DuPont Agro Informasjon om plantedyrking og plantevern 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DuPont Agro Informasjon om plantedyrking og plantevern 2009"

Transkript

1 DuPont Agro Informasjon om plantedyrking og plantevern 2009 Landbruket tilhører fremtiden Ny analyseteknikk gir bedre næringsmiddelsikkerhet - en større forbrukertillit. Dyrkingskonkurranser i Sverige Soppbekjempelse

2 dupont agro Leder Landbruket tilhører fremtiden De økonomiske og politiske tilstander som bønder skal produsere gjennomgår akkurat nå markante forandringer på verdensmarkedet. Den økonomiske resesjonen har også i vest-europa smittet av på landbruket i form av reduserte kornpriser og dette etter en kraftig økning i gjødselprisene. Det forventes også i fremtiden at fluktuasjoner i verdensmarkedsprisene på landbrukets produkter vil være større enn de har vært tidligere. Ikke desto mindre befinner vi oss i en næring, som det stilles store forhåpninger til. For det er et produktivt jordbruk som er svaret på mange av fremtidens utfordringer som vår planet og dens innbyggere står foran. Derfor blir vi nødt til å skue litt lengre fram i tiden enn kortsiktige utfordringer. Etter en nedgang kommer oppgang. Det er klart at landbruksnæringen har alle grunner til å slå dette fast, og kanskje ikke minst nå når vårsola er i emning. Det er bruk for mat, og det er bruk for fôr og energi. Hvis vi ser på de grunnleggende nøkkeltall som er angitt i tabellen og diagrammet (nedenfor), så er det åpenlyst at det er bruk for et produktivt landbruk, og at investeringer her vil betale sig. Det globale behovet for matvarer vil fortsette å stige hovedsakelig av to årsaker. Den ene er fortsatt befolkningstilvekst. Den andre er fortsatt økning i gjennomsnittlig personinntekt, ikke minst i utviklingslandene og i nylig industrialiserte land. Den globale matvareproduksjonen vil ha vanskelig for å følge med etterspørselen. Det er et faktum at tilgjengelig landbruksjord og arealer som kan nyttes til landbruksjord er begrenset. Med dette som bakgrunn kommer vi til å måtte utnytte den dyrka jord som kan dyrkes, så effektivt som mulig. Sagt på en annen måte blir utfordringen snarere, hvordan skal vi, inklusive samfunn og politikere bli enige om hvilke teknikker og dyrkningssystemer som vi i fellesskap anser for å være bæredyktige med de gitte begrensede ressurser. Hvilke former for planteforedling kan vi akseptere, hvilke vekstskifter, og ikke minst, hvilke metoder vi kan akseptere til bekjempelse av ugras, sopp og insekter. I Norge kan vi ikke løse verdens matvareproblem, vi som ikke engang er selvforsynt. Nettopp derfor bør det fortsatt Kraftig global etterspørsel krever økt landbruksproduksjon Index 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 Avling Muligheter for utvikling i landbruksarealet vil ikke kunne imøtekomme etterspørselen. Det krever en fortsatt produktivitetsøkning i landbruket. Kilde: USDA, FAO, Goldman Sachs Commodities Research 1,0 0,5 0,0 Etterspørsel Arealutvikling Prognose

3 Innhold & Kontaktpersoner dupont agro + 13% Global befolkningstilvekst de siste 10 år + 34% Global stigning i forbruket av mais de siste 10 år + 36% Global merinntekt de siste 10 år + 52% Global stigning i forbruket av soja de siste 10 år Nøkkeltall med betydning for etterspørsel på landbrukets produksjon. + 21% Global stigning i forbruket av kjøtt de siste 10 år + 6% Global utvikling av landbruksarealer i de siste 10 år DuPont Agro 2009 Innhold Leder 2 Næringsmiddelsikkerhet 4 Hurtiganalyser 6 Resistens 8 DuPont og Danisco og bioenergi 10 Maisinteressen øker 11 Effektive svampestrategier 12 Dyrkingskonkurranser i Sverige 16 Side være et viktig mål å bli mest mulig selvforsynt, og vi skal være bevisst om vårt ansvar og mulighetene som eksisterer for en optimal produksjon. I debatten høres fortsatt at det er bæredyktig og rett ut sosialt ansvarlig å dyrke jorden ekstensivt. Flere og flere innser dog at man bør maksimere kvantiteten og kvaliteten av landbruksproduksjonen i tråd med det økonomisk optimale og miljømessig bæredyktige i den enkeltes situasjon. I denne utgave av DuPont Agro beskriver vi noen av de spendende tiltak som foregår med ny teknologi, bl.a. analyseteknikk for å gi bedre næringsmiddelsikkerhet, hvor DuPont deltar. I magasinet framlegger vi også praktiske erfaringer og forsøksresultater, som har inspirert til kommende sesongs anbefalinger innenfor korn, poteter og mais som du også finner her. Produksjon: DuPont Norge, Redaksjon: Trond Anstensrud, Nina Jørgensen Foto: DuPont Int., Agrofoto, Colour Box Layout: Aistrup & Co. ApS Tryk: Grafisk Rådgivning ApS Kontaktpersoner Salgssjef Trond Anstensrud Telefon trond.anstensrud@nor.dupont.com Registrering/Produktspecialist Nina Jørgensen Telefon Fax nina.joergensen@dnk.dupont.com God leselyst, - og ikke minst god vekstsesong Trond Anstensrud Les alltid etiketten før bruk! 3

4 Full Data:XFORM:Transformed (Log ) dupont agro Næringsmiddelsikkerhet Ny analyseteknikk gir bedre næringsmiddelsikkerhet - en større forbrukertillit. av Göran Magnusson - goeran.magnusson@swe.dupont.com Vi ser at allmennhetens krav til sikrere næringsmiddel øker. Kravene fra myndighetene blir hardere. Forbrukerinteressene for økologisk produksjon øker i troen på at den er sikrere. Enkelte foretak lanserer sine egne kvalitetskonsept for å tiltrekke kunder i en stadig hardere konkurranse. For industriell kvalitetssikring utgjør den såkalte HACCPmodellen grunnlaget. Gjennom å identifisere alle risikopunkter i sin produksjonskjede, og deretter måle og vurdere dem samt ha tiltaksplaner i beredskap (for eksempel tilbakekalling) blir det et systematisk verktøy som i prinsippet kan Bild 1 passe inn på alle produksjonssystem for næringsmidler. DuPont er innblandet i næringsmiddelsikkerhet innen en rekke produktområder der vår teknikk enten kan brukes for å bestemme en viss risiko eller for å beskytte og forebygge noen. Restinnholdsanalyser av plantevernmiddel Det er et faktum at allmennheten kjenner en uro over rester av plantevernmiddel. Man kan alltid argumentere for hvor stor den virkelige risikoen er i forhold til den oppfattede. Men la oss slå fast at ved uforsiktig handtering kan plantevernmiddel utgjøre en helserisiko samt påvirke vårt livsmiljø. Denne uro må man 3 trinn for å styrke forbrukertilliten til moderne plantevern 1. Spårbarhet Sporbarhet Säkra Sikre ekte äktaopprinnelse ursprung av på ppåv äxtskydds-produkten plantevernmidlene 3. Miljøansvar Miljöansvar Minimer og kontrollerasøl spill Response 2. Livsmedelssäkerhet Næringsmiddel- - sikkerhet Analyse av av resthalter restmengder enligt i henhold HACCP til HACCP 4

