Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke.

Transkript

1 Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. Foto: P. Vesterbukt/Bioforsk FIRMANAVN OG ÅRSTALL: Bioforsk Midt-Norge PLAN/PROSJEKTANSVARLIG: Per Vesterbukt OPPDRAGSGIVER: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Miljøvernavdelingen LITTERATURREFERANSE: Vesterbukt, P Skjøtselsplan for Staksenga, slåttemark, Rauma kommune, Møre og Romsdal fylke. 1

2 2

3 Innhold A. Generell del... 4 Slåttemarksutforminger på Vestlandet... 4 Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker... 5 B. Lokalitet: Staksenga... 7 Kilder Ortofoto/kart Bilder

4 A. Generell del Slåttemarker er arealer som blir regelmessig slått. Semi-naturlig slåttemark, eller såkalt natureng, er slåttemarker som er formet gjennom rydding og lang tids tradisjonell slått. De er ofte overflateryddet, men ikke oppdyrket og tilsådd i seinere tid, og ikke eller meget lite gjødslet. De blir slått seint i sesongen. Slåttemarkene blir eller ble gjerne høstbeitet og kanskje også vårbeitet. Hvordan slåttemarkene har vært skjøttet varierer noe fra sted til sted og hvor man er i landet. Slåttemark er urte- og grasdominert og oftest meget artsrik. Den kan være åpen eller tresatt. Tresatte slåttemarker med styvingstrær som blir høstet ved lauving er i dag meget sjeldne. Slike såkalte lauvenger ble gjerne beitet om våren, slått en gang seint om sommeren og høstbeitet. I tillegg ble greinene på trærne høstet til lauvfôr med et tidsintervall på 5-8 år. I gammel tid spilte også myr en viktig rolle som slåttearealer (slåttemyr). Det var også vanlig å høste fôr på myrer med gras og halvgras (slåttemyr), men myrslåtten avtok sterkt fram mot slutten av 1950-åra og blir nå bare gjort noen få steder. Gjengroingen av slåttemyr går imidlertid gjerne langsomt så flere myrer bærer i dag likevel fortsatt preg av denne høstingen. Det er registrert få lauvenger og slåttemyrer som fortsatt er i hevd. De ulike slåttemarkene tilhører våre mest artsrike naturtyper med meget stor betydning også for andre organismer enn karplanter. Rundt 70 prosent av våre dagsommerfugler er for eksempel knyttet til åpen engvegetasjon (særlig urterik slåttemark) og en rekke vadefugler bruker strandenger (slått eller beita) som hekkeområder og rasteplasser ved trekk. I tillegg har slåttemarker stor betydning for mange truete beitemarksopper. Slåttemarker kan ikke erstattes av beitemarker fordi de inneholder vegetasjonstyper og flere arter som ikke opprettholdes av beite. I sammenligning med beitemarker har de høyest artsmangfold per m 2 og også de største bestandene av flere truete engarter. Slåtteengene er viktige levende genbanker. I tillegg er de bærekraftige økosystemer som har vært et nøkkelelement i norsk landbruk i tusener av år. I løpet av 1900-tallet har de imidlertid blitt blant våre mest truete naturtyper. Slåttemarksutforminger på Vestlandet Den store variasjonen i vår slåttemarksvegetasjon i Norge er foreløpig bare delvis kartlagt. I det følgende har vi likevel forsøkt å peke på noen utforminger av slåttemarksvegetasjon som kan sees som karakteriske for Vestlandet og dermed gir fylkene på Vestlandet et særskilt forvaltningsansvar. Vi gir også eksempler på noen verdifulle lokaliteter. I Møre og Romsdal har man en meget god oversikt over fylkets slåttemarker på grunn av at det her nylig er gjort en sammenstilling av kunnskapen om tradisjonelle slåttemarker (Jordal 2007). 178 lokaliteter omtales i rapporten fra dette prosjektet, og slåttemarker er registrert i 29 av fylkets 37 kommuner. Lokalitetene forekommer likevel først og fremst konsentrert innen mindre geografiske områder, og kommunene Stordal (22 lokaliteter, særlig i Nørdredalen), Rauma (28 lokaliteter, særlig i øvre Romsdalen), Tingvoll (19 lokaliteter, særlig i Vågbø-Holmeide) og Sunndal (16, særlig ved fjellgardene) har flest kjente lokaliteter. Frisk fattigeng, ofte med stort artsmangfold, er sannsynligvis den viktigste vegetasjonstypen. 64 rødlistearter er registrert i de registrerte slåttemarkene (13 karplanter, 1 sommerfuglart, 50 sopparter). En spesielt verdifull lokalitet er Skutholmen, Fræna, der det finnes ett helhetlig fiskerbondelandskap som skjøttes tradisjonelt og rommer mange gamle kulturlandskapselementer bl.a. mange små 1x2-meters potetåkre i bergskortene. Slåttemarkene blir slått med ljå. Her finnes mange rødlista beitemarkssopp. Stedet er veiløst og nås med robåt som fastlandssamband over et 50 meter bredt sund. 4

