Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Saknr. 14/395-1 Saksbehandler: Geir Aalgaard Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Hedmark fylkeskommune skal fortsatt ha pensjonsordning for sine folkevalgte etter 1. januar De Folkevalgte i Hedmark fylkeskommune som fyller vilkårene for innmelding skal meldes inn i ordinære tjenestepensjonsordningen i KLP fra og med 1. januar Det stilles krav til at folkevalgte minimum har 1/3 av full godtgjøring før den folkevalgte meldes inn i pensjonsordningen. 4. Medlemskapet finansieres på samme måte som det gjøres for de ansatte. Det skal trekkes 2 % av godtgjøringen ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Foiler fra KLP sitt foredrag i fylkestinget 9. desember 2013 Brev datert 31. oktober 2013 fra KLP Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

2 Dette dokumentet er elektronisk godkjent.

3 Saksutredning Valg av pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune Sammendrag Hedmark fylkeskommune måta stilling til om det fortsatt skal være mulig å opparbeide seg rettigheter til pensjon for de folkevalgte igjennom den godtgjøring de mottar i kraft av sine verv. Forutsatt at det skal være en pensjonsordning i Hedmark fylkeskommune for de folkevalgte må fylkeskommunen velge om de folkevalgte skal være medlem av en ordning som ligner på den Stortings- og regjeringsmedlemmer har, eller om de skal være medlemmer av den ordinære tjenestepensjonsordningen som gjelder for de ansatte. Pensjonen i stortingsordningen kommer i tillegg til andre pensjoner. Den skal ikke samordnes. Den ordinære tjenestepensjonsordningen skal samordnes med andre pensjoner. Total tjenestepensjon utgjør som hovedregel 66 % av lønn. Den kan først tas ut ved fylte 65 år. Når det gjelder innmelding i den ordinære tjenestepensjonsordningen er lovens hovedregel at det kreves minimum 1/3 av full godtgjøring før man kan opparbeide seg rettigheter. Hvis man velger den ordinære tjenestepensjonsordningen vil Hedmark fylkeskommune måtte tegne en tilleggsavtale som gjør det mulighet å ta ut Avtalefestet pensjon (AFP) fra fylte 62 år på tilsvarende måte som ansatte. Innledning og bakgrunn I henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) 43 kan fylkeskommunen opprette eller slutte seg til en pensjonsordning for sine folkevalgte. Det er fastsatt endringer i forskrift til lovbestemmelsen med virkning fra 1. januar Fylkeskommunen må ta stilling til om de folkevalgte skal ha en pensjonsordning, og eventuelt hvilken pensjonsordning de skal være tilsluttet. Fylkeskommunen må fatte en beslutning i saken innen utgangen av mars Fylkestinget hadde den 9. desember 2013 i plenum foredrag om endringene og de fremtidige ordningene vedrørende pensjonsrettighetene for de folkevalgte. Foredragsholder var en representant fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Foiler fra KLP sitt foredrag følger vedlagt i saken. For øvrig ligger også KLP sitt brev til Hedmark fylkeskommune hvor det er redegjort nærmere om ny pensjonsordning for folkevalgte fra 1. januar Saksopplysninger fakta Hedmark fylkeskommune har over lengre tid vært tilsluttet en pensjonsordning. Dette forutsettes også i «Reglement for godtgjøring m.v i Hedmark fylkeskommune» punkt 5.1 hvor det er vedtatt at de som har en årlig godtgjøring som tilsvarer 33% eller mer blir meldt inn i pensjonsordningen for ombud. Fra godtgjøringen trekkes det da 2% til medlemskap i KLP. Fra 1. januar 2014 trådte det i kraft nye endringer i forskrift nr. 375 av 22. april 1997 om pensjonsordninger for folkevalgte i kommune og fylkeskommune. Endringen i forskriften medfører

