Master- and Bachelor Thesis Topics Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver
|
|
- Anne-Marie Ellingsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Master- and Bachelor Thesis Topics Weed Science/ Pesticide-chemistry UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver Ås 20. november 2014 Lars Olav Brandsæter 1
2 1 Ugrasutvikling og bruk av glyfosat ved redusert jordarbeiding til korn Weed development and use of glyphosate with reduced tillage in cereal production En masteroppgave kan være aktuell på flere områder innen ugrasutvikling og -bekjemping ved ulik jordarbeiding i korn. Det kan være aktuelt å analysere gamle data eller samle inn nye i egne forsøk. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen er gunstig for å forhindre erosjon og tap av næringsstoffer. Men redusert jordarbeiding til vårkorn fører ofte til mer ugras som kveke og overvintrende frøugras, og økt behov for sprøyting om høsten i stubbåkeren med et glyfosatpreparat. Effekten av glyfosat vil variere med sprøytetid, ulik temperatur og andre værforhold, hvilke ugrasarter som er tilstede, osv. For å redusere på bruken av glyfosat kan en undersøke effekten av sprøyting med reduserte doser i feltforsøk der eneste jordarbeiding er vårharving før såing av vårkorn og analysere tidligere utførte forsøk mht. værforhold, arter, med mer. Betydning av sprøytetid om høsten og våren på frøproduksjon, frøbank og nyspiring av frøugras er områder det trengs mer informasjon om. Vil for eksempel stubbsprøyting like etter høsting føre til færre spiredyktige frø enn sprøyting seinere? I høstkorn har en kortere tid til ugrasbekjemping, og spesielt bekjemping av kveke, men vi har lite konkrete forsøk på hvordan ugraset utvikler seg ved ulik jordarbeiding i høstkorn. Det kan også være aktuelt å utvikle integrerte plantevernstrategier ved ulik jordarbeiding i det nylig oppstartede forskningsrådsprosjektet Strategies for implementation of sound cereal production methods with low loss of pesticides and phosphorus (oppgaveforslag nedenfor innen økotoksikologi er også knyttet til dette prosjektet). Kontaktperson på Bioforsk Plantehelse, seksjon plantebiologi og ugras: kirsten.torresen@bioforsk.no 2
3 2 Ugraskontroll ved hjelp av grønngjødslingsvekster og ny teknologi for å redusere behovet for jordarbeiding i økologisk åkervekstproduksjon Weed control by cover crops and new technical implements for decreasing the needs for soil cultivation in organic farming. Bioforsk Plantehelse er partner i et EU-prosjekt («OSCAR») hvor vi blant annet skal se på hvordan dekkekulturer / grønngjødslingsvekster, i kombinasjon med ny teknologi, kan benyttes for sanering av flerårig ugras. Flere aktuelle masteroppgave-emner er aktuelle i dette nye prosjektet. Samarbeid med mange fagmiljøer i inn og utland. I et annet stort og ganske nystartet prosjekt, «Økokorn », er ugrasbiologi for ulike rotugrasarter en viktig del. I dette prosjektet er det også delprosjekt hvor vis ser på ulike jordarbeidingsstrategier, gjødsel-slag og mengder og hvordan disse faktorene påvirker samspillet mellom kulturplanter og ugras. Mange aktuelle og interessante masteroppgave-emner også her. Kontaktpersoner på NMBU /Bioforsk Plantehelse, seksjon plantebiologi og ugras: lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no; lars.olav.brandsaeter@nmbu.no 3
4 3 Kartlegging av Sulfonylurea (SU) resistente ugraspopulasjoner i Norge. Survey of weed populations in Norway resistant to Sulfonylurea (SU)- herbicides Sulfonylureapreparatene (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og har blitt brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfeller av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en vassarve populasjon fra Øvre Østfold, senere er det gjort flere tilsvarende funn, også på andre ugrasarter. Sulfonylurea resistens er derfor et sterkt økende problem og det er nå viktig å få en systematisk kartlegging av omfanget. En slik kartlegging vil være et viktig bidrag i det å forhindre at problemet blir enda større. Vi sitter på en del materiale om sikre forekomster, men det er helt sikkert svært mange brukere der ute som har ytterligere informasjon om problemet. Landbrukskontorer og forsøksringer vil være sentrale samarbeidspartnere i en masteroppgave på dette emnet. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon plantebiologi og ugras: Jan.Netland@bioforsk.no; Kjell.Waernhus@bioforsk.no 4