5 Langs Grøvuvassdraget (Sunndal, utvalgt for MR i 2008) og i øvre Romsdalen (Rauma) finnes tørre-friske slåttemarker med flere tørrengsarter som Pilosella-arter og sjeldne sopper. Stordal kommune har kanskje landets største bestander av kvitkurle som i stor grad er knyttet til rester etter slåttemarker. Nordre Sunnmøre er et kjerneområde for solblom. Mer enn blomsterstengler er registrert totalt innen dette området. Dessverre er det nå bare sporadisk hobbyslått igjen her. I Hordaland har bl.a. Losvik (1988) studert slåttemarksvegetasjon. Fire utforminger av jordnøtteng (frisk fattigeng, jordnøttutforming) er identifisert og forekommer langs kysten: Jordnøtteng, kystmaure-utforming med bl.a. kystgrisøre. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, griseøre-utforming med bl.a. blåstjerne og tusenfryd. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, prestekrage-utforming med bl.a. kystgrisøre, kjerteløyentrøst og småengkall. Utformingen forekommer også i Sogn og Fjordane. Jordnøtteng, kamgras-utforming med bl.a. kystgrisøre, vill-lin, hjertegras, storblåfjær og musekløver. I tillegg er en femte utforming som finnes i fjordstrøkene (O2-O1) identifisert: Frisk fattigeng, marikåpe-rødknapp-utforming med bl.a. englodnegras, smalkjempe, vill-lin og småengkall, men uten de typisk vestlige artene. Utbredelsen er ikke godt nok kjent. Disse jordnøttengene har en spesifikk norsk artssammensetning: Viktige lokaliteter er bl.a. Urangsvåg, Bømlo og Gjuvsland, Varaldsøy. I Sogn og Fjordane har miljøet rundt Ingvild Austad på Høgskulen over flere tiår forsket på og foretatt en rekke registreringer i de tradisjonelle slåtteengene i fylket. Også i Sogn og Fjordane er det registrert flere jordnøttenger. Kystblåstjernedominerte slåttemarker finnes i ytre kyststrøk bl.a. i Gåsvær i Solund, og lokalitetene Sandøyna, Vilnes og Hamna i Askvoll. En viktig slåttemarkslokalitet finnes på Øvre Ormelid, en hyllegard i Luster. Her finnes tørrenger med bl.a. brudespore, vanlig nattfiol og bakkesøte. Totalt er det registrert mange slåttemarker i Sogn og Fjordane, men flere er registrert for relativt lenge siden og dagens tilstand er uviss. På Grinde i Leikanger finnes en flott lauveng der både trærne og enga fortsatt hevdes. Rogaland er det registrert få slåttemarker. I Funningsland, Hjelmeland, finnes imidlertid en av de få gjenværende solblomslokalitetene i fylket. Dessverre blir den ikke slått nå. Generelle råd ved skjøtsel og restaurering av verdifulle slåttemarker Skjøtsel Beste måten å skjøtte ei gammel artsrik eng på, er å følge opp den tradisjonelle driftsforma, uten gjødsel og med sein slått. Det tradisjonelle slåttetidspunktet har variert noe fra sted til sted avhengig av klima og høyde over havet. Derfor er det viktig å finne ut hva som har vært vanlig på den aktuelle lokaliteten eller i nærområdet fra gammelt av. Slått før 10. juli var imidlertid meget sjeldent! En bør benytte lett redskap (ljå, tohjuls slåmaskin eller lettere traktor der det er mulig). Graset må bakketørkes ev. hesjes før det fjernes. I tillegg til at en får tørt og godt høy, er bakketørkinga viktig for at frøa til engartene både skal få modne ferdig og bli liggende igjen på enga når høyet samles sammen og kjøres vekk. Mange steder på Vestlandet har det vært vanlig med både vår og høstbeite på slåttemarka. Ved vårbeite ble gjerne beitingen avsluttet mot slutten av mai. Bare beiting kan imidlertid ikke erstatte slått. Er det eneste mulighet for skjøtsel i en periode, og det kreves nedbeiting i perioder på sommeren også, er storfebeiting det mest skånsomme. De velger ikke ut godbitene slik sauen 5

