BioFokus-notat Kartlegging av biologisk mangfold langs vegene Greverudveien, Jacob Neumanns vei og Brusetkollen i Asker kommune.

Transkript

1 Kartlegging av biologisk mangfold langs vegene Greverudveien, Jacob Neumanns vei og Brusetkollen i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat

2

3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Asker kommune kartlagt biologisk mangfold langs vegene Greverudveien, Jacob Neumanns vei og Brusetkollen i forbindelse med planlagt bygging av fotau og utbedring av vannog avløpsanlegg. Naturverdiene er forholdsvis lave i store deler av vegstrekkene. Det er ikke funnet noen rødlistearter. Vegstrekket er i direkte berøring av en naturtypelokalitet i ett område vest i Jacob Neumanns vei. I tillegg ligger to andre naturtypelokaliteter i umiddelbar nærhet til vegen, og hvor konsekvenser er avhengig av hvor langt ut de planlagte tiltakene er planlagt. Fremmede arter og svartelistearter forekommer i stort antall langs store deler av vegstrekket slik at all graving bør skje på en slik måte at en hindrer videre spredning av disse artene. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av biologisk mangfold langs vegene Greverudveien, Jacob Neumanns vei og Brusetkollen i Asker kommune Forfatter Kim Abel Dato 02. des Antall sider 21 sider Refereres som Abel, K Kartlegging av biologisk mangfold langs vegene Greverudveien, Jacob Neumanns vei og Brusetkollen i Asker kommune. BioFokus-notat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Nøkkelord Biologisk mangfold Naturtyper Rødlistearter Svartelistearter Asker kommune Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Oppdragsgiver er Asker kommune, avdeling Anlegg - Prosjekt og Utbygging ved Klaus Øiseth Omslag Jacob Neumanns vei sett fra øst mot vest. Foto: Kim Abel ISSN: ISBN: Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: BioFokus: Gaustadallèen 21, 0349 OSLO Telefon E-post: post@biofokus.no Web:

4 Innledning/oppdrag Asker kommune ønsket å få kartlagt naturverdiene langs Jacob Neumanns vei og deler av Greverudveien i forbindelse med planlagt anleggelse av fortau langs vegstrekket. I samme omgang ønsket de også å få kartlagt vegen Brusetkollen da det er planlagt å utbedre vann- og avløpsledningen langs vegen. Oppdraget gikk ut på å kartlegge eventuelle prioriterte naturtyper, rødlistearter og fremmede arter. Vilt er ikke behandlet. Oppdragsgiver er Asker kommune, avdeling Anlegg - Prosjekt og Utbygging ved Klaus Øiseth. Kim Abel BioFokus har gjennomført både feltarbeid og rapportering. Figur 1: Kartet viser vegstrekkene (rød markering) som er befart i denne undersøkelsen. Denne rapporten beskriver i korte trekk hva som er gjort, samt resultater fra registreringsarbeidet. Konsekvenser av tiltak er ikke vurdert da tiltakene ikke er konkretisert. 4

5 Generell metodedel I felt har det vært vektlagt å registrere og avgrense områder med den hensikt å dekke inn følgende aspekter: Områder spesielt viktige for bevaring av biologisk mangfold etter DNhåndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning 2007). Slike områder kalles prioriterte naturtyper. Levesteder for rødlistearter. Forekomster av svartelistearter. Feltmetodikk Feltarbeidet foregikk som en befaring langs begge sider av vegene. Feltarbeidet ble gjennomført av Kim Abel den 4.september En viktig presisering er at BioFokus kun har sett på de biologiske verdiene på registreringstidspunktet. Registreringer på andre tider av året vil medføre en viss forskjell i hva som blir fanget opp. Dette har nødvendigvis ikke så stor påvirkning på naturtypenivå, men i enkelte tilfeller vil arter kunne være utslagsgivende for om et område skal kartlegges som en naturtype eller for hvilken verdi den skal ha. Registrering såpass sent som 4.september gjør også at det er noe begrenset hva en klarer å fange opp av karplanter da de fleste er avblomstret og i mange tilfeller helt borte. Annen tilgjengelig data I tillegg til gjennomført feltarbeid er tilgjengelige databaser gjennomsøkt for informasjon om området. Dette gjelder i første rekke Miljødirektoratet sin Naturbase (Miljødirektoratet 2015) og Artsdatabankens Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015). Kriterier for utvelgelse av viktige naturtyper Følgende kriterier er viktige ved utvelgelse av viktige naturtyper: Naturtypers sjeldenhet i landskapet Forekomst av viktige nøkkelelementer. (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter. Områdets topografiske og geografiske plassering. Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold. 5