5 4 Presisjonsjordbruk: Stedsspesifikk ugraskontroll. Precision farming: Site-specific weed management. Bakgrunn: Uten tiltak mot ugras er det potensielle avlingstap 43 %, globalt sett (Oerke, 2006). Ugras er generelt flekkvis fordelt på en åker. Likevel gjøres ugrastiltak uniformt. Ved å tilpasse kontrolltiltakene til ugrasvariasjonen på jordet vil en kunne redusere bruk av plantevernmidler og bidra til mer bærekraftig jordbruk. Slik stedsspesifikk ugraskontroll kan skje med ulik romlig oppløsning (se Fig. 1). For å kunne implementere presisjonstiltak er det nødvendig å: i) automatisere kartlegging/gjenkjenning av ugras (og nytteplanter) ved bruk av sensorer og/eller kamera ii) oversette signal/bilde fra sensor/kamera til ugrastiltak Oppgaven utformes i samarbeid med studenten, og etter hvilke prosjekter vi jobber med for tiden. Funksjonelt, gjerne tverrfaglig, veilederteam etableres. Studenten kan bruke allerede innsamlet data, eller inkludere egen datainnsamling, enten i felt eller inne. Data kan være digitale bilder tatt fra ulike plattformer (stativ, stang, robot, traktor, ubemannet helikopter), ugrastellinger, biomasse, avlingstall etc. Evt. feltaktivitet vil fortrinnsvis være på/nær Ås. Aktuelle hypoteser/problemstillinger er bl.a.: - «Skadeterskler» for sensor-styrt ugrasharving i korn - Ugras (bestemte art/ugrasgrupper) er flekkvis fordelt i åkeren - Ugrasutbredelse er stabil over tid - Ugrasutbredelse og mengde kan kartlegges med kamera/sensor-teknologi - Ugrastilvekst/fenologi kan estimeres med kamera/sensor-teknologi - Presisjonssprøyting gir redusert herbicidforbruk og kostnadsreduksjon - Presisjonssprøyting gir ikke avlingsnedgang eller økt ugrasmengde Fig. 1. Romlig oppløsning for ugrastiltak i en åker. Kilde: Christensen et al. 2009/Weed Research Kontaktpersoner på NMBU og Bioforsk Plantehelse, lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no (NMBU og Bioforsk), therese.berge@bioforsk.no (Bioforsk) og cecilia.futsaether@nmbu.no (NMBU) 5
6 5 Hundekjeks- biologi og kontroll Anthriscus sylvestris - biology and management De siste årene har hundekjeks (Anthriscus sylvestris) etablert seg i grasmark i hele landet. Enkelte bygder er nå dekt i hvitt i blomstringstida til hundekjeksen. Dette fører til redusert kvalitet på fôret som produseres på arealene og endret kvalitet av kulturlandskapet. Hundekjeks er en 2 til 4-årig plante som dør etter at den har satt frø første gang. Planten har en tykk pålerot som har evne til å sette nye røtter i en krans øverst på hovedrota. Når hovedrota og planten dør dannes 5-6 nye planter rundt den gamle. På denne måten har planten flerårige trekk. I denne kombinasjonen av generativ og vegetativ formering ligger sannsynligvis noe av hemmeligheten til hundekjeksens økende utbredelse de siste årene. Som for andre flerårige arter kan hundekjeks ha et minimum av reserver i røttene på forsommeren når bladmassen er relativt mye utviklet (kompensasjonspunktet) og kanskje er dette et gunstig tidspunkt å bekjempe planten på for eksempel med kutting eller bruk av plantevernmidler. Det er tidligere funnet at kutting av plantene når bladveksten var stoppet opp, og blomstringen så godt som fullendt, fører til stimulert ansett av siderosetter. Nitrogengjødsling fører til en forsterking av denne effekten. Det er indikasjoner på at planten får signalet om fullendt blomstring forholdsvis seint i blomstringsforløpet. Det kan også tenkes at frø som modner på avkutta stengler kan ha evne til å spire, og derved bidra til økning i bestanden. Det kan være aktuelt å analysere allerede utførte forsøk og/eller utføre egne forsøk. Aktuelle Masteroppgaver kan for eksempel være: - Rotfysiologi spiring fra ulike rotdeler - Balanse mellom vegetativ og generativ formering hos hundekjeks med fokus på blomsterstand - Konkurranse hundekjeks-gras - Spireevne til frø fra avkutta stengler - Kuttestrategier og herbicider - Er kompensasjonspunktet (når det er minimum av tørrstoff i røttene) eller andre tidspunkt gunstige tidspunkt å bekjempe på? - Er det gunstig å bekjempe i gjenleggsfasen i enga? Kontaktpersoner på hhv. Bioforsk Plantehelse - seksjon plantebiologi og ugras og Bioforsk Nord: kirsten.torresen@bioforsk.no ; marit.jorgensen@bioforsk.no 6
