Biologisk mangfold. Evaluering av dokumentasjonen. Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

Transkript

1 Biologisk mangfold Evaluering av dokumentasjonen Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning

2 Organisering Oppdragsgiver har vært OED Utført av Miljøfaglig Utredning med store bidrag fra andre konsulenter og med hjelp fra en rekke andre Referanse: Gaarder, G. & Melby, M. W Små vannkraftverk. Evaluering av biologisk mangfold. Miljøfaglig Utredning, rapport 2008:19.

3 Mål I hvor stor grad har arter og naturtyper som er viktig for biologisk mangfold blitt fanget opp gjennom utførte utredninger? Hva er årsaken til eventuelle svakheter? Hvordan kan rutiner og retningslinjer i saksgangen bedres for å bøte på eventuelle svakheter?

4 Viktige premiss Prosjektet er gjennomført av en aktør i markedet Evalueringen er basert på eksisterende kilder, ikke nye feltundersøkelser Det er fokusert på et utvalg konkrete problemstillinger, ut fra fagkunnskap og ressurser

5 Metodikk 42 prosjekt ble tilfeldig valgt ut De 17 aktuelle konsulentselskapene fikk tilsendt spørreskjema De 28 aktuelle kartleggerne ble sjekket mot rødlistefunn BM-rapporter for de 42 prosjektene samt en del andre er gjennomgått Andre fagutredninger om BM i små vassdrag er gjennomgått Erfaringer og rutiner i forvaltningen er samlet inn og vurdert

6 Fordeling av utvalgte prosjekt

7 RESULTATER

8 Verdifulle naturtyper Minst 1 verdifull naturtype pr km elv er påvist Bare 10-20% var kjent på forhånd, m.a.o. er det liten nytte av tidligere kartlegginger Fossesprøytsoner og bekkekløfter er av de mest verdifulle naturtypene, men flertallet lokaliteter er av andre typer Utrederne vurderte at de fleste naturtyper inntil vannstreng berøres av tiltaket Utrederne vurderte også at mange naturtyper lenger unna berøres Kartfesting og beskrivelser av verdifulle naturtyper mangler ofte

9 Rødlistearter Rødlistearter blir påvist, men sjelden lav og moser 1-2 rødlistede lav og moser pr prosjekt bør forventes Det er betydelige regionale forskjeller i forekomst av rødlistede lav og moser

10 Rødlistearter De fleste konsulentene kan ikke dokumentere kompetanse på rødlistede lav og moser Innenfor konsulentutvalget var det ikke sammenheng mellom formell utdannelse og kompetanse Målrettede artssøk foretas bare av rundt 1/3 av konsulentene Det blir påvist flere rødlistearter når tilleggsundersøkelser foretas

11 Vurderinger av konsekvenser Mange konsulenter føler seg ganske sikre på deres egne verdi- og konsekvensvurderinger Ved tilleggsundersøkelser blir konsekvensgraden vanligvis noe mer negativ, eller omtrent den samme De fleste konsulenter er usikre på egne tilrådinger om minstevannføring

12 Hvordan forbedre kvaliteten?

13 Kompetansekrav til konsulent Bør det stilles klare kompetansekrav til konsulenter? Eventuelle krav må rettes mot praktisk kunnskap Kan sertifisering bli en sovepute for forvaltningen, og hvem skal ha ansvaret for sertifiseringen?

14 Godkjenningsprosessen Kontroller utført av forvaltningen bør bli grundigere Det bør stilles strengere kvalitetskrav til godkjenning av BM-rapporter

15 Kunnskapsoppbygging Målrettede kurs Artskunnskap Viktige miljøer Verdi- og konsekvensvurderinger Minstevannføring Veiledningsmateriell Oppdatering av eksisterende veileder Håndbøker o.l. om arter og miljøer Eksempler på tilrådde minstevannføringer Databaser Oppdatert Naturbase Brukervennlig Artskart

16 Miljøeksempel - Bergvegg med fuktighetskrevende lav

17 Miljøeksempel - Råtevedmoser på læger

18 Artseksempel - Trådragg Rødlistestatus sårbar

19 Artseksempel - Fossegrimemose (sårbar) Foto: Håkon Holien

20 Naturtype - Naturbeitemark Foto: Håkon Holien

21 Naturtyper - Gammelskog og gamle trær Foto: Håkon Holien

22 Kunnskapshull Det finnes trolig flere steinboende skorpelav knyttet til vassdrag som burde vært rødlistet Det kan også være andre arter som burde vært rødlistet, f.eks. fjærmygg Vi kjenner lite til artenes sårbarhet for endringer i vannføring, og dermed behovet for minstevannføring Vi mangler representative undersøkelser av kvaliteten til utførte BM-kartlegginger

23 Framtida for utbyggere? Forvaltningen ser ut til å stille stadig strengere krav til BM-utredningene, og de får faglig støtte fra denne evalueringen Utredningskostnadene kan øke. I snitt ikke så mye, men større forskjeller Kompetansen til utredere kommer fram av hva de har gjort og vil gjøre, ikke deres formelle kvalifikasjoner

24 Takk for oppmerksomheten!