Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat. Mary H. Losvik

Transkript

1 Evaluering av slåttemarklokaliteter i Naturbasen Hordaland Notat 1 Mary H. Losvik

2 2 Innledning Undertegnede evaluerte slåttemarklokalitetene ut fra stikkprøver av forekomsten og mengden av karakteristiske arter for gammel seminaturlig slåttemark, skogsarter og næringskrevende arter. Homogenitet og fordeling av artene på lokaliteten, tilstand, utforming, beliggenhet, sjeldenhet, størrelse, forekomst av strø og mose og skjøtsel ble også vektlagt. Olav Overvoll på Fylkesmannens miljøvernavdeling leverte utskrifter av data i Naturbasen for lokalitetene, inkludert kart, gårds- og bruks- nr og navn på grunneiere. Øyvind Vatshelle, Landbruksrådgiver i Hordaland, kontaktet grunneiere, fant lokalitetene på kart og dokumenterte lokalitetene ved fotos. Bergen Mary Holmedal Losvik Universitetet i Bergen, Bergen Museum, NHS Forsidebilde: Fra artsrik, men liten bakke nedfor veien på lokalitet BN Olsvollbakken på Radøy

3 3 Slåttemarker i Hordaland. Evaluerte lokaliteter 2009 Vaksdal. Flatekval. Artsrik fattig slåttemark. A Voss. Flage. Artsrik rik slåttemark. A Fusa. Berlandstveit. Bakke fra hovedhuset og oppover. B Fusa. Holmefjord. Bakke mellom veg øverst og gårdshusene. B Naturbeitemarker i Hordaland. Evaluerte lokaliteter Tysnes. Singelstad. Artsrik naturbeitemark. B Radøy. Lunde. Lett gjengroende. Naturbeitemark, ny. C Lindås. Kjenes. Stort artsrikt beitemarksområde. B Nordhordland. Evaluerte lokaliteter Austrheim. Litlelindås.. I drift (nabo). Ut av Naturbasen Austrheim. Solend vest. Tidligere innmark, nå hage ved gårdshus. C Austrheim. Sævrøyvågen Knauser/søkk. B Lindås. Alver. Ved hovedveg tvers over skolen. C Lindås. Alversund. 138/18. Ovenfor kirkegården. C Lindås. Elsås Nordre. Ut av Naturbasen Lindås. Indre Fosse. C Lindås. Ytre Fosse Ut av Naturbasen Lindås. Fosse ytre. Ut av Naturbasen Lindås. Isdal 1. Sump/myr rundt tjern. A/B Lindås. Isdal 2. Gjengroende slåttemark langs overs.av vegen. Ut av Naturbasen Lindås. Isdal 3. Liten bakke ned mot vegen. Ut av Naturbasen Lindås. Otterås, bruk nr 1. Ut av Naturbasen Lindås. Otterås, bruk nr 4. C Meland. Einerhaugen. Artsfattig mark/gjengroende hauger. Ut av Naturbasen Meland. Ypsøy. Knauser/forsenkninger med gjengr slåttemark. C Meland. Hjertås. Gjengroende/hage. Ut av Naturbasen Radøy. Halland. Slåttemark i kanter. B Radøy. Mellingen. Konvensjonell drift. Ut av Naturbasen. Radøy. Mjøs. Ikke i drift. Ut av Naturbasen Radøy. Olsvoll 1. Skråning ned fra veg, i sving. C Radøy. Olsvoll 2. Hauger langs østsiden av vegen. B Radøy. Vetås. Bakker ned til vegen, lett gjengroende. C