4 at tidligere pensjonsordning for folkevalgte opphører fra 1. januar 2014 og medlemmene får oppsatte rettigheter. Oppsatte rettigheter betyr at et medlem beholder sine opptjente rettigheter forutsatt at vilkårene for å få pensjon er innfridd. Medlemmet kan derfor kreve pensjon når aldersgrensen for å få utbetalt pensjonen er nådd. Fylkestinget bør ta stilling til 1. Hvorvidt det fortsatt skal være en pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune 2. Forutsatt at folkevalgte skal være medlem av pensjonsordning må det besluttes hvilken pensjonsordning de folkevalgte skal være medlem av. 3. Det må besluttes hva som skal være grunnlaget for at en folkevalgt skal meldes inn i den ordinære ordningen. 4. Det bør vurderes om de folkevalgte skal ha AFP fra fylte 62 år. Fra 1. januar 2014 må Hedmark fylkeskommune, med utgangspunkt i kommuneloven 43, ta stilling til om de folkevalgte fortsatt skal være tilsluttet en pensjonsordning i perioden de er folkevalgte. Bakgrunnen for dette er at pensjonsordningen for folkevalgte som gjaldt frem til og med 31. desember 2013 opphører på grunn av endringer i forskrift utarbeidet med grunnlag i 43. Pensjonsordningen frem til 31. desember 2013 tilsvarte tjenestepensjonsordningen for de ansatte, men med spesielle særvilkår for folkevalgte. Noen av de spesielle vilkårene var at kravet til full opptjeningstid for folkevalgte var 16 år. For ansatte er kravet 30 år. I tillegg var pensjonsalderen for folkevalgte 65 år. De som har opptjening i pensjonsordningen frem til og med 31. januar 2013 får oppsatte rettigheter. Tidligere utmeldte med oppsatte rettigheter, som ikke skal inn på ny pensjonsordning, vil saksbehandles etter gamle regler. Tilsvarende gjelder de som har løpende pensjoner før 1. januar De som fortsatt er aktive (dvs mottar godtgjøring) fra 1. januar 2014 blir meldt ut av gammel ordning, men får da oppsatte rettigheter. Alle aktive blir automatisk meldt inn i ny ordinær tjenestepensjonsordning i KLP. Bakgrunnen for dette er at de folkevalgte ikke skal miste rettigheter frem til fylkeskommunen har foretatt ett valg om pensjonsordning. Etter forskriftsendringen kan de Hedmark fylkeskommune velge mellom to pensjonsordninger forutsatt at det fortsatt skal være en pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune. Fylkeskommunen har derfor mulighet til å velge mellom to pensjonsordninger. Den ene ordningen er den ordinære tjenestepensjonsordning som de ansatte i Hedmark fylkeskommunen er tilsluttet i, det vil si KLP. Denne pensjonen kan utbetales ved fylte 65 år og skal samordnes med annen pensjon. Det er mulig å tegne en tilleggsavtale for AFP fra 62 år, men dette må avtales særskilt. Den andre ordningen er en pensjonsordning som er utarbeidet etter samme mønster som den pensjonsordningen stortingsrepresentanter er tilsluttet. Heretter kalt «Stortingsordningen». Denne ordningen er en netto ordning. Det betyr at pensjonen kommer i tillegg til annen pensjon.

5 Pensjonen kan kreves utbetalt fra fylte 62 år. Da blir pensjonen lavere per år. Den blir videre levealderjustert. Pensjonen blir regulert etter samme prinsipper som ordinær folketrygdpensjon. I den videre fremstillingen forutsettes det at inngangsvilkårene for pensjon er innfridd. Det vil si at blant annet minimums medlemskap er innfridd. I henhold til ny ordning kreves det blant annet minimum ett års medlemstid før man har rett til pensjon. Ordinær tjenestepensjonsordning Det følger av forskriftens 1, 2. ledd at de folkevalgte fra og med 1. januar kan velge å bli meldt inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Den ordinære tjenestepensjonsordningen som Hedmark fylkeskommune kan velge for de folkevalgte, er den samme ordning som gjelder for de ansatte i Hedmark fylkeskommune. Dette er en brutto ordning. Med brutto ordning menes det at pensjonen skal samordnes med andre pensjoner. Dette følger av Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser [samordningsloven] av 6. juli Aldersgrensen vil være 70 år mot tidligere 65 år. Det vil derimot være mulig å gå av ved fylte 65 år, men da kan pensjonsrettighetene og pensjonsutbetalingen bli påvirket av dette. Hovedtrekk ved den ordinære tjenestepensjonsordningen Hovedintensjonen er 66 % alderspensjon etter 30 års opptjening. Nedre grense for medlemskap er lovens hovedregel 1/3 av full godtgjørelse. Aldersgrensen er 70 år. AFP fra 65 år er en del av tjenestepensjonsordningen, mens AFP år kan avtales. Pensjon opptjent i den tidligere folkevalgtordningen og pensjon opptjent iht nye regler fra 2014 samordnes iht Samordningslovens 7. For uførepensjon og etterlattepensjon innebærer det i stor grad en videreføring av dagens regler. Dette betyr at valg av pensjonsordningen ikke påvirker disse ytelsene. Forholdet mellom ny og gammel ordning Opptjening i dagens ordning stopper, dog slik at opptjente alderspensjonsrettigheter forblir bruttorettigheter. Ingen omregning til ny modell. Fra virkningstidspunktet starter opptjening etter ny ordning. Folkevalgte beholder sine allerede opptjente rettigheter etter gjeldene ordning, og pensjonen beregnes på vanlig måte etter disse reglene. Opptjenes det også rettigheter i den nye pensjonsordningen, beregnes og utbetales denne pensjonen i tillegg. Dersom folkevalgt har opptjening etter både gammel og ny modell skal alderspensjonen maksimeres som om all opptjening var i gammel ordning. Hvis samlet pensjon fra gammel og ny ordning overstiger maksimal pensjon, skal pensjon fra ny ordning settes ned. Hvis fylkeskommunen beslutter at folkevalgte skal tilhøre denne ordningen gjelder dette alle folkevalgte. Det er ikke mulig å gjøre individuelle valg for den enkelte representant. Pensjonsordning etter «Stortingsordningen» Det følger av forskriftens 1, 1. ledd at fylkeskommunen fra og med 1. januar 2014 kan velge å bli en pensjonsordning som formål å ha tilsvarende regler som den pensjonsordning

