Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord"

Kristen Edvardsen
7 år siden
Visninger:

1 Nasjonal handlingsplan mot stillehavøsters - Crassostrea gigas Status pr Maria Pettersvik Arvnes Kyst og sedimentseksjonen Sandefjord tirsdag

Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget ble gitt til Miljødirektoratet fra Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2015, med frist 1.10. 2015, men som siden ble utsatt til 1.3. 2016.

2 Handlingsplanen et oppdrag fra KLD Oppdraget ble gitt til Miljødirektoratet fra Klima- og miljødepartementet (KLD) i 2015, med frist , men som siden ble utsatt til I bånn ligger et faggrunnlag for stillehavsøsters, utarbeidet av Havforskningsinstituttet med bidrag fra NIVA (Bodvin et. al. 2014). Dette er utarbeidet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

3 Stortingsmelding 14 ( ) «Regjeringen vil videre prioritere bekjempelsestiltak mot stillehavsøsters i henhold til handlingsplanen for dette.» (St.m. 14, kap 5; Bærekraftig bruk og god tilstand i økosystemene) «Regjeringen vil ferdigstille og iverksette en handlingsplan mot stillehavsøsters.» (St.m. 14, Kap 6; Å ta vare på truet natur)

4 Innledende utfordringer Fremmed art med svært aggressiv spredning, godt kjent fra andre land, som bekreftes i Norge Vi har ingen reell mulighet til å utrydde arten i Norge

5 En nasjonal handlingsplan der vi ikke vet helt hvor den er, men kjenner godt til fragmenter vi ikke kjenner hvilke tiltak som kan hindre videre spredning (opp til Lofoten) vi ikke kjenner effekt og nytte av lokale tiltak og heller ikke egnede organiseringsmodeller, offentlig/frivillig sektor etc.

6 Risikovurdering, Artsdatabanken 2012

7 Men det handler om mer enn det Velferdstap for mange - Utseende/estetikk, begrenser allmenhetens friluftsliv i kystsonen, hindrer/skader ved bading Endring i det biologiske mangfoldet (flatøsters, blåskjell-ærfugl, ålegras) Verneområder/nasjonalparker og verneverdiene Næringsaktivitet/akvakultur/høstingsmetodikk Avfallshåndtering

8 Hovedmål Bekjempe videre spredning og redusere konsekvensene av ekspansjon av eksisterende populasjoner av stillehavsøsters

9 Delmål Delmål 1 Fjerne og redusere identifiserte nøkkelbestander av stillehavsøsters for å forsinke videre spredning Delmål 2 Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters i prioriterte verneområder, slik at verneformålet der oppfylles og verneverdiene ikke reduseres Delmål 3 Fjerne eller redusere bestanden av stillehavsøsters i statlig sikra friluftsområder og andre viktige områder for allmennheten Delmål 4 Fjerne eller redusere bestanden i områder der bestanden har en klart uheldig påvirkning på naturlig biologisk mangfold.

10 Prinsipper delmål 2, verneområder Områder vernet som Ramsarområder og nasjonalparker der også undersjøisk natur er vernet Områder som er vernet og der verneverdiene direkte knytter seg til sjøbunnen/grunne sjøområder/tidevannssonen. Områder som er vernet der verneverdiene indirekte knytter seg til sjøbunnen/grunne sjøområder/tidevannssonen (f.eks. beiteområder fugl)

11 Prinsipper delmål 3, friluftsliv Områder som er statlig sikret som friluftslivsområder i strandsonen langs kysten i Sør-Norge. Områder som er statlig sikret som friluftslivsområder som særlig er viktige mht. opphold, lek og vannaktiviteter for barn. Områder ellers som er statlig sikret som friluftslivsområder og godt tilrettelagt for opphold, lek og vannaktiviteter.

12 Prinsipper delmål 4, naturtyper Kartlagte naturtyper Viktige ålegrasenger (herunder dvergålegras) kartlagt gjennom nasjonal kartlegging, jf. Naturbase, verdi A Viktige bløtbunnsområder, jf. Naturbase, verdi A Ikke kartlagte naturtyper Blåskjellbanker Andre?

13 Modellering Stor nytte i forhold til hva det koster å få gjennomført en modellering/kartlegging. Mellom 0,96 til 2,16 millioner kroner avhengig av ambisjonsnivå. I lys av den store usikkerheten rundt mulig fremtidig utbredelse og potensielle negative samfunnsøkonomiske konsekvenser fremstår denne investeringskostnaden som svært beskjeden.

14 Pilot, Ytre Hvaler med SNO På oppdrag fra KLD skal det, i samarbeid med SNO igangsettes en pilot i 2016 Fem områder som dekker ulike typer vern (Nasjonalpark, naturreservat og statlig sikra friluftsområde), og har ulike fysiske egenskaper. Alle er lokaliteter hvor stillehavsøstersen er etablert

15 Videre arbeid Mye som fortsatt gjenstår og mye som er uavklart TLG 18. februar KLD 1. mars Foto: Eli Rinde NIVA

Like dokumenter

Handlingsplan mot stillehavsøsters. Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet

Handlingsplan mot stillehavsøsters Egil Postmyr, Hav og sedimenter, Miljødirektoratet Hva dette handler om Litt om bakgrunnen, historien, fokus fra diverse hold, oppdraget Om planarbeidet, prosessen, og