4 4 Hordaland. Evaluerte lokaliteter 2009 BN Fusa. Berlandstveit NB. Lokaliteten bør legges inn for seg i Naturbasen for seg selv, ikke sammen med Berge. Området er godt avgrenset, lettere å forholde seg til en grunneier. Kommune Fusa Områdebeskrivelse Se Naturbasen. Forholdsvis stor, bratt slåttemark i bakke overfor gårdshusene på Berlandstveit. Arealet blir beitet av sauer vår og høst, slås etter Jonsok, blir ikke gjødslet. Arter registrert 2001 (naturbasen): Grov nattfiol (Platanthera chlorantha), storblåfjør (Polygala vulgaris), harerug (Bistorta vivipara), smalkjempe (Plantago lanceolata), småengkall (Rhinanthus minor), hanekam (Lychnis flos-cuculi) og soleihov (Caltha palustris). Indikatorarter i tillegg 2009: Kystgriseøre (Hypochoeris radicata), Englodnegras (Holcus lanatus), tepperot (Potentilla erecta), engfrytle (Luzula multiflora), hårsveve (Hieracium pilosella), følblom (Leontodon autumnalis), firkantperikum (Hypericum maculatum), øyenstrøst (Euphrasia stricta), kystmyrklegg (Pedicularis palustris), kystmaure (Galium saxatilis), knegras (Danthonia decumbens), nyseryllik (Achillea ptarmica), blåklokke (Campanula rotundifolia) og ryllik (Achillea millefolium). Naturtype Slåttemark Verdi Viktig: B Dato registrert Registrert av Mary H. Losvik BN Fusa. Holmefjord Kommune Fusa Områdebeskrivelse Se Naturbasen. De bratteste delene blir ikke lenger slått og gror igjen. Det er flest indikatorarter på grunnlendte, tørre arealer. Arter i tillegg 2009: Tiriltunge (Lotus corniculatus), gjerdevikke (Vicia sepium), Fuglevikke (Vicia cracca), blåknapp (Succisa pratensis), Ryllik (Achillea millefolium), knegras (Danthonia

5 5 decumbens), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), beitesveve (Hieracium vulgatum), skjermsveve (Hieracium umbellatum), Følblom (Leontodon autumnalis), englodnegras (Holcus lanatus), øyenstrøst (Euphrasia stricta) og tepperot.(potentilla erecta). Naturtype Slåttemark Verdi Viktig B Dato registrert Registrert av Mary H. Losvik Tysnes. Singelstad Kommune Tysnes Områdebeskrivelse Se Naturbasen. Tidligere slåttemark, analysert Beitetrykket er for lavt. Arter 2009: Blåklokke (Campanula rotundifolia), tepperot (Potentilla erecta), kystmaure (Galium saxatilis), engfrytle (Luzula multiflora), følblom (Leontodon autumnalis), hårsveve (Hieracium pilosella), ryllik (Achillea millefolium), jordnøtt (Conopodium majus), tiriltunge (Lotus corniculatus), Englodnegras (Holcus lanatus), smalkjempe (Plantago lanceolata), knegras (Danthonia decumbens), bleikstarr (Carex pallescens), bråtestarr (Carex pilulifera), svartknoppurt (Centaurea jacea) og kystgriseøre (Hypochoeris radicata). Naturtype Artsrikt innmarksbeite. Verdi Viktig Dato registrert Registrert av Mary H. Losvik BN Vaksdal. Flatekval Kommune Vaksdal Områdebeskrivelse Se Naturbasen. Skjøtsel: God nedbeiting med sau vår og høst er nødvendig. Artssammensetningen er karakteristisk, og slåttemarken må opprettholdes. Tilleggsarter 2009: Bråtestarr (Carex pilulifera), bleikstarr (Carex pallescens), blåkoll (Prunella vulgaris), hårsveve (Hieracium pilosella),

6 6 skogfiol (Viola riviniana), beitesveve (Hieracium vulgatum), øyenstrøst (Euphrasia stricta), skjermsveve (Hieracium umbellatum), jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), legeveronika (Veronica officinalis), firkantperikum (Hypericum maculatum), engkarse (Cardamine pratense), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), følblom (Leontodon autumnale) og Engfrytle (Luzula multiflora). Naturtype Slåttemark Verdi Svært viktig A Dato registrert Registrert av Mary H. Losvik Voss. Flage Områdebeskrivelse. G. nr 12, b. nr 1. Lokaliteten ligg i ein SV vendt skråning på oversida av den gamle bygdevegen, like N for husa. Det ligg også eit hus like aust for bakken. UTM: LN Se også Cultbase, Hay meadows in West Norway. Vegetasjon og flora: På lokaliteten er det registrert 48 slåttemarksarter og 3 andre arter av høgere planter. Det er særlig mange planter av artene gjeldkarve (Pimpinella saxifraga) og gulmaure (Galium verum), men også prestekrage (Leucanthemum vulgare), tirilltunge (Lotus corniculatus), vanlig knoppurt (Centaurea jacea) og hårsveve (Hieracium pilosella) er godt representert. Populasjonen av tjæreblom (Lychnis vulgaris) er liten. Verdivurdering: Vegetasjonstypen er sterkt til akutt trua (Fremstad og Moen 2001, Truete vegetasjonstyper i Norge), og det er no berre nokre få att i Hordaland. Det høge artsantalet og bruk av tradisjonelle driftsformer gjer at lokaliteten må vurderast som svært viktig (A). Lokaliteten er framleis i tradisjonell drift (2008) Skjøtsel/forvalting: For å sikre artsmangfaldet, må lokaliteten drivast tradisjonelt, utan gjødsling, med god nedbeiting av sau vår og haust og sein slått (juli-august) for at artene skal overleve på lang sikt. Arealet er framleis (2010) i tradisjonell drift og har vært det i uminnelege tider.

