Tanaquil Enzensberger FREMMEDE OG PROBLEMATISKE ARTER I ENSJØ-OMRÅDET BIDRAG TIL MASSEHÅNDTERINGSPLAN

Transkript

1 Tanaquil Enzensberger FREMMEDE OG PROBLEMATISKE ARTER I ENSJØ-OMRÅDET BIDRAG TIL MASSEHÅNDTERINGSPLAN Rapport VTE

2 Rapport VTE Utfører Vegetasjonsrådgiver Tanaquil Enzensberger Finansiering Kontaktperson Tanaquil Enzensberger 2975 Vang Kontaktperson for oppdragsgiver Åsulv Bygland ISBN Dato Juli 2010 Oslo kommune, Samferdselsetaten Referanse Tanaquil Enzensberger Fremmede og problematiske arter i Ensjø-området. Bidrag til massehåndteringsplan. Rapport VTE Referat På oppdrag av Samferdselsetaten i Oslo kommune er det utført en undersøkelse av hvilke fremmede og potensielt problematiske arter som forekommer i Ensjø-området. I forbindelse med at området skal transformeres til å bli et blått og grønt boligområde skal dataene gå inn som en del av en massehåndteringsplan. Det er utført feltregistreringer i juni 2010 og gjennomført søk på Artskart. Alle potensielt problematiske forekomster ble kartlagt. I tillegg ble forekomster av rødlistede arter og rester av opprinnelig vegetasjon registrert. Det er opparbeidet data om 197 forekomster som er fordelt på 75 lokaliteter. Dataene er meldt inn til Artsobservasjoner. Rapporten diskuterer kort aktuelle tiltak mot problemarter. Emneord Fremmede arter Svarteliste Massehåndteringsplan Problemarter Foto framsiden: Typisk skrotemarksvegetasjon med blant annet småborre, hundekjeks og russekål ved Gladengvegen. Russekål (foran) og platanlønn (bak) i utkanten av ellers naturpreget tørrbergpreget område ved Joh. H. Andresens vei. Alle foto i rapporten er ved Tanaquil Enzensberger.

3 INNHOLD INNLEDNING Oppdragsbeskrivelse METODE Tid og sted Hva ble registrert? Koordinatfesting Artskart Digitalisering av data RESULTATER Rester av eldre vegetasjon Artsforekomster DISKUSJON Hvilke er problemarter? Anbefalinger for massehåndteringsplan Artsforekomster det bør tas vare på Ta vare på eldre vegetasjon? KILDER Personlig meddelelse Internett Litteratur VEDLEGG Tabell: Registrerte forekomster Sosi-fil: Registrerte forekomster og kartdata

4 INNLEDNING Denne rapporten er gjort på oppdrag fra Samferdselsetaten, Oslo kommune. Etaten har gjennomføringsansvar for tiltak innen trafikkområder, grøntareal og teknisk infrastruktur ved transformasjonsprosessen på Ensjø, hvor bydelen skal omgjøres fra næringslivsområde til boligområde. I den forbindelse skal det utarbeides en massehåndteringsplan for området, noe som blant annet gjør det ønskelig å kjenne til forekomster av uønskede plantearter. Arbeidet ble lagt ut som entreprise, med en oppdragsbeskrivelse som kort oppsummeres nedenfor. Oppdragsbeskrivelse Oppdraget dreiet seg om å kartlegge uønskede arter. Kartleggingen skulle skje både på offentlige og private områder innenfor en angitt områdeavgrensing. Disse artene ble nevnt som aktuelle å kartlegge: kjempebjørnekjeks, tromsøpalme, kanadagullris, fagerfredløs, russekål, lupin, kjempespringfrø, legepestrot, parkslirekne, kjempeslirekne, russesvalerot og boersvineblom. Andre arter som er oppført i kategori høy risiko på svartelista og andre fremmede planteslag som potensielt kan bli problematiske skulle også kartlegges. Kontakt med planleggende arkitekter (personlig meddelelse Simen Gylseth) førte til en forespørsel om samtidig å undersøke eventuelle verdier i eksisterende vegetasjon, særlig med hensyn på rester av eldre opprinnelige vegetasjonstyper. Kartleggingen skulle foregå som feltarbeid. Før selve kartleggingen skulle et informasjonsskriv fra Samferdselsetaten deles ut i området. Rapport skulle inneholde oppdragsbeskrivelse, resultater, kart med avgrensing av forekomster og deres posisjon. I tillegg skulle funnene rapporteres til Artsobservasjoner (Internett). 1

