Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB"

Transkript

1 Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB

2 Innhold Generell informasjon 3 Medlemskap 4 Alderspensjon 5 Avtalefestet pensjon (AFP) 8 Uførepensjon 9 Etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) 10 Samordning 12 Oppsatt pensjon 13 Anke 14 Skatt 14 Folketrygden 15 Aktuelle lover og avtaler som gjelder for en offentlig tjenestepensjonsordning; Lov om folketrygd av 28.februar 1997 (folketrygdloven) Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6.juli 1957 (samordningsloven) Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (FORSIKRINGSVIRKSOMHETSLOVEN) av 10. juni 2005 Hovedtariffavtale for KS kapittel 2, vedlagt vedtekter for AFP Vedtekter for Tariffestet kollektiv tjenestepensjonsordning (TPO) Forsikringsvilkår for Tariffestet kollektiv tjenestepensjonsordning 2

3 Generell informasjon Som medlem av en offentlig pensjonsavtale i DNB Liv er du bedre sikret enn de fleste. Pensjonsordningen gir rett til pensjon ved oppnådd aldersgrense og ved eventuell uførhet. Dersom du skulle falle fra, er dine etterlatte sikret ektefelle- og barnepensjon. Pensjonsordningen er samordnet med folketrygden og skal i samsvar med bestemmelsene i vedtektene gi en samlet alders- eller uførepensjon fra DNB Liv og folketrygden som minimum tilsvarer 66 prosent av lønnen din, forutsatt at du har 30 års opptjening i full stilling og oppfyller garantibestemmelsene. Har du kortere opptjeningstid enn 30 år, eller du har arbeidet deltid, blir pensjonen lavere. Det kan være mange spørsmål knyttet til trygd og pensjoner. En generell brosjyre som denne må inneholde forenklinger og gir kun en kort orientering om dine rettigheter, og svar på de vanligste spørsmålene som blir stilt om pensjonsordningen. Dersom du har behov for ytterligere informasjon, ta kontakt med din personalavdeling eller DNB Livsforsikring ASA Postboks 7500, 5020 Bergen Telefon: E-post: 3

4 Medlemskap Hvem pensjonsordningen omfatter Dersom du arbeider minst 14 timer per uke eller du i løpet av et kvartal har hatt en arbeidstid på minst 168 timer, skal du meldes inn i pensjonsordningen. Har du flere stillinger hos samme arbeidsgiver, er det den samlede arbeidstiden som skal legges til grunn ved innmelding. Det er arbeidsgivers ansvar at du blir meldt inn i pensjonsordningen. Medlemskapet er kollektivt. Det vil si at du ikke kan reservere deg mot å være med i pensjonsordningen. Fra andre kvartal 2013 skal alle arbeidsforhold ses under ett. Alle arbeidsforhold innrapporteres til pensjonsordningen. Dersom stillingen er under minstegrensen hos en eller flere av arbeidsgiverne, oppfylles kravene til medlemskap dersom flere stillinger utgjør mer enn 14 timer pr uke. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100 prosent. Pensjonsordningen omfatter ikke Arbeidstakere som ikke vil kunne oppnå en samlet medlemstid på minst tre år frem til aldersgrensen for stillingen. Arbeidstakere som har rett og plikt til medlemskap i annen pensjonsordning som din arbeidsgiver betaler premie eller annet tilskudd til. Når du kombinerer pensjon og arbeidsinntekt, må du kontakte DNB Liv dersom stillingsprosent eller inntekt endrer seg. Se også side 6, 8, 9 og 10. Når er du forsikret fra? Du er forsikret fra første dag. Det vil si at du fra og med den dagen du blir medlem, er uføreforsikret og at dine etterlatte er sikret en ektefelle- og barnepensjon dersom du skulle falle fra. Også ved avtalt permisjon i inntil 2 år beholder du disse rettig hetene. For å få permisjonstiden medregnet som pensjons givende kan du selv i inntil 2 år betale premie til tjeneste pensjonsordningen. Medlemstid Når pensjonen beregnes, regnes den tiden du har betalt medlems innskudd for som medlemstid. Del av år på 6 måneder eller mer regnes som et helt år, mens del av år under 6 måneder ikke blir regnet med. Du må ha 30 års opptjening for å få full pensjon. Overføringsavtalen Det er inngått en avtale om overføring av pensjons rettigheter (Overføringsavtalen) mellom leverandørene som tilbyr offentlig tjenestepensjonsordning og Statens Pensjonskasse. Tilslutning til denne avtalen, sikrer at du ikke taper pensjon på å skifte arbeidsgiver innen offentlig sektor. Dersom din arbeidsgiver har sluttet seg til Overføringsavtalen, vil den pensjons ordning du sist var medlem av, utbetale pensjon for den samlede opptjenings tiden du har i offentlige tjeneste pensjonsordninger. Oppsatte rettigheter Dersom du slutter i stillingen din og blir meldt ut av pensjons ordningen, får du rett til en oppsatt pensjon. Din frem tidige pensjon beregnes da etter et annet regelverk enn om du var i en medlemsberettiget stilling ved pensjonering. Se mer om dette på side 13. Arbeidstakere som ikke er medlem av den norske folketrygden. Når du skal pensjonere deg må du oppgi om du har vært medlem av andre offentlige pensjonsordninger. Dette for at vi skal kunne ta hensyn til denne tjeneste tiden i vår pensjonsberegning. 4

5 Alderspensjon Fleksibel pensjonsalder AFP Du kan stort sett velge når du vil gå av med pensjon mellom fylte 62 og 70 år. Aldersgrense For de aller fleste stillinger er aldersgrensen 70 år. Når alders grensen er nådd har arbeidsgiver rett til å si deg opp fra stillingen som følge av alder. Enkelte stillinger har særaldersgrense. For eksempel har hjelpepleiere aldersgrense 65 år. Pensjonsalder Alle har rett til å gå av med alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen ved fylte 67 år, eller tidligere særaldersgrense. I folketrygden er det innført fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år. De fleste ansatte i offentlig sektor har fra måneden etter fylte 62 år anledning til å fratre med avtalefestet pensjon. 85-årsregelen For de som har særaldersgrense gjelder det en generell regel som kalles 85-årsregelen. Når summen av alder og pensjonsgivende tjenestetid er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon inntil 3 år før aldersgrensen. Dersom aldersgrensen for stillingen din er 65 år, kan du etter denne regelen fratre ved fylte 62 år, dersom du har vært medlem i minst 23 år (62+23=85). 5

