RING-NYTT. Gode grofôravlinger i år RING-NYTT NR INNHOLD: Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RING-NYTT. Gode grofôravlinger i år RING-NYTT NR. 2 2015 INNHOLD: Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag"

Transkript

1 RING-NYTT RING-NYTT NR INNHOLD: Byggteknisk planlegging Salg av kvote Ta var på håa Ugras i eng Lofotlam Tilskudd til ugjødslet kantvegetasjon Plantevernjournal Rentestøtte ved bruksutbygging Gode grovfôravlinger i år Potet og grønnsaker Markdager i Lofoten Samlivskurs Dreneringstilskuddet gjelder fortsatt. Produksjonstilskudd, endringer i år Gode grofôravlinger i år Norsk landbruksrådgiving Lofoten og Lofoten Avløserlag 1

2 BYGGTEKNISK PLANLEGGING. Fra i mars i år har vi fått Ketil Edvardsen som teknisk planlegger for gårdbrukere i landsdelen. Han er formelt ansatt i Landbruk Nord, men har Nord Norge som arbeidsområde. Han er fra et geitbruk i Borge, utdannet ved UNB på Ås og har vært ansatt som bygningsplanlegger i AK-maskiner. Han har allerede gjort en god jobb på flere gårdsbruk i Lofoten, og han vil være å treffe i vårt miljø i Storeidøya fra i høst. De av dere som går med plan om utbedring/nybygg må ta kontakt med oss, slik at vi kan få avtale med byggeplanlegger. Ved å samordne oppdrag kan vi få kostnadene ned, og prosesser i gang. Slik det har vært til nå har det vært mangel på planleggere, og denne situasjon er nå betydelig forbedret. Ta kontakt for en konstruktiv prat, så legger vi grunnlaget sammen for framtiden. RENTESTØTTE VED BRUKSUTBYGGING. Partene i jordbruksoppgjøret ble enig om at det fra ikke lenger skal ytes rentestøtte ved bruksutbygging. Argumentet er at det er lave rentesatser på lån i dag, og at man derfor vil avvikle ordningen. For de av dere som går med planer, er det viktig å få inn søknaden i løpet avaugust. Det er fortsatt god tilgang på penger i Innovasjon Norge. Det er særlig den nordre del av Nordland som har få utbyggingssøknader, mens Helgeland har god tilstrømming av gode søknader. Ordningen er slik at du får 25 % statstøtte og rentestøtte på 60 % av lånebeløpet. Viktig å få inn søknader og utnytte de muligheter som er.

3 SALG / KJØP AV MELKEKVOTE. Fristen for å selge/kjøpe kvote er satt til 1. august. Det har vært en del usikkerhet om kvoteordningen vil bestå og hvordan prisene vil utvikle seg. Departementet opplyser at det er ingen planer om å avvikle melkekvoteordningen i Norge. I dag er det fritt fram for å selge 80% av kvoten innenfor Nordland. 20 % går til staten. Pris på melkebørsen ligger for tiden på ca 6 kr liter, mens staten betaler kr 2,50 pr liter. Vi bistår med skjema og utfylling etter behov. GODE GROVFORAVLINGER I ÅR. Til tross for en kjølig sommer med relativt lite nedbør, har vi fått gode avlinger i vårt område i år. De aller fleste er ferdig med slåtten, bortsett fra sauebruk som har hatt nedbeiting av innmarka før beiteslipp. Næringsinnholdet i grovforet er særlig avhengig av to forhold: høstetidspunkt og plantesammensetning. Gammel eng med et stort innsalg av ville arter, må høstes tidlig da disse blomstrer tidligere en kultiverte arter som timotei og engsvingel. Gjødslingsnivå har også betydning for både avlingsnivå og næringsverdi. I år er det registrert mye hundegras i enga. Dette er et gras som må høstes tidligere enn både timotei og engsvingel, da næringsverdi reduseres raskt etter skyting. Et høgt innhold av hundegras i enga må føre til tidlig høsting! Hva som er årsaken til at andelen hundegras ser ut til å være høyere i år enn normalt er ikke opplagt, men den kjølige forsommeren virker inn på utviklingen av plantedekke. Det skal derfor bli spennende å se på grovforanalysene. Det vil gi svar på om du har et næringsrikt grovfor. BESTE GJENLEGGSMETODE. Det beste gjenlegg til eng får du i høstgjenlegg. Da er ugraset mindre aggressiv, og sår du før 20 august vil grasfrøet spire godt før vinteren kommer. Neste år har du full avling og dersom det er oppspiring av flerårig ugras, har sprøyting stor effekt før gjenlegget lukker seg og graset etablerer seg til varig eng. Du kan få til god jordarbeiding, kalking og bruke husdyrgjødsla på en god måte. Høstgjenlegg er det ideelle!

4

5 TILSKUDD TIL UGJØDSLET KANTVEGETASJON Vannforskriften setter nytt fokus på vannkvalitet og i 2015 gis det tilskudd til ugjødslet kantvegetasjon. Farstad- og Lilandsvassdraget har for høye tilførsler av fosfor og nitrogen og dette området er ett av fire i Nordland der man kan få tilskudd som skal dekke avlingstapet ved at en sone på 4 meter fra elv eller vatn ikke gjødsles. Tilskuddet er på 7 kr pr. m. Dette gir ett tilskudd på kr pr. 250 m kant eller kr pr. da. I og med at reglene om tilskuddet ble vedtatt etter våronna er det bare aktuelt i områder der det allerede ikke høstes eller gjødsles nærmere enn 4 m fra vannkanten. I år er det bare aktuelt å søke der kantvegetasjonen står igjen i en bredde på 4 meter eller mer. Ta kontakt med oss så hjelper vi til i vurderingen. Klippet fra veileder for miljøtilskudd 2015 POTET OG GRØNNSAKER Vekstforholdene har ikke vært optimale for potet og grønnsaker. De er mer følsomme for lave temperatur enn grovfor, og planteveksten står dårligere enn normalt. Vi tilrår ikke å tilføre tilleggsgjødsel, da vi ikke har hatt store nedbørsmengder og dermed liten utvasking av næringsstoffer. Økt gjødsling vil gi lavere tørrstoffavling av dårligere kvalitet. Det som kan berge avlingene i potet og grønnsaker er gode varme høstdager.

