Hva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH

Transkript

1 Hva er et plantevernmiddel? Foto: N. Bjugstad, NLH

2 Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er: stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne verne mot eller dempe skadedyr, sopp, bakterier, virus og annet som kan gjøre skade på levende planter, medregnet plantedeler og såvarer, og likeledes stoff eller preparat mot ugras

3 Definisjon - plantevernmidler II Plantevernmidler er stoffer eller preparater som blir utgitt for å: Kunne verne mot, hemme eller forebygge angrep av planteskadegjørere Regulere planteveksten med unntak for gjødselstoffer Virke mot skadegjørere på tømmer Drepe eller hemme uønsket vekst av blad og ris Kontrollere uønsket vegetasjon utenom kulturjord Øke virkningen av andre plantevernmidler

4 Definisjon - plantevernmidler III Et plantevernmiddel består av ett / flere virksomme stoff og ulike tilsetningsstoff / formuleringsstoff Virksomt stoff den delen av plantevernmidlet som virker mot skadegjøreren kjemisk forbindelse (f.eks lambda-cyhalotrin) makroorganismer (f.eks rovmidd, snylteveps) mikroorganismer (f.eks nyttesopp, bakterier) Tilsetningsstoff/formuleringsstoff forbedrer biologisk virkning og sikrer sprøyteresultatet emulgeringsstoff, klebemidler, spredemidler eller oppløsningsmidler (f.eks vann, oljer)

5 Preparater i Norge 2014 Godkjente preparater Virksomme stoffer 246 kjemiske stoffer og mikroorganismer 111 kjemiske stoffer og mikroorganismer 115 makroorganismer 24 makroorganismer

6 Omsetning av plantevernmidler Årlig omsetningsstatistikk finnes på Mattilsynets internettsider

7 Omsetning av plantevernmidler i Norge

8 Preparater i Norge 2014 Godkjente preparater Virksomme stoffer 246 kjemiske stoffer og mikroorganismer 111 kjemiske stoffer og mikroorganismer 115 makroorganismer 24 makroorganismer

9 Inndeling av kjemiske plantevernmidler etter skadegjørergruppe midlene virker mot opptak- og transportmåten i planta kjemisk struktur og biokjemisk virkemåte formulering avgiftsklasse fareklasser

10 Inndeling etter skadegjørergruppe Ugrasmiddel herbicid ugras Soppmiddel fungicid sopp Skadedyrmiddel insecticid insekter nematicid acaricid molluscicid rodenticid nematoder midder snegler smågnagere

11 Inndeling etter opptak og transport I Bladvirkende midler Blad- og jordvirkende midler Systemiske Jordvirkende midler Kontaktvirkende Kontaktvirkende (på spirende frø) Bentazon/ Basagran SG Dikvat/ Reglone Glyfosat/ Roundup Metribuzin/ Sencor MCPA Sykloksydim/ Focus Ultra Eksempler (ugrasmidler) Propoksykarbazon/ Atributt TWIN Klomazon /Centium (ingen) Propaklor/ Ramrod

12 Kontaktvirkende midler Virker der hvor midlet blir tilført Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

13 Kontaktherbicid Dikvat på testplante, bønne Reglone Reglone Foto: H. Sjursen,Planteforsk

14 Opptak og transport i planter Spirende frø Spirende frø Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

15 Systemiske midlers transport i planter Transpirasjon Transpirasjon Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Bladvirkende middel via vannstrømmen Jordvirkende middel via vannstrømmen Bladvirkende middel via assimilatstrømmen

16 Utviklingsstadium transportretning u g r a s m i d l e r 2-3 blad Kveke 4-5 blad = sprøytestadium Kilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

17 Inndeling etter opptak og transport II Soppmidler systemiske følger vannstrøm preventive og kurative kontakt-virkende som overflatebelegg preventive systemiske følger vannstrøm mot sugende skadedyr Skadedyrmidler kontakt-virkende på bladoverflate som magegift Vekstregulerende midler Nedvisnings-midler Sprede- og klebemidler dybdevirkning systemiske kontakt-virkende kontakt-virkende trenger inn i planten utenom ledningsvevet mot bl.a. minerende insekter til bl.a. stråforkorting til bl.a. nedvisning av potetris øker midlenes retensjon