6 Verdisetting Verdisetting representerer en innbyrdes rangering av det biologiske mangfoldet. Denne verdien gjenspeiler en vurdering av dagens tilstand. Ut over dette er det også interessant å vurdere det framtidige potensialet for biologisk mangfold under gitte omstendigheter. Disse omstendighetene kan f.eks. være fri utvikling av gammel skog eller videre skjøtsel av slåtteenger eller naturbeitemark; tiltak som vil opprettholde eller ytterligere forbedre betingelsene for et rikt biologisk mangfold i naturtypen. Verdisettingen baserer seg på direkte betydning for bevaring av det biologiske mangfoldet, og ikke bruksverdier av mangfoldet til forskning, undervisning, friluftsliv, næringsinteresser o.l. Rangeringen bygger på følgende overordnede prinsipper: Naturtyper og arter som er sjeldne er viktigere objekter for forvaltningen enn de som er vanlige. Naturtyper og arter som er i tilbakegang er viktigere objekter for forvaltningen enn de som har stabile forekomster eller er i framgang. Verdisetting av utvalgte områder følger DN-håndbok 13 og brev fra DN av om verdisetting av lokalt viktige områder, C-områder. Systemet har tre verdikategorier: Svært viktig - A, Viktig - B og Lokalt viktig - C. DN gir følgende kriterier for rangering av lokaliteter innen en naturtype: Størrelse og velutviklethet Grad av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system der artsfunn i visse rødlistekategorier automatisk skal gi naturtypen A- eller B-status. Rødlistekategorier følger den siste utgaven av den norske rødlista (Kålås et al. 2010). I tillegg til hovedretningslinjene i håndbok 13, bruker BioFokus erfaring og skjønn for å verdisette. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven legger føringer for hvor hvordan naturens mangfold skal ihensyntas ved ulike typer planlagte tiltak. Nedenfor er paragraf 8-10 under kap. II (alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk) listet og hver paragraf er kommentert med utgangspunkt i BioFokus sin rolle i planprosjektet. 6

7 8. (kunnskapsgrunnlaget) "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet." Vitenskapelig kunnskap kan være vanskelig å definere, men BioFokus baserer bl.a. sine vurderinger på den norske rødlisten for truete arter (Kålås et al. 2010), rødlisten for truete naturtyper (Lindgaard og Henriksen 2011), Artsdatabankens oversikt over alle norske arters utbredelse (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015) og Miljødirektoratet sin oversikt over prioriterte og utvalgte naturtyper, informasjon om vilt, samt prioriterte arter (Miljødirektoratet 2015). I tillegg finnes det store mengder informasjon fra biologiske undersøkelser gjennom flere tiår som vi bruker aktivt i våre vurderinger. BioFokus kartlegger artsmangfoldet og dokumenterer dette gjennom Artskart sine løsninger. Vi avgrenser og verdivurderer naturtyper i henhold til DN håndbok 13 og beskrivelsessystemet NiN (Halvorsen et al. 2008). 9. (føre-var-prinsippet) "Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak." Det vil ikke være mulig i løpet av en enkelt undersøkelse å få en fullstendig oversikt over alle biologiske verdier i et utredningsområde. BioFokus bruker derfor faglig skjønn for å avveie hvor detaljerte undersøkelsene trenger å være, samt bruker vår kunnskap om økologiske sammenhenger ved avgrensning og verdisetting av naturtyper, samt når konsekvensene av konkrete tiltak skal vurderes. 10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) "En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for." God oversikt over foreslåtte tiltak, også gjennom anleggsperioden, er en forutsetning for å vurdere samlet belastning på en god måte. Det er også viktig å kjenne til hvilke konsekvenser etterbruken får for det mangfoldet som finnes. Økosystemvurderinger er komplekse og krever god oversikt over enkeltarters økologi og samspillet mellom arter og øvrig naturmiljø. 7

