Problemugras. i eng og beite. HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND
|
|
- Siv Klausen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 FYLKESMANNEN I HORDALAND LANDBRUKSAVDELINGA Problemugras 1 i eng og beite HåNDBOKSERIE UTGITT AV FYLKESMANNEN I HORDALAND I SAMARBEID MED FORSØKSRINGEN HORDALAND
2 Denne rettleiaren fokuserer på ugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformeiring av einskilde ugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstane må konkurrere om vekseplass og næring. Kvaliteten på fôret vil også verte forringa med stort innslag av ugras, som med anna kan gi smaksfeil på mjølk. Eit anna forhold er at desse ugrasartane i stor grad vert spreidde med frø og vind. Areal med mykje ugras har difor ikkje berre tyding for bonden som ikkje tek denne ugraskampen alvorleg, men det fører også til sterkt «smittepress» på naboareal. Med tanke på økologiske driftsmåtar og redusert bruk av plantevernmiddel, vert det særleg lagt vekt på førebyggjande tiltak. I forskrift om produksjonstilskot i jordbruket vert det kravd etter 3 for å ha rett på tilskot må føretaket drive «vanleg jordbruksproduksjon». Dersom eit areal har mykje ugras og gir lita avling kan difor landbruksforvaltinga i kommunen trekke dette arealet ut av grunnlaget for areal og kulturlandskapstilskotet. Førebyggjande tiltak Gode og effektive førebyggjande tiltak er heilt naudsynte for å få ei god og sikker etablering av grasattlegget. Her vert grunnlaget for engåra lagt. Gode førebyggjande tiltak er: 1 Systematisk grøfting 1 God pløying og jordarbeiding som legg grunnlaget for godt såbed 1 Grunn såing av såfrø, 1 2 cm djupt 1 Unngå jordpakking og køyreskader 1 Rett kalktilstand 1 Hindre frøspreiing frå med anna kantar og fôrrestar med spiredyktige ugrasfrø Det er ingen klare økonomiske skadetersklar for ugras i eng og beite. Målsettinga bør vere å halde både slåtteenger og beite frie for ugras, slik at fôrkvalitet og fôropptak vert haldne oppe. Frø overlever betre i skorpa enn i flytande gjødsel. Tilsetting av microkalk/biokalk kombinert med jevnleg omrøring i gjødselkjellaren vil såleis kunne drepe ein del ugrasfrø. I attleggsåret er det viktig å hindre oppspiring av ugrasfrø. Bruk av frøblandingar som etablerer seg raskt og som har god dekkingsevne, vil gi ugraset konkurranse. Pussing av attlegget kan også ha god effekt mot høgvokste eittårige ugras, men attlegget bør ikkje pussast viss det er problem med tunrapp. I eng og beite vil det for nokre ugrasartar vere aktuelt med handluking og opptak med hakke eller spade. Bruk av beitepussar, ljå eller ryddesag er også effektive reidskap i kampen mot rotugras. Veksling mellom ulike dyreslag på beite eller sambeiting kan halde ugrasfloraen nede.
3 PROBLEMUGRAS I ENG OG BEITE vart først laga i 2005 av Felleskjøpet Rogaland Agder og Fylkesmannen i Rogaland. Utgåva i 2006 er eit samarbeid mellom Forsøksringen Hordaland og FMLA Hordaland. Forsøksringen Hordaland har omarbeidd teksten noko med tanke på ugras som er mest aktuelle i vårt fylke. Omtale av engsyre og geitrams er med anna bytta ut med vassarve, sølvbunke, rome og stubbebehandling. Forsøksringane er den største og viktigaste aktøren i fylket med omsyn til rådgjeving innan plantevern. Rådgjevarane i Forsøksringen Hordaland utdannar gardbrukarar og andre som treng autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmiddel. Forsøksringen Hordaland testar og sertifiserer åkersprøyter, er til ei kvar tid oppdaterte på bruk av plantevernmiddel og kan også gi råd om bekjemping av ugras utan bruk av kjemiske middel. Forsøksringen Hordaland: Telefon hovudkontor: E-post: hordaland@lfr.no Kjemiske tiltak I samband med fornying og ompløying av eng kan Roundup brukast for å ta kveke, andre grasartar og tofrøblada rotugras. Sprøyting i attleggsåret er ofte effektivt og legg eit godt grunnlag for redusert ugrasflora i eng. Brysomme rotugras som blant andre høymole, tistel og lyssiv kan det være naudsynt å sprøyte mot i engåra. Avhengig av kor stort areal som skal behandlast vil åkersprøyte eller flekksprøyting med ryggsprøyte som regel gi eit godt resultat, enten før eller etter 1. slått. Viktig for å få eit godt resultat er uansett at sprøyteforholda er best moglege: 1 god vekst i plantene 1 overskya, stille ver og høg luftfukt 1 minimum 3 timar opphaldsver etter sprøyting 1 temperatur over 10 ºC På beite kan det vere aktuelt å gjerde inn dei behandla områdene, slik at beitedyr kan nytte resten av beitearealet uavhengig av behandlingsfristen. Behandlingsfrist til kjemiske middel: * = 7 dagar for dyr på beite og slått ** = 14 dagar for dyr på beite og slått *** = 21 dagar for dyr på beite og slått
