Stillehavsøsters. Kompetansesamling

Transkript

1 Stillehavsøsters Kompetansesamling

2 Stillehavsøsters Flatøsters Stillehavsøsters Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

3 Stillehavsøsters Crassostrea gigas Gyter ved temperaturer > 18-20ºC (??) i 2-3 uker Synkronisert gyting av egg og sperm, eggene må befruktes i løpet av timer Larveperiode 3-4 uker avhengig av temperaturen Larven kan bare bevege seg vertikalt, trenger assistanse fra havstrømmer (eller mennesker) for å transporteres over lengre distanser. Søker seg mot bunnen etter egnet substrat. Ofte er dette en annen østers, død eller levende. Blåskjellskall kan også være attraktive. Overlever temperaturer mellom -25 og +40ºC Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

4 År østers År østers Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

5 2 år (7-8 cm) og 3 år (10-14 cm) Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

6 Stillehavsøsters Bla-bla Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november Revdannelse Vadehavet Foto: Sonty567

7 Stillehavsøsters Undersøkelsen omfatter kommunene Larvik, Sandefjord, Stokke, Tønsberg, Nøtterøy og Tjøme Totalt 60 lokaliteter ble kartlagt Kartlagt areal 2,4 millm². 13% av gruntvannslokaliteteneer kartlagt. Dette utgjør et areal på18,5 millm². Anslår å ha kartlagt 30-50% av relevante lokaliteter i de 6 kommunene Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

8 Stillehavsøsters Totalanslag kartlagte lokaliteter 2,8 millstillehavsøsters. Potensiale 136 millstillehavsøsters Anslag mill 1000 tonn Potensiale tonn Kartlagt 30-50% av lokalitetene Høy dødelighet, sannsynligvis forårsaket av østersherpesvirus september Tetthet 2014 sannsynlig 50% høyere. Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

9 Stillehavsøsters Larvik Bestandsanslag , potensiale 45 mill Sandefjord Bestandsanslag , potensiale 63 mill Stokke Bestandsanslag , potensiale 7 mill Tønsberg Bestandsanslag 2.000, potensiale 15 mill Nøtterøy Bestandsanslag , potensiale 2,5 mill Tjøme Bestandsanslag , potensiale 4 mill Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

10 Ca tetthet 300 øysters/m² Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

11 Danmark Vadehavet og Limfjorden Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

12 Belgia Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

13 Stillehavsøsters på svaberg i Viksfjord 2015 Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

14 Stillehavsøsters betydning for hvem? Miljødirektoratet: Fokus på uønsket art/svartelista, er trusl mot habitat, utpekte innsatsområder; naturområder av nasjonal verdi, verneområder etc Fiskeridirektoratet: Næring og bærekraft, østers -jus. Mattilsynet: Matsikkerhet/trygghet/kostholdsråd. Østersvarsel? Fylkesmenn. Fremmede arter/vannforskriften og friluftsliv. Kommunene: Lokal aktør; natur, næring, friluftsliv Fylkeskommunen Vannforskriften, -miljø, næring, friluftsliv Private næringsliv: Regionale/kommunale områder for friluftsliv og private badestrender (campingplasser og kystbaserte reiselivsbedrifter), annet næringsliv. Innbyggere og brukere av kysten ønsker fortsatt «bading, sol, kyst, strender og svaberg»! Lokale initiativ. Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

15 Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

16 Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

17 Stillehavsøsters en internasjonal sjømatressurs Årlig produksjon/høsting av stillehavsøsters på verdensbasis 5 millioner tonn. Asia viktigste område (Kina produserer > 80%). Frankrike hovedprodusent EU ( tonn, bare oppdrett) USA, Australia og New Zealand store I semiintensiv produksjon/høsting ville populationer. Total verdi 4-5 milliarder USD. Crassostrea gigas står alene for tonn Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

18 Hva gjør vi? Handlingsplan Bestandsmodell for Skagerrak Prioriteringsplan - fylke Informasjon Tiltak i verneområder, NP Lokale initiativ Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

19 Stillehavsøsters - bestandsmodell Nært samarbeid med Sverige og Danmark. Felles metodikk. Finansiering fra Nordisk Råd Feltkartlegging i Norge finansiert av: Havforskningsinstituttet/Nærings og Fiskeridepartementet Fylkeskommunene (ikke Akershus/Oslo) Fylkesmennene (ikke Akershus/Oslo) Miljødirektoratet. Utføres av Havforskningsinstituttet Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

20 Dronebilde fra Hui Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

21 Stillehavsøsters - prioriteringsplan Hvilke områder i Vestfold som bør gis høyest prioritet for fjerning eller reduksjon av bestander av stillehavsøsters? Beskrive dagens situasjon i fylket, og områdene hvor stillehavsøsters utgjør den største trusselen mot naturmangfoldet og friluftslivet. Konkretisere hvordan man bør prioritere innsatsen innenfor realistiske ressurser. Praktisk verktøy i forvaltningen. Oppfølging av direktoratets handlingsplan mot Stillehavsøsters. Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

22 Stillehavsøsters - prioriteringsplan Hvilke tiltak/områder kan vi spare mye på å ta tak i raskt. Prioritering av fjerning/ trussel-bilde i følgende typer områder: Naturvernområder der verneverdiene er direkte knyttet til sjøbunn/ grunne sjøområder/ tidevannssone Naturvernområder der verneverdiene er indirekte knyttet til sjøbunn/ grunne sjøområder/ tidevannssone (f.eks. beiteområder for fugl) Statlige sikrede friluftsområder i strandsonen som er særlig viktige mht. opphold, lek og vannaktiviteter og da særlig rettet mot barn. Viktige ålegrasenger, jf. naturbase verdi A Viktige bløtbunnsområder jf. naturbase verdi A Blåskjellbanker Særlige (u)gunstige områder som produserer mye egg og larver og dermed bidrar særlig til spredning av arten Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

23 Stillehavsøsters - Mattilsynet Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

24 Ryddeaksjon på Ilene NR Ilene NR juli/aug 2017 Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november

25 Ilene NR juli/aug 2017 Ilene NR oktober 2017 Stillehavsøsters kompetansesamling 17. november