6 TA VARE PÅ HÅA: Normalt beregnes avlingsnivået å være 1/3 av førsteslåtta. Næringsinnholdet er ofte høyere og trevleinnholdet lavere. Den beste måten å utnytte håa i foring av melkekyr på er derfor å ha en blanding mellom førsteslått og hå. På nykalva kyr som må ha en del kraftfor, vil foring med en stor andel hå lett gi diare pga lavt trevleinnhold i forrasjonen. Rundballeensilering har den store fordel at man kan gi kua en blanding av førsteslått og hå. Endring i klimaet med en lang og mild høst, har ført til at graset vokser langt ut over høsten. Noen har valgt å utsette andreslåtten, og håpet på godt vær. Det er heller ikke uvanlig å se storfe på beite sist i oktober. På varig eng er det viktig å legge forholdene til rette for god grasproduksjon. Det skjer ved å gjødsle rett etter slått og foreta høsting i slutten av august. Beste gjødselspraksis er å tilføre 2 tonn blautgjødsel pr da eller 25 kg kalksalpeter rett etter slått. Det er ingen hensikt å bruke fullgjødsel etter slått, fordi fullgjødsla løses seinere opp enn møkk og kalksalpeter. Dersom det ikke tilføres gjødsel etter slått, vil tilveksten bli mindre og næringsinnholdet lavere. Ingen gjødsling fører ofte til seinere slått, med fare for frost i håa. Allerede etter første frostnatt, vil næringsinnholdet bli betydelig redusert. KONKLKUSJON: Det er viktig å utnytte vekstsesongen og styre planteveksten slik at vi får gode avlinger med høgt næringsinnhold. Sein slått er uheldig for overvintringen og fører til at kulturplantene er mer utsatt for å gå ut i løpet av vinteren. Husdyrgjødselforskriftene setter krav om at all gjødsel på eng skal være spredd før 1. september. For å oppnå ekstra miljøtilskudd må gjødsla være spredd før 15. august. Da kan plantene ta opp næringsstoffer og man hindrer avrenning av næringsstoffer til elver og vassdrag. Sein gjødsling stimulerer til plantevekst og kombinert med et mildere klima, fører dette til dårligere avmodning for plantene slik at de kan få en god vinterdvale.

7 KADAVERHUNDKURS De siste årene har vi hatt et økende tap av lam på beite. I noen områder er det over 10 % tap på beitet, og det er på nivå med områder som har rovdyr. I møtet med mattilsynet og fylkesmannen ble disse utfordringene drøftet, og all den tid vi ikke vet hva som er årsaken til det store tapet ble vi enige om å gjennomføre et kadaverhundkurs. Helga juli deltok 5 gårdbrukere med hund på kurset. Det var teori en kveld, og praktisk øving i felt med en deltaker og instruktør. Instruktør var Tor Romsås fra Gudbrandsdalen og han har gitt tilbakemelding om at deltakerne var så dyktig at han forventer at de vil melde seg opp til godkjenningsprøve i høst. For å ha godt tilsyn og få gjort gode registreringer er det nødvendig med egna GPS. De av dere som er interessert i å kjøpe ny GPS som er anbefalt av kadaverhundforeningen kan ta kontakt med oss, så vil vi innhente et godt tilbud dersom flere bestiller sammen. OMSTILLING I LANDBRUKSRÅDGIVINGEN TIL STØRRE ENHETER Vi er midt inne i en omstilling i landbruksrådgivningen. Årsmøtet drøftet saken, og var opptatt av at vi fikk beholde en lokal rådgiving slik den er i dag. Dette tror vi best kan skje ved at alle enhetene i Nord Norge får en overbygning, og at vi får lokale rammer å forholde oss til. Slik vi ser det vil oppdeling i små enheter føre til fordyrende mellomlegg. Lokalt vil vi trekke ut kontorbygget i et eget selskap, slik at de verdier som er bygd opp over år tilfaller lokale utviklingsprosjekter. I løpet av september vil endelig organisasjonsstruktur falle på plass.

8

9 DRENERINGSTILSKUDDET GJELDER FORTSATT. Det gis fortsatt tilskudd for dreneringstiltak. For rensking av kanaler, nye kanaler eller drensgrøfter er tilskuddet 15 kr pr. m. Dersom det profileres, overflateformes eller grøftes systematisk er tilskuddet kr pr. da. Rensing og utdyping av kanaler kombinert med oppfrisking av profilteiger slik at de får igjen en god form gir fullt tilskudd. Større oppgradering av gamle drensgrøfter gir mulighet for å søke tilskudd som for nygrøfting. For eksempel der man erstatter samlegrøft som går langs åpen kanal med å grave opp endene av alle sugegrøftene og legger dem ut i kanalen og kombinerer dette med spyling (Figur). Kravet til plan og søknad er enkelt. Minimum søknadsbeløp er kr. Det vil si minimum 3 da eller 200 m grøft. Et er ikke krav om at grøftene må ligge på samme felt eller eiendom. Arbeidsfrist 3 år fra godkjent søknad. Det koster ikke noe å spørre. Ta kontakt med Are dersom du har spørsmål. MARKDAGER I LOFOTEN Jordåret 2015 Det vil i september bli arrangert markdager der temaet vi har fokus på FN sitt internasjonale jordår Jord er en begrenset ressurs som utgjør grunnlaget for alt liv. For å øke vår bevissthet om betydningen av en bærekraftig forvaltning av jord også i Lofoten, har vil vi ta opp utfordringene med dagens drift, drenering og grøfting. Vestvågøy har nylig fått etablert sitt jordfond, og her er det viktig å få til godt samarbeid mellom kommunen, entreprenører og bønder. Drenering og miljø. Det blir også arrangert markdag om drenering med fokus på grøftespyling. I Lofoten har vi en del vassdrag med elvemusling. Dette er en rødlisteart og det betyr at man må ta ekstra hensyn til denne ved jordbruksdrift. Spyling av grøfter og nydyrking/rensking av kanaler fører til mye finstoff i bekkene. Dette kan være en trussel mot elvemuslingen.