7 7 Nordhordland. Evaluerte lokaliteter BN Austrheim. Litlelindås I drift (nabo). Områdebeskrivelsen er OK. Men nå er knausene med tynt jordsmonn gjengroende. Området ned mot sjøen med gråorhage er ikke tatt med i denne slåttemarkundersøkelsen. Bortsett fra knausene er alt godt gjødslet og slått, med krypsoleie (Ranunculus repens), hundegras (Dactylis glomerata) og hundekjeks (Anthriscus sylvestris), eller i gjengroing. Grunnlendte hauger og knauser har noen få indikatorarter for gammel slåttemark og ellers skogsarter. Inntørket flytende gjødsel preger noen av haugene. Arter på knausene i tillegg til skogsarter: Jordnøtt (Conopodium majus), smalkjempe (Plantago lanceolata), ryllik (Achillea millefolium), tepperot (Potentilla erecta), firkantperikum (Hypericum maculatum) og englodnegras (Holcus lanatus). De arealene som har indikatorarter er små med få arter og få individer av hver art. Lokaliteten bør tas ut av Naturbasen.

8 8 BN Austrheim. Solend vest Areal rundt gammelt fraflyttet gårdshus/sommerbolig. Ikke i drift. Områdebeskrivelse OK. Arealet med slåttemarksarter har nå mer hagepreg, bla. med murer og blomsterbed. Arter: Gulaks (Anthoxanthum odoratum) dominerer, 6 beitemarkssopp er registrert tidligere. Tiriltunge (Lotus corniculatus), jordnøtt (Conopodium majus), smalkjempe (Plantago lanceolata), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), englodnegras (Holcus lanatus), markfrytle (Luzula campestre), følblom (Leontodon autumnalis), jonsokkoll (Aguga pyramidalis), geitsvingel (Festuca vivipara), legeveronika (Veronica officinalis), hårsveve (Hieracium pilosella). Verdi C på grunn av forekomsten av beitemarksopp og en god del indikatorer av høyere planter. Artene er imidlertid sterkt utsatt for tilfeldige endringer i skjøtselen, og kan allerede være på vei ut.

9 9 BN Austrheim. Sævrøyvågen Små knauser veksler med søkk. Ikke drift Områdebeskrivelse OK. De beste partiene er fremdeles knausene og slåttemarkene ned mot sjøen. Men arealet nedenfor plenkanten er nokså likt og kan tas med i slåttemarksarealet. Slåttemarkene slås sent, graset fjernes fra slåttemarken og det gjødsles ikke. Arter: Tiriltunge (Lotus corniculatus), dunhavre (Avenula pubescens), jordnøtt (Conopodium majus), smalkjempe (Plantago lanceolata), ryllik (Achillea millefolium), blåknapp (Succisa pratensis), skjermsveve (Hieracium umbellatum), hårsveve (Hieracium pilosella), firkantperikum (Hypericum maculatum), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), englodnegras (Holcus lanatus), engfrytle (Luzula multiflora), følblom (Leontodon autumnalis), blåklokke (Campanula rotundifolia), markfrytle (Luzula campestre), geitsvingel (Festuca vivipara), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), hanekam (Lychnis flos-cuculi). Verdi B. Høyt antall indikatorarter. Slåttemarken kan holdes foreløpig med samme bruk som nå. Dersom mosen øker bør den rakes bort. Kalking med skjellsand er gunstig. Kunstige åpninger kan hjelpe på frøspiringen. Beiting med sauer vår og høst vil være en fordel. Slåttemark ned mot sjøen.

