Alternativ bekjemping av Siv.

Transkript

1 I forsøka har vi sprøyta med Ecoval (6,5 % edikksyre) på spruteflaske og Maursyre med ugress-kanne. Alternativ bekjemping av Siv. Rapport for forsøk med bekjemping av siv i 006 og 007. Forsøka er utført av Haugaland Landbruksrådgjeving. Ansvarlig: Torbjørn Ruud Finasieret av FMLA Rogaland handlingsplan for økologisk landbruk. Side : Forsøket i Blikrabygda i 006 Side 7: Førsøket i Ølen i 007 1

2 Forsøket i Blikrabygda i 006 Feltvert: Åsmund Kalstveit, Blikrabygda, Vindafjord Kommune. Fagleg ansvarleg: Haugaland Landbruksrådgjeving i samarbeid med Bioforsk Furuneset og Hordaland Forsøksring. Finansiering: FMLA Rogaland handlingsplan for økologisk landbruk. Forsøksplan utarbeida av Bioforsk Furuneset. Kamp mot siv i økologisk og konvensjonell drift Bakgrunn Både lyssiv og knappsiv er to problemartar på Vestlandet. Sivartane skaper vanskar for skjøtselen av kulturlandskapet. Det er særleg ved ekstensiv beitedrift på gamle kulturbeite at siv blir dominerande, og øydelegg fôrverdien til beita. Siv er eit aukande problem både innan konvensjonell og økologisk drift på Vestlandet i dag. Truleg er det fleire og samansette årsaksforhold som spelar inn på omfanget av siv, til dømes jordmessige forhold (næringsforhold, drenering, ph etc.), spreiingsmekanikkar hjå planta (frøspreiing/vegetativ spreiing), vegetasjonsøkologiske forhold (lys- og næringskonkurranse, artsamansetting, alder på enga etc.) og bruk (gjødsling, beiting, pussing etc.). Tidligare studie og erfaringar Det er mange spørsmål utan svar rundt dei to problemarta lys- og knappsiv. Det er gjort nokre erfaringar med sprøyting av siv innan konvensjonell drift, men det er ikkje gjort så mykje innan økologisk drift. Utfordringane med siv er størst innan økologisk drift og ved ekstensiv drift. Det er framleis eit stort behov for auka kunnskap. Målsetting og framgangsmåte Mål: Finne tiltak som kan redusere eller fjerne lys- og knappsiv innan økologisk og konvensjonell drift. Fureneset fagsenter, Sunnmøre Forsøksring og Forsøksringen i Hordaland har i samarbeid skissert fem ulike tiltak som vi ønskjer å sjå effekten av i feltforsøk. Feltforsøka vert demonstrasjonsforsøk, og er tenkt over tre år ( ). Forsøka er tenkt det fyrste året å gje ei såkalla grovscreening. Ikkje minst gjeld dette feltforsøk 5 (sjå nedanfor), der ein vil foreta ei brei utprøving m.o.t. middel i 006. Dei midla som visar seg å ha best verknadsgrad m.o.t. behandlingstidpunkt m.m. vil så bli prøva ut grundigare i 007. I dette prosjektet ønskjer vi å få samla andre resultat frå feltforsøk knytt til siv her til lands. Dette arbeidet vil bli gjort i samarbeid mellom Fureneset fagsenter, Sunnmøre Forsøksring, Forsøksringen Hordaland og Haugaland landbruksrådgjeving. Vidare er det ei målsetting å få ei nærare kartlegging av biologien til lys- og knappsiv. Dette vil bli gjort i form av eit litteratursøk (006), og eit feltforsøk/veksthusforsøk (007 og 008). Fureneset fagsenter og Sunnmøre Forsøksring vil gjere litteratursøket. Eit feltforsøk knytt til biologiske undersøkingar vil bli lagt til Fureneset fagsenter som har veksthus.