6 Hvor stor blir pensjonen? Pensjonsgrunnlag Grunnlaget for utregning av pensjon er den faste lønnen du hadde når du gikk av, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtidsbetaling og lønn utover 12 ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med. Det finnes noen begrensninger for å få lønnsregulering de 2 siste årene før du går av med pensjon, medregnet i pensjons grunnlaget. Alle ordinære lønnsreguleringer skal tas med i pensjons grunnlaget. I tillegg skal individuell lønnsøkning inntil 60 prosent av folketrygdens grunnbeløp tas med i beregningen. Lønnsøkninger utover dette skal som hovedregel ikke tas med i grunnlaget. Dersom du har jobbet deltid, vil det bli beregnet hvor stor gjennom snittlig deltidsstilling du har hatt, og pensjons grunnlaget ditt vil bli redusert i forhold til dette. Har du mer enn 30 års medlemstid, vil det være de 30 beste årene som benyttes ved pensjonsberegningen. Dersom du har hatt en høyere lønn enn på det tidspunkt du pensjonerer deg, vil vi ut ifra spesielle regler, ta hensyn til dette i beregningen av pensjonen. Pensjonen vil da bli beregnet ut fra det høyeste grunnlaget for medlemstiden før lønnen gikk ned, og det lavere grunnlaget for resten av medlemstiden. samme forholdstall som gjelder i folketrygden ved fylte 67 år. Dersom du velger å utsette pensjoneringstidspunktet til etter fylte 67 år, kan forholdstallet bli lavere og årlig bruttopensjon derfor høyere. Forholdstallet for bruttopensjon kan likevel ikke settes lavere enn 1,000, mens forholdstall benyttet ved fastsettelse av samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden kan være lavere enn 1,000. For nærmere informasjon om dette vises det til pensjonsvedtektene. Barnetillegg Har du barn under 18 år, utbetales et tillegg til alderspensjonen/ uførepensjonen på 10 prosent for hvert av barna. Pensjon med barnetillegg må til sammen ikke overstige 90 prosent av pensjons grunnlaget. Regulering av alderspensjon Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Inntekt og alderspensjon Dersom du etter uttak av alderspensjon begynner i jobb i privat sektor kan du arbeide så mye du vil uten at alderspensjonen din fra DNB Liv blir påvirket. Pensjonsnivå Pensjonene er samordnet med folketrygden, og skal så langt som mulig sikre en samlet pensjon fra DNB Liv og folketrygden på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt (66 prosent bruttogaranti), forutsatt at du har 30 års opptjeningstid i full stilling. Har du kortere opptjeningstid enn 30 år, eller du har arbeidet deltid, blir pensjonen lavere. Fra 2011 er det bare de som er født i 1958 eller tidligere som har en vedtektsfestet bruttogaranti på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år har ingen en slik garanti. Dersom du jobber i en stilling i offentlig sektor som gir deg rett til medlemskap i en offentlig pensjonsavtale, skal pensjonen din reduseres eller stanses, avhengig av stillingsstørrelse. Dette gjelder også etter fylte 70 år. Vær oppmerksom på at reglene vedrørende inntekt er annerledes i folketrygden. Hvordan søke om alderspensjon? For at vi skal kunne utbetale pensjon til rett tid, må din arbeidsgiver sende oss skriftlig melding om dette senest tre måneder før sluttdato. Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Det gjelder også om du har tatt ut alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Levealdersjustering betyr at pensjonen divideres med Utbetaling Pensjonen starter fra den dag du ikke lenger mottar lønn og utbetales den 20. i hver måned. 6

7 Eksempler på utregning av bruttopensjon Pensjonsnivå før levealdersjustering og samordning med folketrygd Eksempel 1 A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og går av med pensjon med lønn på kroner. Utregning brutto alderspensjon: x 66 % x 30/30 = kroner Eksempel 2 B har vært medlem i pensjonsordningen i 20 år, og har vært i 100 prosent stilling hele tiden. B går av med pensjon med lønn på kroner. Utregning brutto alderspensjon: x 66 % x 20/30 = kroner Eksempel 3 C har vært medlem i 30 år, har hatt både heltids- og deltidsstillinger, og går av med pensjon med lønn ut fra en 100 prosent stilling på kroner og en gjennomsnittlig deltidsprosent på 75 prosent. Utregning brutto alderspensjon: x 75 % x 66 % x 30/30 = kroner Levealdersjustering vil si at brutto alderspensjon divideres med et forholdstall som varierer med årskull og alder. Forholdstallet kan ikke bli lavere enn 1,000. 7