10 Slåttemark og knauser ned mot sjøen. 10

11 11 Arealet nedenfor plenkanten. BN Lindås. Alver Ved hovedveg tvers over skolen. I drift. Områdebeskrivelse OK. Lokaliteten er avgrenset av gjerde mot hovedvegen og sideveg og går ca 1/3 opp i bakken. Gården er i drift, og lokaliteten er beitet av sau. Den er enten gjødslet eller har tilsig av gjødslet mark ovenfor. Store deler artsfattig med mye engsyre (Rumex acetosa), engrapp (Poa pratensis), vårkål (Ranunculus ficaria), vanlig arve (Cerastium fontanum), engkarse (Cardamine pratense) og gulaks (Anthoxantum odoratum), men lite sølvbunke (Deschampsia cespitosa). Indikatorarter: Mye jordnøtt (Conopodium majus). Spredt og lite markfrytle (Luzula multiflora), ryllik (Achillea millefolium), smalkjempe )Plantago lanceolata), gjerdevikke (Vicia sepium), tviskjeggveronika (Veronica chamaedrys), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), blåklokke (Campanula rotundifolia) og englodnegras (Holcus lanatus).

12 12 Verdi C dersom skjøtselen endres. Arealet er sterkt påvirket av tilførsel av næringsstoffer, og er altfor svakt beitet. Til sammen har dette ført til at slåttemarksartene så å si er borte. I dag har området et preg av å være en ordinær artsfattig grasmark med rester av opprinnelig planteliv som snart vil forsvinne. Typen er nå svært vanlig rundt om i bygdene. Fremtidig skjøtsel: Ingen gjødsling i hele bakken og bakenfor bakketoppen. Intensivt sauebeite fra slutten av april og frem til slutten av mai hvert år og fra slutten av september til ut i oktober hvert år. Arealet skal være godt nedbeitet vår og høst. Slått en gang i løpet av sent juli-august. Tørkes flatt eller hesjes, må i alle fall fjernes fra området.

13 13 BN Lindås. Alversund, ovenfor kirkegården /18. I DRIFT Områdebeskrivelse OK. Veier på 2 kanter, like ved hovedhuset. Men arealet har vært beitet i flere år av geit og sau hele sesongen og til dels antagelig gjødslet der en kommer lett til. I dag mosaikk av tørre, grunnlendte arealer og mer næringsrike friske flekker. Mye engmose (Rhytidiadelphus squarrosus). Indikatorarter: Mye jordnøtt (Conopodium majus), spredt ryllik (Achillea millefolium), smalkjempe (Plantago lanceolata), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys) og englodnegras (Holcus lanatus), nyregistrerte: gjerdevikke (Vicia sepium) og kystgriseøre (Hypochoeris radicata). På friskere arealer trivialarter som engsyre (Rumex acetosa), engsoleie (Ranunculus acris), krypsoleie (Ranunculus repens), rapp (Poa sp.) og sølvbunke (Deschampsia cespitosa). Verdi C dersom skjøtselen endres. Lokaliteten har antagelig vært gjødslet og har mistet noe av preget av gammel slåttemark. Restarealet der noen av indikatorarter for slåttemark ennå finnes, er fragmentarisk. Fremtidig skjøtsel. Ingen gjødsling, kan kalkes forsiktig med skjellsand. Sau/geit stenges ute fra beite i juni-juli. Slått hvert år i august. Beite resten av året.

14 14 BN Lindås. Elsås Nordre Ikke i drift Områdebeskrivelse OK. Lokaliteten er nå gjengroende, uten verken slått eller beite. Den ligger som en utvidet hage og er ikke lenger en slåttemarklokalitet. Noen indikatorarter for gammel slåttemark er registrert: ryllik (Achillea millefolium), englodnegras (Holcus lanatus) og engfrytle (Luzula multiflora). Nye: tviskjeggveronika (Veronica chaemedrys), kystmaure (Galium saxatile), tepperot(potentilla erecta), smalkjempe (Plantago lanceolata), knollerteknapp (Lathyrus linifolium) og kystgriseøre (Hypochoeris radicata), alle svært spredt. Ganske mye jordnøtt (Conopodium majus). Verdi. Lokaliteten bør fjernes fra Naturbasen fordi den er sterkt gjengroende med svært små rester av karakteristiske slåttemarksarter og på grunn av beliggenheten i en hage. Uten drift og i privat eie er lokaliteten sterkt i fare for å bli enda mer redusert som slåttemark, slik at eventuelle ressurser som blir tilført blir forgjeves.