10 LOFOTLAM De gode beiteforholdene vi har hatt i år, gir seg utsalg i mange trivelige lam på beitet. For de av dere som har flaskelam, er det viktig å tilpasse foringa utover slik at lamma ikke blir for feite. Oppstart levering av Lofotlam er satt til uke 36, med første slaktedato 1. september. Vi vil innkalle til infomøte 20. august kl på gammelskolen på Uttakleiv. Det blir generell info og oppfrisking av holdvurdering. PROGNOSE LOFOTLAM PROGNOSE Faktisk levert Slakte Slakte Lev Antall uke dato dato Lam Totalt SUM 5 900

11 PRODUKSJONSTILSKUDD, ENDRINGER HUSDYRTILSKUDD TIL UNGHEST er avviklet Det gis ikke lenger husdyrtilskudd for hest under 3 år. TILSKUDD TIL LAMMESLAKTt blir lagt om fra et produksjonstilskudd til å utbetales via slakteri.i 2016 legges forvaltningen av lammeslakttilskuddet om fra å være et produksjonstilskudd til å bli et tilskudd som utbetales via slakteri til produsent. I omleggingsåret 2016 utbetales tilskuddet både som et produksjonstilskudd (med grunnlag i dyr levert til slakt i 2015) og som et tilskudd utbetalt via slakteri til produsent (med grunnlag i dyr levert til slakt i 2016). INNMARKSBEITETILSKUDD ikke lenger et krav om permanent gjerde mot utmark.tidligere har det for innmarksbeitearealer vært bestemt at det bare gis tilskudd når arealet er avgrenset med permanent gjerdemot utmark, med mindre området har naturlige avgrensninger som elver, fjell og lignende. Med dagens digitaliserte kartgrunnlag av jordbruksarealene, er arealklassifiseringen tydeligere definert enn tidligere. På bakgrunn av dette er kravet om at innmarksbeiteareal skal ha permanente gjerder mot utmark fjernet. Vi minner om at nye innmarksbeiter må være godkjent og klassifisert som innmarksbeite av kommunen, før arealet kan gi grunnlag for tilskudd. KRAV OM JOURNAL OVER PLANTEVERNMIDLER Det kom ny forskrift om plantevernmidler den , som førte til at vi måtte endre henvisningen i produksjonstilskuddsforskriften. Som følge av dette er det nå innført et krav om journal over plantevernmidler i stedet for det tidligere kravet om sprøytejournal.journal over plantevernmidler inneholder i stor grad det samme som sprøytejournalen. Vi minner samtidig om at ny plantevernmiddelforskrift også inneholder andre krav du må overholde. Her inngår også ytterligere dokumentasjonskrav i 20 og 26 som er nødvendig å vie mer oppmerksomhet fremover. TILSKUDD TIL AVLØSING VED FERIE OG FRITID - SAMDRIFTER, OG ALLE TYPER FORETAK Fra og med avløseråret 2015 må alle typer foretak kunne dokumentere utgiftene de har hatt til avløsning.det er også nytt at du kan kjøpe avløsertjenester fra andre enn avløserlag eller avløserring. Avløsertilskudd kan nå bare utbetalestil søker av tilskuddet, og ikke til avløserlag eller avløserringen.

12 SÆRREGLER FOR SAMDRIFTER ER AVVIKLET samdriftsmedlemmer, samdrift og søknad om areal- og kulturlandskapstilskudd ble særreglene for samdrifter avviklet, både i kvoteforskriften, produksjonstilskuddforskriften, jordbruksavtalen og annet relevant regelverk. Dette ble bestemt i jordbruksoppgjøret Det betyr blant annet at ved søknad om areal- og kulturlandskapstilskudd må en del samdrifter og samdriftsmedlemmer søke på en annen måte enn tidligere. Tidligere kunne samdriftsdeltakere søke areal- og kulturlandskapstilskudd for det grovfôrarealet som ble disponert av samdriftsdeltakers foretak og som ble beitet av samdriftsforetakets dyr. Denne særregelen er nå fjernet. Det betyr at nå må samdrifta selv disponere og søke om tilskudd for det arealet som blir beitet av samdriftas dyr. Dersom samdriftsdeltaker selv søker om arealet, uten å samtidig disponere dyrene som beiter på arealet, vil det ikke bli gitt tilskudd for arealet. TILSKUDD TIL JORDBRUKSAREAL Det har kommet nye regler om tilskudd for jordbruksareal. Kort fortalt er følgende endret: Miljøplan trinn 1 er erstattet med miljøkrav. Det er fortsatt krav om gjødslingsplan og journal over plantevernmidler. Mangler disse gir det grunnlag for avkorting, jf.forskriften 11 annet og tredje ledd. De nye miljøkravene krever at du har tillatelse til inngrep som forringer kulturlandskapet, og at du har en vegetasjonssone mot vassdrag som skal være tilstrekkelig til å motvirke avrenning, og er minst 2 meter. Du skal ikke få areal- og kulturlandskapstilskudd om du bryter miljøkravene. Veiledningshefte for produksjonstilskudd kan du finne på produksjon-og-marked /produksjonstilskudd/dokumentarkiv /publikasjoner Brita er tilbake etter ferie den 13. august. Ta kontakt hvis du lurer på noe.