6 gjør. Beitepresset må i tilfelle ikke være for stort, og en må da vente seg noe manuell etterrydding. Restaurering Når det gjelder restaurering av enger som er i gjengroing og utvidelse av eksisterende slåtteareal er det viktig å ikke sette i gang med mer omfattende restaurering enn det en greier å følge opp med skjøtsel i ettertid. Dersom det er mange delfelt som skal restaureres, kan det være lurt å ta det trinnvis over flere sesonger. Slik blir det mer overkommelig, og en får en følelse med hvor omfattende de ulike tiltaka er, og hva en kan forvente å få gjennomført per sesong. Hogst/grovrydding bør helst gjennomføres på frossen og gjerne bar mark, dette for å unngå skader på undervegetasjonen og er samtidig lettvint for å få så lav stubbe som mulig. Rydding i snø kan være noe mer tungvint, mindre busker og oppslag kan også ryddes på sommeren når det er tørt og mye av biomassen er samlet i bladene. I slåtteenger som ikke har vært tresatt er det ikke noe poeng å sette igjen noe særlig med trær. Gamle styvingstre må imidlertid spares. Et og annet lauvtre med fin og vid krone kan og få stå. All gran/furu og fremmede treslag (eksempelvis platanlønn) bør fjernes. Etter hogst er det spesielt viktig at alt ryddeavfall, kvist, stubber og lignende blir samla sammen og brent på egna steder, og aller helst frakta ut av området. Dette for å unngå unødig oppgjødsling. Ryddeavfall som ligger spredd utover vil elles fort føre til ny dominans av uønska rask- og storvoksen konkurransesterk vegetasjon. Oppflising og spredning av flis i området er av samme grunn ikke å anbefale. Gjenstående biomasse vil ta opp noe av næringen som frigjøres fra de døde røttene til trær og busker som har blitt ryddet vekk. Dette gir en gjødselseffekt som lett forårsaker oppvekst av uønska nitrogenkrevende arter (som for eksempel bringebær, brennesle). Gradvis gjenåpning er derfor viktig. Gjødslingseffekten sammen med økt lysinnstråling fører gjerne også til en del etterrenning. Det er mest effektivt å slå lauvrenningene i juli, når det er minst energi samla i rotsystemet. Dette faller normalt sammen med slåttetidspunktet. Det kan likevel være nødvendig å rydde lauvrenninger flere ganger utover i første sesongen, og i tillegg året etter. Osp og or sprer seg ved rotskot, og rydding kan i mange tilfelle føre til utstrakt renning. Disse kan det derfor lønne seg å ringbarke (sokke). Det bør da skjæres et fem cm bredt band rundt treet nedanfor nederste greina. Det er viktig at snittet er så dypt at all barken forsvinner, slik at transporten av næringsstoff helt sikkert er brutt. Det er lettest å ringbarke om våren. Etter tre sommere må de døde trea fjernes. Stubber må kappes helt ned til bakken, enten i forbindelse med hogsten eller ved etterrydding på barmark. Større stubber vil gå raskere i forråtning om en skiller barken fra veden med et spett eller lignende, og så stapper jord i mellom. Med unntak av osp og or kan en også unngå renninger på denne måten. Dette kan til eksempel være aktuelt i kanter som hindrer lysinnstråling til slåttemarka. Problemarter som bringebær- og rosekratt, brennesle, mjødurt eller liknende går normalt ut ved slått, men kan være avhengig av slått flere ganger per sesong i begynnelsen med ljå eller krattrydder. Ev. felt med einstape (bregne) bør slås ned med kjepp (ikke skjæres ned). På denne måten fortsetter bregna med å transportere næring fra røttene, og utarmer så rotsystemet sitt. Den bør så fjernes på høsten. For mer utfyllende om skjøtsel, restaurering og hevd, se: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker som finnes på DNs hjemmesider: 6