5 Næringsmiddelsikkerhet dupont agro 2. Livsmedelssäkerhet Næringsmiddelsikkerhet Analyse av av resthalter restmengder enligt i henhold HACCP til HACCP En stikkprøveanalyse av restmengder utgjør en viktig del i et HACCP-system. Her konstateres om et visst forbruk har gitt opphav til forventet restmengde-innhold - eller ikke. Frekvensen av et restmengdeprogram bestemmes av produktenes risikoprofil. Øvrige viktige deler av et HACCP-system er å sikre at bruken skjer innen godkjent bruksområde, videre at det finnes tydelig kontrakt med kvalitets-spesifikasjon mellom partene i produksjonskjeden. Dessuten skal det finnes en tydelig dokumentasjon av behovet for bruken, samt også en dokumentasjon på opprinnelsen og innkjøpskanalen til plantevernmidlet (sporbarheten). Andre risikopunkter i en HACCP-analyse, for eksempel i kornproduksjon, kan bestå av gjødselbruk, tørkingssystem, lagring mm. Produktregistrering Lokale regler Opprinnelse/ sporbarhet Innkjøpskanal Best Practise inkl. behovstilpasset bekjempelse Dokumentasjon Stikkprøveanalyse av restmengder Kontrakt kvalitetsspesifikasjon Informasjon SÅKORN GJØDSEL BEISING SLAM DYRKINGSSTED PLANTEVERN- MIDDEL TØRKING LAGRING TRANSPORT PRODUKSJON NÆRINGSMIDDEL H A C C P VELG RISIKOPUNKTER - PRØVETAKING & ANALYSE - BEDØMMELSE - TILTAKSPLAN - KOMMUNIKASJON GTP (Good Trading Practice) - ISO EU DIREKTIV INDUSTRIENS EGNE KVALITETSSYSTEM ta på alvor og dette er også en viktig faktor bakom en økt etterspørsel på økologiske produksjonsmetoder, akkurat i troen på at disse er bedre sett fra dette konsumentperspektiv. Nytteaspektet av en planteverninnsats som utgjør selve behovet av å bruke et kjemisk plantevernmiddel er dessverre mer sjeldent diskutert. Det tas nærmest for gitt at det kommer fram en jamn og høg kvalitet på våre næringsmiddelråvarer uansett dyrkingsbetingelser og årstid. For i høgre grad å forstå de produksjonsvilkår, som landbruket står foran og mildne uroen, kreves så vel økt kunnskap inklusiv relevante data, samt en økt dialog mellom tilhengere mellom ulike produksjonssystem. Alle vet at intet er svart eller hvitt, selv om visse opinionsdannere gjør sitt beste for å holde polariseringen i live. DuPont har i en rekke år, sammen med Eurofins, (tidigere AnalyCen) satt opp et system for å utføre restinnholdsanalyser med hensyn til de plantevernmiddel som vi selger. Opplegget kan tilpasses til behovet, og gjøres såvel på gårdsnivå som behov senere i kjeden for å imøtegå HACCPanalysens krav. Skisser ovenfor viser hvordan en HACCP-styrt monitering kan se ut og hvor den passer inn i arbeidet for å styrke forbrukertilliten for et behovstilpasset plantevern. 5

6 dupont agro Næringsmiddelsikkerhet Hurtiganalyser av salmonella og andre patogener BAX salmonella-analyse fra DuPont gir raskt beskjed i løpet av dagen om det finnes salmonella i prøven. En prøve uttatt fra for eksempel fôr eller kjøttsaft prepareres med en såkalt primer som inneholder blant annet spesifikke DNA-sekvenser for den aktuelle sykdomsframkallende bakterien (patogenet). Om samme DNA-sekvens finnes i prøven (dvs. det aktuelle patogenet) oppformeres den i den spesielle prøvebearbeidingen og man kan lese tydelig på PC-skjermen om det finnes salmonella eller ikke. Hurtige og sikre analyser av salmonella Et annet område som DuPont også arbeider aktivt innen er hurtig-analyser av sjukdomsframkallende bakterier (såkalte patogener) som salmonella, listeria og campylobakter, som krever stadig sikrere og raskere metoder for å sikre at smittede næringsmiddel stoppes i tide. PCR-teknikken (polymeras chain reaction) er en metode som bygger på at man med kunnskap om ulike patogeners DNA-struktur raskt kan finne smittede partier. Gjennom å tilsette deler av et DNA-molekyl av det aktuelle patogenet til en prøve samt bearbeide prøven i forskellige temperaturfaser, får man en rask oppformering av DNA om smitten finns der og man kan innen noen timer avlese et resultat. Man sparer flere dager i analysetid og kan slippe partier først etter at man har svart på hvitt om det finns smitte eller ikke. DuPont Norge AS Agro. tlf Les alltid etiketten før bruk! 6

7 1. Raskt opptak 2. Systemisk og translaminær 3. Beskytter nyvekst Effektiv mot: Byggbrunflekk, mjøldogg, grå øyeflekk, dvergrust og stråknekker. DuPont Norge AS, Postboks 6154 Etterstad, N-0602 Oslo, Tel:

8 dupont agro Ugrasresistens God strategi forebygger ugrasresistens av Trond Anstensrud Situasjonen i Norge Alle ALS-hemmere har samme virkningsmekanisme i ugraset, og hemmer produksjonen av det livsviktige enzymet azetolactate synthase(als). Til ALS-hemmere hører ugrasmidler fra sulfonylureagruppen (SU) som Ally, Express, Harmony Plus, Hussar, Atlantis Titus og triazolpyrimidingruppen som Primus. I Norge er resistens mot ALS-hemmere kjent i tofrøblada ugrasarter for det meste oppdaget i korn. Siden 2002 er det påvist resistente og tolerante populasjoner av vassarve (7), linbendel (2), stivdylle (4), då (1) og balderbrå (3) (Netland og Wærnhus 2009). Nylig er det også bekreftet et tilfelle av resistent rødt hønsegras. Resistens Når noen biotyper (ugrasplanter) innen en populasjon har den arvelige egenskapen til å overleve behandling med et ugrasmiddel som under normale forhold effektivt ville bekjempet disse populasjonene. Utvikling av resistens Resistens oppstår vanligvis som en følge av at resistensgener (resistente ugras) finnes i meget lav frekvens i ugraspopulasjonen og/eller som følge av mutasjoner. Herbicidbehandlingen ansees imidlertid oftest ikke å forårsake mutasjoner hos ugraset, men gir et seleksjonstrykk på ugraset. Target-site resistens Resistens mot ALS-hemmere hos tofrøblada arter regnes for å være forårsaket av mutasjon hos enzymet som hindrer at herbicidet får virke. Resistensmekanismen kjennetegnes normalt ved kvalitativ endring, enten har ugrasmiddelet full effekt (følsom populasjon) eller ingen effekt (resistent populasjon). Dette har ikke alltid vært tilfelle i norske tester. For noen av de testede vassarve og stivdylle-populasjonene har en funnet kun delvis resistens, og at virkningen har økt med økende dose utover normaldosen (Netland &Wærnhus 2009). Kryss-resistens En enkelt mutasjon som resulterer i resistens mot flere aktive stoffer (ugrasmidler) innen den kjemiske gruppa med samme virkningsmekanisme (ALS-hemmere). Med andre ord resulterer resistens mot sulfonylureapreparatet Express også til resistens mot de andre SU-preparatene (for eksempel Ally, Harmony, Hussar, Titus). Primus (florasulam), som tilhører den kjemiske gruppa triazolpyrimidin, er også en ALShemmer. I utlandet er det påvist kryss-resistens mellom Primus og sulfonylureaherbicid i enkelte tilfelle (Drobny 2008). I 2009 er det påvist et tilfelle av kryss-resistens i linbendel mellom Express og Primus i Norge. Årsaker til resistensutvikling I en ugraspopulasjon med mange individer kan det finnes få naturlig resistente individer (biotyper). Ensidig korndyrking og bruk av samme preparat eller preparater med samme virkningsmekanisme (ALS-hemmere) flere år på rad øker risikoen for at resistens oppstår, spesielt på ugras der preparatet har meget god virkning og gir sterkt seleksjonspress. Naturlig resistente individ vil således kunne oppformeres over år og bli et problem. Plogfri dyrking øker risikoen, da frøet ikke pløyes ned. Se for øvrig tabell 1. nedenfor over faktorer som øker/reduserer resistensfaren 8

