Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Deres ref Vår ref Dato 2014/ / Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om fremmede organismer Det vises til Miljødirektoratets høringsbrev av med vedlegg vedrørende forslag til forskrift om fremmede organismer. Forskrift om fremmede organismer skal utdype kap IV i naturmangfoldloven og må vedtas før kap IV kan tre i kraft. Loven og forskriften skal ivareta hensynet til vern av naturmangfoldet og beskytte miljøet mot introduksjon av fremmede skadelige arter. Utkast til forskrift var på høring i På grunnlag av omfattende merknader i høringen er forskriften bearbeidet og endret betydelig siden forrige høring. Generelle merknader: Forskriftsutkastet fremstår som mer gjennomarbeidet enn tidligere, og det er foretatt flere viktige avklaringer og avgrensninger mot annet regelverk. Likevel fremstår det fortsatt som svært omfattende og komplisert, og det er spesielt behov for ytterligere gjennomarbeiding hva gjelder praktiske, administrative og økonomiske konsekvenser. Norske planteprodusenter og norsk planteproduksjon vil bli utsatt for vesentlig større konsekvenser enn det Miljødirektoratet legger til grunn i sine konklusjoner. De analyser som er gjennomført, fremstår som ufullstendige og mangelfulle. Underveis i arbeidet med ny forskrift har Landbruks- og matdepartementet hatt vesentlige innsigelser og merknader til forskriftsutkastet, og det har vært en dialog med Klima og miljødepartementet knyttet til utforming av forskriften. Departementets merknader har til dels blitt hensyntatt og innarbeidet i forskriftsutkastet, men Postadresse Besøksadresse Telefon* Avdeling for matpolitikk Saksbehandler Postboks 8007 Dep Teatergata Tone Holthe Svensen 0030 Oslo Org no postmottak@lmd.dep.no

2 det gjenstår fortsatt viktige avklaringer. Ikke minst gjelder dette konsekvenser av de krav som stilles til grøntnæringen, samt koordinering og samordning med annet regelverk. Det understrekes i denne sammenheng at de vurderingene som ligger til grunn for forskriftens forbud og restriksjoner på bruken av planter ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til samfunnsnytte, norsk hagebrukstradisjon og planters kulturhistorie. Forslaget slik det foreligger, vil føre til økt byråkrati både for ulike virksomheter og for forvaltningen. Regelverket som nå er på høring, stiller en rekke konkrete krav, og det er generelt krevende å sette seg inn i regelverket. Dette er et område som tidligere ikke har vært tilsvarende regulert, og det er derfor spesielt viktig at det nye regelverket ivaretar hensynet til brukerne og at det fremstår som enkelt, forutsigbart og forståelig. Også nytt regelverk bør i størst mulig grad innrettes på en slik måte at regjeringens mål om forenkling av regelverket ivaretas. Regelverket skal ivareta viktige hensyn, men det må være både proporsjonalt og hensiktsmessig, og det er viktig å foreta grundige avveininger mot andre samfunnsinteresser. Det er også viktig at det nye regelverket samordnes med annet tilgrensende regelverk slik at man unngår dobbeltregulering og byråkratisering. For brukerne er det sentralt at regelverket legger til rette for gode og stabile rammebetingelser. Regelverket omfatter mange næringsaktører som er avhengige av langsiktighet mht produksjon og salg. Omlegging av produksjon vil for mange være både tidog kostnadskrevende. Spesielt gjelder dette innenfor grøntbransjen. For disse aktørene er det viktig å legge til rette for fortsatt lønnsom produksjon og mulighet for omstilling gjennom et stabilt og hensiktsmessig regelverk som gir gode og forutsigbare rammebetingelser. Tilsvarende er det viktig at regelverket fremstår som fornuftig og forståelig også for private hage- og dyreeiere. Det er et sentralt hensyn at alt regelverk skal utformes på en slik måte at det oppfattes som hensiktsmessig og bidrar til generell overholdelse. For både private, offentlige instanser og næringsutøvere vil det kreve store ressurser å sette seg inn i og følge opp alle deler av regelverket. Det synes samtidig som om regelverket ikke utelukker dobbeltregulering på flere