8 Avtalefestet pensjon (AFP) Avtalefestet pensjon er en tariffestet førtidspensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av helt eller delvis i tiden mellom fylte 62 og 67 år. Har du rett til AFP? Det finnes en del betingelser for å få rett til AFP: Du må være i lønnet arbeid når du fratrer. Du må også ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra det året du fylte 50 år, til og med året før overgang til AFP. Du må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp. Du må også ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 prosent stilling med en årsinntekt på 1G hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år. Dersom du ønsker å gå av med delvis AFP må din arbeidsgiver godkjenne dette. Dersom du mottar pensjonsytelser fra folketrygden, må du si fra deg disse før uttak av AFP. Dette gjelder fleksibel alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og etterlattepensjon. AFP år AFP før 65 år beregnes av NAV men utbetales av DNB Liv, og vil i hovedsak tilsvare den alderspensjon du ville fått fra folketrygden ved å fortsette i arbeid til 67 år, pluss et årlig tillegg på kr AFP er begrenset til 70 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden ved fratredelsen. Utbetaling av folketrygdberegnet AFP starter først måneden etter at du går av. Du bør derfor fortsette i stillingen din frem til månedsskifte. AFP år Ved fylte 65 år blir AFP beregnet som en alderspensjon etter tjenestepensjonsordningens regler. Du vil likevel fortsatt få en folketrygdberegnet AFP også etter fylte 65 år, dersom dette er det gunstigste. For å få pensjonen beregnet etter tjenestepensjonsordningens regler fra fylte 65 år, forutsetter dette at du etter fylte 50 år har minst 10 års medlemskap i denne pensjonsordningen, eller i annen tjenestepensjonsordning i offentlig sektor. Dersom du ikke oppfyller disse kravene, kan du likevel ha rett til AFP etter de samme reglene som for åringer. Regulering av AFP AFP, untatt AFP-tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Inntekt og AFP Dersom du mottar en folketrygdberegnet pensjon kan du ha en inntekt på kr per kalenderår. Dersom du har inntekt utover dette må du regne med at den avtalefestede pensjonen din blir redusert i henhold til regler for inntektsprøving. Dersom du etter 65 år får din pensjon beregnet etter tjenestepensjonsordningens regler, er reglene for inntekt de samme som under alderspensjon. Se side 6. Dersom du ønsker å jobbe relativt mye etter fylte 62 år, og samtidig ønsker helt, eller delvis pensjonsuttak, kan fleksibel alderspensjon fra folketrygden være et alternativ til uttak av AFP. Det vises til at den fleksible alderspensjonen ikke blir påvirket av inntekt. Det vises til NAV for vurdering av rettigheter og pensjonsnivå ved uttak av fleksibel alderspensjon fra folketrygden tidligst fra fylte 62 år. Det er ved slikt uttak likevel viktig å merke seg at samordning av offentlig tjenestepensjon ved fylte 67 år, skjer med grunnlag i den høyere folketrygd som du kunne fått ved å avvente uttaket til fylte 67 år. Hvordan søke AFP? Det må fylles ut to skjemaer i forbindelse med søknad om AFP. Skjemaene fyller du ut i samarbeid med arbeidsgiver. Skjemaet «Søknad om alderspensjon/afp» sendes DNB Liv, mens skjemaet «Forespørsel til NAV - Avtalefestet pensjon» sendes NAV. Når NAV har foretatt sin beregning videresender de pensjonsbrevet til oss. DNB Liv er da klar til å behandle din sak. Vi anbefaler at du sender inn søknad i god tid før du skal gå av, minimum 3 måneder. Noen av våre bedriftskunder har avtale om AFP gjennom fellesordningen for AFP i privat sektor. Dette er en AFP-ordning som er annerledes enn reglene beskrevet her, se Kontakt din arbeidsgiver dersom du lurer på om din arbeidsgiver er tilknyttet fellesordningen for AFP i privat sektor. Dersom du ønsker å trappe ned, men ikke vil pensjonere deg helt, kan du, dersom arbeids Giver godkjenner det, ta ut delvis alderspensjon eller AFP. Din frem tidige alderspensjon vil da bli beregnet etter et kombinert pensjonsgrunnlag. En del basert på den lønn du hadde da du tok ut delvis pensjon, og en del for den lønn du har når du tar ut full pensjon. 8

9 Uførepensjon Dersom du ikke kan fortsette i din vanlige stilling på grunn av sykdom eller skade og dermed mister eller får redusert arbeidsinntekten din, kan du ha rett til uførepensjon. Du kan også ha rett til uførepensjon dersom du på grunn av sykdom eller skade får redusert arbeidsinntekten din ved å gå over i en lavere lønnet stilling. Karens Dersom du blir arbeidsufør innen 2 år etter at du ble meldt inn i ordningen og uførheten skyldes sykdom eller lyte som du led av, eller hadde symptomer på og antas å ha kjent til da du ble innmeldt i forsikrings ordningen, vil du normalt ikke ha rett til uførepensjon. Det skal på samme måte også ses bort fra økning i stillingsprosent eller lønn senere enn 2 år før uførheten, dersom denne skyldes en sykdom eller lyte som du led av, eller hadde symptomer på og antas å ha kjent til ved økningen. Dette gjelder ikke ordinær lønnsregulering. Når utbetales uførepensjonen fra? Uførepensjonen utbetales etter at din rett til sykepenger fra folketrygden har opphørt. Uføregrad Uførepensjonen fastsettes etter en uføregrad som svarer til den reduksjon av inntekt som uførheten har medført. Det stilles ikke minstekrav til grad av uførhet. Dersom du blir innvilget uførepensjon fra folketrygden, skal DNB Liv som hovedregel benytte tilsvarende uføregrad fra samme tidspunkt. Beregning av uførepensjon Uførepensjonen beregnes stort sett som en alderspensjon, men det finnes noen punkter hvor uførepensjonen skiller seg fra alderspensjonen på: Medlemstid Når vi beregner attførings-/uførepensjon regner vi også med den medlemstiden du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og fortsatt i samme stilling frem til aldersgrensen. Denne «ekstra» medlemstiden beholder du når du ved aldersgrensen går over fra uførepensjon til alderspensjon. Pensjonsgrunnlag/Deltidsstilling Pensjonen blir beregnet ut i fra det pensjongrunnlag som du har når sykepengene dine opphører. Uførepensjonen blir beregnet enten på grunnlag av den stillingsprosent du hadde siste kvartal før du ble syk, eller din gjennomsnittlige stillingsprosent. DNB Liv velger alltid det alternativet som er mest gunstig for deg. Når du ved aldersgrensen for stillingen din går over på alderspensjon beregnes alderspensjonen ut fra gjennomsnittlig deltid på vanlig måte. Noen vil derfor oppleve at utbetaling av alderspensjon blir lavere enn ved uførepensjon. Arbeidsavklaringspenger (AAP) Blir du innvilget arbeidsavklaringspenger i folketrygden utgjør disse ytelsene 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Disse ytelsene skal samordnes med pensjon fra offentlig tjenestepensjon i DNB Liv. Det kan derfor medføre at det ikke kommer noen utbetaling fra DNB Liv. Revurdering Spørsmålet om du fortsatt har krav på uførepensjon og uføre graden kan til enhver tid tas opp til ny behandling. Regulering av uførepensjon Uførepensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til fylte 67 år. Deretter med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Inntekt og uførepensjon Dersom inntekten din endres etter innvilgelse av uførepensjon fra DNB Liv, skal uføregraden som hovedregel endres både ved uttak av delvis og full uførepensjon. Når du har mottatt uførepensjon fra DNB Liv og folketrygden i ett år, kan du i enkelte tilfeller ha en viss arbeidsinntekt også i tillegg til full uførepensjon. Kriteriet for friinntekt er at inntekten er fra tilfeldig arbeid og ikke gir rett til medlemsskap i denne, eller annen offentlig pensjonsavtale. Dette innebærer blant annet at inntekten må komme fra arbeidsgiver i privat sektor, eller fra tilfeldig, sporadisk, enkeltstående og kortvarig oppdrag fra arbeidsgiver i offentlig sektor. Friinntekten beregnes slik: Folketrygdens grunnbeløp x uføregrad x deltid før sykemelding Når du mottar arbeidsavklaringspenger er det ikke anledning til friinntekt. Dersom du kun mottar pensjon fra DNB Liv (usamordnet uførepensjon) er det ikke anledning til friinntekt. Vær oppmerksom på at reglene vedrørende inntekt er annerledes i folketrygden. Hvordan søke uførepensjon? Du må selv søke uførepensjon. Skjema fylles ut i samarbeid med din arbeidsgiver. Dersom du søker om uførepensjon med lavere pensjonsgrad enn 50 prosent må du også levere legeerklæring. Dette skjemaet får du hos DNB Liv eller din arbeidsgiver. Selv om du er innvilget arbeidsavklaringspenger i folketrygden anbefaler vi deg også å søke uførepensjon fra DNB Liv. Dette spesielt dersom du har barn under 18 år, ettersom barnetillegget ikke er sam ordningspliktig. Slik søknad kan også være viktig for å opprettholde medlem skapet i pensjonsordningen, noe som igjen kan ha betydning for din fremtidige alderspensjon. 9

