GRØNT I FOKUS. nytt fra Landbruksrådgivinga PLANTEVERN. nummer 2. Tema: mai 2015, årgang 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GRØNT I FOKUS. nytt fra Landbruksrådgivinga PLANTEVERN. nummer 2. Tema: mai 2015, årgang 2"

Transkript

1 GRØNT I FOKUS nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 2 mai 2015, årgang 2 Tema: PLANTEVERN

2 Leder Vern om dine favoritter TA VARE PÅ JORDA - OGSÅ NÅR DU SPRØYTER! Sprøytehjulene leveres i ønsket farge og sporvidde - skreddersydd for ditt bruk! ALLIANCE A-350 radrenserhjul A-350 er et radialt high speed-dekk utviklet for alle typer jordbearbeiding- og innhøstingsjobber. De runde skuldrene sikrer en forsiktig berøring av jord og avling. Grønt i fokus nummer 2 har plantevern som tema. Med plantevern forstår vi tiltak som hindrer eller begrenser en skadegjøreres omfang og mulighet til å redusere kvantitet og/eller kvalitet på avlingene. I dette nummeret tar vi for oss hvordan vi gjennom sesongen skal ta vare på de kulturene vi nå har sådd, satt eller plantet. Det er i stor grad de kjemiske tiltakene som er blitt viet oppmerksomhet her. Mekaniske og/eller forebyggende tiltak skal alltid vurderes der dette er mulig. Det er en rekke tiltak vi kan sette inn for å verne våre kulturvekster. I forkant av et tiltak ligger alltid en beslutningsprosess, og det er bonden som er beslutningstakeren i disse prosessene. Rådgivingen spiller for mange en viktig rolle, og flere søker hjelp til beslutningene her. Basert på erfaringsutveksling og diskusjon mellom bonde og rådgiver, kan nyttige argumenter og momenter være avgjørende på veien fram til en endelig beslutning er tatt. De senere årene har det stadig kommet nye hjelpemidler som spiller en rolle. Særlig VIPS (Varsling innen planteskadegjørere) har vist seg å være nyttige for både bonden og rådgiveren. Jordbruk er et lagspill med de naturgitte forutsetningene. Vær, vind og vekstforhold er i stor grad førende for hvilke tiltak som kan og bør iverksettes. Tross alle tekniske hjelpemidler, må bonden gjøre sine vurderinger, basert på faglige råd, erfaring og prognoser, før de riktige tiltakene settes inn til rett tid. Vår intensjon med dette bladet, er å gi deg som bonde en veiledning i beslutningsprosessen. En hjelp til å sette inn de riktige tiltakene til rett tid. I et skriv som skal dekke store deler av Østlandet, blir det lite rom for lokale nyanser. Derfor er det viktig at du, i tillegg til å lese dette skrivet, følger med på de anbefalingene og rådene som blir gitt av din lokale rådgivingsenhet. Vis stor aktsomhet ved bruk av kjemiske plantevernmidler. Benytt alltid verneutstyr. Husk å lese etiketten grundig før bruk. Vi ønsker alle en god vekstsesong. Redaksjonen: Hanne Homb (NLR Oppland) Unni Røed (NLR SørØst) Morten Berntsen (Hedmark LR) 2 RING GRATIS 800 DEKKTEAM DU BLIR AUTOMATISK SATT OVER TIL DIN NÆRMESTE AVDELING! DekkTeam - nå med over 55 utsalgssteder! ( ) GRØNT I FOKUS

3 Innhold nummer 2 mai 2015, årgang 2 Korn Soppbekjempelse Behandling må vurderes nøye da lønnsomheten varierer fra år til år. Grovfôr Side 27 Ugras i attlegg Legg innsats i ugraskampen i attlegget. Økologisk korn De økologiske foregangsfylkene får presentere sitt arbeid. Nå er turen kommet til «Økologisk korn». Klargjør åkersprøyta Ingenting varer evig. Vi gir deg sjekklista for klargjøring av din åkersprøyte. VIPS-varsling Velg rett strategi i din åker, VIPS kan hjelpe deg. Ugras i korn Oppnå gode resultater i ugrassprøytinga. Skremmende om insektsmidler Insektsmidler viser skremmende negative effekter på humlebestand, tross bruk i henhold til etikett. Side 4 Side 8 Side 12 Side 14 Side 22 Potet Side 42 Ugras i frøavl Hovedutfordringen med ugras må tas på alvor. Ugras i beiter Medveten beiting og førebyggjande ugraskamp er tiltak for gode beiter. Side 36 Side 40 Tørråtestrategi Et tørt fjorår gir forhåpninger om lite primærsmitte. Side 52 Beising for skjønnhet Svartskurv skader utseende. Beising kan gi penere poteter. Skadedyr i potet De tre store, tege, sikade og bladlus, er viktigte skadegjørere. Side 46 Side 50 GRØNT I FOKUS er et samarbeid mellom rådgivingsenheter på Østlandet Norsk Landbruksrådgiving Oppland Norsk Landbruksrådgiving SørØst Solør-Odal Landbruksrådgiving Romerike Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving Viken Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Hedmark Landbruksrådgiving Forsidefoto: Åsmund Langeland 1/ Trykk: Printex Trykkeri

4 Økologisk foregangsfylke Foregangsfylket økologisk korn Oppland som foregangsfylke for økologisk korn er inne i det andre prosjektåret. Mye av fjoråret ble brukt til å innhente informasjon om dagens situasjon for økologisk kornproduksjon. I år vil det bli satt i gang tiltak basert på denne informasjonen. Det blir et spennende år for foregangsfylke - økologisk korn. Man skal være forsiktig med å definere mennesker etter hva slags produksjon de har på gården sin, men prosjektleder mener å kunne påstå at norske kornprodusenter er stolte av at de produserer mat. De er også som de fleste andre, opptatt av at produksjonen skal være bærekraftig og klimavennlig. Her har økologisk kornproduksjon en viktig rolle. Bærekraftig kornproduksjon Bærekraftig matproduksjon har fått et sterkt fokus i både inn- og utland de siste årene. Flere politikere melder om at bærekraftighet, klimaendringer og matsikkerhet har gått fra å være et tema helt på ytterkanten i internasjonale møter til å bli det mest sentrale emnet. Det er interessant å lese FNrapporter som framhever viktigheten av agroøkologiske driftsmetoder dersom vi skal greie å produsere nok mat i framtida. Direktøren i COAG (Committee on Agriculture) mener det trengs et paradigmeskifte i den globale holdningen til jordbruksproduksjon.bare ved å minske nivået av innsatsmidler som vann og kjemikalier kan jordbrukssektoren bevege seg mot en mer bærekraftig måte å produsere mat på i det lange løp. Les mer: asp?newsid=48935# Økologisk landbruk har to viktige oppgaver under temaet bærekraft: 1) Å etterstrebe at den økologiske produksjonen etterlever dens egen definisjon: «Økologisk landbruk er et produksjonssystem som opprettholder sunne jordsmonn, bærekraftige økosystemer og folks helse. Dette systemet bygger på økologiske prosesser, biologisk mangfold og kretsløp tilpasset lokale forhold, istedenfor å være avhengig av innsatsfaktorer med uheldig effekt. Økologisk landbruk kombinerer tradisjon, innovasjon og vitenskap til gagn for vårt felles miljø og fremmer rettferdighet og god livskvalitet for alle» 2) Handlingsplanen for å nå målet om 4 GRØNT I FOKUS