3 Forsøk Vi vil teste både førebyggjande, mekaniske og kjemiske tiltak i eit treårig forsøk. Mesteparten av arbeidet vert lagt til Forsøksringen Hordaland ved Ane Harestad, Bioforsk Vest Fureneset fagsenter og Sunnmøre Forsøksring ved Olav Martin Synnes. Vidare vil vi ha samarbeid med Haugaland landbruksrådgjeving ved Torbjørn Ruud om feltforsøk. Vi ser føre oss fem feltforsøk: Feltforsøk 1: pussing og beiting (Økologisk) Feltforsøk : pussing og husdyrgjødsling (Økologisk) Feltforsøk : pussing og kunstgjødsling (Konvensjonell) Feltforsøk : pussing og alternative middel (Framtidig økologisk?) Feltforsøk 5: pussing eller slått og kjemiske tiltak (Konvensjonell),utført ved lokalitetar. SESONGEN 006 VERT PRIORITERT GJENNOMFØRING AV FORSØK, OG 5, SAMT LITTERATURSTUDIE. Formatert Felles for alle forsøk: Forsøksfelta vil bli lagde i område med mykje siv. Forsøksruter bør innehalde 8-15 tuer lys- eller knappsiv. Ein bør legge felta på jord som er nokså bra drenert, i alle fall unngå vassjuk og fuktig jord. Det vil bli tatt ut jordprøver før feltforsøka kjem i gang. Storleiken på rutene i forsøket er satt til m x 8m. NB! Rutene må ikkje verte mindre enn,5m x 7m. Registreringar A. Kvart forsøksfelt skal ha feltregistreringer: Ei feltregistrering før forsøket kjem i gang. To registreringar årlig: Rett før 1. slåtten (juni) og rett før. slåtten (august). Registreringane gjerast på to måtar: 1. Dekkingsgrad: Kor stor del av ruta er dekt av siv (%). Prosent plantemasse. Kor stor del av samla plantemasse innanfor ruta (fersk) er siv? (%) NB! Det kan vere aktuelt med meir nøyaktige ugrasregistreringar, til dømes teljing av strå hos siv dersom ein kjem fram til at det er behov for det. Ein tel då tal av sivstrå innanfor to faste rutar på 1 m kvar. Det er viktig å merkje ruta godt, slik at ein finn ho igjen året etter, då arealet i denne ruta skal registrerast gjennom heile forsøksperioden. Ein kan f. eks. slå ned trepinnar som ein merker med ein sterk farge i toppen for å finne dei igjen. Feltforsøk : PUSSING OG ALTERNATIVE KJEMISKE TILTAK Skal utførast av: Fureneset fagsenter og Haugaland landbruksrådgjeving Oppstart: 006 Feltstyrar: Haugaland Landbruksrådgjeving Brukar: Åsmund Kalstveit, Blikrabygda, Vindafjord Kommune I dette forsøket ønskjer ein å teste ut to alternative kjemiske middel: lake av grovsalt og eddiksyre. Dersom ein finn ut at desse midla har effekt, kan det vere aktuelt å gå runden med Finansiering ifrå Rogaland fylke

4 Mattilsynet og DEBIO om løyve til å nytte midla innan økologisk drift. Vi ser føre oss eit forsøk med følgjande fire ledd: 1) pussingar ) pussingar + punktsprøyting med saltlake om våren ) pussingar + punktsprøyting med eddiksyre om våren ) pussingar + punktsprøyting med maursyre om våren Dei fire ledda vil bli gjentatt tre gongar i forsøksoppsettet, slik at ein samla får 1 ruter (sjå feltkart under). Rutestorleik: m x 8m (evt.,5m x 7m). FELTKART N Gjentak 1 1 Evt. grensebelte Gjentak 5 Evt. grensebelte Gjentak Pussing: Pussinga kan utførast ved hjelp av beitepussar, ljå ryddesag eller motorslåmaskin. Felta skal pussast samstundes med første og andre slått. Sprøyting: Ein skal punktsprøyte tuer med lake av grovsalt, eddiksyre og maursyre om våren. Konsentrasjonar og mengder på middel kjem vi attende til. Gjennomføring av feltforsøk 1. Bioforsk Furuneset fikk ikke penger til sivforsøka. Feltforsøk 1,, og 5 er derfor ikke gjennomført. Vi fikk midler fra FMLA Rogaland handlingsplan for økologisk landbruk. Derfor har vi gjennomført feltforsøk 1 etter planen. 11. mai 006 La ut feltet og utførte vårregistreingene. Tok jordprøver som ble sendt Bioforsk Furuneset. For å få jevnest felt ble det valgt ruter på,5 m x 7,0 m.