13 UGRAS I ENG. Et næringsrikt grovfor er nært knyttet til andelen ugras i eng. Dagens driftsopplegg utfordrer både bonden og plantene, og for å oppnå et godt resultat må det et godt samspill til. Driftsopplegget har stor betydning for hvordan kulturplantene overlever, og her er kontroll med ugraset en viktig faktor. Vi vet alle at tradisjonell fornying av eng er både arbeidskrevende og dyrt. Tiltak som kan bevare kulturplantene og legger forholdene til rette for det er viktigst. Sur og våt jord kan umulig gi gode avlinger, og selv de mest effektive sprøytemidler kan ikke rette opp disse forhold. Kombineres hensynsfull drift med dagens sprøytemidler kan man imidlertid oppnå å ha en varig eng med stor andel kulturgras og liten andel ugras. Det ugraset som florerer mest hos oss er hundekjeks, høymole og engsoleie. Hundekjekstiltak: Mekanisk behandling/forebyggende Med slått av planter ved begynnende blomstring, blir utvikling av sideskudd hemma. Slått ved full blomstring stimuleres sideskudd. Flere slåtter i løpet av sesongen og over flere år hemmer utviklingen av bestanden. I tillegg vil redusert nitrogengjødsel på område med mye hundekjeks gi effekt. Storfebeiting har gitt reduksjon, mens sauebeiting på sikt har gitt økt andel hundekjeks i enga! Tilråding kjemisk behandling av de vanligste ugrasarter i varig eng: HUNDEKJEKS: Sprøytetidspunkt: Planten i god vekst før stengelen skyter til blomst Ved fornying av eng: Glyfosat og dermed brakking. Varig eng/beite: Alternativ Behandlingsmåte Beitefrie Dose Kostnad dager Virke-grad enhet/da kr/da Alt. 1 Harmony + klebemiddel 7 dager 1 2-2,5 g Alt. 2 Mekoprop 14 dager ml 66 Alt. 3 Ally 7 dager 2 0,4 g 7 Alt. 4 Starane XL 14 dager ml 38 *Kløver kan skades ved behandling. Se nøye på etiketten på det midlet du bruker.

14 HØYMOLE: Mekanisk behandling/forebyggende Luking av hele planten når opplagsnæringa er minst, er mest effektivt. Dette er når stengelen har begynt å strekke seg, men før blomstring (rotlausuka). Plantene sitt ofte løsere i fuktig enn tørr jord. Fresing til 2-3 cm biter vil hindre spiring frå rotbitene.i tillegg viser det seg at beiting med sau har god effekt, høy stubbing (10 12 cm) ser ut til å svekke mer enn når stubbinga er lavere (5 6 cm). Tidlig høsting av første slått og oftere slått (3 4 uker mellom disse) har hatt effekt.små frøstengler bør ikke få stå i fred utover høsten. Frø som overvintrer på plantene har ikke frøkvile og spirer lettere enn frø lagra i jord. Seint om høsten har man størst effekt ved å fjerne alle høymolestengler og brenne massen etterpå. Høymolefrø har stor evne til å ettermodnes dersom plantemassen ligger og tørker på ei fylling. Kjemisk behandling Sprøytetidspunkt i etablert eng/beite: Rosettstadiet før eller etter 1. slått. VIKTIG: Når planta er 3 år starter den å utvikle sideskudd. Sprøyting av gamle planter kan på denne måten svekke morplantene mens sideskudd lever videre. Fornying av eng Glyfosat og dermed brakking. Virkegrad Behandlingstidspunkt Alternativ Behandling Beitefrie dager Dose enhet/da Kostnad kr/da Gjenl.år engbl. u/kl. Alt. 1 Ariane S 14 dager g 35 Gjenl.år engbl. u/kl. Alt. 2 Ally 7 dager 2 0,4 g 7 Etablert eng / beite Alt. 1 Banvel 21 dager g 91 Etablert eng / beite Alt. 2 Mekoprop 14 dager g Etablert eng / beite Alt. 3 Starane XL 14 dager g 95 Etablert eng / beite Alt. 4 Tomahawk 7 dager g 65 Etablert eng / beite Alt. 5 Harmony* 7 dager 2 2-2,5 g *Egner seg best på planter yngre enn 3 år. Dårlig langtidseffekt på gamle planter. Middelet setter veksten i graset tilbake

15 ENGSOLEIE/KRYPSOLEIE Mekanisk behandling/førebyggende Plantene er lite smakelig, og blir ofte vraka av beitedyr. Ingen aktuelle tiltak har god effekt. Kjemisk behandling Sprøytetidspunkt: Før knappen kommer fram, og planter i god vekst Fornying av eng Glyfosat og dermed brakking. Stor effekt på gjenlegget Behandlingsmåte Beitefrie Virkegrad enhet/da Dose Kostnad dager kr/da Alternativ Behandlingstidspunkt Gjenlegg Express + klebem. 7 dg 1 0,2 tab 15 Varig eng/beite Alt. 1 Mekoprop 14 dg ml 53 (Engsoleie.) Alt. 2 Ally 7 dg 1 0,4 g 7 Etablert eng / beite Mekoprop 14 dg ml 66 Varig eng/beite (Krypsoleie) Starane XL 15 dg ml 66 Etablert eng / beite MCPA 7 dg ml Varig eng/beite 200 ml + Mekoprop+MCPA 21 dg 1 (begge) 200 ml 50 Kløver kan skades ved behandling. Se nøye på etiketten på det midlet du benytter. Mye god info finner du på