10 Etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) Hvem har rett til ektefellepensjon? Pensjonen utbetales til enke, enkemann eller person som levde i registrert partnerskap med avdøde medlem. Det finnes imidlertid visse unntak: Dersom du som medlem dør innen et år etter innmelding i pensjons ordningen eller etter at ekteskap ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som du led av og som du selv eller ektefellen kjente til ved innmeldingen/vielsen, har ektefellen/partneren din ikke rett til pensjon. Utbetalende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men kommer til utbetaling igjen dersom det nye ekteskapet opphører ved død eller skilsmisse. Nettoreglene gjelder når: Dødsfallet har skjedd etter 1. januar 2001 Avdøde ble medlem i tjenestepensjons ordningen første gang etter 1.juli 2000 Etterlatt ektefelle er født etter 1. juli 1950 De som allerede er blitt pensjonister og fremtidige enker etter mannlige medlemmer som ble medlem før , blir ikke berørt av de nye reglene. Fremtidige etterlatte som var fylt 50 år før 1. juli 2000 og avdøde ble medlem første gang før 1. juli 2000, skal også unntas fra de nye reglene. Hvor stor blir netto ektefellepensjon? Dersom du skulle falle fra og du har vært medlem i 30 år, vil pensjonen til din ektefelle utgjøre 9 prosent av pensjons grunnlaget ditt. Brutto ektefellepensjon Brutto reglene gjelder når: Etterlatt ektefelle er født før 1.juli Dersom avdøde første gang ble medlem etter 1 juli 2000, skal pensjonen likevel netto beregnes Når etterlatt ektefelle er født før 1. januar 1955, og avdøde ble medlem i offentlig tjenestepensjonsordning første gang før 1. oktober 1976 (eller annen avtalt dato) og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010 Hvor stor blir brutto ektefellepensjon? Pensjonen utgjør 60 prosent av den alderspensjon du ville ha fått ved å stå i stilling frem til aldersgrensen. Samboere har ikke pensjonsrett. Pensjonsrettigheter ved skilsmisse For at fraskilte skal få rett til pensjon, må avdøde før skilsmissen ha vært medlem av denne eller annen offentlig pensjonsordning utenom folketrygden med rett til pensjon. Ekteskapet må ha vart i minst 10 år og den etterlatte ektefellen må ha vært minst 45 år ved skillsmissen. Den etterlatte ektefellen må ikke ha giftet seg på ny før den tidligere ektefellens død, og må heller ikke ha fraskrevet seg retten til pensjon i forbindelse med skilsmissen. Hvis den avdøde var gift flere ganger og det er flere pensjons berettigede, skal pensjonen deles mellom disse i forhold til antall påbegynte år hver av dem var gift med avdøde. Nærmere bestemmelser fremgår av ekteskapsloven Netto ektefellepensjon Fra 1. januar 2001 ble det innført nye regler for beregning av etterlatte pensjon. Den tidligere bruttoordningen ble da erstattet av en nettoordning. På samme måte som ved uførepensjon regner vi med den medlemstiden du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og fortsatt i samme stilling frem til aldersgrensen. For den som mottar alderspensjon, eller AFP legges faktisk medlemstid til grunn i beregningen. Reglene for beregning av pensjonsgrunnlag og deltidsprosent er de samme som for alderspensjon. Eksempler på utregning av netto ektefellepensjon A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og faller fra med en lønn på kroner. Utregning netto ektefellepensjon: x 9 % x 30/30 = kroner Pensjonen skal ikke inntektsprøves eller samordnes med eventuell pensjon fra folketrygden. Eksempler på utregning av brutto ektefellepensjon A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og faller fra med en lønn på kroner. Utregning brutto ektefellepensjon: x 66 % x 60% x 30/30 = kroner Reduksjon ved inntekt og annen pensjon Ektefellepensjon etter bruttoreglene reduseres etter følgende regelverk: Har din gjenlevende ektefelle også rett til uføre- eller alders pensjon fra denne eller annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan samlet pensjon fra denne pensjonsordningen ikke overstige 60 prosent av summen av egen og din alderspensjon. Dersom gjenlevende ektefelle vil få en arbeidsinntekt som overstiger 50 prosent 10