4 myrtistel, vegtistel, krusetistel Cirsium palustre, Cirsium vulgare (Savi) Ten., Carduus crispus Toårige planter med pålerot. Formeirer og spreier seg med frø. Blomstring juli september. Tal frø per plante er for myrtistel og for vegtistel. Myrtistel likar seg best på myr og på vassjuk jord. Vegtistel veks ved vegar og grøftekantar og likar seg best på tørr, lettare mineraljord. Førekjem også på tyngre jordartar. Krusetistel veks helst i yngre eng, ved vegar og skog. To-årige tistlar har lite rotsystem. Fjerning av bladrosett like under jordoverflata med hakke eller spade er effektivt. Pass på å kappe under nederste blad. Åkertistel er fleirårig og spreier seg med stort rotsystem. Slått av blomestengel før blomstring med ljå, ryddesag ol. Planta kan danne sideskot etter tidleg slått og slått fleire gonger kan difor vere aktuelt. Ved sein slått har planten nok næring igjen til å utvikle frø. Salt eller mineralgjødsel i bladrosetten i tørt ver vil kunne tørke ut planten. Kjemiske tiltak Roundup kan brukast ved brakking og fornying av eng. I engåra har ***MCPA med klebemiddel best effekt. Kløver kan skadast ved behandling. Viktig med tidleg behandling når plantene er i rosett. Myrtistel FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
5 vanleg høymole, krusehøymole, byhøymole Rumex longifolius, R. crispus, R. obtusifolius Fleirårige planter med kraftig, greina pålerot. Spreier seg med frø eller med oppdeling av røter. Tal frø per plante er i snitt , flest hjå vanleg høymole og færrast hjå krusehøymole. Veks i eng/beite over heile landet. Luking av heile planten når opplagsnæringa er minst, er mest effektivt. Dette er når stengelen har begynt å strekke seg, men før blomstring (rotlausveka). Plantene sit ofte lausare i fuktig enn tørr jord og på flo/fløande sjø. Fresing til 2-3 cm bitar vil hindre spiring frå rotbitane. Oftare slått (3 4 veker mellom desse) kan også halde høymola noko tilbake. Høg stubbing (10 12 cm) ser ut til å svekke høymola meir enn lågare stubbing (5 6 cm). Små frøstenglar bør ikkje få stå i fred utover hausten. Frø som overvintrar på planta har ikkje frøkvile og spirer lettare enn frø lagra i jord. Seint om hausten er det berre ei effektiv rådgjerd: Fjerne alle høymolestenglar og brenne massen etterpå. Høymolefrø har stor evne til å ettermodnast dersom plantemassen ligg og tørkar på ei fylling. Over: Høymole by Under: Høymole vanleg FOTO: ANE HARESTAD
6 Kjemiske tiltak Når planta er 3 år startar ho å utvikle sideskot. Sprøyting av gammal plante kan såleis tyne morplanta medan sideskota lever vidare. Gamle planter bør difor sprøytast minst 2 år på rad. Ved fornying av eng kan Roundup brukast i samband med brakking. Attleggsåret: I engblandingar med kløver brukast Gratil + MPCA. Sprøytetid: når ugraset har 2 4 blad. I engblandingar utan kløver er Ariane S eit effektivt middel. Express + Starane eller klebemiddel har også god verknad. I varig eng og beite har ikkje noko sprøytemiddel god nok verknad mot byhøymole, men verknaden mot vanleg høymole og krushøymole er god. Sprøytemiddel med god verknad er ***Banvel, **Mekoprop og *Starane. *Gratil og *Harmony eignar seg best på planter yngre enn 3 år og har dårleg langtidseffekt på gamle planter. Starane er billigast. Beste tida å sprøyte vanleg høymole og krushøymole på er rosettstadiet før eller etter 1. slått. For byhøymole er beste sprøytetida på hå, helst på store rosettar.
7 Hundekjeks Anthriscus sylvestris Fleirårig plante med pålerot. Mest frøformeiring, men også vegetativt frå siderøter. Planta blomstrar 3. året. Etter frømodning døyr både stengel, rothals og pålerot slik at sideskota blir frie. Tal frø per plante er Veks i kantane av næringsrik eng og beite, vegkantar og i open skogsmark. Med slått av planter ved begynnande blomstring blir utvikling av sideskot hemma. Slått ved full blomstring stimulerer sideskot. Reduser nitrogengjødsla på områder med mykje hundekjeks. Kjemisk behandling Ved fornying av eng kan Roundup brukast i samband med brakking. I attleggsåret utan kløver: Express + klebemiddel. Med kløver: Express + MCPA. Varig eng/beite: *Harmony + klebemiddel har best verknad. *Gratil + klebemiddel og **Mekoprop har også god verknad. I varig beite: *Express+ klebemiddel. Sprøytetidspunkt på liten rosett f ør blomstring, f ør eller etter 1. slått. Einskilde år er effekten dårleg. Hundekjeks FOTO: A. J. LYSHOL