8 Resultater Beskrivelse av undersøkelsesområdet Undersøkelsesområdet er i all hovedsak bestående av vegkanter mellom veg og hager tilknyttet privatboliger. I tillegg er det et strekk på ca. 250 meter helt vest langs Jacob Neumanns vei hvor vegkanten ligger mellom veg og åker. Naturlig vegetasjon er nesten ikke forekommende. Vegkantene mellom hager og veg skjøttes regelmessig, mens vegkantene mellom åker og veg skjøttes mer sporadisk. Som en følge av dette er vegetasjonen mer høyvokst mellom åker og veg enn mellom hage og veg. Figur 2: Brusetkollen sett ovenfra. Vegkanten grenser i all hovedsak til private hager og oppkjørsler. Foto: Kim Abel. 8

9 Figur 3: Mye av svartelistearten kanadagullris helt vest i Jacob Neumanns vei. Foto: Kim Abel. Figur 4: Fra østre deler av Jacob Neumanns vei. Stort sett kansoner mellom veg og hager, samt noen spredte trær i kant av hager. Foto: Kim Abel. 9

10 Prioriterte naturtyper Det ble ikke kartlagt noen nye prioriterte naturtyper langs vegstrekkene, men i Naturbase (Miljødirektoratet 2015) foreligger det tre lokaliteter som enten berører området direkte (lokalitet BN ), eller som ligger i umiddelbar nærhet (lokalitet BN og BN ) (se etterfølgende kart for nærmere stedsangivelse). Hvorvidt de to som ligger i umiddelbar nærhet vil bli berørt er helt avhengig av hvor langt tiltakene strekker seg ut i terrenget. Figur 5: Oversikt over registrerte naturtypelokaliteter rundt vegstrekkene. Kun en lokalitet helt i vest berører strekket direkte (BN ). I enden av Greverudveien og nesten i enden av Brusetkollen ligger to andre naturtypelokaliteter som ligger i umiddelbar nærhet til vegstrekket (BN og BN ). 10

11 Lokalitetsbeskrivelser Id - BN Områdenavn - Haugbo nord Naturtype - Rik edellauvskog, utforming - Or-askekog Verdi Viktig Registreringdato Innledning - Ulrika Jansson, Jenny Marie Gulbrandsen og Kim Abel fra Biofokus kartla naturtyper i Asker på oppdrag fra Asker kommune den 4.juni Beliggenhet - Asker kommune er i stor grad nedbygd, men dette området har flere store landskapsvernområder og reservater, i tillegg til at bosetningen er mer spredt med eldre villabebyggelse. Geologien er kalkrik skifer fra kambrosilur, med dyp jord av organisk materiale over. Området ligger på flere eiendommer, men hovedsakelig på gårds/bruksnr 22/31 nord for Haugbo og er avgrenset av Haugboveien i sørvest, strekker seg nordøst og er avgrenset ved Fjelkensvingen og Ralph Tambs vei i øst. Naturtyper - Det avgrensete området er registrert som rik edellauvskog, med utforming or-askeskog da dette er den dominerende vegetasjonstypen. I tresjiktet er det gran, ask, lønn, gråor og selje, med hassel og hegg i busksjiktet. Det er flere individer av store ask, lønn og eik på veldrenert mark, men få gadd og læger av grovkarakter. Området har fuktig jordsmonn, spesielt sentralt i lokaliteten og langs bekker. Feltsjiktet er velutviklet i lysåpne glenner og langs turstier, med lågurt og bregner dominert av skogburkne og mjødurt. Det finnes innslag av maigull, strutseving, skogsvinerot og fiol sp. På enkelte steder er det sumpskogpreg med store seljer og or på sokkel, her er vegetasjonen tydelig flersjiktet med rikt busksjikt og feltsjikt i lysåpne områder, og med dekkende bunnsjikt i mer lysfattige områder. Busksjiktet bestod av vier sp, samt unge individer av or og selje. Feltsjiktet var dominert av mjødurt og brennesle, med en del vendelrot og innslag av fiol sp. og soleiehov. Lengst øst i området, avgrenset mot Ralph Tambs vei og Jacob Neumanns vei, er det et felt med orheggeskog med skavgras utforming. I de tørreste områdene, hovedsakelig skrentene i nord og sør, er det velutviklet alm-lindeskog med lågurtvegetasjon og lite utviklet busksjikt. Her er det veldrenert jordsmonn, og det finnes vital alm i alle aldre, hvorav en med dbh. 70 cm. Artsmangfold - Alm i alle aldre ved god vitalitet og med enkelte store individer. Påvirkning - Området er brukt til tur og rekreasjon, med flere oppgrusede turstier. Enkelte store graner har vært tatt ut, og det finnes en del hageavfall, spesielt i vest og i skavgrasvegetasjonen i øst. Kommunale avløpsrør er lagt gjennom området, og de innlagte vannavrenningsslukene er trolig årsaken til at 11