11 av grunnbeløpet i folketrygden vil ektefellepensjonen bli redusert med 40 prosent av overskytende inntekt. Dette medfører at ektefellepensjonen ofte faller helt bort inntil den etterlatte selv blir pensjonist. Etter fylte 70 år skal pensjonen ikke lenger reduseres p.g.a. inntekt. Folketrygden benytter det samme regelverket for inntektsprøving. Unntak: Pensjon til enker født før 1. januar 1955, etter mannlig medlem i offentlig tjenestepensjonsordning første gang før 1. oktober 1976 (eller annen avtalt dato) og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010 er unntatt fra reglene om inntektsprøving av ektefellepensjonen. Det samme gjelder annen gjenlevende ektefelle som fyller disse vilkårene, men da bare for den delen av pensjonen som er fastsatt ut fra tjenestetid etter 1. januar Samordning Ektefellepensjon etter bruttoregler samordnes med ektefelle pensjon fra folketrygden. Se mer om samordning på side 12. Hvor stor blir barnepensjonen Dersom du skulle falle fra vil pensjonen til hvert av barna dine utgjøre 15 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt, dersom du har vært medlem i 30 år. På samme måte som ved uførepensjon regner vi med den medlemstiden du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og fortsatt i samme stilling frem til aldersgrensen. Reglene for beregning av pensjonsgrunnlag og deltidsprosent er de samme som for alderspensjon. Eksempler på utregning av netto barnepensjon A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og faller fra med en lønn på kroner. Utregning netto barnepensjon: x 15 % x 30/30 = kroner Regulering av ektefellepensjon Ektefellepensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til fylte 67 år. Deretter med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Hvem har rett til barnepensjon? Nevnte regler for barnepensjon gjelder for alle dødsfall etter Kontakt oss dersom du har spørsmål i forbindelse med dødsfall som inntraff før denne datoen. Pensjonen skal ikke inntektsprøves eller samordnes med eventuell pensjon fra folketrygden. Regulering av barnepensjon Barnepensjon reguleres med lønnsveksten. Barnepensjon utbetales når du etterlater deg barn under 20 år. Dersom et barn mister begge foreldrene sine, og begge var medlem i pensjonsordningen, har barnet rett til barnepensjon etter både mor og far. 11

12 Samordning Pensjonen fra oss er et tillegg til folketrygden for at du skal nå opp til det ønskede pensjonsnivået på minimum 66 prosent av ditt pensjonsgrunnlag (etter 30 års medlemstid i full stilling). Folketrygden utbetales i sin helhet, mens pensjonen fra oss reduseres. Utbetaling fra folketrygden og andre selskap (unntatt Statens Pensjonskasse) skjer med hver sine overføringer. Full opptjeningstid i folketrygden er 40 år for de som er født i 1962 eller tidligere (alleårsopptjening for øvrige), mens den i tjenestepensjonsordningen er 30 år. Dersom du ikke oppnår full opptjeningstid i folketrygden, dekker DNB Liv det som mangler slik at du likevel når det garanterte pensjonsnivået. En absolutt bruttogaranti gjelder likevel bare medlemmer født i 1958 og tidligere. Samordningsreglene sikrer i mange tilfeller en høyere samlet utbetaling enn 66 prosent. Dette fordi deler av tilleggspensjonen som ikke har vært pensjonsgivende hos oss, for eksempel overtidsarbeid eller inntekter fra andre arbeidsgivere, holdes utenfor samordningen. I tillegg er det kun 75 prosent av grunnbeløpet i grunnpensjonen fra folketrygden som går til fradrag, mens for eksempel enslige mottar et helt grunnbeløp som grunnpensjon fra folketrygden. Dersom du er berettiget til ytelser fra folketrygden, må du sette frem krav om dette. Hvis dette ikke blir gjort kan DNB Liv samordne som om du var tilstått slike ytelser. Du kan nå ta ut alderspensjon fra folketrygden fra tidligst fylte 62 år. Uansett når du tar ut pensjon fra folketrygden, vil samordningsfradraget bli fastsatt med grunnlag i den folketrygd du kunne fått utbetalt ved fylte 67 år. Tidligere pensjonsuttak i folketrygden vil uansett alder kunne gi lavere samlet pensjonsytelse enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget selv ved full pensjonsopptjening. Samordningsfradraget skal levealdersjusteres med forholdstallet gjeldende ved fylte 67 år, eller senere uttaksdato. 12

13 Oppsatt pensjon Hvem har rett til oppsatt pensjon? Når utbetales oppsatt pensjon? Hvor stor blir pensjonen? Dersom du slutter helt hos din arbeidsgiver uten å ha rett til pensjon eller AFP blir du meldt ut av pensjonsordningen. Du vil da ha rett til en oppsatt pensjon hvis du har opparbeidet deg en medlem stid på minst 3 år. Dersom du senere begynner i ny stilling hos samme arbeidsgiver, eller annen arbeidsgiver med pensjons ordning som omfattes av Overføringsavtalen, faller retten til oppsatt pensjon bort og du bygger videre på den opptjenings tiden du allerede har, også om denne er mindre enn tre år. Rett til oppsatt alderspensjon inntrer når aldersgrensen for den fratrådte stillingen er nådd, eller når alderspensjon fra folketrygden blir utbetalt etter fylte 67 år. Dersom du ikke har tatt ut full pensjon fra folke trygden, vil den oppsatte alderspensjonen din bli redusert tilsvar ende inntil du når aldersgrensen for den tidligere stillingen din. Rett til oppsatt uførepensjon inntrer når du får rett til uførepensjon i folketrygden. Uføregraden vil være den samme som fra folke trygden. Etterlatte etter et medlem med oppsatte pensjonsrettigheter kan også ha rett til etterlattepensjon. En oppsatt pensjon beregnes av det pensjonsgrunnlaget du hadde da du sluttet. Pensjonsgrunnlaget reguleres med lønnsveksten frem til pensjonsuttaket. Etter pensjonsuttak reguleres pensjonen med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Også oppsatt pensjon skal levealdersjusteres. For oppsatte pensjoner gjelder egne regler for hva som regnes som full medlemstid. For oppsatte pensjoner regnes den medlemstid du kunne fått ved å fortsette i stillingen frem til aldersgrensen, minimum 30 år og maksimum 40 år. Gi oss beskjed DNB Liv tilskriver medlemmer med oppsatt pensjonsrett ved sær aldersgrense og ved 67 år. Vedlagt sendes skjema for søknad om pensjon. Ved krav om oppsatt uførepensjon eller etterlatte pensjon må du selv eller dine etterlatte gjøre oss oppmerksom på kravet. Dersom du skifter arbeidsgiver innenfor offentlig sektor,gjelder en egen avtale om overføring av pensjonsrettigheter ( Overføringsavtalen ), slik at du ikke mister pensjonsrettigheter på å skifte stilling innenfor det offentlige. Se side 4. Ved oppsatt uføre- eller etterlattepensjon må du eller dine etterlatte henvende seg til oss og kreve pensjon utbetalt. Det er derfor viktig at du orienterer dine nærmeste om at slike rettigheter kan være aktuelle. 13