5 1. mai 006. Sprøyta med saltlake, edikksyre og maursyre. Saltlake. 1 kg salt i 7 liter vann. Brukte ugrasskanne. Punkbehandla tuene med ugrasskanne. Brukte 5 liter på forsøksruter. Maursyre.,5 l maursyre og,5 l vann. Punkbehandla tuene med ugrasskanne. Brukte,5 liter på forsøksruter. Brukte 1,75 l Maursyre på ca 100 tuer, 0,175 dl pr tue. Ca 100 tuer på en kanne syre, 18 øre pr tue. Edikksyre. Kjøpte spruteflasker med Ecoval. Dusja tuene til avrenning. Bruke ca 1, flaske à 750 ml, dvs: 1050 ml på førsøksruter. 1,0 kr pr tue Hadde gode sprøyteforhold. Det var lettskya fint vær og lite vind, ca 15 gr C. 8. juni 006 Så på feltet tok bilder Høstregistrering i feltet. 1. juni 006 Registrering før 1. slått. 1. juni 006 Slått med forhøster. 1. juli 006 Registrering før. slått 10. august 006 Slått med forhøster. 18. aug 006 Oppmerking etter. slått Maursyre Sivplanter vår og høst Saltlake Edikksyre Ubehandla vår høst 6.sept 006 På forsøksruter à,5 x 7 m var det sivplanter. Da vi registrerte sivplanter 6. sept var det planter. Se vedlagt tabell og graf. Tall planter vår høst Maursyre 10 7 Saltlake 9 87 Edikksyre 97 8 Ubehandla

6 1. april 007 Det ble utført vårregistrering 1. april 007. Denne tellinga var vanskelig og er noe usikker. Resultata av registreringer følger i denne tabellen: vår 06 høst 06 vår Maursyre Saltlake Edikksyre Ubehandla Konklusjon etter vårt feltforsøk i 006: Det er tydlig at Maursyre har virka best. Etter sprøytinga har det spirt nye planter fra rot og frø. Derfor er registreringene noe usikre. Maursyre har virka bedre en en kan få inntrykk av om en ser i tabellen. Hele feltet er slått ganger med forhøster i 006. Det er sansynligvis forklaringa på at det og er registrert færre planter på ubehandla rute. Siv er et støtte problem på beiter. Derfor ønsker vi å forstte med forsøk på beite i 007. Vi vil forsette å sprøyte siv med Maursyre og Edikksyre. Regner med at vi og får virkning av edikksyre om vi bruker sterkere dose. Vi kan sansynligvis prøve med tynnere blanding av maursyre. 6

7 Forsøket i Ølen i 007 Feltvert: Ole Helland, Ølen, Vindafjord Kommune. Fagleg ansvarleg: Haugaland Landbruksrådgjeving. Finansiering: FMLA Rogaland handlingsplan for økologisk landbruk. Vi la forsøket på beite til Ole Helland med 5 ledd. Behandla med maursyre, salt og edikksyre 8. juni og hadde en grundig vurdering og tok bilder 1. oktober. Tall tistler ble registrert pr rute 8.juni. Ledd Tall tistler Vurdering av effekt 1.oktober. 50%Maursyre 50% Vann 19 Vi har fått full effekt av Maursyra både der vi ca 1 dl sprøyteveske pr plante 5 % Maursyre 75 % vann 1 hadde 50% og 5 % maursyre. Se bilde nedenfor. ca 1 dl sprøyteveske pr plante Salt. Ca 100 g tørt salt i hver plante 1 Saltet førte til små sviskader på plantene men hadde liten effekt på sivet. Ecoval. Dusja tuene til avrenning ganger. Ca 0,5 dl pr plante. 1 I år brukte vi dobbelt så mye Ecoval som året før og fikk litt effekt på sivet. Plantene er satt tilbake men er i ny vekst. Ubehandla 15 Maursyre virka godt både med 5 % og 50 % styrke. Ca 1 dl sprøyteveske pr plante. 7

8 Saltet førte bare til små sviskader på plantene. Ca 100 g salt/plante (bildet ovenfor) Ecoval har virka, men ikke godt nok. Ca 0,5 dl pr plante ( bildet ovenfor) 8

9 Ubehandla Bildene ovenfor er tatt 1. oktober. Konklusjon etter vårt forsøk i 007. Det er tydlig at Maursyre har virka best også i 007. Selv med tynnere blanding, 5 % maursyre og 75 % vatn fikk vi full effekt på sivet. Edikksyre virker også. Vi har bare fått tak i Ecoval som bare inneholder 6,5 % edikksyre. Hadde vi fått tak i sterkere syre vil nok den virke like godt som Maursyre. Både Maursyre og Edikksyre er godkjent som ensileringmiddel i økologisk dyrking. Men hverken Maursyre eller Edikksyre er foreløpig godkjent som plantevernmiddel, hverken i konvensjonell eller økologisk produksjon. Vi har fått svært liten eller ingen effekt av å bruke salt. Ølen: Haugaland Landbruksrådgjeving v/ Torbjørn Ruud 9