nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai"

Transkript

1 nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai

2 CDQ ST BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av føugras. God virkning ved lave temperaturer (4 C), forutsatt vekst. Godkjent i alle kornartene. Fleksibelt sprøytetidspunkt (senest st. 30 i havre, st. 37 i høsthvete og st.39 i bygg og vårhvete) Blandbar med de fleste relevante midler. Både blad- og jordvirkning. Enkel handtering lave doser DuPont CDQ ST ugrasmiddel DuPont Norge AS, Tel: , Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and CDQ are trademarks of DuPont or its affilates.

3 Innhold nummer 4 mai 2013, årgang 22 Teknikk Slurv ikke med renholdet av sprøyten Rengjøring av sprøyten er viktig for å unngå skader på kulturplantene Korn Soppbekjempelse Rett soppbekjempelsesstrategi kan være avgjørende for avlingsresultatet Potet Side 6 Side 22 Tørråte Tørråtesoppens biologi, forebygging, tiltak og bekjempelse Side 41 Éi dyse kan løse jobben Det finnes et stort antall dyser. Kan man klare seg med bare én type? Plantevern og økte avlinger Riktig bruk av plantevernmidler i et år som står i produksjonsøkningens tegn Ta resistens alvorlig Hva gjør vi når planteskadegjørere har blitt resistente mot kjemiske midler Ugras i korn På ugrasfronten er det gamle, kjente midler som gjelder for sesongen 2013 Plantevern i frøeng Her finnes potensielle fallgruver med mange midler, tidspunkt og OffLabel-godkjenninger Ta ugraset fra starten Bekjemping av ugras i gjenlegget må ha høg prioritet Utfordrende rotugras Rotugras er den største utfordringen i etablert grasmark Tørråtemidler Rett bruk av midler er viktig, siden det ikke er nye på markedet Mangelsjukdommer Tørråtemidler som brukes nå fører til større behov for bladgjødslingsmidler Side 9 Side 10 Side 14 Side 16 Side 28 Side 31 Side 33 Side 44 Side 47 Forsidefoto: Gunnar Schmidt Hedmark Landbruksrådgiving Høyvangvegen 40, Blæstad 2322 Ridabu Tlf: Norsk Landbruksrådgiving Oppland Silogata 2850 Lena Tlf: hedmark.lr.no 4/ Trykk: Printex Trykkeri

4 Planteverndagen 2013 PLANTEVERNDAG 22.5 I samarbeid med Felleskjøpet Agri arrangerer Hedmark Landbruksrådgiving planteverndag Onsdag 22. mai kl på Blæstad Møteleder: Ole Sigvart Dahlen, Felleskjøpet Agri Program: Erfaringer med sorter, plantevern generelt og DON i havre og hvete spesielt o Såkorn høst- og vårkornsorter 2014 o Endret kvalitetsbetaling for mathvete og betydningen for sortsvalg hvete v/ Atle Ivar Flaa, FKA Variasjoner i resistens innen vassarve o Hvordan opptrer den og hvilke midler gir sikrest effekt Kjemisk bekjempelse av rotugras noen råd v/ Kjell Wernhus, Bioforsk Plantehelse Sopp i korn o En eller 2 gangers behandling i bygg og hvete v/ Harald Solberg, Hedmark LR Tallius et nytt soppmiddel i korn v/ Trond Anstensrud, DuPont Plantevern i proteinvekster oljevekster og erter o Hva kan sikre et større utbytte i proteinvekster o v/ Harald Solberg, Hedmark Landbruksrådgiving : Lunsj Rutiner ved sprøyting o Hvordan planlegge avslutningen av et middel, og o Hvordan unngå sprøyteskader etter rengjøring v/ maskinteknisk rådgiver Gunnar Schmidt, Hedmark Landbruksrådgiving Parallelt: o Sopp i potet, med hovedvekt på tørråte v/ Ragnhild Nærstad, Bioforsk Plantehelse o Gjennomgang av viktige kontrollpunkter på sprøyta v/ Gunnar Schmidt HLR (blir presentert på 1. markvandringsrunde i potet også) 4 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

5 Tjenester fra enhetene TJENESTER FRA HEDMARK LANDBRUKSRÅDGIVING Vi ønsker at dere som medlemmer raskt skal få tilgang til oppdatert informasjon, og baserer av den grunn mye av vår veiledning på meldinger via e-post. Denne informasjonen inneholder beskrivelse av situasjonen og anbefalinger om aktuelle tiltak gjennom hele vekstsesongen. Hedmark Landbruksrådgiving har kulturvise meldinger for korn, potet, grovfôr, frø og grønnsaker. Disse meldingene egner seg like godt for den som er ofte i åkeren, som for den som ikke synes å ha den oversikten. Prisen på meldingene er lav i forhold til hva verdien av denne dagsaktuelle informasjonen er, riktignok avhengig av at råd om tiltak blir vurdert og fulgt. Dette tilbudet gir vi kun til deg som medlem. Vi har også tilbud om deltakelse i lokale kulturvise faggrupper, hvor du som medlem blir invitert til korte markvandringer for å diskutere f. eks. soppsprøyting, insekter, vatning også videre. Som medlem i en slik gruppe er de tidligere nevnte e-postmeldinger inkludert. Tilbud og priser finner du på våre hjemmesider under fanen for medlemskap. For å bestille: Send e-post til Skriv hva det gjelder og ditt navn. Har du allerede tjenesten, fornyes den automatisk. Fagområder og fagansvarlig Korn: Harald Solberg Potet: Harald Solberg Malin Teigen (øko) Grovfôr: Stein Jørgensen Grønnsaker: Kjetil Mostue TJENESTER FRA NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING OPPLAND Norsk Landbruksrådgiving Oppland legger vekt på at alle medlemmene skal få tilgang på oppdatert informasjon så raskt som mulig. Den raskeste og enkleste måten å få ut dette på er via e-post. Vi sender ut e-postmeldinger fordelt på produksjonene: grønnsaker, potet, korn og grovfôr. Alle e-postmeldinger er inkludert i medlemskontingenten. Ekstra viktig informasjon sendes i tillegg ut på SMS. Mye informasjon legges også ut på hjemmesiden vår: Du kan oppleve at enkelte artikler er passordbeskyttet, slik at kun medlemmer har tilgang. Brukernavn og passord vil bli opplyst på fakturaen for årets kontingent eller ta kontakt med oss. I tillegg tilbyr NLR Oppland ordinære medlemstjenester som markdager, medlemsbesøk, gjødselplaner, jordprøvetaking, funksjonstesting av åkersprøyter, autorisasjonskurs med mer. For fullstendig oversikt over priser og tjenester kan du gå inn på vår hjemmeside under «Bli medlem». For at du som medlem til en hver tid skal få den informasjonen du har krav på, oppfordrer vi alle å ta kontakt dersom dere endrer kontaktinformasjon slik at vi får det rett i våre arkiv. Dette gjelder også for de som har fått nye gateadresse i stedet for/i tillegg til gårdsnavn. Telefonliste for Norsk Landbruksrådgiving Oppland fordelt på ansvarsområde: Korn: Jostein Skretting Potet: Tonje Aspeslåen Erik Aaberg (også grovfôr) Grovfôr: Randi Jarstad Grønnsaker: Tonje Aspeslåen lene Berg Tekniker: Hanne Homb Daglig leder: Gudrun Fodstad les etiketten! Våre anbefalinger i dette skrivet bygger på at man i tillegg leser etikettene grundig. Vår hensikt er et konstruktiv skriv som tar for seg de viktigste tingene tilpasset med lokale forsøk og den lokale erfaring vi har, og en god del spesialtilfeller er det derfor ikke plass til. nummer 4, mai 2013, årgang 21 5

