Overvåking av stillehavsøsters 2016 I Agder og Vestfold

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M Overvåking av stillehavsøsters 2016 I Agder og Vestfold

2 KOLOFON Utførende institusjon Statens naturoppsyn Oppdragstakers prosjektansvarlig Haakon Braathu Haaverstad Kontaktperson i Miljødirektoratet Maria Pettersvik Arvnes M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer [Kontraktsnummer] Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Haakon Braathu Haaverstad Tittel norsk og engelsk Overvåking av stillehavsøsters 2016 Monitoring of Pacific oyster 2016 Sammendrag summary Seks lokaliteter med bestander av stillehavsøsters, to i Agder og fire i Vestfold, overvåkes årlig av Statens naturoppsyn. Områdene, metodene og resultatene for 2016 er presentert i denne rapporten. Det ser ikke ut fra dataene som om det er dramatiske endringer på de undersøkte stasjonene fra 2015 til Six localities with populations of Pacific oysters, two in Agder and four in Vestfold, is monitored annually by the Norwegian Nature Inspectorate. The areas, methods and results for 2016 are presented in this report. It does not appear from the data that there are dramatic changes in the surveyed stations from 2015 to emneord 4 subject words Stillehavsøsters, overvåking, fremmede arter, Pacific oyster, monitoring, alien species, svartelista blacklist Forsidefoto Stillehavsøsters. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad 1

3 Innhold 1. Bakgrunn Stasjonene: metode- og områdebeskrivelse, med resultater Hovekilen, Arendal kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Tromlingene, Arendal kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Hui, Tønsberg kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Indre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Ytre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Mågerø, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Konklusjon Vedlegg: Feltregistreringsskjema og resultater fra de seks undersøkte lokalitetene 2

4 1. Bakgrunn Statens naturoppsyn fikk i 2015 oppdrag fra Industri- og havavdelingen i Miljødirektoratet, i å videreføre registrering av stillehavsøsters på seks stasjoner i Vestfold og Agder. Det vises til eget oppdragsskriv fra Industri- og havavdelingen. Spredningen av denne arten kan være en av de største økologiske endringene som skjer langs kysten p.t., den har et voldsomt spredningspotensial og må overvåkes grundig. Spesielt kan lokaliteter med store naturverdier, f.eks. rødlistearter som dvergålegras og flatøsters, være utsatt. For øvrig henvises det til faggrunnlaget fra Havforskningsinstituttet (2014), som har vært nyttig i forbindelse med dette oppdraget. 3

5 2. Stasjonene: metode- og områdebeskrivelse, med resultater 2.1 Hovekilen, Arendal kommune Områdebeskrivelse Figur 1. Kart over undersøkelsesområdet Hovekilen Figur 2. Kart over undersøkelsesområdet Hovekilen. Figur 3. Kart over undersøkelsesområdet Hovekilen. 4

6 Stasjonen ligger sørvest for Tromøya utenfor Arendal, sør og øst for Kaninholmen. Området er et skjermet gruntvannsområde, med gradvis dypere vann mot vest. Området har lite gjennomstrømning og i hovedsak bløtbunn. Store deler av området har dybder som formentlig passer stillehavsøsters godt. Stasjonen ligger i Raet landskapsvernområde. En linje vest på Kaninholmen ble i fjor valgt som overvåkingsområde Metodebeskrivelse Stasjonen ble undersøkt 7. september 2016 kl 17:00, og fjorårets metodikk videreført: et tau ble spent opp langs berget vest på Kaninholmen, mellom to fastpunkter med åtte meters mellomrom, hvorpå det ble totaltelt antall individer på bergsubstratet i littoralsonen, fordelt for hver meter. Se vedlagte kart og bilder. Arbeidet ble utført sammen med Arild Pfaff, SNO Agder Resultat Stasjonen huser få stillehavsøsters. Se vedlagte excel-fil. Men omtrent 300 meter nordnordøst for stasjonen ble vi gjort kjent med et område med stedvis tett bestand og mange store individer, her på bløtbunn og noe på hardt substrat. Området huset også en del flatøsters. I etterkant av registreringen vår er det i regi av Fylkesmannen i Agder gjennomført plukking av stillehavsøsters her, noe som formentlig har redusert bestanden betraktelig. 2.2 Tromlingene, Arendal kommune Områdebeskrivelse Figur 4. Kart over undersøkelsesområdet Tromlingene. 5