15 15 BN Lindås. Kjenes Områdebeskrivelse. Stort artsrikt beiteområde på begge sider av gårdsveg på bakkekam, før en kommer frem til gårdshusene. Er godt nedbeitet, variasjon mellom tørt og fuktig. Indikatorarter: jordnøtt (Conopodium majus), ryllik (Achillea millefolium), dunhavre (Avenula pubescens), blåklokke (Campanula rotundifolia), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), geitsvingel (Festuca vivipara), kystmaure (Galium saxatile), hårsveve (Hieracium pilosella), skjermsveve (Hieracium umbellatum), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), englodnegras (Holcus lanatus), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), følblom (Leontodon autumnalis), tiriltunge (Lotus corniculatus), engfrytle (Luzula multiflora), tepperot (Potentilla erecta), blåknapp (Succisa pratensis), legeveronika (Veronica officinalis), tveskjeggveronika (Veronica chaemedrys), stemorsblom (Viola tricolor). Artene er jevnt fordelt, stort sett med mange av hver populasjon, noe som viser høy alder. Individene er forholdsvis små, et resultat av god nedbeiting. Verdi A, svært viktig. Det er få, om noen naturbeiteområder igjen i Hordaland som er så artsrike og store, med 20 indikatorarter for tradisjonell skjøtsel i tillegg til vanlige kulturlandskapsarter. Arealet er i drift, og ligger pent til i et spennende landskap.

16 Begge bilder fra vestsida av vegen. 16

17 17 BN Lindås. Indre Fosse Ikke i drift Områdebeskrivelse OK. Men overflaten er ikke lenger jevn, noen steder bærer lokaliteten preg av at graset blir slått, men ikke fjernet (blir opplyst av slektning av grunneier). Her og der er den preget av at dette graset virker som lokal gjødsling, med tett grasvegetasjon, andre steder er bare dekket av mose, bare med spredte høyere planter. Indikatorarter for slåttemark: ryllik (Achillea millefolium), prestekrage (Leucanthemum vulgare), englodnegras (Holcus lanatus), firkantperikum (Hypericum maculatum), kystmaure (Galium saxatilis), jordnøtt (Conopodium majus), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), tepperot (Potentilla erecta), knollerteknapp (Lathyrus linifolius) og dunhavre (Avenula pubescens). Nyregistrerte arter: markfrytle (Luzula campestre), smalkjempe (Plantago lanceolata), jonsokkoll (Ajuga pyramidalis), gjerdevikke (Vicia sepium), legeveronika (Veronica officinalis), hårsveve (Hieracium pilosella), beitesveve (Hieracium vulgatum) og blåknapp (Succisa pratensis). Fremtidig skjøtsel. Lokaliteten er i negativ endring og bør restaureres så snart som mulig. Mose må fjernes med rive om våren, og lokaliteten bør kalkes med skjellsand. Slåtten bør gjennomføres på hele arealet etter 15. juli hvert år og graset må fjernes innen 3 dager etter slåtten og legges ved siden av lokaliteten, ikke over. Rhododendronene på oversiden bør ikke gjødsles. På sikt bør det lages kunstige åpninger i torven pga frøspiringen og gjennomføres forsøk med vårslått/høstslått med noen års mellomrom. Verdi C dersom skjøtselen endres.

18 18

19 19 BN Lindås. Ytre Fosse. Bruk Ikke i drift Områdebeskrivelse OK. Lokaliteten er nå en fuktig, gjengroende bakke, som gror igjen fra kantene med bl.a. kirsebær fra oversiden. Flekkvis kvitbladtistel, ellers med mye vårkål, engsyre, hvitveis, marikåpe (viser næringsrikt i tidlig gjengroing) og engkarse. Er ikke slått eller beitet. Arter. Spredt jordnøtt (Conopodium majus), svært lite av ryllik (Achillea millefolium) og, englodnegras (Holcus lanatus). Nye, få individer: tepperot (Potentilla erecta) og gjerdevikke (Vicia sepium). Dette er nå en næringsrik gjengroende slåttemark av svært ordinær type som bør tas ut av Naturbasen.

20 20 BN Lindås. Fosse ytre Ikke i drift Områdebeskrivelse OK. Men den er ikke lenger slått og holdt i hevd, heller ikke beitet. Arter: Mye jordnøtt (Conopodium majus) fremdeles, de kan holde stand til trekronene er sluttet over dem. Svært spredt ryllik (Achillea millefolium), englodnegras (Holcus lanatus) og firkantperikum (Hypericum maculatum). Nye: tepperot (Potentilla erecta) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), men få individer. Lokaliteten må ut av Naturbasen. Den er så gjengroende at den ikke skiller seg fra de utallige andre gjengroende små engene langs veiene i Nord-Hordaland.