7 B. Lokalitet: Staksenga SØKBARE EGENSKAPER (for Naturbase) Navn på lokaliteten Staksenga ID i Naturbase BN Registrert i felt av: Per Vesterbukt Kommune Rauma Eventuelle tidligere registreringer (år og navn) og andre kilder (skriftlige og muntlige): Blakseth, O.V., Pers. med., befaring Områdenr. Dato: Skjøtselsavtale: Inngått år: Utløper år: Folden, Ø., Lien Langmo, S.H & Oldervik, F.G Supplerande undersøkingar av ein del potensielle slåttemarkslokaliteter i Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS rapport 2013: 12. ISBN; Jordal, J.B. & Stueflotten, S Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart. Hovednaturtype: Slåttemark (D01) Tilleggsnaturtyper: Ingen Verdi (A, B, C): A Utforminger: Svak lågurtslåtteeng (D0115) 50 % Lågurtslåtteeng (D0116) 40 % Lågurt slåttefukteng (D0119) 5 % Slåttevåteng (D0121). 5 % Annen dokumentasjon (bilder, belagte arter m.m.) Bilder tatt under befaring Påvirkningsfaktorer (kodeliste i håndbok 13, vedlegg 11) Sted-kvalitet Tilstand/ Hevd Bruk (nå): Vegetasjonstyper: < 20 m X God X Slått X Torvtekt m Svak Beite X Brenning m Ingen Pløying Park/hagestell > 100 m Gjengrodd Gjødsling Dårlig Lauving OMRÅDEBESKRIVELSE (For Naturbase og som grunnlag for skjøtselsplanen) INNLEDNING Områdebeskrivelsen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge v/per Vesterbukt, og er basert på kartlegging utført 2013 (Folden et. al. 2013) og 2000 (Jordal & Stueflotten. 2004), samt egen befaring. Dette i forbindelse med oppfølging av handlingsplan for slåttemarker i Møre og Romsdal, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Området ble befart av Per Vesterbukt sammen med bruker. Evt. tidligere kartlegging og informasjon fra grunneier er også lagt til grunn for skjøtselsplanen. Lokaliteten er fra tidligere registrert i Naturbase med ID BN