8 Einstape Pteridium aquilinum Veks som store blad frå ein enkelt stilk. Formeirer seg med rotskot og sporer. Heile planten er giftig både for dyr og menneske. Meir enn 20% av fôret må bestå av einstape om det skal oppstå forgifting. Veks i tørre område av lauv og barskog, i vegkantar, på beite og i gamle kulturmarker. Effektiv strategi for slått er 2 slåttar pr år i 3-4 år: 1. slått i midten av juni (rett etter at bladene har falda seg ut). Ventar ein for lenge, vil næringsstoffa trekke ned i rota igjen. 2. slått 6 veker etter f ørsteslått. Dersom berre ein slått pr år: i juli og minst i 4 5 år. Strølaget bør fjernast det blir seint brote ned og hemmar gjenvekst av gras. Kjemiske tiltak Roundup har god verknad. *Gratil + klebemiddel skånar grasartane og kløver. Knoppskyting frå rotstokken blir hemma året etter sprøyting, men sjølve rotstokken vil kunne overleve og skyte nye skot frå dei kvilande knoppane 2 år etter sprøyting. Sprøytetidspunkt når bregnene er utfalda, i juni/juli Einstape FOTO: GEIR GOOSEN
9 Engsoleie Ranunculus acris Fleirårig plante med trevlerot. Berre frøformeiring. Tal frø per plante er Friske planter i eng og beite blir rekna som giftige for storfe, men ikkje for sau. Gifta forsvinn ved ensilering eller høyørking. Ugunstig å få i siloslått pga bitter smak. Krypsoleie har rotslåande stenglar og er ikkje giftig. Engsoleie trivest i svakt sur, fuktig næringsrik jord. Anna mekanisk bekjemping av engsoleie enn beiting med sau er lite aktuelt på grunn av at plantene etablerer seg spredt på heile skiftet og ikkje i tette bestandar. Kjemiske tiltak, engsoleie Ved fornying av eng kan Roundup brukast i samband med brakking. I attlegg: Express + klebemiddel. I beite: *Express + klebemiddel (kan skade kløver). I varig eng/beite: **Mekoprop eller ***MCPA + Mekoprop Kjemiske tiltak, krypsoleie I varig eng/beite:***mcpa eller ***MCPA + Mekoprop Engsoleie FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
10 Landøyda Senecio jacobaea Fleirårig plante med gruntliggande rotstokk. Spreiing og formeiring med frø. Tal frø per plante er Giftig for storfe og hest både fersk, tørka og ensilert. Vanleg beiteugras i kystnære strøk. Veks i gammal kultureng, beite, langs skogkantar, vegar og grøfter. Trivest på sand, grus og moldjord. Luke eller hogge av plantene før frømodning. Plantene bør brennast, både med hensyn til giftighet og frøspreiing. Beiting med sau kan vere effektivt. Kjemiske tiltak, engsoleie Sprøyting med *Starane eller **Mekoprop ved begynnande stengelstrekking. Landøyda FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
11 Vassarve Stellaria media Vintereittårig plante som spreier seg med frø og rotslåande stengel. Tal frø per plante er Trivest best i rått og kjøleg kystklima. Først og fremst plagsom i åker, men spirer lett i blaute beite med trakkskader. Unngå hard haustbeiting, redusere beitetrakket og f ørebygge sår i plantedekket. Kjemiske tiltak Sprøytetidspunkt i april/mai eller august/september med Mekoprop. Det er dårleg effekt med for sein sprøyting om våren. I beite: *Express + klebemiddel. I varig eng/beite: **Mekoprop evt + MCPA eller ***Banvel. I attlegg: Express + MCPA Vassarve FOTO: JC SCHOU, BIOPIX
12 Sølvbunke Deschampsia cespitosa Fleirårig plante som spreier seg berre med frø. Tal frø per plante er Ofte i eldre eng og beite. Likar fuktig, dårleg drenert og gjerne kalkfattig jord. Har sølvbunke først teke overhand, er det vanskeleg å bekjempe mekanisk, men slått/ beiting må styrast for å unngå frøsetting. Beiting med hest er effektivt. Kjemiske tiltak Sprøyting med Roundup ved god vekst. Fordel å fjerne daude tuer og så i med grasfrø. Sølvbunke FOTO: E. FLØISTAD, BIOFORSK T.V: JC SCHOU, BIOPIX
13 Lyssiv, knappsiv Juncus effusus, J. conglomeratus Fleirårige planter som veks i tette tuer med sterkt greina jordstengler. Formeiring og spreiing med frø og kort, krypande jordstengel. Blomeknapp veks ut frå sida av strået. Oppføre blomeknappen er bladet. Det ser ut som framhald av strået. Både strå og blad er trinne, runde med svampa marg inni. Oksygen slepp ned frå dei overjordiske delane via den svampa margen slik at røtene kan overleve i oksygenfritt miljø. Om hausten blir bladet gult lenge før stengelen. Tal frø per lysskot: lyssiv og knappsiv Lys/knappsiv veks best på fuktig dyrka jord med høgt organisk innhald, men også langs elver, bekkar og grøfter. a har auka mykje siste åra med f ørekomstar også på tørre bakkar. Har lys/knappsiv først teke overhand, er det vanskeleg å bekjempe mekanisk, men slått/beiting må styrast for å unngå frøsetting. Kjemiske tiltak Sprøytetidspunkt når plantene er i god vekst, gjerne i mai/juni/juli. Gode sprøyteresultat er også oppnådde tidlegare og seinare. I etablert eng og beite har ***MCPA, **Mekoprop og Roundup god verknad. Det er ein fordel å bruke klebemiddel. Ofte er det naudsynt å ta opp behandlinga året etter. Kjemiske middel drep ikkje frøa som ligg i jorda. Over: Lyssiv T.h: Knappsiv FOTO: ANE HARESTAD FOTO: INTERNETT