punkter, noe som anses uheldig. Dette gjelder først og fremst plante- og dyrehelseregelverket, men også regelverk som gjelder for bl.a. fôr. Det er ressurskrevende for mange aktører å forholde seg til ulikt regelverk, og det bør være et mål at nytt regelverk samordnes i størst mulig grad med eksisterende. Dobbeltregulering vil også kreve økte ressurser og koordinering i ulike deler av forvaltningen, noe som bør unngås i størst mulig grad. I hvilken grad dobbeltregulering forekommer og hvordan slike tilfeller skal unngås og håndteres, vil underliggende etater, herunder Mattilsynet, i større grad kunne vurdere mer konkret. Dette må avklares mellom etatene før regelverket trer i kraft. I denne sammenheng bør man også se nærmere på økt ressursbehov for andre etater en Miljødirektoratet. Omfang av innførsels-, omsetnings og utsettingsforbud Side 2

3 Antallet arter som forbys for innførsel, omsetning og utsetting er betydelig redusert fra tidligere forslag. Fortsatt er det likevel arter listet opp i vedleggene som har vært etablert i Norge i lang tid og som er i alminnelig og utstrakt bruk i hele eller deler av landet. I mange tilfeller vil disse artene ikke innebære noen synlig miljørisiko. Forbudslistene bør derfor på ny gjennomgås kritisk og i samråd med de ulike fagmiljøer og fagetater før fastsettelse. Forbudslistene bør spesielt vurderes i forhold til innsatsen som gjøres med å sikre nasjonale genressurser i landbruket. Nasjonale genressurser omfatter sorter og genotyper av nytteplanter som er utviklet i Norge for norske forhold, enten ved aktiv medvirkning fra planteforedlere eller andre plantebrukere eller ved at plantene gjennom en langvarig tilstedeværelse i Norge har tilpasset seg våre vokseforhold. En viktig målsetting for dette arbeidet er å sikre eget og godt tilpasset plantemateriale i Norge. LMD oppfatter at dette er sammenfallende med forskriftens målsetting. Nærmere om enkelte deler av forskriften: Aktsomhetskravene Aktsomhetskravene for den enkelte skjerpes, jf 18. Det stilles bl.a. krav til kunnskap om risiko for skade på biologisk mangfold. Videre stilles det krav til iverksetting av forebyggende tiltak, varsling til ansvarlig myndighet, krav til gjenoppretting av tidligere tilstand samt krav om at den som innfører, omsetter eller setter ut fremmede organismer skal iverksette undersøkelser for å oppdage og iverksette tiltak for hindre spredning av følgeorganismer. I tillegg kommer at aktsomhetsplikten også vil gjelde for arter/organismer som ikke er risikovurderte i Norge. Dette er omfattende krav og vil gi stor usikkerhet hos mange aktører til hvordan de skal forholde seg til utsetting av arter som ikke er oppført i vedleggene til forskriften. For private dyre- og hageeiere bør det vurderes å lempe på disse kravene, samt at man bør tydeliggjøre hva som kreves rent konkret. Dette vil øke brukervennligheten og bidra til å redusere den usikkerheten som dette vil gi for mange, både private og næringsaktører. Det stilles videre krav til forebyggende tiltak for å hindre skade på biologisk mangfold, 18 første ledd b. For mange vil det ikke være mulig å kunne vurdere eventuell risiko for følgeorganismer og konsekvenser knyttet til utplanting/utsetting. Spesielt gjelder dette for private hageeiere. Også her bør det klart fremgå av regelverket hvilke konkrete krav til aktsomhet og aktsomhetsvurderinger som stilles. Forskriften setter generelt sett høye krav til kompetanse, og det vil i mange tilfeller være vanskelig å bedømme når man har vært aktsom nok til at forskriften etterleves. Overtredelse av aktsomhetskravene i 18 kan gi straffesanksjoner, og regelverket bør derfor primært unnta private hageeiere/privatpersoner på dette punkt. Alternativt må alminnelig tilgjengelig kunnskap og god tro være tilstrekkelig til å oppfylle aktsomhetskravene. Dette må komme klart frem både i forskriften og i merknader og veiledning til denne. Side 3