21 21 BN Lindås. Isdal Sump/myr, slått tidligere, sauebeite. Sump/myrområde rundt et lite tjern. Grenser dessuten til et vatn. Nedenfor hovedvegen. Sonering fra tørt til vått nær åpent vann. Ytterst flytematter med flaskestarr (Carex rostrata) og trådstarr (Carex lasiocarpa), bukkeblad (Menysnthes trifoliata). Lenger inne en sone på fastere myr/sump med slåttestarr (Carex nigra) og myrhatt. Andre arter: soleihov (Caltha palustris), myrfiol (Viola palustris), sumpmaure (Galium uliginosum), hanekam (Lychnis flos-cuculi), mjødurt (Filipendula ulmaria), lyssiv (Juncus effusus), myrtistel (Cirsium palustre) og blåtopp (Molinia coerulea) i tillegg til kulturmarksarter som tepperot (Potentilla erecta), gulaks (Anthoxanthum odoratum) og engsoleie (Ranunculus acris). Vegetasjonen er jevn med lite tuer. Tidligere ble slike arealer slått jevnlig og i tillegg beitet. Det er viktig å ta vare på fuktige slåttemarkstyper. Her er det drift og beite fra før, og det skulle ligge godt til rette for slåttemarksdrift. Området er stort og ligger fint til. Verdi A/B. Dette er et stort myr/sump område med en fin utforming. Det er den eneste lokaliteten for slåttemyr som er vurdert hittil i Hordaland. Den er også forholdsvis artsrikt, en nøyere undersøkelse kan vise at der er flere arter. Fremtidig skjøtsel. Bør utredes. Gjeninnføre slått i området, sent på sommeren, ingen gjødsling. Beitedyr holdes ute fra juni frem til slåtten.

22 22

23 23 BN Lindås Isdal Tidligere slåttemark langs oversiden av hovedvegen. Ikke i drift. Overfor Sump/myr lokaliteten. Denne lokaliteten var gjengroende allerede ved registrering i Gjengroingen er kommet langt, arter som bjørnemose (Polytricum commune), strandrøyr (Phalaris arundinaria) og hårfrytle (Luzula pilosa) er kommet inn. Bare indikatorartene jordnøtt (Conopodium majus), tepperot (Potentilla erecta) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) er registrert i små mengder. Området er kommet svært langt i gjengroingen og har liten likhet med en gammel artsrik slåttemark. Den har ikke vært verken beitet eller slått på lang tid og bør tas ut av Naturbasen for slåttenger.

24 24 BN Lindås Isdal Liten bakke ned mot vegen. Ikke i drift Nederste delen er fjernet ned til grus i forbindelse med ny vegskjæring opp mot bakken. Vegetasjon med mye tuer, gjengroing uten slått og beite. Gjengroingsarter her er hvitbladtistel (Cirsium heterophyllum), hvitveis (Anemone nemorosa), sølvbunke (Deschampsia cespitosa), hundegras (Dactylis glomerata) og hassel (Corylus avellana). Indikatorarter for slåtteng: jordnøtt (Conopodium majus), tepperot (Potentilla erecta), ryllik (Achillea millefolium) og skogstorkenebb (Geranium sylvaticum) med få individer. Lokaliteten bør tas ut av Naturbasen.

25 25 BN Lindås. Otterås, bruk nr Ikke i drift Områdebeskrivelse OK. Svært små forekomster av blåklokke (Campanula rotundifolia), skjermsveve (Hieracium umbellatum), kystmaure (Galium saxatile), tepperot (Potentilla erecta), ryllik (Achillea millefolium), englodnegras (Holcus lanatus), engfrytle (Luzula multiflora) og knollerteknapp (Lathyrus linifolius). En god del jordnøtt (Conopodium majus), noe som er vanlig på dette stadiet av gjengroing.. Haugen er svært gjengroende bl.a med småplanter av hassel og mye mose. Den bør ut av Naturbasen fordi den er gjengroende og er kommet så langt at det bare er få individer igjen av slåttemarksartene.