14 Rome Narthècium ossifragum Fleirårig plante som spreier seg med frø og krypande jordstenglar. Innheld gifta saponin. Truleg er det eit samspel mellom saponin og spesifikke soppartar som utviklar leverskader og alveld hjå lam og nyreskader hjå storfe. Sigevassmyr på kalkfattig grunn. Tiltak På avgrensa område kan det vere aktuelt å gjerde inn tett bestand, sprøyting med Harmony tidleg i sesongen, kalking og fosforgjødsling. Rome er ein vanleg beiteplante og han kan utgjere ein stor del av menyen til lam utan at dyra får alveld. I område med alveldproblem er det gode røynsle med beiteslepp etter Jonsok. Det er også gode røynsle med rydding av kratt og sviing. Då blir nye område aktuelle for beiting, det kan vekse opp meir av anna vegetasjon og vilkår for sopp kan bli dårlegare. Over: Rome om sommaren Under: Rome om vinteren FOTO: H. SJURSEN, BIOFORSK FOTO: ANE HARESTAD
15 Stubbebehandling av lauvtre Etter rydding av lauvtre, blir danning av nye skot frå stubben og røtene stimulert. Med stort nok beitepress kan ein halde nye skot nede, men or kan vere vanskeleg. Snauhogst gir meir lys og stimulerer til fleire og kraftigare skot enn dersom ryddinga blir gjort over lengre tid og nokre tre står att. Ringbarking kan gjerast heile året. Først 24 månader etter ringbarking kan treet fellast. Då er treet og rota daudt og kvaliteten til ved og anna virke er dårleg. Kjemiske tiltak Stubbebehandling innan 8 timar etter hogst med Roundup blanda med vatn 1:3. For å sikre at Roundup har verknad og ikkje frys når det er frost, må han blandast med frostvæske. Stubben kan sprøytast heile året med unntak av april/mai når sevja stig. Fargestoffet Blå Markeringsfarge lettar gjerne arbeidet. Blir stubben gammal, må det skjerast av 2-3 cm for å komme ned til frisk ved. Selje og osp har felles rotsystem. Stubbebehandling av desse vil kunne drepe fleire enn dei behandla trea. Over: Lauvkratt Under: Stubbeskot FOTO: ANE HARESTAD
16 Utgivar: Fylkesmannen i Hordaland i samarbeid med Forsøksringen Hordaland Manus: Gunvald Frøvik, Felleskjøpet Rogaland Agder, tlf Arne Jostein Lyshol FMLA Rogaland, tlf Omarbeiding i 2006 ved Ane Harestad, Forsøksringen Hordaland, tlf Layout: GoosenHolcroft Trykk: Grafisk Team Bergen
UGRAS I ENG OG BEITE. Fylkesmannen i Rogaland
UGRAS I ENG OG BEITE Fylkesmannen i Rogaland 2 Denne rettleiaren fokuserer på ugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformeiring av einskilde ugras kan føre til økonomiske tap. Kulturvekstane
DetaljerPraktisk skjøtsel av innmarksbeite
Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av
DetaljerProblemugras i eng og beite
Problemugras i eng og beite Denne veilederen fokuserer på rotugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformering av enkelte rotugras fører til økonomiske tap. Kulturvekstene må konkurrere
DetaljerGJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen
GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger
DetaljerAvlingsutvikling etter engalder
Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740
DetaljerSivproblem i kulturmark
Sivproblem i kulturmark Johannes Folkestad Bioforsk Vest Fureneset Bakgrunn for prosjektet Vestlandet har store areal med grasdyrking g y g Lyssiv og knappsiv; to problemugras i regionen Særskilt problem
Detaljer(1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (1) Definisjon av ugras, biologiske ugrasgrupper ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Hva er ugras? Ved ugræs forstår man alle de paa dyrket mark
DetaljerMekaniske tiltak mot siv i eng og beite
Endeleg rapport Mekaniske tiltak mot siv i eng og beite 2010-2011 Haugaland Landbruksrådgjeving Håkon Pedersen Foto: Annlaug Fludal Arbeidet er ein del av prosjektet LYSSIV OG KNAPPSIV PÅ VESTLANDET KONTROLLTILTAK
DetaljerUgras når agronomien svikter
Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:
DetaljerStell og vedlikehald av beite.
Stell og vedlikehald av beite. Innhald Definisjonar Tilskot Beitesystem Tilvekst Slått og beite Frøblandingar til slått og beite Rett beitetrykk Pussing av beite Kalking Rydding Beitebruk for kjøtproduksjon
DetaljerLuserne kan gje god avling
Luserne kan gje god avling Luserne er ein plante med stort potensial for å fiksere nitrogen og for avling. Kalktilstanden og næringsinnhaldet i jorda må vera god. I tillegg er det viktig med rett rhizobiumsmitte,
DetaljerSiste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr
Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid
DetaljerUtvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn
Utvikling av vanskelig ugras i vår- og høstkorn Ugrasstrategier i vårkorn Planteverndagen 2017 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Utvikling av vanskelige ugras i vår og høstkorn Vanskelige ugras: Gjør
DetaljerBeitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag
Beitepussing av setervollar i Oppdal Samandrag Samandrag og oppsummering av heile prosjektet Målet med prosjektet var å få meir kunnskap om beitepussing på setervollar. Kunne pussing av vollane hjelpe
DetaljerAlternativ bekjemping av Siv.