4 For næringsdrivende kan det stilles strengere krav til aktsomhet enn for private da disse normalt har større forutsetninger for vurdering av risiko ved utplanting og utsetting av organismer. Imidlertid bør det stilles helt konkrete krav, slik at regelverket blir forutsigbart. Aktsomhetskravene innebærer at mange andre arter enn dem som står på selve forbudslisten, vil måtte konsekvensvurderes. Aktørene vil således måtte forholde seg til alle risikoartene på svartelisten til Artsdatabanken. I praksis vil dette bety at mange produsenter, ikke minst planteskoler og hagesentre, vil importere utenlandske planter/arter som ikke står på listene eller som ikke er risikovurdert i Norge. Departementet ser med bekymring på en slik utvikling. Dette først og fremst av hensyn til risikoen dette medfører for introduksjon av nye skadegjørere som kan gi sykdom hos både planter og dyr. I tillegg kommer at en slik praksis vil kunne gi rom for arter som ikke forekommer allerede i Norge, med de miljøkonsekvenser dette kan gi. Hvilke konsekvenser en slik utvikling vil gi for plantehelse og miljø er usikkert og ikke redegjort for i høringen. I tillegg kommer at det tar flere år å utvikle nye norske planter som egner seg for norske forhold. Inntil slike planter er tilgjengelige, vil man måtte importere planter. Det er viktig å få belyst konsekvensene av dette. Det bes derfor om at dette utredes nærmere før fastsettelse, slik at man i størst mulig grad kan forebygge utilsiktede plantehelseog miljømessige konsekvenser. Norske treslag Norske treslag reguleres gjennom skogbrukslovgivningen og er således unntatt fra kravene i naturmangfoldloven hva gjelder utsetting og nærmere regulering gjennom forskrifter til denne loven, jf 31 og 31 siste ledd, siste setning. Dette gjelder alle norske treslag og enhver bruk av disse. Når det gjelder aktsomhetsplikten i loven, vil denne kunne gjelde også norske treslag, men vil ikke gjelde tilsvarende for forskriftens aktsomhetskrav. Norske treslag verken kan eller skal forskriftsreguleres med hjemmel i naturmangfoldloven. Det bes om at pkt endres i tråd med dette og at det presiseres at forskriftens aktsomhetskrav ikke gjelder for utsetting av norske treslag. Forbudslisten Mange av de plantene som nå står på forbudslisten, er svært vanlige i norske hager, parker og i salg i hagesentre, og det er en betydelig omsetning av disse plantene i dag. Hvor stor effekt et forbud mot omsetning og bruk av disse artene vil ha for videre spredning, er usikkert. Dette fordi eksisterende beplantning fortsatt vil stå i mange år fremover både i hager, parkanlegg og andre naturområder. Dersom et slikt forbud skal ha varig effekt, må det samtidig etableres et effektivt tilsyn med etterlevelse av forskriften på dette punkt, noe som kan synes krevende tatt i betraktning den allerede utstrakte bruken. Videre er det grunn til å tro at mange ikke vil forstå hvorfor enkelte arter nå skal forbys da de er alminnelige og i utstrakt bruk, samt at de i mange områder ikke har noen synlig miljørisiko i form av spredning. Arter som bergknapp, gravmyrt, sølvarve, arter av hegg og berberis er vanlige planter i norske hager i dag. Ulike naturtyper samt ulike geografiske, topografiske og klimamessige forhold rundt i landet gjør at enkelte arter ikke utgjør en generell miljørisiko, Side 4

5 men kun er en risiko i enkelte områder. Dersom noen arter kun utgjør et problem i visse deler av landet, bør reguleringene begrenses til å gjelde disse områdene. Det kan f.eks. gjøres gjennom lokale forbud mot utsetting. Enkelte arter som nå foreslås forbudt har vært etablert i Norge i lang tid. Det vises bl.a til platanlønn som har eksistert her i over 200 år. Mange av disse artene er gjennom tilpasning og lang oppholdstid i norsk flora, å regne som norske. Å bruke tidsavgrensning som kriterium for å vurdere om en art anses fremmed eller ikke, synes derfor lite hensiktsmessig. Det må være artens evne til spredning og uheldige konsekvenser for det omkringliggende miljø som må være avgjørende, ikke hvorvidt arten har eksistert i Norge i et gitt antall år. Dette tatt i betraktning at også nye arter som ikke er tilsvarende tilpasset og etablert i norsk natur, importeres og brukes i norske hager og grøntområder. Enkelte av de artene som nå foreslås forbudt å sette ut og omsette, og