9 Ugrasresistens dupont agro Lavdosemidler er blant de mest effektive og mest brukte ugras-midler i korn. De senere år har det oppstått enkelte tilfeller av resistens i flere ugrasarter mot ALS-hemmere (sulfonylureapreparater). Det er derfor viktig med en god forebyggende resistensstrategi for å forhindre at resistens oppstår, da det ikke kommer preparater med ny virkningsmekanisme på mange år. Tabell 1. Herbicidresistens Risikominimering (Hans Drobny 2008) RESISTENSRISIKO PRAKTISERINGSMULIGHETER LITEN MIDDELS STOR Herbicid-tankblanding eller veksling i dyrkingssystemet > 2 virknings-mekanismer 2 virknings-mekanismer 1 virknings-mekanisme Ugrasbekjempelse i kulturen Dyrkingstiltak mekanisk og kjemisk Mekanisk og kjemisk Bare kjemisk Bruk av produkter med lik virkningsmekanisme En gang Mer enn en gang Mange ganger Dyrkingssystem Fullt vekstskifte Begrenset vekstskifte Ingen vekstskifte Resistensstatus til virkningsmekanisme til de brukte produkter Ukjent Innskrenket Utbredt Ugrasmengde Liten Middels Stor Bekjempelsesresultat de siste 3 årene God til meget god Avtagende Svakt Forebyggende tiltak resistensstrategi Vi står foran sesongen med ugrassprøyting, og en bør tenke over følgende: UGRAS BEKJEMPELSE PR. SKIFTE! Sørg for at ingen ugrasarter blir dominerende i omløpet. - Dyrkingspraksis: jordarbeiding, plogfritt/pløying. - Effektiv bruk av ugrasmidler i hver sesong/kultur. Tankblanding/veksling med preparat med annen virkemåte: Forskjellige løsningsstrategier avhengig av ugrasart. - Vassarve: Express/Harmony Plus/Ally + Starane/ Tomahawk eller Ariane S. - Stivdylle: Ariane S (NB! Krever temp.> 12 ºC) - Linbendel: Ally Class. Resistensbryter-inneholder karfentrazon - Då: Ariane S eller Express/Harmony Plus/Ally + Starane/Tomahawk eller Ally Class - Balderbrå: Ariane S (NB! Krever temp.> 12 ºC) - Rødt hønsegras: Ariane S Når kritiske ugrasarter blir etablert - Sjekk/endre vekstskifte, praksis. - Sørg for størst mulig ugraskontroll: tankblandinger / alternering av preparater. - Intelligent veksling av aktive stoffer/virkemåter i vekstskiftet. Les alltid etiketten før bruk! 9

10 dupont agro DuPont og Danisco DuPont og Danisco i samarbeide om bioenergi av Merete Aistrup DuPont og Danisco etablerer et nytt selskap sammen for å utvikle den nye generasjonen biobrensel som bygger på enzymatisk utvinning av glukose fra cellulose, såkalt cellulosic ethanol. Allerede tidigere hadde begge selskapene et samarbeid innen enzymatisk utvinning, der DuPonts forskningsavdeling og Dansicos datterselskap Genencor har deltatt. Forhåpningene på en ny generasjon biobrensel stiger i taket med diskusjonen om å redusere oljeavhengigheten og utslippet av CO². I tillegg kommer også den senere tids konkurranse om korn og mais til behovet som næringsmiddelråvare respektive energiråvare. Målet med det nye selskapet er å kombinere den ledende teknikken innen de respektive selskap for å tilby en integrert produksjon, fra råvare til ferdig produkt. Med utgangspunkt fra mais, kan prosess-trinnene oversiktlig beskrives slik: - Forbehandling av halmen for å separere lignin og frigjøre tilgjengelig cellulose til å prosessere videre. - Enzymatisk hydrolyse overfører cellulosen til fermenterbare sukkerarter. - Spesiell fermenteringsprosess som øker konsentrasjonen av utvunnet etanol. Se også: Forskere ved DuPonts forskningsavdeling i USA utvikler bakterier som bryter ned cellulose til sukkerarter som kan gjæres videre til etanol. 10

11 Maisinteressen øker dupont agro Maisinteressen øker Men hva gjelder med hensyn til ugrasbekjempelsen? av Merete Aistrup Det har blitt diskutert ulike strategier for ugrasbekjempelsen i mais de seneste årene. Hvilke preparat kommer til å være aktuelle og godkjente? Og i hvilke sorter kan man bruke dem? Så her sier Trond Anstensrud; Innen DuPont har vi to preparat godkjente for ugrasbekjemplese i fôrmais, nemlig Titus WSB og Harmony 50 SX. For et vellykket resultat mot ugraset anbefaler vi en gjentatt behandling med en tankblandning av produktene ved begge sprøytetilfellene. Denne kombinasjon gir dyrkeren en utmerket virkning både på grasugras og frøugras. Anbefaling: 1. behandlingen - ugraset befinner seg i frøblad-/varige blad-stadiet: Titus WSB 3 gram + Harmony 50 SX 1,12 gram (1/2 pose) per dekar + 0,1 l DP-klebemiddel per 100 l vann. 2. behandlingen dager senere når nye ugras har spirt, dog senest når maisen har 6 blad. Titus WSB 2 gram + Harmony 50 SX 0,75 gram (1/3 pose) per dekar + 0,1 l DP-klebemiddel per 100 l vann. (Om det til sesongen 2009 kan bli aktuelt med nye blandninger er også avhengig av hvilke preparat som finnes tilgjengelige, dette kommer vi i så fall til å skrive om på vår hjemmeside: DuPont - Pioneer har styr på maissortene I 2009 kommer det til å finnes følgende maissorter aktuelle for det norske markedet og passende for ugrasbekjempelse med Titus + Harmony. Astiano Avenir Beethoven Companero Destiny Eternity Passat Tassilo Treasure Hva er viktig å tenke på når det gjelder ugrasbekjempelse i fôrmais med Titus WSB + Harmony 50 SX for at resultatet skal bli vellykket. 1. Behandling skal skje på mais i god vekst og som har en grønn farge på bladene. 2. Ingen ugrasbekjempelser må skje etter maisens 6-bladstadie. 3. Behandling skal skje på tørr mais. 4. All ugrasbehandling skal skje når temperaturen er mellom ºC i dagene rundt sprøytingen. 5. Ugrasbekjempelsen utføres med vannmengder mellom l/dekar. 6. Sprøyt ikke på tørke-/vindstressede planter. Titus og Harmony tilhører de mest brukte ugraspreparatene i mais. 11