16 MILJØTILSKUDD I JORDBRUKET Presisering: Slått av veikanter. Fra søknadsomgangen 2014 omfatter denne ordningen ikke slått langs offentlige veier (riks- og fylkes- og kommunale veier). Som en følge av dette kan det heller ikke gis miljøtilskudd til slått av veikanter langs gang- og sykkelveier ved offentlige veier. Definisjonen av offentlig vei er gitt i 1 i Lov om vegar (veglova). Langs gårdsveier og driftsveier gis det tilskudd. Hele arealet fra veien og ut til enga må være slått. SAMLIVSKURS Vi har fått avtale med en dyktig kursholder på samlivskurset i oktober. Torbjørn Nordvoll er en flittig brukt kursholder og særlig kompetent på å få til den gode dialogen. På den måten legges det til rette for at de forventningene vi har i forholde til hverandre står i forhold til den virkelighet vi alle befinner oss i. Hans slagord er: Nye innfallsvinkler og ny innsikt gjør at en ser nye sammenhenger og det gir ny inspirasjon! Vi planlegger kurset på Thon hotell i Svolvær helga oktober. Interesserte melder seg på snarest. Først til mølla er sikra plass. For du som ikke visste det: Å gjøre et ekteskap lykkelig er omtrent det samme som å drive et gårdsbruk. Du må begynne på ny frisk hver eneste dag! Frans av Assis.

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar

Endringer som følge av jordbruksoppgjøret Sole, Ragnhild Skar Endringer som følge av jordbruksoppgjøret 2015 Sole, 2.9.2015 Ragnhild Skar Produksjonstilskudd - regelendringer Innmarksbeite Det har vært et krav om at for innmarksbeitearealer gis det bare tilskudd

Detaljer

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Anne Kari Birkeland / Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter høst 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlene Riksrevisjonen

Detaljer

Kommunens oppfølging av vannforskriften

Kommunens oppfølging av vannforskriften Kommunens oppfølging av vannforskriften Bodø 14. april 2016 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten Landbruket har gjort mye allerede Fjerning av punktutslipp Bedre oppfølging av gjødselplaner Mindre

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøte for bønder Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at gjødslingsplan

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande

Detaljer

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite

Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Praktisk skjøtsel av innmarksbeite Rogaland: i overkant av 400000 daa kulturbeite Stor variasjon i topografi, stein i overflata og kvalitet av grasdekke Stor variasjon i phstatus,drenering og innhald av

Detaljer

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015

JORDBRUKSOPPGJØRET 2015. PT-samling, Oslo 15.6.2015 JORDBRUKSOPPGJØRET 2015 PT-samling, Oslo 15.6.2015 TILSKUDD TIL HUSDYR Husdyrtilskudd for unghest er avviklet Husdyrtilskudd for bikuber: Grensen for hvor mange bikuber det maksimalt kan gis tilskudd for

Detaljer

Avlingsutvikling etter engalder

Avlingsutvikling etter engalder Avlingsutvikling etter engalder Hvor ligger leiejorda? 100% = 800 kg ts/daa Avling i ung og gammel eng i fjellbygdene 1-3 årig eng: gj.sn. 850 kg TS/daa (variasjon fra 360 1320) 4-6 årig eng: gj.sn. 740

Detaljer

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond

Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Gode og sunne beiter våre erfaringer på Nordre Ydersbond Hvem er vi? I sammenheng med hesteoppdrett så er det vi som skjuler oss bak prefiksene NY og Thess. Hvorfor NY? New York? Nei Nordre Ydersbond!

Detaljer

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Produksjonstilskot Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlane Riksrevisjonen Bondelaget Bonde- og småbrukarlaget

Detaljer

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr

Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Integrert plantevern i grovfôrvekster - Samling for NLR-rådgivarar Kvithamar, 12.04.2012 Siste års forsøk med kjemisk bekjemping i grasmark/grovfôr Kirsten Semb Tørresen Bioforsk Plantehelse I samarbeid

Detaljer

RINGNYTT RINGNYTT NR.2 2013

RINGNYTT RINGNYTT NR.2 2013 RINGNYTT RINGNYTT NR.2 2013 Fra slåtta 2013 foto: Anne Karine Statle Innhold: side Elektronisk søknad om produksjon-og miljøtilskudd.. 2 Tørråte.... 3 Dreningstilskudd... 3 Sykkelrittet i august.. 4 Sjekkliste

Detaljer

Økologisk grovfôrproduksjon

Økologisk grovfôrproduksjon Økologisk grovfôrproduksjon Omleggingskurs 1 Einar Kiserud Norsk Landbruksrådgiving SørØst Grovfôrbasert økologisk produksjon 2 Økologisk grovfôrdyrking enkleste form for økologisk produksjon Kløverenga

Detaljer

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06. Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta 03.06.2014 Luserne (Medicago sativa L.) Mye brukt som fôrvekst i Sør -Europa

Detaljer

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp

Gjødselplan. Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Gjødselplan Froland 7. april 2016 Josefa Andreassen Torp Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland

Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland Kurs: Bruk og lagring av husdyrgjødsel og forvaltning av miljøkrav Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland 1 Jordbruket i Rogaland 2014 2 3,8 Sauda Tal dekar dyrka mark per gjødseldyreining i 2013 6 4,2

Detaljer

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder

Fornying av eng Godt grovfôr til geit. Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Fornying av eng Godt grovfôr til geit Geir Paulsen, Felleskjøpet Rogaland Agder Hvorfor fornye enga (1)? Foto: Ragnhild Borchsenius, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag Mye forskning på grovfôrproduksjon

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Søknad Tilskudd til avløsning Krav og vilkår til søker, kontroll Sarpsborg 18. april 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Søknad Tilskudd til avløsning Krav og vilkår til søker, kontroll Eidsberg og Trøgstad 10. mai 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens

Detaljer

Ugras når agronomien svikter

Ugras når agronomien svikter Ugras når agronomien svikter Marit Jørgensen og Kirsten Tørresen, Bioforsk Hurtigruteseminar 27.11.2013 Ugras uønska arter pga. redusert kvalitet smakelighet avling giftighet problem med konservering Foto:

Detaljer

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga

Miljøplan. Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga Miljøplan Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 Et verktøy for registrering, planlegging og dokumentasjon Mer miljøvennlig jordbruksproduksjon 2 Vannforskriften Mål om god økologisk

Detaljer

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Unntatt offentlighet. Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Unntatt offentlighet Endelige satser for beregning av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Søknadsomgangen 2017 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse...1 Forord...2 1 Areal-

Detaljer

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017

Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd. Blæstad 28.mars 2017 Nytt søknadssystem Produksjonstilskudd Blæstad 28.mars 2017 Endringer i bemanningen Anton I. Tøsti sluttet 28.2.17 (50 %) Anne Hval slutter 31.3.17 (50 %) Ny rådgiver i 100 % fra 1.4.2017: Ane Wormdal

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket. Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket Vekstnytt Grovfôr temanummer 3/2009 05.08.2009 Innhold Grasprognose for 2. slått Sauer på beite Gjødsling til 3. slått Gjenlegg ettersommer og høst Ugrassprøyting

Detaljer

Vanlig jordbruksproduksjon

Vanlig jordbruksproduksjon Vanlig jordbruksproduksjon Fagsamlinger september 2019 Egil Kolberg og Ragnhild Skar 30. sep 2019 Forskrift om produksjonstilskudd. 2. Grunnvilkår Tilskudd etter forskriften kan gis til foretak som er

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom

Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom Tiltak i kantvegetasjon Sanksjonsmuligheter etter forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd (PT) og Forskrift om regionalt miljøtilskudd(rmp) Inger Skjerve Bjartnes, fylkesagronom Kantvegetasjon

Detaljer

Nytt i rundskriv diverse emner i produksjonstilskudd. Fylkesmannsamling juni

Nytt i rundskriv diverse emner i produksjonstilskudd. Fylkesmannsamling juni Nytt i rundskriv diverse emner i produksjonstilskudd Fylkesmannsamling 15-16. juni Disposisjon Rundskriv 29/14 Tilskudd til jordbruksareal Miljøkrav Avkorting som følge av manglende gjødslingsplan eller

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd

Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Nytt elektronisk system for å søke om produksjonstilskudd Informasjon om estil PT Tilskudd til avløsning Søknad Krav og vilkår til søker, kontroll Spydeberg 4. april 2017 Egil Kolberg Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes

Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan. Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Vannkvalitet - produksjonstilskudd og miljøplan Vannseminar Stiklestad 6.-7.mars 2013 Inger Skjerve Bjartnes Forskriften om produksjonstilskudd (PT) 8 8. Miljøkrav Med mindre kommunen samtykker, kan foretak

Detaljer

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen

GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG. Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen GJENLEGGET ER GRUNNLAGET FOR EI GOD GRASENG Ragnhild Borchsenius og Jan-Eivind Kvam-Andersen Sprøyting i gjenleggsåret er en god investering i enga, og gjør man det rett, så legger det grunnlaget for grasavlinger

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Optimal utnytting av husdyrgjødsel

Optimal utnytting av husdyrgjødsel Optimal utnytting av husdyrgjødsel Vik 20.11.2013 Marit Henjum Halsnes rådgivar jordbruk Kva er husdyrgjødsel? Plantenæring på lik linje med mineralgjødsel Fosfor (P) og kalium (K) kan jamnstillast med

Detaljer

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag

Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes. Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Tiltak mot fremmede arter langs vei i Ørland og Bjugn og Agdenes Siv Nilsen NLR Sør-Trøndelag Fagområder Jord- og plantekultur: - grovfôr, korn, potet, hagebruk Økologisk drift Miljø- og kulturlandskapstiltak

Detaljer

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN

KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN KANTSONE FORVALTNING ETTER JORDLOVEN 21.12.2015 JORDLOVENS FORMÅL OMFATTER MILJØ Lov om jord (jordlova) av 12. mai 1995 nr. 23 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene

Detaljer

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff

Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Tiltak for å redusere tap av næringsstoff Vik 22. mars 2017 Marit Henjum Halsnes, rådgivar jordbruk NLR Vest Sunnmøre Sogn og Fjordane Hordaland 4000 medlemar 35 rådgivarar 2 Norsk Landbruksrådgiving Vest

Detaljer

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl

Optimal gjødselplan. Kvinesdal Svein Lysestøl Optimal gjødselplan Kvinesdal 22.09. 2016 Svein Lysestøl Hvorfor skal vi ha gjødselplan? Lovpålagt MEN det er mange andre gode grunner: God avling Godt sluttprodukt Godt for miljøet God økonomi Forskrift

Detaljer

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver

Optimalt beite til sau. Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Optimalt beite til sau Ragnhild K. Borchsenius rådgiver Planlegg lammingstid og innmarksbeite ut fra tilveksten på utmarksbeite 1. Når skal første pulje leveres til slakt? 2. Hva er vanlig beitesleppdato?

Detaljer

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194

DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE % 2194 Grovfôrproduksjon DAGER IGJEN DAGER AKTIV SVAR SVAR % GJENNOMFØRTE 0 41 2425 31% 2194 Hvor mye areal drives totalt på gården? Både eid og leid 10 8 6 4 2 Under 100 daa 100-199 daa 200-299 daa 300-399 daa

Detaljer

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk

Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan. Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk Krav til gjødselplan og kontroll av gjødselplan Ole Steffen Gusdal Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Fagsamling jordbruk 31.08.2016 Formål med dette innlegget Se hva som er de vanligste grunnene til at

Detaljer

Krav til avling i økologisk korndyrking

Krav til avling i økologisk korndyrking Krav til avling i økologisk korndyrking Hva gjør Fylkesmannen i Nord-Trøndelag når produsenter høster tilskudd og ikke avling Stjørdal 30.11.2011 Inger Skjerve Bjartnes Fylkesagronom i Nord-Trøndelag Hvem

Detaljer

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø

Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø Proteinrike belgvekster i nordnorske forhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Bodø 21.11.2013 Hvorfor belgvekster? Nitrogenfiksering Forbedrer jordstruktur Proteininnhold og fôropptak økes Økonomi Utfordring

Detaljer

Nytt om korn, frø og grovfôr

Nytt om korn, frø og grovfôr Nytt om korn, frø og grovfôr Nr 17, 14.juni 2018 Innhold Arrangementer... 2 NLR Viken og Vestfold Frøavlerlags markdag 19. juni kl 18.00... 2 Korn... 3 Sopp... 3 Vekstregulering... 3 Gjødsling... 3 Insekter...