som er vanlige i norske hager og parkanlegg, utgjør store kulturer for planteskolenæringen. Blant annet vil kulturer som blåhegg og blankmispel omfattes av forbudet. Dette er kulturer som utgjør rundt 15 mill kroner i omsetning for planteskolenæringen totalt. I tillegg kommer at enkelte planteskoler har spesialisert seg på disse artene. Disse produsentene vil alene få halvert sin omsetning dersom disse to artene forbys. Hvilke konsekvenser forslaget fra direktoratet vil få for norske planteskoler er ikke tilstrekkelig belyst og redegjort for. Å utvikle nye, alternative plantekulturer er både tid-, ressurs- og kostnadskrevende. Å finne frem til egnede kulturer kan ta flere år, og arbeidet krever investeringer og kostnader forbundet med utprøving. Det påpekes også at det i dag foregår et utstrakt samarbeid mellom norske planteskoler og mellom disse og ulike hagesentre. Dersom enkelte kulturer nå forbys, vil dette ramme hele den norske planteskolenæringen, samt tilstøtende virksomheter. De totale konsekvensene for alle deler av denne næringen er ikke tilstrekkelig belyst i høringsnotatet. Miljørisikovurderinger Forskriften stiller krav til vurdering av miljørisiko ved bruk av flere arter dersom disse har potensial til å etablere seg utenfor området og dette utgjør en fare for skade på det biologiske mangfoldet i området, jf 23. Arter som ikke står på forbudslistene, men som likevel kan utgjøre en miljørisiko, knytter det seg stor usikkerhet til. Det krever kunnskap om både planter og biologisk påvirkning for å kunne foreta en egnet vurdering. Mange aktører i og i tilknytning til grøntnæringen berøres av kravet, ikke bare anleggsgartnere mv, men også kommuner, offentlige virksomheter og andre som benytter planter i ulike hage-, park- og grøntanleggsområder. Tilgjengelig kunnskap om arter og spredningsmuligheter bør være tilstrekkelig til å oppfylle kravet, samt at kravene til vurderingen må tilpasses gjennomførende instans sine forutsetninger for å foreta en egnet vurdering. Det bør også vurderes å utarbeide en mal eller veileder for denne type risikovurderinger. Begrepene stedegen og naturlig forekommende m.v. Side 5

6 Departementet har tidligere påpekt at begrepet stedegen er for upresist og ikke tilstrekkelig avgrenset. Uten en klar avgrensning og utdyping av begrepet der det angis hva som skal til for at en art skal defineres som stedegen, vil det være vanskelig for de ulike brukerne å vite hvordan de skal forholde seg til bruk av enkelte plante- og dyreslag. Dette gjelder både for private og næringsaktører. Som eksempel kan nevnes bruk av stedegne humler og andre insekter i norske gartnerier. Insekter og andre nyttedyr er viktige i mange gartnerier, både når det gjelder pollinering og som en del av biologisk plantevern. Begrepene finnes naturlig på stedet, stedegen stamme og forekommer naturlig på stedet bør avklares nærmere. Det synes ikke klart hva som er hensikten med bruken av de ulike begrepene eller hva som er innholdet i og ulikheten mellom begrepene, jf spesielt 11. Når skal en art anses som naturlig forekommende, og er den stedegen når den finnes naturlig på stedet? Dette bør avklares nærmere for å unngå usikkerhet hos brukerne. Bruk og import av mørk jordhumle Forslaget om bruk av mørk jordhumle slik det foreligger synes ikke å være tilstrekkelig vurdert opp mot andre relevante hensyn. Reguleringer knyttet til bruken av mørk jordhumle til pollinering i drivhus og eventuelle vilkår og krav til produsentene for slik bruk, må vurderes opp mot relevante nærings-, forbruker- og andre samfunnsinteresser. Tomat er blant de mest økonomisk verdifulle norske grøntproduktene i Norge i dag, og det arbeides i gartnernæringen for videre utvikling av norsk tomatproduksjon. Norske forbrukere ønsker i større grad norske kvalitetstomater. Prognosen for norsk tomatproduksjon for 2014 er tonn med en førstehåndsverdi på 185 millioner kr. En grunnleggende faktor for å lykkes med tomat- og paprikaproduksjon i veksthus, er tilgang på gode pollinatorer slik at blomstene danner frukter. Både norsk og internasjonalt utviklingsarbeid viser at det er mørk