14 Anke DNB Liv gjør sitt beste for at du skal få en riktig beregnet pensjon i tråd med regelverket. Dersom du likevel mener at pensjonen er fastsatt i strid med gjeldende regler, kan du anke vedtaket til Trygderetten. Trygderetten er en statlig ankeinstans som er opprettet spesielt for å behandle tvister i offentlige tjenestepensjonsordninger og folketrygdsaker. En eventuell anke skal sendes til oss. Fristen for å anke er seks uker fra det tidspunkt meldingen om vår avgjørelse er kommet fram til deg. Saken din vil da bli vurdert på nytt. Dersom vi fortsatt mener vårt vedtak er riktig, vil saken bli forberedt av DNB Liv og oversendt Trygderetten for behandling. Skatt Skatteplikt Pensjonen er skattepliktig inntekt. Det skal trekkes forskuddsskatt i 11 måneder. Desember er trekkfri måned. Dersom beløpet gjelder etterbetaling, trekkes det skatt selv om utbetalingen skjer i desember. Skattekort Før pensjonen utbetales må vi få tilsendt skattekort. Ved overgang til pensjon bør du få nytt skattekort fra skatteetaten, da du som pensjonist får lavere skatt. Dersom DNB Liv ikke mottar skattekort, er vi pålagt å trekke 30 prosent. Lavere trygdeavgift Pensjonister betaler lavere trygdeavgift til folketrygden enn lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende. Trygde avgiften utgjør for tiden 4,7 prosent for all pensjonsutbetaling, mens den for lønnstakere utgjør 7,8 prosent Særfradrag Alle som mottar uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden har hatt rett til særfradrag i kommune- og fellesskatten. Dette særfradraget er imidlertid opphevet per 2011, i samsvar med pensjonsreformen. Skattefradraget skal fastsettes årlig av Stortinget i skattevedtaket. For 2011 er fullt skattefradrag satt til å være kroner. Ektefeller får hvert sitt fradrag. Skattefradraget skal reduseres når pensjonen overstiger kroner. Reduksjonen blir 15,3 % for pensjon mellom og kroner. For pensjon over blir reduksjonen 6 %. Ved pensjoner over kroner vil ikke skattefradraget lenger gi noen skattereduserende effekt. Kapitalinntekt, eller utgifter, påvirker ikke fradraget. Dersom DNB Liv utbetaler den største delen av pensjonen din, er det skattekortets del 1 som skal sendes, i motsatt fall er det del 2. Senere vil vi motta opplysninger om prosenttrekk direkte fra skattemyndighetene ved hvert årsskifte, men dersom det skal trekkes skatt etter tabellkort eller du har fått endret skattekortet ditt må du sende det til DNB Liv. Skattebegrensningsregelen Tidligere regel om skattebegrensning for pensjonister er i tråd med pensjonsreformen byttet ut med et nytt skattefradrag for aldersog AFP- pensjonister. Skattefradraget skal fastsettes individuelt for den enkelte skatteyter, uavhengig av ektefelles inntekt. Les mer om skatt på Ved overgang til pensjon bør du få nytt skattekort fra skatteetaten, da du som pensjonist får lavere skatt. 14

15 Folketrygden Fra 1. januar 2011 har vi fått vesentlige endringer i folketrygden. I første omgang er endringene knyttet til opptjening og uttak av alderspensjon. Nye regler for uførepensjon og pensjon til etterlatte vil komme. Vi har fått to ulike beregningsregler for alderspensjon. De eldste (født i 1953 og tidligere) beholder i all hovedsak tidligere regler, mens de yngste (født i 1963 og senere) får nye opptjeningsregler. De som er født i årene 1954 til og med 1962 får beregnet alderspensjonen sin delvis på nytt og delvis på gammelt regelverk. Alle uansett alder får imidlertid tre viktige endringer i folketrygden: Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Du kan fritt velge å ta ut alderspensjon samtidig som du fortsetter å arbeide, uten at pensjonen blir redusert. Fleksibelt pensjonsuttak Fleksibelt pensjonsuttak vil si at du kan begynne å ta ut alderspensjon fra tidligst fylte 62 år eller vente til maksimalt 75 år. Jo tidligere/senere uttak jo lavere/høyere pensjon. Det er krav om at årlig pensjonsytelse minst tilsvarer en minstepensjon (garantipensjon) for at pensjon kan tas ut før fylte 67 år. Samtidig kan du velge å bli pensjonist på deltid eller heltid. Laveste uttaksgrad er 20 prosent og deretter en gradering på 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Levealdersjustering Når du fyller 61 år blir du tildelt ditt sett med delingstall/forholdstall, ett tall per år fra du er 62 til 75 år. Størrelsen på den årlige pensjonen blir beregnet med utgangspunkt i pensjonsbeholdningen (ny opptjeningsmodell), basispensjonen (gammel opptjeningsmodell) og den forventede levealder (delingstall/ forholdstall) på pensjoneringstidspunktet. Dette kalles levealderjustering. Yngre årskull forventes å leve lenger enn eldre årskull. De får derfor valget mellom å akseptere en lavere årlig pensjon ved en gitt pensjonsalder, eller jobbe lenger for å få like høy årlig pensjon som de eldre årskullene. Opptjeningsregler for deg som er født i 1952, eller tidligere Grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg (summert til basispensjon) Krav til 40 år med pensjonspoeng for å få full tilleggspensjon Krav til 40 års botid i Norge for å få full grunnpensjon (hovedregel) Tilleggspensjon beregnes med grunnlag i de 20 beste inntektsårene Inntekt mellom 1 G og 12 G teller med i opptjeningen av pensjon. Bare 1/3 av inntekten mellom 6 og 12 G teller med. G Folketrygdens grunnbeløp G er per 1. mai 2011 kr Grunnbeløpet i folketrygden endres 1. mai hvert år. Nytt grunnbeløp fastsettes av Stortinget. Opptjeningsregler for deg som er født i 1963 og senere All inntekt fra du fyller 13 år til du er 75 år teller med Årlig innskudd: 18,1 prosent av lønn opp til 7,1 G Summen av årlige innskudd og regulering utgjør pensjonsbeholdningen som kan sammenlignes med saldo på en bankkonto Du vil også tjene opp pensjon som vernepliktig, arbeidsledig eller ved ulønnet omsorgsarbeid. Opptjeningsregler for deg som er født fra 1954 til og med 1962 Alderspensjonen vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening av alderspensjon Hvis du er født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler Er du født i 1962, får du beregnet 1/10 av pensjonen etter gamle regler og 9/10 etter nye regler 15