5 Økologisk foregangsfylke 15 % økologisk produksjon og forbruk i 2020 har gitt økologisk landbruk oppgaven til å ha en spydspissfunksjon og bidra til et generelt mer miljøvennlig norsk landbruk. Selv om økologisk landbruk ikke har alle svarene på hvordan man på best mulig måte skal kunne produsere mat på en bærekraftig måte, er det en viktig driftsform for hele landbruket blant annet fordi den er avhengig av å: utvikle gode metoder for ugrasbekjempelse uten bruk av sprøytemidler arbeide for gode økologiske gjødslingsmetoder for bærekraftig produksjon opprettholde og arbeide for en større forståelse av det biologiske mangfoldet i matjorda Betydningen av dette understrekes av den nye rapporten fra FN som omhandler sprøytemidler. IARC (International Agency for Research on Cancer)rapporterer der at glyfosat utløser skader på arvestoffet DNA og kromosomer hos pattedyr. I prøver av menneskeceller blir glyfosat klassifisert som sannsynlig kreftfremkallende for mennesker. For å etterleve disse oppgavene trengs det mer kunnskap og mye kompetanse. Foregangsfylke - korn ønsker å tilrettelegge for at produsenter, rådgivere, forskere og andre aktører innenfor kornproduksjon får mulighet til å tilegne seg ny kunnskap slik at vi vil få mer økologiske kornareal med gode kornavlinger og korn av god kvalitet, både til mat og kraftfôrproduksjon i framtida. Hvorfor uteblir interessen? På oppdrag fra foregangsfylke - korn har NILF foretatt en spørreundersøkelse blant både økologiske og konvensjonelle kornprodusenter. Målet med undersøkelsen er å kartlegge årsaker til at ikke flere kornprodusenter legger om til økologisk drift selv om økonomien blir bedre. Med bakgrunn i NILF sine analyser ønsker vi å iverksette tiltak som kan gjøre valget om å legge om til økologisk kornproduksjon enklere. Resultatene fra denne undersøkelsen Hovedmål for prosjektet Hovedmålet er å bidra til at mål om 15 % økologisk kornareal kan nås i 2020 i Oppland/Innlandet/ Norge, bidra til gode avlinger av bra kvalitet på økologiske kornarealer og bidra til et godt økonomisk resultat i økologisk kornproduksjon. For å nå dette har planen fem delmål: 1. Kartlegge årsakene til at ikke flere konvensjonelle kornprodusenter legger om til økologisk produksjon. 2. Motivere til økologisk kornproduksjon ved å øke kompetansen om produksjonen på ulike typer gardsbruk 3. Motivere til økologisk kornproduksjon ved å legge til rette for gode løsninger hos de andre aktørene i verdikjeden 4. Motivere til økologisk kornproduksjon ved å øke kompetansen hos landbrukets fagorganisasjoner, kommunal, fylkeskommunal og statlig forvaltning, NLR, videregående skoler naturbruk og andre kompetansegivende aktører i landbruket. 5. Legge til rette for økt leveranse/omsetning av økologisk korn både hos etablerte og nye produsenter. vil bli offentliggjort i løpet av april i år. Det er en påstand at økonomien for økologisk kornproduksjon er bedre enn for konvensjonell kornproduksjon. Lønnsomhet har mye å si for hva en bonde velger å produsere, så hvorfor velger ikke flere økologisk produksjon? Etter spørsmål fra foregangsfylket vil driftsgranskingene til NILF inkludere økologiske kornprodusenter. Dette gir oss muligheten til å se nærmere på økonomien hos økologisk kornproduksjon kontra konvensjonell kornproduksjon. Kunnskap om økologisk produksjon Kompetansehevende tiltak er viktig for å kunne motivere og rekruttere produsenter. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan man kan lykkes som økologisk kornprodusent. Det er allerede satt igang tiltak. Etterspørsel etter økologisk korn For å dekke etterspørselen etter økologisk kraftfôr er både Felleskjøpet og Norgesfôr interessert i norsk økologisk korn. De fleste kornmottak tar i mot økologisk korn, og det er ekstra pristillegg for økologisk korn. Ta kontakt med din nærmeste mølle for mer informasjon om leveringsbetingelser og pris. Etterspør økologisk mathavre Det er stor etterspørsel etter særlig økologisk havre som kan brukes til mat. Det er viktig for legitimiteten for det norske landbruket at vi i så stor utstrekning som mulig kan øke produksjonen lokalt av varer forbrukerne etterspør. Økologisk mathavre er et eksempel på dette. Strand Unikorn er kjøper av økologisk korn, med mottakssted Storhamar kornsilo. Har du økologisk korn på lager, ønsker kornmottaket på Storhamar generelt mer økologisk korn, og spesielt havre til mat. For å få vurdert om havrepartiet er av mat- eller fôrkvalitet, betinger det at det blir tatt ut en representativ prøve på ca gram som sendes til Storhamar kornsilo for analyse. Denne blir analysert omgående, og du som produsent blir kontaktet når analyseresultatet er klart. For kommende vekstsesong, sesongen 2015/ 2016 er Strand Unikorn interessert i å tegne kontrakter med økologiske kornprodusenter. Er du interessert, ta kontakt Tore Swensen, Strand Unikorn,Tel.: , e-post: Torunn Riise Jackson Prosjektleder nummer 2, 2015, årgang 2 5

6 HMS i sprøytejobben Benytt alltid verneutstyr ved håndtering og bruk av plantevernmidler. Skaff til veie nødvendig utstyr før sesongen begynner. FOTO: Gunnar Schmidt Møt sprøytesesongen forberedt! Når sprøytesesongen er i gang, er det ofte en hektisk periode. Med gode forberedelser, kan helserisikoen minimeres. Her får du litt informasjon og noen tips slik at denne jobben kan utføres på en tryggere måte og at hensynet til de andre som oppholder seg på gården også blir ivaretatt. Det er tre måter vi kan få i oss plantevernmidler på: Gjennom huden Ved innånding Gjennom munn og fordøyelsessystem Opptak gjennom huden Huden tar lett opp plantevernmidler så bruk verneutstyr når det er fare for søl. Man er mest utsatt for søl i måle-, blande- og fyllefasen. Da er også middelet konsentrert og utgjør størst fare. Beskytt også huden i ansiktet med for eksempel en ansiktsskjerm. Da beskytter du også øynene mot sprut. Ved vanlig åkersprøyting kan du bruke en væsketett dress. Bytt alltid tilsølte klær. De tilsølte klærne må holdes adskilt fra andre klær. Tar du de tilsølte klærne med hjem er det fare for at de andre familiemedlemmene utsettes for plantevernmidlene. Dette gjelder også når du skal inn i traktoren. Ikke sett deg inn i traktoren med tilsølte klær, da vil det bli igjen plantevernmiddelrester som du eksponeres for når du går inn i traktoren uten verneutstyr. Bruk regndress når du skal rengjøre sprøyta eller arbeider i sprøytetåke. Vask hendene etter du har tatt av deg hanskene da det er lett å få sprøytemidler på seg når man tar de av. Innånding Ved sprøyting utsettes man for gasser, damper, støv og små dråper. Når du er i bevegelse øker du innåndingsvolumet og vil puste inn mer luft enn når du er i ro. Dette gjelder også forurenset luft med plantevernmidler. For å beskyte seg mot den forurensede lufta må man bruke åndedrettsvern med riktig type filter. Riktig type filter finner du informasjon om på sikkerhetsdatabladet. Det finnes mange typer åndedrettsvern og i forskjellig størrelser. Det mest vanlige er halvmasker med gassfilter med støvfilter montert utenpå. Det er viktig at maska tetter godt og ikke slipper inn forurenset luft på sidene. Det finnes også motorassistert åndedrettsvern som er litt lettere å puste i. De som har skjegg bør vurdere det da andre masker ikke vil tette godt nok. Opptak gjennom munnen Dårlig hygiene eller direkte uhell er som regel årsakene til at man får 6 GRØNT I FOKUS

7 HMS i sprøytejobben Planlegg arbeidet godt for å unngå farlige situasjoner Vurder hvor stort behovet for sprøyting er. Bruk plantevernmidler med så lav avgiftsklasse som mulig. Det vil si midler med lavest giftighet. Les etiketten og følg bruksanvisningen. Les også sikkerhetsdatabladet for å finne ut hva slags verneutstyr du skal bruke. Vær forberedt og kjøp inn tilstrekkelig verneutstyr før sesongen starter. Unngå sprøyting i vind. Planlegg kjøremønsteret. Lange sprøytedrag gjør at du ikke må snu så ofte som ved korte sprøytedrag. Sørg for at sprøyta er funksjonstestet. Dette skal gjøres hvert femte år. Foreta årlig egenkontroll av sprøyta for å sjekke at alt virker som det skal. Ha alltid med rent vann. Ta hensyn til behandlingsfristen. Oppbevar plantevernmidler etter forskriften og alltid utenfor barns rekkevidde. Dette gjelder også ved tillaging og blanding. i seg plantevernmidler gjennom munnen. Barn er særlig utsatt her dersom de får tilgang på plantevernmidler og drikker det. Dette kan skje om man bruker for eksempel brusflasker til lagring av rester av plantevernmidler. Eller at blandebeger er tilgjengelige med rester i. Bruk alltid originalemballasje og oppbevar plantevernmidlene forsvarlig slik at barn ikke har tilgang. Vask tilmålingsutstyr etter bruk. Verneutstyr Som regel må man bruke noe personlig verneutstyr i tillegg til at man foretar andre forholdsregler for å kunne utføre arbeidet så sikkert som mulig. Verneutstyr skal alltid være CE merket. Det forteller at verneutstyret er godkjent. I tillegg må man vite noe om hva verneutstyret er godkjent for, da det for eksempel finnes flere typer filter åndedrettsvern eller ulike materialer i hansker. Det skal alltid følge med en brukerveiledning med verneutstyret. Bruker man verneutstyr som er ment til et annet formål enn sprøyting gir det en falsk trygghet og kan faktisk utgjøre større fare enn ikke å bruke verneutstyr i det hele tatt. Ved å lese på sikkerhetsdatabladet til sprøytemiddelet kan du finne ut hva slags verneutstyr du skal bruke. å lese på sikkerhetsdatabladet. De to viktigste punktene med tanke på helsefare er punkt 8 (vernetiltak) og 11 (helsefare). Informasjonen på et sikkerhetsdatablad er mer utdypende enn det du finner av informasjon på etiketten. Under vernetiltak skal det stå hva slags verneutstyr du skal bruke. Et sikkerhetsdatablad inneholder også informasjon som er nyttig for helsepersonell dersom en ulykke eller forgiftning skulle skje. Hygiene Rentvannstank på sprøyta er viktig med tanke på å kunne få skylt tilsølt hud og få vasket seg før man skal spise, røyke eller gjøre toalettbesøk. Bruk gjerne et mildt såpevann. En øyeskylleflaske kan være lurt å ta med i traktoren. Dersom man får sprut inn på øynene bør man få fjernet eventuelle kontaktlinser og skylle øynene godt. Dersom uhell skulle oppstå, sørg for følgende: Frisk luft. Ro og hvile. Ring Giftinformasjonen tlf , nødnummer 113 eller lege. Skyll tilsølt hud godt med såpe og vann. Fjern tilsølte klær etc. Gi vann eller medlk å drikke, eventuelt medisinsk kull. IKKE FRAMKALL BREKNINGER! Kullfilter i traktoren Det finnes kullfilter til de aller fleste traktortypene. Vær oppmerksom på at et kullfilter som sitter i traktoren hele sesongen fort blir oppbrukt dersom traktoren også brukes til andre formål der det støver en del. Mye støv vil forkorte levetiden til et kullfilter. Normal levetid på et kullfilter vil være ca timer, men vil variere med størrelsen på filteret. En grei huskeregel er å sette inn filteret når åkersprøyta monteres og ta det av igjen når åkersprøyta tas av. Det følger med en bruksanvisning på kullfilter som sier noe om forventet levetid og riktig oppbevaring. Et kullfilter kan i noen tilfeller være ganske kostbart så ta godt vare på det. Dersom man ikke gjør det vil det å ha et kullfilter kunne gi en falsk trygghet. Linn Thorud NLR HMS Sikkerhetsdatablad Lær litt om midlene du bruker ved God kjøreplanlegging gir lange drag, slik at traktoren eksponeres for mindre plantevernmidler i vendeteigene. Husk at kullfilterets levetid reduseres dersom du bruker traktoren til annet arbeid. FOTO: H. Solberg nummer 2, 2015, årgang 2 7