jordhumle som fungerer best. En konsekvens av dette er at også norsk tomatproduksjon i drivhus er avhengig av jordhumler til pollinering. I dag importeres slike humler, da det ikke er en tilstrekkelig produksjon av norske jordhumler med god nok kvalitet og helse til dette formål. For å opprettholde norsk tomatproduksjon og utvikle drivhusnæringen videre, må det i regelverket åpnes for at man kan importere og bruke jordhumler. Departementet er enig i at det bør stilles krav til rømningssikring, men kravene må ikke være så absolutte og kostnadskrevende at dette i praksis stenger for import og bruk av jordhumler. Kravene må utformes slik at man hindrer rømming i størst mulig grad, noe også produsentene ønsker og er tjent med. Det bes derfor om at reglene knyttet til bruk av mørk jordhumle til pollinering gjennomgås på nytt og at eventuelle krav utarbeides i samarbeid med næringen og relevante fagmiljøer. Dette for å ivareta hensynet til forenkling og brukervennlighet, samt bidra til at reglene i praksis vil være egnet til både å hindre uønsket rømming og samtidig ivareta hensynet til at norsk drivhusproduksjon kan utvikle seg videre i tråd med målsetningene. Side 6

7 Unntak fra krav om tillatelse Parkanlegg og andre dyrkede områder unntas for krav til tillatelse ved utsetting i tilfeller der plantene i liten grad kan påregnes å spre seg utenfor området og ikke påregnes å medføre uheldige følger for det biologiske mangfold, jf 12 første ledd b) ii. Påregnes bør her endres til antas. Begrepet antas brukes flere andre steder i forskriften og vil i tilstrekkelig grad være egnet til å beskytte det biologiske mangfoldet i området. For øvrig bør det vurderes å gi en definisjon av begrepene parkanlegg og transport- og næringsutbyggingsområder. Private hageeiere unntas fra krav om tillatelse for utsetting i egen hage, jf 12 første ledd b) i. Det legges til grunn at flytting av eksisterende planter i egen hage faller inn under dette unntaket. Videre påpekes at arter som sølvrev, mink, kanin, alpakka og lama i dag er å anse som vanlig forekommende husdyr i norsk landbruk. Disse artene bør på lik linje med andre vanlige husdyr unntas fra kravet om tillatelse ved innførsel i forskriftens 3. Det bes derfor om at disse artene inkluderes i opplistingen i 3 andre ledd bokstav g. Mikroorganismer, avgrensning mot annet regelverk Når det gjelder reguleringen knyttet til mikroorganismer, er det vanskelig å ta stilling til konsekvensene av forslaget da vedlegg VI ikke er tilstrekkelig klart. Mikroorganismer som er regulert under annet regelverk, bør generelt unntas fra regelverket for å unngå motstrid eller uheldig dobbeltregulering. Det vises her bl.a. til fôrvareregelverket som inneholder bestemmelser vedrørende bruk av mikroorganismer. Det må foretas en nærmere avgrensning mot dette regelverket før det nye regelverket trer i kraft. Dette for å unngå dobbeltregulering og eventuell motstrid i regelverkene. Flytting av jord og løsmasser Det stilles i forskriften krav om at den som flytter løsmasser, skal undersøke om massene kan inneholde fremmede organismer som kan medføre uheldige konsekvenser for det biologiske mangfold, jf 24 (5). Videre stilles det også krav til at man i rimelig utstrekning skal treffe forebyggende tiltak. Kravet virker svært vidtrekkende, og det må konkretiseres nærmere hva som omfattes av begrepet og hvilke tiltak som skal kunne kreves. Ikke minst gjelder dette dersom også private hageeiere anses omfattet av kravet. Det er ikke rimelig at private skal pålegges de samme kravene til undersøkelser, vurderinger og tiltak som næringsaktører, og det legges til grunn at disse derfor ikke vil bli pålagt tilsvarende krav. Dette må komme klart frem i forskriften og merknadene. Også i annet regelverk, herunder plantehelseregelverket, stilles det krav til flytting og undersøkelse i forbindelse med flytting av løsmasser og annen forflytning av jord. Krav til flytting og undersøkelser må koordineres slik at ikke tiltakshaver pålegges unødige krav. I tillegg kommer at det må etableres rutiner for prøvetaking og kontroll. Slike undersøkelser er kostnadskrevende for tiltakshavere, og det må redegjøres for slike kostnader samt hvordan dette skal håndteres på en mest mulig kostnadseffektiv måte for alle involverte parter. Side 7