12 dupont agro Soppbekjempelse Acanto Prima tar ditt bygg til nye høyder - og et must i hybridrug Av Trond Anstensrud og Nina Jørgensen Acanto Prima er et ferdig formulert produkt som inneholder pikoksystrobin og cyprodinil. Acanto Prima er spesielt designet til bygg og kan med fordel brukes mot byggbrunflekk, mjøldogg og grå øyeflekk, idet begge aktive stoffer har særdeles effektiv virkning mot disse sykdommer. Samtidig har produktet resistensbrytende egenskaper da de aktive stoffer har forskjellig virkemåte mot soppsykdommene. Bekjempelsestrategier med Acanto Prima til sesongen 2009: Bygg Én Acanto Prima -sprøyting holder hele sesongen (god langtidsvirknig): Behandling foretas i stadie (59): g/daa Acanto Prima Strategi med 2 soppsprøytinger: Ved tidlig angrep av bladflekksopper eller mjøldogg Stadie 31: 50 ml Zenit Stadie (59): g/daa Acanto Prima Høstrug Acanto Prima medtas i behandlingen på stadie 31 med en dosering på 80 g/daa i blanding med stråforkortningsmidlet Cycocel 750 til bekjempelse av mjøl dogg, grå øyeflekk og andre bladflekksjukdommer, samt for å gi forgrønnende effekt. Acanto Prima er utprøvd i offisielle forsøk av Bioforsk i hybridrug hvor ovenstående strategi har vist sikre effekter på de viktigste sjukdommer i kulturen. Forsøkene viste, at det kan oppnås markante avlingsgevinster ved å bruke soppmidler i rug og at avlingsøkningen har vært størst ved bruk av Acanto Prima (figur 1). Dessuten har Acanto Prima har betydelig effekt på legda, og ga like god effekt på legda som Cerone. Bioforsk konkluderer, at kombinasjonen med en soppbekjempelse og vekstregulering med Cycocel 750 gir det beste avlingsmessige resultat, og reduserte risikoen for lavt falltall (Abrahamsen & Tandsether 2009). Avling kg/daa Ubehandlet Stereo Acanto Prima Cerone. Ubehandlet Stereo Acanto Prima Cerone Ubehandlet Cycocel Avling kg/daa 5 felt u/legde Avling kg/daa 7 felt m/legde % legde seint Figur 1. Avling og legde i 12 forsøk i perioden (5 felt uten legde av betydning og 7 felt med legde), (Abrahamsen & Tandsether 2009). Cycocel 750 og soppsprøytingsledd behandlet i stadie Cerone-behandling i stadie Nr. 1 i bygg Acanto Prima er især sterk i bygg og produktet har gjennom de senere år vært blant de beste løsninger til bygg i Norge og de andre nordiske land. For eksempel i de offisielle svenske länsforsøk hvor Acanto Prima, sammenlignet med konkurrerende løsninger mot soppbekjempelse i bygg i 2008, hadde de høyeste avlinger og samtidig ga en sikker sykdomsbekjempelse (Tabell 1). Resultatene er i overensstemmelse med tidligere års forsøk i Norge og Sverige. Virkning mot Bipolaris sorokiniana i bygg Bipolaris sorokiniana er en ny soppsykdom som i økende grad registreres i bygg, særlig de siste par år. Spesielt i sortene Annabell og Edel (se bilde) har det vært betydelig angrep av bipolaris, og både i 2007 og 2008 kunne en i mange Annabell-åkre registrere bråmodning, med stråknekk og fullstendig sammenbryting av halmen. Halmen ble også raskt gråsvart av svertesopper. Det er mistanke om, at dette kan ha sammenheng med bipolaris-angrep. Det finnes lite forsøksdata i Norge om effekten av soppsprøyting mot denne Legde i % 12

13 Soppbekjempelse dupont agro Forsøk viser, at Acanto Prima er blant de beste produkter til bekjemping av de vigtigste sykdommer i bygg og rug. Samtidig er Acanto Prima en bred og billig løsning som beskytter åkeren gjennom hele sesongen. Strategiforsøk i bygg 2008 L Riksserie Behandlingsstadie Avling Meravling Byggbrunflekk Grå Mjøldogg Dverg- DC 37-39, l/ha eller kg/ha kg/ha kg/ha Rel. tal øyeflekk rust Ubehandlet ,36 15,00 2,39 2,15 Acanto Prima 0, ,29 1,36 0,63 0,53 Delaro 0, ,16 0,63 0,88 0,19 Stratego 0, ,58 0,75 0,88 0,57 Comet Plus+Sportak 0,5 + 0, ,68 0,75 0,82 0,13 Proline+Comet 0,2 + 0, ,98 1,13 0,44 0,06 Acanto+Stereo 0,25 + 0, ,28 1,50 0,94 0,39 Amistar+Stereo 0,25 + 0, ,07 1,38 0,84 0,11 Amistar+Stereo 0,25 + 0, ,16 0,50 0,44 0,05 Comet+Stereo 0,25 + 0, ,21 1,38 0,63 0,15 Antall forsøk Ledd Middel Dosering per daa % Bipolaris Avling kg/daa Relativ avling 1 Ubehandlet Acanto Prima 75 g Acanto Prima 125 g Proline 40 ml Proline + Acanto Prima 20 ml + 75 g Proline + Acanto Prima 40 ml + 75 g Amistar Duo Twin ( ,5) ml Proline + Acanto 20 ml + 30 ml Proline + Acanto 40 ml + 30 ml Tabell 1. Offisielle svenske strategiforsøk i bygg Gjennomsnitt av 11 forsøk fra syd- og mellom-sverige. Jordbruksverket, Tabell 2. Kontroll av bipolaris i bygg (Edel) i Sør- Gudbrandsdal forsøksring Alle behandlede ledd er sprøytet i stadie 39 (flaggbladet fullt utviklet)(abrahamsen 2008). soppen, men i 2008 undersøkte Bioforsk virkningen av flere soppmidler på bipolaris i bygg (tabell 2). Forsøket viser, at ved markante angrep av bipolaris (25%) kan en soppbehandling redusere angrepet signifikant. Acanto Prima kontrollerer bipolaris på likt nivå med de andre behandlingene, og at en dosering på 75 g per dekar er optimal for bekjempelse av sykdommen. Det er også tydelig at Acanto Prima har hatt god virkning på avlingen i overenstemmelse med de svenske forsøkene vist ovenfor. Bipolarisflekk. Foto: Randi Jarstad, Sør-Gudbrandsdal forsøksring 13

14 dupont agro Dyrkingskonkurranser i Sverige Dyrkingskonkurranser i Sverige Af Erling Falch Petersen Det deltar opptil 40 lag, og det koster kr /lag å delta, hvert lag kan bestå av en eller flere deltagere. I alt innbetales det kr til arrangørene, som bruker kr på arbeidet med parsellene, resten kr får årets vinner. Råsprit brukte Acanto til seieren i etanolkonkurransen i 2007 Råsprit er navnet på et av de deltagende lag begge år, og sammen med laglederen Ulrik Helgstrand er det ytterligere 2 bønder i laget Henrik Claesson og Daniel Wessman. De kommer alle fra området mellom Norrköping og Nyköping i Mellom-Sverige. Laget vant etanol-konkurransen i I 2007 satset laget ifølge Ulrik på triticalesorten Dinaro, og passende innsats, da man har gode erfaringer med dyrking av triticale, når bare den passes riktig, det gjelder særlig bekjempelsen av trips og sopp omkring stadie 47. Fakta for Råsprit energiveksten 2007 vinnerkonseptet: Sort: Dinaro (triticale) Nitrogengjødsling: 19 kg N/daa Soppbekjempelse: 25 ml Acanto + 40 ml Proline, stadie 47 Tripsbekjempelse: 35 ml Sumi-Alpha i stadie 47. Avling: 1170 kg/daa Ifølge Ulrik vant Råsprit konkurransen på den gode virkning av soppbehandlingen med Acanto + Proline og Sumi-Alpha mod trips i stadie 47! 14