6 Sprøyteteknikk Rengjør sprøyten godt og unngå sprøyteskader på åkeren. Bildet er tatt sør for Skagerrak. slurv ikke med renholdet Godt renhold av sprøyten skal man ikke slurve med. Ofte er det nødvendig med grundig vask ved bytte av middel, for å unngå at rester av det første middelet skader kulturen. Det økonomiske ansvaret bærer gårdbrukeren selv. Hvem dekker det økonomiske tapet hos deg hvis du under sprøyting får skadd én av vekstene dine? Dessverre er det sjelden andre enn den enkelte bonde som må dekke slike skader. Sprøyteskade på våren På bildet ser vi en skade som typisk har oppstått på grunn av manglende rengjøring etter at sprøyten har blir anvendt til å sprøyte ut glyfosat på høsten. Da sprøyten ble tatt i bruk på nytt, er det fylt på vann og nytt middel og sprøytejobben påbegynt. De plassene hvor skaden går lengst bortover er der hvor det i dyserøret har tatt lengst tid for ny sprøytevæske å komme fram. Den viste skaden er heldigvis ikke hos noen av medlemmene våre, da bildet er tatt sør for Skagerrak. Ellers er det en naturlov at når en slik skade oppstår, er den alltid fullt synlig i hele vekstsesongen for alle naboene. Kjør tanken tom Ved avslutning av sprøyting med et middel må sprøyten kjøres helt tom. Det vil si inntil det bare kommer luft og skum ut av dysene. Det vil nå være igjen litt væske i bunnen av sprøytetanken som pumpa ikke klarer å suge opp. Hvor grundig rengjøring som må til, avhenger av hvilket middel som er anvendt, og hvilken vekst som skal sprøytes etterpå. Er det ikke noen risiko for skade, kan man nøye seg med en lettere rengjøring ved bare å skylle gjennom sprøyten med rent vann to-tre ganger. Lett rengjøring Dette kan gjøres der det ikke er kritisk for neste kultur at en bytter middel. Gjenværende væske i sprøytetanken må fortynnes og innvendig side av tanken og rør må skylles. Fyll da på liter vann. Spyl tanken innvendig med spyledysen. Betjen alle kraner og betjeningsventiler, inklusiv liketrykk. Husk å betjene overløpsventilen, slik at den åpner og skyller gjennom returslangen til tanken. Slå av røringen og sprøyt ut den fortynnede væsken til sprøyten er tom. Gjenta dette to ganger. Husk å vaske fylleutstyret også! Grundigere rengjøring Gjennomfør foregående punkt. Avmonter deretter alle siler og filtre og rengjør disse. Dette gjelder sær- 6 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

7 Sprøyteteknikk lig viktig når man har anvendt et lavdosemiddel, for eksempel Express. Sprøyten er nå klar for innvendig vask med et vaskemiddel, for eksempel All Clear Extra. Slå av omrøringen i tanken. Fyll på liter vann og spyl tanken innvendig med spyledysen. Betjen alle kraner og betjeningsventiler, inkludert liketrykk. Husk også å betjene overløpsventilen slik at den åpner og skyller gjennom returslangen til tanken. Sprøyt ut den fortynnede væsken til sprøyten er tom. Hjelp til vaskingen Finn mer informasjon angående rengjøring og vasking av din sprøyte i instruksjonsboken. Har boken blitt borte, kan en ny ofte skaffes hos leverandøren eller lastes ned via internett. Enklere skylletank Selv om de fleste sprøytene per 2013 har påbygd skylletank, kan betjeningen i en del tilfeller gjøres noe enklere. Har man en tank hvor man må ut av traktorhytta og opp på sprøyten for å betjene en kran to-tre ganger, kan man med fordel montere en elektrisk drevet pumpe til å pumpe vann fra skylletanken til sprøytetanken. Hvis vannet som pumpes inn føres gjennom en spyledyse, blir en del av tankvaskingen utført samtidig. Systemet betjenes med en elektrisk bryter fra traktorhytten. Eksempel: En bonde driver 180 daa med korn Sprøyte med 800 liters tank Ønsker å sprøyte med Granstar Power, dosering g/daa (ifølge middelets etikett). I dette tilfelle velges det som utgangspunkt å dosere 82 g/daa. Anbefalt væskemengde/daa: liter. Vi velger her cirka 12,5 liter/daa Total væskemengde blir: 180 daa x 12,5 liter/daa = liter. Ved planlegging 3 fulle sprøytetanker 3 x 800 liter = liter Væskemengde per daa liter / 180 daa = 13,3 liter/daa Areal per tank: 800 liter / 13,33 liter/daa= 60,0 daa Middel per tank: 60,0 daa x 82 g/daa = g Middel i 5 pakninger per tank: 5 x 1090 g = g Dosering per daa: g/60 daa = 90,8 g/daa Uten planlegging Her finnes det ingen snarvei. Kalkulatoren må brukes noe mer til å beregne væskemengden i den siste sprøytetanken. Areal: 180 daa Væskemengde/daa: 12,5 liter Total væskemengde: 180 x 12,5 liter = liter 2 fulle tanker: 2 x 800 liter = liter Areal per fulle tank: 800 liter /12,5 liter/daa = 64,0 daa Middel per fulle tank: 64 daa x 82 g/daa = g Siste tank: liter 1600 liter = 650 liter Areal til siste tank: 650 / 12,5 = 52 daa Middel til siste tank: 52 daa x 82 g/daa g Planlagt avslutning Ved en sprøytejobb har man gjerne behov for å fylle sprøytetanken flere ganger for å få jobben gjort. Det store spørsmålet blir gjerne hvor mye væske trenger man i den siste sprøytetanken? Med litt planlegging i forkant av sprøyteoppgaven kan man, noen ganger, slippe unna med bare en beskjeden bruk av kalkulator. Se beregningseksempel i boksen over. Regneeksempelet viser særlig to ting: Den praktiske løsningen kan resultere i et noe økt forbruk av middel Uten å ha kalkulert og planlagt i forkant av utførelsen, må man kalkulere før påfyll av vann til siste sprøytetank Feil hender, men bør ikke gjentas. Notér derfor ned også når feil oppstår. Ved neste runde er det enkelt å få overblikk over hva som må endres i forhold til forrige sprøyterunde. Overskytende væske Oppblandet væske som har blitt til overs i sprøytetanken kan bortskaffes på ulike måter: Fortynne det og kjøre det ut på kulturen der man nettopp har sprøytet Tappe det på kanner og bruke ved en senere anledning Avlevere væsken på kanner til godkjent mottaker All annen form for avhending eller bortskaffelse av rester er forbudt! Skylletank med elektrisk pumpe som aktiveres med bryter i traktorhytta Anbefalinger Vær nøye med påfylling av vann. Ved sprøyting forekommer oftere væske i overskudd ved fullført jobb enn det kommer til å mangle noen få liter. Notér hva du har gjort, slik at du enten kan gjenta suksessen, eller du kan rette til blandingsmengder når du skal sprøyte samme arealet på nytt. Gunnar Schmidt nummer 4, mai 2013, årgang 21 7

8 YaraVita bladgjødsel Ferdig formulerte bladgjødslingsprodukter Yaras bladgjødslingsprodukter er beregnet til bruk på friland, ved sprøyting med åkersprøyte. Produktene er flytende og har en unik formulering som gjør dem svært enkle og sikre i bruk. MAGNESIUMMANGEL I POTET SINKMANGEL I BYGG SINKMANGEL I HAVRE MANGANMANGEL I POTET KALSIUMMANGEL I EPLE - PRIKKSYKE MANGANMANGEL I HAVRE YaraVita Gramitrel NYHET! Multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til korn. YaraVita Gramitrel inneholder mangan, kobber og sink som alle er viktige mikronæringsstoffer til korn. I tillegg inneholder det litt av makronæringsstoffene nitrogen og magnesium som er sentrale i fotosyntesen. YaraVita - sortimentet består i tillegg av: YaraVita Solatrel Multinæringsprodukt for balansert tilførsel av næringsstoffer til potet YaraVita Seniphos Ekstra tilskudd av nitrogen, fosfor og kalsium i potet, frukt og bær YaraVita Croplift Mot vekststress, og generell næringsmangel YaraVita Bortrac Mot bormangel i jord- og hagebruksvekter, primært frukt og grønnsaker YaraVita Mantrac Pro Mot manganmangel i jord- og hagebruksvekster YaraVita Magtrac Mot magnesiummangel i jord- og hagebruksvekster YaraVita Stopit Mot kalsiumrelaterte vekstforstyrrelser i hagebruksvekster YaraVita Zintrac Mot sinkmangel i jord- og hagebruksvekster