26 26 BN Lindås. Otterås, bruk nr I drift Områdebeskrivelse OK. Men haugen er ikke slått på vanlig måte, bare ryddet for oppslag av trær av og til. Den er derfor i praksis gjengroende. Bruket er i drift, med storfe. Lokaliteten på haugen vest for husene er gjengroende og ikke brukt til beite, men gås over av og til for å hindre for sterkt oppslag av trær. Spredte forekomster av ryllik (Achillea millefolium), smalkjempe (Plantago lanceolata), englodnegras (Holcus lanatus), følblom (Leontodon autumnalis), kystmaure (Galium saxatilis), tepperot (Potentilla erecta), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), og av nyregistrerte arter som blåklokke (Campanula rotundifolia), beitesveve (Hieracium vulgatum), blåknapp (Succisa pratensis), skjermsveve (Hieracium umbellatum), markfrytle (Luzula campestre) og engfrytle (Luzula multiflora). Ganske mye jordnøtt (Conopodium majus). Verdi C, dersom skjøtselen endres. Den har nokså mange indikatorarter, men små populasjoner av hver. Haugen er forholdsvis liten og ligger isolert, omgitt av dyrka mark og like ved hovedhuset. Lokaliteten er så pass gjengroende at den har mistet slåttemarkpreget. Fremtidig skjøtsel: Dersom den skal være i Naturbasen, må området slås med krattrydder i august hver år. Den bør beites i korte perioder om vår (mai) og/eller høst (september), kanskje av noen få ungdyr. Uten beite vil artsantallet reduseres gradvis på ganske kort sikt. Lokaliteten ligger på haugen. Gjødsla areal i framgrunnen og bakover til høyre.

27 27 BN Einerhaugen Kommune Meland Områdebeskrivelse Se Naturbasen. Hauger og kanter gror igjen, de må slås i Juli og beites vår og høst. Arter i tillegg 2009: Englodnegras, tiriltunge, tveskjeggveronika, beitesveve, skjermsveve, firkantperikum, kystgriseøre, tepperot og kystmaure. Naturtype Slåttemark Verdi C: Lokalt viktig Dato registrert Registrert av Mary H. Losvik/Olav Overvoll BN Meland. Ypsøy. Knauser/forsenkninger med lettgjengroende slåttemark. Områdebeskrivelse. Gårdsbruk på Ypsøy, uten vegforbindelse. Innmarkene er stort sett artsfattig slåttemark nedenfor husene, som uten gjødsling, vår/vinter og høstbeite og slått i august kan utvikle seg til å bli mer artsrike, og artsfattig beitemark som til dels er fuktige og vanskelig å restaurere. Øverst bak husene ligger knauser og hauger mellom forsenkninger med gjengroende slåttemark. Dette området bør brukes som tradisjonell slåttemark, uten gjødsling, med vår og høstbeite av sau og en sen slått i august av grasdominerte partier. Arter: jordnøtt (Conopodium majus), ryllik (Achillea millefolium), harerug (Bistorta vivipara), vanlig knoppurt (Centaurea jacea), geitsvingel (Festuca vivipara), beitesveve (Hieracium vulgatum), englodnegras (Holcus lanatus), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), tirilltunge (Lotus corniculatus), engfrytle (Luzula multiflora), markfrytle (Lyzula campestre), hanekam (Lychnis flos-cuculi), følblom (Leontodon autumnalis), tepperot (Potentilla erecta), smalkjempe (Plantago lanceolata), blåknapp (Succisa pratensis). Verdi: området har i dag C: lokal verdi. Øvre delen kan utvikle seg i gunstig retning med riktig skjøtsel.

28 28

29 29 BN Meland Hjertås. Kupert innmark like ved gårdshusene. Nå restareal på ca 30 m 2. Arter: jordnøtt (Conopodium majus), beitesveve (Hieracium vulgatum), hårsveve (Hieracium pilosella), englodnegras (Holcus lanatus), ryllik (Achillea millefolium), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), tirilltunge (Lotus corniculatus), smalkjempe (Plantago lanceolata), tepperot (Potentilla erecta), Plathanthera chlorantha), blåknapp (Succisa pratensis). Verdi: Arealet er svært lite, kupert og dessuten gjengroende. Det bør tas ut av Naturbasen. Lokaliteten ligger oppå haugen mellom trærne fram mot kanten ned til vegen.