8 Åkersprøyte som fungerer Klargjøring av åkersprøyte Denne møkkasprøyta virker ikke! Slike utsagn hører jeg flere ganger under testingen av åkersprøyter. Ingenting varer evig, og noen ganger er forfallet riktig nok kommet vel langt. Ofte kan litt kjærlig behandlng gi nytt liv til en gammel sprøyte. Vi gir den en gjennomgang av de viktigste punktene, samt ei åtte punkts sjekkliste slik at du kan klargjøre din egen sprøyte før sesongen starter. 1. For at vi skal få ut riktig væskemengde fra bommen, må slanger og rør fra tank til pumpe, fra pumpe til armatur og fra armatur til sprøytebom være helt tett. Den vanligste gjengangeren blant enkle feil på sprøyta er sugesila. Denne sitter stort sett på toppen av tanken under ett lite rødt lokk. Denne SKAL rengjøres før sesongen starter. Under dette lokket, i bunnen av gjengepartiet, skal det sitte en o-ring. På HARDI sine sprøyter har den artikkelnr På mange sprøyter ser jeg at denne o-ringen mangler og da vil det komme luft i systemet. Det gir utslag på effektiviteten på pumpa. Jeg har også vært borti at selve lokket har sprukket. Da også drar pumpa falsk luft. 2. Sjekk alle slangeklemmer og ettertrekk om nødvendig. Øvrige slangekoblinger kan med fordel også ettertrekkes. Da anbefales det at man like godt åpner koblingen og ser over pakningen som skal sitte imellom. Erfaringsmessig går de klare (gjennomsiktige) pakningene fra HARDI i oppløsning etter noen år. Og da øker faren for lekkasjer eller falsk luft. 3. Dersom det er ulyd i pumpa eller at denne ikke gir tilstrekkelig mengde væske, kan det være ventilene i pumpa som har takket for seg. Både på 1200 og 1300 pumpene kan denne skaden oppstå. Pumpa vil da knakle litt ekstra, særlig når trykket økes. Og det kan også oppstå pulsering i manometeret. For å bytte ventilene må toppen på pumpa demonteres. Dette gjøres ved å løsne 6 skruer og er ikke all verdens avansert. Husk også å gi ett par pump fett i niplen som sitter i bakkant på pumpa. Dette SKAL gjøres før igangkjøring skjer. 4. Siste punkt i kategorien «rengjøring» er selvfølgelig dysesiler. Demonter alle dysene og vask silene godt så disse er fri for smuss og grus. Når dysene er montert igjen, så er det ett sjakktrekk å teste pumpa med reint vann. Da får vi en visuell kontroll av spredebildet. Store dråper eller samlede stråler skal ikke forekomme. Da er det ofte ett lite gruskorn eller lignende som sitter i dysa og forstyrrer strålen. 5. Nå er forhåpentligvis sprøyta klar til bruk. For å kvalitetssikre hva sprøyta i praksis vil gi ut så anbefales det å teste dysene med ett målebeger. Still da inn ønsket trykk på manometeret å la målebegeret stå under dysa i ett minutt. Har dysene vært i bruk like lenge på hele sprøyta kan man måle ett par på hver seksjon. Gå så inn i skjemaet fra funksjonstesten å finn ønsket trykk og hastighet som står i forhold til ønsket væskemengde per dekar. 6. Og sist: Er sprøyta di ordentlig rein etter sprøytingen i fjor høst? Hvilket middel brukte du da? Enkelte preparat løser opp gamle avleiringer av ugrasmidler i ei dårlig reingjort sprøyte. Unngå å gi naboen en god latter ved at første draget visner bort. Tom Erik Varlo NLR SørØst Sugesila må åpnes og rengjøres før bruk. Bildet er tatt av en Hardisprøyte. tilsvarende finnes på andre merker. FOTO: Tom Erik Varlo 8 GRØNT I FOKUS

9 Sjekkliste for åkersprøyte Landbruksrådgivinga gir deg ei sjekkliste som kan sikre at din åkersprøyte er klar til bruk. Gå gjennom punklista under, og kryss av ved utført oppgave. Sett kryss ved utført 1. Sjekk slanger og rør. Fra tank til pumpe, pumpe til armatur og armatur til sprøytebom. 2. Rengjør sugesil. Sjekk at pakninger er tette. 3. Sjekk alle slangeklemmer. Etterstram om nødvendig. 4. Sjekk pumpa for ulyder. Gi nippelen på pummpa ett par trykk med fett. 5. Demonter alle dyser og vask silene godt. 6. Fyll sprøyta med rent vann. Sjekk spredebildet på alle dyser. 7. Still inn ønsket trykk. Mål om dysene gir ønsket væskemengde. 8. Rengjør sprøyta med vaskemiddel (f. eks. All Clear Extra).

10 DuPont SX -Teknologi ugrasmidler Harmony Plus SX mot vindeslirekne, rød tvetann og baldersbrå m fl Ratio Super SX mot haremat, tungras og vindeslirekne m fl EN HELT NY GENERASJON LAVDOSEMIDDEL EFFEKTIVERE, RASKERE OG TRYGGERE Raskere effekt SX -produkter gir en raskere penetrering og opptak i ugrasplantene, noe som gir en sikrere effekt. Tryggere behandling Ved at det ikke finnes faste partikler som kan sette seg i sprøytetanken, i filter eller munnstykker, så minsker risikoen for stopp, og at skadelige rester som har festet seg i tanken skal løses opp senere og skade følsomme kulturer ved senere sprøytinger. Sikrere rengjøring Mindre risiko for rester i sprøyten innebærer også mindre risiko for punktspill og forurensing. DuPont Norge AS, Tel: , DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont, The miracles of science, and SX are trademarks of DuPont or its affiliates. Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk!.

11 KSL og sprøytejournal Husk å notere! En sprøytejournal med gode notater er ikke bare krav, heft og herk. Den kan være svært nyttig når du for eksempel lurer på hvorfor resultatet ikke ble som ønsket. KSL, kvalitetssystem i landbruket, dekker alle typer matproduksjon på norske gårdsbruk, og stiller krav til hvordan produksjonen skal gjennomføres og hva som skal dokumenteres. Ved yrkesmessig bruk av plantevernmidler, er det krav om føring av en sprøytejournal for alle som søker om produksjonstilskudd. Mangler denne, kan det føre til avkorting i tilskuddet. Hva skal den inneholde? En sprøytejournal skal inneholde opplysninger om: Skifte / område som sprøytes Kultur Skadegjører / problem Hvilke plantevernmiddel / preparat som er brukt Dosering av middelet Sprøytetidspunkt Notér gjerne litt ekstra Værforholda har ofte stor innvirkning på sprøyteresultatet, så det kan være nyttig å notere seg temperatur (gjerne også dagen før og etter), vind, luftfuktighet, jordfuktighet og evnt timer til nedbør etter sprøyting. Utviklingsstadium og smittepress er også viktig. Hvor store er ugrasplantene ved sprøyting? Hvor mye sopp finner du? Etter ei tid bør du også fylle på med opplysninger om hvordan resultatet ble. Hvilke ugrasarter ble f.eks. stående igjen? Gode notater er viktig for egen læring, samt for å tilfredsstille kravet som stilles ved søking av produksjonstilskudd. Illustrasjon: Unni Røed Hvor kan du notere? Det er helt opp til deg hvor du gjør dine notater, bare du har med de opplysningene som kreves. En del fører systematiske skiftenoteringer og bruker f.eks. «Notisbok for planteproduksjoner» (den lille grønne) eller en egen notatbok. Det finnes ellers flere alternativer av elektroniske noteringsmuligheter i Word eller Excelformat. Programmet Skifteplan gir deg mulighet til å holde oversikt over notatene og har også en mobilløsning hvor du kan taste inn opplysninger direkte på din smart-telefon ute på jordet. Værdata Klimadata finner du blant annet på Landbruksmeterologisk tjeneste, Let etter nærmeste klimastasjon. Er du litt på hæla med værnotatene, kan du også foreta et datosøk. Ellers har Yr, ikke bare opplysninger om været som kommer, men også «Været som var». Unni Røed NLR SørØst Nyttig Det kan ligge stor egennytte i gode notater. De er bl.a til hjelp når du vil finne ut hvorfor resultatet ikke ble som forventet, og om det dermed kan være grunn til å endre noe på praksisen. Ellers er det jo ikke minst kjekt å vite hvilke forhold som gjorde at sprøytinga klaffa hundre prosent. nummer 2, 2015, årgang 2 11