6 stortingsrepresentantene og regjeringsmedlemmer er medlem av. Dette følger av forskriftens 2 jf henvisning til stortings- og regjeringspensjonsloven. Pensjonsordningen er en netto ordning. Andre hovedtrekk: Pensjonen kan tas ut fra 62 eller senest fra 75 år. Pensjonen skal levealderjusteres og reguleres etter samme prinsipp som i folketrygden. Opptjeningsgrunnlaget er den faste godtgjørelsen begrenset opp til 12G. Pensjonsopptjeningen for alderspensjon utgjør 6,03 % av opptjeningsgrunnlaget opp til 7,1 G og i tillegg 24,13 % av opptjeningsgrunnlaget mellom 7,1 og 12 G. Krav om minst ett års medlemskap for rett til alderspensjon. Det må tas ut hel pensjon, ikke mulighet for gradert alderspensjon. For uførepensjon og etterlattepensjon innebærer forslaget i stor grad en videreføring av dagens regler. Kravet til opptjeningstid vil imidlertid øke fra dagens krav om 16 til 30 års opptjeningstid når fratredelsen skjer direkte fra medlemsberettiget stilling. Dette betyr at valg av denne ordningen ikke blir påvirket i forhold til disse ytelsene. Det er ikke mulighet for å tegne en tilleggsavtale på AFP, men det er en mulighet for fleksibel alderspensjon som i Folketrygden. I praksis betyr det lavere årlig pensjon ved tidligere uttak. Hvis fylkeskommunen velger denne ordningen må det gjelde alle folkevalgte. Pensjonsberegning Valg av pensjonsordning vil få betydning for utmåling av pensjonen, samt når pensjon kan iverksettes. Det er flere forhold som vil påvirke dette. Hvordan valg av ordning eller størrelsen på estimert pensjon blir for den enkelte folkevalgt lar seg ikke gjøre å regne ut i denne utredningen. KLP har utarbeidet flere regneeksempler på sin hjemmeside hvor ordningene blir sammenlignet med hverandre. Under er det vist til eksempler. Eksempler på årlig pensjonsutbetaling: Siden nye ytelser er levealdersjustert vil dette avhenge av alder og fødselsår. I eksemplene antas personen å være ansatt Født 1961 (53 år) 14 års opptjening, pensjonsgrunnlag : Ordning for stortingsrepr. kr ,44 Ordning som for kommuneansatte kr ,40 Født 1974 (40 år) 27 års opptjening, pensjonsgrunnlag : Ordning for stortingsrepr ,17 Ordning som for kommuneansatte ,32 Født 1984 (30 år), 37 års opptjening, pensjonsgrunnlag :