7 6 Kontroll av høymole (Rumex spp.) i integrert og økologisk fórproduksjon Control of docks (Rumex spp.) in integrated (IPM) and organic fodder production Kontroll av høymole er en av de største utfordringene for videre ekspansjon av økologisk melke- og kjøttproduksjon. Høymoleartene, vanlig høymole, byhøymole og krushøymole, er blant de viktigste ugrasartene i grasmark over hele jordkloden. Følgende hjertesukk fra vårt naboland Sverige illustrerer betydningen av problemet: «Många lantbrukare känner sig i dag makteslösa och vet inte hur de ska hantera dette ogräsproblem. Det finns i dag producenter som avstår från att ställa om til ekologisk produktion, eftersom de ser små möjlighter att bekämpa skräppor (Rumex spp.) i ekologisk produktion». Høymole er uønsket både fordi avling og avlingskvalitet forringes, men også av estetiske grunner. Som i vårt naboland vet vi at bønder som driver økologisk ofte føler seg maktesløse og at mange kvier seg for å legge om til økologisk produksjon på grunn av dette ugraset. Hovedmålet for prosjektet er å sikre en stor og stabil produksjon av økologisk melk og kjøtt i Norge. For å sikre dette trenger vi mer kunnskap om høymolas biologi og økologi som et grunnlag for å utvikle effektive ikke-kjemiske bekjempingstiltak. Internasjonalt har det vært jobbet lite med den dominerende høymolearten vi har i Norge, vanlig høymole, og det vil derfor være et sentralt punkt i prosjektet å sammenligne de tre artene som alle finnes her. Prosjektet vil omfatte studier av variasjon innefor høymoleart (økotyper), svake punkter i biologien som bonden kan utnytte, evaluering av biologisk kontroll ved hjelp av sopp og insekt (bildet under: syrebladbille). Masteroppgave er aktuelt i tilknytning til flere av delprosjektene, men i og med at prosjektperioden har gått ut er det mest aktuelt å gjøre en oppgave på allerede innsamlede data. Supplement i form av ekstra forsøk kan likevel være aktuelt. Vi har nå fått et nytt prosjekt «GrateGrass» hvor høymole står sentralt, det er flere muligheter til å koble aktuelle oppgaver til dette nye prosjektet. Kontaktpersoner på NMBU /Bioforsk Plantehelse, seksjon plantebiologi og ugras: lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no; helge.sjursen@bioforsk.no; kirsten.torresen@bioforsk.no 7
8 7 Lyssiv (J. effusus) og knappsiv (J. conglomeratus) på Vestlandet kontrolltiltak basert på biologisk kunnskap Control of rush (Juncus spp) an expanding weed in grassland and pasture area in Western Norway Knappsiv Lyssiv Lyssiv (Juncus effusus L.) og knappsiv (Juncus conglomeratus L.) har fått en stadig økende utbredelse på Vestlandet, spesielt i de kystnære områdene, men også inn mot de sentrale strøk i Vestfylket. Før fant vi siv-artene først og fremst i våte partier på beite, men nå blir det de også observert på engareal i intensiv drift. Resultatet er både lavere avling og redusert fôrkvalitet i grovfôrproduksjonen. I tillegg økende siv spredning og usikre kontrolltiltak fører også til stadig mindre motivasjon for å skjøtte kulturlandskapet. På disse arealer er tiltak mot siv ekstra vanskelig siden det ofte ikke er råd til å komme med slåmaskin eller beitepusser. På økologisk drivbruk har en ikke lov til å bruke sprøytemiddel og det er derfor viktig å bygge opp spesialkompetanse i plantevern og biologisk kunnskap om sivartene som har blitt på full frammarsj i fuktige områder. En master oppgave kan være aktuelt på spiringsbiologi hos lyssiv og knappsiv. Det er lite man vet om biologien til disse artene. Mye av den vitenskapelige arbeidet som er gjort for å klarlegge biologien til lyssiv og knappsiv er fra og 1950-tallet, hovedsakelig fra Stor-Britannia. Denne kunnskapen er verdifull, men lite tilpasset norske forhold og endret klima med lengre vekstsesong og mildere vintre. Derfor behøver en å oppdatere kunnskapen av disse artene bl.a. er studier av spiring under ulike lys- og temperaturforhold, herunder klarlegge eventuelle forskjeller mellom artene under spiringsstadium, aktuelt. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon plantebiologi og ugras: lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no, Jan.Netland@bioforsk.no, Wiktoria.Kaczmarek@bioforsk.no 8
9 8a Tiltak mot fremmede arter Invasive alien species and control methods Introduksjon av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot biologisk mangfold. En rekke fremmede skadelige arter er allerede etablert i Norge og er i spredning på ekstensivt skjøttede arealer, for eksempel langs veier og jernbane og i verneområder. Det er derfor stort behov for å finne frem til effektive metoder for bekjemping av flere arter og på ulike vokseplasser. Som en del av en masteroppgave kan det også være aktuelt å benytte bioteknologiske metoder (eks. AFLP, «Barcoding») for kartlegging av genmateriale og genetisk diversitet. Interesserte studenter kan være med å utforme oppgaven tilpasset egne interesser og vår pågående aktivitet på området. Rynkerose er en av de introduserte planteartene som er spesielt problematisk i verneområder langs kysten Parkslirekne, en såkalt grøntanleggsflykting med sterk vekst og stor evne til å spre seg. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon plantebiologi og ugras: Inger.Floistad@bioforsk.no; lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no ; helge.sjursen@bioforsk.no; tage.thorstensen@bioforsk.nmbu 9