12 Smart landbruk VIPS er et beslutningsstøtteverktøy, og er et samarbeid mellom Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving. FOTO: Harald Solberg Når åkeren blir syk Å velge rett strategi når man oppdager en skadegjører i åkeren, kan være en vanskelig oppgave. Varsling innen planteskadegjørere (VIPS) er et viktig verktøy som kan hjelpe deg i beslutningstakingen. Mange vekstangrep behøver sjelden en plantevernbehandling siden åkeren vanligvis er sterk nok til å takle angrepet selv. Dette kan sammenliknes med en forkjølelse hos mennesker. Medisinene koster penger og har dårlig effekt, det beste er å vente til kroppen bekjemper sykdommen. Skjematisk framstilling av estimert avlingstap. Ved bekjempelsesterskel er kostnaden ved kjemisk behandling like stor som avlingstapet. Kilde: Håndtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Momenter ved bruk av plantevern Når angrepet er så alvorlig at en behandling er nødvendig, bruker man å si at det har passert «bekjempelsesterskelen». Med det menes at skaden av angrepet kommer til å koste mer enn kostnaden for å behandlingen, det vil si preparatkostnaden, arbeidsforbruk, kjøreskader, vurdering av HMS risikoer, diesel og vedlikehold av traktor. 12 GRØNT I FOKUS

13 Smart landbruk For å bedømme om et angrep har passert «bekjempelsesterskelen» må man ut å måle angrepet. Ved ugras regner man antallet pr. m 2. For sopp er det et estimat av hvor stor andel av bladmassen som er angrepet. For insekter regner man antall insekter pr. plante. I ugras skal man også måle utviklingsstadiet for å senere bedømme om åkeren kan konkurrere med det, og for å beregne dose og preparat. Å velge rett plantevernmiddel er viktig ved angrep av en åker. Tenk deg selv hva som hadde hendt om du fikk feilaktig medisin ved en alvorlig sykdom. Det skulle i verste fall resultere i at du blir sykere eller oppleve at det tar mye lengre tid å bli frisk For å velge rett plantevernmiddel må du vite hvilke ugras det er som gir deg problemer og/eller hvilken sopp/insekt som har angrepet planten. Om det er vanskelig å identifisere dem, kan du kontakte din rådgiver for hjelp. Doseringens betydning Et godt eksempel for å kunne illustrere dosens betydning hos mennesker er Alvedon (paracetanol) hvor 1-2 tabletter gir god til meget god smertelindring hos pasienten. Medisinen er mer skånsom og gir få bivirkninger. Ved tre tabletter økes ikke smertelindringen, men risikoen for bivirkninger som livstruende leversvikt øker dramatisk. Særlig blant ugrasmidler kan overdosering gi skadelige og unødvendige bivirkninger i åkeren. Å anvende samme type plantevernmiddel flere ganger på rad, og i tillegg anvende feil dosering kan føre til problemer med resistens. Det er derfor viktig å variere midlene og om mulig bruke en blandingspartner. Hjelp til alle valgene Varsling innen planteskadegjørere (VIPS) kan være en svært nyttig hjelpemiddel for å svare på aktuelle bekjempingsmåter, hvilke preparat og rett dose. VIPS er et samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk. For å finne ut hvordan mye ugras man har i åkeren sin kan man telle antall under håndflaten og multiplisere med hundre. Da får man mengde ugras per m 2. Er det færre ugras, kan man sette opp større ruter og beregne ugras per m 2. Ill: Joel Markgren VIPS er en beregningsmodell for beslutningsstøtte som gir deg råd om tidspunkt for bekjemping og valg av plantevernmidler og dose i ugras. Det er også en kunnskapsplattform som inneholder mye fakta om ulike skadegjørere og plantevernmidler. Hvordan fungerer VIPS? Soppsykdommer er kjent for å ha en tilvekst under spesielle fuktighet og temperatur. Modellen estimerer angrepsgraden i skiftet etter de seneste målingsobservasjoner. Det blir så gjort en estimering cirka 4 døgn fram i tid med hjelp av lokale værdata. Ugrasmodellen beregner bekjempelsesbehov ut fra såkalte «dose/respons»-forsøk i drivhus og fra felt. Det betyr at man tester hvilken doser ugraset tar skade av for de enkelte plantevernmiddel. Deretter gir VIPS forslag på rimelige plantevernmidler og doser. VIPS gir f ulike forslag til middel for å gjøre det mulig og variere plantevernet. For insekter gir VIPS forklaring på lett anvendbare bekjempelsesterskler. Gir gode estimater Fra feltforsøk som er pågått i tre år på Østlandet har VIPS vist at den klarer å gi bra estimeringer for tidspunkt i soppbekjemping. Modellen har vist korrekt utslag for når det er behov for bekjemping, og den har unnlatt å gi varsel om bekjemping når det ikke er behov. Modellen gir ofte ikke å gi et godt nok estimeringsbehov ved siste mulige behandlingsdag siden en ikke kjenner værforholda framover i tid. Ugressmodellen har ikke blitt testet på Romerike og anbefalingene kan noen ganger gi doser som er i underkant, det kan være lurt å høre med en rådgiver for å diskutere effekten av blandingene. For soppmiddel og insektmiddel gjøres det ingen beregningsforslag på valg av preparat og dosering. Annet sted i dette bladet finner du anbefalte midler mot ulike soppsjukdommer. Sjekk VIPS før du kjøper inn ugraspreparat i år, modellen blir dessuten bedre jo flere som anvender den. Den er enkel å bruke og den stiller samme spørsmål som en rådgiver for å kunne gi en bra anbefaling. Om modellen virker vanskelig å skjønne, kontakt din rådgiver for å diskutere muligheten for å få en opplæring. Joel Markgren Romerike LR nummer 2, 2015, årgang 2 13

14 Ugrasbekjempelse i vårkorn Ukrudt forgår ei så lett Den dyreste ugrasbekjempelsen er å måtte sprøyte opp igjen. For å unngå en dyr bekjempelse må en lykkes første gang. Riktig vurdering av ugraset, vekstforholdene og kulturveksten sikrer at du lykkes første gang. For ugrasbekjempelse i høstkorn henviser vi til enhetenes e-nytt, siden dette bladet kommer i seineste laget. Ugrasbekjempelsen er ofte den første sprøytejobben i løpet av sesongen. Mye kunnskap skal hentes fram igjen, etter å ha ligget «i dvale» gjennom vinteren. Væskemengder, trykk, dyser og hastighet må bestemmes. Det samme skal middelvalg, doser, ugrasarter, vær og vekst. En god, og riktig vurdering av disse punktene gjør deg i stand til å lykkes med bekjempelsen. Mange har også vært med på en oppfrisking av kunnskapen via autorisasjonskurs i løpet av vinteren. Du er dermed godt rustet til sprøytejobbene i år. Kan forvente resistens Mange midler har nær den samme effekten mot ugrasartene hos deg. Artene varierer lite fra år til år, så notater om arter fra tidligere år er nyttig. Likevel kommer det noen ganger raske og kraftige endringer. Det kan skyldes manglende effekt i utgangspunktet, eller at en eller flere arter har utviklet resistens. Dersom resistens er utbredt i ditt område må du forvente at du har det også. Derfor: Forvent at du har resistent ugras og bruk alltid blandingspartner ved bruk av lavdosemidler. Virkningstabellen på neste side viser hvor mange arter som kan være resistente/ motstandsdyktige mot ulike midler. Været bestemmer mye En annen grunn til manglende effekt, kan være manglende kontroll med ugrasets størrelse. Ofte, når du bøyer deg ned og sjekker, har ugraset langt flere blad enn du trodde. Store ugras krever større dose, og store ugras blir mer påvirket av vær og vekstforhold. Spesielt gjelder dette temperatur og vannforsyning. De største temperaturutfordringer får du når du har resistent ugras. Da er du avhengig av ugrasmidler med krav om høy minimumstemperatur ved sprøyting. MCPA, Mekoprop, fluroksypyr (Starane/ Tomahawk) og Ariane: Minimumstemperatur på natta i forkant på 7-8 grader C, samt at temperaturen ved sprøyting er over grader C. Store ugras utvikler også vokslag ved tørke. Sjekk med VIPS-ugras dersom du er usikker på om det er begynnende tørke. Velg rett partner En kan bruke flere tilnærminger ved valg av blandinger: 1. Lavdosemiddel som basis suppleres etter problemugras med annet type middel. Lavdosemiddel: Ally, CDQ, Express, Harmony Plus, Hussar OD, Trippel Q og Atlantis 2. Kombimiddel med lavdose og middel med annen type kjemi: Ally Class, Granstar Power og Hussar Tandem 3. Midler med annet kjemisk innhold som basis, eller eneste middel: Ariane S Like viktig som riktig valg av lavdosemiddel, er valg av blandingspartner. Denne/ disse velger du etter ugrasarter med størst risiko for resistens og de mest tallrike ugrasarter. Valg av blandingsparter er også viktig der en skal bekjempe rotugras sammen med frøugraset. Midler en har å velge i, er: Banvel kan f.eks. gi hormonskade i bygg ved største anbefalte dose og under gitte sprøyteforhold. Banvel er egentlig bare aktuell dersom då og hønsegras er utfordringen. Karfentrazon i Ally Class har god virkning mot resistent linbendel og då. Fluroksypyr i Spitfire/Tomahawk 14 GRØNT I FOKUS