12 flere områder med sumpskogpreg er i ferd med å tørke inn. Det er også grøftet langs noen av turstiene, noe som også bidrar til uttørring. Fremmede arter Platanlønn Skjøtsel - Vannavrenningssluk bør lukkes og grøfting bør opphøre for å ivareta sumpskogpreget og hindre uttørking. For å ivareta rekreasjonsinteresser kan man eventuelt bygge opp en tursti over bakken. Det bør ikke kastes hageavfall i området, spesielt med tanke på innførsel av fremmede arter, og hogst bør ikke forekomme på stedegen arter. Derimot bør platanlønn fjernes, eksempelvis ved å ringbarke individene først for å hindre rot- og stubbeskudd. Landskap - Området er avgrenset av landbruks og villabebyggelse, med en del mindre skogområder i nærheten som forbinder dette området med flere skogområder av tilsvarende størrelse og et stort landskapsvernområde i nord. Verdibegrunnelse - Basert på funn av fleraldret og stor alm, sammen med sumpskogpreget edelleauvskog med flere hensynskrevende og sårbare naturtypeutforminger settes verdien til viktig (B). Verdien vurderes ikke som svært viktig fordi naturtypene er lokalt vanlige og ingen funn av rødlistede arter, utover alm, er gjort. Id - BN Områdenavn - Vakåsveien 48 Naturtype - Store gamle trær, utforming eik Verdi - Lokalt viktig Registreringdato Innledning - Lokaliteten ble kartlagt den av Kim Abel/BioFokus i forbindelse med rehabilitering av vann og avløpsledning ved Vakås. Oppdragsgiver har vært Asker kommune. Beliggenhet - Lokaliteten ligger ved Vakås i Asker, nærmere bestemt i det sydøstre hjørnet av Vakåsveien 48. Her er det en stor eik som står i kanten mellom en hage og et kommunalt friområde som skjøttes som gressplen. Naturtyper - Naturtypen hører inn under store gamle trær med utformingen eik. Eika faller inn under definisjonen for den utvalgte naturtypen hul eik. Eika 12

13 står i kanten mellom gressplen i sør og hage i nord og vest, mens det er krattvegetasjon i øst. Terrenget er flatt rundt eika. Artsmangfold - Ingen spesielle arter ble registrert. Påvirkning - Eika er ca. 70 cm i brysthøydediameter og den står forholdsvis lysåpent og fritt plassert, men noe kratt strekker seg opp i nedre del av kronen i øst. Grensettingen starter forholdsvis lavt, noe som tyder på at den har stått lysåpent til over lang tid. Barken er middels grov og det er generelt lite med døde grener i kronen. Mose er sparsomt forekommende på stammen. Det er ingen synlige hulheter på stammen. Skjøtsel - Treet må ikke beskjæres unødvendig. Døde partier på trærne bør få være i fred og nedfalne grener bør bli liggende på stedet, eller flyttes til egnet, solfylt lokalitet i nærheten. Eika står forholdsvis lysåpent til, men en bør passe på at krattet på østsiden ikke vokser opp i kronen på eika. En stor del av de potensielle artene som er knyttet til store gamle trær vil ha det lysåpent og varmt. Verdibegrunnelse - I henhold til faktaarket for store gamle trær scorer lokaliteten lavt på alle parametere unntatt avstand til nabolokaliteter med samme treslag hvor den scorer høyt. Samlet verdi tilsvarer da lokalt viktig (Cverdi). Id - BN Områdenavn - Brusetkollen 33 Naturtype Dam Verdi - Svært viktig Registreringdato Generelt - Lokalitetsbeskrivelse innlagt av SiS den : Dam/bekkeutvidelse med rødlisteartene korsandemat (DC) og liten salamander (V). Salamanderen gir verdi A. 13