18 Selektivitet Midler på testplanter, bygg og kålrot Usprøytet Nabu-S Roundup MCPA Foto: H. Sjursen,Planteforsk

19 Inndeling etter kjemisk struktur eksempel Sencor mot frøugras i gulrot og potet Triaziner: 6-ring med tre C- atomer og tre N-atomer Felles virkemåte: Virker på fotosyntesen ved å hemme elektrontransporten i kloroplastene

20 Inndeling etter formulering Formulering = formen et plantevernmiddel foreligger på, for eksempel en vannløselig tablett eller pulver Øker biologisk effekt på skadegjører Øker stabiliteten til virksomt stoff Minsker helserisiko Ofte med overflateaktive spredemidler

21 Viktig ved valg av preparat Hvilken skadegjører? Er midlet tillatt i kulturen? Behandlingsfrist? Utviklingsstadium av skadegjører? Bruk helst selektive midler! Velg lavest mulig avgiftsklasse Biemerke? Ettervirkning? Fare for kjemikalieresistens? Best mulig økonomisk forsvarlig

22 Dosering, mengde preparat per arealenhet Reduserte doser fordeler Lavere forbruk av plantevernmidler Bedre økonomi Mer skånsomt for kulturplantene Færre restproblemer Bedre for helse og miljø Reduserte doser ulemper For dårlig effekt Opphoping av vanskelige arter

23 Dosering av skadedyr- og soppmidler Avhengig av Vekst- og klimaforhold Hvor godt skadegjøreren er eksponert (for eksempel bladlus) Forekomst av nyttedyr Hvor god sprøyteteknikken er Hvor resistente kulturplantene er mot skadegjører (for eksempel mot gråskimmel) Utviklingsstadium av plantesjukdom Foto: E. Fløistad, Planteforsk

24 Dosering av ugrasmidler Avhengig av Middeltype Ugrasart Størrelsen på ugraset Vekst- og klimaforhold ved sprøytingen

25 Kjemisk ugrasbekjempelse Rett sprøytetid er når ugraset har 2-4 varige blad, kornet ca. 3 blad Rett middel på rett ugras; studere virkningstabellene, rett dose, VIPS- ugras Frøugras Gjør bonden bedre

26 Dosering Lav dose Kultur som dekker godt Ugras som bekjempes lett Gode vekst- og sprøyteforhold (høy luftfuktighet, lite vind, temperatur C Høy dose Mye ugras Stort ugras Tørkestressa planter med tykt vokslag 26

27 Vekst- og klimaforhold ved sprøyting

28 Kjemikalieresistens for eksempel mot triaziner Tiltak Variér mellom ulike plantevernmidler Foto: H. Sjursen,Planteforsk

29 For å unngå dette:

30 Lavdose- resistent ugras - Registrert i vassarve, balderbrå, stivdylle, då, linbendel, hønsegras og åkersvineblom - Tiltak: veksle mellom ulike typer ugrasmidler, vekstskifte med andre kulturer med andre ugrasmidler, veksle og blande

31 Ugrasmidler Lavdose Express SX Harmony Plus 50 T Ally SX Ally Class CDQ SX Ratio Super SX Hussar OD Atlantis Andre (Ikke lavdose) - Starane XL - Ariane S - MCPA - Fluroksypyr - Starane 180/Spitfire/Tomahawk - Mekoprop - Duplosan Meko/Nufarm mekoprop -- Halauxifen-metyl - Zypar., Pixxaro 31

32 Priseksempler ugrasmidler/doser Express SX (1,1 g), kr 8 Express SX + Fluroksypyr (1,1 g + 50 ml), kr 17 Ariane S (250 ml), kr 35 Hussar OD (8 ml), kr 32

33

34 Blanding av preparater Foto: E. Fløistad, Planteforsk Tankblanding Når en blander selv Foto: O.P. Hermansen Flersidig middel Ferdigpreparat med to eller flere stoff Les etikett før blanding, evt. snakk med fagfolk

35 35