15 Dyrkingskonkurranser i Sverige dupont agro I en del land holdes konkurranser i dyrking av forskjellige vekster, det gjelder også i Sverige, hvor det er Svenska Lantmännen (SL) som arrangerer konkurransen. I 2008 gjaldt konkurransen havredyrking, mens det i 2007 ble konkurrert i hvem som var best til dyrking av etanol. Havre-konkurransen i 2008 Råsprit manglet 40 mm regn Etter seieren og premien på kr var det ikke vanskelig for Råsprit å melde seg til havrekonkurransen i Denne gang var konkurransen i Bjertorp i Vest-Sverige, der det er gode forutsetninger for et høy avlingsnivå, og det ikke er unormalt å høste opptil 800 kg/daa med havre. Det kunne velges å dyrke fôrhavre eller grynhavre (havre til havregryn) med pristillegg, da avlingspotensialet er lavere enn for fôrhavre. Havren blev sådd den 25. april, altså litt sent (svenske forhold), men da det kom 20 mm regn uken etter, så alt lyst ut. Men så kom tørken i mai og juni, åkeren led meget, og utsikten til stor avling ble borte. Ved en inspeksjon i juli så det ifølge Ulrik litt skralt ut, og utsikten til lav avling, gjaldt også Råsprit sitt ledd. Det skyldtes særlig, at man hadde valgt å dele nitrogengjødslingen, med det halve ved såingen og resten etter oppspiringen. Det ble valgt å bruke i alt 14,8 kg N/daa, som skulle være nok til en avling på 800 kg/daa. De lag som tilførte alt nitrogenet ved såing hadde den beste utvikling og vekst. For å passe best mulig på åkeren valgte Råsprit Harmony Plus 50 T til ugrasbekjempelse, og senere etter at det var kommet regn, Acanto til soppbekjempelsen med meget god virkning av alle behandlingene. Deretter var det bare å vente på høsten. Dommens dag oktober i Göteborg Denne dag var Råsprit klar med en viss seiersfornemmelse igjen. Desverre blev det ikke en 1. plass, men ifølge Ulrik en hederlig 4. plass - forsommertørken hadde vært for hard. Vinnerlaget, SMAJL fra Halland i det sydlige Sverige, vant særlig på å ha tilført alt nitrogenet ved såingen og fikk en flott avling på 611 kg/daa. Hva kan man lære av dyrkingskonkurranser Den overordnede konklusjon er, at man selvfølgelig velger strategi utfra de seneste forsøksresultater og erfaringer, men man skal ikke spare for meget på omkostningene. De vinnende lag har alle brukt de nødvendige og mest effektive inputs, det gjelder både for sort, gjødsling og særlig plantevern, mens de lag som sparte meget for å holde omkostningene nede ikke har vært med i toppen av konkurransene. Data for Råsprit - havreparsellen 2008: Sådd den 25. april 14,8 kg N/daa tildelt i 2 omganger Ugrasbekjempelse: 0,13 tab/daa Harmony Plus 50 T + DP-klebemiddel + Mangan Soppbekjempelse: 35 ml/daa Acanto 15

16 Express Ally 50 T Harmony Plus 50 T Overskudd Tabletter i norsk plantedyrking DuPont s tabletter har stor effekt tross meget lav dosering. Perfekte blandingspartnere i en god resistensstrategi. Tablettene er lette og praktiske å bruke. Rask dosering og oppløselighet. Lett å unngå søl. Lavdosemidler med max virkning Les alltid etiketten før bruk! Express Harmony Plus 50 T Ally 50 T Klikk konkurranse på DuPont Norge AS, Postboks 6154 Etterstad, N-0602 Oslo, Tel:

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon

Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva

Detaljer

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet!

PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! PROTIOKONAZOL Når kvalitet underveis er avgjørende for resultatet! Protiokonazol er hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse. Velg sprøytestrategi ut fra hvilke soppsjukdommer som er vanlige i åkeren,

Detaljer

Resultater fra middelprøvingen

Resultater fra middelprøvingen 160 O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) Resultater fra middelprøvingen Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) Plantevern. Korn. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2013 / Bioforsk FOKUS 8 (1) 99 Plantevern Korn Foto: Unni Abrahamsen 100 Abrahamsen, U. & Tandsether, T. / Bioforsk FOKUS 8 (1) Forsøk med vekstregulering og soppbekjempelse i bygg

Detaljer

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier

Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Soppbekjempelse i korn, forsøksresultater, bladanalyser og behandlingsstrategier Fagseminar i Plantekultur, Norgesfôr 2.-3. februar 2015 Jan-Eivind Kvam-Andersen Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i bygg

Strategier for soppbekjempelse i bygg O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 167 Strategier for soppbekjempelse i bygg Oleif Elen 1) & Unni Abrahamsen 2) / oleif.elen@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet, 2) Planteforsk Apelsvoll

Detaljer

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon

Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Integrert plantevern i en bærekraftig hveteproduksjon Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Korn- og miljømøte i Follo 14. Februar 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt lite sjukdom 2015 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet

Detaljer

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet

Fagforum Korn. Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Prøving av byggsorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll mauritz.assveen@nibio.no Det er ingen offisiell verdiprøving av kornsorter på Sør-Vestlandet. I stedet prøves

Detaljer

Strategier soppbekjempelse 2016

Strategier soppbekjempelse 2016 Strategier soppbekjempelse 2016 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Årets situasjon Store avlinger generelt seint angrep i 2016 Mye pløying planterester i hovedsak godt tildekket Halmbrenning sjukdom finnes

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg 40 Abrahamsen, U & Hoel, B / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg Unni Abrahamsen & Bernt Hoel Bioforsk Øst Apelsvoll unniabrahamsen@bioforskno Bygg dyrkes på om lag 50 prosent av kornarealet

Detaljer

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn

Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør

Detaljer

Forsøk med bixafen i hvete

Forsøk med bixafen i hvete 91 Forsøk med bixafen i hvete Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Terje Tandsether 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Bruk av soppbekjempingsmidler med ulik virkningsmekanisme

Detaljer

Nye produkter i korn Forebygging av resistens

Nye produkter i korn Forebygging av resistens Nye produkter i korn Forebygging av resistens Planteverndag Viken 27.5.2016 Anne G. Kraggerud Produktsjef plantevern Ny produkter i 2016 Tomahawk 200 Attribut Twin Aviator Xpro Trimaxx Moddus Start Ranman

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige bladflekksjukdommene i hvete, hveteaksprikk, hvetebladprikk

Detaljer

Soppmidler i korn 2013

Soppmidler i korn 2013 Soppmidler i korn 213 Comet Protiokonazol bredtvirkende i hvete og bygg + Comet Spragleflekk Byggrust Fusarium Byggmjøldogg Byggbrunflekk Hvetebladprikk 5 4 3 2 1 Källa: Bekämpningsrekommendationer. Svamper

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) Plantevern. Frøavl. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2010 / Bioforsk FOKUS 5 (1) 203 Plantevern Frøavl Foto: John Ingar Øverland 204 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 5 (1) Tidspunkt for soppbekjemping i frøeng av timotei og engsvingel