15 Ugrasbekjempelse i vårkorn Ei sprøyteglippe eller et sprøytevindu viser godt ugrasfloraen du har på din åker. FOTO: Harald Solberg og Starane 180 er god mot vassarve og då. Dette stoffet er også en del av Ariane S og Starane XL. Størst tillatt dose fluroksypyr i Ariane S og Starane XL Diflufenikan er et jordherbicid og er den ene halvdelen av Hussar Tandem. Virker bl.a. på vassarve, då, balderbrå, hønsegras og tunrapp. Får man brukt det til rett tid, dvs. tidlig og på godt fuktig jord kan man forvente god virkning på tunrappen. Mekoprop i Granstar Power gir effekt på vassarve, og er det beste valget på jordrøyk. Effekt på balderbrå og gir også effekt på rotugras MCPA må blandes med andre midler mot frøugras. Mest aktuell mot rotugras, i blanding med lavdosemiddel. Grasugras Grasugras er som oftest synonymt med tunrapp og kveke, men også andre grasugras kan være problematisk, eller gi avlingstap. Hønsehirse, knereverupe og raigras kan være utfordrende. I tillegg kommer floghavre, som har sin egen status som skadegjører. Tunrapp er vanskelig å bekjempe når det blir mye av den. Gode forebyggende tiltak er da mest effektivt: God drenering, redusere skyggekanter, kjøre på lagelig jord og velge bladrike sorter vil alle ha effekt. Av kjemiske midler har vi Hussar (OD og Tandem), samt Atlantis. Tidlig sprøyting er avgjørende for effekten. Aller minst tid har en for Hussar Tandem. For alle er det viktig å lese etikett, siden det er begrensninger i årets - og neste års kultur. Vurder nødvendigheten av å bruke Hussar i bygg, da midlet ofte er hemmende for veksten i en periode. I flere runder er det blitt prøvd ut midler mot kveke i hvete. Midlene er ikke blitt godkjent ennå, men Atributt kan komme. Følg med i oversikter i forkant av 2016-sesongen. Floghavre Axial mot floghavre kan du bru- FOTO: Morten Berntsen nummer 2, 2015, årgang 2 15

16 Ugras i vårkorn Virkningstabell for noen ugrasmidler i vårkorn uten gjenlegg. Preparat Ariane S 3 MCPA + Starane/ Tomahawk MCPA + StaraneXL Ally Class 3 Ally 50ST 3 + Banvel 4 CDQ 3 +Starane/ Spitfire+ klebe Express SX + Starane/ Spitfire + klebemiddel Granstar Power +klebemiddel Starane XL + Express SX Hussar OD Spitfire + Mero/Renol/ klebe. Hussar Tandem Mero/Renol klebe. Dose pr. daa 250 ml 50 ml +40 ml 50 ml + 80 ml 3,5 g 0,1 tabl ml 0,15 t + 40 ml 1,1 g + 40 ml 109 g 80 ml +0,04 g 4 ml + 40 ml ml Vassarve Linbendel Ettårig dylle Balderbrå Då-arter Hønsegras Meldestokk Korsblomstrede Klengemaure Stemor Rødtvetann Vindelslirekne Jordrøyk Tunrapp Ca. pris pr. daa = Resistens kjent 2 = Virkning uten og med resistens 3 = Begrensning i etterkultur, se etikett 1 = % virking 2 = % virkning 3 = % virkning 4 = 0-49 % virkning 4 = Ikke i havre 5 = OD max 7 ml i bygg og max 10 ml i vårhvete. Tandem max 70 ml i bygg og 70 ml i vårhvete. Tidlig sprøyting er viktig. ke over en lengre periode; fra frøugrassprøyting til flaggbladet er ute. Midlet kan blandes med både Spitfire/Tomahawk og Starane XL samt lavdosemidlene Express og Harmony Plus. Puma Extra kan blandes med enkelte lavdosemidler. Sjekk blandbarheten. Ingen av floghavremidlene kan blandes med fenoksysyrer. Velges en sprøytestrategi med disse må det gå 10 dager mellom annen ugrassprøyting og floghavresprøyting. Kostnadsmessig er Puma billigst, men også Axial-sprøyting er langt billigere og sikrere enn plukking, i de åkrene floghavre er et vesentlig problem. En bonde sa at floghavre er et problem når du må ta med søppelsekk i stedet for handlepose å samle plantene i. To-frøblada ugras Suksess i rotugrasbekjempelsen krever sprøyting til rett tid, dvs. når plantene er blitt så store at sprøytemidlet blir transportert ned i røttene. Felles for denne gruppen ugras er at de lager rosett før de strekker seg. Vent til plantene har en god rosett før du sprøyter. De mest brysomme rotugrasa i kornåkeren er åkertistel og åkerdylle. Burot er også flerårig. I tillegg kan det være en del løvetann og høymolsyre, spesielt der det er eng i omløpet. MCPA, Mekoprop, Granstar Power og Ariane S er de mest aktuelle midlene, enten alene eller i blanding med et lavdosemiddel. Med burot i åkeren vil Arianes S være førstevalget, men er ikke full- Har du ikke ennå resistent ugras i åkeren: Forvent at du får det, og ta forholdsregler ut fra det ved å bruke blandingspartner til lavdosemiddel, hvert år. godt. Mot åkerdylle er Granstar Power, CDQ + MCPA eller MCPA alene mest aktuelle. Mot åkertistel er det samme preparat, men her kan også Mekoprop brukes. Mot høymolsyre og/eller løvetann er CDQ eller Ally/Ally Class som skreddersydd for oppgaven. Harald Solberg Hedmark LR GRØNT I FOKUS

17 To virkemåter øker effekten! Diflufenikan virker gjennom jorda på ugras som ikke har spirt fram Jodsulfuron virker på ugras som har spirt fram Innebygd resistensstrategi for flere ugrasarter Diflufenikan krever fuktig jord for optimal virkning Skal i BYGG og VÅRHVETE brukes fra kornets toblad-stadium til 1. sideskudd er synlig. Skal i HØSTKORN brukes Det gjør denne... så tidlig som mulig og senest før strekning. HUSSAR Ugrasmidlet som kan det meste Kontakt din rådgiver eller besøk tandem for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