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima

Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Tilskudd til regionale miljøtiltak Kulturlandskap, forurensing og klima Marit Ness Kjeve 6. mars 2013 RMP-tilskudd Årlig tilskudd til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme verdiene

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017

MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 MILJØTILTAK I JORDBRUKET Årsmøte og fagdag på Honne Hotell og Konferansesenter, fredag 31. mars 2017 Margrethe Nøkleby, org.sjef Hedmark Bondelag Thomas Smeby, seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Jordbruksdrift

Detaljer

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid

Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Ugrasbekjempelse i frøavlen Lars T. Havstad og Trygve S. Aamlid Bioforsk Øst Landvik Ugras og fremmede kulturplanter er farlige i engfrøavlen fordi: Ugraset konkurrerer med kulturplantene i enga og nedsetter

Detaljer

Høringsnotat til ny PTforskrift. - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan

Høringsnotat til ny PTforskrift. - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan Høringsnotat til ny PTforskrift - Kort gjennomgang av hovedtrekkene i forslaget - Gjennomgang av tidsplan Bakgrunn for revidering av forskriften Forskrift om produksjonstilskudd er fra 2002, noen forskriftsendringer

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

OBS! linking med passordinngang

OBS! linking med passordinngang Grovfôr e-post nr.19 2013 19. november 2013 Mari Hage Landsverk Rollag mob. 959 69482 mari.hage.landsverk@lr.no Hege Sundet Skien mob. 95208633 hege.sundet@lr.no Knut Volland Atrå i Tinn mob. 957 04216

Detaljer

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold Rundskriv 4/2013 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.13 Rundskriv 4/2013 Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren,

Detaljer

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord

Temamøte beite til sau September Kristin Sørensen, Landbruk Nord Temamøte beite til sau September 2013 Kristin Sørensen, Landbruk Nord Næringsinnhold i beitegras vår og høst Midt-Troms vekstsesongen 2013 Feltinfo Høstedato Sted Vår Arter og utvikling Gjødsling Merknader

Detaljer

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no

Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon. Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Næring og næringshusholdning i økologisk kornproduksjon Silja Valand landbruksrådgiver silja.valand@lr.no Disposisjon Regelverk Vekstkrav til ulike korn- og belgvekster Jorda vår, jordas bidrag Vekstskifte

Detaljer

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland,

Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen Kommunesamling Rogaland, Nytt i regelverk og rundskriv for søknadsomgangen 2018 Kommunesamling Rogaland, 11.09.2018 Hva er nytt? Nytt fra jordbruksoppgjøret Tørke Ny regel om tilskudd til frukt, bær, grønt og potet ( 5) Endrede

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid En søknad, to registreringsdatoer 2017 Søknadsperiode 1.-15. mai 2017 Telledato 1. mai 2017 Søknadsfrist

Detaljer

Engdyrking og grovfôrkvalitet

Engdyrking og grovfôrkvalitet Engdyrking og grovfôrkvalitet En spørreundersøkelse blant melkeprodusenter - 2017 Resultater fra spørreundersøkelse Astrid Een Thuen AgriAnalyse Hvor mye grovfôrareal driver du? Både eid og leid (n totalt

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning TORFINN SIVERTSEN Leirådalsvegen 462 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8730 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering

Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Møte om gjødselplanlegging og gjødselhåndtering Krav om gjødslingsplan Gjelder alle foretak som disponerer jordbruksareal og som har rett til produksjonstilskudd Gjødslingsplanen skal omfatte alt jordbruksareal

Detaljer

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik:

Dagens frister for bruk av husdyrgjødsel er slik: Konsekvensanalyse - Lokal forskrift om avgrensing av spredeperiode for hysdygjødsel og annen organisk gjødsel Hensikt: Den lokale forskriften har til formål å redusere avrenning/utlekking av næringsstoffer,

Detaljer

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket

Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket LANDBRUKSAVDELINGEN Forslag til ny forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd I jordbruket Trond Løfsgaard fmoatrl@fylkesmannen.no Høring Høringsfrist 20. oktober Fylkesmannen og kommunene er

Detaljer

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,

Detaljer

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken

TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des Tor Lunnan, Nibio Løken TO ELLER TRE SLÅTTAR? Vågå 12. des. 2017 Tor Lunnan, Nibio Løken KLIMA I ENDRING Årstemperatur Løken opp frå 1,6 C 1961-90 til 2,9 C 1991-2017 1961-90 1991-2017 Mai 6,8 7,2 Juni 11,7 11,5 Juli 13,1 14,3

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift

Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Temamøte: Vassdrag i kulturlandskap Ureiningsproblem knytt til landbruk og støtteordningar til miljøvennleg jordbruksdrift Trude Knutzen Knagenhjelm Landbruksavdelinga Nasjonalt mål God økologisk tilstand

Detaljer

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Nytt frå jordbruksoppgjeret

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Nytt frå jordbruksoppgjeret Nytt frå jordbruksoppgjeret Tilskot for lammeslakt og kjeslakt Tilskot for lammeslakt og kjeslakt skal endrast frå å vere eit produksjonstilskot til å bli utbetalt på slakteoppgjeret. I omleggingsåret

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD

OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD OFTE STILTE SPØRSMÅL - REGIONALE MILJØTILSKUDD I BUSKERUD Må jeg ha levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

Fjorårets jordbærsesong

Fjorårets jordbærsesong Fjorårets jordbærsesong Årets jordbærsesong Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Bærsesongen 2013 Sesongen starter i september 2012 (+0,4 C) Oktober kaldere, og november varmere enn normalt.