16 dnb.no /12 DNB P&D 300 eks Rolf Ottesen AS DNB LivsForsikring ASA P.b. 7500, 5020 Bergen Tlf: dnb.no

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Moss kommunale pensjonskasse

Moss kommunale pensjonskasse Moss kommunale pensjonskasse din pensjonskasse Om denne brosjyren Denne brosjyren tar sikte på en innføring i hvordan Moss kommunale pensjonskasse beregner sine pensjoner. Brosjyren gir ikke svar på alle

Detaljer

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Særskilte vedtekter - Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Virkning fra 1. januar 2014 Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1 Grunnlaget for vedtektene Vedtekten gjelder folkevalgte

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1 Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon

Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon Uførepensjon og Midlertidig uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Uførepensjon eller midlertidig uførepensjon 4 Når har jeg rett på uførepensjon eller midlertidig uførepensjon fra KLP? 5 Hva får

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

FOR DAGENE SOM KOMMER

FOR DAGENE SOM KOMMER Etterlattepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 2 Offentlig tjenestepensjon 2 Oppbygging av brosjyren 3 Generell informasjon for alle 6 Hvem har rett til barnepensjon? 7 Størrelsen på etterlattepensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon 1 FOR DAGENE SOM KOMMER 2 Innhold Kort om KLP 5 Hovedprinsipper 6 Folketrygden og tjenestepensjon 6 Pensjonsnivå ved full opptjening 6 Samordning 6 Grunnbeløp (G) 7 Rett til attføringspensjon

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016

Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP

Detaljer

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...

OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON... DINE RETTIGHETER I OSLO PENSJONSFORSIKRING 2014/2015 OM OSS...5 MEDLEMSKAP...6 OVERFØRINGSAVTALEN...9 UFØREPENSJON...10 ETTERLATTEPENSJON...19 AVTALEFESTET PENSJON...21 ALDERSPENSJON...24 BEREGNING AV

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 1 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 1 Gjelder fra 01.01.2014 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Attførings-/ uførepensjon

Attførings-/ uførepensjon Attførings-/ uførepensjon FOR DAGENE SOM KOMMER Kort om KLP KLP er et av Norges største livsforsikringsselskap med offentlige tjenestepensjoner som spesialfelt. De fleste kommuner, fylkeskommuner og helseforetak

Detaljer

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat.

Agenda. Status KLP. Innmeldingsregler og permisjon. Rettigheter. Pensjonsreformen seniorpolitikk. Min Side Pensjon. Skade Privat. Agenda Status KLP Innmeldingsregler og permisjon Rettigheter Pensjonsreformen seniorpolitikk Min Side Pensjon Skade Privat Lån Ungdomspresentasjon? Fakta om KLP KLP ble etablert i 1949 med formål å tilby

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN

VEDTEKTER FELLESORDNINGEN VEDTEKTER FELLESORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2015 VEDTATT AV STYRET I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 22 Gjelder fra 01.05.2014 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 2

Særskilte vedtekter. Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner. Utgave 2 Særskilte vedtekter Pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner Utgave 2 Gjelder fra 01.01.2015 Innhold Kapittel 1 Innledende bestemmelser 3 Kapittel 2 Alderspensjon opptjeningstid fra

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand

31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand 31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2

DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 Innhold DEL 2 2 1 EKSEMPLER 2 1.1 Etterfølgende medlemskap, alle ytelser 2 Eksempel 1 - Straks begynnende pensjon 2 Eksempel 2 - Oppsatt pensjon 3 b) Opphold i medlemskapet 3 Eksempel 3 - Etterfølgende

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

VEDTEKTER FELLESORDNING

VEDTEKTER FELLESORDNING VEDTEKTER FELLESORDNING Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2014 1 Definisjoner, Pensjonsordningens formål og Regelverket... 3 2 Hvem

Detaljer

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon.

Kapitel 6. Midlertidig uførepensjon og uførepensjon. Gå til ajourført versjon >> Trenger du brukerveiledning? Lov om endringer i lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (ny uførepensjonsordning) Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ) Fant

Detaljer

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN VEDTEKTER LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 01.01.2015 VEDTATT AV STYRET I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET

Detaljer

Pensjonsvedtekter for Sporveien er vedtatt av Styret 21.11.2014 og gjelder fra vedtaksdato med unntak av kapittel 6 som gjelder fra 1.1.2015.