7 Ordning for stortingsrepr ,67 Ordning som for kommuneansatte ,85 Kilden er Vilkår for å bli meldt inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen I henhold til dagens «Reglement for godtgjøring m.v i Hedmark fylkeskommune» vedtatt av fylkestinget 25. oktober 2011 har fylkestinget jf punkt 5.1 bestemt at det er krav om at den folkevalgte minimum må ha en godtgjøring tilsvarer 33% eller mer for å bli blir meldt inn i pensjonsordningen i KLP. Fra godtgjøringen trekkes da 2% til medlemskap i KLP. I revidert forskrift er det en tilsvarende bestemmelse som viser til «verv av en viss størrelse». I KLP sine særskilte vedtekter for pensjonsordning for folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner, utgave første avsnitt er dette regulert. Her er det vedtatt at det kreves at vervet skal tilsvare 1/3 av full godtgjørelse før man kan bli meldt inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen. Unntaket fra dette er hvis fylkestinget vedtar at det skal meldes inn personer med lavere godtgjøring enn 1/3. Hvis det kravet som er satt i dagens reglement for godtgjøring i Hedmark fylkeskommue videreføres i sin helhet, vil kravet for å være medlem i pensjonsordning fortsatt være 1/3 av full godtgjøring. Andre kommuner/fylkeskommuners valg av ordning På bakgrunn av tilbakemelding mottatt fra KLP den 16. januar 2014 var det foreløpig 32 kommuner/fylkeskommuner som har valgt en ordning for de folkevalgte. Det er kun 1 som har valgt en ordning for stortingsrepresentanter og 31 som har valgt den ordinære tjenestepensjonsordningen. Finansiering Pensjonsordningen de folkevalgte har vært medlem av har blant annet blitt finansiert ved at den enkelte folkevalgt har blitt trukket 2% av godtgjøringen. Dette følger også av reglementet for godtgjøring til folkevalgte. De ansatte i Hedmark fylkeskommune må i dag trekke 2% av lønnen som en del av finansieringen av medlemskapet. Det betyr at det har vært samme regler for de folkevalgte som det er for de ansatte når det gjelder finansering av medlemskapet i KLP. Velger fylkeskommunen den ordinære tjenestepensjonsordningen for ansatte vil premiesatsene bli de samme som i Fellesordningen for kommuner og bedrifter. Hedmark fylkeskommune må fortsatt innbetale: Reguleringspremie Bruttogarantitilskudd Tilskudd som dekker de løpende kostnader til allerede løpende ventepenger Rentegarantipremie Generelt Ut over denne utredningen vises det til gjennomgang og informasjon fylkestinget fikk 9. desember 2013.

8 Vurderinger Pensjon skal være en delvis erstatning for tapt arbeidsinntekt når man slutter helt eller delvis i arbeid ved oppnådd pensjonsalder. Grunnlaget for opptjening er de løpende inntekter en arbeidstaker har hatt igjennom ett yrkesaktivt liv. Pensjonsopptjening og pensjonens størrelse er derfor viktig for den enkelte. Hedmark fylkeskommune har tidligere vedtatt at de folkevalgte skal være medlem av en pensjonsordning i den tiden man sitter som folkevalgt. Hvis en pensjonsordning skulle falle bort vil ikke de folkevalgte opparbeide seg rettigheter på bakgrunn av den godtgjøring de mottar i perioden de innehar vervet. I de senere årene har det vært regelendringer innenfor pensjonsområdet som skal medføre at det blir større sammenheng mellom inntekter igjennom hele det yrkesaktive livet og pensjonsutbetalingene. Når det gjelder godtgjøring til folkevalgte bør denne godtgjøringen gi grunnlag for en pensjonsopptjening og utbetaling når pensjonsalder er nådd. De folkevalgte vil da ha de samme muligheter for opptjening av pensjon som arbeidstakere for den godtgjøringen de mottar. Hvilken pensjonsordning bør Hedmark fylkeskommune velge? De to ulike alternativene til ny pensjonsordning for folkevalgte i Hedmark fylkeskommune vil medføre noe forskjellig pensjon når pensjonsalder er nådd. Noe av årsaken til forskjellen er den alder man som folkevalgt har når de går inn i ordningen. I tillegg vil tjenestetiden (grunnlaget for opptjeningen) man har som folkevalgt påvirke pensjonens størrelse. Økonomisk vil begge ordningene gi besparelser for Hedmark fylkeskommune da innbetalingspremien er lavere enn dagens ordning. Det er vanskelig å vurdere den ene ordningen opp mot den andre da pensjonsutbetalingene vil variere fra folkevalgt til folkevalgt. Det er også vanskelig å gjøre vurderingene ut fra de som i dag har oppsatte rettigheter da de vil ha noe etter gammel ordning og noe etter ny ordning. De som har mest å tjene på å gå inn på stortingsmodellen er de som har maks opptjening (30 år) i tjenestepensjonsordningen. For de som ikke har full eller høy opptjening vil, jf regne eksemplene fra KLP, få utbetalt høyere pensjon hvis de blir meldt inn i den ordinære tjenestepensjonsordningen. En annen fordel med den ordinære ordningen er at det kan tegnes en tilleggsavtale på at de folkevalgte skal ha AFP fra det året de fyller 62 år. Hvis Hedmark fylkeskommune velger en ordning som er lik de ansatte tegnes det en tilleggsavtale slik at de folkevalgte også kan ta ut pensjon ved fylte 62 år. Hvis fylkeskommunen velger den ordinære pensjonsordningen må det videre tas stilling til hvem av de folkevalgte som kan meldes inn. Det vil si hvor lav andel av den fulle godgjøringen en folkevalgt må ha før han/hun kan meldes inn i ordningen. Lovens hovedregel er at det er satt et nedre tak på 1/3 av full godtgjøring før man kan meldes inn i pensjonsordningen. Hvis kravet ønskes redusert må fylkestinget vedta et lavere krav. Et lavere