5 METODE Tid og sted Forarbeide med utdeling av informasjonsmateriell og gjennomgang av området ble utført 18. og 19. mai Selve feltarbeidet ble utført 11. til 13. juni Av hensyn til været ble arbeidet noe utsatt i forhold til planen, noe som førte til at feltarbeidet ble gjennomført i tørt vær med allment gode forhold. Områdeavgrensing for arbeidet var gitt i papirkart stilt til rådighet fra arkitektfirmaet Bjørbekk & Lindheim ved Simen Gylseth (personlig meddelelse). Som det framgår av kart (se kapittel Resultater) ble det utført feltarbeid i to geografisk avgrensete områder; ett hovedområde og ett lite område sørøst for dette. Hva ble registrert? Norsk svarteliste (Gederaas et al. 2007) er brukt som norm for hvilke arter som skulle registreres. Svartelista deler de fremmede artene inn under følgende statusbetegnelser: HR - høy risiko UR - ukjent risiko LR - lav risiko IV - ikke vurdert. Det ble lagt vekt på å registrere alle arter som har status høy eller lav risiko (HR, LR). Siden på langt nær alle aktuelle arter er risikovurdert er det brukt eget skjønn for å vurdere eventuelle andre planter som potensielt er problematiske. Sammenlagt med risikovurderte arter gir kategoriene ukjent risiko og ikke vurdert (UR, IV) en brukbar oversikt over planter som kan kalles fremmede. Alle forekomster av planter som er fremmede i følge Norsk Svarteliste og som ut fra egen vurdering kan betegnes som problematiske er tatt med. Også arter som anses som biologisk verdifulle ble registrert. Norsk rødliste (Kålås et al. 2006) gir oversikt over grad av truethet på arts- og til en viss grad også på lavere taksonomisk nivå. Rødlisten deler artene inn i følgende kategorier: RE - Regionalt utryddet CR - Kritisk truet EN - Sterkt truet VU - Sårbar NT - Nær truet DD Datamangel Rødlisten vil i løpet av inneværende år foreligge i ny utgave med oppdaterte vurderinger (Artsdatabanken, Internett). Dette medfører at en del av overveielsene i denne rapporten må oppgraderes hvis de skal ha relevans i en framtidig anleggsfase. Siden referanser til rødlisten og svartelisten og de ulike kategoriene de referer vil forekomme så vidt ofte, er kildehenvisninger til disse som oftest utelatt i den videre teksten. 2

6 Koordinatfesting I utgangspunktet skulle alle aktuelle forekomster kartlegges ved hjelp av håndholdt GPS. Imidlertid viste dette seg vanskelig å gjennomføre i praksis. I nærheten av store bygninger var det umulig å oppnå tilstrekkelig satellittsignal. Samtidig var det et stort problem å avgrense forekomstene av en del arter på grunn av at det ofte forekommer frø eller røtter langt utover de punktene hvor man kan registrere synlige eksemplarer. Vegetasjonen i Ensjø-området finnes i små partier mellom bygninger og asfalt eller andre harde dekker. Etter overveielse av disse forholdene valgte jeg å utføre kartleggingen i form av flateregistreringer, med håndholdt GPS som støtte. I forbindelse med at dataene skal benyttes i en massehåndteringsplan, vil dette antagelig være en hensiktsmessig metode, siden masser fra hvert enkelt område da kan behandles som én enhet. Artskart Etter feltarbeid ble det utført søk på Artskart (Internett) for å få oversikt over tidligere funn av relevante arter som er gjort i området. Digitalisering av data Dataene fra feltarbeidet er digitalisert på underlagskart fra arkitektfirmaet Bjørbekk & Lindheim ved Simen Gylseth (personlig meddelelse). Da de digitale kartene som først ble levert var utilstrekkelige, ble dette arbeidet først utført i begynnelsen av september Alle funn er rapportert til Artsobservasjoner (Internett). Funnene er rapportert med koordinater for midtpunkt i hver flate. Dataene i Artsobservasjoner oppgis med 10 meters nøyaktighet, med unntak av et par enkeltobservasjoner som er oppgitt med en nøyaktighet av 5 meter. Oversiktskartet på neste side viser metoden som er brukt for å kartfeste artsforekomster. Hvert enkelt felt er en lokalitet med registrerte artsforekomster. Midtpunkt i hvert felt er kooordinatfestet og hvert felt er nummerert. 3