10 8b Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) utprøving av ny miljøvennlig bekjempingsmetode Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum Sommer & Levier) testing of a new physical control method Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy, to- til flerårig skjermplante. Den ligner tromsøpalme som er flerårig og noe lavere. Kjempebjørnekjeks ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens tromsøpalme ble innført som fôrplante i Nord- Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden forvillet både langs bekkefar og skogkanter, men også på offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, og i parker/grøntanlegg, dessuten i private hager. Kjempebjørnekjeks har liten betydning som ugras i landbruket, men plantesaft av kjempebjørnekjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud, og er av den grunn sterkt uønsket på arealer som er åpne for fri ferdsel. Det er av særlig interesse å undersøke nærmere en ny bekjempingsmetode ved bruk av varmt vann, injisert i rotstokkene. Firmaet HeatWeed har lansert denne metoden, og ønsker samarbeid med Bioforsk Plantehelse for å teste effekten på kjempebjørnekjeks, eventuelt også tromsøpalme (Heracleum persicum). Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, Seksjon plantebiologi og ugras: lars.olav.brandsaeter@bioforsk.no ; helge.sjursen@bioforsk.no; Jan.Netland@bioforsk.no, Therese.Berge@bioforsk.no. 10
11 9 Økotoksikologi: Risiko for utlekking og effekt av plantevernmidler Ecotoxicology- risk of leaching and effects of pesticides. Oppgavene vil bli knyttet til forskningsprosjekter som skal vurdere risiko for spredning av plantevernmidler i miljøet. Oppgavene innebærer studier av plantevernmidlers skjebne i felt, nedbrytingsstudier og bindingsstudier i laboratoriet og kjemisk analyse av plantevernmidlene i jordprøver ved Bioforsk Plantehelse. Det blir lagt vekt på å studere mobile plantevernmidler, dvs. plantevernmidler med en høy risiko for utlekking og spredning i miljøet. Kjennskap til kjemisk analyse er en fordel men ikke en nødvendighet, da opplæring vil bli gitt. 1a. Tradisjonelle ugrasmidler. Det er gjort en rekke funn av ugrasmiddelet metribuzin i konsentrasjoner over miljøfarlighetsgrensen i bekker og elver. Vi ønsker å vite mer om transport og nedbryting av metribuzin i det norske klimaet, og sammenligne to potetdyrkingslokaliteter langs en nord-sør gradient i Norge. 1b. Lavdosemidler (sulfonylurea-herbicider). Disse midlene er i ferd med å overta store deler av markedet for ugrasbekjempelse og brukes på store kornarealer. Vi trenger å vite mer om disse stoffenes nedbryting og binding i norske jordtyper. Her trengs en laboratoriestudie av lavdosemidlenes nedbryting i jord fra forsøksfelt i Ås. 1c. Biokull. Binding av plantevernmidler, evt. frigjøring ved gjentatt belastning, kapasitetstesting 1d. Biokull. Økotoksikologiske effekter; sette opp inkubasjonsforsøk med uttak av prøver for DNA-ekstraksjon, CO2-analyse, biomasse-estimering, trflp-analyse 1e. Et nytt prosjekt finansiert av Forskningsrådet : Strategies for implementation of sound cereal production methods with low loss of pesticides and phosphorus. Pollution from pesticides can be reduced through optimized pest management strategies. The pest management strategies will be used as input for modelling of pesticide loss on field and catchment scale. The GIS-based risk assessment tool SYNOPS (Gutsche & Strassemeyer, 2007) includes both pesticide fate and effects, and will be used to develop risk maps for selected pesticides in the Skuterud catchment. Pesticide Root Zone Model (PRZM) (Carsel et al., 2006) will allow for a field based assessment of the leaching/runoff risk for pesticides. Masteroppgaven vil være knytta til prosjektet og bruk av PRZM modellen. 11