9 Dysevalg Éi DYSE KAN LØSE JOBBEN Dyser til åkersprøyting fås i minst fire brukbare typer, samt i et stort antall ulike størrelser. Antall valgmuligheter kan gjøre at valg av dyser blir en utfordring, for hvilken dysetype er best? Når det er et stort antall dyser å velge imellom, er det på grunn av at hver enkelt dyse har sitt eget område, der den fungerer best. Ved valg av dyser må man derfor innledningsvis legge fast hva man krever av dysene til sprøyten, mht. vannmengde pr daa, forstøvningsgrad og motstand mot vindavdrift, samt ønsket kjørhastighet. Når man stiller opp disse faktorene, blir valget mye enklere. Imidlertid er det også etterspørsel etter løsninger, som teknisk sett er helt enkle å få overblikk over. Nedenfor finnes en slik løsning. Merk at denne løsningen, på grunn av sin enkelhet, har vesenlige begrensninger! Lavdriftsdyse, type LD, ISO 025, fra Hardi. Merk at dyseholderen har hull i vingene. Begrensninger ved bare ei dyse For den, som har et beskjedent til et mindre behov for sprøyting og hvor utgangspunktet er å gjøre det enkelt, kan man klare seg igjennom med bare en dysestørrelse. Dette valget setter selvfølgelig noen begrensinger, men er man klar over disse begrensingene, vil det i de fleste tilfeller gå greit med bare en dysestørrelse. Begrensninger: Kjørehastighet: maks 8 km/t Vannmengde: 12,5 >25 liter/daa Med disse begrensningene kommer vi til dysestørrelse ISO-025 (lilla). Lavdriftsdyse Begrunnelsen er at denne dysetypen reduserer vindavdriften litt, sammenlignet med en vanlig flatsprededyse, og at valg av en lavdriftsdyse i stedet for en vanlig flatsprededyse vanligvis ikke koster noe særlig tap på sprøytemidlets virkning. Ved behov for lavere væskemengde pr daa enn 12,5 liter, må man anvende dyser med lavere ytelse, dvs. ISO- 02 dyser eller mindre. Flatsprededyse, type FF, ISO-025 (Hardi) Hastigheter (km/t) ved ulike trykk og vannmengder, ISO-025 dyse (lilla) Liter vann per daa Trykk (bar) 12, ,0 7,9 6,6 4,9 3,9 3,0 9,6 8,0 6,0 4,8 4,0 11,0 9,3 7,0 5,5 Hastigheter større enn 8 km/t frarådes. Derfor er de markert med røde tall Lavdriftsdyse, type TurboTeeJet, ISO-025 (TeeJet) Gunnar Schmidt nummer 4, mai 2013, årgang 21 9

10 Økte avlinger plantevern og økt avling Dette året og denne sesongen står i produksjonsøkningens tegn. Noen punkter skiller seg da ut. Riktig bruk av plantevernmidler er et av dem. Både forsøk og praktisk erfaring har vist at både ugras- og soppsprøyting har gitt avlingsøkninger på ca 200 kg pr dekar. En produksjonsøkning på 20 % krever ulike tiltak. Utenom planteverntiltak er: Økt areal (største betydning) Jordarbeiding til rett tid og Økt satsing på drenering Vekstskifte Planteverntiltak, spesielt soppbekjempelse de viktigste tiltakene. I Bioforsk sin rapport «Tiltak for å forbedre avlingsutviklingen i norsk kornproduksjon» får alle disse høyest score. Flere av tiltakene har vi vært innom i ulike skriv og møter gjennom vinteren. Denne gangen er det planteverntiltak, som det siste toppscore-punktet på lista, som blir gjennomgått. Ugras Erfaringsmessig har de fleste dyrkere god kontroll med de fleste ugrasarter. Likevel ser vi årlig kornåkrer med så mye kveke, dylle/ tistel eller frøugras at det går ut over avlinga. Av de nevnte ugrastyper vil faktisk frøugraset gi størst utslag. Med inntreden av resistente ugrasarter kan utslagene, både avlingsmessig, utfordringsmessig i forhold til innhøsting, samt økonomisk, bli store. Noen punkter om effekten av ugraset, er: Tidligere forsøk (60-tallet utover): En relativt stor andel av forsøkene ga negativ økonomi i ugrassprøyting Nye, lokale forsøk med resistent vassarve: Avlingsøkning på ca 100 kg pr dekar Effekt av kveke: En økning på 1 % kvekedekning gir økning på 1 %-poeng i avlingstap Gjennomsnittlig vil avlingseffekten av ugraset være 0-30 kg pr dekar Konklusjonen blir altså at ugrassprøyting ikke har så stor effekt på avlingsnivået, men at det er viktig å ha god kontroll på ugraset, for å unngå de store utfordringer. Stråforkorting Vekstregulering er ofte viktig for å sikre å få hele avlinga i hus. Legde reduserer både matinga og mulighetene for å plukke opp avlinga ved tresking. Begge deler betyr økt målbar avling. Siden stråforkorting og soppsprøyting ofte skjer samtidig, er det kombinasjonen som sikrer denne avlingsøkningen, siden be- 10 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

11 Økte avlinger gge bidrar til å holde åkeren på beina. Avlingsutslagene av stråforkorting alene, kan variere mellom 30 og kg/dekar. De store avlingsøkningene er avhengig av at legdefaren er stor, kombinert med at en har unngått legde ved sprøytinga. I en del av tilfellene kunne en også fått samme effekt ved å redusere gjødslinga. Konklusjonen blir at stråforkorting, gjort når det er behov for det, kan gi vesentlig avlingsøkning. I verste fall kan også stråforkorting gi avlingstap, men størrelsen på potensielt tap er heldigvis vesentlig mindre enn størrelsen på potensiell vinning. Avlinga i sortsfelt med- og uten soppsprøyting. Feltvert: Per Dolven, Ringsaker. Tall i parantes er rangeringa for sortene usprøytet Rangering Sort Usprøytet (kg/daa) Sort Sprøytet (kg/ daa) 1 Gustav 769 Edel (12) Brage 706 Gustav (1) Tyra 687 Helium (10) Ven 678 Heder (11) Tiril 676 Brage (2) Iver 671 Marigold (7) Marigold 671 Iron (9) Habil 664 Iver (6) Iron 662 Tiril (5) Helium 654 Ven (4) Heder 634 Habil (8) Edel 573 Tyra (3) 687 Soppsprøyting Innen konvensjonell kornproduksjon har soppsprøyting hatt mye fokus over mange år: Hvordan ta vare på avlingspotensialet, har vært en viktig grunn. Utprøving og etterprøving av ulike soppsprøytingsstrategier og soppmidler har derfor vært et viktig arbeidsområde i forsøksvirksomheten. Forsøkene har grovt vist 2 ulike effekter av soppmidler: Når regnværet setter inn etter St. Hans er avlingsutslagene begrenset Regnvær før St. Hans gir store utslag for soppsprøyting I de seinere årene har regnværet i hovedsak satt inn før St. Hans. Avlingsutslagene har derfor vært betydelige. Ofte har avlingsøkningen ved ulike soppsprøytingsstrategier vært kg pr dekar. Generelt kan en si at det har vært viktigere AT en har sprøytet, enn hvilket middel en har brukt. Mer spesifikt om soppsprøyting finner du i egen artikkel. Årene 2005 og 2007 var forholdsvis like: Lite nedbør før i juni, slutten av måneden, etterfulgt av en juli med nedbør over normalen. Resultatet av soppsprøytingsfeltene i hvete var begrenset avlingsøkning i 2005 for både tidlig og sein sprøyting. I 2007 var det lite å hente ved tidlig sprøyting (fram til skyting), mens sein sprøyting ga nær 300 kg pr dekar. Erfaringene fra i fjor gikk ut på at det var lite regnvær før St. Hans. Likevel ga soppsprøytingsfeltene til dels store avlingsøkninger. Dette tror vi skyldes den lange matingsperioden, grunnet kjølig sommervær. Framtidens avling og soppsprøyting En sak er viktig å ha klart: Soppsprøyting er et viktig tiltak dersom avlingspotensialet er tatt vare på fram til et eventuelt sjukdomsangrep. Den avlingsøkende effekten av soppmidlet er begrenset. Men dyrkes korn med bruk av handelsgjødsel (konvensjonell dyrking), bør man velge soppsprøyting, når det er behov. Sortsvalg og soppsprøyting I flere år er det gjort etterprøving av soppsprøytingens effekt i ulike sorter. Det er helt tydelig at sortene, både i bygg og vårhvete, gir ulik respons på soppsprøyting. Mens noen sorter gir begrenset respons på behandlingen, har andre sorter økt betraktelig. Denne forskjellen er det viktig å være klar over, spesielt dersom du ønsker å unngå soppsprøyting. Mens avlingsvariasjonene for byggsortene i fjorårets felt i Hedmark Landbruksrådgiving var nær 200 kg pr dekar, var forskjellene mer enn halvert ved sprøyting. Slik variasjon i respons ser vi også i vårhvetesortene. Konklusjon Soppsprøyting er viktig for å sikre et godt avlingspotensiale fra våren. Våte somre, hvor nedbøren kommer allerede tidlig på sommeren, gir mest igjen for behandling. Sjekk forsøksmeldinger for effekten på ulike sorter i ulike år. Harald Solberg nummer 4, mai 2013, årgang 21 11