7 4

8 RESULTATER Ensjø- området er for det meste flatt, men noen små, langsgående skråninger forekommer. Enkelte steder stikker det berg i dagen. Hovinbekken har gått gjennom området, men er i dag lagt i rør. Bare på en meget kort strekning, kanskje meter, ligger bekken fortsatt åpen. Store deler av arealet er asfaltert, steinsatt eller dekket med bygningsmasse. En viktig del av arealet er gamle industritomter, som til dels er preget av spontan skrotemarksvegetasjon. Tidemannsbyen, de gamle områdene til Tidemanns Tobakksfabrikk, framstår som velpleiet, med klipte plener, buskrabatter og treplantinger, og lite ugras. Arealene rundt mange av de nyere forretningsbyggene har asfaltbelegg hvor det bare forekommer små, konsentrerte plantinger. Banesporene til Gjøvikbanen og T-banen, som henholdsvis finnes nordvest og (som et kort strekk) sør for undersøkelsesområdet, har godt etablert og karakteristisk vegetasjon på begge sider. Områdene i sør vest med Ensjøsenteret og villabebyggelse bærer delvis preg av gamle og veletablerte hage- og grøntanlegg med plener og enkelte store og verdifulle trær. Rester av eldre vegetasjonstyper På to små langsgående skråninger og to steder med gjenstående bergknauser står det rester av eldre vegetasjonstyper. Mellom Gladengveien og Malerhaugveien ligger en skråning med hagtorn, alm, rose sp., ask, lønn, istervier, hestekastanje og rogn. Det stikker delvis berg i dagen. I den glisne undervegetasjonen finnes lundrapp, skvallerkål og russekål. Ved sørsiden av Bertrand Narvesens vei mot krysset Gladengveien forekommer en ganske tett tresatt skråning. Nærmest krysset går skråningen ned mot den siste åpne resten av Hovindbekken. Tresjiktet her er artsrikt og sammensatt av hengebjørk, hegg, alm, rogn, lønn, selje, eple sp., hagtorn, gråor, ask, rognasal, rose sp., fuglekirsebær, kirsebær sp. og korgvier. Under tresjiktet er vegetasjonen dominert av skvallerkål, mens lyseksponerte utkanter også har forekomster av bladfaks, russekål og kanadagullris. Artsrikt kratt med mange treslag ved parkeringsplassen nedenfor Bertrand Narvesens vei mot Gladengveien. Foran til høyre skimtes korgpil ved restene av Hovindbekken. 5