7 Figur 5. Kart over undersøkelsesområdet Tromlingene. Figur 6. Kart over undersøkelsesområdet Tromlingene. Stasjonen ligger i Tromlingssund utenfor Tromøya, Arendal, sør og øst for Haringsholmen, og vest for Tromlingene. Området er et godt skjermet gruntvannsområde med mye bløtbunn og noe gjennomstrømning. Store deler av området har dybder som formentlig passer stillehavsøsters godt. Stasjonen ligger i Tromlingene naturreservat. Figur 7. Stasjonen sett mot vest fra Tromlingene. Merk tauet som markerer transektet. Foto Per Espen Fjeld, Statens naturoppsyn 6

8 Metodebeskrivelse Stasjonen ble undersøkt 6. september 2016 kl 13:30-14:00, og metodikken fra 2015 ble videreført: et tau ble spent opp mellom to fastpunkter med ca 140 meters mellomrom, fra en steinblokk ved Tromlingene i øst mot Haringsholmen i vest. Det ble totaltelt én kvm hver tiende meter. Se kart og bilder. Arbeidet ble utført sammen med Arild Pfaff, SNO Agder Resultat Stasjonen huser tusenvis av stillehavsøsters, stedvis i tettere bestander enn der vårt transekt dekker. Videre spredningspotensial herfra er formentlig stort. Se vedlagte excel-fil. Det forekommer også en del flatøsters i området. I etterkant av registreringen er det i regi av Fylkesmannen i Agder gjennomført plukking av stillehavsøsters her, noe som formentlig har redusert bestanden betraktelig. Det var i tillegg spor etter sanking og tilberedning i nærområdene, samt pågående sanking til eget bruk mens vi var på stedet. 2.3 Hui, Tønsberg kommune Områdebeskrivelse Figur 8. Kart over undersøkelsesområdet Hui. 7

9 Figur 9. Kart over undersøkelsesområdet Hui. Figur 10. Kart over undersøkelsesområdet Hui. Stasjonen ligger nordøst på Hui i Tønsbergfjorden, i et grunt bløtbunnsområde i et nord-sør orientert sund mellom Hui og Granø. Området er i nord et skjermet gruntvannsområde, mens sundets sørside er mer eksponert, og sundet har noe gjennomstrømning. Store deler av området har dybder som formentlig passer stillehavsøsters godt. Figur 11. Flyfoto over undersøkelsesområdet Hui Metodebeskrivelse Stasjonen ble undersøkt 8. september 2016 kl 10:15-11:15, og metodikken fra 2015 ble videreført: et tau ble spent opp mellom to fastpunkter med ca 90 meters mellomrom, fra Granø i nord på skrå sørover i sundet mot fastpunkt på Hui i sør. Det ble telt én kvm hver tiende meter. Se vedlagte bilde. Arbeidet ble utført sammen med Per Espen Fjeld, SNO Vestfold. 8

10 Figur 12. Feltmetodikk på Hui. Foto Haakon Braathu Haaverstad, Statens naturoppsyn Resultat Stasjonen har revdannelser av stillehavsøsters, der døde og levende individer ligger i flere lag. Se vedlagte excel-ark. 2.4 Indre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Figur 13. Kart over undersøkelsesområde Røssesund. Figur 14. Kart over undersøkelsesområde Røssesund. 9

11 Figur 15. Kart over undersøkelsesområde Røssesund. Stasjonen ligger i Røssesund sør i Tjøme kommune, rett vest for stasjon ytre Røssesund. Det er et grunt, nord-sør-orientert sund med grunne områder med bløtbunn. I sør er sundet noe eksponert ut mot skjærgården. Figur 16. Indre Røssesund sett mot nordøst. Foto: Haakon Braathu Haaverstad, Statens naturoppsyn Metodebeskrivelse Stasjonen ble undersøkt 15. september 2016 kl 12:50-13:10, og fjorårets metodikk ble innledningsvis videreført med totaltelling av samme kvadrat på 1x1 meter ("Indre1"). Videre ble det etablert to nye transekt: - et transekt ("Indre2") ca fire meter nord for ovennevnte tellepunkt, ment som en linje som skal dekke opp den tetteste delen av bestanden. Transektet består av tre stk kvadratmeterstore tellepunkt på tvers av sundet, med ca tre meters mellomrom. Det vestre punktet er inn mot fjellsiden, det midtre er i senter av sundet og det østre er inntil fjellet mot øst. - et transekt ("Indre3") ca 10 meter sør for ovennevnte tellepunkt, ment som en linje uten (eventuelt med lite) stillehavsøsters, for å dekke opp eventuell spredning sørover. Transektet er ca 15,5 meter langt i øst-vest-retning, begynnende i øst ved markert hjørne i fjell. Arbeidet ble utført sammen med Per Espen Fjeld, SNO Vestfold. 10

12 Figur 17. Indre Røssesund med anvisning av tellelinjer. Foto: Haakon Braathu Haaverstad, Statens naturoppsyn Figur 18. Indre Røssesund med anvisning av tellelinje "Indre2". Her telles "Indre2-2". Foto: Per Espen Fjeld, Statens naturoppsyn Resultat Stasjonen har områder med tilnærmet revdannelse, der det er store konsentrasjoner av stillehavsøsters. Se vedlagte excel-fil. 2.5 Ytre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Stasjonen ligger i Røssesund sør i Tjøme kommune, rett øst for stasjon indre Røssesund. Det er et grunt, nord-sør-orientert sund med grunne områder med bløtbunn. I sør er sundet noe eksponert ut mot skjærgården Metodebeskrivelse Stasjonen ble undersøkt 15. november 2016 kl 11:00-12:00, og fjorårets metodikk ble innledningsvis videreført, med totaltelling av samme kvadrat på 1x1 meter. Videre ble det etablert fire linjer på tvers av sundet, hver med fire kvadratmeterstore tellepunkt, et for 11

13 hver tredje meter med start inn mot fjellet i vest. "Ytre1" begynner med ovennevnte kvadrat fra Arbeidet ble utført sammen med Per Espen Fjeld, SNO Vestfold. Figur 19. Ytre Røssesund med anvisning av tellelinjer Foto: Haakon Braathu Haaverstad, Statens naturoppsyn Resultat Stasjonen har tette bestander av stillehavsøsters, som tenderer mot revdannelse. Se vedlagte excel-fil. 2.6 Mågerø, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Figur 20. Kart over undersøkelsesområde Mågerø. 12

14 Figur 21. Kart over undersøkelsesområde Mågerø. Figur 22. Kart over undersøkelsesområde Mågerø. Stasjonen ligger sør for Mågerø, Tjøme kommune. Området er åpent mot indre skjærgård i sør, og har grunne områder inn mot land. Vanngjennomstrømningen er god. Stasjonen ligger helt inntil Færder nasjonalpark. Littoral- og sublittoralsonen består en del stein av varierende størrelse, samt svaberg og blokkmark, slik at det er mye bergsubstrat her, men med noe fint substrat imellom Metodebeskrivelse Stasjonen ble undersøkt 8. september 2016 kl 14:30-15:10, og metodikken fra 2015 videreutviklet som følger: de to separate kvadratene på én kvm fra 2015 viste seg vanskelige å repetere sikkert. Men omtrentlig plass ble funnet og utgjorde videre startpunkt for hvert sitt transekt: - Mågerø vest: 1 stk totalttelt kvadrat for hver femte meter retning mot vest, over en avstand på totalt ca 60 meter. Hvert tellekvadrat ble kastet tilfeldig ut for hver femte meter, ca en-tre meter fra strandlinjen. - Mågerø øst: 1 stk totalttelt kvadrat for hver femte meter retning mot øst, langs en linje mellom to fastpunkt på land (to skilt), over en avstand på 40 meter. 13

15 Figur 23. Flyforo over undersøkelsesområde Mågerø med undersøkelsellinjer. Arbeidet ble utført sammen med Per Espen Fjeld, SNO Vestfold Resultat Stasjonen har delvis tette bestander, og dekker totalt en utstrekning på minst 750 meter, stedvis tett, men ikke dekkende over bunnen. Det er ikke sammenhengende bløtbunnsområder som vil endre karakter ved eventuell revdannelse, da bunnen i stor grad er dekket av stein. De fleste stillehavsøstersene er festet til stein eller berg. Se vedlagte excelfil. 14

16 3. Konklusjon Metodikken som var beskrevet i oppdragsskrivet ble noe utvidet i 2015 med tanke på mulighetene for presis gjentakelse, med ytterligere utvikling på noen stasjoner i år (Mågerø, Indre og Ytre Røssesund). Dette medfører at oppdraget tar noe mer tid, men også at man nå formentlig har en metodikk som i større grad kan brukes videre fremover og gi gode data og tidsserier. Det ser ikke ut fra dataene som om det er dramatiske endringer på de undersøkte stasjonene fra 2015 til Dette kan skyldes gjenvekst etter sykdomstilfellene i , samt at transektene ikke dekker områder som utvikler seg. Generelt har også i år andelen døde stillehavsøsters vært høy med noen av stasjonene, men med en antakelse om at døde skjell blir liggende lenge på lokaliteten, er ikke det overraskende. Mange døde skjell vanskeliggjør riktignok registreringen noe. Til neste år forventer vi også en effekt i Agder av den plukkingen som ble gjennomført der på sensommeren i år. Det ble filmet på flere av stasjonene, dette blir tilgjengeliggjort på Miljødirektoratets servere. 15

17 Vedlegg Tabell 1: Feltregistreringsskjema og resultater fra de seks undersøkte lokalitetene. Navn på lokalitet Rute/punkt nr Posisjon (WGS 84) sonebelte 32 (settes likt for samtlige ruter innenfor samme lokalitet - dvs at midtpunktet brukes som Vanndyp rute, snitt Substrat - berg, sand, mudder, Dato (dag, silt, skjellsand, mnd., år) tomme skjell Starttid-Sluttid (settes likt for samtlige ruter innenfor samme lokalitet) Nord Øst Starttid Sluttid Stillehavsøsters - ind. antall Flatøsters - ind. antall Døde stillehavsøst ers - skjell/antall Døde flatøsters - skjell/antall %-vis Sum østers levende Observatør Medobservatør Hovekilen H Berg :00 17: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Hovekilen H Berg :00 17: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Hovekilen H Berg :00 17: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Hovekilen H Berg :00 17: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Hovekilen H Berg :00 17: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Tromlingene T Sand :30 14: Haakon Braathu Haaverstad Arild Pfaff Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Hui Hui Sand/mudder :15 11:15 DD DD DD DD 0 - Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Vest Sand/småstein :30 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Mågerø Øst Sand/småstein :00 15: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Indre Røssesund Indre Sand/mudder :50 13: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld Ytre Røssesund Ytre Sand/mudder :00 12: Haakon Braathu Haaverstad Per Espen Fjeld 16

18 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.