12 Forsøksfelt ved Kjelle videregående skole (foto. M. Bechmann) 1f. I et prosjekt finansiert av Landbruksdirektoratet skal Bioforsk se på «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko». Prosjektet skal måle avrenning av glyfosat og soppmidler med ulik jordarbeiding i et felt med liten helling og erosjonsrisiko. Avrenningsdata for vann og plantevernmiddel vil bli brukt til kalibrering og validering av modellen PEARL og PRZM for å beregne avrenning av grøftevann og overflatevann i feltet ved ulik jordarbeiding. Prosjektet er lokalisert til Kjelle videregående skole på Bjørkelangen. Masteroppgaven vil være knyttet opplæring og bruk av modellene PEARL og PRZM. Kontaktpersoner på Bioforsk Plantehelse, seksjon pesticidkjemi: olemartin.eklo@bioforsk.no 12
Weed Science/ Pesticide-chemistry Master- and Bachelor Thesis Topics UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver
Weed Science/ Pesticide-chemistry Master- and Bachelor Thesis Topics 2013-2014 UGRAS / Herbologi Forslag til: Master-/bachelor-oppgaver 2013-2014 Ås 12. november 2013 Lars Olav Brandsæter 1 1 Presisjonsjordbruk:
DetaljerEffekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko
Effekter av jordarbeiding på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko Foto: Marit Almvik, Bioforsk Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse Kontakt: olemartin.eklo@bioforsk.no
DetaljerPlant protection Plantevernfag
Master- and Bachelor Thesis Topics 2018-2019 Master-/bachelor-oppgaver Plant protection Plantevernfag Her er mange forslag til spennende oppgaver innen plantevernfag, d.v.s. ugras/herbologi, plantepatologi,
DetaljerET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019
ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerRedusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer
Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerUtfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp
Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi
DetaljerUgras og bruk av ugrasmidler
Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding
DetaljerHvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerHøymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier
Seminar: Tiltak mot flerårige ugras i økologisk og integrert produksjon Sarpsborg 8. februar 2011 Høymolas l sterke og svake sider, økotyper og effekt av ulike bekjempingsstrategier Lars Olav Brandsæter
DetaljerEr frøsmitte årsak til angrep av sjukdommer i raps, rybs, erter og åkerbønne?
Er frøsmitte årsak til angrep av sjukdommer i raps, rybs, erter og åkerbønne? Bakgrunn: Det er ønskelig med økt dyrking av raps, rybs, erter og åkerbønne for å øke norsk produksjon av proteinråvare og
DetaljerJordarbeiding og glyfosatbruk
Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ
BEKJEMPELSE AV KJEMPESPRINGFRØ Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Bredesen og Tore Felin. Kjempespringfrø Impatiens glandulifera er i rask spredning og representerer et miljøproblem fordi den kan danne tette
DetaljerMekaniske tiltak mot siv i eng og beite
Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK
DetaljerBekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme
Bekjempelse av kjempebjørnekjeks og tromsøpalme Tekst og foto: Einar Eriksen Hvorfor bekjempe kjempebjørnekjeks og tromsøpalme? Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum) og tromsøpalme (Heracleum persicum)
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerBekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen
Bekjempelse av russekål Av Inger Sundheim Fløistad og Bård Øyvind Bredesen Russekål Bunias orientalis er i rask spredning i Sør-Norge og langs kysten nord til Polarsirkelen. Den etablerer seg spesielt
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerDemo Version - ExpertPDF Software Components
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 15.12.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerInnovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon
Innovative metoder, teknikker og virkemidler for integrert plantevern (IPV) som kan øke bærekraftig matvareproduksjon Et stort nasjonalt initiativ innen integrert plantevern (IPV) finansiert av Norges
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerHvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon?
Hvordan ivareta plantevern, miljø og økonomi i kornproduksjon? STRAPP - STRAtegies for implementation of sound cereal production methods with low loss of Pesticides and Phosphorus Miljø2015/FORURENS prosjekt
DetaljerKjempebjørnekjeks. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5
Kjempebjørnekjeks Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/fremmede-skadelige-arter/kjempebjornekjeks/ Side 1 / 5 Kjempebjørnekjeks Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerHvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?
