Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap

Transkript

1 Vår dato Vår referanse og arkivkode / Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Yngve Folven Bergesen Se liste over høringsinstanser Høring Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap Bakgrunn Sjøfartsdirektoratet sender på høring forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap. Formålet er å åpne for at fartøy som i utgangspunktet er bygget, utrustet og sertifisert for annen bruk kan brukes i slik beredskap, og sikre at dette skjer på en trygg måte for fartøy, mannskap og miljø. Bruk av fartøy som ikke er bygget eller sertifisert som beredskapsfartøy eller slepefartøy i oljevernberedskapen er nå ikke regulert i forskrift. Fartøy som har deltatt i denne beredskapen har tidligere blitt vurdert i henhold til et veiledningsrundskriv fra Sjøfartsdirektoratet, senest Rundskriv serie V 03/2008. I forbindelse med utbygging av landnære oljeinstallasjoner, og videre som en følge av flere skipsulykker med utslipp av olje, har bruk av blant annet fiskeflåten i oljevernberedskapen aktualisert seg. Sjøfartsdirektoratet ønsker derfor å regulere dette i en forskrift. Fartøyene skal primært benyttes til utsetting og sleping av oljelenser i forbindelse med oppsamling av oljeutslipp, og skal ikke ta olje eller emulsjon opp fra sjøen og om bord i fartøyet. Videre skal fartøyene benyttes til sleping av mindre oljevernlektere. Sjøfartsdirektoratet har i prosessen med å utvikle den aktuelle forskriften hatt et samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO). NOFO har utarbeidet en rapport som beskriver arbeidsmiljø og påkjenninger ved aktuelle oljevernoperasjoner. Det er flere aktører som kan tenkes å benytte slike fartøy i oljevernberedskapen, både offentlige og private aktører. Av offentlige aktører er det primært Kystverkets beredskapsavdeling og kommunale utvalg som organiserer oljevernberedskapen. Blant de private aktørene er det blant annet NOFO som ønsker å benytte slike fartøy i oljevernberedskapen. Til nå har man i regi av NOFO brukt fartøy på over 90 fot i beredskapssonene 1 og 2, og fremover ønsker man å prøve ut bruk av fiskefartøy under 90 fot til den kystnære beredskapen i sone 3 og 4. Beredskapssonene beskriver hvor nær utslipsstedet oljevernaksjonen foregår, og overgangen mellom sonene er flytende og vil variere fra hendelse til hendelse. Aktuell ansvarlig for oljevernaksjoner vil definere beredskapssonene hvor den enkelte aksjon. Forskriftsforslaget Forskriften omhandler fartøy som ikke ordinært er bygget, utrustet og sertifisert til oljevernberedskapsfartøy, og som ønskes brukt i oljevernberedskap. Utgangspunktet er at fartøyene i tillegg til sitt ordinære sertifikat, inkludert fartøyinstruks, kan få et oljevernberedskapssertifikat som dokumenterer at fartøyet kan benyttes i oljevernberedskapen ved Hovedkontoret Kontoradresse Fakturaadresse Telefon Organisasjonsnummer Postboks 2222 Smedasundet 50A Fakturamottak SSØ Telefaks NO MVA 5509 Haugesund 5528 Haugesund Postboks 4104 E-post Internett Norge Norge 2307 Hamar postmottak@sjofartsdir.no