9 krav kan medføre at flere blir medlem av pensjonsordningen. I henhold til dagens reglement for godtgjøring av folkevalgte er det allerede vedtatt at det stilles krav til at den enkelte minimum må ha 33% av full godtgjøring før man blir innmeldt. Det anbefales derfor at de videre bør kreve minimum 1/3 av full godtgjøring for innmelding i pensjonsordningen. Dette er også i samsvar med praksis fra andre kommuner som har behandlet samme sak. De ansatte i Hedmark fylkeskommune har i dag mulighet til å løse ut AFP ved fylte 62 år. Denne muligheten vil ikke de folkevalgte ha da, det må avtales særskilt. Det anbefales at ordningen mellom de folkevalgte og ansatte harmoniseres slik at de folkevalgte også får samme rettigheter ved fylte 62 år. Det bør derfor avtales særskilt at det skal være en AFP ordning for de folkevalgte. Pensjonsordningen de folkevalgte har vært medlem av har blant annet blitt finansiert ved at den enkelte folkevalgt har blitt trukket 2% i godtgjøringen. Dette følger av reglementet for godtgjøring til folkevalgte. De ansatte i Hedmark fylkeskommune må i dag trekke 2% av lønnen som en del av finansieringen av medlemskapet. Det betyr at det har vært samme regler for de folkevalgte som det er for de ansatte når det gjelder finansering av medlemskapet i KLP. Det bør være samsvar mellom den enkeltes trekk i lønn og trekk som skal gjøres i godtgjøringen. Konklusjon Hedmark fylkeskommune har hatt en pensjonsordning for de folkevalgte i mange år. Pensjonsreglene har i de senere årene vært gjenstand for flere innstramminger og det blir derfor viktig for den enkelte å tilhøre en eller annen form for pensjonsordning. Hvis de folkevalgte ikke skal tilhøre en pensjonsordning vil dette bety at de ikke får opparbeidet pensjon på bakgrunn av den godtgjøring som utbetales for perioden de har verv i Hedmark fylkeskommune. Fylkestinget har videre i reglement for godtgjøring forutsatt at det skal være en pensjonsordning for de folkevalgte. Fylkesrådet mener at Hedmark fylkeskommune bør videreføre en slik ordning. Når det gjelder valg av pensjonsordning bør Hedmark fylkeskommune slutte seg til KLPs ordinære pensjonsordning. Dette er samme ordning som de ansatte har i fylkeskommunen. Denne pensjonsordningen er oversiktlig i forhold til vilkår og det er sannsynlig at mange vil tjene på dette når pensjonen kommer til utbetaling. Samtidig får man en ensartet pensjonsordning for alle noe som forenkler administreringen av pensjonsordningen for fylkeskommunen. En slik ordning vil mest sannsynlig også bli rimeligst for fylkeskommunen. Hedmark fylkeskommune bør følge lovens hovedregel når det gjelder minstekravet for å bli meldt inn i pensjonsordningen. Det bør settes som krav at den enkelte må ha minimum 1/3 av full godtgjøring før de meldes inn. De ansatte i Hedmark fylkeskommune har i dag en AFP ordning hvor de kan ta ut helt eller delvis pensjon ved fylte 62 år. Dette er en ordning de folkevalgte også bør ha. I Stortingsordningen er det mulig å ta ut pensjonen allerede ved fylte 62 år selv om den årlige utbetaling blir redusert som følge av dette. Hvis de folkevalgte velger en løsning som de ansatte vil det kunne tegnes en tilleggsavtale for at de skal ha mulighet å ta ut pensjon ved fylte 62 år.

10 Medlemskapet bør finansieres på samme måte som det gjøres for de ansatte. For de ansatte er det i dag på 2 % av lønnen. Dette betyr at det anbefales at det trekkes 2% av godtgjøringen til de folkevalgte.... Sett inn saksutredningen over denne linja