Detaljer

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG

Sesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrert plantevern Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) 111 Integrert plantevern Foto: Einar Strand 112 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 123 Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Byggsorter og soppbekjempelse

Byggsorter og soppbekjempelse 147 Byggsorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen planteskadegjørere, www.vips-landbruk.no) er en tjeneste som

Detaljer

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn

Xpro. En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro En sterk familie av nye soppmidler i korn Xpro - et skritt videre! Inneholder to aktive stoffer med unik synergi. Ny formuleringstype forsterker virkningen av begge aktivstoffene. Virker mot de viktigste

Detaljer

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete

Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete U. Abrahamsen et al. / Grønn kunnskap 9 (2) 327 Resultater fra forsøk med bekjempingsstrategier i hvete Unni Abrahamsen 1), Oleif Elen 2), Mauritz Åssveen 1) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk

Detaljer

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern

Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Korn og proteinvekster med fokus på integrert plantevern Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll Markdag Telemark 1. juli 2011 Bakgrunn Vi har store utfordringer med skrumpent korn og fusarium i korndyrkinga

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 118 Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 10 (1) mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS- Unni Abrahamsen Bioforsk Landbruk Unni.abrahamsen@bioforsk.no Innledning svært klimaavhengige. Hyppigheten av regn er

Detaljer

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.

Dersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras. SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt

Detaljer

Intensiv dyrking av hybridrug

Intensiv dyrking av hybridrug Intensiv dyrking av hybridrug Unni Abrahamsen og Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no Planteforsk Grønn forskning 1-23

Detaljer

Avlingen produseres i bladene

Avlingen produseres i bladene Avlingen produseres i bladene Velkommen! Agenda Velkommen og agenda Jonathan Blake Senior Research Specialist ADAS, UK Innledning Resultater fra feltet Reisen startar! Feltet Molekylet Bladet Avslutning

Detaljer

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT

Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Sortsomtale korn Tekst Ingrid Gauslaa, NLR NT Bygg Avlingskampen i 2015 har vist at går an å ta STORE avlinger av bygg. Også i Trøndelag. Vinnerlaget fra Vestfold tok svimlende 934 kg/daa. At Sør Trøndelag

Detaljer

Strategier mot sopp i korn

Strategier mot sopp i korn Strategier mot sopp i korn Planteverndagen, Blæstad 24. mai 2018 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Fjoråret legger føringer for årets sesong Generelt smittepress fra 2018 halm og såkorn Jordarbeiding

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 30 Abrahamsen, U. et al. / Bioforsk FOKUS 8 () Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen, Oleif Elen 2 & Guro Brodal 2 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse Ås

Detaljer

Blæstad. Delaro Plus Pack /////////// NLR Innlandet og Felleskjøpet Agri / Svein Bakken

Blæstad. Delaro Plus Pack /////////// NLR Innlandet og Felleskjøpet Agri / Svein Bakken Blæstad Delaro Plus Pack /////////// NLR Innlandet og Felleskjøpet Agri 21.05.2019 / Svein Bakken Hva er Delaro Plus Pack? Delaro Plus Pack består av følgende produkter: 5 ltr + 5 ltr Delaro inneholder

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen

Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) Åkerbønner. Foto: Unni Abrahamsen Jord- og Plantekultur 2009 / Bioforsk FOKUS 4 (1) 135 Åkerbønner Foto: Unni Abrahamsen 136 John Ingar Øverland & Unni Abrahamsen / Bioforsk FOKUS 4 (1) Sorter av åkerbønner John Ingar Øverland 1 & Unni

Detaljer

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp 245 Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp Trygve S. Aamlid 1, John Ingar Øverland 2, Anne A. Steensohn 1 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Norsk landbruksrådgiving Viken trygve.aamlid@bioforsk.no

Detaljer

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn

Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn 100 K. S. Tørresen et al. / Grønn kunnskap 8 (2) Norsk utgave av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online for ugrassprøyting i korn Kirsten Semb Tørresen 1) / kirsten.torresen@planteforsk.no

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 54 Åssveen, M. & Tangsveen, J. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Ugrasstrategier i korn 2019

Ugrasstrategier i korn 2019 Ugrasstrategier i korn 2019 Planteverndagen Blæstad 21.05 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Strategi for valg av ugrasmiddel 2019 Hvilke integrerte tiltak har du benyttet? (Husk ikke lenger et valg )

Detaljer

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1

Ally SX UGRASMIDDEL CYAN MAGENTA JAUNE NOIR. Nettoinnhold : 100 g. Fabrikasjonsnr./Fabrikasjonsdato : K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ALLY SX NO 100G BKL K-33990 26/01/15 15:42 Page1 K-33990/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Meget giftig, med langtidsvirkning, for liv i vann. Må ikke brukes nærmere vannførende grøfter, bekker,

Detaljer

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker

Detaljer

Plantevern - korn og oljevekster. Ingvild Evju

Plantevern - korn og oljevekster. Ingvild Evju Plantevern - korn og oljevekster Ingvild Evju Høstkorn Areal Solgt høst 2018: ca 10000 t Anslått overliggende fra 2017: 2000 t = 12000 t = 600000 daa høsthvete + rug (900t), høstbygg (120t+) og triticale

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet 82 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen, Tove Sundgren & Hans Stabbetorp Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det er ingen offisiell verdiprøving

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer

Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer 128 Bedre utnyttelse av vårhvetesortenes resistens mot bladflekksjukdommer Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll unni.abrahamsen@nibio.no I 2013 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt

Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt 46 Hoel, B & Abrahamsen, U / Bioforsk FOKUS 8 (1) Avlingspotensialet i bygg - Betydning av høstetidspunkt Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll bernthoel@bioforskno Innledning Kornartene

Detaljer

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Plantevern. Foto: John Ingar Øverland Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 171 Plantevern Foto: John Ingar Øverland 172 Havstad, L. Y. & Lindemark, P. O. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Soppbekjemping i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad

Detaljer

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ??

Granstar Power? ? + + Ratio Super SX + (+) ?? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

DuPont plantevern PRODUKTKATALOG 2013. www.dupontagro.no, tel. 69 28 89 66. DuPont Norge AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo

DuPont plantevern PRODUKTKATALOG 2013. www.dupontagro.no, tel. 69 28 89 66. DuPont Norge AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo DuPont plantevern PRODUKTKATALOG 2013 www.dupontagro.no, tel. 69 28 89 66 DuPont Norge AS, Postboks 2043 Vika, 0125 Oslo Innhold & kontaktpersoner Produktkatalog 2013 Innhold & kontaktpersoner 2 Resistens

Detaljer

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk

Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Manglende avlingsframgang til tross for mer yterike kornsorter og bedre dyrkningsteknikk Fagmøte Bondestua Rakkestad 21. januar 2010 Areal, % av totalt kornareal 100 90 80 70 60 50 40 30 Rughvete Høsthvete

Detaljer

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge

Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete. Attribut Twin Norge Attribut Twin helt nye muligheter i høst- og vårhvete Attribut Twin Norge Attribut Twin - Sammensetning Attribut SG Propoxykarbazon 700 g / kg ALS- hemmer Opptas gjennom jord og blad Hussar 100 OD Jodsulfuron

Detaljer

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad

Vekstskifte i korndyrkingen. Bjørn Inge Rostad Vekstskifte i korndyrkingen Bjørn Inge Rostad VEKSTSKIFTE I KORNPRODUKSJONEN Vekstskifte har betydning for avling og kvalitet - og dermed økonomi Forgrødeeffekt er virkningen en vekst har på avlingen påfølgende

Detaljer

Avlingspotensialet i bygg

Avlingspotensialet i bygg Sundgren, T. et al. / Bioforsk FOKUS 9 (1) 85 Avlingspotensialet i bygg Tove Sundgren, Bernt Hoel & Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll tove.sundgren@bioforsk.no Innledning Bygg dyrkes på om lag halvparten

Detaljer

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering

Bedre overvintring i høsthvete. Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete Gjødslingstiltak for god etablering Bedre overvintring i høsthvete God etablering og overvintring i høsthvete er avgjørende for å danne et godt grunnlag for høye avlinger.

