Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering
|
|
- Grete Ingvild Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Nytt pensjonsregime fra Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering
2 Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består av 4 elementer Folketrygden (Gjelder for alle med medlemskap i Folketrygden) Etablert i 1967 Skal erstattes av ny reform Avtalefestet pensjon (Gjelder for ansatte i bedrifter med tariffavtale) Må oppfylle visse krav etter regler fastsatt av Felleskontoret for LO/NHOordningene (tlf Egen ordning for ansatte i offentlig sektor Tjenestepensjon (Gjelder alle arbeidstakere i Norge) Offentlig ansatte Har alltid hatt tjenestepensjon (66% av sluttlønn) Ansatte i privat virksomhet Varierende ordninger (minimumskrav fra 2006) Privat pensjonssparing (Dette er opp til den enkelte) Individuell pensjonssparing (IPS) 2
3 Den nye Folketrygden Er vedtatt gjennom flere brede forlik i Stortinget (minus FrP) Reglene trer i kraft fra om ikke annet er oppgitt Dette er vedtatt: Obligatorisk tjenestepensjon (i kraft ) Nye regler om opptjening av rettigheter i Folketrygden (i kraft ) Nye regler om fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år Ny AFP-ordning i privat sektor Regelverk for privat pensjonssparing (i kraft f.o.m. inntektsåret 2008) Pensjonsordningene i Stat og Kommune (Uenighet om tolkning) Lovproposisjon er ikke behandlet i Stortinget ennå (innstilling ) Etterlatte- og barnepensjon Dette er ikke ferdig behandlet: Rammebetingelser for uttak og opptjening av privat tjenestepensjon Ny uførestønad (uførepensjon) Er utsatt til etter Særaldersgrenser 3
4 Gradvis innføring av ny folketrygd Nye regler for opptjening av pensjonsrett trådte i kraft Retten til fleksibelt uttak av alderspensjon fra 62 år innføres Alderspensjonen blir beregnet etter gamle opptjeningsregler men levealdersjustert og korrigert for uttaksalder Nye regler om regulering av løpende pensjoner De første pensjonister får deler av sin pensjon beregnet etter de nye opptjeningsreglene De første pensjonistene får hele sin pensjon beregnet etter de nye opptjeningsreglene 4
5 Opptjening av pensjonsrett Beregnes av inntekt fra 13 til 75 år Personer født i 1953 og tidligere Opptjening følger gamle regler, dvs. det tjenes opp årlige pensjonspoeng på grunnlag av inntekten All inntekt mellom 1G og 6G pluss 1/3 av inntekten mellom 6G og 12G Ved omsorgsarbeid i hjemmet gis 3,5 poeng (3 poeng mellom 1992 og 2009) Ved arbeidsledighet beregnes poengene av dagpengene Personer født i 1963 og senere Kun opptjening av pensjonsbeholdning etter nytt regelverk 18,1% av all inntekt opp til 7,1G 18,1% av 4,5G for omsorgsarbeid i hjemmet (4G før 2010) 18,1% av dagpengegrunnlaget ved ledighet (maks. grunnlag 6G) 18,1% av 2,5G ved førstegangstjeneste ut over 6 måneder Pensjonsgivende inntekt før blir oppjustert til 2010-nivå (G-regulert) og omregnet til pensjonsbeholdning (gjelder også omsorgsarbeid før 1992) Pensjonsbeholdningen reguleres med den årlige lønnsveksten Personer født i 1954 til 1962 Pensjonsretten opptjenes etter både gammelt og nytt regelverk 5
6 Fleksibelt pensjonsuttak Utgangspunktet for beregning av årlig pensjon er 67 år Pensjon fra folketrygden kan fra tas ut fra fylte 62 år Ved uttak av pensjon før 67 år vil den årlige pensjonen bli lavere Ved uttak av pensjon senere enn 67 år vil den årlige pensjonen bli høyere Uttak etter 75 år påvirker ikke den årlige pensjonen ytterligere Pensjonen kan tas ut helt eller delvis (minimum 20%) Kan graderes med 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent Ingen samordning med arbeidsinntekt Man kan tjene så mye man ønsker uten reduksjon i pensjonen Man opptjener pensjonsrett for arbeidsinntekt fram til 75 år Den årlige pensjonen blir justert årlig med den økte opptjeningen 6
7 Levealdersjustering og fleksibelt uttak For å kompensere for fleksibelt pensjonsuttak og økt levealder brukes to ulike beregningsfaktorer Forholdstall Brukes for å fastsette årlig pensjon for personer født i Forholdstallet fastsettes med tre desimaler Forholdstallet er 1,000 pr for personer født i 1943 Delingstall Brukes for å fastsette årlig pensjon for personer født i 1963 og senere Delingstallet fastsettes med to desimaler Delingstallet skal gjenspeile den forventede gjenstående levetid på pensjoneringstidspunktet For personer født benyttes både forholdstall og delingstall Forholdstall og delingstall blir endelig fastsatt for hvert årskull det året man fyller 61 år 7
8 Alderspensjon for personer født i årene 1943 til 1953 Grunnpensjonen er 1G, med følgende unntak: Redusert grunnpensjon til 0,85 G dersom: Ektefellen* mottar pensjon fra Folketrygden Ektefellen* er yrkesaktiv og tjener minst 2 G * Gjelder også for samboere som har eller har hatt felles barn, eller som tidligere har vært gift med hverandre, samt for samboere som har bodd sammen i minst 12 av de 18 siste måneder Pensjonist som forsørger ektefelle* over 60 år : 1,5 G Tilleggspensjon: G x sluttpoengtall* x 0,42 * Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 beste poengårene G x sluttpoengtall x 0,45 for antall poengår før 1992 Grunnpensjon + Tilleggspensjon = Basispensjon Årlig pensjon blir da basispensjonen delt på forholdstallet for det aktuelle årskull og uttaksalder 8
9 Alderspensjon for personer født i 1963 eller senere Pensjonsbeholdning Pensjonsgivende inntekt, dagpengegrunnlag ved ledighet, omsorgsarbeid og førstegangstjeneste det enkelte år omregnes til pensjonsbeholdning Pensjonsbeholdning for inntekt før Pensjonsgivende inntekt for tiden før legges til grunn for beregning av pensjonsbeholdning pr Inntekten hvert år oppreguleres i forholdet mellom G-verdien i opptjeningsåret og G pr For år det er godskrevet omsorgspoeng skal pensjonsbeholdningen tilføres 18,1% av 4G Tilsvarende gjøres for år man har hatt omsorg for barn under 6 år før 1992 Årlig pensjon beregnes ved at den samlede pensjonsbeholdningen deles på delingstallet for det aktuelle årskull og uttaksalder 9
10 Alderspensjon for personer født i årene 1954 til 1962 For disse skal det beregnes både basispensjon og pensjonsbeholdning Basispensjonen skal beregnes med utgangspunkt i inntekt helt fram til pensjoneringstidspunktet Pensjonsbeholdningen skal beregnes på samme måte som for personer født i 1963 eller senere, også for inntekt før Årlig pensjon for personer født i 1954 framkommer ved at man summerer 9/10 av basispensjonen delt på forholdstallet og 1/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet for 1954-årskullet og uttaksalderen De som er født i 1955 får 8/10 av basispensjonen delt på forholdstallet pluss 2/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet osv. slik at de som er født i 1962 får 1/10 av basispensjonen delt på forholdstallet pluss 9/10 av pensjonsbeholdningen delt på delingstallet 10
11 Eksempler på pensjon - avgang ved 67 år Enslig person født 1948 Inntekt kr i 45 år Sluttpoengtall 3,80 Forholdstall 1,025 Basispensjon: x3,80x0,42 = kr Faktisk alderspensjon: kr /1,025 = kr Person født 1965 Inntekt kr i 45 år Pensjonsbeholdning Delingstall 15,89 Faktisk alderspensjon: kr /15,89 = kr Enslig person født 1957 Inntekt kr i 45 år Sluttpoengtall 3,80 Basispensjon kr Forholdstall 1,072 Pensjonsbeholdning Delingstall 15,11 Faktisk alderspensjon: kr /1,072x4/ /15,11x6/10 = kr kr = kr
12 Minste garanterte pensjon For personer som har gått av eller som går av med pensjon før gjelder de gamle bestemmelsene om minstepensjon I Folketrygden fra er begrepet minstepensjon byttet ut med to nye definisjoner Minste pensjonsnivå: Gjelder for personer som er født til og med 1962 Er basert på Folketrygdens grunnbeløp. Satsene for pensjonsnivå ved 67 år fastsettes samtidig med justering av grunnbeløpet Det fastsettes 3 satser; lav, ordinær og høy sats Ved uttak på annen alder enn 67 år, benyttes forholdstall Garantipensjon: Gjelder for personer som er født fra og med 1954 Satsene gjelder for avgang ved 67 år og minst 40 års trygdetid Det fastsettes 2 satser; ordinær og høy sats Ved avgang omregnes garantipensjonen til en pensjonsbeholdning Personer født får pensjonen beregnet forholdmessig 12
13 Minste pensjonsnivå (gjelder fra ) Det fastsettes tre satser for minste pensjonsnivå Høy sats 2G Gjelder for: Enslige, samboere som har bodd sammen mindre enn 12 av de siste 18 måneder, samboere som har bodd sammen minst 12 av de siste 18 måneder og som har samboer med lavere inntekt enn 2G, samt gifte personer (og personer som er likestilt med gifte) som har ektefelle som ikke er pensjonist og som har en lavere inntekt enn 2G Ordinær sats 1,85G Gjelder for: Samboere som har bodd sammen minst 12 av de 18 siste måneder og som har samboer med inntekt høyere enn 2G, gifte personer (og personer som er likestilt med gifte) som har ektefelle som ikke er pensjonist og som har inntekt høyere enn 2G, samt gifte (og personer som er likestilt med gifte) som har ektefelle med tilleggspensjon lavere enn 1G Lav sats 1,59G Gjelder for: Gifte (og personer som er likestilt med gifte) som har tilleggspensjon høyere enn 1,26G Har disse en tilleggspensjon mellom 1G og 1,26G blir minste pensjonsnivå mellom 1,85G og 1,59G Er basispensjonen mindre enn minste pensjonsnivå, utbetales differansen som et pensjonstillegg 13
14 Garantipensjon Garantipensjonens satser fastsettes med en ordinær sats og en høy sats. Satsene gjelder for pensjonering ved 67 år. Ordinær sats (1,85G) gjelder for den som har ektefelle som får foreløpig uførepensjon, uførepensjon eller alderspensjon, eller som har en årlig inntekt (inkludert kapitalinntekt) større enn 2G I tillegg gjelder ordinær sats for personer som er likestilt med gifte, samt for samboere som har levd sammen i minst 12 av de siste 18 månedene dersom samboeren får pensjon eller overgangsstønad eller har en årlig inntekt større enn 2G. Alle andre skal ha garantipensjon etter høy sats (2G) For å kunne ta ut pensjon før fylte 67 år, må pensjonsbeholdningen delt på delingstallet for den aktuelle uttaksalder være lik eller høyere enn garantipensjonen Dersom vedkommende mottar AFP, skal denne også regnes med 14
15 Uttak av pensjon før 67 år Personer født Basispensjon delt på forholdstallet for aktuell uttaksalder Årlig beregnet pensjon* må være lik eller høyere enn minste pensjonsnivå etter høy sats (2G) for å få lov til å ta ut pensjon Personer født 1963 eller senere Pensjonsbeholdning delt på delingstallet for aktuell uttaksalder Årlig beregnet pensjon* må være lik eller høyere enn garantipensjon etter høy sats (2G) for å få lov til å ta ut pensjon Personer født i årene 1954 til 1962 Forholdsvis beregning etter de to ovenstående regelverk Årlig beregnet pensjon* må være lik eller høyere enn en tilsvarende forholdsmessig beregning av minste pensjonsnivå og garantipensjon * Inklusiv eventuell avtalefestet pensjon (AFP). Det vil bli tatt stilling til om også ytelser for private tjenestepensjonsordninger skal medregnes etter at lovene for privat tjenestepensjon er tilpasset ny alderspensjon fra folketrygden. 15
16 Avtalefestet pensjon (AFP) Her er en sammenligning i regelverket for gammel og ny AFP-ordning Dagens regler Nye regler De som tar ut AFP før De som tar ut AFP f.o.m Selvstendig pensjon fra 62 år Årlig tillegg til folketrygden fra 62 år Utbetales fram til 67 år Utbetales livsvarig Samme nivå som folketrygdens Opptjenes med 0,314% av årets inntekt i pensjon fra 67 år årlig pensjonsrett fram til 62 år Pensjon uavhengig av uttakstidspunkt Senere uttak gir høyere årlig påslag AFP-tillegg kr (skattefritt) Høyere årlig påslag før 67 år (kr ) Maks inntekt kr i tillegg til AFP Ingen samordning med inntekt ved AFP Ny AFP reguleres på samme måte som alderspensjon i folketrygden både under opptjening og utbetaling Personer født i får et ekstra, årlig, skattefritt kompensasjonstillegg Dette er på kr pr. år for 1948-kullet For personer født i 1954 og senere vil dette trappes gradvis ned til 0 16
17 Dagens vs. Nye regler 100% Dagens AFP Lønn AFP Folketrygden 62 år 67 år Livsvarig Lønn? Evt. heltid eller deltid Ny AFP fra 2011 Lønn AFP AFP Alderspensjon fra folketrygden 62 år 67 år Livsvarig 17
18 Beregning av samlet pensjon med AFP To ulike beregningsmåter for Folketrygden og for AFP-påslaget For alle født t.o.m blir folketrygden beregnet etter dagens regler med en korreksjon for levealdersjustering og uttakstidspunkt Basispensjon delt på forholdstallet for uttaksalderen for det aktuelle årskullet AFP-påslaget blir i sin helhet beregnet etter nye regler fra AFP-påslaget beregnes ved at 0,314% av hvert års inntekt summeres og derigjennom gir en årlig pensjonsrett (Omsorgsarbeid før 1992 gir også AFPopptjening for de som er født i 1948 og senere) Denne pensjonsretten deles på det samme forholdstallet som folketrygden for å beregne det årlige AFP-påslaget. Senere uttak gir derfor høyere AFP-påslag Dette fordeles slik at det blir kr høyere før 67 år enn etter 67 år For de som er født 1954 til 1962 blir folketrygden beregnet ut fra en kombinasjon av nye og gamle regler, og for de som er født i 1963 og senere blir folketrygden i sin helhet beregnet etter nye regler 18
19 Avgang ved 62 år tre alternativer Forutsetninger: Årlig lønn kr års opptjening Gift/samboende Basispensjon: kr Født 1948 Avgang i 2010 Fra Fra 67 år Folketrygd (levealdersjustert) 0 Kr AFP-pensjon (inkl. AFP-tillegg) Kr Samlet pensjon Kr Kr Født 1948 Avgang som 62-åring i 2011 Fra Fra 67 år Folketrygd (basispensjon justert for levealder og uttaksalder) Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr Født 1962 Avgang som 62-åring i 2024 Fra Fra 67 år Folketrygd (1/10 justert basispensjon + 9/10 ny folketrygd) Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr
20 Private tjenestepensjoner 5. mai 2010 ble det lagt fram forslag til nytt regelverk for tjenestepensjoner i privat sektor av Banklovkommisjonen Innskuddsbasert tjenestepensjon (ITP): Kan tas ut fra 62 år Kan ikke opphøre før fylte 77 år Utbetalingsperioden må være minst 10 år Ytelsesbasert tjenestepensjon (YTO): Kan tas ut fra 62 år Må omregnes pga. lengre utbetalingsperiode og mindre innbetalt premie En 66%-ordning med pensjonsgrunnlag kr og full tjenestetid vil gi en årlig pensjon på kr fra 67 år Dersom den tas ut fra 62 år vil den være kr (en reduksjon på 36%) Ved uttak fra 67 år og en årlig lønnsøkning på 3,5% fra 62 til 67 år ville den årlige pensjonen vært kr Uttak fra 62 år på kr betyr i det tilfellet en reduksjon på 46% 20
21 OTP også en del av pensjonsreformen! Etter Banklovkommisjonens forslag skal også tjenestepensjon (inkl. OTP) kunne utbetales fra 62 år Siden den ikke kan opphøre før ved 77 år, må den derfor fordeles på 15 år Legger vi inn effekten av OTP i de samme eksemplene får vi følgende: Nye regler - Fødselsår 1948 Fra Fra 67 år Ny Folketrygd + AFP-påslag Kr Kr Obligatorisk tjenestepensjon (62-77 år) Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr Nye regler - Fødselsår 1962 Fra Fra 67 år Ny Folketrygd + AFP-påslag Kr Kr Obligatorisk tjenestepensjon (62-77 år) Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr OTP-pensjonen er basert på minimumskravet (2% av inntekt over 1G), innbetalt fra og fram til 62 år med en årlig avkastning på 5%, utbetalt over 15 år 21
22 Avgang i 2010 eller etter ? Alle som er født i kan velge om de vil gå av i 2010 eller vente til etter Velger man å gå av i 2010 går man av etter dagens regler AFP fram til 67 år Folketrygdpensjon fra 67 år AFP er lik beregnet basispensjon fra 67 år + AFP-tillegg (kr ) Kan ikke ha inntekt ut over kr i året som AFP-pensjonist Velger man å vente til etter gjelder nye regler fullt ut Folketrygdpensjon fra avgangstidspunktet (Basispensjon delt på forholdstallet) AFP blir høyere jo senere man tar det ut (Bruker også forholdstall) AFP-pensjonen er kr høyere før 67 år enn etterpå Kan fritt kombineres med arbeidsinntekt Det vil være individuelle ønsker og behov som avgjør om det lønner seg å gå av i 2010 eller senere Kontakt NAV for å få beregnet alternativene 22
23 Avgang i 2010 eller senere - eksempler Forutsetninger: Årlig lønn kr års opptjening Gift/samboende Basispensjon: kr Effekt på folketrygd+afp ved utsatt uttak: 63 år - +6% 67 år - +28% 64 år - +10% 68 år - +36% 65 år - +15% 69 år - +44% 66 år - +21% 70 år - +54% Person født i 1948: Avgang i 2010 Fra Fra 67 år Folketrygd 0 Kr AFP-pensjon Kr % YTP 0* Kr Samlet pensjon Kr Kr *Pluss evt. Gavepensjon Person født i 1944: Avgang i 2010 Fra Fra 67 år Folketrygd 0 Kr AFP-pensjon Kr % YTP 0* Kr Samlet pensjon Kr Kr *Pluss evt. Gavepensjon Avgang i 2011 Fra Fra 67 år Folketrygd Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr Kr % YTP Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr Avgang i 2011 Fra Fra 67 år Folketrygd Kr Kr AFP-påslag Kr Kr Kompensasjonstillegg Kr 987 Kr % YTP Kr Kr Samlet pensjon Kr Kr
24 Beregne egen pensjon NAV har etablert en pensjonskalkulator hvor man kan få beregnet sin egen pensjon med bakgrunn i sine faktiske opptjente rettigheter Pålogging til denne tjenesten finnes på denne webadressen: og velge Logg inn på Din pensjon i boksen øverst på høyre side Tjenestepensjoner finner man på denne adressen: og velge fanen Min Pensjon øverst Her vil man etter hvert finne alle private tjenestepensjonsordninger levert av forsikringsselskaper i Norge (YTP fra SpareBank 1 skal komme inn i løpet av juni 2010 ITP er der) På begge disse nettstedene kan man velge pålogging via MinID På NAV-siden kan man alternativt bruke NAVs eget påloggingssystem På Norsk Pensjon kan man også bruke BankID eller Buypass Smartkort (for eksempel Norsk Tippings spillekort) 24
25 Dagens regler - Varig uførepensjon Person som blir erklært varig arbeidsufør bli tilkjent varig uførepensjon Gis etter at personen har gjennomgått nødvendige attførings- eller rehabiliteringstiltak og mottatt arbeidsavklaringspenger for dette Uførepensjonen skal tilsvare den alderspensjonen man ville ha fått fra fylte 67 år, dersom uførheten ikke hadde inntruffet Dette baseres på allerede opptjente og konstruerte framtidige pensjonspoeng Man stryker inntil halvparten av alle opptjente pensjonspoeng. Beregner så gjennomsnittet av resten Gjennomsnittet av de siste 3 års poengtall Det høyeste tallet blir framtidig poengtall Dagens regler for varig uførepensjon videreføres etter som en midlertidig ordning (forslag fra regjeringen) Overgang fra uførepensjon til alderspensjon skal skje ved 67 år Delvis uføre kan likevel ta ut fleksibel alderspensjon fra 62 år Uføregraden + alderspensjonsprosenten kan likevel ikke overstige 100% 25
26 Arbeidsavklaringspenger Ny stønad innført med virkning fra Erstatter de tidligere ytelsene for tidsbegrenset uførestønad, rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring Gis normalt i inntil fire år Innen dette tidspunktet skal det tas stilling til hvorvidt det skal innvilges (evt. avslås) varig uførepensjon Personer som mottar arbeidsavklaringspenger har meldeplikt hos NAV to ganger i måneden og må ikke forlate Norge uten tillatelse fra NAV Arbeidsavklaringspengene utgjør 66% av grunnlaget for stønaden Grunnlaget for stønaden er den pensjonsgivende inntekten i året før arbeidsevnen ble nedsatt..eller gjennomsnittet av pensjonsgivende inntekt i de siste tre år før, dersom dette gir et høyere grunnlag. Minste ytelse er 2G Høyeste ytelse er 3,96G (66% av 6G) 26
Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011
Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt
DetaljerDisposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)
Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler
DetaljerAlderspensjon og avtalefesta pensjon. 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon
Alderspensjon og avtalefesta pensjon 5. April 2017 Ståle Rogne NAV pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Planlegg din pensjonsøkonomi NAVs nettjeneste Ditt Nav NAV Kontaktsenter Pensjon 55 55 33 34 Det
DetaljerPensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte
Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2
DetaljerAFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle
AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og
DetaljerPENSJON OFFENTLIG ANSATTE
PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd
DetaljerAFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011
AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon
DetaljerVi snakker om kvinner og pensjon
Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens
DetaljerPensjon for offentlig ansatte
Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953
DetaljerUtdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter
Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon
DetaljerPensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard
Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i
DetaljerALDERSPENSJON - DAGENS MODELL
28. november 2011 UIO ALDERSPENSJON - DAGENS MODELL Etter pensjonsreformen - en arbeidstakerorganisasjon 1i YS Innhold Pensjonsreformen endringer Offentlig tjenestepensjon - modellen Ny og gammel folketrygd
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.
DetaljerOffentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig
Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)
DetaljerPensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon
Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge
DetaljerTjenestepensjon og Folketrygd
Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd
DetaljerHva påvirker valget PENSJON OG VALGMULIGHETER. Møre og Romsdal fylkeskommune. 2. Oktober Torgeir Engebakken og Jon Rodvang
PENSJON OG VALGMULIGHETER Møre og Romsdal fylkeskommune 2. Oktober 2017 Torgeir Engebakken og Jon Rodvang Hva påvirker valget Arbeidsplassens betydning Hvordan er det på jobben? Individuelle faktorer Helse
DetaljerBesl. O. nr. 81. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81. Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009)
Besl. O. nr. 81 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 81 Jf. Innst. O. nr. 67 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 37 (2008 2009) År 2009 den 15. mai holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer
DetaljerPensjon og valgmuligheter n november 2013
Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon
DetaljerLov om endringar i folketrygdlova mv.
Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,
DetaljerUtdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm
Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som
DetaljerLov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)
Lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon) DATO: LOV-2009-06-05-32 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 6 s 823 IKRAFTTREDELSE: 2010-01-01 ENDRER:
DetaljerNy alderspensjon fra folketrygden
Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer
DetaljerAgenda. Pensjon og valgmuligheter MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse
MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE NOVEMBER 2018 Pensjon og valgmuligheter Rachel Husebø Chambenoit Statens pensjonskasse Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP Uførepensjon
DetaljerPensjon og valgmuligheter
Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter
DetaljerTjenestepensjon og AFP. Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon
Tjenestepensjon og AFP Sveinung Remøy NAV Familie- og Pensjon Bakgrunn Pensjonsreform 2011 Påvirket også AFP-ordningene Det norske pensjonssystemet Individuell Sparing Tjenestepensjon (Du og arbeidsgiver)
DetaljerUtdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke
Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon
DetaljerPensjon for dummies og smarties
Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens
DetaljerNy alderspensjon Arbeidsgivere
Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du
DetaljerPensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår
Pensjon En viktig del av dine arbeidsvilkår Anders Kvam Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Generelt om pensjon Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening // Side 2 Hva er pensjon? Tradisjonelt: Lønnserstatning
DetaljerSPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge
SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser
DetaljerPensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010
Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt
DetaljerAnsatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen
Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for
DetaljerDine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse
Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon
DetaljerPensjon og valgmuligheter
Blindern 07. mai 2014 Pensjon og valgmuligheter Fredrik Wold 1 Kursets innhold Forberedelse til pensjonsalder Hva lønner seg for meg? Du får tallene, men det er bare halve jobben. Samlet økonomi, familie,
DetaljerPensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet
DetaljerVelkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge
Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer
DetaljerAlderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)
Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan
DetaljerNorkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no
Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten
DetaljerPENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.
PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat
DetaljerAlderspensjon og AFP
Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år
Detaljerom ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar
Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet
DetaljerTromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?
NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer
DetaljerHØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK
HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENKELTE TILPASNINGER I DELER AV FOLKETRYGDENS REGELVERK 3. april 2009 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. ETTERLATTEPENSJON OG GJENLEVENDES ALDERSPENSJON 4 2.1 Hovedtrekk ved gjeldende
DetaljerPensjonsreformen. Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS
Pensjonsreformen Februar 2010 Tove Roulund Storebrand Livsforsikiring AS Innhold Ny folketrygd Ny AFP Endret tjenestepensjon Hvordan løser vi informasjonsutfordringen? Ny alderspensjon i folketrygden Hvorfor
DetaljerPensjonsordning for folkevalgte. Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015
Pensjonsordning for folkevalgte Studietur til Praha for ordførere i Møre og Romsdal 18. april 2015 Pensjonssystemet Individuelle forsikringer Tjenestepensjon/AFP Må tilpasses ny folketrygd Folketrygd Endret
DetaljerPensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.
Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon
DetaljerHvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP
Hvordan påvirke sin egen pensjon. 25. januar 2018 Torgils Milde, KLP Agenda Det norske pensjonssystemet -deltid/heltid Hvem er KLP? Deres eget selskap! Norges største livsforsikringsselskap Totalleverandør
DetaljerPensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP
Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere
Detaljervedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)
Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning
DetaljerAlderspensjon og AFP 2
Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon
DetaljerPensjon En introduksjon
Pensjon En introduksjon Høgskolen i Oslo og Akershus Oslo 12. september 2017 Jorunn Solgaard Pensjon en definisjon Arbeidslivet.no: Pensjon er en økonomisk ytelse for personer som er ute av arbeidsmarkedet.
DetaljerASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015. Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor
ASVL Høstkonferansen Distrikt Øst, 8. september 2015 Ytelsesbasert pensjon i offentlig sektor Agenda Pensjon i Norge Folketrygd hovedtrekk Pensjon i offentlig sektor i dag Hva kan skje med pensjonene i
DetaljerDet er klokt å tenke pensjon 1963
nær NAV alderspensjon 62 pensjonsalder 60 særaldersgrense nøktern 65 nyttig folketrygden AFP uførepensjon aldersgrense Det er klokt å tenke pensjon Informasjon for deg som er født 1963 eller senere Din
DetaljerHøringsnotat. 20. november Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
Høringsnotat 20. november 2009 Oppfølging av avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor Innhold 1 INNLEDNING... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Pensjonsforliket fra 2005... 2 1.3 Avtalen i lønnsoppgjøret
DetaljerInnhold. Innledning... 25
Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...
DetaljerOffentlig tjenestepensjon i endring. Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018
Offentlig tjenestepensjon i endring Erik Falk, direktør Aktuar / Produkt KLP Pensjonskonferansen 5. desember 2018 Pensjonsreform i folketrygden fra 2011 Levealdersjustering og endret regulering Innført
DetaljerPensjonsreformen, hva og hvorfor
YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Pensjonsreformen, hva og hvorfor ØRNULF KASTET YS Hva inneholder pensjonsreformen Ny alderspensjon Ny uførestønad Obligatorisk tjenestepensjon Ny AFP Supplerende pensjoner
DetaljerAlderspensjon fra folketrygden
Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter
DetaljerALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre
ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning
DetaljerAlderspensjon og AFP
Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år
DetaljerTILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON
08.05.2008 TILLEGG TIL HØRINGSNOTAT AV 28. JANUAR 2008 OM NY ALDERSPENSJON 1. Bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 28. januar 2008 på høring forslag om ny alderspensjon i folketrygden
DetaljerDet norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015
Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -
DetaljerStatus for den norske pensjonsreformen
NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005
Detaljer1. Innledning og sammendrag
1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
DetaljerDe tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd
PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert
DetaljerNy tjenestepensjon i offentlig sektor
Arbeids- og sosialdepartementet Ny tjenestepensjon i offentlig sektor Pensjonskassekonferansen 18. april 2018 Arbeids- og sosialdepartementet 2 Disposisjon 1 2 3 4 Problemene med dagens ordninger En ny
DetaljerHØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20)
Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Forslag til midlertidig løsning for beregning av gjenlevendefordeler til ny alderspensjon (folketrygdens kapittel 20) Utsendt: 18. desember 2014 Høringsfrist:
DetaljerLov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret
Lov om endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketrygden) DATO: LOV-2010-12-17-77 DEPARTEMENT:
DetaljerPensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng
Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor
DetaljerFORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)
FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund
DetaljerFra tidligpensjon til tilleggspensjon?
Fra tidligpensjon til tilleggspensjon? Notat, Stein Stugu, De Facto, mai 2011 Avtalefestet pensjon (AFP) i privat og offentlig sektor er nå to fundamentalt forskjellige pensjonssystem. Mens AFP i offentlig
DetaljerVed tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.
Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)
DetaljerPensjonsinfo Mandal 1. mars 2016
Pensjonsinfo Mandal 1. mars 2016 Agenda Folketrygden Offentlig tjenestepensjon - fordeler og ytelser etc. Valgmuligheter Medlemsfordeler Folketrygd Pensjonssystemet Egen sparing Tjenestepensjon og AFP
DetaljerMyter og fakta om offentlig tjenestepensjon
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert
DetaljerPensjonsreformen og AFP
Pensjonsreformen og AFP Seminar Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Agenda Pensjonsreformen og AFP 1. Trenger jeg som arbeidsgiver forberede
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg i samarbeid med Ole Christian Lien og Atle Fremming Bjørnstad //
DetaljerModalen kommune 16. juni 2008
Modalen kommune 16. juni 2008 Pensjonsforedrag for Fagforbundet Aust-Agder fylkekommune Rune Rosberg, Kunde- og salgsleder Agder 26.02.2011 1 Agenda Folketrygden (NAV) - Gammel opptjening - Ny opptjening
DetaljerLov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i
Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret
DetaljerForskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden
Forskrift om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden DATO: FOR-2010-11-30-1502 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2273 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-30, 2011-01-01
DetaljerNAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør
NAV Pensjon som kunnskapsrik samfunnsaktør 19. november - KS VTB Arbeidsgiverkonferansen NAV Pensjon Porsgrunn Ove Tofsland NAV, 17.11.2014 Side 1 Oppdatert 2013.02.22 Koordinatorer for utoverrettet virksomhet
Detaljer2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:
KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med
DetaljerArbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013
Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere
DetaljerAlderspensjon, offentlig og privat AFP. Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11
Alderspensjon, offentlig og privat AFP Aktuarforeningens livsforsikrings og pensjonskonferanse 24.11 Pilarene i det norske pensjonssystemet Avtalefestet pensjon (AFP) Offentlig sektor Privat sektor 100
DetaljerRapport 2009-048. Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt
Rapport 2009-048 Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt Econ-rapport nr. 2009-048, Prosjekt nr. 5Z080156.10 ISSN: 0803-5113, ISBN 978-82-8232-057-3 EBO SPE /kki, AUG, 5.juni 2009 Offentlig Økonomiske
DetaljerValg av fremtidig pensjonsordning
Valg av fremtidig pensjonsordning For ansatte som i dag har pensjon i Statens Pensjonskasse Pensjonsmøter i Bane NOR oktober og november 2018 Lars Kåre Smith, leder Lønn og betingelser, lov og avtaleverk
DetaljerProp. 11 L. (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)
Prop. 11 L (2015 2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer)
DetaljerUtviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg
ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 3. september 216 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg // NOTAT Ved utgangen av 3.kvartal 216 var det 889 personer
DetaljerSamordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten
Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)
DetaljerFramtidig velferd - Ny folketrygd. Statssekretær Ole Morten Geving
Framtidig velferd - Ny folketrygd Statssekretær Ole Morten Geving Antall yrkesaktive pr. pensjonist 1967: 3,9 27: 2,6 25: 1,8 Etter et år med store utfordringer i penge- og kredittmarkedene, ser det nå
Detaljer31. januar - 7. februar 2015. NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand
31. januar - 7. februar 2015 NAV Pensjon Informasjonsmøter Thailand Agenda Opptjeningsregler for alderspensjon Kombinasjoner av uføretrygd og alderspensjon Forsørgingstillegg Gjenlevende- og barnepensjon
DetaljerHøringsnotat
Høringsnotat 21.9.2017 Tilpasning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler levealdersjustering og samordning Innhold 1 INNLEDNING...
DetaljerLovvedtak 86. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L ( ), jf. Prop. 107 L ( )
Lovvedtak 86 (2009 2010) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 360 L (2009 2010), jf. Prop. 107 L (2009 2010) I Stortingets møte 14. juni 2010 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerLov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av
Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:
DetaljerVet du nok om. pensjon?
Vet du nok om pensjon? 1 Pensjonsreformen skritt for skritt: 2001: Pensjons-kommisjonen ble nedsatt 26. mai 2005: Første pensjonsforlik i Stortinget Oktober 2006: Stortingsmelding nr 5 om opptjening og
DetaljerFremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor
3.3.2018 Fremforhandlet løsning. Avtale om tjenestepensjon for ansatte i offentlig sektor 1 Innledning Denne avtalen beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor samt overgangsordninger.
DetaljerNasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008
Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret 8 2. april 8 Hvorfor bidrar Regjeringen? Slitne arbeidstakere skal kunne gå av ved 62 år uten å tape AFP videreføres, men må tilpasses når folketrygden
DetaljerHvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte?
Hvordan slår ny tjenestepensjon ut for de offentlig ansatte? Vi har sett nærmere på konsekvensene av ny pensjonsordning for de ulike årskullene. I eksemplene er det tatt utgangspunkt i en karriere med
Detaljer