Detaljer

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet

Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Regionalt miljøpram for jordbruket viktig for vannmiljøet Tiltak for bedre vannmiljø i nytt regionalt miljøprogram for Innlandet Nasjonal vannmiljøkonferanse Silje Bøe, enhet Jord og mat 28. mars 2019

Detaljer

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV

Planteverndag 27/5-16. Integrert Plantevern - IPV Planteverndag 27/5-16 Integrert Plantevern - IPV Ny Plantevernforskrift fra 2015 krever: 26.Integrert plantevern «Brukere av yrkespreparater skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for

Detaljer

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.

Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold. Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30. Proteinrike engbelgvekster under ulike dyrkings- og klimaforhold Ievina Sturite Bioforsk Nord Tjøtta Hurtigruteseminar 29.-30.11 2010 Bakgrunn Siste år større fokus på fôrkvalitet og fôropptak Engbelgvekster

Detaljer

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013

Miljøenheten. Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Miljøenheten Meldingsblad landbruk nr. 2-2013 Floghavre 2013 Det nærmer seg igjen tida da floghavren kommer til syne og det er tid for å ta de nødvendige rundene i kornåkeren. Det er like viktig som før

Detaljer

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo

Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Regionkontor Landbruk Lørenskog, Nittedal, Oslo, Rælingen og Skedsmo Det Kongelige Landbruks- og matdepartement Pb 8007 Dep 0030 Oslo Att. Anette Dahl DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: DATO: 2014/7591

Detaljer

Hva viser dataene oss?

Hva viser dataene oss? Hva viser dataene oss? Spennet på deltakerne i Rogaland Variasjon grovfôrpris, pris per FEm 3,50 3,00 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26

Detaljer

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten

MARKDAG I STEIGEN 21.05.13. Are Johansen. Norsk Landbruksrådgiving Lofoten MARKDAG I STEIGEN 21.05.13 Are Johansen Norsk Landbruksrådgiving Lofoten EU s vanndirektiv Arbeidet med innføring foregår for fullt Skal sikre vannkvaliteten både i ferskvann og i kystnære farvann Forutsetter

Detaljer

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur

Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland. Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur Tiltak for å redusere avrenning til vassdrag fra landbruket Vassområde Nordhordland Øyvind Vatshelle, Fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Avrenning til vann Blågrønnalger i ferskvann Fosfor er minimumsfaktor.

Detaljer

Om gjødslingsplanlegging

Om gjødslingsplanlegging Om gjødslingsplanlegging Landbruk Nordvest 6. oktober 2015 Forskrift om produksjonstilskot 1 bidra til eit aktivt og bærekraftig jordbruk 2 tilskot til dei som driv vanleg jordbruksproduksjon 4 tilskot

Detaljer

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting

Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Tilstanden til grøftesystemer i Vestfold, behov og økonomi Innledning ved nygrøfting Statistikk grøfting i Vestfold 1920-2006 Gartnerdagene,GjennestadGjennestad 28.10.2010 2010 Innlegg av Jon Randby, Fylkesmannen

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Endringer i veilederen. Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen

Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud Endringer i veilederen. Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen Regionale miljøtilskudd for jordbruket i Buskerud 2015. Endringer i veilederen Per Rønneberg Hauge Landbruks- og miljøvernavdelingen 2.9.2015 Forsiden Spadeprøve fra Steinssletta Nytt bilde i anledning

Detaljer

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8.

Denne forskriften er hjemlet i forskrift om produksjonstilskudd 8. Rundskriv 3/2014 Kommunene i Østfold Landbruksavdelingen Deres ref.: Vår ref.: Vår dato: 24.09.2014 Rundskriv 3/2014 Kommentarer til forskrift (FOR 2013-06-04 nr 602) om regionale miljøkrav i Haldenvassdraget,

Detaljer

Gjenlegg og fornying av eng

Gjenlegg og fornying av eng Gjenlegg og fornying av eng Av Ragnhild Renna Når skal den gamle enga fornyes? Dreneringstilstanden, ugrassituasjonen, avlingsnivået, omfanget av kjøre- og vinterskader m.m. må vurderes når du beslutter

Detaljer

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket?

Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? Aktive bønder - fremtidens leilendinger? - Hvilke konsekvenser har endringene i landbrukets arealbruk for økonomi og agronomi i landbruket? 180 000 160 000 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000

Detaljer

Landbruket og vannforskriften

Landbruket og vannforskriften Miljøsamling Hedmark 17.10.2017 Landbruket og vannforskriften Trine Frisli Fjøsne vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen vannområde Mjøsa Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde

Detaljer

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE

MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE MOLDINNHOLD OG ph I JORDA HOS ØKOLOGISKE GÅRDBRUKERE RAPPORT 16 Av Ellen Reiersen Med støtte fra Fylkesmannen i Troms Innhold Kap. Side 1. Sammendrag 3 2. Bakgrunn 3 3. Mål 5 4. Gjennomføring 6 5. Resultat

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket Dato 22.03.2002 nr. 283 Departement Avd/dir Gjelder fra: 01.01.2012 - HISTORISK VERSJON Landbruks- og matdepartementet Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2002 hefte 3 Ikrafttredelse 01.07.2002 Sist endret

Detaljer

UGRAS I ENG OG BEITE. Fylkesmannen i Rogaland

UGRAS I ENG OG BEITE. Fylkesmannen i Rogaland UGRAS I ENG OG BEITE Fylkesmannen i Rogaland 2 Denne rettleiaren fokuserer på ugras som er problematiske i eng og beite. Etablering og oppformeiring av einskilde ugras kan føre til økonomiske tap. Kulturvekstane

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer