Overvåking av stillehavsøsters 2015 I Agder og Vestfold

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M Overvåking av stillehavsøsters 2015 I Agder og Vestfold

2 KOLOFON Utførende institusjon Statens naturoppsyn Oppdragstakers prosjektansvarlig Haakon Braathu Haaverstad Kontaktperson i Miljødirektoratet Maria Pettersvik Arvnes M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer [Kontraktsnummer] Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Haakon Braathu Haaverstad Tittel norsk og engelsk Overvåking av stillehavsøsters 2015 Monitoring of Pacific oyster 2015 Sammendrag summary Statens naturoppsyn fikk i 2015 oppdrag fra Industri- og havavdelingen i Miljødirektoratet, i å videreføre registrering av stillehavsøsters på seks stasjoner i Vestfold og Agder. Generelt har andelen døde stillehavsøsters vært høy, men vi har ikke kunnskap om dette skyldes gamle, naturlige avgåtte individer eller herpes-sykdommen som var observert tidligere. In 2015, Norwegian Nature Inspectorate got an assignment to continue the registration of Pacific oysters at six localities in Vestfold and the Agder. In general, the registered proportion of dead Pacific oyster was high, but it is impossible to say if this is due to old, natural retired individuals or the herpes disease that has been observed earlier this summer. 4 emneord 4 subject words Stillehavsøsters, overvåking, fremmede arter, svartelista Pacific oyster, monitoring, alien species, blacklist Forsidefoto Stillehavsøsters. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad 1

3 Innhold 1. Bakgrunn Stasjonene: metode- og områdebeskrivelse, med resultater Hovekilen, Arendal kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Tromlingene, Arendal kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Mågerø, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Indre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Ytre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Hui, Tønsberg kommune Områdebeskrivelse Metodebeskrivelse Resultat Vedlegg: Feltregistreringsskjema og resultater fra de seks undersøkte lokalitetene 2

4 1. Bakgrunn Statens naturoppsyn fikk i 2015 oppdrag fra Industri- og havavdelingen i Miljødirektoratet, i å videreføre registrering av stillehavsøsters på seks stasjoner i Vestfold og Agder. Metodikken som var beskrevet i oppdraget er noe utvidet med tanke på mulighetene for presis gjentakelse. Dette medfører at oppdraget har tatt noe mer tid, men også at man nå formentlig har en metodikk som i større grad kan brukes videre fremover og gi gode data og tidsserier. SNO er ikke kjent med metodikken HI har brukt, og derfor kan det være vanskelig å sammenligne dataene i overgangsfasen. Våre metode kan eventuelt endres for å gjøre dataene mer sammenlignbare. Blant annet kan de lettest undersøkte stasjonene gjerne overvåkes grundigere enn hva som er gjort her (først og fremst Mågerø og Røssesundstasjonene). Spredningen av denne arten kan være en av de største økologiske endringene som skjer langs kysten p.t., den har et voldsomt spredningspotensial og må overvåkes grundig. Noen av stasjonene er allerede kritisk berørt, og utgjør en svært liten del av denne artens potensielle etableringsområde. For øvrig henvises det til faggrunnlaget fra Havforskningsinstituttet, som har vært brukt flittig i forbindelse med dette oppdraget. Generelt har andelen døde stillehavsøsters vært høy, men vi har ikke kunnskap om dette skyldes gamle, naturlige avgåtte individer eller herpes-sykdommen som var observert tidligere. Oppdraget har medført ca 9 dagsverk i felt og 1 dagsverk innearbeid, det er kjørt ca 560 km i båt. Det er ikke nevneverdige utgifter til materiell. Figur 1 Oversiktskart med track og stasjoner (rød/grønne sirkler) 3

5 2. Stasjonene: metode- og områdebeskrivelse, med resultater 2.1 Hovekilen, Arendal kommune Områdebeskrivelse Figur 2. Kart over undersøkelsesområdet Hovekilen Figur 3. Kart over undersøkelsesområdet Hovekilen. Figur 4. Kart over undersøkelsesområdet Hovekilen. 4

6 Stasjonen ligger i sørvest for Tromøya utenfor Arendal, sør og øst for Kaninholmen. Området er et skjermet gruntvannsområde, med gradvis dypere vann mot vest. Kaninholmen nord for gruntvannsområdet er også undersøkt. Området har lite gjennomstrømning og i hovedsak bløtbunn. Store deler av området har dybder som formentlig passer stillehavsøsters godt. Stasjonen ligger i Raet landskapsvernområde. Figur 5. Stasjonen sett mot sør fra Kaninholmen. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Metodebeskrivelse Stasjonen ble besøkt 9. september 2015, og innledningsvis undersøkt med overflatesvømming. Svært få funn ble gjort på bløtbunn, noe mer på berggrunn på Kaninholmen. Der ble et tau ble spent opp langs berget, mellom to fastpunkter med 8 meters mellomrom, hvorpå det ble totaltelt antall individer på bergsubstratet i littoralsonen, fordelt for hver meter. Se vedlagte kart og bilder. Arbeidet ble utført sammen med Arild Pfaff, SNO Agder. Figur 6. Registrering langs berg på Kaninholmen. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Resultat Stasjonen huser få stillehavsøsters. Noen få enkeltindivider ble observert på bløtbunn, foruten noen fastsittende på bergsubstrat på Kaninholmen. Se vedlagte excel-fil. 5

7 2.2 Tromlingene, Arendal kommune Områdebeskrivelse Figur 7. Kart over undersøkelsesområdet Tromlingene. Figur 8. Kart over undersøkelsesområdet Tromlingene. Figur 9. Kart over undersøkelsesområdet Tromlingene. Stasjonen ligger i Tromlingssund utenfor Tromøya, Arendal, sør og øst for Haringsholmen, og vest for Tromlingene. Området er et godt skjermet gruntvannsområde med mye bløtbunn og 6

8 noe gjennomstrømning. Store deler av området har dybder som formentlig passer stillehavsøsters godt. Stasjonen ligger i Tromlingene naturreservat. Figur 10. Stasjonen sett mot øst fra Haringsholmen. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Metodebeskrivelse Stasjonen ble besøkt 9. september 2015, og innledningsvis undersøkt med overflatesvømming. Nord for Haringsholmen var det godt med flatøsters, mens det mellom Haringsholmen og Tromlingene, på dybder < 0,5 m, ble observert tusenvis av stillehavsøsters på et stort område. Et tau ble spent opp mellom to fastpunkter med 140 meters mellomrom, fra en steinblokk ved Tromlingene i øst mot Haringsholmen i vest. Det ble totaltelt 1 kvm hver tiende meter. Se vedlagte kart og bilder. Arbeidet ble utført sammen med Arild Pfaff, SNO Agder. Figur 11. Registrering på bløtbunn. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Resultat Stasjonen huser tusenvis av stillehavsøsters, stedvis i tettere bestander enn der vårt transekt dekker. Videre spredningspotensial i nærområde er formentlig stort. Se vedlagte excel-fil. 7

9 2.3 Mågerø, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Figur 12. Kart over undersøkelsesområde Mågerø. Figur 13. Kart over undersøkelsesområde Mågerø. Figur 14. Kart over undersøkelsesområde Mågerø. Stasjonen ligger sør for Mågerø, Tjøme kommune. Området er åpent mot indre skjærgård i sør, og har grunne områder inn mot land. Vanngjennomstrømningen er formentlig god. Stasjonen ligger helt inntil Færder nasjonalpark. Littoral- og sublittoralsonen består av bløtbunn med en del stein av varierende størrelse, samt svaberg og blokkmark, slik at det er mye bergsubstrat her Metodebeskrivelse Stasjonen ble besøkt 2. november 2015, og innledningsvis undersøkt med vannkikkert og med vading. To separate kvadrat på 1 x 1 meter ble totaltelt. Området ble befart både østover og 8

10 vestover, i total utstrekning på 750 meter. Arbeidet ble utført sammen med Marit Winther- Janson, SNO Hvaler. Figur 15. Registrering. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Figur 16. Registereing. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Resultat Stasjonen har delvis tette bestander, og dekker totalt en utstrekning på minst 750 meter, stedvis tett, men ikke helt dekkende over bunnen. Det er ikke sammenhengende bløtbunnsområder som vil endre karakter ved eventuell revdannelse, da bunnen i stor grad er dekket av stein. De fleste stillehavsøstersene er festet til stein eller berg. Se vedlagte excelfil. Figur 17 Fortøyd nord stasjonene i Røssesund. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad 9

11 2.4 Indre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Figur 18. Kart over undersøkelsesområde Røssesund. Figur 19. Kart over undersøkelsesområde Røssesund. Figur 20. Kart over undersøkelsesområde Røssesund. Stasjonen ligger i Røssesund sør i Tjøme kommune, rett vest for stasjon ytre Røssesund. Det er et grunt, nord-sør-orientert sund med grunne områder med bløtbunn. I sør er sundet noe eksponert ut mot skjærgården. 10