9 En annen interessant vegetasjonstype kan finnes lengst i vest i undersøkelsesområdet, der Ensjøveien og Stømsveien møtes. Lokaliteten har varme, soleksponerte knauser med rester av tørreng- og knausvegetasjon, representert ved blant annet rognasal, hvitbergknapp, bitterbergknapp, smørbukk, blårapp, kattefot, stemorsblom, sølvmure, gulaks og blåklokke. På opparbeidete områder i nivå med vei og gangveg/sykkelsti kommer det inn ugrasvegetasjon med russekål, buevinterkarse, ugrasklokke og skvallerkål. Der Joh.H. Andresens vei møter ganveg/sykkelstien finnes også en liten bergknaus med rester av opprinnelig vegetasjon; sauesvingel og sølvmure forekommer rikelig der det er minst skygge. Utenfor knausen vokser både lerk, platanlønn og russekål, se foto på forsiden. Artsforekomster Det ble registrert 197 artsforekomster fordelt på 75 lokaliteter. Lokalitetenes plassering framgår av kart (se Vedlegg). Det ble registrert 31 ulike fremmede arter. Av disse er 21 forekomster kartfestet, se oversikt i tabell 1 og i tabell i Vedlegg. Ut over dette er ni arter registrert, men ikke kartfestet. For fem av disse dreier det seg om eldre data fra Artskart (Internett). Tabell 1. Kartfestede forekomster av fremmede arter fra Ensjø-området. Kolonnene etter artsnavn angir eventuell rødlistestatus (Rl.), status på svartelista (Sl.) Art Rl. Sl. Funninformasjon Almesjuke Ophiostoma sp. HR Døde almetre ett sted (ved åpen bekk) Alpeslirekne Aconogonum alpinum IV Ett funnsted Alsikekløver Trifolium hybridum IV Ett funnsted Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Allment forekommende, vanlig vinterkarse forekommer også i området Bulmeurt Hysocamus niger EN IR Tre eksemplar registrert, se rødlisteobservasjoner Fagerfredløs Lysimacia punctata IR Én stor forekomst Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis IR Vanlig forekommende Kanadagullris Solidago canadensis IR Mange funnsteder Klistersvineblom Senecio viscosus UR Allment forekommende, særlig i utkant av plantefelt og åpen skrotemark Pepperrot Armoracia rusticana IR Ett funnsted Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Mange steder i kratt og etablert vegetasjon, også plantet i hager og på offentlige arealer Russekål Bunias orientalis HR Allment forekommende, alle steder Rynkerose Rosa rugosa HR Hageplanter, frøspredning ikke registrert Rødhyll Sambucus racemosa UR Mange steder, særlig randsoner, kratt osv Skogskjegg Aruncus dioicus HR Hannplanter uten frøspredning (?), ett sted Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Allment forekommende i etablert, ofte i treskygge Småborre Arctium minus IV Allment forekommende, særlig åpen skrotemark Taggsalat Lactuca serriola IV To lokaliteter (åpen skrotemark) Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Allment forekommende, svært invasiv Veikarse Rorippa sylvestris IV To forekomster i etablert plen Veivortemelk Euphorbia esula IV Én forekomst 6

10 Seks av de registrerte artene må regnes som forekommende i alle løsmasser fra området; buevinterkarse, kanadagullris, klistersvineblom, russekål, skvallerkål og ugrasklokke. Platanlønn og rødhyll kan også komme til å frøspre seg med en god del av løsmassene. De resterende tretten artene er bare registrert på få steder. Det er rimelig å anta at bare en mindre del av løsmassene er infisert med disse. På ett sted (Gladengveien mot åpen bekk) ble det sett almetrær som trolig har bukket under for almesjuke. På områder med klippet plen stikker russekålen fram på alle steder hvor grasklipperen ikke kommer til. I tillegg til de stedfestede forekomstene foreligger data om ni fremmede plantearter, som ikke er stedfestet. Tabell 2. Ikke kartfestede forekomster av fremmede problemarter i Ensjø-området. Kolonnene etter artsnavn angir status på svartelista (Sl.) og funninformasjon. Artsnavn Sl. Funninformasjon Beskambrosia Ambrosia pilostachya IV Artskart, ved T-banest. Bladfaks Bromopsis inervis IV Mange steder, fra såvarer Hvitsteinkløver Melilotus albus IV Allment forekommende Hønsehirse Echinochloa crus-galli IV Artskart, ved T-banest. Piggeple Datura stramonium IV Artskart, ved T-banest. Svaleurt Chelidonium majus IV Allment forekommende i skygge (trær) Toppamarant Amaranthus hybridus IV Artskart, ved T-banest. Tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens UR Allment forekommende, særlig åpne steder Vanlig amerikamjølke Epilobium ciliatum ssp. ciliatum HR Artskart, angitt sted Ensjø De fire artene beskambrosia, hønsehirse, piggeple og toppamarant er oppgitt å være knyttet til en lokalitet for fuglemating ved den nordlige perrongen på T-banestasjonen (Artskart, Internett). Disse er ikke registrert under eget feltarbeid. Artskart oppgir videre funn av høy-risikoarten (HR) vanlig amerikamjølke i Ensjø-området. Amerikamjølke ble ikke registrert under eget feltarbeid. Det må regnes som sannsynlig at arten er allment forekommende i området og har blitt oversett. 7

