneder år 11 måneder år 13

16 Folketrygdens alderspensjon Årskull 1942 og eldre Årskullene er ikke omfattet av nye regler om beregning av alderspensjon i folketrygden. Pensjonen består at grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg. Trygdetiden er avgjørende for grunnpensjonen og særtillegget. Poengår og sluttpoengtall er avgjørende for tilleggspensjonen. Årskull fra og med 1943 til og med 1953 Årskullene er ikke omfattet av nye regler om opptjening av alderspensjon i folketrygden, de kan likevel opptjene pensjon i folketrygden fram til fylte 75 år. Opptjeningen skjer på samme måte som for årskull 1942 og eldre, men opptjent pensjon er basispensjon. Pensjonen består av basisgrunnpensjon, basistilleggspensjon og eventuelt basispensjonstillegg og minstenivåtillegg. Basispensjonen er gjenstand for levealdersjustering. Årskull fra og med 1954 til og med 1962 Årskullene er delvis omfattet av nye regler om beregning av alderspensjon i folketrygden, slik at 1/10 av pensjonen er opptjent etter nye regler for 1954 kullet mens 9/10 er opptjent etter nye regler for 1962 kullet. De kan også tjene opp pensjon i folketrygden fram til fylte 75 år. De nye opptjeningsreglene i folketrygden blir ikke omtalt i denne brosjyren. Opptjeningsregler som gjelder til og med 1953 kullet Folketrygdens alderspensjon har bestått av grunnpensjon og tilleggspensjon og ev. av særtillegg. Fra benytter NAV begrepene basisgrunnpensjon og basistilleggspensjon når opptjent pensjon omtales før levealdersjustering. Fellesbegrep for disse er basispensjon. Basistilleggspensjonen er avhengig av inntekt og antall år med pensjonsgivende inntekt i folketrygden. De som har liten eller ingen basistilleggspensjon, vil ha rett til et pensjonstillegg i tillegg til basispensjonen. 14

17 Basisgrunnpensjon Du har rett til basisgrunnpensjon selv om du ikke har hatt arbeidsinntekt. For å få full basisgrunnpensjon kreves 40 års medlemstid i folketrygden. Med noen få unntak betyr det 40 års botid i Norge etter fylte 16 år. Er du enslig, har du rett til en basisgrunnpensjon lik folketrygdens grunnbeløp G (kr per ). Hvis du lever sammen med ektefelle som får alders- eller uførepensjon fra folketrygden, har du bare krav på 85 % av G i basisgrunnpensjon. Det samme gjelder hvis ektefellen din har inntekt på over 2 G, AFP fra privat sektor eller AFP fra offentlig sektor mellom 62 og 65 år. Regelen gjelder også samboere som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Basistilleggspensjon Full basistilleggspensjon fra folketrygden tilsvarer 42 % av inntekt ut over folketrygdens grunnbeløp etter , og 45 % av inntekt ut over folketrygdens grunnbeløp før Beregning av basistilleggspensjon foretas ved hjelp av pensjonspoeng. For å få basistilleggspensjon må du ha opptjent pensjonspoeng i minst tre år. Størrelsen på basistilleggspensjonen er avhengig av: hvor mange år du har opptjent pensjonspoeng hvor stor del av tilleggspensjonen som er opptjent før gjennomsnittlig poengtall for de 20 «beste» årene med pensjonspoeng Hvis du har færre enn 20 år med pensjonspoeng, er det gjennomsnittet av alle pensjonspoengene som teller. Pensjonspoeng Ligningskontoret fastsetter dine årlige pensjonspoeng på grunnlag av arbeidsinntekten du har hatt. Bare pensjonsgivende inntekt som er høyere enn folketrygdens grunnbeløp, gir pensjonspoeng. Renteinntekt og pensjoner er ikke pensjonsgivende inntekt. 15

18 Pensjonspoengene blir hvert år beregnet slik: Det gjennomsnittlige grunnbeløpet for det aktuelle år trekkes fra i din pensjonsgivende inntekt. Det beløpet man da får, blir dividert med gjennomsnittlig grunnbeløp. Fra 1. mai 2009 til 1. mai 2010 var grunnbeløpet Fra 1. mai 2010 er grunnbeløpet kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2010 blir kr Eksempel ved inntekt kr ( ) / = 3,68 Arbeidsinntekt som overstiger tolv ganger grunnbeløpet, regnes ikke med når pensjonspoengene skal fastsettes, og bare en tredjedel av arbeidsinntekt mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet regnes med. Frem til ble inntekt opp til 8 ganger grunnbeløpet medregnet fullt ut. Særtillegg (årskull 1942 og eldre) Dersom du bare har krav på en liten eller ingen tilleggspensjon, får du et særtillegg som garanterer deg minstepensjon i folketrygden. Pensjonstillegg (årskull 1943 og yngre) Dersom du ikke har opptjent tilleggspensjon eller bare har opptjent en liten tilleggspensjon, får du pensjonstillegg i stedet for/i tillegg til tilleggspensjonen. Levealdersjustering for årskull 1943 og yngre Alderspensjonen fra folketrygden skal levealdersjusteres med forholdstall som avhenger av hvilket årskull du tilhører og alderen din ved uttak av pensjon. Dersom du ønsker mer informasjon om folketrygdens ytelser, ber vi deg kontakte Nav. 16