12 Figur 21. Indre Røssesund. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Metodebeskrivelse Stasjonen ble besøkt 2. november 2015, og innledningsvis undersøkt med vannkikkert og med vading Et kvadrat på 1x1 meter ble totaltelt. Arbeidet ble utført sammen med Marit Winther- Janson, SNO Hvaler. Figur 22. Registrering indre Røssesund. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Resultat Stasjonen har områder med tilnærmet revdannelse, der det er store konsentrasjoner av stillehavsøsters. Se vedlagte excel-fil. 2.5 Ytre Røssesund, Tjøme kommune Områdebeskrivelse Stasjonen ligger i Røssesund sør i Tjøme kommune, rett øst for stasjon indre Røssesund. Det er et grunt, nord-sør-orientert sund med grunne områder med bløtbunn. I sør er sundet noe eksponert ut mot skjærgården. 11

13 Figur 23. Registrering ytre Røssesund. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Metodebeskrivelse Stasjonen ble besøkt 2. november 2015, og innledningsvis undersøkt med vannkikkert og med vading Et kvadrat på 1x1 meter ble totaltelt. Arbeidet ble utført sammen med Marit Winther- Janson, SNO Hvaler. Figur 24. Registrering ytre Røssesund. Foto: Statens naturoppsyn ved Haakon Braathu Haaverstad Resultat Stasjonen har tette bestander av stillehavsøsters, som tenderer mot revdannelse. Se vedlagte excel-fil. 2.6 Hui, Tønsberg kommune Områdebeskrivelse Figur 25. Kart over undersøkelsesområdet Hui. 12

14 Figur 26. Kart over undersøkelsesområdet Hui. Figur 27. Kart over undersøkelsesområdet Hui. Stasjonen ligger nordøst på Hui i Tønsbergfjorden, i et grunt bløtbunnsområde i et nord-sør orientert sund mellom Hui og Granø. Området er i nord et skjermet gruntvannsområde, mens sundets sørside er mer eksponert, og sundet har noe gjennomstrømning. Store deler av området har dybder som formentlig passer stillehavsøsters godt. Figur 28. Flyfoto over lokaliteten Hui Metodebeskrivelse Stasjonen ble besøkt 5. oktober 2015, og innledningsvis undersøkt med overflatesvømming, vannkikkert og med vading. Et tau ble spent opp mellom to fastpunkter med ca 90 meters mellomrom, fra Granø i nord på skrå sørover i sundet mot fastpunkt på Hui i sør. Det ble telt 1 kvm hver tiende meter. Se vedlagte bilder. Arbeidet ble utført sammen med Marit Winther- Janson, SNO Hvaler. NRK Naturredaksjonen deltok og filmet arbeidet. 13

15 2.6.3 Resultat Stasjonen har revdannelser av stillehavsøsters, der døde og levende individer ligger i flere lag. Se vedlagte excel-ark. 14

16 Vedlegg Tabell 1. Feltregistreringsskjema og resultater fra de seks undersøkte lokalitetene. Na vn på loka lite t P osisjon (WGS 8 4 ) S ubstra Død sone be lte 3 2 t - Død S ta rttid- e Rute nr (se tte s likt for be rg, S tille Fla tø e S luttid (se tte s stille. sa mtlige rute r V a nn sa nd, ha vsøste r - ste r ste rs fla tø Da to likt for ha vs Løpe n inne nfor sa mme dyp mudde r (da g, sa mtlige rute r øste r på loka lite t - dvs a t rute,, silt, s - ind. s - mnd., å r) inne nfor rs - 1x1 m midtpunkte t snitt skje llsa ind. a nta l skje l sa mme skje l rute r bruke s som nd, a nta ll l l/a nt loka lite t) l/a nt koordina tfe sting tomme a ll a ll for samtlige ruter) skje ll S um øste rs %- vis le ve nde Obse rva tør Me dobse rva tør Me dobse rva tør Nord Øst S ta rttid S luttid Hovekilen A Berg :35 12: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Hovekilen A Berg :35 12: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Hovekilen A Berg :35 12: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Hovekilen A Berg :35 12: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Hovekilen A Berg :35 12: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Tromlingene T Sand :55 16: Arild Pfaff Haakon Braathu Haaverstad Lennart Tønnessen Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Hui T dder :00 15: Mågerø Sand :55 11: Marit Winther- Janson Haakon Braathu Haaverstad Mågerø Sand :10 11: Marit Winther- Janson Haakon Braathu Haaverstad Røssesund Indre dder :45 12: Marit Winther- Janson Haakon Braathu Haaverstad Røssesund Ytre dder :15 13: Marit Winther- Janson Haakon Braathu Haaverstad 15

17 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.