2 å tilfredsstille enkelte tilleggskrav. Det er da en forutsetning at fartøyets ordinære sertifikat er gyldig. Det må videre dokumenteres at fartøyet oppfyller kravene i denne forskriften, og fartøyet må gjennomgå en besiktelse. Oljevernberedskapen kan her være enten i regi av norske myndigheter, for eksempel gjennom Kystverket. Videre er det for oljeselskap som vil drive utvinning av olje på norsk sektor, et krav om at oljeselskapene må ha en egen beredskap for akutte hendelser med oljeutslipp. Fartøy som skal inngå i denne beredskapen vil også være omfattet av denne forskriften. Fartøy som ikke er underlagt krav om sertifikat, fiskefartøy under 10,67 meter største lengde og lastefartøy under 15 meter største lengde, må oppfylle krav til konstruksjon og utrustning for aktuell fartøytype og størrelse. Videre må også disse fartøyene gjennomgå besiktelse og få dokumentert at fartøyene kan benyttes til oljevernarbeid. Sjøfartsdirektoratet er kjent med at NOFO benytter fire forskjellige barrierer i oljevernberedskapen, og at miljø og arbeidsoperasjoner vil variere mellom de forskjellige barrierene. Det blir i forskriftsforslaget ikke skilt mellom de forskjellige barrierene. For at fartøy kan godkjennes til bruk i oljevernberedskapen, må tilleggskrav relatert til stabilitet, sleping og tiltak mot brann oppfylles. Videre vil fartøy som ikke er underlagt krav hos Sjøfartsdirektoratet, for eksempel lastefartøy under 15 meter største lengde, måtte oppfylle krav til konstruksjon, radioutrustning og mannskapskvalifikasjoner. Kravene er her lagt på samme standard som kravene for fiskefartøy av tilsvarende størrelse. Når det gjelder stabilitetskravene, må det utarbeides noen tilleggskondisjoner som viser at fartøyet stabilitetsmessig tåler de belastninger som maksimalt kan påføres fartøyet i forbindelse med oljevernberedskapsarbeid, både når det gjelder lasting og sleping. Stabilitetsberegningene skal fortrinnsvis utføres på samme program som har blitt benyttet til de øvrige stabilitetsberegningene for fartøyet for å sikre enhet fartøyets dokumenter. Videre blir det stilt krav til at det skal utarbeides en stabilitetsmanual for fartøyet og for bruk i oljevernberedskapen, noe som skal gjøre det enkelt for fører og mannskap å forstå hvilken innvirkning de aktuelle belastningene har på fartøyet. Forslaget inneholder enkelte krav vedrørende sleping og slepeforbindelse. Dette er krav som bygger på eksisterende krav i forskrifter for slepeforbindelser og innfesting av slep, henholdsvis forskrift om besiktelse for slepetillatelse og forskrift for beredskapsfartøy. Etter Sjøfartsdirektoratets vurdering vil de aktuelle kravene til stabilitet og sleping sikre at utsetting og sleping av oljelenser og små lektere tilknyttet oljevernarbeid foregår på en trygg måte. Det blir i forslaget til ny forskrift satt enkelte krav til ekstra sikkerhetstiltak mot brann. Arbeid med oljeutslipp og oljeemulsjon kan medføre økt brannfare. Det blir derfor stilt krav om at fartøyet skal være utstyrt med gnistfangere på eksosrør, ventilasjon i innredning skal være såkalt overtrykksventilasjon, og luftinntak og åpninger til innredning skal kunne stenges og være gasstett. Det blir også stilt krav til at fartøy skal ha om bord utstyr for måling av hydrokarbonkonsentrasjoner. Fartøyenes elektriske utstyr i gassfarlige områder skal være godkjent og gassikre. For fartøy som skal operere i områder med flammepunkt på over 55 0 C, områder med lav eksplosjonsfare, vil kravet til overtrykksventilasjon ikke komme til anvendelse. \\sdir-doculive01\dl_fileload\upload\ybe doc

3 Det blir i forskriften åpnet for at fartøy som har kran om bord, og denne er godkjent i henhold til forskrift 17. Januar 1978 nr. 4 om laste- og losseinnretninger, kan benyttes i åpent farvann uten at kranen trenger å være godkjent som offshore-kran i henhold til forskrift 13. januar 1986 nr. 31 om dekkskraner m.v. på flyttbare innretninger. Kranens maksimale SWL må da reduseres med 30 prosent når kranen benyttes i åpent farvann. Fartøyene skal ha mannskap som er kvalifisert i samsvar med kravene for ordinær drift av fartøyet. For fartøy hvor det ikke er krav til kvalifikasjoner for mannskapet, fiskefartøy under 10, 67 meter og lastefartøy under 15 meter, blir det i forskriftsforslaget stilt krav til at fører minst skal tilfredsstille kravene til fører av fiskefartøy større enn 10, 67 meter største lengde, noe som medfører at fører må ha et Fiskeskipper klasse C sertifikat. Alternativt kan fører ha et Dekksoffiser klasse 5 sertifikat. Kvalifikasjonskrav for mannskap finnes i forskrift 9. mai 2003 nr. 687 om kvalifikasjonskrav og sertifikatrettigheter for personell på norske skip, fiske- og fangstfartøy og flyttbare innretninger. Videre blir det stilt krav til at øvrig personell om bord minst skal ha grunnleggende sikkerhetsopplæring i henhold til kravene for sikkerhetsopplæring for fiskere. Det stilles også krav til opplæring i oppgaver som inngår i fartøyets oljevernaktiviteter i samsvar med spesifikasjoner fra NOFO eller andre som er ansvarlige for oljevernberedskapsplaner eller oljevernaksjoner. Denne opplæringen må dokumenteres, og det kreves at opplæring blir repetert minst hvert femte år. Konsekvenser For det offentlige Når det i forskriftsforslaget blir lagt opp til en sertifiseringsordning for fartøy som ikke er slepefartøy eller beredskapsfartøy og som skal delta i oljevernberedskapen, medfører dette at det offentlige pålegges flere arbeidsoppgaver. I følge NOFO ønskes det å ha ca 25 havgående fartøy, fartøy på 90 fot og oppover, i en beredskapspool for barriere 1 og 2. Dette er fartøy som er fordelt langs hele kysten. I barriere 3 og 4 ser NOFO for seg å ha en beredskapspool på ca. 40 fartøy under 90 fot, og dette vil i første rekke være fartøy stasjonert i området nær Goliat-utbyggingen i Finnmark. Totalt utgjør dette i første rekke ca. 65 fartøy som skal besiktes og sertifiseres av Sjøfartsdirektoratet. Videre vil norske myndigheter ved Kystverket inkludere denne type fartøyer i sin beredskapspool langs kysten, men det er uklart hvor mange fartøy som her vil inkluderes. Man kan regne at den aktuelle dokumentkontroll og besiktelse vil utgjøre ca. et dagsverks arbeid for Sjøfartsdirektoratet eller Godkjente Foretak per fartøy, og Sjøfartsdirektoratets kostnader ved dette blir dekket inn gjennom gebyrer. På sikt vil denne besiktelsen og sertifikatutstedelsen kunne sammenfalle med besiktelse for utstedelse av fartøyets ordinære sertifikater, noe som vil kunne redusere tids- og ressursbruken for det offentlige i forbindelse med dette arbeidet. Kontroll og besiktelse av fartøyene i denne sammenheng vil bli belastet reder i henhold til Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrifter. I tilfeller der Godkjente Foretak gjennomfører kontrollen, vil rederne bli belastet i henhold til foretakets satser. Det blir av NOFO opplyst at man fremover ser for seg at beredskapspoolen av fartøy i beredskapssone 3 og 4 kan utvides betraktelig i fremtiden, både når det gjelder antall fartøy og geografisk område. Det å bygge opp en beredskapspool av fartøy som kan bistå i oljevernberedskapen vil medføre fordeler for det offentlige. NOFO opplyser at de har beredskapsplikt og avtaler med Kystverket, slik at aktuelle fartøy i beredskapspoolen vil bli tilgjengelig også for det offentlige i forbindelse med oljevernaksjoner, og en bedret beredskap vil her kunne medføre bedre og raskere opprydning. \\sdir-doculive01\dl_fileload\upload\ybe doc

4 For det private Det er viktig å merke seg at den aktuelle sertifisering etter denne forskriften er frivillig, og kun for de rederier/fartøy som ønsker å inngå i oljevernberedskapen. For rederne vil det medføre enkelte kostnader å få fartøyet klart til å kunne benyttes i oljevernberedskapen. Dette knytter seg til utarbeidelse av stabilitetsberegninger med nødvendige kondisjoner. Videre kan det bli aktuelt å måtte oppgradere fartøyet i forhold til brannsikring og når det gjelder verneutstyr. Det er vanskelig å anslå hva kostnaden for den enkelte reder vil bli, da det vil variere fra fartøy til fartøy hva som må gjøres. Sjøfartsdirektoratet vil likevel anslå at normalkostnaden for ett fartøy vil utgjøre ca. kr ,- til ,- inkludert gebyr til Sjøfartsdirektoratet. Videre vil det kunne komme kostnader når det gjelder kvalifikasjonskrav til besetning på fiskefartøy under 10, 67 meter og på andre fartøy hvor det ikke stilles krav til kvalifikasjoner for føreren og mannskapet. Sjøfartsdirektoratet har ved denne vurderingen lagt til grunn at et normalfartøy er et fartøy som har sertifikat eller fartøyinstruks, og som er underlagt krav til konstruksjon og utstyr fra Sjøfartsdirektoratet. For fartøy som ikke er underlagt krav og sertifisering vil kostnadene ved å bli godkjent til bruk i oljevernberedskapen kunne bli en del høyere, og gjerne opp mot kr ,- Det å stå i beredskapspoolen vil medføre inntekter for det enkelte rederi og fartøy. For den private oljevernberedskapen opplyser NOFO at fartøyene det blir inngått avtale med, blir kompensert med en fast årlig sum for å stå i beredskapspoolen. Også i den offentlige beredskapspoolen vil rederne bli kompensert. Videre vil det bli kompensert når fartøyene deltar på øvelser og ved eventuelle oljevernaksjoner. Størrelsen på kompensasjonen er ikke ferdigforhandlet mellom NOFO og fiskerlagene, men det er grunn til å tro at kompensasjonen vil dekke det meste av kostnadene som er nevnt ovenfor. For fartøy som inngår i den private oljevernberedskapen vil kostnaden ved oppgradering og sertifisering av fartøyet ofte bli dekket av den ansvarlige for beredskapen. Sjøfartsdirektoratet ser for seg at forskriften skal kunne tre i kraft fra 1. januar 2011, og samtidig vil vi oppheve Veiledningsrundskriv RSV03/2008. Det bes om at kommentarer på forskriftsforslaget sendes til Sjøfartsdirektoratet på e-post postmottak@sdir.no eller i brevs form til Sjøfartsdirektoratet, postboks 2222, 5509 Haugesund innen 20. November Sjøfartsdirektoratet ber spesielt om kommentarer på at vi ønsker besiktelse og sertifisering av fartøy som skal benyttes i oljevernberedskapen. Ved eventuelle spørsmål kan saksbehandler Yngve Folven Bergesen kontaktes på telefon eller på e-post ybe@sdir.no. Med hilsen Olav Akselsen sjøfartsdirektør Else Heldre fung. avdelingsdirektør Vedlegg: Utkast Forslag til forskrift om bruk av fartøy i oljevernberedskap \\sdir-doculive01\dl_fileload\upload\ybe doc

5 \\sdir-doculive01\dl_fileload\upload\ybe doc