18 Bekjemping av rotugras Våren er riktig tidspunkt for bekjemping av åkerdylle. FOTO: Malin Teigen Slik bekjemper du åkerdylle Første bud i en vellykket mekanisk ugraskamp, er å kjenne sin fiendes svake sider. Kunnskap om ugrasets biologi og voksemåte, gjør deg i stand til å iverksette riktig tiltak til rett tid. For å få taket på dylla, bør tiltakene gjøres om våren. Det flerårige, vandrende rotugraset åkerdylle (Sonchus arvensis) trives godt i åkerkulturer, og kan bli et stort problem hvis det ikke gjøres tiltak i tide. Får åkerdylle stå uforstyrret, kan de spre seg opp til én meter i måneden. Våren er riktig tidspunkt Det er de krypende, vegetative jordstenglene på cm jorddyp vi vil til livs når vi skal kontrollere dylla. Den beste måten å gjøre dette på, er gjentatt oppkutting av rotsystemet, etterfulgt av dyp nedmolding. Dette bør gjøres om våren, for å unngå hviletilstanden røttene går inn i på sensommeren. Lysskudd dannes fra vekstpunkter på røttene, og oppkuttinga av rotsystemet trigger nye rotskudd til å spire. Siden veksten av det nye skuddet krever næring, vil oppkuttinga sulte ut rotsystemet. Jo flere skudd som spirer, jo mer næring vil dermed tappes fra røttene. Fra røtter i hviletilstand vil ikke oppkutting føre til at nye skudd spirer, og vi får derfor heller ingen utsulting. Tvert imot bidrar vi bare til å spre rotbiter, som starter veksten for fullt igjen når våren kommer og hviletilstanden er over. Avslutt med pløying Foruten å trigge skuddspiring, vil gjentatt oppkutting resultere i kortere rotbiter. Natulig nok er det mindre næring i en kort rotbit kontra en lang. Mindre næring betyr mindre krefter til skuddvekt, og dårligere odds for at de spirende skuddene klarer å vokse over jordflata før næringa tar slutt. Den mekaniske brakkinga må avsluttes med dyp pløying. Forsøk fra 1974 viser at sjøl rotbiter på 2,5 cm, spirte når disse ble lagt på 15 cm. Det er ingen grunn til å tro at ugraset har blitt noe mindre livskraftig siden da. Nyere forsøk viser også tydelig bedre bekjempelse av åkerdylla ved stubbharving om våren, samt avslutning med djup og god pløying. Formeringsrøttene til åkerdylla er svært skjøre, og brytes lett opp. Røttene overlever dessuten sjelden mer enn to år i jord, og korte rotbiter har kortere levetid enn lange rotbiter. Anbefalingen for vårbrakking av åkerdylle blir derfor å harve 8-10 cm dypt så fort jorda er lagelig, vente ca. halvannen uke før harvingen gjentas, og avslutte det hele med pløying dypere enn 20 cm. 18 GRØNT I FOKUS

19 Bekjemping av rotugras Pass på frøformeringa Selv om åkerdylla hovedsakelig sprer seg med vegetative formeringsorganer, skal man ikke undervurdere betydningen av frøformeringa. Ei dylleplante kan produsere 6400 frø, og det kan være opp til 200 frø per blomsterhode. Frøene er tvekjønnete, noe som øker sjansen for pollinering, og vindspredningen er god på grunn av fnokk på frøene. I motsetning til lysskudd fra et etablert rotsystem, vil planter som spirer fra frø og nydanna røtter kun danne en bladrosett i springsåret, og ikke blomstre før året etter. Likevel er frøplantene i stand til å formere seg vegetativt fra røttene er 1,5 mm tykke. Frø fra åkerdylle spirer best da de ligger grunt (0,5-3 cm), og spireevnen i jord bevares i ett til seks år. Hold åkerkanter reine Rotugras, og spesielt åkerdylle, sprer seg fra åkerkantene og videre inn på jordet. Utover i sesongen vil slått av åkerkanter med slåmaskin, beitepusser eller ryddesag forhindre dette. Nedkutting eller luking av enkeltplanter og ugras«roser» i åkeren bør også vurderes. Det viktige er at dylleplanter ikke får stå og blomstre og spre frø, verken i utkanten av eller inne på jordet. Mekanisk bekjempelse av høymole Har høymola fått rotfeste i eng og beite, finnes det ikke lettvindte løsninger. Da er det bare god jordarbeiding og luking som fungerer. Hindre frøformering er også et viktig tiltak for seinere generasjoner. Her er noen tips: Pløying to år på rad er effektivt mot eldre planter. Pløy riktig. Finner du høymole med frøstengler i åker du har pløyd det bestemte året, så har du rett og slett pløyd for dårlig. Sørg for gode gjenlegg. Høymola trenger lys for å spire, og stimuleres til vekst i glissen eng. Dekkvekst anbefales. Frø av høymole dør i silo og rundballer tørrstoffprosent mindre enn 30. Luk planter før det blir for mange. Start i tide, plutselig er det uoverkommelig. Høymola spirer i hovedsak fra de øvre 5 cm og det er derfor viktigst å få opp øvre del av rota. Luking rundt St. Hans eller etter litt regn letter lukejobben mye. Høymolespett er også nyttig. God kompostering av talle og gardsavfall tar knekken på det meste av ugraset. Legg opp ranker slik at det er mulig å snu/løfte på haugen med lesseapparatet på traktoren. Dersom temperaturen i gjødselkjelleren/gjødselkum er 30 0C i tre uker vil flere ugrasfrø krepere (men tap av N øker ved økende temperatur). Høymolefrø er spiremodne når de skifter farge fra grønn til brun. Det er likevel uvisst hvor mye grønne før etter beitepussa høymole kan ettermodne. Litt reduserer man vel på frødanninga. På beiter bør man beitepusse i god tid før frøa blir mørkfarga. Kjemisk bekjempelse Skal åkerdylle bekjempes om våren må det behandles på rosettstadiet, og seinest ved cm lange blomsterstengler. Man kan i mange tilfeller nøye seg med flekksprøyting. Sprøyting mot åkerdylle om våren skal altså gjøres seinere enn sprøyting mot frøugras. Dette gir en ekstra påkjenning på kulturplantene. For å skåne disse mest mulig, bør man vurdere å droppe frøugrassprøytinga på flekkene som skal sprøytes mot rotugras. Malin Teigen Hedmark LR Det finnes ingen lettvindte løsninger på mekanisk bekjemping av høymole. God pløying er veldig viktig. Tekst og foto: Kari Bysveen nummer 2, 2015, årgang 2 19

20 Insektssprøyting i korn Mot insekter er den klare anbefaling at det kjøres med full dose av ett preparat av gangen, og at det veksles mellom preparater med ulik virkningsmekaniskme. FOTO: Silja Valand Ikke la insektene utvikle resistens Rutinemessig bruk av insektsmidler er oppskriften på resistensutvikling. Sprøyting bør bare skje ved et reelt behov og da bør det gjøres skikkelig. En liten dose ved ugrassprøyting er øfte unødvendig, og øker faren for økt toleranse. I en del distrikter har det i lang tid vært vanlig anbefaling å ta med en liten dose insektmidler ved ugrassprøyting i korn. Dersom en har er et insektproblem, vil dette være helt rett. Men ofte er det ikke noe insektproblem ved ugrassprøyting. Denne lille dosen med insektmiddel har en lav kostnad per sprøyting, og blir derfor av noen ansett som en billig forsikring. I virkeligheten er dette i ofte unødvendig bruk av plantevernmidler, noe som frarådes. En stor andel av plantevernmidlene vil på generelt grunnlag ha fare for å utvikle resistens hos skadegjører. Det er registrert resistens mot pyretroider/permetriner (Sumi Alpha, Fastac og Karate) hos bladlus, om enn foreløpig ikke i de arter som er av stor betydning i korn. Mot rapsglansbille har disse midler vært de viktigste midler tidligere. Nå er resistens så utbredt at mange her blitt nødt til benytte seg av de dyrere midlene Biscaya og Steward for å bekjempe glansbille. Full dose til insekter Regelmessig bruk av preparater med kjent resistensrisiko, i små doser, er en sikker måte å bygge opp resistens hos insekter. En liten dose, ofte halv dose av minste anbefalte dose, kan forventes å drepe de fleste individene i en populasjon. Men de insektene som overlever vil da også være de mest motstandsdyktige mot preparatet. Gjentas en slik utvelgelse av populasjonens svakeste individer regelmessig, vil kommende generasjoner ha en betydelig økt resistens mot preparatet. Mot ugras og sopp vil ofte en god resistensforebyggende strategi være å sprøyte med moderate doser av ulike preparater i blanding. Mot insekter er derimot den klare anbefaling at det kjøres med full dose av ett preparat av gangen, og at det videre veksles mellom preparater med ulik virkningsmekanisme. Sent sådd korn mer utsatt Denne regelmessige sprøytingen er nok i hovedsak tiltenkt å bekjempe havrebladlus og bladminerfluer. Disse insektene har spesifikke skadeterskler, og er anbefalt å bekjempe ved ugrassprøyting dersom de på dette tidspunkt har stor aktivitet. 20 GRØNT I FOKUS

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

DowAgroSciences ARIANE * S

DowAgroSciences ARIANE * S FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, og heldekkende arbeidstøy ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av sprytetåke, skal halvmaske

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga

nytt fra Landbruksrådgivinga nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 2 mai 2014, årgang 1 Tema: plantevern Leder Godt resultat krever innsats «Nytt fra Landbruksrådgivinga» er nå ute med sitt andre nummer. Den vanskelige oppfølgeren.

Detaljer

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner,

OD 240. 3 liter NO79707355A. Tiakloprid Oljebasert dispersjon. Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, 3 liter Tiakloprid Oljebasert dispersjon Mot bitende og sugende skadedyr i korn, oljevekster, potet, erter, bønner, hodekål, brokkoli, blomkål, kinakål og rosenkål. = Reg. varemerke for Ristes kraftig

Detaljer

GRØNT I FOKUS. nytt fra Landbruksrådgivinga PLANTEVERN. nummer 2. Tema: mai 2015, årgang 2

GRØNT I FOKUS. nytt fra Landbruksrådgivinga PLANTEVERN. nummer 2. Tema: mai 2015, årgang 2 GRØNT I FOKUS nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 2 mai 2015, årgang 2 Tema: PLANTEVERN Leder Vern om dine favoritter TA VARE PÅ JORDA - OGSÅ NÅR DU SPRØYTER! Sprøytehjulene leveres i ønsket farge og sporvidde

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting.