Pensjonsvedtekter for Sporveien er vedtatt av Styret 21.11.2014 og gjelder fra vedtaksdato med unntak av kapittel 6 som gjelder fra 1.1.2015. PENSJONSVEDTEKTER FOR SPORVEIEN OSLO AS Vedtekten gjelder for Sporveien Oslo AS, Sporveien Trikken AS og Sporveien T-banen AS, i pensjonsvedtekten omtalt under fellesbetegnelsen Sporveien eller arbeidsgiver.

Detaljer

VEDTEKTER FELLESORDNING

VEDTEKTER FELLESORDNING VEDTEKTER FELLESORDNING Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet Gjeldende fra 2/22 1 Definisjoner, Pensjonsordningens formål og Regelverket... 3 2 Hvem pensjonsordningen

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015

Pensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 20 Gjelder fra 01.01.2011 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN

VEDTEKTER LEGEORDNINGEN VEDTEKTER LEGEORDNINGEN Offentlig tjenestepensjon i Pensjonskassen for helseforetak i hovedstadsområdet 2/23 Gjeldende fra 3/23 1 Legeordningens formål og organisasjon... 4 2 Legeordningens omfang... 5

Detaljer

Kapittel 2 Pensjonsforhold

Kapittel 2 Pensjonsforhold Rød skrift: Krav fra KS som følge av Prop. 107 L (2009 2010) Blå skrift: Tilleggsendringer Grønn skrift: Forslag fra arbeidsgruppen Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning,

Detaljer

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE

PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE PENSJONSVEDTEKTER FOR OSLO KOMMUNE Vedtekten er vedtatt av bystyret i møte 17.02.99 (sak 74), og endret i møter 14.03.01 (sak 88), 20.03.02 (sak 77), 01.02.06 (sak 26), 17.06.09 (sak 214), 15.12.10 (sak

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken

PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Pensjonshåndboken PENSJONSHÅNDBOK for ansatte i Skanska i Norge Desember 2010 Side 1 av 9 Innhold Medlemsbedrifter side 3 Opptak i pensjonsordningen side 3 Medlemskap under sykdom, permisjon eller permittering side 4 Pensjonskassens

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune

HØRINGSNOTAT. Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune HØRINGSNOTAT Forslag til endringer i forskrift om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune 1 Innhold 1 Innledning og sammendrag... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Ny pensjonsordning for stortingsrepresentanter

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde

KS BTV, Sandefjord. Pensjon og KLP. Bodil og Hilde KS BTV, Sandefjord Pensjon og KLP Bodil og Hilde Endringer i HTA som påvirker pensjon AFP 65 år med pensjonistlønn 1,25 G lønnsøkning siste 2 år godkjennes Aldersgrense for småstillinger obs Uførepensjon

Detaljer

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak.

Vedtekter. Offentlig tjenestepensjon i KLP. Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak. Vedtekter Offentlig tjenestepensjon i KLP Vedtekter for fellesordningen for kommuner og bedrifter fylkeskommuner helseforetak Utgave 21 Gjelder fra 01.04.2013 Innhold 1. Pensjonsordningens formål og organisasjon.

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING

INNHOLD KOLLEKTIV PENSJONSORDNING INNHOLD Kollektiv pensjonsforsikring Personforsikring Helårs reiseforsikring ansatt med familie Dine private forsikringer Her finner du oversikt over de forsikringene som vi har som ansatte i Schlumberger

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Kapittel 2 Pensjonsforhold

Kapittel 2 Pensjonsforhold Rød skrift: Krav fra KS som følge av Prop. 107 L (2009 2010) Blå skrift: Tilleggsendringer Grønn skrift: Forslag fra arbeidsgruppen Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning,

Detaljer

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov

Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII. vedtak til lov Lovvedtak 31 (2010 2011) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 146 L (2010 2011), jf. Prop. 19 L (2010 2011) lovvedtak I, III, IV, V og VIII I Stortingets møte 13. desember 2010 ble det gjort slikt

Detaljer

Pensjonsmøte 2011. Frode Ekker, Kunde- og Salgsleder,

Pensjonsmøte 2011. Frode Ekker, Kunde- og Salgsleder, Pensjonsmøte 2011 Frode Ekker, Kunde- og Salgsleder, Pensjonsmøte 2011 Fakta om KLP Folketrygden Pensjonsytelsene Pensjonsreformen Valgmuligheter Medlemsfordeler Hva vet du om KLP? o Kundene eier KLP o

Detaljer

Vedtekter. Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene. Utgave 2

Vedtekter. Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene. Utgave 2 Vedtekter Pensjonsordningen for sykehusleger og AFP for sykehuslegene Utgave 2 Gjelder fra 01.04.2013 Innhold Del 1 Vedtekter for Pensjonsordningen for sykehusleger 3 Kap. 1 Pensjonsordningens formål og

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket)

Avtale. mellom. A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) Avtale mellom A/S Norske Shell Foretaksnummer: 914807077 (i det følgende kalt foretaket) og A/S Norske Shell pensjonskasse Foretaksnummer: 971526254 ( i det følgende kalt pensjonskassen) om foretakspensjon

Detaljer

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder

Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Informasjon om pensjon for NSF Aust-Agder Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening - Fleksibilitet Offentlig tjenestepensjon/ AFP Medlemsfordeler 15.04.2013 2 KLP offentlig tjenestepensjon

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

VEDLEGG 2 Vedtekter for Tjenestepensjonsordning TPO

VEDLEGG 2 Vedtekter for Tjenestepensjonsordning TPO VEDLEGG 2 Vedtekter for Tjenestepensjonsordning TPO Kapittel 1 Pensjonsordningens formål og organisasjon, samordning, regulering av aktuelle pensjoner 1-1 Om ordningen Disse vedtekter gjelder tjenestepensjonsordninger

Detaljer

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat

Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Actuarial and economic analysis Uføretrygd fra 2015 - folketrygden, offentlig, privat Den Norske Aktuarforening 27.11.2014 Sissel Rødevand, aktuar og partner i Actecan 1 Dagens gjennomgang Behovet for

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO

Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Vedtekter for tjenestepensjons ordning TPO Kap. 1 Pensjonsordningens formål og organisasjon. Samordning, regulering av aktuelle pensjoner 1-1 Om ordningen Disse vedtekter gjelder tjenestepensjonsordninger

Detaljer