8 BELIGGENHET OG NATURGRUNNLAG: Området ligger i mellomboreal til nordboreal vegetasjonssone, og i overgangen mellom svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) og overgangsseksjon (OC). Bergarten er gneis, ikke inndelt, for det meste kvartsdiorittisk, noen steder migmatittisk, harde og næringsfattige (Folden et. al. 2013). Lokaliteten er i Brøstdalen rett nedenfor Brøstkampen, ca. 400 m. øst for slåttemarkslokaliteten Kornkvea i samme høydedrag. Forholdsvis bratt sørvendt eng i det som tidligere utgjorde innmarka på gården Staksenga. Nederst grenser lokaliteten delvis til gårdstunet og noe næringsrik gammeleng nedenfor fjøset. Elles er arealet omgitt av skog, i hovedsak fjellbjørkeskog med spredte innslag av furu moh. NATURTYPER, UTFORMINGER OG VEGETASJONSTYPER: Naturtypen er slåttemark (D01). Utforminger er svak lågurtslåtteeng (D0115), lågurtslåtteeng (D0116), lågurt slåttefukteng (D0119) og slåttevåteng (D0121) (Folden et. al. 2013). ARTSMANGFOLD: Generelt frisk fattigeng, flekkvis tørrere partier med grunt jordekke på berg, samt noe frisk/fuktig mark. Forholdsvis artsrik slåttemark med lavt til middels høyt, åpent feltsjikt og lite strølag. Dominerende arter er bl.a. engkvein, gulaks, skogstorkenebb, engfrytle, engsyre, engsoleie og ryllik. Også arter som prestekrage, småengkall, tiriltunge, blåklokke, bleikstarr, rødkløver, rødsvingel og hvitmaure har rik utbredelse i slåttemarka. Flekkmarihånd går øverst inn i enga på meir frisk/fuktig mark. Et fuktigere og meir næringsrikt parti ovenfor husene har stort innslag av stormaure. Hvitkløver og sølvbunke med spredte forekomster rundt om i enga, men sølvbunke er aldri noe større mengdeart. Folden et.al. (2013) registrerte arter som flekkmure, fuglevikke, grønkurle, gulaks, kvitbladtistel, kvitkurle (NT), marinøkkel, nyresoleie, prestekrage, raudkløver, raud jonsokblom, skarmarikåpe og slirestarr. For fullstendig artsliste henvises det til Folden et.al. (2013). BRUK, TILSTAND OG PÅVIRKNING: Slått regelmessig fram til ca år siden av siste fastboende bruker. Deretter fraflyttet og ute av drift ca. tre år før nåværende grunneier gjenopptok slåttten. Tidligere utgjorde arealet innnmarka på gården, men siste pløying og såing ble utført mer enn 50 år tilbake, i tillegg til begrenset bruk av husdyrgjødsel - som den siste driftstiden (uvisst hvor lenge) var helt fraværende. Slås i dag med tohjuling, der graset rakes ut av enga og kastes. Generelt jevn slåttemarksstruktur over hele arealet med forholdsvis åpent lavt feltsjikt, enkelte frisk/fuktige deler med mer tett, kompakt feltsjikt med større innslag av marikåpe, stormaure og skogstorkenebb. Innmarka har nok vært utsatt for en stadig utarming av næringsstoffer i tiden før og etter driftsopphør ettersom slått og uttak av gras har fortsatt etter opphør av husdyrgjødsling, og vegetasjonen i enga fremstår i dag som lite gjødselpåvirket. Noe gjengroingsskog i kantene er hogd ut de senere år, og denne restaureringen pågår fremdeles. FREMMEDE ARTER: Ingen KULTURMINNER: Flere rydningsrøyser rundt om i kantene på enga. Gammel steinfjøs og stue på gårdstunet. 8