STARANE * 180. BEHANDLINGSFRIST: Beitedyr må ikke slippes på behandlet areal eller arealet må ikke bli slått før 7 dager etter sprøyting. FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. STARANE * 180 DowAgroSciences Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding

Detaljer

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Ugrasbekjempelse i rødkløver

Ugrasbekjempelse i rødkløver 174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007

Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai CDQ ST BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av føugras. God virkning

Detaljer

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ??

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ?? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok

Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs. Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Grunnkurs og fornying av autorisasjonsbeviset 7 t intensivkurs Bilde: Handtering og bruk av plantevernmidler, Grunnbok Definisjon Integrert plantevern Integrert plantevern er strategier for bekjempelse

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Gratil WG 75 NO E. Reg. nr.: Amidosulfuron Vannløselig granulat. 120 g

Gratil WG 75 NO E. Reg. nr.: Amidosulfuron Vannløselig granulat. 120 g Gratil WG 75 120 g Amidosulfuron Vannløselig granulat Sammensetning: Amidosulfuron... 750 g/kg Fyllstoffer... 250 g/kg Behandlingsfrist: Eng til surfôr eller beite: 7 dager Eng til høy: 21 dager I grasmark

Detaljer

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ALLY SX NO 100G BKL K-33990 26/01/15 15:42 Page1 K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker,

Detaljer

Ugraskontroll i økologisk korndyrking:

Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr

Vekstnytt korn og potet Nr Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 2 13.05.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland.

Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. L154894 NORW/3P PPE 325517 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Les alltid etiketten nøye før anvenning. Product

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L

LXXXXX NORW/4L. Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. 5 L LXXXXX NORW/4L Propikonazol + fenpropidin - Emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta Group Company 5 L LXXXXX

Detaljer

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud

Ugrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras

Detaljer

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp

Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Utfordringer for plantevernet ved klimaendringer ugras, skadedyr og sopp Jan Netland m. fl. Bioforsk Plantehelse Klimasmart landbruk Grønt fagsenter Hvam 15 oktober 2013 Bakgrunn: Klimaendringer kan gi

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det?

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? Planteverndag Blæstad 24. mai 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Nytt EU-direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Cyprodinil + propikonazol - emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162697 NORW/12P PPE 356742

Cyprodinil + propikonazol - emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162697 NORW/12P PPE 356742 L162697 NORW/12P PPE 356742 Cyprodinil + propikonazol - emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names marked or, the ALLIANCE FRAME the SYNGENTA Logo

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet Sikker praksis, Sikrere beskyttelse av vannet 1 TOPPS prosjektet TOPPS er et 3-årig prosjekt i flere EU- land med deltagelse fra en rekke interessenter. TOPPS er forkortelsen av den engelske prosjekttittelen

Detaljer

Værforhold. opptak via røttene. BRUKSRETTLEDNING. på Mero eller Renol per daa. Bruk 15-30 l vann per daa! RESISTENS.

Værforhold. opptak via røttene. BRUKSRETTLEDNING. på Mero eller Renol per daa. Bruk 15-30 l vann per daa! RESISTENS. Page 1 Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår risiko for menneskers helse KLIMAETS PÅVIRKNING Bruksrettledningen må følges, slik at man unngår Effekten er god mot gullkrage, klengemaure, markrapp,

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L NORW/10Q PPE

Nettoinnhold: 5 L L NORW/10Q PPE L168541 NORW/10Q PPE 4016989 Cyprodinil + propikonazol - emulsjonskonsentrat Mot soppsykdommer på korn. Sammensetning: Cyprodinil 250 g/l Propikonazol 62,5 g/l Irriterer luftveiene. Meget giftig for vannlevende

Detaljer

Granstar Power Ugrasmiddel

Granstar Power Ugrasmiddel 021182 K-29093-12pages 21/02/11 10:11 Page1 K-29093/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Nettoinnhold: Reg. Nr. 2010. 31 Avgiftsklasse 2 Tilvirker: DuPont International Operations Sàrl. P.O. Box 50 2, Chemin

Detaljer

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning:

Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Focus Ultra Sykloksydim emulsjon Mot kveke, floghavre og andre grasarter i tofrøblada jord og hagebruksvekster (se bruksområde). Sammensetning: Sykloksydim 100 g/i Tunge aromatiske hydrokarboner 450 g/i

Detaljer

Nettoinnhold: 1090 g. Granstar. Tribenuron-metyl og mekoprop-p Vannløselige granulater. Mot tofrøbladet ugras i korn uten gjenlegg.

Nettoinnhold: 1090 g. Granstar. Tribenuron-metyl og mekoprop-p Vannløselige granulater. Mot tofrøbladet ugras i korn uten gjenlegg. 021182 K-29093-12pages 21/02/11 10:11 Page1 K-29093/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Farlig ved svelging. Irriterer øynene og luftveiene. Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer;

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Nettoinnhold: 100 g. Express SX

Nettoinnhold: 100 g. Express SX 021123 K-29060 (12 pages) 23/02/11 16:50 Page1 K-29060/31102 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Kan gi allergi ved hudkontakt. Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger

Detaljer

Rengjøring og vask av sprøyten

Rengjøring og vask av sprøyten Innlegg: Rengjøring og vask av sprøyten Autorisasjonskurs for Plantevern, Hedmark Landbruksrådgiving, fredag den 7/6-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver +47 469 42 600, E-mail: gunnar.schmidt@lr.no,

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Express SX K-39084/31503- NORWAY. EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1. Nettoinnhold: 100 g

Express SX K-39084/31503- NORWAY. EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1. Nettoinnhold: 100 g EXPRESS SX NO 100G BKL K-39084.qxp 09/03/15 16:08 Page1 K-39084/31503 - NORWAY - (COVER) PAGE 1 Ê ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv I vann. Unngå

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Granstar Power? - + + - - + +?

Granstar Power? - + + - - + +? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er

Detaljer

SOLAGRO. Nr. 6 Mai 2013 Årgang 23. Plantevernskriv

SOLAGRO. Nr. 6 Mai 2013 Årgang 23. Plantevernskriv SOLAGRO Nr. 6 Mai 2013 Årgang 23 Plantevernskriv 2 Grunnleggende plantevern SOLAGRO 6/2013 Sterk alene God i blanding Protiokonazol hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse Bredspektret, fleksibelt

Detaljer

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l

Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning: Penkonazol 100 g/l, cyklohexanon 100 g/l, emulgatorer 120 g/l, fyllstoffer 660 g/l LIQUID, N.O.S., (PENCONAZOLE) L1010844 NORW/06T PPE 4053556 Penkonazol - emulsjonskonsentrat Mot meldugg i eple, pære, solbær, rips, stikkelsbær, jordbær, agurk og prydplanter på friland. Agurk, tomat,

Detaljer

600 g NO05446405H. Reg.nr. 2006.20.14. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.: NO05446405H 297x150 mm 4942d 34-4322/2122

600 g NO05446405H. Reg.nr. 2006.20.14. Bayer CropScience DK. PMR: Form.: Artwork: Job no.: NO05446405H 297x150 mm 4942d 34-4322/2122 Back Page 600 g Mot ugras i hvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i bygg eller havre! Sammensetning: Mesosulfuron...30 g/kg Jodsulfuron...6 g/kg Mefenpyrdietyl...90 g/kg Mesosulfuron og Jodsulfuron Vannløselig

Detaljer

Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland)

Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland) Plantevern i korn 2010 (vedlegg til Kornytt nr 3 2010 frå Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Rogaland) Nytt om ugrasmidler i korn Starane XL Nytt preparat godkjent i korn, gras og frøeng. Er en blanding

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534

Nettoinnhold: 5 L L178016 NORW/01S PPE 4034534 L178016 NORW/01S PPE 4034534 Mandipropamid - suspensjonskonsentrat Mot tørråte i potet og tomat i veksthus, bladskimmelsopper i salat og ruccola på friland. Sammensetning: Mandipropamid 250 g/l Fyllstoffer

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Metalaksyl-M + Mankozeb - granulat Mot soppsjukdommer i potet, kepaløk og sjalottløk. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162216 NORW/11P PPE 354799

Metalaksyl-M + Mankozeb - granulat Mot soppsjukdommer i potet, kepaløk og sjalottløk. Les alltid etiketten nøye før bruk. L162216 NORW/11P PPE 354799 L162216 NORW/11P PPE 354799 Metalaksyl-M + Mankozeb - granulat Mot soppsjukdommer i potet, kepaløk og sjalottløk. Les alltid etiketten nøye før bruk. Product names marked or, the ALLIANCE FRAME the SYNGENTA

Detaljer

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker

Forebyggende plantevern. Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Forebyggende plantevern Kari Bysveen, Norsk Landbruksrådgiving Viken kari.bysveen@nlr.no På oppdrag fra Foregangsfylket øko grønnsaker Aktivitet i Foregangsfylket økogrønnsaker Litt forskjellig fra år