12 Erfaringer fra 2012 Resistent vassarve har tatt overhånd. Selv vellykket ugrasbekjempelse hindrer ikke avlingstap Erfaringer fra 2012 Sesongen 2012 ble et langt bedre kornår på Indre Østlandet enn året før. Effekten av ugrassprøyting og soppsprøyting var i hovedsak god, men grunnet lav temperatur gjennom hele sesongen ble det sein mating og dermed behov for soppbekjempelse lenger enn normalt. Mykotoksininnholdet var variabelt, men i hovedsak bedre enn året før. Strategier for årets sesong må baseres på rådgiving, været og tidligere erfaringer. Sesongen begynte med ei spesielt lang våronn. Med såtid fra mars til juni er det vanskelig å si at ugras- eller soppsprøytinga ble utført under vanskelig eller gode forhold. Felles for mye ugrassprøyting var imidlertid utfordringen med lave temperaturer, regnbyger eller vind. Kun de som sprøytet rundt pinse, fikk optimale forhold. Etter da ble det svært lave minimumstemperaturer, og mange holdt igjen for å sikre effekten av ugrasmidlene. For de som sådde rundt pinse var nedbøren problemet. De fleste måtte sprøyte på fuktige planter. Nedbøren var i hovedsak gunstig, så de fleste fikk godt resultat. Kalde netter uventede problemer Sesongen bød også på utfordringer med enkelte ugrasmidler. Blandinger med Banvel ga i enkelte områder ekstra stor utfordring for hovedskuddet i å komme ut av bladslira. Utfordringen var tydelig i de deler av åkeren som hadde kommet lengst ved sprøytetidspunktet. En annen utfordring, flere steder, var svært kjølige netter tidlig i juni. Seinere i sesongen viste dette seg som aks med mange tomme korn. Grunnen var at støvbærerne ble ødelagt av kulda. Så langt vi har brakt på det rene ga ikke ugrasmidlene noen ekstra effekt på sterilitetsutviklinga. Med kulde mener vi mindre enn 3 varmegrader som minimumstemperatur rett i forkant av bestøvningen, dvs tidlig i strekningsveksten. Resistent ugras Med våronn under ofte lite optimale forhold, legges forholdene godt til rette for vassarve, både den som er resistent mot lavdosemidler, og den som ikke er resistent. Erfaringene med resistens har nå lært oss hva som er nødvendig dosering av mekoprop, Granstar Power, Spitfire og Ariane. Vårt inntrykk er at de dosene, i all hovedsak ga ønsket effekt på det resistente ugraset. Men vi så også eksempler på at mengden vassarve var så enorm, at selv vel- 12 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

13 Erfaringer fra 2012 lykket sprøyting ga avlingstap stoffer som med fellesbetegnelse grunnet at ugraset hadde allerede kalles fått overtaket ved sprøyting, slik at mykotoksiner), må kornplantene ble dårligere utviklet utføres ved kornplantas og fikk mindre busking. «blomstring», det vil si når støvbærerne Stråstyrke og stråforkorting I både 2011 og i 2012 hadde Hedmark Landbruksrådgiving et forsøk kommer til syne etter skyting. Med tidlig angrep av med ulike kombinasjoner av soppsprøytinger andre sjukdommer og stråforkortinger i Edel 6-radsbygg. Begge årene oppnådde vi ca 200 kg i avlingsøkning. I forfjor kom avlingsøkningen hovedsakelig blir det da behov for ei sprøyting i forkant. Av fjorårets mathvete holdt ca 89 % et av stråforkortingsmidlet, mykotoksininnhold mens det i fjor kom hovedsakelig av soppmidlet. Grunn: Vesentlig sterkere strå sist sesong. Lave temperaturer ga sakte stråstrekking og dermed sterkere cellevegger. Stråforkortingsmidlet ble derfor i hovedsak unødvendig i de fleste sorter i innen grenseverdien på 1250 mikrogram/ kg. I fjor var det lite sopp å se før skyting. Mange ventet derfor på full skyting DON-innholdet i havre i 2012, etter forskjellige kommuner. Mjøsa Med mange utfordrende innhøstinger før soppbekjempelsen midt i bildet. Tall fra Felleskjøpet Agri. ser imidlertid mange på disse midlene som en forsikring for å få avlinga i hus. Soppsprøyting ble utført. I for- søksfelt med ulike strategier for soppsprøytinga (diagrammet under), er det imidlertid vanskelig å si noe konkret om hva Der det ble sendt ut et tidlig VIP- S-varsel, hadde Stereo liten effekt, dersom den ble brukt alene. Med innføring av mykotoksintrekk i som var best: Merverdien av 2 gangers hvete, ble det behov for å gjennomgå Der det ikke gikk ut VIPS-varsel sprøyting var omtrent lik, vurderinger rundt strategi for soppsprøytinga. før skyting, har Stereo før skyting uavhengig av tidlig VIPS-varsel Fusariumsprøytinga gitt omtrent like stort merutbytte (soppen fusarium produserer gift- som Proline alene etter skyting Sein sprøyting og store utslag En enkel utprøving HLR gjorde i Bjarne vårhvete, ga også interessante Økning av netto avlingsverdi i forhold til ubehandlet i gjennomsnitt for 2 og 3 felt i forhold til VIPS-varsel resultater. Her var det sprøytet med i /3 dose Stereo ved skyting og 2 uli- Netto merverdi ved behandling (kr/daa) ke sprøytinger så seint som 26. juli. 350 Med lang matingsperiode og sein innhøsting ga den seine sprøytinga i snitt 172 kg i avlingsøkning. Problemet var imidlertid at åkeren ved sis- 300 te sprøyting ble klassifisert som rein. 250 Det gir utfordringer i forhold til å gi råd og ta beslutninger. Erfaringene fra mange tidligere 200 år tilsier imidlertid at de færreste byggsorter og alle vårhvetesorter 150 klarer seg best økonomisk ved en gangs sprøyting. Følg derfor med på 100 årets vær og årets råd før du avgjør hvilken strategi som er riktig i årets sesong. Kr/daa 50 0 Stereo før skyting Proline/Delaro etter skyting 1/2 Stereo + 3/4 Stereo før skyting Proline/Delaro etter skyting 1/2 Stereo + 3/4 Proline/Delaro Proline/Delaro 2 felt uten tidlig VIPS-varsel 3 felt med tidlig VIPS-varsel Harald Solberg nummer 4, mai 2013, årgang 21 13

14 Resistens Illustrasjonsfoto ta resistens alvorlig Hva gjør vi når, ikke hvis, noen av skadegjørerne blir resistente mot de kjemiske midlene vi bruker? Svaret er ikke enkelt, men å legge en strategi som hindrer, eller forsinker, utviklingen av resistens, er noe alle kan bidra til. Veksling mellom midler, eller kombinasjon av midler reduserer risikoen både hos deg selv og hos dine naboer. Til nå har ugras-resistens bydd på mest problemer. Vassarve i potteforsøk med ulike ugrasmidler og økende dosering. Foto: Kjell Wærnhus, Bioforsk 14 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

15 Resistens Ugras Erfaringene fra HLR har vært klare: Fra første gang vi oppdaget ugras som ikke ble tatt av lavdosemidlene, har antall bruk med resistent ugras, og antall resistente ugrasarter, økt. I starten var det bare på garder som praktiserte redusert jordarbeiding, vi fant slike forekomster. Nå ser det ut til at resistensutviklingen bare har blitt forsinket av pløying. Lista over resistente arter ser nå slik ut: Vassarve Ettårig dylle Hønsegras Linbendel Bildene nederst på motsåtende side viser vassarve som er tolerant (tåler sterkere doser enn «vanlig» type) mot Express og Hussar. Forsøket viser reaksjonen på stigende mengde Express (nr 2-4 fra v) og Hussar (nr 5 og 6). På bakerste rekke ser en også god vekst på potter nr 2-5 fra høyre. Her er det brukt Granstar Power og Mekoprop, hver halv og hel dose. De 3 bakerste rekkene er fra Hamar og Stange. Vår anbefaling i forhold til resistent ugras er derfor: Følg opp flekker i åkeren med mye ugras ved ugrassprøyting. Kontroller at du fikk effekt av valgt middel og dose Vurder sortsvalget foran neste sesong: Sorter som dekker godt bidrar svært effektivt i ugraskampen Bruk ikke lavdosemiddel alene heretter. Ved bruk av Hussar veksle med andre strategier annethvert år. Sopp En må forvente at utfordringer med resistens vil være de samme i vårt område som lenger sør. Mens ugrasresistens er et problem på det jordet ugraset vokser, kjenner ikke soppsporer, eller flyvende insekter, de samme grenser. Så langt er hvetesjukdommer mer utsatt enn f.eks. byggsjukdommer grunnet vesentlig større areal totalt og flere påvirkninger i løpet av sesongen. Reine strobiluriner er mest utsatt for resistensutvikling. Slike midler skal blandes med andre midler med andre virksomme stoffer. Det andre viktige punktet: Unngå å bruke Proline flere ganger pr sesong på samme åker. Da har vi effekten lenger. Vi er svært avhengig av den mot fusarium og mykotoksiner. Insekter Så langt har vi registrert resistens mot enkeltpreparater/ preparatgrupper, bare hos glansbiller (innen jordbruksvekstene). Anbefaling om hvordan du håndterer glansbiller i vårt område er gitt i egen artikkel i Plantevernskrivet. Harald Solberg Ettårig dylle Hønsegras nummer 4, mai 2013, årgang 21 15