9 SKJØTSEL OG HENSYN Dagens hevd bør videreføres, der enga slås med tohjuling én gang i året på sensommeren. Slåttetidspunkt etter driftsopphør har vært rundt midten av juli, men denne bør endres til etter ca. 1. august som følge av beliggenheten 730 moh. med sen start på vekstsesong og frømodning. Graset bakketørkes, rakes, vendes (kan evt. hesjes) før det fjernes, dette for å opprettholde frømodning og frøspredning blant engartene i slåttemarka. Når graset må kastes bør det ikke deponeres i kantsoner på enga, da dette gir en gjødslingseffekt fra gras under nedbryting. En bør også forsøke å unngå å kaste det i rydningsrøyser, både for å synliggjøre disse som kulturminner og for å unngå oppkomme av nitrofile høgstauder (eks. brennesle, høymule, mjødurt og bringebær) i kanten rundt steinrøysa, da disse vil ha et spredningspotensiale inn i enga. Graset kan også brennes på egnede steder utenfor enga under kontrollerte forhold. Sau tar seg sporadisk inn i slåttemarka. Enkelte år er den helt fraværende, i år har det gått syv sauer i enga av og til. Spor av beite fremstod også som svært begrenset og tilnærmet fraværende. En inngjerding av arealet vil være veldig ressurskrevende, og så lenge beitetrykket er lavt og tilfeldig anses det ikke som nødvendig å sette opp gjerde rundt slåttemarka. Man må imidlertid være oppmerksom på hvis større besetninger med sau oppholder seg i enga over lengre tid, og da fjerne dem. For høyt beitetrykk vil kunne gi redusert artsmangfold og større utbredelse med gras, noe som vil kunne redusere verdien på enga. Hvis det på et senere tidspunkt skulle bli et vedvarende problem med for mye tilhold av sau i slåttemarka må en vurdere tiltak som inngjerding av slåttemarka. Tradisjonelt ble mange slåttemarker brukt til vår- og høstbeite, og et lett beitetrykk vår og høst vil normalt ikke ha negativ effekt på utbredelsen til artene. Når det gjelder restaurering gjenstår det fremdeles skogøyer og gjengroingsskog i kantene som har bredt seg inn i enga. Dette bør hugges ut for å åpne opp skyggesoner i enga, særlig i kantene mot sør og sørøst. Dette vil øke solinnstrålingen i enga og redusere skyggesoner (der mange av artene i dag skygges ut), noe som gir økt artsmangfold i enga, samt at de opprinnelige grensene for slåttemarka beholdes. Hvis det brukes traktor og tunge redskap i forbindelse med skogrydding bør dette skje på frossen mark. Staksenga har flere fuktige sig som er ekstra utsatt for kjøreskader. DEL AV HELHETLIG LANDSKAP: Brøstdalen hadde tidligere større elementer med kulturlandskap i form av fjellgårder med åkrer, slåttemark og beitemark. Mye av dette er i dag borte som følge av gjengroing, fulldyrket mark og hyttebygging. Staksenga er noe isolert i kulturlandskapet med få tilgrensende korridorer med natureng/kulturmark. Den er dog en av få gjenværende slåttemarker i området, hvor det gamle gårdstunet sammen med rydningsrøyser gir en forhøyet landskapsverdi knyttet til slåttemarka. VERDIBEGRUNNELSE: Verdien ble av Folden et.al (2013) fastsatt til A Svært viktig, grunnet stort areal med god hevd, lite gjødselpåvirkning og slåttemarkstruktur over hele enga, samt funn av rødlistearten kvitkurle (NT). Slåttemarka har ikke gjennomgått endring i skjøtsel eller vært utsatt for inngrep siden 2013 som tilsier en endring av denne verdien. SKJØTSELSPLAN DATO skjøtselsplan: UTM N Ø UTFORMET AV: Per Vesterbukt Gnr/bnr. 82/5 AREAL (nåværende): 15,7 daa. Kontakt med grunneier/bruker (ev /informant). Før opp tidsperioder, ev datoer. Navn: Odd Vilfred Blakseth FIRMA: Bioforsk Midt-Norge AREAL etter evt. restaurering: 18,2 daa. Del av verneområde? Nei Type kontakt (befaring, tlf, e-post med mer) Befaring av slåttemarka, Telefon/e-postkontakt juli og september