11 Bladfaks, hvitsteinkløver, alsikekløver, svaleurt og tunbalderbrå er fremmede arter som ble sett på svært mange lokaliteter i Ensjø-området, men da de ikke regnes som problemugras er de ikke blitt kartfestet. Det ble under feltarbeidet funnet forekomster av to rødlistede arter. Artsobservasjoner (Internett) har funnopplysninger for ytterligere fire observasjoner. Tabell 3. Forekomster av rødlistede plantearter i Ensjø-området. Kolonnene etter artsnavn angir status på rødlista (Sl.) og funninformasjon. Artsnavn Rl. Funninformasjon Alm Ulmus glabra NT Allment forekommende, kartfestet Bulmeurt Hysocamus niger EN Tre eksemplar, kartfestet Nikkesmelle Silene nutans NT Artskart, gammel observasjon Tuestarr Carex cespitosa NT Artskart, gammel observasjon ved Hovindbekken Vassveronika Veronica anagallis-aquatica NT Artskart, gammel observasjon ved Hovindbekken Lodnefiol Viola hirta VU Artskart, gammel observasjon Alm (NT) er vanlig forekommende i området, både som velvoksne trær og som frøplanter. Videre knyter det seg spesiell interesse til funn av bulmeurt (EN), som ble funnet på skrotemark (Gladengveien 4/6). Bulmeurt figurerer både som fremmed art (IR) og som sterkt truet rødlisteart (EN). Bulmeurt på skrotemark i Gladengveien På Artskart (Internett) foreligger gamle funnopplysninger om nikkesmelle, tuestarr, vassveronika (alle NT) og lodnefiol (VU). Ingen av disse ble sett i denne omgang, men vassveronika og lodnefiol forekommer fortsatt ved Lillebergsdammen rett utenfor undersøkt område. 8

12 DISKUSJON Hvilke er problemarter? Ved en gjennomgang av alle funn av fremmede arter kan det defineres hvilke arter som vil kreve ekstra tiltak i massehåndteringsplanen. Formelt sett foreligger en forpliktelse til å unngå alle forekomster som er definert å innebære høy risiko (HR) på Norsk Svarteliste. I praksis kan dette imidlertid være vanskelig fordi enkelte av disse artene er svært utbredt. Friluftsetaten i Oslo kommune har laget en foreløpig prioritering for hvilke av de registrerte forekomstene det bør gjøres spesielle tiltak mot i massehåndteringsplanen (personlig meddelelse Marianne Øverlie). Om vi sammenstiller artene som er prioritert for spesielle tiltak av Friluftsetaten og arter som vurderes å utgjøre høy risiko etter trusselvurderingene i Norsk svarteliste framkommer en liste på 10 ulike problemarter som er funnet i denne undersøkelsen. Tabell 3. Oversikt over problemarter registrert på Ensjø ut fra prioritering hos Friluftseteten (Fril.) og risikovurderingen i Norsk svarteliste (Sl.)* Vanlig amerikamjølke er registrert i Artskart, men ikke i denne undersøkelsen, hvor den kan ha blitt oversett. Art Fril. Sl. Alpeslirekne Aconogonum alpinum x IV Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Hagepastinakk Pastinaca sativa var. hortensis x IR Kanadagullris Solidago canadensis x IR Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Russekål Bunias orientalis x HR Rynkerose Rosa rugosa x HR Skogskjegg Aruncus dioicus x HR Småborre Arctium minus (x) IV Vanlig amerikamjølke* Epilobium ciliatum ssp. ciliatum HR Det er grunn til å minne om at det her dreier seg om en oversikt over de potensielt mest problematiske forekomstene, men at alle arter som er nevnt i tabell 1 og 2 må sies å representere problemarter. Konkrete anbefalinger bør derfor ta utgangspunkt i hvilke tiltak som kan ramme flest mulig av bestandene som er nevnt. Anbefalinger for massehåndteringsplan Som det framgår av kart (Vedlegg) må enkelte av artene som det skal gjøres tiltak mot regnes som utbredt i alle løsmasser fra åpne områder (ikke dekket med stein, asfalt eller bygningsmasse). Det gjelder for eksempel russekål, kanadagullris og buevinterkarse. I tillegg til vegetativ spredning fra plantedeler i massene, må vi regne med at det finnes en betydelig frøbank av de fleste av disse artene. Aktuell massehåndtering er derfor enten å behandle alle toppmasser slik at frø og plantedeler blir drept før pålegging, eller å deponere eksisterende masser som avfall og legge på nye, rene masser. 9