Detaljer

Fokus på grasugras og insekter i korn

Fokus på grasugras og insekter i korn Produktinformasjon våren 2013 Fokus på grasugras og insekter i korn Riktig strategi mot grasugraset Virketabell for Hussar OD, alene og i blanding Gunstig formulering og god teknikk sikrer resultatet Vi

Detaljer

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn

Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn 357 Resultat frå forsøk med norsk utgåve av beslutningsstøttesystem for ugrassprøyting i korn Jan Netland 1), Kirsten S. Tørresen 1), Per Rydahl 2) / jan.netland@planteforsk.no 1) Planteforsk Plantevernet.

Detaljer

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12.

Korn. Verdiprøvinger 2012-2014. Økonomi sortsvalg bygg. Nr. 26-2014 12.12. Nr. 26-2014 12.12. Korn Verdiprøvinger 2012-2014 På kornmøtene i høst har vi brukt foreløpige tall. Selv om ikke sortsvalgene blir annerledes nå, er det nyttig å se sammendragstallene. Bioforsk har sammenstilt

Detaljer

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras

Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Ugras i korn våren 2015 Vi har løsningen mot grasugras og tofrøbladet ugras Mot en allsidig ugrasflora i vårhvete gir Hussar Tandem OD det lille ekstra mot resistent tofrøbladet ugras og grasugras tidlig

Detaljer

Harmony 50SX. Ugrasmiddel

Harmony 50SX. Ugrasmiddel SX Harmony 50SX Ugrasmiddel Nettoinnhold: 5 x 22.5 g Tifensulfuron-metyl - Vannløselig minigranulat i vannløselige poser. Mot høymole og enkelte andre bredblada ugras i eng og beite med og uten kløver

Detaljer

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter

Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Produktinformasjon sesongen 2013 Hold potetåkeren ren for ugras, sykdom og insekter Fundamentet i en potetåker fri for ugras Virketabell Fenix og Sencor Consento nytt navn samme produkt Vi har løsningen

Detaljer

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn

Vekstregulering. Forsøk med Moddus i bygg, havre og høstkorn Vekstregulering Forsøk med i bygg, havre og høstkorn Unni Abrahamsen & Terje Tandsether, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter unni.abrahamsen@planteforsk.no, terje.tandsether@planteforsk.no For å holde

Detaljer

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad

Plantevern. Foto: Lars T. Havstad Plantevern Foto: Lars T. Havstad Unni Abrahamsen et al. / Bioforsk FOKUS 1 (2) 65 Soppbekjempelse i vår- og høsthvete UNNI ABRAHAMSEN 1, OLEIF ELEN 2 OG JAFAR RHAZZAGHIAN 2 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2

Detaljer

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det?

IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? IPV- Hvilke innskjerpinger må vi gjøre og hvordan gjør vi det? Planteverndag Blæstad 24. mai 2016 Einar Strand NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving Nytt EU-direktiv om bærekraftig bruk av plantevernmidler

Detaljer

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. Rødsvingel - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering Lars T. Havstad. Korn og frøvekster. NIBIO Landvik Rødsvingel (Festuca rubra) Med lange utløpere (Viltvoksende i Norge):

Detaljer

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete

Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Abrahamsen, U. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 81 Integrerte tiltak betydning for sjukdomsutvikling i hvete Unni Abrahamsen Bioforsk Øst Apelsvoll unni.abrahamsen@bioforsk.no I 2010 startet Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving

Detaljer

Erfaringer fra vekståret 2011

Erfaringer fra vekståret 2011 Erfaringer fra vekståret 2011 12.Mars 2011 i Lardal Fremdeles en stund til såmaskin får gjøre jobben sin Så da tok vi heller en skitur 11.April i Sandefjord, endelig tørt og mulig å brenne vekk daugras

Detaljer

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger

Floghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante

Detaljer

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019

ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON. Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 ET LIV UTEN GLYFOSAT? KONSEKVENSER FOR KORNPRODUKSJON Arne Hermansen Divisjon for bioteknologi og plantehelse Kornkonferansen 2019 DISPOSISJON Innledning Litt om glyfosat og bruk Alternativer i korn IPV

Detaljer

Vårhvetesorter og soppbekjempelse

Vårhvetesorter og soppbekjempelse 116 Vårhvetesorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen 1, Oleif Elen 2 & Mauritz Åssveen 1 1 Bioforsk Øst Apelsvoll, 2 Bioforsk Plantehelse unni.abrahamsen@bioforsk.no Varslingssystemet VIPS (Varsling innen

Detaljer

Status for fusarium og mykotoksiner

Status for fusarium og mykotoksiner Status for fusarium og mykotoksiner Norgesfôr, Scandic Hamar 5. februar 2013 Einar Strand Fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving Prosjektleder Fagforum Korn, Bioforsk Fagforum Korn Fagforum Korn

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA

Havre NM Kornmøter des Olav Aspli Fagsjef FKA Havre NM 2018 Kornmøter 11 13 des 2018 Olav Aspli Fagsjef FKA Havre er en verdifull råvare både til dyrefôr og menneskemat Høgt fettinnhold med høgt innhold av umetta fettsyrer Gunstig aminosyresammensetning

Detaljer

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter

MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter MOVENTO SC 100 Virkeområde: Sugende insekter Godkjent til sesongen 2014 Godkjent til bruk i følgende kulturer: Kjernefrukt og steinfrukt Grønnsaker og prydplanter Godkjent Off-Label til bruk i følgende

Detaljer

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete

Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete O. Elen & U. Abrahamsen / Grønn kunnskap 9 (1) 173 Strategier for soppbekjempelse i vår- og høsthvete Unni Abrahamsen 1) & Oleif Elen 2) / unni.abrahamsen@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter,

Detaljer

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl

Autorisasjonskurs. Kursprogram. Onsdag 6. februar kl Autorisasjonskurs Kursprogram Onsdag 6. februar kl. 9.00-15.00 09.00 09.15 Innledning og oppstart 09.00 10.30 Plantevernmidler og Helse v/kari-anne Aanerud 10.40 11.30 Integrert plantevern i korn v/ Jan

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik

Soppbekjemping i frøeng. Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Soppbekjemping i frøeng Lars T. Havstad, Bioforsk Landvik Fra ei andreårseng av Vega timotei Bakgrunn Det har blitt større og større oppmerksomhet rundt soppsjukdommer i grasfrøavlen Våte vekstsesonger

Detaljer

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009

Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt korn og potet Nr 1 29.04.2009 For besøk eller spørsmål, ring følgende: Korn: Jon Marvik, tlf 90 76 01 65 Potet: Sigbjørn Leidal, tlf: 90 57 36 41 VIPS/VARSLING

Detaljer

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel

Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel 112 Abrahamsen, U. / NIBIO BOK 2 (1) Behandling mot soppsjukdommer i vårhvete etter VIPS-varsel Unni Abrahamsen NIBIO Korn og frøvekster, Apelsvoll Unni.abrahamsen@nibio.no Innledning Utvikling av de viktige

