ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE

Transkript

1 ARTSKARTLEGGING I OSLO KOMMUNE Kjell Isaksen Natur- og forurensningsavdelingen, Miljødivisjonen, Oslo kommune

2 OSLO IKKE BARE BY Middels stor kommune (454 km 2 ). Byggesonen utgjør kun 1/3 av kommunens areal resten er i «Marka» (markaloven). 10 % av arealet er vernet etter naturvern-/ naturmangfoldloven (markaloven omfatter 67 %). Svært rikt biologisk mangfold, særlig på øyene og i deler av byggesonen (kalkrik berggrunn). Nasjonalt viktige verdier bl.a. knyttet til åpen grunnlendt kalkmark og kalklindeskog. Østensjøvannet. Foto: Bård Bredesen

3 KARTLEGGING I OSLO Må prioritere bruk av tid og midler. Hovedfokus på kartlegging av viktige arealer i mindre grad forekomst av enkeltarter. Naturtypekartleggingen (DN-håndbok 13 og 19) fanger forhåpentligvis opp en stor andel av arealene med forekomst av rødlistearter naturtypeområder (8 % av totalarealet) av områdene er i byggesonen, og mange av disse er under stort press fra utbygging mm. Naturtypeområder i bebyggelse

4 VILTKARTLEGGING (DN-håndbok 11) 300 viltområder kartlagt (9 % av arealet). I hovedsak data registrert tidlig på 2000-tallet. I den tidlige fasen var man nok i for liten grad opptatt av kvalitet og forvaltningsrelevans. En del gamle data er fjernet de siste årene. Ikke kartlagt leveområder for hjortevilt. Lite nye data fra de siste årene, bortsett fra tiurleiker og rovfuglreir. Fortsatt interessante og relevante data, men ny kartlegging har ikke vært prioritert. Trenger metodisk oppdatering (bl.a. vektingstabell). Usikkerhet om temaets videre skjebne?

5 ARTSKARTLEGGING Rødlistede og andre forvaltningsrelevante arter registrert som en del av naturtypekartleggingen. Det meste av disse dataene er forhåpentligvis tilgjengelig i Artskart fra konsulentenes databaser ved de siste års kartlegging har dette vært et krav. Forekomster av utvalgte fremmede plantearter, samt effekt av bekjempelsestiltak (ca. 900 områder). Annen kartlegging av enkeltarter (lite omfang). Russesvalerot på Lindøya.

6 DATA I ARTSKART Det er registrert nesten enkeltfunn av arter fra Oslo i Artskart. Statistikk fra Artsdatabanken (juni 2013) viser at på kommunenivå har Oslo: Flest påviste arter totalt i Norge: arter (Larvik og Bærum på de neste plassene, med i overkant av 7000 arter hver) Flest påviste rødlistearter i Norge: 1186 arter (Larvik og Bærum på de neste plassene, med rundt 700 arter hver) Flest påviste svartelistede arter (127 arter) og flest rapporterte registreringer av svartelistede arter (8150)

7 FUNN AV RØDLISTEARTER funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE).

8 FUNN AV RØDLISTEARTER funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE). I hvilken grad er disse fanget opp av eksisterende naturtypekartlegging?

9 FUNN AV RØDLISTEARTER funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE). I hvilken grad er disse fanget opp av eksisterende naturtypekartlegging? Geografisk presisjon?

10 FUNN AV RØDLISTEARTER funn av rødlistearter i Artskart fra Oslo (DD, NT, VU, EN, CE og RE). I hvilken grad er disse fanget opp av eksisterende naturtypekartlegging? Geografisk presisjon? Mulig at noen sopp- og insektgrupper fanges opp dårlig.

11 BRUK AV DATA FRA ARTSKART Utfordrende å forholde seg til dataene (presisjon, alder, artsgrupper/relevans), særlig hvis man ikke har biologisk kompetanse. Det kan være mange funn av samme art innen et begrenset område (f.eks. fra en tidsserie) mulig å aggregere funnene ved visning? Skjerming av data Behovet er ikke likt over hele landet (bør være fleksibel mulighet for skjerming). Behovet varierer med befolkningstetthet og artens status i regionen. Det er langt større behov for å skjerme data om f.eks. hekkeplasser for rovfugl og tiur- og orrfuglleiker i Oslo enn de fleste andre steder.

12 TAP AV ARTER Funn av rødlistearter (Artskart) etter 1980, sammenlignet med totalt antall (inkl. data helt tilbake fra 1800-tallet). Er Oslo også den kommunen som har mistet mest av sitt biologiske mangfold? Og har størst utdøingsgjeld (framtidig utdøing som resultat av dagens reduksjon i areal, oppsplitting og annen negativ påvirkning)? Mange feilkilder og forbehold, bl.a.: Arter kan fortsatt forekomme i kommunen, selv om de ikke er påvist på 30 år. Oslo blant de best kartlagte kommunene før 1980 (universitetsmiljø tilbake til 1800-tallet). Mye museumsmateriale som ikke er digitalisert og inkludert i Artskart. Totalt Påvist etter 1980 Ikke påvist etter 1980 Prosent «tap» Oslo % Asker % Bærum % Arendal % Larvik % Akershus % Telemark % Vestfold % Antall regionalt utdødde arter med tidligere funn i Oslo Insekter 35 Karplanter 7 Sopp 2 Fugl 1 Sum 45 Data fra Artsdatabanken