30 30 BN , Halland Kommune Radøy Områdebeskrivelse Se Naturbasen. Arter i tillegg 2009: Hårsveve, skjermsveve, beitesveve, bråtestarr, markfrytle, nyseryllik, firkantperikum, smalkjempe. Naturtype Slåttemark Verdi B. Svært viktig Dato registrert Registrert av Mary H. Losvik/Olav Overvoll BN Ny Lunde Kommune Radøy Områdebeskrivelse Ikke langt fra Halland, en vel avgrenset haug med sørvendt bakke, grenser til hovedveg. Åpen vegetasjon med beitepreg, mye jordnøtt. Arter: jordnøtt, kystmaure, blåklokke, markfrytle, ryllik, englodnegras, følblom, hårsveve, tepperot og legeveronika. Vanlige arter: Engsyre, engsoleie, rødsvingel, gulaks, smyle, engrapp, kvitkløver, rødkløver, harestarr og kystbergknapp. Naturtype Artsrik naturbeitemark Verdi C Dato registrert Registret v Mary H. Losvik/Olav Overvoll BN Mellingen Kommune Radøy Områdebeskrivelse Lite igjen av lokaliteten, noe slått som plen, ellers gjengroende. Arter: Englodnegras (80 % dekning), følblom, blåklokke, ryllik, dunhavre, tviskjeggveronika og legeveronika. Få individer av de 4 sistnevnte. Naturtype Slåttemark/hage Verdi Bør tas ut av naturbasen. Dato registrert Registrert av Olav Overvoll/Mary H. Losvik

31 31 BN Radøy. Mjøs Ikke i drift Områdebeskrivelse. Hele arealet er forstyrret av gravearbeid. Rest indikatorarter: jordnøtt (Conopodium majus). Ellers høymole, hundegras og løvetann, mest hundekjeks. Bør ut av Naturbasen BN Radøy. Olsvollbakken Bratt bakke fra vegen ned til gjengroende eller gjødslet mark. Artsrik slåttemark. Nokså lite areal. I drift Områdebeskrivelsen OK. Men arealet ligger på nedsiden av vegen i svingen, ikke på høgda. Arter: ttiriltunge (Lotus corniculatus), jordnøtt (Conopodium majus), smalkjempe (Plantago lanceolata), fuglevikke (Vicia cracca), tepperot (Potentilla erecta), dunhavre (Avenula pubescens), ryllik (Achilea millefolium), skjermsveve (Hieracium umbellatum), blåknapp (Succisa pratensis), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), gjerdevikke (Vicia sepium), firkantperikum (Hypericum maculatum), Verdi C. Lite areal ved vegen, men artsrikt. Slås i august, ingen gjødsling, kan kalkes med skjellsand og beites godt ned i kort periode vår og høst.

32 32

33 33 BN Radøy. Olsvollhaugene Høydedrag langs østsiden av vegen. Områdebeskrivelse OK. Indikatorarter: Tiriltunge (Lotus corniculatus), dunhavre (Avenula pubescens), jordnøtt (Conopodium majus), smalkjempe (Plantago lanceolata), ryllik (Achillea millefolium), firkantperikum (Hypericum maculatum), skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), englodnegras (Holcus lanatus), engfrytle (Luzula multiflora), følblom (Leontodon autumnalis), blåklokke (Campanula rotundifolia), skjermsveve (Hieracium umbellatum), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), gjerdevikke (Vicia sepium), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), tepperot (Potentilla erecta) og nyseryllik (Achillea ptarmica). Verdi B. Arealet er forholdsvis stort og er vel avgrenset av veiene og vanlig grasmark. Det ser ikke ut til å ha vært gjødslet. Sen slått, i august, og vår og høstbeite er nødvendig for å holde slåttemarken ved like.

34 34

35 35 BN Radøy. Vetås Områdebeskrivelse OK. Lokaliteten er i dag gjengroende. Det er nødvendig med en sen slått og vår og høstbeite med god nedbeiting. Ingen gjødsling. Arter: Tiriltunge (Lotus corniculatus), dunhavre (Avenula pubescens), jordnøtt (Conopodium majus, mye), smalkjempe (Plantago lanceolata), ryllik (Achillea millefolium), tepperot (Potentilla erecta), skjermsveve (Hieracium umbellatum), gjerdevikke (Vicia sepium), kystgriseøre (Hypochoeris radicata), engfrytle (Luzula multiflora), tveskjeggveronika (Veronica chamaedrys), blåklokke (Campanula rotundifolia), englodnegras (Holcus lanatus), knollerteknapp (Lathyrus linifolius), kystmaure (Galium saxatilis), følblom (Leontodon autumnalis). Lokaliteten har ennå mange indikatorarter for ugjødslet slåttemark og mye jordnøtt. Med riktig skjøtsel kan den utvikle seg i gunstig retning. Ingen gjødsling, vår og høstbeite med god nedbeiting av mange sauer, slått med slåmaskin i juli. Verdi C. Men etter en tid med god skjøtsel kan den utvikle seg til B dersom det handles raskt.

36 36

37 37