I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført
DetaljerUgrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid
Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter
DetaljerRapport Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras
Rapport 2014 Helgjødsel i beite innhald av kopar og kobolt i beitegras Ragnvald Gramstad NLR Rogaland Håkon Pedersen Haugaland LR Desember 2014 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2
DetaljerAvlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng
Feltet i Gjesdal 26. mai 2009 Avlingsregistrering i økologisk og konvensjonell eng Sluttrapport for prosjektperioden 2008-2011 av Ane Harestad, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland 1 Innhald Innhald... 2
DetaljerHvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Hvam Romerike, 19. juni 2013 Bekjemping av flerårig ugras med vektlegging på Høymole Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerØkologisk grovfôrproduksjon
Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013 Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad November 2013 Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Samandrag... 2 Mål... 2 Bakgrunn... 2 Mijøavtalar og avlingsnivå
DetaljerTUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013
TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013 Definisjon på et ugras Beste definisjonen er: uønska planter, dvs. alle planter som vokser på steder der vi ikke vil de skal vokse. Dette fordi de gjør skade eller er
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær- og bringebær
Ugrasbekjemping i jordbær- og bringebær Bærseminar 4-5 mars 2013 i Drammen Jan Netland Vanskelege ugras i fleirårige kulturar Fleirårige ugras: Kvitkløver Kveke Løvetann Åkerdylle Åkertistel Åkersvinerot
DetaljerFloghavre biologi og bekjempelse. Håvar E. Hanger
Floghavre biologi og bekjempelse Håvar E. Hanger 1 2 Biologi floghavre Floghavre er vill havre som opptrer som ugras Formerer seg kun med frø. Floghavrefritt såkorn er viktig Kan ikke brukes som kulturplante
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting
DetaljerDersom en har problem med anna grasugras som markrapp kan en i hvete blande Atlantis med Hussar, da får en god effekt mot grasugras og frøugras.
SPRØYTING MOT PROBLEMUGRAS I KORN UTEN GJENLEGG! Ta en innsats mot problemugras Bruk fjoråret og legg opp en strategi for årets ugrasbekjemping. Hadde man spesielle problemugras, så er det kanskje aktuelt
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Kantslått nord D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon Filnavn:
DetaljerRaisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg.
L. Østrem og T. Hamar / Grønn kunnskap 9 (4) 167 Raisvingel - Resultat frå rettleiings- og storskalaforsøk i Sør-Noreg. Liv Østrem 1) (liv.ostrem@planteforsk.no) og Tønnes Hamar 2) 1) Planteforsk Fureneset
DetaljerFagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og hundekjeks. Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB.
Fagmøter Nordland / Sør-Troms 8-9. november 2010 Ugras i eng med vekt på høymole og Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. 1 ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor
DetaljerGode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond
Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!
DetaljerOptimal utnytting av husdyrgjødsel
Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med
DetaljerVoss, 27. januar 2011 Ugras i eng: Høymole
Voss, 27. januar 2011 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. ~Høymole~ Hvilke ugrasarter gjør seg gjeldende i eng/beite og hvorfor Eksempler på viktige egenskaper hos flerårige ugrasarter vs.
DetaljerUgras kan inneholde verdifull næring, men avlingspotensialet er for lavt. Vi kan tåle noe krydder i enga?
Mineraler g prtein energi i gras / ugras Tall fra vestlandet ca 1960 (sein slått) Ugras kan innehlde verdifull næring, men avlingsptensialet er fr lavt. Vi kan tåle ne krydder i enga? Kartlegg behva fr
DetaljerUgrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland
Kornplanter rett etter ugrasharving, Klepp 3. mai 2011 Ugrasharving i korn Sluttrapport for prosjektperioden 2011 av Ane Harestad og Arne Vagle, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland Side 1 av 5 Innhald Innhald...
DetaljerUgrasstrategier i korn 2019
Ugrasstrategier i korn 2019 Planteverndagen Blæstad 21.05 Harald Solberg www.nlrinnlandet.no Strategi for valg av ugrasmiddel 2019 Hvilke integrerte tiltak har du benyttet? (Husk ikke lenger et valg )
DetaljerNytt om korn, frø og grovfôr
Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...
DetaljerPlantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
Plantekultur og grovfôrproduksjon Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader Lars Nesheim Forskar Bioforsk Kvithamar/Fagkoordinator NLR Bodø 28.10.2013 Mosjøen 29.10.2013 1 Førebyggjande tiltak mot overvintringsskader
DetaljerTiltak for å redusere tap av næringsstoff
Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest
DetaljerRapport Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa
Rapport 2013- Avlingsregistrering i eng. Gjødsling med 3 kg P/daa Ragnvald Gramstad Desember Innhald Innhald... 1 Samarbeidspartar... 2 Fylkesmannen i Rogaland og NLR Rogaland... 2 Samandrag... 2 Mål...
DetaljerBekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen
Bekjempelse av burot Av Benedikte Watne Oliver, Inger Sundheim Fløistad og Kirsten Semb Tørresen Burot Artemisia vulgaris er en plante i spredning, den utgjør et allergiproblem for mange pollenallergikere,
DetaljerUgraskontroll i økologisk korndyrking:
Ugraskontroll i økologisk korndyrking: Ugrasartene og deres biologi Gamle og nye metoder for bekjemping Gvarv, Telemark 9. mars 21 Lars Olav Brandsæter, Bioforsk Plantehelse / UMB. (foto: Terje Wold) Ugras
DetaljerVelkommen til fagmøte. Vinteren 2019
Velkommen til fagmøte Vinteren 2019 2018: Foto: Randi Hodnefjell Kva lærte me i 2018? Erfaring med vatning av gras, kost/nytte? Gjødsling med N i tørken Korleis påvirker tørken fôrkvaliteten? Varme og
DetaljerSporefri mjølk 1. Når hva? Fornying uten pløying. Velge reparasjon når. Velge full fornying når
Når hva? Fornying uten pløying Sverre Heggset, Reparasjon eller fornying? Val av reparasjonsmetode - redskap Val av fornyingsmetode redskap Attlegg eller grønfor? Dekkvekst? Val av frø/såteknikk/sådjupne
Detaljer(2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk
Kurs for Buskerud og Vestfold frøavlerlag 29/3-2007 (2) Biologien til ulike problemugras ved engfrøavl og muligheter for ikkekjemisk bekjempelse ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Disposisjon Balderbrå
DetaljerLANGBAKKSETRA I SUNNDAL
Side 1 LANGBAKKSETRA I SUNNDAL Skjøtsel 2013 Rapporten er skriven av Øystein Folden. Side 2 Slått blei gjennomført 5. til 8. september 2013. Slåtten blir utført av Naturvernforbundet på oppdrag frå Verneområdestyret
DetaljerDispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.
Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51
DetaljerD2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I
Statens vegvesen Region midt 1604 Skogrydding sør 2014-2018 D2-I 00 Innholdsliste kap. D2-I Drifts-/vedlikeholdsinstrukser og annen supplerende og utdypende grunnlagsinformasjon og/eller kravspesifikasjon
DetaljerHvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal
Hvordan øke tilgangen på grovfôr i Nord-Østerdal Istandsetting av «gode» innmarksbeitearealer v/jørgen Todnem, Bioforsk Øst (Tynset 24. januar 2013) Opplegg Hva beiter sau, ku.. Hva bestemmer hvor mye
DetaljerUsikker avlings-auke ved svovelgjødsel i år.
Fagmelding måndag 15.juni 2009 Gode innhaustingsforhold Det blei hausta mykje gras sist veke. Tørre, gode forhold. Mange er godt nøgde med avlingane. Godværet varer til og med tysdag. Onsdag-fredag er
DetaljerFrisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst
Frisk luft og mykje mjølk gav friske kalvar og 30% betre tilvekst Målet med reportasjen er å setje fokus på praktiske løysingar for oppstalling av frisk kalv, god avdrått og avkastning med mjølkeproduksjon
DetaljerMekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018
Mekanisk ugrasregulering: Fagdag og Maskindemo på Jønsberg 28.sept. 2018 Kari Bysveen Samarbeid FMLA Hedmark Jønsberg vgs Maskinfirmaene www.nlrinnlandet.no Noen tommelfingerregler: Årets avling påvirkes
DetaljerRapport Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling
Rapport 2017 Fosforstatus i jord etter år med balansert gjødsling Ane Harestad September 2017 Innhald Innhald... 2 Samarbeidspartar... 3 Mål... 3 Delmål... 3 Bakgrunn... 3 Gjødseldyreiningar... 3 Jordprøvepraksis...
DetaljerFagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal
Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande
DetaljerFornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder
Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon
DetaljerBruk av beite. Vegard Urset, Avlssjef. Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura
Bruk av beite Vegard Urset, Avlssjef Teksten i plansjene er utarbeidet av Øystein Havrevold, Nortura Kvifor bruk av beite Gunstig for dyra dyra treng mosjon For å utnytta ein stor fôrressurs Billig fôr
DetaljerBeiteplantar. Timotei (Phleum pratense) Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge. Vår mest sådde grasart
Beiteplantar Tor Lunnan, Bioforsk Aust Løken Astrid Johansen Bioforsk Midt-Norge Timotei (Phleum pratense) Vår mest sådde grasart Opprett vekst, stengel også i gjenvekst Kraftige skot, open botn, lite
DetaljerRådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009
Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 1/2009 26.03.2009 Innhold Vinterskader Husdyrgjødsel om våren Analyse av husdyrgjødsel Spredetid for mineralgjødsel til eng Husk
DetaljerGrovfôrbasert norsk kjøtt
Godt beite gull verdt Storfe 2016 Oddbjørn Kval-Engstad Grovfôrbasert norsk kjøtt Norge et grasland 2/3 av dyrka areal til grovfôr Grovfôrgrunnlaget, inkl utmark, vårt beste argument for produksjon av
DetaljerStrategiar mot skurv i økologisk epledyrking. Arne Stensvand
Strategiar mot skurv i økologisk epledyrking Arne Stensvand Livssyklus til epleskurv-soppen (Venturia inaequalis) Overvintrar i gamle blad på bakken eller som greinskurv Askosporar spreidde over lange
DetaljerOm massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter
Om massehåndtering og invaderende plantearter Inger Sundheim Fløistad og Lars Olav Brandsæter Flytting av anleggsjord er en kritisk fase i etablering eller reetablering av et grøntanlegg i forhold til
DetaljerUtredning omkring bekjempelse av fremmede arter
Utredning omkring bekjempelse av fremmede arter ved Helge Sjursen, Bioforsk Plantehelse Møte i Oslo kommune, Friluftsetaten, Miljø- og planavdelingen 11. mars 2008 Disposisjon I) Rapport: Erfaringer med
DetaljerLandbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016
Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk
DetaljerSesonginformasjon Hussar OD Atlantis WG
Sesonginformasjon 2012 Hussar OD Atlantis WG TA GRASUGRASET PÅ ALVOR Grasugras trives svært god på tettpakket og oksygenfattig jord, og dominerer ofte på vendeteigen og andre steder der jorden har pakkeskader.
DetaljerUgrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn
228 K. Semb Tørresen / Grønn kunnskap7(3):228 23 Grønnkunnskap 23 Ugrasbekjempelse ved redusert jordarbeiding i korn Weed control in cereal production with reduced tillage KIRSTEN SEMB TØRRESEN Planteforsk
DetaljerTingvoll, Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1. Viser til brev av , sak 2016/19-2
Tingvoll, 21.7.2016 Tingvoll kommune FRÅSEGN SØKNAD OM NYDYRKING GNR 41/1 Viser til brev av 4.7.2016, sak 2016/19-2 Vi merker oss at kommunen i alle fall har undersøkt Artskart og Naturbase for å gjere
DetaljerKretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007
Kretsløp store og små! Kari Bysveen Fabio, 31.mai.007 Økologisk landbruk: Landbruk med definert driftsform som det er fastsatt detaljerte minstekrav til Driftsformen innebærer et allsidig driftsopplegg
DetaljerRUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING
Tingvoll, 29. april 2016 Møre og Romsdal fylke RUTINAR KRING ARKEOLOGISKE UNDERSØKINGAR AREAL MED POTENSIAL FOR SPESIELT BIOLOGISK MANGFALD - ISTANDSETTING Naturvernforbundet har blitt merksame på at det
DetaljerVi startar denne veka ein miniserie der vi vil presentera dei viktigaste grasartane våre. Først ute er raigras. PLANTEVERNKURS
Boks 38. 5588 Ølen Tlf: 948 51 010 Bankgiro: 3330-20-32438 Org.nr.: 988 094 781 MVA Internett: http://haugaland.lr.no E-post: haugaland@lr.no Fagmelding 2014 Nummer 3. 20. januar 2014 Vi startar denne
DetaljerUgrasbekjempelse. Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl på Hvam Kjell Mangerud
Ugrasbekjempelse Økologisk kornproduksjon - mandagsseminar 30. mars kl 19.00 på Hvam Hva skal gjennomgås Grunnlaget for ugrasbekjempelse Ugrasharving mot frøugras Rotugras egenskaper, svakheter Rotugras
DetaljerUgrasbekjemping i grasmark
Ugrasbekjemping i grasmark Weed control in grassland Rolf Skuterud / rolf.skuterud@planteforsk.no Planteforsk Plantevernet Nøkkelord: Ugrasbekjemping, grasmark, herbicid, høyavling, tofrøblada ugras. Key
DetaljerKrav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder
Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at gjødslingsplan
DetaljerPraktisk om nydyrking. Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland
Praktisk om nydyrking Lars Kjetil Flesland, NLR Rogaland Rollefordeling Vanlegvis er dyrkingsarealet ferdig godkjent når vi kjem inn. Vi har i sjeldne tilfelle vore med å lage til søknad om få godkjent
DetaljerISS Landscaping. Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie
ISS Landscaping Omfatter mannskapet fra fagmiljøene fra; ISS Skaaret AS ISS Vaktmester Kompaniet AS Park og landskapspleie 1 Noen plantearter Kanada gullris (Solidago canadensis) Kjempespringfrø (Impatiens
DetaljerUgrasbekjemping i jordbær og bringebær
Bærdag på Kvithamar Torsdag 8. april 2010 Ugrasbekjemping i jordbær og bringebær Jan Netland Sommerettårige ugras Spirer fra frø om våren (eks. meldestokk) Planten lever bare en sommer og dør Ofte rikelig
DetaljerSAMLET SAKSFRAMSTILLING
SURNADAL KOMMUNE SAMLET SAKSFRAMSTILLING LOKAL FORSKRIFT OM SPREIING AV GJØDSELVARER M.V. AV ORGANISK OPPHAV I SURNADAL Saksbehandler: Mona Rosvold Arkivsaksnr.: 05/02177 Arkiv: V33 &00 Saksnr.: Utvalg
DetaljerSkjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland.
Vestlandet Skjøtselsplan for slåttemark på Nes. Kvam herad, Hordaland. NORSK LANDBRUKSRÅDGIVING HORDALAND 2011 ØYVIND VATSHELLE OPPDRAGSGIVER: FYLKESMANNEN I HORDALAND LITTERATURREFERANSE: Øyvind Vatshelle
DetaljerHønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland
Hønsehirse verre enn floghavre John Ingar Øverland Hønsehirse som ugras Rangert som verdens 3.dje verste ugras, floghavre er på 13.plass (Holm et al 1977) Rask utbredelse i Vestfold, og i andre fylker
DetaljerFoto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL. "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes
Foto: Knut Vårum, Rissa HUNDEKJEKSMANUAL "Hoinnsleikaksjonen" på Fosen og i Agdenes Ørlandet, våren 2009 Hundekjeksaksjon Kanter som grenser til dyrka mark er ofte næringsrike, til dels vanskelig å slå
DetaljerKunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer
Kunsten å forebygge om ugras i engfrø og andre kulturer I en svensk rapport om frø står det: Konvensjonell engfrødyrking er en spesialproduksjon. Økologisk engfrø må da betraktes som en spesialproduksjon
DetaljerEffekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene
Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,
DetaljerBeitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter
Beitet sin plass i kulturlandskapet - Aktuelle tiltak i beiter av Torhild Svisdal Mjøen, Oppdal Landbruksrådgivning Beiting er noko av det viktigaste enkelt tiltaket for å oppretthalde kulturlandskapet
DetaljerGrovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?
Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet? Tema: Innverknad av konserveringsmåte på næringsverdi TS-innhaldet i plantemassen Bruk av ensilerings/konserveringmiddel Avling, opptørking
DetaljerBruk av ulike areal. Tilskot til beitedrift. Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema. Produksjonstilskot
Møte på Skei hotell 16. januar 2010 Kvifor beite som tema Produsjon, -dyra et og produserer kjøt, gir inntekter ved sal, -direkte og tilskot, målet er å oppnå best muleg resultat Kulturlandskapet: grøne,
DetaljerHønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker. Ugras i gulrot. NLR Viken v/ Torgeir Tajet
Hønsehirse og svartsøtvier i grønnsaker Ugras i gulrot NLR Viken v/ Torgeir Tajet Hønsehirse-Echinochloa crus-galli Åkerkanter slåmaskin/ beitepusser Grasugras Kveke Fokus Ultra best, Agil god Tunrapp
DetaljerGeitdagan i Harstad august
Geitdagan i Harstad 19. -21. august Hva skal til for å lykkes med grovfôrdyrkinga? av Ragnhild Renna Norsk landbruk må basere seg på mest muleg eigenprodusert grovfor Grovfôrstrategi Kva grovforkvalitetar
DetaljerBekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad
Bekjempelse av kanadagullris Av Inger Sundheim Fløistad Kanadagullris, Solidago canadensis, er en flerårig plante som er i rask spredning, særlig langs veier, jernbane og på andre arealer som ikke skjøttes
DetaljerLandbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur
Landbrukstiltak - forslag og døme Tiltak for betre vassmiljø, Bergen 12.11.2013 Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Matproduksjon forurensar! Lagring og bruk av husdyrgjødsel gir avrenning
DetaljerOptimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver
Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?
DetaljerOm gjødslingsplanlegging
Om gjødslingsplanlegging Landbruk Nordvest 6. oktober 2015 Forskrift om produksjonstilskot 1 bidra til eit aktivt og bærekraftig jordbruk 2 tilskot til dei som driv vanleg jordbruksproduksjon 4 tilskot
DetaljerAnders Mona. 26. oktober 2010
Grovfôrkvalitet og beitebruk økoløft kjøt ø Anders Mona NLR NT 26. oktober 2010 Økokjøt grovfôrbasert produksjon!? 80 90 % av fôret er grovfôr Viktig med rett kvalitet Ulike produksjonsretningar krev ulikt
DetaljerArbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder
Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder Fylkesmannen i Aust-Agder, landbruksavdelinga. Kjelde: Statistisk Sentralbyrå. Arbeidsinnsats og årsverk: Jordbruksteljinga 1999 og Landbruksteljinga 2010. Jordbruksareal:
DetaljerUreiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift
Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand
DetaljerHarmony 50SX. Ugrasmiddel
SX Harmony 50SX Ugrasmiddel Nettoinnhold: 5 x 22.5 g Tifensulfuron-metyl - Vannløselig minigranulat i vannløselige poser. Mot høymole og enkelte andre bredblada ugras i eng og beite med og uten kløver
DetaljerVIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.
Varsel: Kantklipping av kommunale vegar og plassar. Det vil foregå kantklipping frå 4. Juli og utover sommaren. VIKTIG: HOLD AVSTAND FRÅ KLIPPEMASKIN, DET KAN SPRUTA KVIST OG ANNA UT FRA KLIPPEAGGREGATET.
DetaljerResistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon
Resistente ugrasarter Et problem i norsk kornproduksjon Kjell Wærnhus Bioforsk Plantehelse Litt om årsakene til dårlig ugrasvirkning Hvor stort er problemet med resistens? Hvorfor har det oppstått? Hva
DetaljerUgrasbekjempelse i rødkløver
174 Kirsten Semb Tørresen et al. / ioforsk FOKUS 4 (1) Ugrasbekjempelse i rødkløver KIRSTEN SEM TØRRESEN 1, JOHN INGR ØVERLND 2, LRS OLV REIVIK 3, STEIN KISE 4 & TRYGVE S. MLID 5 1 ioforsk Plantehelse,
DetaljerHAGEBLÅBÆR. Haugaland landbruksrådgjeving
HAGEBLÅBÆR Haugaland landbruksrådgjeving Kva er hageblåbær Ulike kryssingar av artane Vaccinium corymbosum og Vaccinium angsutifolium. Viltveksane på austkysten av USA. Buskform om lag som solbær (1-2
DetaljerPlommedyrking og plantehelse i plomme. Gaute Myren
Plommedyrking og plantehelse i plomme Gaute Myren Lier 2006-12 Mars Mai Juli Oktober 26.10.2012 Gaute Myren 2 Klima i 2012 Oversikt over temperatur og nedbør 1.mai til 1.september i ulike fruktdistrikt.
DetaljerKurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar
Kurs i forsøksmetodikk Grovfôr Kvithamar 4.6.2009 Særskilde tilhøve ved anlegg og stell av forsøksfelt i fôrvekstar Gjennomgang retningslinjer Nemne enkelte tema Bestemming av utvikling, uttak av prøver
Detaljer