14 Rødlistearter Ingen rødlistearter ble registrert i området og det foreligger heller ingen funn i Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015). Fremmede arter/svartelistearter Det er i denne undersøkelsen funnet en lang rekke fremmede arter langs vegstrekkene. Flere av disse er også oppført som svartelistearter. Artsforekomstene er registrert som punktforekomster og vil derfor ikke vise den faktiske utbredelsen i og med at forekomstene enten kan være enkeltfunn av art, eller markere et senterpunkt for en større forekomst. Det forekommer også enkelte eldre funn i Artskart (Artsdatabanken & GBIF Norge 2015). I tillegg er det en rekke arter knyttet til hager og hekker langs vegene som ikke er bestemt til art, samt at det mest sannsynlig er flere arter som ikke er like synlig såpass sent i vekstsesongen. Oversiktskartet må derfor sees på som en grov oversikt over situasjonen og en bekreftelse på at hele undersøkelsesområdet er berørt av fremmede arter. Figur 6: Oversikt over registrerte fremmede arter i undersøkelsesområdet. Arter nummerert fra 1-62 er funnet gjennom denne undersøkelsen, mens arter nummerert fra er tidligere funn hentet fra Artskart. Numrene henviser til kolonnen «Id» i tabell 1. 14

15 Tabell 1: Oversikt over registrerte fremmede arter i undersøkelsesområdet. Rad 1-62 er registreringer gjort av BioFokus i 2015, mens rad viser registreringer fra Artskart per Numrene henviser til numrene i figur 6. Kolonnen «Status fremmedart» viser trusselkategorien de enkelte artene er plassert i (SE svært høy risiko, HI høy risiko, PH potensielt høy risiko). Svartelistearter er arter i kategoriene SE og HI. Id Norsk navn Vitenskapelig navn Status fremmedart 1 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus 2 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 3 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus 4 honningknoppurt Centaurea montana HI 2015 BioFokus 5 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus 6 gravmyrt Vinca minor SE 2015 BioFokus 7 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 8 gravbergknapp Phedimus spurius SE 2015 BioFokus 9 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus 10 gravmyrt Vinca minor SE 2015 BioFokus 11 hvitsteinkløver Melilotus albus SE 2015 BioFokus 12 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 13 snøbær Symphoricarpos albus PH 2015 BioFokus 14 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 15 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 16 hvitsteinkløver Melilotus albus SE 2015 BioFokus 17 vinterkarse Barbarea vulgaris SE 2015 BioFokus 18 hvitsteinkløver Melilotus albus SE 2015 BioFokus 19 hvitsteinkløver Melilotus albus SE 2015 BioFokus 20 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 21 hagelupin Lupinus polyphyllus SE 2015 BioFokus 22 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus 23 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 24 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 25 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus Funnår Registrant Kommentar Små forekomster på begge sider av veg. Små forekomster på begge sider av veg. EN liten busk. Noen få. En liten busk. I vegkant, noe naturlig vegetasjon. I vegkant, noe naturlig vegetasjon. I vegkant, noe naturlig vegetasjon. Noen få et par steder. Spredt oppover langs vegen. Mye langs veg opp mot vegkryss og på gammel fyllplass. Mye langs veg opp mot vegkryss og på gammel fyllplass. Mye langs veg opp mot vegkryss og på gammel fyllplass. åker. Spredt. åker. Noen få. I vegkant og på ubebygd tomt. En del planter. I vegkant og på ubebygd tomt. Noen få. En busk. Spredt. Spredt. En hekk ca 5 meter. UTM sone X 32 V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V Y 26 honningknoppurt Centaurea montana HI 2015 BioFokus 27 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 28 hvitsteinkløver Melilotus albus SE 2015 BioFokus 15 En del planter. En del planter. 32 V V V