16 Ugras i korn gamle kjente gjelder Det er ingen nye ugrasmidler for bruk i kornåkeren i år. Likevel er det verdt å merke seg at gode gamle MCPA i fjor fikk tilbake godkjenning mot frøugras i korn, i blanding med andre produkter. Temperatur De ulike preparatene har forskjellig krav til temperatur. Generelt har fenoksysyrene (eks. MCPA og Mekoprop) og fluroksypyr (eks. Starane) større krav til temperatur enn lavdosemidlene. Det er oppgitt temperatur-optimum på de ulike preparatene, men man føler seg ikke sikker på hva som ligger i dette. Men, det er sikkert at det er temperaturen under og etter sprøyting som er viktigst. Likevel, har det vært så kaldt og surt med kald jord at alt har stått i stampe, skal en prøve å vente til litt etter væromslag, slik at plantene kan få tatt seg inn og satt i gang veksten igjen. Ofte er det bedre å sprøyte på relativt store ugrasplanter som vokser godt, enn passe store ugrasplanter når veksten går sakte/ har stoppet opp. Ugrasets kondisjon er viktig. Likeens som plantevernmidlene har krav til temperatur, så har de ulike ugrasene forskjellig krav til temperatur for å vokse. De har også ulik evne til å utvikle vokslag for å beskytte seg. Derfor kan et kjemisk middel gi forskjellig og uventa dårlig effekt på enkelte ugras, selv om middelet ifølge katalogene skal være fullgodt. Resistens Enkelte ugrasarter har utviklet resistens/ motstandsdyktighet mot lavdosemidler. I tillegg er det et tilfelle av resistens mot mekoprop/ Granstar Power. Mer om resistens omtales annet sted i skrivet. Frøugras De ulike midlenes og blandingenes virkning mot frøugras er vist i tabellen. Her vises resistensugrasa øverst. Dette er kun et utvalg av de vanligste frøugrasa og et utvalg av blandinger. For fullstendig oversikt viser vi til plantevernmiddelforhandlerne sine kataloger. I fjor økte tillatt dose av Banvel. Ved sein sprøyting fikk noen tydelige hormon-belastninger ved bruk av full dose av midlet. Hold dosen ned mot minimum dersom gode vekstforhold. Vassarve kan utvikle mange buskingsskudd. Det ser ikke ut til at disse begynner å vokse før hovedskuddet stopper, for eksempel etter sprøyting. Følg derfor nøye med i åkeren for å hindre at arten tar overhånd 1-2 uker etter sprøyting. 16 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

17 Ugras i korn Virkning av noen ugrasmidler i vårkorn uten gjenlegg Preparat Ariane S 3 Tomahawk/ MCPA+ Starane MCPA +Starane XL Dose pr. daa 250 ml 50 ml + 40 ml 50 ml + 80 ml 3,5 g Ally 50ST Ally Class 3 + CDQ Banvel 4 Spitfire 0,1 tabl ml 0,15 t + 40 ml Express SX + Spitfire Granstar Power +klebemid. 1,1 g + 40 ml 109 g Starane XL + Express SX 80 ml + 0,4 g Hussar OD Spitfire 7 ml + 40 ml Vassarve Linbendel Ettårig dylle Balderbrå Då-arter Hønsegras Meldestokk Korsblomstrede Klengemaure Stemor Rødtvetann Vindelslirekne Jordrøyk Tunrapp Resistens kjent, men ikke i Mjøsområdet 2 God virkning dersom det ikke er resistens 3 Begrensning i etterkultur, se etikett 4 Ikke i havre 5 10 ml i vårhvete 6 GP virker godt i de aller fleste tilfeller av resistens 1 = % virkning 2 = % virkning 3 = % virkning 4 = 0-49 % virkning Grasugras Mot tunrapp er som kjent Hussar OD godkjent i bygg og hvete. Doseringa som er tillatt i bygg er imidlertid ikke høg nok, så her er forebyggende tiltak viktig; god drenering og minst mulig jordpakking. Vær oppmerksom på at Hussar også hører med til lavdosemidlene, og må ha med en blandingspartner i tillegg. Kveka må ha 4-5 varige blad før behandling. Da er planta svakest fordi tørrstoffinnholdet i jordstenglene er på et minimum og transporten går nedover. Aktuell dose glyfosatpreparat er 300 ml/daa. Etter behandling må det gå fire dager før jordarbeiding. For optimal virkning av glyfosat bør temperaturen være over 10 o C og etter sprøyting må det være opphold i minst 4-6 timer. Er det tunrapp som dominerer er det tilstrekkelig med 200 ml/daa. Rotugras De mest brysomme rotugrasa i kornåkeren er åkertistel og åkerdylle. Burot er også fleirårig, men opptrer mest som frøugras. I tillegg kan det være en del løvetann og høymolsyre, spesielt der det er eng i omløpet. Alle disse bekjempes best når de er på rosettstadiet. Dette vil være når kornplantene er på et relativt seint stadium slik at sprøytinga vil være hard mot kornplantene. Det er en fordel om en tar dette fra starten av, før problemet begynner å bli alvorlig. Da kan en med fordel benytte flekksprøyting. MCPA, Mekoprop, Starane XL og Ariane S er de mest aktuelle midlene, enten alene eller i blanding med et lavdosemiddel. Med burot i åkeren vil Arianes S være førstevalget. Mot åkerdylle er Starane XL eller MCPA mest aktuelle, mens mot åkertistel gir MCPA eller Mekoprop best resultat. Mot høymolsyre og/eller løvetann er CDQ som skreddersydd for oppgaven. Floghavre Floghavremidlet Axial kom i 2011, og har flere fordeler framfor Puma Extra. Det kan brukes over en lengre periode; helt fram til flaggbladet er ute. Det er litt mer fleksibelt når det gjelder blanding med andre ugrasmidler; det kan blandes med både Spitfire/Tomahawk og Starane XL samt lavdosemidlene Express og Harmony Plus. Puma Extra kan ikke blandes med Starane XL. eller Spitfire/Tomahawk. Det må likevel nevnes at praktisk erfaring tilsier at en kan kjøre Spitfire/Tomahawk sammen med Express/Harmony Pluss og Puma Extra. Ingen av floghavremidlene kan blandes med fenoksysyreholdige preparater som Mekoprop og Ariane S. Velges en sprøytestrategi med disse må det gå 10 dager mellom bruk av disse og floghavremiddel Jostein Skretting nummer 4, mai 2013, årgang 21 17

18 BEKJEMPER RESISTENT VASSARVE GRANSTAR POWER MED DOBBEL VIRKNINGSMEKANISME Når du trenger ekstra kraft mot de vanskelige ugrasene i korn Granstar Power fra DuPont bygger på to velprøvde komponenter i ny blandning, som gir en bred bekjempelse, også av de vanskelige ugrasene som vassarve, jordrøyk og klengemaure. Kombinasjonen av to helt ulike virkningsmekanismer (sulfonylurea og mekoprop) gir også en god beskyttelse om det finnes risiko for såkalt ALS-resistens. Granstar Power kan brukes allerede fra kornets 2-bladstadie. DuPont Granstar Power ugrasmiddel DuPont Norge AS, Tel: , Virkningsmekanisme 1 Tribenuron-metyl (rød pil) tas opp i planten hovedsakelig via blad og litt via røttene. Virkningsmekanisme 2 Mekoprop (rosa pil) tas raskt opp i planten via bladene. Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and Granstar are trademarks of DuPont or its affiliates.