Detaljer

1 L. Nettoinnhold: 1 L. 214 x 115 mm. 750ml. 500ml. 250ml. approx. measure

1 L. Nettoinnhold: 1 L. 214 x 115 mm. 750ml. 500ml. 250ml. approx. measure L1014619 NORW/10T PPE 4058556 750ml SOPPMIDDEL Til beising mot soppsykdommer på frø av korsblomstra jordbruksvekster, FRONT bete, PAGE grønnsaker unntatt bønner, gras til grøntanlegg, beising av setteløk

Detaljer

Ratio Super SX UGRASMIDDEL

Ratio Super SX UGRASMIDDEL RATIO SUPER SX NO 200G BKL K-33994 18/02/15 14:51 Page1 K-33994/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Inneholder tribenuron-metyl. Kan gi en allergisk reaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning,

Detaljer

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm Front page cover PAGE 1 45mm FORSIKTIGHETSREGLER Bruk vernehansker av nitril, øyevern, støvler og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding

Detaljer

Ally Class 50WG CYAN NOIR K-39082/31503- NORWAY. ALLY CLASS NO 100G BKL K-39082.qxp 23/03/15 09:19 Page1. Nettoinnhold: 100 g

Ally Class 50WG CYAN NOIR K-39082/31503- NORWAY. ALLY CLASS NO 100G BKL K-39082.qxp 23/03/15 09:19 Page1. Nettoinnhold: 100 g ALLY CLASS NO 100G BKL K-39082.qxp 23/03/15 09:19 Page1 K-39082/31503- NORWAY - (COVER) PAGE 1 Ê ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon. Gir alvorlig øyeirritasjon. Meget giftig, med langtidsvirkning,

Detaljer

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen

Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,

Detaljer

600 g PMR: NO G. Bayer CropScience DK NO G. Use only for corrections Print Ready PDF for upload to Server. Country: NO Colour: CMYK

600 g PMR: NO G. Bayer CropScience DK NO G. Use only for corrections Print Ready PDF for upload to Server. Country: NO Colour: CMYK Page 6 (Front Cover) 600 g Mot ugras i hvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i bygg eller havre! Sammensetning: Mesosulfuron...30 g/kg Jodsulfuron...6 g/kg Mefenpyrdietyl...90 g/kg IRRITERENDE MILJØSKADELIG

Detaljer

EU 512 Leaflet label - Front Page Cover

EU 512 Leaflet label - Front Page Cover - Front Page Cover Page 1 Vask hender og ansikt når arbeidet er ferdig eller avbrytes. DowAgroSciences PRIMUS * Suspensjonskonsentrat Mot tofrøbladet ugras i korn og grasfrøeng Sammensetning: Florasulam

Detaljer

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm. Starane XL

EU513 Leaflet Label Front page cover. 245mm. Starane XL EU51 Leaflet Label Front page cover PAGE 1 Benytt vernehansker av nitril, øyevern, og overtrekksdress ved håndtering og bruk av preparatet. Ved langvarig sprøyting og når det er fare for innånding av aerosoler,

Detaljer

Granstar Power? - - + + - - - +? + + Ratio Super SX + (+) (+) + + + + + +??

Granstar Power? - - + + - - - +? + + Ratio Super SX + (+) (+) + + + + + +?? Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig varig skade.

Detaljer

Base page. Jodsulfuron og Diflufenikan. Konsentrat løst i olje

Base page. Jodsulfuron og Diflufenikan. Konsentrat løst i olje Base page 5 liter Hussar Tandem OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Sammensetning: Jodsulfuron... 10 g/ l Diflufenikan... 150 g/ l FARE Irriterer

Detaljer

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG

L NORW/10L. Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG L138580 NORW/10L Mot bladlus, også bladlus som er resistent overfor fosformidler. Virker ikke mot agurkbladlus. 1 KG Product names marked or, the SYNGENTA Logo and the CP FRAME are Trademarks of a Syngenta

Detaljer

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.

Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor

Detaljer

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi

MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi MOTIVASJON FOR ØKOLOGISK KORNPRODUKSJON 20.10.2015 Anne Strøm Prestvik, Norsk institutt for bioøkonomi FORMÅL Bakgrunn: - 2,3 prosent av kornarealet var økologisk i 2014 - Økologisk korn er etterspurt

Detaljer

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016

Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 Informasjon om resistens hos rapsglansbiller og råd om sprøyting i vekstsesongen 2016 I 2015 ble rapsglansbiller samlet inn fra oljevekster på fem lokaliteter i Akershus (Kråkstad og Ås) og Østfold (Eidsberg,

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN

PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN PRAKTISK JORDSTRUKTURTEST FOR VEILEDEREN OG BONDEN FORENKLET UTGAVE 2013 Økologisk foregangsfylkeprosjekt Levende Matjord Jord med dårlig struktur gir dårligere plantevekst, seinere opptørking, mindre

Detaljer

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær

Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot

Detaljer

Jordarbeiding og glyfosatbruk

Jordarbeiding og glyfosatbruk Tørresen, K.S. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 141 Jordarbeiding og glyfosatbruk Kirsten Semb Tørresen, Marianne Stenrød & Ingerd Skow Hofgaard Bioforsk Plantehelse Ås kirsten.torresen@bioforsk.no Innledning

Detaljer

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse

Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Integrert plantevern (IPV) er blitt obligatorisk hva så? Nina Trandem (forsker) NIBIO Bioteknologi og plantehelse Norske fruktdagar, Ulvik 28 29 jan 2016 IPV - en prosess En nøye vurdering av alle tilgjengelige

Detaljer

UN 3082. 1 liter. Back Page Front cover. Sekator OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre!

UN 3082. 1 liter. Back Page Front cover. Sekator OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Back Page Front cover 1 liter Amidosulfuron og Jodsulfuron Konsentrat løst i olje Sekator OD er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. ADVARSEL Kan utløse en allergisk hudreaksjon.

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Beising av settepoteter

Beising av settepoteter Produktinformasjon sesongen 2013 Beising av settepoteter Effektiv beskyttelse mot svartskurv Det er god økonomi å beise mot insekter Beskyttelse av potetene hele vekstsesongen Beiseteknikk EFFEKTIV BESKYTTELSE

Detaljer

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015.

Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Integrert plantevern mot trips og bladlus i utplantingsplanter, 2015. Annichen Smith Eriksen, NLR Veksthus Trips og bladlus er de vanligste skadedyrene på utplantingsplanter. Her er en plan for hvordan

Detaljer

bekjempelse av sommerfugllarver

bekjempelse av sommerfugllarver Steward bekjempelse av sommerfugllarver i kjernefrukt (epler og pærer), kål og grønnsaker på friland og tomat i veksthus samt bekjempelse av rapsglansbiller i oljevekster Steward sikrer en målrettet virkning

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen?

Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? 252 K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (1) Er det mulig å bekjempe grasugras i grasfrøavlen? Kirsten Semb Tørresen / kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no

Detaljer

Mer om økologisk korn

Mer om økologisk korn Mer om økologisk korn Omleggingskurs, 16. mars 2010 1 Einar Kiserud Forsøksringen SørØst Bygg 2 Spirer raskt, dekker godt tidlig Krever mye N tidlig, kun aktuelt med husdyrgjødsel Blir tynn ved lite næring

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Nytt fra NLR Østafjells

Nytt fra NLR Østafjells Nytt fra NLR Østafjells Nr 1 2015 (Vi beklager et noe rotete utseende på denne utgaven, vi kommer sterkere tilbake seinere) Kontakt oss på: Telefon: 952 86 000 Mail: ostafjells@lr.no Hjemmeside:www.nlrø.no

Detaljer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer

Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Oppstartskonferanse Miljø 2015, Lillestrøm 18.-19. november 2008 Redusert plantevernmiddelbruk og miljørisiko i dyrkingssystemer Prosjekt 181918: Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)

Detaljer

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal

Markdag i potet, Reddal- 02. juli. Sigbjørn Leidal Markdag i potet, Reddal- 02. juli Sigbjørn Leidal Disposisjon Velkommen, arrangører og deltakere! Program : Tørråtebekjemping Tiltak mot PVY i potet Forsøksresultater (N-gjødsling Arielle og sølvskurvbeising)

Detaljer

Agil 100 EC UN L. Ugrasmiddel. Ugrasmiddel NORWAY RISIKO, FORSIKTIGHETSREGLER OG FØRSTEHJELP

Agil 100 EC UN L. Ugrasmiddel. Ugrasmiddel NORWAY RISIKO, FORSIKTIGHETSREGLER OG FØRSTEHJELP Agil 100 EC Mot kveke, floghavre, knereverumpe, spillkorn, hønsehirse og andre grasarter. Begrenset virkning mot tunrapp. Sammensetning: Propakvizafop 100 g/l Sprede- og emulgeringsmidler 500 g/l Fyllstoffer

Detaljer

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG

L138769 Cyprodinil + fludioxonil granulat 1 KG L138769 NORW/10L Cyprodinil + fludioxonil granulat Mot soppsjukdommer i jordbær på friland og i plasttunnel, bringebær og bjørnebær på friland, solbær, rips, stikkelsbær, hageblåbær, sur- og søtkirsebær,

Detaljer