19 Samordning med alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra KLP skal samordnes med alderspensjon fra folketrygden fra fylte 67 år. Samordning innebærer at pensjonen fra KLP skal reduseres med samordningsfradrag mens alderspensjonen fra folketrygden utbetales fullt ut. Mottar du alderspensjon både fra KLP og folketrygden før 67 år, skal pensjonene ikke samordnes. Det betyr at begge pensjonene utbetales fullt ut frem til 67 år. Mottar du andre ytelser fra folketrygden før 67 år, skal alderspensjon fra KLP samordnes med disse. Ved fylte 67 år eller ved senere uttak av alderspensjon fra KLP samordner vi alltid med den basispensjonen du ville fått fra folketrygden om du tok alderspensjonen fra folketrygden ut ved fylte 67 år eller senere. Vi forutsetter at du har tatt ut din alderspensjon fra folketrygden ved 67 år eller ved senere uttak av alderspensjon fra KLP med minimum samme pensjonsgrad som du får i KLP. Hvis du ikke har gjort det, samordner KLP likevel som om så var skjedd. Samordningen med alderspensjon fra folketrygden skjer på denne måten: Mesteparten av basistilleggspensjonen fra folketrygden går til fradrag. Vi gjør ikke fradrag for et større beløp enn en «beregnet basistilleggspensjon» ut fra den inntekten som har vært pensjonsgivende i tjenestepensjonsordningen. Basispensjonstillegget går til fradrag i sin helhet. Er pensjonsgraden i KLP lavere enn i folketrygden, reduseres fradragene for basistilleggspensjon og basispensjonstillegg forholdsmessig. Full basisgrunnpensjon fra folketrygden fører til fradrag på 3/4 av folketrygdens grunnbeløp. Har du hatt deltidsstilling, blir fradraget redusert med stillingsprosenten. Er pensjonsgraden i KLP lavere enn i folketrygden, reduseres fradraget med laveste grad. Dersom medlemstiden i KLP er kortere enn 30 år, reduseres alle samordningsfradragene. Det betyr at hvis du har vært medlem av pensjonsordningen i KLP i 15 år, vil fradragene avkortes med 15/30. 17

20 Når vi beregner pensjon fra fylte 67 år eller senere, skal den levealdersjusteres. Vi bruker folketrygdens forholdstall for ditt årskull ved fylte 67 år eller senere. Likevel settes forholdstallet aldri lavere enn 1,000 (jf. avsnittet Alderspensjon etter 67 år ). Når vi beregner samordningsfradraget bruker vi derimot folketrygdens forholdstall, selv om det er lavere enn 1,000. Dersom alderen din ved uttak av alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen gir et forholdstall i folketrygden på mindre enn 1,000, blir derfor samordningsfradraget forholdsmessig høyere enn om du tar ut alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen tidligere. Eksempel 1 Ingrid er født i 1944 og har 30 års medlemstid. Hun har en brutto årslønn fra stilling som gir medlemskap i pensjonsordningen på kr , og har en basispensjon fra folketrygden på kr (basispensjon er utregnet pensjon i folketrygden før levealdersjustering). Hun tar ut 100 % alderspensjon både fra KLP og fra folketrygden ved fylte 67 år. Merk at forholdstallet for årskullet 1944 ved uttak ved fylte 67 år er 1,005. Hun er enslig. Vi har benyttet grunnbeløpet som gjelder fra , kr Alderspensjonen fra KLP før samordning beregnes slik: ( x 66 % x 30/30 x 100 %)/1, Fra folketrygden: Basisgrunnpensjon: /1, Basistilleggspensjon*: /1, Alderspensjon fra folketrygden KLP gjør fradrag for: Basistilleggspensjon*: x 100 %/1, Basisgrunnpensjon*: x ¾ x 100 %/1, Samlet samordningsfradrag: Pensjon fra KLP etter samordning: Pensjon før samordning samordningsfradrag Pensjon etter samordning blir Samlet pensjon fra folketrygden og KLP:

21 Dette tilsvarer 74,6 % av inntekten før fratredelsen. * Ingrid har hatt inntekter som har vært pensjonsgivende i folketrygden, men ikke i KLP. Vi har da kun gjort fradrag for en basistilleggspensjon basert på den pensjonsgivende inntekten i KLP. Eksempel 2 Det samme eksempelet, men denne gangen har Ingrid hatt 50 % deltidsstilling i 20 år, men opptjeningen i folketrygden er som i eksempel 1 foran. Hun tar ut 100 % pensjon fra KLP og folketrygden ved fylte 67 år. Alderspensjonen fra KLP før samordning beregnes slik: ( x 50 % x 66 % x 20/30 x 100 % )/1,005 kr Fra folketrygden: Basisgrunnpensjon: /1, Basistilleggspensjon: /1, Alderspensjon fra folketrygden KLP gjør fradrag for: Beregnet basistilleggspensjon: ( x 20/30 x 100 %)/1, Basisgrunnpensjon: ( x ¾ x 50 % x 20/30 x 100 %)/1, Samlet samordningsfradrag: Pensjon fra KLP etter samordning: Pensjon før samordning samordningsfradrag Pensjon etter samordning blir Eksempel 3 Peder er født i 1953 og har 30 års medlemstid. Han har en brutto årslønn på kr og har en basispensjon fra folketrygden på kr (Basispensjon er utregnet pensjon i folketrygden før levealdersjustering). Han tar ut alderspensjon ved fylte 67 år. Merk at forholdstallet for årskullet 1953 ved uttak ved fylte 67 år er 1,055. Dette tallet er ikke endelig, men en prognose fastsatt av Nav. 19