13 Sistnevnte løsning er en lite bærekraftig måte å omgås med jordressursene. Det anbefales derfor å søke andre løsninger. Småplanter av klistersvineblom som kommer opp der det er åpen jord viser at det sannsynligvis er mye frø av arten til stede i området. Fra Gladengvegen. Termisk behandling av toppmassene kan være aktuelt. Ved denne metoden føres vanndamp ned i jorda, eller massene kokes i et stasjonært anlegg. Metoden har lange tradisjoner i veksthusgartneri. Flere maskinforhandlere tilbyr i dag redskaper for damping av toppjord for hagebruket, se for eksempel Bysveen (2008) og Sund (Internett). For en del av artene som har begrenset utbredelse foreslås ekstra tiltak: Alle eksemplarer av platanlønn og rødhyll foreslås fjernet så snart som mulig. Dette vil hindre videre frøspredning. Forekomstene av alpeslirekne, fagerfredløs og pepperrot foreslås fjernet med punktsprøyting så snart som mulig. Rynkerose utgjør en spredningsfare dersom vegetative plantedeler blandes inn i løsmasser. Registrerte bestander er fylte hageformer med lite frøsetting. Forekomstene foreslås bekjempet (kjemisk) i god tid før byggefasen. Skogskjegg forekommer som hannplanter ett sted. Spredningsfaren for disse begrenser seg til eventuell vegetativ regenerering fra plantebiter som spres med løsmassene. Det anbefales å bekjempe forekomstene i god tid før byggefasen. 10

14 Artsforekomster det bør tas vare på Av alm (NT) er det registrert mange spontane planter. Det er også registrert (sannsynlig) forekomst av almesjuke. Det er sannsynlig at begge vil bestå i området uansett hvilken innstilling som gis i massehåndteringsplanen. Det anbefales derfor ingen spesielle tiltak. Ved felling av døde trær er det viktig å unngå at patogenet overføres til friske trær med redskap (motorsag med videre). Bulmeurt tilhører en sterkt truet art (EN), noe som forplikter til å planlegge bevaring av forekomsten. Det bør vurderes å høste frø og planlegge utplanting på et skjermet (og egnet bulmeurt er en meget giftig art!) sted. For de øvrige truede artene er informasjon om deres forekomst ikke kartfestet, men hentet ut fra Artskart (Internett). Siden observasjonene er så vidt gamle og området siden den gang er forandret til det ugjenkjennelige må det regnes som sannsynlig at nikkesmelle og tuestarr er gått tapt. For lodnefiol og vassveronika, som fortsatt finnes i små bestander rett utenfor utredningsområdet, kan de nye parkdragene komme til å representere nye voksesteder. Særlig for vassveronika bør det vurderes om den planlagte nye framføringen av Hovindbekken kan tilrettelegges for reetablering. Ta vare på opprinnelig vegetasjon? Opprinnelig vegetasjon på de fire lokalitetene som er nevnt ovenfor kan være interessant å ta vare på. Det må i så fall gjøres spesielle tiltak mot uønskede arter i bunnvegetasjonen, samtidig som platanlønn, rødhyll og lerk felles. Forekomstene av skvallerkål og særlig russekål i feltsjiktet representerer en stor utfordring og en alvorlig smittevei for omkringliggende arealer. Nitidig og stadig oppfølging med håndluking ser ut til å være eneste alternativ dersom man ønsker å beholde restområder med opprinnelig vegetasjon. 11

15 KILDER Personlig meddelelse Marianne Øverlie, Oslo kommune Simen Gylseth, Bjørbekk & Lindheim Internett Artsdatabanken, Artskart, Sund, Litteratur Bysveen, K Mye bra utstyr for termisk ugrasregulering! Økologisk landbruk 27(2): Gederaas,L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken. Kalås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken,Trondheim. Kalås, J.A., Viken, Å. & Bakken, T. (red) Norsk Rødliste Norwegian Red List. Artsdatabanken,Trondheim. 12