K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud
DetaljerKARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON
KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerTiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag
Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak
DetaljerPlantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no
Plantevernmidler som miljøgifter i akvatisk miljø? Marianne Stenrød, Bioforsk Plantehelse marianne.stenrod@bioforsk.no Miljøgifter og miljøgiftspredning i akvatisk miljø Seminar Norsk Vannforening 09.10.2013
DetaljerSensor-styrt ugrasharving* i bygg**
Nya tekniker för hållbar ogräsbekämpning Sensor-styrt ugrasharving* i bygg** Therese W. Berge Norsk Institutt for Bioøkonomi (NIBIO) therese.berge@nibio.no *) sv/da=ogräsharvning/ukrudtsstrigling; **)
DetaljerResultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn
357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.
DetaljerSvartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping
Svartelista plantearter, nytt prosjekt om forebygging og bekjemping Anleggsgartnardagane 10. februar 2016 Benedikte W. Oliver Phd student NMBU og NIBIO Bilder: Inger S. Fløistad, Erling Fløistad og Benedikte
DetaljerBekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av lupin Av Inger Sundheim Fløistad Hagelupin, Lupinus polyphyllus, er i rask spredning her i landet, særlig langs veier og jernbaner og på skrotemark. Lupin har nitrogenfikserende rotknoller
DetaljerFosforutvasking fra organisk jord
Fosforutvasking fra organisk jord Effects of peat soils on water quality in agricultural areas Av Marianne Bechmann a, Tore Krogstad b, Hilmar Sævarsson ab, a NIBIO Miljø og Naturressurser, b Norges Miljø-
DetaljerPlantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk
Plantehelse og matkvalitet må vi sprøyte i framtiden også? Og hva med avfallsproblematikken? Ellen Merethe Magnus, Bioforsk Er det mulig å øke den norske planteproduksjonen med 15 20% uten bruk av kjemiske
DetaljerAutorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl
Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
Detaljer7. Effekter av redusert jordarbeiding
7. Effekter av redusert jordarbeiding 7.1 Jordarbeiding, ugras i korn og bruk av ugrasmidler 7.1.1 Virkning av jordarbeiding på ulike ugrasgrupper og plantedeler Ugrasartene deles ofte inn i biologiske
DetaljerJord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 63 Plantevern Foto: Unni Abrahamsen 64 Ficke, A. et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Betydning av bladflekksjukdomskomplekset i norsk hvetedyrking Andrea Ficke
DetaljerRisikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål
Risikovurdering av hønsehirse - svar på oppfølgingsspørsmål Uttalelse fra faggruppen for plantehelse i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innledning Vitenskapskomiteen for mattrygghet publiserte 31. mai
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013. Oppdragsgiver: Innherred Samkommune
Kartlegging av fremmede arter langs E6 gjennom kommunene Levanger og Verdal 2013 Oppdragsgiver: Innherred Samkommune 1. Forord På oppdrag for Innherred samkommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede
DetaljerBEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS
BEKJEMPELSE AV KJEMPEBJØRNEKJEKS Av Inger Sundheim Fløistad, Bård Øyvind Bredesen, Ivar Holtan og Tore Felin Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum er i rask spredning og representerer et miljøproblem
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk Eutropia 30.-31. May 2013 1 2 Spredt avløp Background details, annual total (TP) loads and estimated TP loads from STS in each catchment
DetaljerSENSORBASERAD OGRÄSKONTROLL NORSKARESULTAT
Växtskyddskonferansen, Uppsala, 14. november 2018 SENSORBASERAD OGRÄSKONTROLL NORSKARESULTAT Therese With Berge, Forsker NIBIO Norsk institutt for bioøkonomi Avdeling skadedyr og ugras & NIBIO Senter for
DetaljerGrønn kunnskap. Vol.9 Nr.2 2005. Plantemøtet Østlandet. Plantevern Jord og miljø Økologisk landbruk Korn Potet Grovfôr Kulturlandskap Bær
Grønn kunnskap Vol.9 Nr.2 2005 Plantemøtet Østlandet 2005 Plantevern Jord og miljø Økologisk landbruk Korn Potet Grovfôr Kulturlandskap Bær Innhold Fellesseksjon Fremavl som forebyggende tiltak mot planteskadegjørere.....................
DetaljerDyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll
114 L. O. Bransæter og S. Abrahamsen / Grønn kunnskap 7 (2) 114-121 Dyrking av økologisk høstkorn og ugraskontroll Organic winter cereal production and weed control Lars Olav Brandsæter 1) / lars.brandsater@planteforsk.no
DetaljerROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD
ROBUST PRODUKSJON: GUNSTIGE FAKTORER UNDER VÅTE OG TØRRE FORHOLD W. Waalen og E. Strand Avdeling for Korn og frøvekster, NIBIO Korn 2019 15.februar, 2019 Kilde: Norske Felleskjøp, 2018 PLANTEUTVIKLINGEN
DetaljerSivproblem i kulturmark
Sivproblem i kulturmark Johannes Folkestad Bioforsk Vest Fureneset Bakgrunn for prosjektet Vestlandet har store areal med grasdyrking g y g Lyssiv og knappsiv; to problemugras i regionen Særskilt problem
DetaljerStatus for fusarium og mykotoksiner
Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerKLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING
KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING Korn 2016, 17.02.16 Wendy Waalen Avdeling for korn og frøvekster, Apelsvoll NIBIO 20 50 % AVLINGSØKNING FRA 2000 TIL 2050 I NORGE? AVLINGSENDRING (%) FRA 2000 TIL 2050-50
DetaljerBetydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete
100 Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete Wendy Waalen og Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll wendy.waalen@nibio.no Innledning Økt høstkorndyrking vil
DetaljerBruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt
Bruk og funn av plantevernmidler i JOVA-felt 1995-2012 Marianne Stenrød, Bioforsk Fagansvarlig plantevernmidler i JOVA marianne.stenrod@bioforsk.no Bruk av ulike typer plantevernmidler korn a) areal sprøytet,
DetaljerProsjektbeskrivelse «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko»
Prosjektbeskrivelse «Effekter av jordarbeiding og klimaendring på avrenning av glyfosat og soppmidler på arealer med lav erosjonsrisiko» Bakgrunn EUs direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler (EU
DetaljerPRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN
PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre
DetaljerHønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
DetaljerIntegrert plantevern. Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås
Integrert plantevern Trond Hofsvang Bioforsk Plantehelse, Ås Hva er integrert plantevern? Når vi målet for integrert plantevern? Hva er integrert plantevern? Integrert plantevern er en overordnet strategi
DetaljerKorn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn » og EU «OSCAR»)
Korn 2017 Mekanisk bekjempelse av rotugras (resultat fra prosjektet «Økokorn 2012-2016» og EU «OSCAR») Quality Hotell Olavsgaard, Skjetten Tirsdag 14. februar 2017 1 Vekst og kontroll med rotugraset. («generalisert
DetaljerNy plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen
Ny plantevernforskrift Truer den småkulturene? Bærseminar Drammen 10. mars 2015 Kåre Oskar Larsen Plantevernmidler i Norge - godkjenning og bruk EØS avtalen unntak fra direktivet om markedsføring av plantevernmidler
DetaljerUgrasbekjemping i grasmark
Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key
Detaljer(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
DetaljerRisikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter
O. M. Eklo / Grønn kunnskap 9 (2) 153 Risikoindikatormodeller brukt i bistandsprosjekter Ole Martin Eklo / ole-martin.eklo@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Sammendrag Artikkelen er et sammendrag
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerTiltak i landbruket Effekter og kostnader
Tiltak i landbruket Effekter og kostnader Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Vannseminar på Stiklestad 6.-7. mars 2013 1 Hvorfra kommer fosforet? 2 3 Spredt avløp Background details, annual total
DetaljerNorsk planteforedling i et endret klima
Norsk planteforedling i et endret klima Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 25.03.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Biologisk
DetaljerSystematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune
Systematisering av kunnskap om de innførte artene kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og legepestrot i Oslo kommune Ivar Holtan og Terje Blindheim Siste Sjanse notat 2004-7 Innledning Oslo kommune har de
DetaljerGropflekk - hvorfor i 2006?
Gropflekk - hvorfor i 2006? Arne Hermansen Bioforsk Plantehelse Hedmark forsøksring 19.01.07 Gropflekk (Pythium spp.) Disposisjon Hvilke Pythium- arter skyldes gropflekk? Litt om biologien til gropflekk-soppene
DetaljerPresisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og miljøgevinster
Fagdag om bruk av ny teknologi i kornproduksjonen Kjølstad gård, Ås, 9. mai 2017 kl. 17.00 19.30 Presisjonssprøyting av ugras i korn utstyr og Therese W. Berge NIBIO, Avdeling skadedyr og ugras Høgskoleveien
DetaljerBEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL
Fremmede skadelige arter BEKJEMPELSE AV BULKEMISPEL OG PILEMISPEL Målsetting Utryddelse av forekomster av artene fra opparbeidede anlegg. Forekomster i grøntanlegg bekjempes slik at muligheter for spredning
DetaljerSYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE
SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental
DetaljerSiste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
DetaljerHøy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i
Temagruppe landbruk Høy andel dyrka mark i vannområdet Naturgitte forhold samt mye åpen åker fører til jorderosjon Høy andel høstkorn Gjennomgående høye fosforverdier i jord Det er stor variasjon, tilfeldige
DetaljerEr det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?