19 Skadedyr i korn INSEKTANGREP I KORN Insektangrep avhenger av klimaet, og det er viktig å følge med på egen åker og varslinger utover i sesongen for å avgjøre behovet for behandling. Slik været har vært de siste årene har skadeinsektene hatt liten påvirkning på avlingsnivået. Moderat angrepsfare Telling av havrebladlusegg på hegg denne vinteren antyder moderat angrepsfare på Østlandet, mens bladminérflua opptrer årlig i Innlandet. Angrepsgraden er i hovedsak styrt av klimaet, og varmt og tørt vær gir rask utvikling av insektene og tidligere angrep. Den kjølige våren vi har hatt hittil i år, vil ikke gi tidligere insektangrep enn normalt. Været utover i mai avgjør hvorvidt det vil være aktuelt å behandle mot havrebladlus og bladminérflue. Behovet for kjemisk bekjempelse avgjøres ved å følge med på insektsituasjonen i egen åker, samt på VIPS og meldinger fra Landbruksrådgivinga. Tidlige angrep Innflygning av havrebladlus og bladminérflue skjer fra månedsskiftet mai/juni. Tidlige angrep på små kornplanter gir størst skade. Dette skyldes at insektene tapper plantene for plantesaft, samt at bladlus utskiller honningdugg, som gir nedsatt fotosyntese og grobunn for svertesopper. Kornbladlus angriper åkeren etter skyting og sitter på flaggbladet eller i akset. Foruten redusert fotosyntese, fører kornbladlusangrepet til redusert kornfylling og nedsatt kornkvalitet. Skadeterskel Skadetersklene er oppgitt i tabellene under. Det er ikke økonomisk lønnsomt å sprøyte før skadeterskelen overstiges. For telling av skadedyr i egen åker, gjør følgende: Gå 100 meter diagonalt gjennom åkeren og stopp hver 5. meter. For hvert stopp undersøkes fem hovedskudd. Snittet av disse tellingene viser om skadeterskelen er nådd. Havrebladlusa sitter langt nede på plantene i starten, så det er viktig å sjekke plantene ordentlig. Angrep av bladminérflue avgjøres ved å anslå prosentandel minert bladareal. Valg av midler For å få best mulig resultat, er det er viktig å være klar over egenskapene til det kjemiske middelet. De aller fleste insektmidlene er kontaktvirkende. Dette krever at sprøytedusjen treffer insektet direkte, og stiller krav til sprøyteteknikken i frodige plantebestander. Noen midler gir en kortvarig effekt, mens andre midler også gir beskyttelse noe fram i tid. Skal det behandles mot bladminérflue, er det viktig å være klar over at noen av midlene virker kun på voksne fluer (Fastac, Sumi Alpha, Karate CS og Decis) mens andre også tar larvene (Biscaya, Perfekthion). Behandles åkeren samtidig med ugrassprøyting, velges et middel som virker mot fluer. Utføres behandlingen ut i fra minert bladareal, må det velges et middel som også virker mot larvene. Mange av insektmidlene tilhører gruppen pyretroider. Resistens mot denne middelgruppen er kjent hos glansbille, og det er all grunn til å tenke resistensforebygging også mot andre insekter. Dette gjøres ved å veksle mellom middelgrupper. Mot bladlus kan det da være aktuelt å veksle med Biscaya. Vi gjør samtidig oppmerksom på at Pirimor ikke lenger er tillatt brukt på friland. Malin Teigen Oversikt over skadeterskler i korn for bladlus og bladminérflue Skadeterskel havrebladlus Skadeterskel kornbladlus 1 Skadeterskel bladminérflue Plantestadium Antall bladlus per strå Plantestadium Antall bladlus per strå Busking Mer enn 5 Skyting Mer enn 3 Skyting 10 Avsluttet blomstring uker etter skyting 15 Melkestadiet 15 1 = Kun lus på flaggblad og i aks telles Næringsstikk på øvre blad og 22 % minert bladareal på de nedre bladene, før flaggbladet er ute nummer 4, mai 2013, årgang 21 19

20 Når tykk er bedre enn tynn Moddus hindrer legde og sikrer avling og kvalitet i alle kornarter og grasfrø. Moddus øker sikkerheten for en stående åker og reduserer høste- og tørkekostnader. Moddus brukt tidlig styrker strået og øker antall fine røtter som gir økt opptak av vann og næringsstoffer. Hvis du vil vite mer er du velkommen på vår hjemmeside syngenta.no. Syngenta Crop Protection A/S Tlf: Les alltid etiketten før bruk.

21 Vekstregulering vekstregulering Behandlingsfristen til Cerone er økt til 8 uker! Vi anbefaler derfor kun Moddus i tidlige 6-radssorter. Doseringen i seine byggsorter må ikke gå over 50 ml pr dekar. I blanding med soppmiddel kan dosen av stråforkortingsmiddel gjerne reduseres med 20 %. Generelt skal en vurdere vekstforholdene før en velger å bruke vekstregulering. Stråstive sorter, gjødslet moderat, klarer seg normalt uten stråforkorting. Midlene kan gi avlingsreduksjoner på inntil 30 kg pr dekar under ugunstige vekstforhold, men avlingsregistratorer viser at avlingstapet ved legde kan være kg pr dekar. Mens svært mange åkrer fikk legde i 2011, var det knapt legde å se i fjor. Vekstforholdene under strekning er avgjørende for behovet for stråforkortingsmiddel: Gode vekstvilkår, varmt og fuktig rask lengdevekst = stort behov for stråforkorting Kjølig vær seinere vekst = stivere strå og planter mer robuste mot legde Sjekk blandetabellen hvis du skal kombinere stråforkorting med annen sprøyting. Bygg Tyra, Helium, Gustav, Iron og Heder er de mest stråstive og vil normalt klare seg selv på gårder uten husdyrgjødsel. Edel vil imidlertid knekke mindre i stråforkortet og soppsprøytet åker. Bruk stråforkorting en gang i denne sorten. Doser og priser (FKA) pr dekar: Moddus: ml = 8-21 kr (6-rad) Cerone: ml = 4-10 kr (2-rad) Havre I havre står valget mellom Cycocel 750 og Moddus. Begge gir god effekt, men Cycocel skal sprøytes så tidlig at en sjelden vet hvilken vei vekstsesongen går. Ved bruk av Moddus kan en vente til flaggbladet er kommet. Doser og priser pr dekar: Cycocel 750: ml = kr Moddus: ml = 8-21 kr Vårhvete Vårhvetesortene er stråstive! Vi anbefaler derfor stråforkorting bare i frodig åker med husdyrgjødsel. Stråforkorting vil kunne gi raskere oppsmitting med hveteaksprikk, og dermed behov for større dose av soppmidler. Eventuell sprøyting skjer etter at åkeren kan vurderes i forhold til frodighet. Doser og priser pr dekar: Cycocel 750: ml = 7-11 kr Moddus: ml = 8-21 kr Cerone: ml = 5-11 kr Høsthvete Alle 3 preparatene er tilgjengelig. Også her gjelder det at CCC blir tidlig for å kunne vurdere sesongen. Moddus og Cerone er derfor å anbefale. Magnifik og Olivin er begge sorter med stivt strå. Konvensjonelt dyrket spelt bør behandles som rug. Doser og priser pr dekar: Cycocel 750: ml = kr Moddus: ml = kr Cerone: ml = 3-16 kr Rug 2 gangers vekstregulering er nær obligatorisk i rug. Det anbefales å være tidlig ute med 1. sprøyting (er allerede seint). Effekten av Moddus eller Cerone ved 2. gangs sprøyting er veldig lik. Doser ved 2. gangs sprøyting er avhengig av frodighet på åkeren. Bland med soppmiddel og evt insektmiddel ved 2. gangs spr. Doser og priser pr dekar: Cycocel 750: ml = kr Moddus: ml = kr Cerone: ml = 5-22 kr Harald Solberg nummer 4, mai 2013, årgang 21 21