Detaljer

Nettoinnhold: 5 L REG. NR

Nettoinnhold: 5 L REG. NR L1014620 NORW/10T PPE 4058555 Pinoksaden - emulsjonskonsentrat Mot floghavre, spillkorn av havre, raigras og hirser i bygg, vårhvete, høsthvete, rug og rughvete. Les alltid etiketten nøye før bruk. Sammensetning:

Detaljer

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai

nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai nytt fra Landbruksrådgivinga nummer 4 mai 2013, årgang 22 Tema: Plantevern Planteverndag på blæstad onsdag 22. mai CDQ ST BREDDEN ER STYRKEN Sikker virkning mot et bredt spekter av føugras. God virkning

Detaljer

Resistens mot herbicider som brukes i frøavlen. Silja Valand NLR Viken

Resistens mot herbicider som brukes i frøavlen. Silja Valand NLR Viken Resistens mot herbicider som brukes i frøavlen Silja Valand NLR Viken Globalt Kurvplanter Gras Korsblomster Halvgras/starr Haredylle Solsikke Rybs Fl. raigras Tunrapp Åkerreddik It. raigras Glyfosat

Detaljer

Hva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH

Hva er et plantevernmiddel. Foto: N. Bjugstad, NLH Hva er et plantevernmiddel? Foto: N. Bjugstad, NLH Definisjon - plantevernmidler I Plantevernmidler er: stoff eller preparat som blir utgitt for å kunne verne mot eller dempe skadedyr, sopp, bakterier,

Detaljer

Ratio Super SX UGRASMIDDEL

Ratio Super SX UGRASMIDDEL RATIO SUPER SX NO 200G BKL K-33994 18/02/15 14:51 Page1 K-33994/31501 - NORWAY - (COVER) - PAGE 1 ADVARSEL Inneholder tribenuron-metyl. Kan gi en allergisk reaksjon. Meget giftig, med langtidsvirkning,

Detaljer

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider. Resistens; forekomst og forvaltning Preben S. Ottesen, Nasjonalt folkehelseinstitutt Kjemiske bekjempelsesmidler - insekticider Resistens; forekomst og forvaltning, 1 Kjemiske bekjempelsesmidler - resistens Innhold FOREKOMST, ANTALL ARTER... 2 HVA KOMMER RESISTENS AV?... 2 PROBLEMETS OMFANG...

Detaljer

Delt N-gjødsling til byggsorter

Delt N-gjødsling til byggsorter Delt N-gjødsling til byggsorter Mauritz Åssveen og Håkon Linnerud, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter mauritz.aassveen@planteforsk.no, haakon.linnerud@planteforsk.no Delt N-gjødsling til korn er et

Detaljer

Ugras og bruk av ugrasmidler

Ugras og bruk av ugrasmidler Seminar om jordarbeiding 27.11.2014 på Thon Hotel Ski Ugras og bruk av ugrasmidler ved ulik jordarbeiding Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse Foto: Aina Lundon/Bioforsk Hvordan påvirker jordarbeiding

Detaljer

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet

Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Åssveen, M. & Tangsvven, J. / Bioforsk FOKUS 5 (1) 93 Prøving av bygg- og havresorter på Sør-Vestlandet Mauritz Åssveen & Jan Tangsveen Bioforsk Øst Apelsvoll mauritz.aassveen@bioforsk.no Innledning Det

Detaljer

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries

Hussar Tandem OD. Hussar Tandem. - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Norgesfôr Svein Bakken Nordic Countries Hussar Tandem OD - Et nytt verktøy i kampen mot resistens! Hussar Tandem Norgesfôr 03.02.2014 Svein Bakken Hussar Tandem nye muligheter Hussar Tandem er et helt nytt konsept i Norge Sikker effekt på fram-

Detaljer

Sorter og soppbekjempelse

Sorter og soppbekjempelse Sorter og soppbekjempelse Unni Abrahamsen ), Mauritz Åssveen ) og Oleif Elen 2) ( ( ) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter, 2) Planteforsk Plantevernet). unni.abrahamsen@planteforsk.no, mauritz.aassveen@planteforsk.no,

Detaljer

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning Dyrkingsveiledning Erter til modning Bjørn Inge Rostad, NLR Øst : Bilde 1. Erteåker i blomstring. Foto: Bjørn Inge Rostad. Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein (ca. 20-25 %) og er en viktig

Detaljer

Dyrkingsveiledning Erter til modning

Dyrkingsveiledning Erter til modning Dyrkingsveiledning Erter til modning Norsk Landbruksrådgiving SørØst Ajourholdt 08.04.2014 av: bjoern inge.rostad@lr.no Produksjonsmål Erter har et høyt innhold av protein(ca.20 25 %) og er en viktig proteinkilde

Detaljer

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn

Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn 228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk

Detaljer

Granstar Power? - + + - - + +?

Granstar Power? - + + - - + +? Plantevern Blandetabell for korn uten gjenlegg Blandinger som er oppgitt i tabellen, men ikke oppført på etiketten, kan under enkelte ugunstige forhold gi forbigående vekststagnasjon, misfarging og mulig

Detaljer

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013

Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Sorter-korn og oljevekster sesongen 2013 Havre Belinda sein, 114 dager. Registrert tiltagende økning av fusarium og mykotoksiner. Canyon som Belinda, men litt høyere avling og ca 2 dager seinere. Den er

Detaljer

Plantevern: Hvordan ta maks avling på det som er sådd i høst? Fakgveld høstkorn Grønt Fagsenter Hvam 6. des 2018

Plantevern: Hvordan ta maks avling på det som er sådd i høst? Fakgveld høstkorn Grønt Fagsenter Hvam 6. des 2018 Plantevern: Hvordan ta maks avling på det som er sådd i høst? Fakgveld høstkorn Grønt Fagsenter Hvam 6. des 2018 Ragnhild Nærstad Market manager Norway Boxer slår ut ugraset i høstkornet Når: spiringsfasen

Detaljer

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent?

Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? K. S. Tørresen & R. Skuterud / Grønn kunnskap 8 (2) 339 Hvorfor virker glyfosat noen ganger dårlig på kveka - er kveka blitt resistent? Kirsten Semb Tørresen/ kirsten.torresen@planteforsk.no Rolf Skuterud

Detaljer

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking

Bjørn Inge Rostad. Høstkorndyrking Bjørn Inge Rostad Høstkorndyrking Planlegging Ugraskontroll ph Skiftet bør være fri for kveke og annet problemugras Drenering- avskjæringsgrøfter God planlegging året i forveien! Forgrøder Velge en art

Detaljer

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik

Dyrkingsveiledning April 2013. Frøavl av timotei. Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingsveiledning April 2013 Frøavl av timotei Lars T. Havstad Bioforsk Øst Landvik Dyrkingskalender, frøavl av timotei Gjenleggsåret Tidspunkt 1. Med dekkvekst Våronn Ugraset 2-4 blad Tiltak Gjenlegg

Detaljer

600 g. Chekker er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Nettoinnhold: 600 g

600 g. Chekker er tillatt brukt mot ugras i bygg, høst- og vårhvete, rug og rughvete. Må ikke brukes i havre! Nettoinnhold: 600 g 600 g Amidosulfuron og Jodsulfuron Vannløselig granulat IRRITERENDE MILJØSKADELIG ADVARSEL Irriterer øynene Meget giftig for vannlevende organismer; kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.

Detaljer