16 Areal nr Øst Nord Art 1 Vit.navn Rødliste Svarteliste Art 2 Vit.navn Rødliste Svarteliste Art 3 Vit.navn Rødliste Svarteliste Art 4 Vit.navn Rødliste Svarteliste Art 5 Vit.navn Rødliste Svarteliste Art 6 Vit.navn Rødliste Svarteliste Art 7 Vit.navn Rødliste Svarteliste Art 8 Vit.navn Rødliste Svarteliste Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Skogskjegg Aruncus dioicus HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Småborre Arctium minus IV Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Russekål Bunias orientalis HR Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Rødhyll Sambucus racemosa UR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Kanadagullris Solidago canadensis IR Russekål Bunias orientalis HR Rødhyll Sambucus racemosa UR Småborre Arctium minus IV Taggsalat Lactuca serriola IV Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Kanadagullris Solidago canadensis IR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Alm Ulmus glabra NT Russekål Bunias orientalis HR Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Fagerfredløs Lysimacia punctata IR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Alpeslirekne Aconogonum alpinum IV Alsikekløver Trifolium hybridum IV Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Bulmeurt Hysocamus niger EN IR Klistersvineblom Senecio viscosus UR Russekål Bunias orientalis HR Rødhyll Sambucus racemosa UR Taggsalat Lactuca serriola IV Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV 18b Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV 18a Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Klistersvineblom Senecio viscosus UR Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Alm Ulmus glabra NT Kanadagullris Solidago canadensis IR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Almesjuke Ophiostoma sp. HR Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Kanadagullris Solidago canadensis IR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Russekål Bunias orientalis HR Veivortemelk Euphorbia esula IV Alm Ulmus glabra NT Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Rynkerose Rosa rugosa HR Russekål Bunias orientalis HR Småborre Arctium minus IV Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Rynkerose Rosa rugosa HR Alm Ulmus glabra NT Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Russekål Bunias orientalis HR Rødhyll Sambucus racemosa UR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Alm Ulmus glabra NT Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Alm Ulmus glabra NT Klistersvineblom Senecio viscosus UR Russekål Bunias orientalis HR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Russekål Bunias orientalis HR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Klistersvineblom Senecio viscosus UR Russekål Bunias orientalis HR Alm Ulmus glabra NT Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Kanadagullris Solidago canadensis IR Klistersvineblom Senecio viscosus UR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Veikarse Rorippa sylvestris IV Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Russekål Bunias orientalis HR Russekål Bunias orientalis HR Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Alm Ulmus glabra NT Klistersvineblom Senecio viscosus UR Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Russekål Bunias orientalis HR Alm Ulmus glabra NT Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Klistersvineblom Senecio viscosus UR Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Russekål Bunias orientalis HR Alm Ulmus glabra NT Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Rynkerose Rosa rugosa HR Rødhyll Sambucus racemosa UR Alm Ulmus glabra NT Klistersvineblom Senecio viscosus UR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Rynkerose Rosa rugosa HR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Russekål Bunias orientalis HR Småborre Arctium minus IV Russekål Bunias orientalis HR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Russekål Bunias orientalis HR Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Russekål Bunias orientalis HR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Pepperrot Armoracia rusticana IR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Alm Ulmus glabra NT Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Kanadagullris Solidago canadensis IR Klistersvineblom Senecio viscosus UR Rødhyll Sambucus racemosa UR Russekål Bunias orientalis HR Veikarse Rorippa sylvestris IV Alm Ulmus glabra NT Veikarse Rorippa sylvestris IV Kanadagullris Solidago canadensis IR Alm Ulmus glabra NT Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Russekål Bunias orientalis HR Alm Ulmus glabra NT Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Kanadagullris Solidago canadensis IR Platanlønn Acer pseudoplatanus HR Rødhyll Sambucus racemosa UR Småborre Arctium minus IV Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Småborre Arctium minus IV Alm Ulmus glabra NT Alm Ulmus glabra NT Russekål Bunias orientalis HR Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV Alm Ulmus glabra NT Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Alm Ulmus glabra NT Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Alm Ulmus glabra NT Buevinterkarse Barbarea vulgaris var. arcuata HR Hagepastinakk Pasinaca sativa var. hortensis IR Klistersvineblom Senecio viscosus UR Russekål Bunias orientalis HR Skvallerkål Aegopodium podagraria IV Ugrasklokke Campanula rapunculoides IV

17 Y Y X X A B X