8 Forskriften stiller krav for å hindre utilsiktet innførsel av fremmede skadelige organismer, herunder krav til emballering og transport. Det er viktig å hindre introduksjon av skadegjørere, ikke bare for å hindre skade på det biologiske miljøet, men også for å hindre introduksjon av nye skadegjørere som vil kunne gi sykdom på planter og dyr. Dagens plantehelseregelverk inneholder bestemmelser for å hindre enhver introduksjon av skadegjørere. Forskriften bør samordnes med dette regelverket slik at regelverket samlet sett er egnet til å ivareta både hensynet til naturmiljøet og til plantehelse. Mattilsynet bør trekkes inn i dette arbeidet for å oppnå et mest mulig hensiktsmessig og forutsigbart regelverk. Økonomiske og administrative konsekvenser I forbindelse med fastsettelse av nytt og endring av eksisterende regelverk, er det et krav at det skal gjennomføres konsekvensvurdering der de antatt vesentlige konsekvenser av forslaget for alle berørte parter skal vurderes. Det skal foretas en vurdering av konsekvensene for alle deler av statlig og kommunal forvaltning, privatpersoner og virksomheter som berøres av forslaget, og både økonomiske og administrative konsekvenser skal inngå. Så langt mulig skal konsekvensene tallfestes. En grundig vurdering av de økonomiske og administrative konsekvensene av forslaget er utfordrende, men dette er spesielt viktig når et så omfattende regelverk sendes på høring og skal fastsettes. Det er forvaltningens plikt å gjennomføre en grundig vurdering. Man kan ikke forvente at berørte aktører i ulike deler av forvaltning og næring skal ha forutsetninger eller mulighet for å komme med relevante synspunkter på dette dersom ikke miljøforvaltningen selv har gjennomført en forutgående grundig analyse. Landbruks- og matdepartementet ber om at at forslaget til nytt regelverk gjennomgås og vurderes nærmere med sikte på å synliggjøre og redegjøre for de ulike administrative og økonomiske konsekvensene av forslaget for alle berørte. Dette må gjøres før det nye regelverket kan fastsettes. Avsluttende merknader: Departementet er fortsatt bekymret for at reguleringen vil kunne være i strid mot internasjonalt regelverk som vi er forpliktet av. Dette gjelder både EØS-avtalen og internasjonale handelsavtaler, herunder WTO. Selv om miljøhensyn er legitime, må tiltakene være både proporsjonale og egnet til å ivareta formålet. Samtidig må regler som hindrer samhandel med arter, være berettiget og bero på et tilstrekkelig faglig grunnlag. Forskriften er sendt på SPS-høring og ordinær EØS-høring. Regelverket vil på mange områder overlappe med gjeldende EØS-regleverk og berøre eksisterende og fremtidig samhandel med arter og organismer mellom EU og Norge. Som koordinerende departement for SPS-området, ber Landbruks- og matdepartementet om å bli holdt orientert om SPShøringen og eventuelle høringsinnspill. Videre bør også selve gjennomføringen og ev konsekvenser dette får for tilstøtende myndigheter klargjøres ytterligere før fastsettelse. Dette bør skje i samhandling med de berørte myndigheter. Side 8

9 Forslagets administrative og økonomiske konsekvenser må utredes ytterligere før fastsettelse. Så langt mulig bør ulike konsekvenser tallfestes. Landbruks- og matdepartementet mener at regelverket må forenkles ytterligere og klargjøres med sikte på å oppnå et mest mulig hensiktsmessig regelverk som er egnet til både å ivareta hensynet til det biologiske mangfold og ta hensyn til andre viktige samfunnsinteresser og sektorer. Ikke minst er det derfor viktig å foreta ytterligere avgrensninger mot annet sektorregelverk og utdype hvilke krav som stilles og de konsekvenser regelverket vil få for både offentlige etater, private og næringsdrivende før fastsettelse. Det bes om at andre sektormyndigheter involveres i dette arbeidet. Med hilsen Eva E. Grendstad (e.f.) Avdelingsdirektør Tone Holthe Svensen seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer Side 9