252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerFRISK SALAT I ROGALAND
FRISKSALAT FRISK SALAT I ROGALAND STORKNOLLA RÅTESOPP BIOLOGI OG BEKJEMPELSE Berit Nordskog, NIBIO FriskSalat Frisk Salat i Rogaland Storknolla råtesopp biologi og bekjempelse 14.00 Slutt AGENDA 11.00-11.10
DetaljerRedusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet
Miljø 215-konferansen 211 Redusert bruk og risiko av plantevernmidler i dyrkingssystemene korn og potet Kirsten Semb Tørresen 1, Marianne Bechmann 1, Lars Olav Brandsæter 1,2, Arne Hermansen 1, Aina Røste
DetaljerFINSALBEKKEN. Ola Gillund. Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark
FINSALBEKKEN Ola Gillund Fylkesmannens miljøvernavdeling i Hedmark 121 1 SAMMENDRAG...123 2 INNLEDNING...123 3 MATERIALE OG METODER...123 3.1 Beskrivelse av feltet... 123 3.1.1 Beliggenhet... 123 3.1.2
DetaljerFangvekster i. helling. raskt slik. ikke tillot det.
Fosforprosjektet vestre Vansjø www.bioforsk.no/vestrevansjo Delprosjekt Fangvekster i potet/grønnsakskulturerr Formål: Vurdere muligheten til å redusere fosfortapet ved bruk av fangvekster. f En del grønnsakskulturer
DetaljerREFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016
REFERANSEGRUPPEMØTE 15. APRIL 2016 Presentasjon av årets resultater (2014-15) Foreløpige resultater fra 2015-16 Praktiske utfordringer Planer fremover Lunsj Befaring på feltet NIBIO 25.04.2016 1 KJELLE
DetaljerSPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET
SPREDT AVLØP I JORDBRUKSLANDSKAPET KILDESPORING, KARTLEGGING OG TILTAK Anne-Grete Buseth Blankenberg (agbb@nibio.no) Seniorforsker NIBIO Adam Paruch, Marianne Bechmann, Lisa Paruch, alle NIBIO BAKGRUNN
DetaljerKartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune. Oppdragsgiver: Stjørdal kommune
Kartlegging av fremmede arter langs vei i Stjørdal kommune Oppdragsgiver: Stjørdal kommune 1. Forord På oppdrag for Stjørdal kommune har UTiNA AS sommeren 2013 kartlagt fremmede arter langs E6 og E14.
DetaljerTrender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket. Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås
Trender i avrenning Jord- og vannovervåking i landbruket Marianne Bechmann Bioforsk Jord og miljø, Ås Hvilke klimaendringer forventer vi? Met.no fremtidsklima Met.no fremtidsklima Mer regn, men kanskje
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerINTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 1, NR.: 49, 2015 INTEGRERT PLANTEVERN HOS NORSKE KORNBØNDER Resultater fra en spørreundersøkelse om holdninger til og bruk av integrert plantevern VALBORG KVAKKESTAD OG
DetaljerPresisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå
24 T. W. Berge og H. Fykse / Grønn kunnskap 9 (2) Presisjonssprøyting mot frøugras i vårkorn bestemmelse av presisjonsnivå Therese With Berge 1), Haldor Fykse 2) / therese.berge@planteforsk.no 1) Planteforsk
DetaljerFAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren
FAGUS Faglig utviklingssenter for grøntanleggssektoren Fylkesmannssamling Fremmede arter 2011 Erfaringer fra grøntanleggssektoren 9. juni 2011 Hege Abrahamsen, daglig leder, FAGUS - Faglig utviklingssenter
DetaljerVelkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt
DetaljerHvem skal ut?? Berøringsområder. Noen plantearter! Hva bør regionene gjøre NÅ? Praktisk bekjempelse av problemarter. Vegvesenet skal: Tore Felin
Hvem skal ut?? Praktisk bekjempelse av Tore Felin April 2008 Noen plantearter! Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera) Parkslirekne (Fallopia japonica) Burot ( Artimisia
DetaljerNitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk
Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak
DetaljerArktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene?
Arktisk landbruk 2009 Plantesorter i endret klima Hva klarer plantene? Odd Arne Rognli 1 og Tore Skrøppa 2 1 Institutt for plante- og miljøvitenskap (IPM), Universitetet for miljøog biovitenskap; 2 Norsk
DetaljerJordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna?
Jordarbetning og skyddszoner Hur påverkar det fosforförlusterna? Vestre Vansjø - prosjektet, Norge Marianne Bechmann Bioforsk jord og miljø Fosfor i fokus Uppsala 20. november 2012 1 Oversikt over presentasjonen
Detaljer