16 Id Norsk navn Vitenskapelig navn Status fremmedart 29 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 30 fagerfredløs Lysimachia punctata HI 2015 BioFokus 31 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 32 fagerfredløs Lysimachia punctata HI 2015 BioFokus 33 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 34 honningknoppurt Centaurea montana HI 2015 BioFokus 35 skogskjegg Aruncus dioicus HI 2015 BioFokus 36 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 37 hagelupin Lupinus polyphyllus SE 2015 BioFokus 38 fagerfredløs Lysimachia punctata HI 2015 BioFokus 39 vinterkarse Barbarea vulgaris SE 2015 BioFokus 40 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 41 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 42 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus 43 snøbær Symphoricarpos albus PH 2015 BioFokus 44 rødhyll Sambucus racemosa HI 2015 BioFokus 45 syrin Syringa vulgaris HI 2015 BioFokus 46 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 47 gravbergknapp Phedimus spurius SE 2015 BioFokus 48 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 49 gravbergknapp Phedimus spurius SE 2015 BioFokus 50 gravbergknapp Phedimus spurius SE 2015 BioFokus 51 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus 52 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 53 filtarve Cerastium tomentosum SE 2015 BioFokus 54 honningknoppurt Centaurea montana HI 2015 BioFokus 55 syrin Syringa vulgaris HI 2015 BioFokus 56 hvitsteinkløver Melilotus albus SE 2015 BioFokus 57 rødhyll Sambucus racemosa HI 2015 BioFokus 58 kanadagullris Solidago canadensis SE 2015 BioFokus 59 vinterkarse Barbarea vulgaris SE 2015 BioFokus 60 gravbergknapp Phedimus spurius SE 2015 BioFokus 61 rynkerose Rosa rugosa SE 2015 BioFokus Funnår Registrant Kommentar Noen planter. Mye. Mye i krysset. Spredt langs vegen helt opp til toppen. En del planter. Noen planter. Liten busk. UTM sone X 32 V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V V Y 62 hvitsteinkløver Melilotus albus SE 2015 BioFokus Noen få planter. 32 V kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum

17 Id Norsk navn Vitenskapelig navn Status fremmedart Funnår Registrant Kommentar UTM sone X Y 64 russekål Bunias orientalis HI 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum vinterkarse Barbarea vulgaris SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum kanadagullris Solidago canadensis SE 2007 Naturhistorisk Museum Figur 7-10: Et utvalg fremmede arter som er registrert i undersøkelsesområdet (bilder er ikke tatt i undersøkelsesområdet). Fra øverst venstre til nederst høyre gravbergknapp, rynkerose, kanadagullris og filtarve. Foto: Kim Abel 17

18 Oppsummering Naturverdiene er forholdsvis lave langs store deler av vegstrekkene, og dette er også forventet da det undersøkte området stort sett består av kantsoner mellom veg og hage, samt veg og åker. Undersøkelsesområdet er i direkte berøring med registrerte naturtyper kun i ett område og det er i vestre del av Jacob Neumanns vei. Her strekker en liten bit av en rik edellauvskog seg ned til vegkanten nord for vegen i en utstrekning på ca. 60 meter. Et inngrep i denne sonen vil imidlertid kunne begrenses noe ved å være restriktiv i hvor langt ut en gjør inngrep, eventuelt om fortauet blir lagt på andre siden av vegen. Figur 7: Bildet viser partiet langs Jacob Neumanns vei hvor naturtypen rik edellauvskog strekker seg helt ned til vegen. Foto: Kim Abel De to andre naturtypelokalitetene ligger noe lengre fra vegen og vil trolig gå fri for inngrep, men dette avhenger av hvor langt fra vegen tiltakene er planlagt gjennomført. Det er ingen registrerte rødlistearter registrert langs vegstrekkene. Fremmede arter og svartelistearter forekommer i stort antall langs alle vegstrekkene. De registrerte forekomstene er heller ingen fullstendig oversikt over hva som finnes av fremmede arter da det er mange forekomster i hekker og hager som ikke er registrert, samt at det er noe begrenset hva som ble fanget opp såpass sent i sesongen. En graving langs vegene må derfor ta de nødvendige tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter uavhengig av hvor det graves. 18

19 Litteratur Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. Direktoratet for Naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - verdisetting biologisk mangfold, rev. utg. DN-håndbok Halvorsen, R., Andersen, T., Blom, H. H., et al Naturtyper i Norge - et nytt redskap for å beskrive variasjonen i naturen. 1, s Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S., et al Norsk rødliste for arter Lindgaard, A. og Henriksen, S Norsk rødliste for naturtyper s Miljødirektoratet Naturbase. 19

20 ISSN ISBN BioFokus-notat Artsdatabanken & GBIF Norge Artskart. Internettportal for artssøk. 20