10 Mål: Hovedmål for lokaliteten: Slåttemarka er artsrik og med god hevd, verdi A. Målet er å opprettholde A-verdi, slåttemarkstruktur og artsmangfold for lokaliteten gjennom tradisjonell slått og vår/høstbeiting. Konkrete delmål: Opprettholde dagens hevdregime. Opprettholde artsdiversiteten for slåttemarka og populasjonen av kvitkurle. Begrense sauens tilgang på enga Fortsette rydding av kantskog/gjengroingsskog Ev. spesifikke mål for delområde(r): Tilstandsmål arter: Opprettholde og øke artsdiversiteten for slåttemarka. Mål for bekjempelse av problemarter/gjengroing: Holde kantsoner lysåpne. Hugge ut skogøyer i enga AKTUELLE TILTAK: Generelle tiltak: Enga slås med tohjuling (el. ljå) en gang årlig i første halvdel av august. Graset bakketørkes, rakes, vendes (evt. hesjes) og fraktes ut av enga. Arealet er bratt og tungdrevet. Skal ikke pløyes, gjødsles eller sås. Om nødvendig fjerne større besetninger med sau under vår/sommer fra slåttemarka. Få enkeltindivider trenger ikke fjernes. Høstbeite er generelt positivt for enga. Prioritering (år) Hvert år Ant daa og kostnad /daa 15,7 daa à kr. 2000,- per daa. = kr ,- Kontro ll: (Dato) Sept. hvert år Aktuelle restaureringstiltak, utover de generelle: Hugge ut skogøyer og gjengroingsskog i kantene som har bredt seg inn i enga. Kanter mot sør og øst prioriteres. Ryddingen kan skje gradvis over flere år, og tilpasses kapasiteten for grunneier. Evt. kjøring med tyngre landbruksmaskiner i forbindelse med rydding bør skje på frossen mark. Ved kapasitet /behov 300 kr/t 20 t/daa Rydde lauvoppslag i kanter. Aktuelle årlige skjøtselstiltak, utover de generelle: UTSTYRSBEHOV: Tohjulsslåmaskin evt. ljå for slått. River for vending og fjerning av gras. OPPFØLGING: Skjøtselsplanen skal evalueres innen 5 år: 2019 Behov for registrering av spesifikke artsgrupper: Ny artsregistrering bør utføres i Tilskudd søkt år: Søkt til: Tilskudd tildelt år: Tildelt fra: Skjøtselsavtale parter: Odd Vilfred Blakseth og Fylkesmannen i Møre og Romsdal 10

11 ANSVAR: (for iverksettelse av skjøtselsplanen) Odd Vilfred Blakseth Kilder Blakseth, O.V., Pers. med. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase dokumentasjon, biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for slåttemark. Folden, Ø., Lien Langmo, S.H. & Oldervik, F.G Supplerande undersøkingar av ein del potensielle slåttemarkslokaliteter i Rauma kommune i Møre og Romsdal fylke. Bioreg AS rapport 2013: 12. ISBN; Fremstad, E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s. Jordal, J.B. & Stueflotten, S Kartlegging av biologisk mangfold i Rauma kommune, Møre og Romsdal. Rauma kommune, rapport. 192 s. + kart. Norderhaug, A., Austad, I., Hauge, L. & Kvamme, M., 1999: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. 252 s. Lindgaard, A. og Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. NGU u.d. Berggrunn Nasjonal berggrunnsdatabase. Lokalisert , på http//geo.ngu.no/kart/berggrunn/ 11

12 Ortofoto/kart Figur 1. Lokaliteten Staksenga med slåttemarka som inngår i skjøtselsplanen (inntegnet rødt). Kartgrunnlag: Norge Digitalt. 12

13 Bilder Figur 2. Slåttemarka sett mot vest. Foto: Per Vesterbukt/Bioforsk, UTM N Ø. Figur 3. Slåttemarka sett mot øst. Nærmest sees bl.a. hvitmaure, gulaks, engkvein, blåklokke, skogstorkenebb. Foto: Per Vesterbukt/Bioforsk, UTM N Ø. 13

14 Figur 4. Feltsjikt med bl.a. prestekrage, blåklokke, tiriltunge, gulaks, rødkløver, engfrytle og engkvein. Foto: Per Vesterbukt/Bioforsk, UTM N Ø. Figur 5. Husene på det gamle gårdstunet. Steinfjøset nederst. Til venstre sees rydningsrøys. Foto: Per Vesterbukt/Bioforsk, UTM N Ø. 14