22 Soppbekjempelse i korn Årets anbefalinger soppbekjempelse i korn Fjorårets forsøk viste store forskjeller i avlingsutslagene ved ulik soppsprøyting. Best ut kom effekten av sein sprøyting i vårhvete og Edel 6-radsbygg. Effekten økte også med utsatt såtid. Fjorårets innføring av DON-trekk i hvete skaper dermed ingen utfordringer i forhold til det vi mener er riktig sprøytestrategi i vårhvete. I bygg vil fortsatt det viktigste være å sprøyte 1 gang for de som dyrker konvensjonelt. I flere år på rad har soppsjukdommer gjort skade for store beløp i kornåkrene. Jo større avlingspotensialet er jo større er også det potensielle tapet dersom en tar feil avgjørelser i sjukdomskampen. De siste 5-10 årene kan en si at soppbekjempelsen har gitt avlingsøkninger fra å dekke preparatkostnader (20 kg/ daa) til nær 200 kg pr dekar. I tillegg er kornprisen de siste årene innrettet mer og mer på kornkvaliteten. Rett soppbekjempelse kan dermed også bidra til merverdier, utover avlingsøkning. Et par eksempler på verdiøkningen, er: Hl-vekt-økning i bygg fra 64 til 68 kg og 500 kg/ dekar: 23 kr/ dekar DON-verdi i havre, ned fra 3000 til < 2000 og 500 kg/ dekar: 45 kr/ dekar DON-verdi i hvete, ned fra > 1250 til < 1250 (grense for mat) og 500 kg/ dekar: 165 kr/ dekar (Alle tillegg og trekk hentet fra fjorårets kornveiledere) Smittepress Et annet utgangspunkt foran årets sesong er smittepresset fra forgrøden: Såkornet har god spireevne, men svært mye av det har beisebehov grunnet fusarium, byggbrunflekk, havrebrunflekk eller hveteaksprikk. Alle disse sjukdommene kan også overleve på halm og har dermed gode muligheter til å smitte opp den nye avlinga. Spesielt for de som kjører redusert jordarbeiding eller har en del halm i overflata etter pløying, må en derfor være på vakt dager etter starten på en regnværsperiode. Vekstskifte Det siste punktet vi vil nevne i forhold til soppsjukdommer, er vekstskiftets mulighet. På Apelsvoll, og 4 andre steder, har hvete etter god forgrøde (havre, oljevekster eller erter), gitt 43 kg/ dekar høyere avling, enn hvete etter hvete. I tillegg har effekten av soppbekjempelse vært best etter god forgrøde. 22 nytt fra Hedmark Landbruksrådgiving

23 Soppbekjempelse i korn I vårt distrikt er det langt mer bygg enn hvete. Hvordan bygg tåler ensidig produksjon har derfor mest å bety. Tidligere forsøk og erfaringer har vist at bygg gir mindre respons på vekstskifte. For de som veksler mellom bygg og vårhvete vil imidlertid bygg som forgrøde være like lite gunstig som hvete. I år med kjølig og våt vår, vil effekten av manglende vekstskifte for hvete, både vår- og høsthvete, være større, grunnet mulig oppblomstring av jordboende sjukdommer. Midler Talius er et nytt middel på det norske markedet nå i år. Midlet er et mjøldoggmiddel, men er aktuell som blandingspartner til andre soppmidler. Så langt vet vi forholdsvis lite om midlet, men DuPont vil presentere det mer ved årets Planteverndag. Det er ingen andre nye soppmidler eller endringer foran årets sesong. I andre enden er det siste bruksår for Amistar Duo Twin mens Comet (gamle formuleringen) sluttselges. Zenit har siste bruksår i De midlene vi har til rådighet i årets sesong er dermed: Acanto Prima, Proline, Stereo, Talius, Zenit og Delaro. Ved flere gangers sprøyting er det viktig å unngå å bruke Proline eller Delaro mer enn én gang i løpet av sesongen. Det finnes 4 blandingsprodukter på markedet. Acanto Prima og Delaro inneholder et strobilurin + et annet virksomt stoff, mens Zenit og Stereo inneholder 2 stoffer der ingen er strobilurin. Comet Pro vil kun være aktuell i hvete, og da som en blandingspartner. Unngå å sprøyte på etablert angrep. I snitt over 15 felt i 2 år har 30 ml vært riktig Comet Pro dose i blanding med Proline. I en oversikt fra Bioforsk Apelsvoll, har Stereo, Proline og Delaro nær samme effekt brukt alene. I blanding har Stereo kommet hakket bedre ut enn Comet Pro og Acanto Prima, som blandingspartner til Proline (Jord- og Plantekultur 2013, s 109). Bygg I bygg har vi to dominerende sjukdommer: Grå øyeflekk og byggbrunflekk. Sjukdommene spragleflekk og bipolaris brunflekk skal vi også se opp for i fuktige somre. For alle sjukdommene gjelder at åker med redusert jordarbeiding og bygg etter bygg er spesielt utsatt. Men antall dager med regnvær vil spille minst like stor rolle som smittepresset i utgangspunktet. Soppsprøyting i bygg I vårt område er det lite å hente på å blande i soppmiddel ved ugrassprøyting. Generelt er været lite ideelt for soppsjukdommer så tidlig i sesongen. Soppsprøyting i bygg kan først bli aktuelt fra begynnende strekning, dersom det har vært mange nedbørsdager etter ugrassprøyting. Stereo og Proline vil være førstevalg i bygg. I de fleste sorter og fleste år vil 1 gangs sprøyting rundt skyting være tilfredsstillende i bygg. Dersom det er aktuelt å soppsprøyte 2 ganger, er aktuell strategi: 1. gang (fra begynnende strekning begynnende skyting): Hvis god vekst bland halv dose Stereo, alternativt Acanto Prima, med Moddus. Hvis tørt vær fra ugrassprøyting utsett sprøyting nr 1 og vurder helt fram mot skyting. 2. gang (hvis tidlig 1. gangs sprøyting): Ca 1 uke etter skyting. Dette er også tidspunktet for fusariumsprøyting. Bruk dose etter hvilket smittepress det har vært i mellomtiden. Følg med på anbefalinger fra NLR Oppland eller HLR. VIPS - Varsling Innen PlanteSkadegjørere VIPS gir beslutningsstøtte ved følgende jobber i korn gjennom sesongen: Hvete Fjorårssesongen var med og stadfestet de fleste av konklusjoner basert på tidligere års erfaringer: Fuktig periode fra midten av juni: Sprøyt ved begynnende skyting. Fuktig periode fra etter 1. juli: Sprøyt etter full skyting Sein sprøyting (ved blomstring) er aktuelt ved regnfull periode etter skyting. Det er svært sjelden økonomi i 2 gangers sprøyting i vårhvete, men: Ved tidlig VIPS-varsel, og vedvarende «soppvær» - følg opp med ny soppsprøyting rundt blomstring (se artikkel om 2012-erfaringer) Av de nye sortene er Mirakel, Krabat og Laban sterke mot mjøldogg, mens Demonstrant er svakest av alle. Bjarne og Zebra har mistet det meste av resistensen de engang hadde. Mot hveteaksprikk er Zebra og Mirakel sterke, mens mot fusarium er sortene svært like, dvs like mottakelige. DON-innholdet kan bli avgjørende for om partier går til mat eller fôr. Kombinert med mye nedbør i juli, vil også effekten av soppsprøyting ved blomstring, som er tidspunktet for sprøyting mot fusarium, gi sikker meravling. En bør derfor sterkt vurdere sprøyting ved blomstring, hvis været krever det. Soppsprøyting i hvete Dersom det blir en fuktig og kjølig værtype framover bør en følge med på utviklingen av stråknekker. Med bygg og hvete som forgrøde kan avlingsutslagene bli betydelige. Ste- - Sprøyting mot: Frøugras, hveteaksprikk, mjøldogg, byggbrunflekk, grå øyeflekk, fusarium - Vatning, delgjødsling nummer 4, mai 2013, årgang 21 23

Maskinteknik Melding 04/2013 Sprøyteteknikk

Maskinteknik Melding 04/2013 Sprøyteteknikk Rengjør sprøyten og unngå sprøyteskader Maskinteknik Melding 04/2013 Sprøyteteknikk Blæstad, d. 21/6-2013 Av Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver Tlf: 62 55 02 50 Ved overgang fra sprøyting med et preparat

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ??

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ?? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

Nye produkter i korn Forebygging av resistens

Nye produkter i korn Forebygging av resistens Nye produkter i korn Forebygging av resistens Planteverndag Viken 27.5.2016 Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Ny produkter i 2016 Tomahawk 200 Attribut Twin Aviator Xpro Trimaxx Moddus Start Ranman

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014

YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014. Ole Stampe, 4. februar 2014 YaraVita bladgjødsling Oppdatering og anbefalinger 2014 Ole Stampe, 4. februar 2014 Nøkkeltall Omsetning 2012 NOK 84,5 mrd. Omsetning 2010: NOK 80,3 mrd. Omsetning 2009: NOK 65,3 mrd. Antall ansatte >

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Granstar Power? - + + - - + +?

Granstar Power? - + + - - + +? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Bladminerfluer i vårkorn

Bladminerfluer i vårkorn Bladminerfluer i vårkorn Tekst: Siv Nilsen Gilde, NLR Sør-Trøndelag Kilder: www.bioforsk.no (plantevernleksikonet). Håndbøker i plantevern (Felleskjøpet og Norgesfor). Etikettene til de ulike midlene.

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 124 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere,

Detaljer

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012

Kornsorter på Julemøte. Sørum 18. desember 2012 Kornsorter på Julemøte Sørum 18. desember 2012 Hva skjer i Landbruksrådgivinga? Nye kontorlokaler fra mars Vikar for Stine Vandsemb 2013: Kari Engmark Konkrete Rådgivingsprodukter Grupperådgiving økonomi

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 73 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Granstar Power? - - + + - - - +? + + Ratio Super SX + (+) (+) + + + + + +??

Granstar Power? - - + + - - - +? + + Ratio Super SX + (+) (+) + + + + + +?? Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig varig skade.

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Rengjøring og vask av sprøyten

Rengjøring og vask av sprøyten Innlegg: Rengjøring og vask av sprøyten Autorisasjonskurs for Plantevern, Hedmark Landbruksrådgiving, fredag den 7/6-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver +47 469 42 600, E-mail: gunnar.schmidt@lr.no,

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Forsøksresultater 2016

Forsøksresultater 2016 Forsøksresultater 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Aktivitet mot kornprodusenter i NLR Innlandet Kornforsøk lokalt viktig basis i rådgivinga E-nytt NLR Innlandet utenom sesong E-nytt korn hver uke

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ALLY SX NO 100G BKL K-33990 26/01/15 15:42 Page1 K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker,

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe

YaraVita. Norgesfôr - 5. februar 2013. Ole Stampe YaraVita Bladgjødsling Norgesfôr - 5. februar 2013 Ole Stampe Årsaker til økende makromikronæringsmangel i jordbruksvekster Genetiske endringer i plantemateriale, sortsutvikling Større avlinger krever

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet

Ugrasbekjemping i satt løk NLR Viken v/ Torgeir Tajet Ugrasbekjemping i satt løk 2015 NLR Viken v/ Torgeir Tajet Midler til rådighet 2015 Fenix Lentagran Boxer Basagran (off-label) Goltix (off-label) Matrigon (off-label) Roundup Då Lentagran best Goltix forsterker

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 80 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting:

Ole Julsrud, Eidsvoll Jordart: Siltig mellomsand, moldkl. 1 Gjødsling: 6.5.: 4 t grisemøkk 8.5.: 22 kg Soppsprøyting: Kornarter og Økonomi KORNARTER OG ØKONOMI Vårkorn på ulike jordarter Sammenligning av kornarter I år var det havre som klarte seg best både på leirjorda og på siltjorda. På sandjord med vanning og soppsprøyting

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking 49 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen 1, Oddvar Bjerke 1 & Lasse Weiseth 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Midt-Norge Kvithamar mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

SOLAGRO. Nr. 6 Mai 2013 Årgang 23. Plantevernskriv

SOLAGRO. Nr. 6 Mai 2013 Årgang 23. Plantevernskriv SOLAGRO Nr. 6 Mai 2013 Årgang 23 Plantevernskriv 2 Grunnleggende plantevern SOLAGRO 6/2013 Sterk alene God i blanding Protiokonazol hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse Bredspektret, fleksibelt

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET

Nye muligheter for tidlig vekstregulering med Moddus Start NYHET Nye muligheter for tidlig vekstregulering med NYHET Tidlig vekstregulering med, et nytt ledd i arbeidet for å øke avlingene på en sikker måte Vekstregulering er et viktig redskap i arbeidet med å øke avlingene

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner,

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, 3 liter Tiakloprid Oljebasert dispersjon Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, hodekål, brokkoli, blomkål, kinakål og rosenkål. = Reg. varemerke for Ristes kraftig

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr

Vekstnytt korn og potet Nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Kornproduksjon i et skiftende klima

Kornproduksjon i et skiftende klima Kornproduksjon i et skiftende klima Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Vær eller klima? - Vær, kortvarig fenomen - Klima, gjennomsnitt

Detaljer

Plantevern i korn Kornskolen 6. desember Michael Aamold & Jan Stabbetorp

Plantevern i korn Kornskolen 6. desember Michael Aamold & Jan Stabbetorp Plantevern i korn Kornskolen 6. desember 2017 Michael Aamold & Jan Stabbetorp Program kornskolen 3 Tema: Plantevern i korn 18.00-18.45: Ugras 18.50-19.30: Sjukdommer 19.30-20.00: Pause, pizza 20.00-21.30:

Detaljer

Plantevern i korn Kornskolen 7. desember Maren Holthe & Jan Stabbetorp

Plantevern i korn Kornskolen 7. desember Maren Holthe & Jan Stabbetorp Plantevern i korn Kornskolen 7. desember 2016 Maren Holthe & Jan Stabbetorp Program Ugras, skadedyr Pause Sykdommer Vekstregulering Sprøytearbeidet Integrert dyrking Ugras Konkurrerer med kulturveksten

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro - et skritt videre! Inneholder to aktive stoffer med unik synergi. Ny formuleringstype forsterker virkningen av begge aktivstoffene. Virker mot de viktigste

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L REG. NR

Nettoinnhold: 5 L REG. NR L1014620 NORW/10T PPE 4058555 Pinoksaden - emulsjonskonsentrat Mot floghavre, spillkorn av havre, raigras og hirser i bygg, vårhvete, høsthvete, rug og rughvete. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning:

Detaljer

600 g. Chekker er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Nettoinnhold: 600 g

600 g. Chekker er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Nettoinnhold: 600 g 600 g Amidosulfuron og Jodsulfuron Vannløselig granulat IRRITERENDE MILJØSKADELIG ADVARSEL Irriterer øynene Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Detaljer

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells,

Økonomi i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, Økonomi i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells, www.nlrø.no silja.valand@lr.no, 900 89 399 God økologi = God økonomi Foto: Reidun Pommersche, Bioforsk Økonomi Binder seg

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga

nytt fra Landbruksrådgivinga nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 2 mai 2014, årgang 1 Tema: plantevern Leder Godt resultat krever innsats «Nytt fra Landbruksrådgivinga» er nå ute med sitt andre nummer. Den vanskelige oppfølgeren.

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 129 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen, Tove Sundgren & Mauritz Åssveen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, (www.vips-landbruk.no)

Detaljer

Nettoinnhold: 100 g. Express SX

Nettoinnhold: 100 g. Express SX 021123 K-29060 (12 pages) 23/02/11 16:50 Page1 K-29060/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger

Detaljer

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking

Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Åssveen, M. et al. / Bioforsk FOKUS 10 (1) 85 Forsøk med kornsorter for økologisk dyrking Mauritz Åssveen, Oddvar Bjerke & Lasse Weiseth Bioforsk Landbruk mauritz.aassveen@bioforsk.no Det er ingen offisiell

Detaljer

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L LXXXXX NORW/4L Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta Group Company 5 L LXXXXX

Detaljer

DuPont plantevern PRODUKTKATALOG 2013. www.dupontagro.no, tel. 69 28 89 66. DuPont Norge AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo

DuPont plantevern PRODUKTKATALOG 2013. www.dupontagro.no, tel. 69 28 89 66. DuPont Norge AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo DuPont plantevern PRODUKTKATALOG 2013 www.dupontagro.no, tel. 69 28 89 66 DuPont Norge AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo Innhold & kontaktpersoner Produktkatalog 2013 Innhold & kontaktpersoner 2 Resistens

Detaljer

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no

Skadegjørere i økologisk korndyrking. Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadegjørere i økologisk korndyrking Silja Valand landbruksrådgiver NLR Østafjells silja.valand@nlr.no Skadedyr Fritflue Bladminerflue Havrebladlus Kornbladlus Nematoder Trips, snegler, kornbladbille Sykdommer

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 12 Abrahamsen, U. & M. Åssveen / NIBIO BOK 2 (1) Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no Varslingssystemet VIPS

Detaljer

Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland)

Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland) Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland) Nytt om ugrasmidler i korn Starane XL Nytt preparat godkjent i korn, gras og frøeng. Er en blanding

Detaljer

Økt norsk kornproduksjon hva må til?

Økt norsk kornproduksjon hva må til? Økt norsk kornproduksjon hva må til? Einar Strand Fagforum Korn Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving Fagforum Korn Totalavling i norsk kornproduksjon 1961 glidende gjennomsnitt. Kilde: SSB 2013 er prognose

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2016 / NIBIO BOK 2 (1) 105 Integrert plantevern Foto: Unni Abrahamsen 106 Abrahamsen, U. et al. / NIBIO BOK 2 (1) Virkning av ulike forgrøder på neste års avling av hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

GOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel

GOLTIX 5 KG. Ugrasmiddel 5 KG FELLGONO5KG/02/A Productname Goltix FELLGOLNO5KG/02/A Label dimensions 376 x 244 (hxw) Name Taco Plinck Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Uskadeliggjør tomemballasjen (se avfallshåndtering).

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse Abrahamsen, U. & Åssveen, M. / Bioforsk FOKUS 1 (1) 127 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen & Mauritz Åssveen Bioforsk Landbruk unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling

Detaljer